Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold"

Transkript

1 Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

2 1 Sammendrag Innledning Fremgangsmåte Dokumentstruktur Om Difi sitt standardiseringsarbeid Utredningsmetodikk Anbefalte eller obligatoriske krav Tidligere utredninger innen multimedia standarder Behov Avgrensning Publisering eller utveksling? Nye anvendelsesområder Kartlegging Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold Bilde Punktgrafikk Lyd Video Andre standarder på området Beslektede anvendelsesområder Arkivstandarder Dokumentstandarder Tilgjengelighet på nettsider Evaluering og ulike sammensetninger Bilde Tapsbasert komprimering Tapsfri komprimering Skalerbar grafikk Evaluering av standarder for skalerbar grafikk Alternative sammensetninger skalerbar grafikk Lyd Tapsbasert komprimering ) Ingen krav til standarder, men med objektiv veiledning ) MP3 anbefalt av 35

3 3) Vorbis og/ eller MP3 anbefalt ) Vorbis og/ eller MP3 obligatorisk (Dagens krav) ) Vorbis obligatorisk med MP3 som valgfritt tilleggsformat for parallellpublisering Tapsfri komprimering Video Tapsbasert komprimering Innkapslingsformater Ogg MP4 (uten DRM) WebM Valg Bilde Punktgrafikk Lyd Video Versjoner Konsekvensvurderinger Andre funn Definisjoner Referanser Vedlegg av 35

4 1 Sammendrag Difi har ansvar for å forvalte Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og Referansekatalogen over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Dette notatet reviderer de kravene som er satt til standarder for publisering av multimediainnhold. Arbeidet er gjennomført iht. Standardiseringsrådets arbeidsmetodikken som beskriver hvordan en standard skal utredes og høres for å kunne vedtas som en forvaltningsstandard. Utredningen har tatt utgangspunkt i gjeldende krav og vurdert om endringer, i behov, nye versjoner av standarder, helt nye standarder eller ny teknologi, gir grunnlag for å endre de kravene som foreligger. Utredningen er en helt ny gjennomgang av behov på området, avgrensning av område, kartleggingav aktuelle standarder på området, evaluering av hver standard, vurdering av alternative sammensetninger og endelig valg på hvert delområde. Det vurderes også i hvilken grad standardene bør være anbefalte eller obligatoriske. Vurderingene forsøker å balansere ønske om å basere seg på åpne standarder opp i mot det å benytte fungerende markedsløsninger på område. Hovedresultatet er at man på enkelte del-områder mener det kan være grunnlag for å lette på kravene, ved at det kun anbefales hvilke standarder som skal benyttes, i stedet for å sette obligatoriske krav. Hvilke standarder det pekes på er forholdsvis likt med dagens krav. Det er kun noen mindre justeringer. Utredningen konkluderer med følgende: Tapsbaserte bildeformater: Kravet om å benytte JPG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav for at det skal følges. Tapsfri bildeformater: Kravet om å benytte PNG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav for at det skal følges. GIF settes som ikke anbefalt. Skalerbar grafikk: Kravet om å benytte SVG 1.1 opprettholdes, men oppdateres til den nye versjonen SVG 1.1 SE. Det anses ikke å være nevneverdige økonomisk eller administrative konsekvenser ved å peke på den nye versjonen, da den ikke inkluderer nye funksjonalitet, men i hovedsak er feilretting. SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt forvaltningsstandard. Tapsbaserte lydformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Vorbis og/ eller MP3 opprettholdes. Tapsfri lydformater: Kravet om å benytte Flac opprettholdes, men gjøres om til en anbefaling. I tillegg anbefales Alac som en valgfri tilleggsstandard for parallellpublisering. Dette for at etater med store brukergrupper med Apple produkter skal kunne høre innholdet uten tredjeparts programvare. 4 av 35

5 Videoformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Theora og Vorbis innkapslet i Ogg og/ eller H264 og AAC innkapslet i MP4 opprettholdes. Utredningen dekker ikke standarder for teksting av video. På grunn av kravene til universell utforming anbefales det allikevel at dette prioriteres utredet i løpet av Innledning Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har ansvar for å forvalte innholdet i Forskrift om ITstandarder i offentlig sektor og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Det gjennomføres årlige revisjonsgjennomganger og i fjor ble det identifisert behov for revisjon av multimediaområdet. Dette fordi det var kommet nye versjoner av enkelt standarder på området, i tillegg ble WebM (video) og HTML5 identifisert som nye aktuelle standarder på området. De identifiserte endringene var så store at de ikke kunne håndteres gjennom den årlige revisjonsgjennomgangen, men krevde en egen utredning. Dette notatet er en revisjonsgjennomgang av multimediaområdet. Revisjonsarbeidet er gjennomført i tråd med Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk. 2.1 Fremgangsmåte Grunnlagsinformasjon for notatet er hentet inn via søk på nettet og via e-post kontakt med ulike kilder. Det er avholdt workshop med bransjen og flere møter i arbeidsgruppen. Dette har dannet kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for notatet og de konklusjonene som er fattet. Notatet vil danne grunnlag for behandling i Standardiseringsrådet, som vil gi råd til Difi om hva som bør besluttes på bakgrunn av notatet, og de høringsinnspill som har kommet i forkant av rådsmøte. Difi vil deretter på bakgrunn av Standardiseringsrådets anbefalinger utarbeide nye utkast til Forskrift om IT-standarder og referansekatalog, som vil høres før endelig beslutning. Sekretariatet for arbeidet har bestått av følgende personer: 1. Marit Torseth, Difi 2. Arne Eirik Lie Johannessen, devoteam 3. Anthony Lærdahl, Arkivverket (senere Ciber Norge AS) 4. Kristian Bergem, Difi Det er satt ned en arbeidsgruppe for multimedia under Standardiseringsrådet basert på gruppen fra forrige utredning. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: 1. Otto J. Wittner, Uninett 2. Reidar Otto Johnsen, NRK 3. Gjøran Sæther, Møre- og Romsdalsfylkeskommune 4. Christer Gundersen, Friprog senteret 5. Lars Svanberg Jakobsen, DSS 6. Lars Gaustad, Nasjonalbiblioteket 7. Espen Leiksett, Stortinget 5 av 35

6 8. Bent Vangli, Arkivverket 2.2 Dokumentstruktur Notatet gir først et innblikk i historikken på området, deretter beskrives behovet slik det nå oppfattes, og anvendelsesområdet for multimediastandarder avgrenses. Standarder på området kartlegges på nytt. De ulike standardene evalueres iht. kriteriene i arbeidsmetodikken for å se om de er egnet som forvaltningsstandarder. Deretter diskuteres ulike sammensetninger av egnede standarder på delområdene og det konkluderes. Fordi det på multimediaområdet er flere underområder, gjennomføres evalueringen og diskusjonen rundt ulike sammensetninger på hvert underområde i samme kapittel, slik at det blir lettere å få oversikt for leseren. Til slutt oppsummeres valgene og det gis en kort vurdering av de økonomiske konsekvensene. Det avklares også i hvilken grad det kreves en ytterligere konsekvensvurdering før man endelig kan fatte beslutning på området. 2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning setter krav til hvilke standarder som er obligatorisk å benytte i forvaltningen. Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor inneholder obligatoriske krav fra nevnte forskrift, men også obligatoriske krav satt i annet regelverk. I tillegg omfatter referansekatalogenen anbefalte krav til bruk av standarder. Det er ofte lurt å se anbefalinger og obligatoriske krav i sammenheng når man skal lage nye løsninger, og det anbefales derfor å benytte referansekatalogen som kilde. Referansekatalogen skal også oppsummere krav om bruk av obligatoriske IT-standarder fra alle generelle lover og forskrifter, slik at offentlige virksomheter kan finne én oversikt ett sted. Foreløpig er ikke denne oversikten total, men det jobbes med å komme dit. Den beste oversikten over gjeldende krav til bruk av IT standarder, veiledning om hvordan ta dem i bruk og nye områder som vurderes standardisert finnes på Standardiseringsportalen. Difi er fagorganet som utarbeider det faglige grunnlaget for hvilke standarder som bør være anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor. Difi vedtar hvilke standarder som skal være anbefalte og Kongen i statsråd vedtar hvilke standarder som skal være obligatoriske. Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt råd, bestående av medlemmer fra ulike offentlige virksomheter, samt Standard Norge og Norstella. Rådet leverer forslag til Difi om justeringer i forskrift/referansekatalog. Justeringene kan være forslag til nytt innhold eller justering av eksisterende innhold i forskrift/referansekatalog. Alle utredninger Difi gjør på standardiseringsområdet, går gjennom rådet for å sikre en faglig kvalitet, bred støtte for vurderingene og relevans i forhold til det virksomhetene har behov for. Et godt fungerende Standardiseringsråd er en forutsetning for at Difi skal kunne gjennomføre det fagansvaret de har på standardiseringsområdet. Det er Difi som etter samråd med Standardiseringsrådet leverer utredede og hørte forslag til nye versjoner av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen til FAD, for beslutning av Kongen i statsråd. Når det gjelder forslag til revisjon av anvendelsesområder, kan de komme via forslagsskjema på nettet, som hvem som helst kan fylle ut og sende inn. I tillegg har Difi en årlig gjennomgang av eksisterende krav for å se på behovet for revisjon. 6 av 35

7 I en revisjonsgjennomgang vurderes følgende: Har det kommet nye versjoner av standardene som bør vurderes? Har det kommet nye standarder på anvendelsesområdene som bør vurderes? Har det kommet ny teknologi på områdene som fører til behov for alternative standarder? Er det endrede behov i offentlige virksomheter, som får følger for gjeldende anbefalinger? På bakgrunn av revisjonsvurderingen kan mindre justeringer anbefales direkte fordi justeringene er små og uten økonomiske følger for berørte offentlige virksomheter. På noen områder kreves derimot større vurderinger igangsatt, og da blir det åpnet nye saker for vurdering av disse endringene. Det må vurderes for hvert enkelt revisjonsbehov om behovene er så viktige at de skal prioriteres utredet uavhengig av andre forslag om nytt innhold, eller om de skal vurderes på lik linje som de andre forslagene i prioriteringsprosessen. Revisjonsbehov knyttet til nytt innhold blir behandlet i et eget prioriteringsnotat. Mindre viktige revisjonsforslag fra denne utredningen vil gå inn i den prioriteringsprosessen. Det er derimot helt avgjørende å holde referansekatalogen og Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor oppdatert, og nødvendige justeringer for å få til dette får derfor høyest prioritet Utredningsmetodikk Alle forslag som kommer inn vurderes etter følgende prosessmodell, avhengig om man velger å gå videre med forslaget eller ikke. Forslag Prioritering Utredning Behandling Beslutning Forvaltning Når et anvendelsesområde skal utredes i henhold til overordnet prosesskisse går man gjennom syv steg, som vist i figuren under. Stegene er behov, avgrense, kartlegge, evaluere, alternativer, valg og konsekvensvurdering. Utredningen gjennomføres av Standardiseringsrådets sekretariat, men deler av utredningen kan også settes ut til underleverandører. Noen ganger vil foreløpige vurderinger høres i en to ukers periode mellom fasene, for å få tilbakemeldinger så tidlig i prosessen som mulig. Denne rapporten er utformet i tråd med de underliggende fasene i utredningsprosessen. 7 av 35

8 Behov Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde. Avgrense Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke. Kartlegge Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder. Evaluere Evaluere er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Valg Alternativer Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet. Valg Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget. Konsekvensvurdere Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over 8 av 35

9 2.3.2 Anbefalte eller obligatoriske krav Når det er funnet frem til hvilken standard(er) som er best egnet for å være en forvaltningsstandard på et spesifikt anvendelsesområde, skal det vurderes om standarden(e) skal være anbefalte eller obligatoriske å følge for offentlige virksomheter, og de som kommuniserer med offentlig sektor. Følgende kriterier benyttes for å vurdere om en standard skal være anbefalt eller obligatorisk: En standard bør være obligatorisk, hvis pålegg om bruk av standarden er nødvendig for å tilfredsstille norske lover, regler eller politiske målsetninger En standard bør være obligatorisk, hvis det gir klare økonomiske, kvalitetsmessige eller sikkerhetsmessige fordeler at offentlig sektor konverterer til standarden samtidig og/eller på en koordinert måte En standard trenger ikke være obligatorisk hvis offentlige virksomheter tar dem i bruk av seg selv eller fordi de støttes i de fleste produkter Rask endring innen området kan tilsi at standardene på dette området bør være anbefalt fremfor obligatorisk. 2.4 Tidligere utredninger innen multimedia standarder Standarder for publisering av multimediainnhold ble utredet av Høgskolen i Østfold og levert i endelig versjon oktober 2008 (http://standard.difi.no/filearchive/hio-rapport_41.pdf), den økonomiske konsekvensvurderingen ble utarbeidet av Difi og ferdigstilt desember 2008 (http://standard.difi.no/filearchive/multimedia-vurderinger.pdf). Saken ble behandlet i Standardiseringsrådsmøte september 2008 og november Anbefaling om Standarder for publisering av multimediainnhold ble oversendt FAD desember 2008, som en del av nytt utkast til 2. versjon av referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. FAD sendte denne på høring våren versjon av referansekatalogen ble vedtatt sommeren 2009 (Gjeldene versjon av referansekatalogen er versjon 3.1, den finner du her: Vedtaket gjorde standardene obligatorisk for statlig sektor og sterkt anbefalt for kommunal sektor. Standardene for publisering av multimediainnhold ble senere inkludert i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor, og dermed obligatorisk også i kommunal sektor (Gjeldende forskrift finner du her: 3 Behov Anvendelsesområdet i denne utredningen er i hovedsak publisering av multimedia-innhold på internett. Det er en politisk målsetning at informasjonstilfanget fra offentlig sektor skal være tilgjengelig for den som søker informasjon, uavhengig av funksjonsnivå og valg av programvare/ programvareplattform. Offentlige virksomheter tar i bruk multimedia i stadig økende grad. Lyd, bilde og video kan være et nyttig hjelpemiddel for å formidle informasjon til innbyggerne. I utredningen er det på bakgrunn av erfaringer og innspill fra interessenter og overnevnte arbeidsgruppe vurdert hvilke behov offentlig sektor har i forbindelse med publisering av multimediainnhold. 1 Ulike virksomheter kan benytte seg av multimedia-innhold på ulike måter ut ifra hvilke behov som skal oppfylles innad i virksomheten og ut i fra hva som er virksomhetens 1 Behovene er definert i tidligere arbeid, vært diskusjonstema i Standardiseringsrådet og i møte med leverandører og arbeidsgruppe med representanter fra offentlig sektor. 9 av 35

10 samfunnsoppgave. I denne utredningen så vel som i Referansekatalogen vil fokuset ligge på sektorovergripende standarder som kan brukes av alle virksomheter i offentlig sektor. Standarder på multimediaområdet er under stadig endring, og offentlig sektor har derfor behov for å raskt kunne tilpasse seg eventuelle endringer i markedet. Samtidig kan innbyggernes forventninger være med på å endre offentlig sektors behov for å tilby nye løsninger. Behovene til offentlig sektor som helhet er å ha mulighet til å tilby informasjon på en måte som støtter forvaltningens egne krav til interoperabilitet, åpenhet og tilgjengelighet. 2 For å publisere multimedia-innhold som er tilgjengelig for majoriteten av innbyggerne bør man anbefale stabile standarder som støttes av utstyret som brukes. 3 Det er også en forutsetning at tilgang til informasjon ikke medfører ekstra kostnad for innbyggeren. Åpne og royalty-frie standarder kan bidra til å sikre konkurranse i markedet og valgfrihet for innbyggerne, samtidig som det kan gi en økonomisk gevinst for offentlig sektor. Samtidig er det avgjørende at man baserer seg på standarder som er støttet i markedsledende løsninger, som muliggjør produksjon og publisering av multimediainnhold til et stort antall samtidige brukere. Ved publisering av bilder er det ofte et behov for å kunne benytte bilder som er delvis gjennomskinnelig, for å kunne publisere tekst og bilde eller bilde og kart oppå hverandre. Det er derfor viktig å ha et bildeformat som støtter gjennomskinnelighet. Det er viktig å ha både standarder som er tapsfrie og tapsbaserte, slik at man kan publisere innhold av ulik kvalitet. I Referansekatalogen versjon 3.0, som kom sommeren 2011 ble det anbefalt å basere seg på WCAG 2.0. Her settes det blant annet krav til teksting av video. Det kan være kostnadskrevende å tekste kommunestyremøter og andre lange videoproduksjoner, noe som i stor grad også sendes direkte. I slike tilfeller vil ofte møtereferater gjøres tilgjengelig og det er derfor i mindre grad nødvendig å tekste. Produseres derimot kortere informasjonsvideoer og lignende er det viktig at disse blir tekstet. Standarder for teksting av videoer er derfor et underområde som bør prioriteres opp. I mange tilfeller er det behov for å kunne knytte annen informasjon direkte inn i en videostrøm. Det kan for eksempel være knytning mellom lysark og video eller knytning mellom nyhetssaker og video. I slike tilfeller har offentlig sektor behov for å basere seg på standarder med støtte for slik type tagging. Offentlig sektor blir stadig flinkere til å ha en god flerkanal strategi. Det vil si at vi ikke bare baserer oss på PC-flaten, men at vi i større grad støtter telefon, PC, nettbrett og mobil om hverandre for å tilfredsstille brukerens behov i størst mulig grad. Det er derfor viktig å basere seg på standarder som kan levere best mulig kvalitet i nett med lav båndbredde. Det er et faktum at mange offentlige virksomheter publiserer informasjon via streaming som et alternativ til nedlastning. Innbyggernes behov for streaming-tjenester til fordel for nedlastningstjenester er også forbundet med økt bruk av 2 Jfr. Digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne og St. meld nr. 19 ( ) - Ei forvaltning for demokrati og fellesskap 3 PC og mobile enheter. 10 av 35

11 mobile enheter med mindre lagringskapasitet, lavere båndbredde og tilgang til video «On the go». Det er derfor et økende behov å kunne ha støtte for streaming. Det har kommet inn reaksjoner på at kravene i arkivloven ikke er helt samstemt med kravene i referansekatalogen/ Forskrift om IT-standarder. Dette er delvis på grunn av ulike behov og delvis på grunn av dårlig samkjøring. Når vi reviderer kravene i Referansekatalogen/ Forskrift om ITstandarder i denne omgang, har vi startet et samarbeid med Arkivverket. På den måten ønsker vi ikke å velge annerledes enn hva Arkivverket ønsker å støtte, med mindre vi har klare behov som krever dette. På lik linje kan Arkivverket neste gang de reviderer sin forskrift ta samme hensyn. Arkivverket har signalisert at de planlegger å revidere sine krav. Offentlig sektor har også behov for en del andre standarder som ligger nært publisering av multimediainnhold. Vi snakker blant annet om standarder for videokonferanse og chat. Det er allerede satt noen krav til videokonferanser i referansekatalogens versjon 3.1 på et annet anvendelsesområde som kalles videokonferanse. I tillegg blir det et stadig større behov for å basere seg på ikke stedsavhengig kompetanse. Dette krever at man skal kunne vise hvordan ting ser ut via for eksempel video, for å få instruksjoner om hva som skal gjøres. I tillegg har offentlig sektor en del sektorspesifikke behov for multimediastandarder, som for eksempel røntgenbilder, kart, 3D-tegninger, etc. Disse kravene vil ikke bli håndtert i denne utredningen. 4 Avgrensning 4.1 Publisering eller utveksling? Denne rapporten er en kombinasjon av revisjonsarbeid med gjeldende multimedia-standarder i Referansekatalogen og en utredning av nye standarder som er relevante for anvendelsesområdet publisering av multimedia-innhold. I denne omgang avgrenses anvendelsesområdet til publisering av multimediainnhold. Utveksling av multimediainnhold er foreløpig ikke like utbredt og holdes utenfor denne utredningen. Videokonferanse er lagt i et eget anvendelsesområde og holdes utenfor denne utredningen. Standarder for direktemeldinger og deling av arbeidsflate holdes også utenfor denne utredningen. Tekstdokumenter som inkluderer bilder, lyd og video, behandles under anvendelsesområdene publisering og utveksling av tekstdokumenter. 4.2 Nye anvendelsesområder I tillegg til kravene for videokonferanseutstyr er en rekke nye anvendelsesområder tatt inn i Referansekatalogen versjon 3.1. Dette gjelder anvendelsesområdene: Språkkoder, e-bøker, grunnleggende datakommunikasjon, styringssystem for informasjonssikkerhet, sikre kommunikasjonskanaler (VPN) og videokonferanse. Det er viktig å passe på at ikke noe faller mellom de ulike anvendelsesområdene og derfor bør de valg som gjøres i dette notatet søker å sikre at ulike krav på ulike anvendelsesområder fungerer godt sammen. 5 Kartlegging Standarder for publisering av multimedieinnhold på offentlige nettsider ble tatt med i 2. versjon av referansekatalogen. Standardene omfatter grafikk, bilder, lyd og video. 11 av 35

12 5.1 Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold Bilde Punktgrafikk Innholdet i et punktbasert bilde og måten det skal brukes på avgjør om det bør lagres tapsfritt eller tapsbasert. Typisk kan fotografier komprimeres med informasjonstap (for eksempel med JPEG) uten vesentlig kvalitetsreduksjon. Dersom bildet skal bearbeides kan det allikevel være en fordel å lagre det tapsfritt (for eksempel med PNG). Bilder brukt som dekorative elementer på nettsider er ofte små, enkle og ømfintlige for informasjonstap, eller må vises med alfakanaler eller gjennomsiktige felter. I slike tilfeller vil formater som PNG og GIF egne seg best. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. For publisering av bilder på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte følgende standarder: JPEG for bilde med tapsbasert komprimering PNG for bilde med tapsfri komprimering. (Ved parallellpublisering anbefales det å bruke GIF) Skalerbar grafikk Skalerbar vektorgrafikk anvendes bl.a. til enkle kart, diagrammer, grafer og skalerbare grafiske elementer som logoer og annen grafikk hvor presisjon og høy oppløsning er viktig uavhengig av elementets størrelse. Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt for offentlig sektor å benytte: SVG Lyd De vanligste lydformatene komprimerer lyd tapsbasert, for bedre utnyttelse av båndbredde og lagringsplass. I tilfeller der optimal lydkvalitet er viktig (f.eks. ved distribusjon av musikk) må lyden lagres uten informasjonstap. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) MP3 (ISO ), uten innkapsling (elementærstrøm) Ved publisering av tapsfri lyd er det obligatorisk å benytte FLAC (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i enten FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Video For publisering av video på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: 4 Formuleringen i Referansekatalogen angir at siden SVG ikke er støttet av alle vanlige nettlesere, bør SVG-filer publisert på offentlige nettsider suppleres av punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format. 12 av 35

13 Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) 5.2 Andre standarder på området Det er identifisert en rekke eksisterende og nye standarder på området. Disse er listet nedenfor. Flere av dem er så interessante at vi ønsker å gå videre med dem og de er evaluert iht. kriteriene i appendiks A. Delområde Standard Kommentar Interesse 1 Bilde JPEG2000 Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja 2 Bilde WebP Standard for tapsbasert Ja 3 Bilde TIFF Nei container 4 Lyd Opus Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja 5 Lyd Wave Ja 6 Video-kodek VC-1 Nei 7 Video-kodek VP8 Google ble enig om VP8 rettigheter med Ja MPEG LA for en måneds tid siden, men har nå mottatt beskyldninger for å bryte 64 patenter av Nokia. 8 Video-kodek Dirac Ja Videokodek MJPEG 2000 Nei 9 Videoinnkapsling MPEG 2 Nei 10 Video- WebM Ja innkapsling 11 Videoinnkapsling Matroska Nei TIFF er et container format for bilder som Arkivverket peker på for langtidslagring. TIFF er et format kontrollert av Adobe. Det er veldig bestandig og ikke sårbart mot «bit flipping» på samme måte som en del andre format. TIFF er et format som tar stor plass og er således lite egnet forpublisering. TIFF vil ikke bli behandlet i denne utredningen. VC1 er vurdert tidligere i en egen revisjonsrapport. Der ble VC-1 funnet ikke å være egnet som forvaltningsstandard. Den bidrar ikke med noe dagens standarder allerede løser på en utmerket måte, og standarden har utfordringer knyttet til rettigheter og lisenser. VC-1 går vi derfor ikke videre med i denne utredningen. MJPEG 2000 er et format som i hovedsak benyttes til kinofilmer. Det er et format med meget gode egenskaper, som er tapsfritt og utrolig lett å redigere. Formatet tar enorm plass og er således uegnet for internett og mobil. Brukes til en viss grad for langtidslagring hos Nasjonalbiblioteket. Standarden har et formål som ligger utenfor det vi her vurderer, og vi vil ikke gå videre med denne. MPEG 2 er en standard som Arkivverket viser til i sin forskrift på arkivområdet. Denne standarden er derimot på vei ut, mens H264 og AAC pakket inni MP4 har tatt over. Arkivverket valgte også selv å 13 av 35

14 lagre videomateriale fra 22. juli saken på sistnevnte format, på tvers av egne krav. MPEG 2 vil vi derfor ikke gå videre med i denne utredningen. Matroska er et video-innkapslingsformat som er helt åpent og skal favne vidt. WebM er en profil av Matroska, som benyttes for å innkapsle VP8 og Vorbis. I denne utredningen har vi valgt å fokusere på sistnevnte. Matroska vil derfor ikke bli vurdert utover profilen WebM i denne utredningen. 5.3 Beslektede anvendelsesområder Arkivstandarder Alle standardene under anvendelsesområdet er lovhjemlet gjennom arkivloven med forskrifter. Forskrift om offentlige arkiv samt forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift) kapittel IX stiller krav om at offentlig forvaltning skal bruke NOARK-baserte løsninger ved elektronisk arkivering av saksdokumenter, mens de andre inngår i Riksarkivarens forskrift kapittel VIII. Riksarkivarens forskrift ble sist endret i 2007, og i 3. versjon av referansekatalogen ble alle standarder fra forskriften inkludert. Difi vil søke å sette krav til standarder på multimediaområdet som i størst mulig grad harmonerer med kravene på anvendelsesområdet arkivstandarder Dokumentstandarder Det har i 2011 vært gjennomført en revisjon av anvendelsesområdene publisering og utveksling av tekstdokumenter, for redigerbare tekstdokumenter. I høring av ny versjon av forskrift om ITstandarder i forvaltningen, foreslås det å fjerne gjeldende krav ved utveksling og publisering av redigerbare dokumentformater. I tillegg gjennomføres det parallelt med denne utredningen er revisjon av de andre dokumentstandardene. Det vil i denne utredningen søkes å ta hensyn til de valg som gjøres i den parallelle utredningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til vurdering av HTML versjoner Tilgjengelighet på nettsider WCAG 2.0 (2008) som gir retningslinjer for tilgjengelighet til nettsider, er anbefalt forvaltningsstandard ved utforming av offentlige nettsider. Dagens krav opprettholdes. Det anses ikke å være behov for revisjon av anvendelsesområdet i Selv om det i utgangspunktet er standarder for lyd, bilde og video som utredes i denne rapporten, ser vi det er klare sammenhenger med tilgjengelighet på nettsider og innføringen av video- og audioelementet i HTML5. Ikke alle har tatt i bruk disse elementene ennå, men mulighetene som kommer med HTML5 er med å bidra til å gjøre multimedia-innhold lettere tilgjengelig for brukere med ulike forutsetninger, blant annet ved bruk av track-elementet som ligger inne i videoelementet. Dette kan brukes til å spesialtilpasse underteksten på videoen, både med tanke på språk og visning (tekststørrelse ol.). Om man i tillegg benytter språkkoder, kan dette medvirke til at teksten vises i brukerens foretrukne språk. Difi vil i denne utredningen søke å understøtte de krav som stilles til universell utforming ved valg av standarder på dette anvendelsesområdet. 14 av 35

15 6 Evaluering og ulike sammensetninger Evaluering av en standard er en gjennomgang av de ulike kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk og kan leses i appendiks A. Viser det seg at en standard har vesentlige mangler på enkeltområder vil ikke nødvendigvis standarden være evaluert på alle andre områder. I dette kapittelet oppsummeres evalueringen fra appendiks A og det konkluderes med om en standard er egnet som forvaltningsstandard. Deretter følger en vurdering av ulike alternative sammensetninger av standarder på anvendelsesområdet. De alternative sammensetningene som vurderes er de mest aktuelle sammensetninger av de standarder som er funnet egnet som forvaltningsstandarder på området. Vurderingen av alternative sammensetninger tar utgangspunkt i egenskaper som kommer frem i vurderingen av de ulike standardene i appendiks A. I vurderingen av alternative sammensetninger, vurderes det også om standarden(e) på området bør være anbefalte eller obligatoriske. 6.1 Bilde Tapsbasert komprimering JPEG JPEG er en standard for tapsbasert komprimering av bilder. Standarden er anerkjent, og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen har vært åpen, transparent og ikke-diskriminerende. De offisielle standarddokumentene er tilgjengelige mot avgift, men kan ikke fritt videreformidles. Standarden er omfattet av patenter, men royalties kreves ikke. JPEG er den mest utbredte standarden for tapsbasert komprimering av bilder, og støttes av alle vanlige nettlesere. For publisering av bilder med tapsbasert komprimering på offentlige nettsteder er det i dag obligatorisk å benytte JPEG. Konklusjon: JPEG er egnet som forvaltningsstandard JPEG 2000 JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og tapsfri komprimering. På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne omgang. Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet WebP WebP er et teknisk lovende bildeformat utviklet av Google på bakgrunn av VP8-videokodeken som Google tok over fra On2 Technologies. WebP er ment å være et åpent format som tilbyr både tapsbasert og tapsfri komprimering. I tillegg har formatet nylig fått støtte for gjennomskinnelighet 15 av 35

16 (såkalt Alpha Channel). WebP har også støtte for animasjon. Med sine egenskaper er WebP-formatet en potensiell konkurrent både for JPEG og PNG. Utfordringen med WebP er at formatet ennå har liten støtte hos nettleserleverandørene. Det er foreløpig bare Chrome og Opera som støtter formatet. WebP eies av Google, er ikke standardisert og er ikke et stabilt nok format inntil videre. Om de nye egenskapene til WebP vil gjøre formatet mer interessant for de øvrige nettleserleverandørene, vil tiden vise. Konklusjon: WebP er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Alternative sammensetninger tapsbasert komprimering av bilder For publisering av bilder med tapsbasert komprimering er JPEG 2000 og WebP vurdert opp mot JPEG, som i dag er den gjeldende standard på området. På grunn av liten utbredelse i markedet, er det konkludert med at verken JPEG 2000 eller WebP er egnet som forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres endringer i Referansekatalogen på dette området, og at JPEG forblir gjeldende standard for tapsbasert komprimering av bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot en videre revisjon av dette formatet Anbefalt eller obligatorisk krav tapsbasert komprimering av bilder Det er ikke nødvendig å følge formatet for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det er heller ingen vesentlige økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler av å peke på standarden. Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt. Det er allikevel viktig å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en økonomisk fordel at offentlig sektor benytter én standard, slik at konverteringsløsninger kan gjenbrukes. I tillegg er det en fordel å holde igjen bruken av nye standarder til støtten i nettlesere er tilfredsstillende. Den konkluderes derfor med at JPEG bør videreføres, men at det holder med et anbefalt krav. Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsbasert komprimering er det anbefalt å benytte JPEG Tapsfri komprimering PNG PNG (Portable Network Graphics) er (sammen med GIF) den mest utbredte standarden for tapsfri komprimering av bilder for bruk på nettsider. PNG støtter store fargedybder og kan inkludere en full alfakanal (for delvis gjennomsiktighet). PNG er designet for publisering på internett, både for streaming og med de gjengivelsesevner formatet har. Formatet har også svært utbredt støtte i tegneprogrammer og i en rekke grafiske applikasjoner. PNG-bilder kan brukes sammen med HTML, SVG, CSS, Canvas, mv. Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (W3C/ISO). Utviklingen har skjedd gjennom en åpen, transparent og ikke-diskriminerende prosess. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. PNG er ikke omfattet av patenter. 16 av 35

17 Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder er det i dag obligatorisk å benytte PNG. Siden forrige revisjon er det ikke skjedd noe nytt for PNG-formatet, og vi mener formatet fortsatt er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Konklusjon: PNG er egnet som forvaltningsstandard GIF GIF v89a (Graphic Image Format) er en meget utbredt standard for tapsfri komprimering av bilder, men har på grunn av sin alder tekniske begrensninger, for eksempel en meget begrenset fargepalett. GIF er ofte brukt til enkel animering. Standarden er utviklet gjennom lukkede prosesser, men er senere anerkjent av W3C. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige. GIF er ikke lenger omfattet av patenter. Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder blir det i dag anbefalt å benytte GIF som et tilleggsformat ved siden av PNG. Vi mener denne anbefalingen bør fjernes, og anser ikke lenger GIF som noen egnet forvaltningsstandard. Konklusjon: GIF er ikke lenger egnet som forvaltningsstandard TIFF TIFF er et filformat som kan benyttes for lagring av fotografier, bilder og kart. Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver 8-17 beskriver godkjente dokumentformater ved avlevering og deponering. TIFF inngår i denne forskriften etter arkivfaglige vurderinger. Selv om TIFF gir høy kvalitet ved skanning, er filene så store at det blir uhensiktsmessig å benytte dem i publiseringssammenheng. Vi vil derfor ikke anbefale TIFF som forvaltningsstandard for publisering av multimedia-innhold på nettet. Konklusjon: TIFF er ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet JPEG 2000 JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og tapsfri komprimering. På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne omgang. Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet Alternative sammensetninger tapsfri komprimering av bilder For publisering av bilder med tapsfri komprimering er TIFF vurdert opp mot PNG, som i dag er den gjeldende standard på området. 17 av 35

18 På grunn av store og uhåndterlige filstørrelser, er det konkludert med at TIFF ikke er egnet som forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres endringer i Referansekatalogen på området, og at PNG forblir gjeldende standard for tapsfri komprimering av bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot en videre revisjon av dette formatet. Om det er behov for parallellpublisering, blir det i dag anbefalt å benytte GIF i tillegg til PNG. Vi mener denne spesifiseringen bør fjernes fra Referansekatalogen, da GIF ikke lenger bør anses som en egnet forvaltningsstandard Anbefalt eller obligatorisk krav tapsfri komprimering av bilder Det er ikke nødvendig å følge formatet for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det er heller ingen vesentlige økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler av å peke på standarden. Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt. Det er viktig å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en økonomisk fordel at offentlig sektor benytter en standard, slik at konverteringsløsninger kan gjenbrukes. I tillegg er det en fordel å fase ut GIF standarden som ikke lenger holder den kvalitet som forventes av dagens bilder på nett. Det konkluderes derfor med at PNG bør videreføres som en forvaltningsstandard, men at det holder med et anbefalt krav. Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering er det anbefalt å benytte PNG. GIF settes som ikke anbefalt. 6.2 Skalerbar grafikk Evaluering av standarder for skalerbar grafikk SVG 1.1 SVG (Scalable Vector Graphics) er et er et XML-basert filformat som beskriver todimensjonal, skalerbar vektorgrafikk. 5 Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (W3C/ISO). Standarden er blitt utviklet gjennom en åpen, transparent og ikkediskriminerende prosess. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. SVG er ikke omfattet av patenter som forutsetter royalties. Av vurderte standarder er SVG den eneste som både gjør det mulig å publisere vektorgrafikk som del av nettsider, og som også er implementert i mer enn én nettleser. SVG-standarden støttes av Firefox, IE 9, Google Chrome, Opera og Safari, med plug-in for IE 8: Adobe SVG Viewer (freeware). SVG har sin styrke i forhold til å endre størrelse på dokumenter som skal opprettholde klare linjer. Passer best for statisk informasjon som tekst og statiske bilder. SVG 1.1 er fortsatt egnet som forvaltningsstandard 5 SVG-bilder kan lages og redigeres i alle tekstbehandlingsprogrammer, men det anbefales å bruke et tegneprogram. 18 av 35

19 SVG 1.1 SE SVG 1.1 Second Edition er en ny versjon av SVG 1.1. Denne er på gjeldende tidspunkt kategorisert i fasen «Last Call» hos W3C. Denne fasen er den siste fasen før en standard bifalles og får en såkalt «Recommendation», en anbefaling. De største endringene som er gjort i SVG 1.1 SE innebærer opprydning i tidligere feil og bugs. Endringer som er gjort er hovedsakelig klargjøringer, og ikke betydelige endringer eller nye funksjoner siden lanseringen av SVG 1.1. Endringene bygger på tilbakemeldinger fra utviklerne og andre interessenter. Microsoft gir i pressemelding uttrykk for at de vil støtte SVG i HTML5. De spesifiserer ikke versjonsnummer. Man kan gå ut ifra at støtten også gjelder for nyeste versjon SVG 1.1 SE. Siden forrige vurdering har SVG fått bredere støtte i nettleserne, blant annet på grunn av støtte for inline SVG i HTML5. Det er sannsynlig at også SVG 1.1 SE vil støttes i HTML5, men siden mange versjoner er så like og dynamiske er det også sannsynlig at man ikke eksplisitt peker på versjonsnummer her. Det er uklart hvor mange som hittil har tatt i bruk Second Edition. Det synes uproblematisk å peke på den nyeste versjonen av SVG 1.1(SE) ettersom endringene som er gjort kun er forbedringer. Her må man vurdere om man skal vente til det foreligger en anbefaling fra W3C, eller om man endrer formuleringen i Referansekatalogen ved neste korsvei og eksplisitt peker på SVG 1.1. SE. (Det er denne versjonen av SVG, som EPUB peker på for ebøker. Konklusjon: SVG 1.1 SE er egnet som forvaltningsstandard SVG 2.0 En større endring vil finnes I SVG 2.0, som fortsatt er under utvikling, og som ventes å være en stabil standard allerede høsten Denne versjonen vil være enda mer optimal for integrasjon mot CSS, HTML5 og WOFF. Ettersom det kun foreligger utkast til standarden og man ikke vet hvordan den vil utvikle seg, anses standarden å være for umoden for videre vurdering i denne omgang, men bør vurderes i neste revisjonsgjennomgang. SVG 2.0 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Canvas Canvas er en standard for skalerbar grafikk og animasjoner. Den benytter derimot bitmap teknologi i stedet for vektorgrafikk, som benyttes i SVG. Canvas er et format foreslått av Apple inn i W3C. Apple har rettighetene bak Canvas, men har gjort det klart at når W3C gjør det til en offisiell del av standarden, vil de ikke ta lisensbetaling for den. Canvas antas å få stor utbredelse, siden den har en så tett knytning til HTML 5. Canvas har sin styrke i raske endringer og egner seg for dynamisk innhold. Canvas har høy ytelse i forhold til raske endringer, men gir dårligere synskvalitet. Canvas er kanskje egnet som en forvaltningsstandard, men ikke på samme område som SVG. De har ulike egenskaper og vil benyttes på ulik måte. 6 SVG 1.1 får bredere støtte i nettlesermarkedet gjennom nativ HTML5-støtte: 19 av 35

20 Canvas er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Alternative sammensetninger skalerbar grafikk SVG har i utgangspunktet vært eneste standard for skalerbar grafikk. Canvas utfordrer SVG, da disse begge er verktøy for blant annet skalerbar grafikk og animasjoner på nettsider. I vår vurdering av standarder er det ikke teknologien vektorgrafikk eller bitmap som er av betydning, men i hvilken grad teknologien tilfredsstiller de funksjonelle kravene på best mulig måte. Kartleggingen av ulike versjoner av SVG har vist at det ikke er snakk om funksjonelle endringer i den nyeste «versjon», SVG 1.1 SE. Endringene består hovedsakelig i rettelser. Det er fremdeles noe uklart hvor bred støtte det er for Second Edition, fordi SVG ofte omtales uten versjonsnummer. Men sett i lys av hva slags endringer som SVG 1.1 SE har implementert, har heller ikke dette noen særlig betydning. Difi bør derfor gå over fra å peke på SVG 1.1 til å peke på SVG 1.1 SE, som inkluderer feilrettelser. Støtten for Inline SVG i HTML5 er spesifisert til støtte for SVG 1.1. EPUB 3.0 peker på SVG 1.1 SE, og vi har derfor mulighet til å samkjøre oss på dette punktet. Det jobbes også med SVG 2.0, denne er i en forholdsvis tidlig fase i arbeidsprosessen W3C følger, og må derfor vurderes på et senere tidspunkt Anbefalt eller obligatorisk Det er ikke nødvendig å peke på en spesiell standard for å oppnå politiske målsetninger eller overholde norske lover innen området, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det å benytte slike standarder kan gi positive økonomiske og kvalitative effekter, men de er ikke av en slik art at standardene på området trenger å gjøres obligatoriske. Det er stor endring på dette området og på den måten en fordel ikke å gjøre standardene obligatoriske. Konklusjon: SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt standard på området. 6.3 Lyd Tapsbasert komprimering Evaluering av standarder for tapsbasert komprimering av lyd Vorbis Vorbis er en moden og utbredt royalty-fri standard for koding og dekoding av lyd. Vorbis er anerkjent og vedlikeholdes av den ikke-kommersielle organisasjonen Xiph.org Foundation. Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Standarddokumentene er tilgjengelige gratis, og kan fritt videreformidles. Det er ikke tilknyttet patenter til Vorbis. Vorbis er innkapslet i Ogg, som også er standardisert. Theora, som sammen med Ogg Vorbis inngår i Xiph.org sin "videopakke" er standardisert. Ved bruk av subtitles og streaming benyttes formatene Kate 7 og Icecast 8 som begge vedlikeholdes av Xiph, og er åpne og frie av 35

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold

Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold Evaluering av VC-1 for anvendelsesområdet publisering av multimediainnhold Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Formål... 3 2.3 Oppgaveramme... 3 2.4 Utredningsmetodikk...

Detaljer

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST

Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. 30. oktober 2009 UTKAST Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 30. oktober 2009 UTKAST Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Innspill... 1 2.1 OOXML... 1 2.2 VC-1... 1 2.3 EPUB... 2 3 Vurdering

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0 25.6.2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Obligatoriske standarder... 3 1.2 Anbefalte standarder... 5 2 Bakgrunn... 7 3 Referansekatalogens

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Revisjonsnotat høsten 2015

Revisjonsnotat høsten 2015 Revisjonsnotat høsten 2015 1 Innledning Difi har ansvaret for å vedlikeholde en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder for kommunikasjon med og i forvaltningen. En viktig del av forvaltningsprosessen

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 01.12.08 Standardiseringsrådets forslag til 2.versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Standardiseringsrådet har på bakgrunn av FAD s vedtatte prioritering for arbeidet med 2. versjon

Detaljer

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor

Utkast til Referansekatalog for ITstandarder. i offentlig sektor Utkast til Referansekatalog for ITstandarder i offentlig sektor Versjon 3.1 XX.XX.2012 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og innledning... 4 2 Referansekatalogens anvisninger... 6 2.1 Standarder for samhandling

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Versjon 1.0 29.06.2012

Versjon 1.0 29.06.2012 Revisjonsvurdering standarder for redigerbare dokumenter Versjon 1.0 29.06.2012 Innholdsfortegnelse 2 Innledning 2 3 Bakgrunn 3 4 Alternative krav til standarder på området 5 Alternativ 0. Beholde dagens

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater). Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/23.09.10 Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter)

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak

Prioritering 2011. 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioritering 2011 26. møte i Standardiseringsrådet 16.03.11 Beslutningssak Prioriteringsnotat 2011 Gjennomgang av forslag til standardiseringsarbeidet Prioritering i henhold til kriterier Utkast til prioriteringsnotat

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Alternative anbefalinger Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 15. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23.

Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010. 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. Oppsummering fra Workshop om IT-standarder Vika konferansesenter 12. november 2010 25. møte i Standardiseringsrådet 22. og 23. november 2010 Nøkkeltall 25 påmeldte deltakere 22 forskjellige virksomheter

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2014 Tid: 11. september 2014, kl. 10.00-14.15 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem

Detaljer

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009. Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen Microsoft Norge Lysaker torg 45, 1366 Lysaker Oslo, 14. mai 2009 Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Microsofts innspill til høring om utvidelse og revisjon av Referansekatalogen

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Hjelp for lærere og andre som ønsker å vurdere digitale læringsressursers egnethet i pedagogisk sammenheng Anbefalinger og krav som er aktuelle for utviklere

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester

2. Tilgjengeligheten til web-baserte tjenester Konklusjoner Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST) har vurdert forskriftsforslager til Diskriminerings- og tilgjengelighets loven (DTL) 11. NST mener generelt at det er viktig at nye lover

Detaljer

Dokumentformater = krig

Dokumentformater = krig Dokumentformater = krig ODF og/eller Microsoft? Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www. 1 Mine erfaringer Datastudiet på HiMolde 1984-86 OpenOffice.org som hovedverktøy siden 2003 Laget brukerveiledninger

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Endelig rapport Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 1. oktober 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning 3 1.1 Endringer

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Dokumentering og evaluering Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 2. september 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning

Detaljer

Multimedia konsekvensutredning

Multimedia konsekvensutredning Multimedia konsekvensutredning Dato: 1. Desember 2008 Versjon: 1.2 Oppsummering Utredningen vurderer kostnader ved og understøtter forslag til multimediastandarder som tidligere anbefalt av Høyskolen I

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software Arnstein Andreassen Windows media series? Familie av digital media software 1 Windows media Format Windows Media Codecs Lyd Wma Wma 9 Professional Video Wmv WmvHD Proprietære codecs... Så følger reklamen..

Detaljer

Svar på høring - Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter

Svar på høring - Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/ Christer Gundersen Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo e-post: postmottak@fad.dep.no Deres ref Vår ref. Dato 200601327-CGU 2007/10443 ANNDOR 20.08.2007 Svar på høring

Detaljer

Veileder Publisering av multimediainnhold på nettsider. Versjon 1.0

Veileder Publisering av multimediainnhold på nettsider. Versjon 1.0 Veileder Publisering av multimediainnhold på nettsider Versjon 1.0 Innhold Introduksjon... 5 Hvordan bruke veilederen?... 5 Hva er en standard?... 5 Bilder... 5 Punktgrafikk... 6 Skalerbar grafikk... 6

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Difi ber særlig om kommentarer og synspunkter på følgende:

Difi ber særlig om kommentarer og synspunkter på følgende: Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Informasjonsavdelingen 15.mars201210:23 Postmottakbyr. finans,eiendomog eierskap VS:Høringom nyeanbefalteit-standarderfor offentlig sektor(vårref: 2012/195) Høringsnotatreferansekatalogenv3

Detaljer

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011

Prioritering 2012. Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 2012 Møte i Standardiseringsrådet 24. november 2011 Prioritering 21 forslag, mottatt gjennom innspill og utredninger Forslagene vurderes i henhold til kriterier i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder Olaf Christensen Digitale Bilder 27.09.2010 1) Vi har to måter å fremstille grafikk på. Den ene er ved hjelp av rastergrafikk (bildepunkter). Den andre er ved hjelp av vektorgrafikk (koordinater). Disse

Detaljer

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 22. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2010, kl 10.00-15.15 Sted: Rica Oslo Hotell, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf

Detaljer

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota

Revisjon av standarder for faktura og kreditnota Revisjon av standarder for faktura og kreditnota 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 3 2.1 Kort intro til elektronisk handel... 3 2.1.1 Elektronisk faktura - Slik fungerer formidlingen... 3 2.1.2 Elektronisk

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: 1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

Presentasjon. Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012

Presentasjon. Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012 2012 Presentasjon Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012 1 Innledning Denne innledningen inneholder informasjon om gruppen, samt bakgrunn og mål for oppgaven og en introduksjon til temaet. 1.1 Gruppen Vår

Detaljer

Forprosjekt gruppe 13

Forprosjekt gruppe 13 Forprosjekt gruppe 13 Presentasjon Tittel: Oppgave: Periode: Gruppemedlemmer: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Mobilbillett i HTML5 Utvikle en mobil billettautomat innenfor kategorien dedikert web

Detaljer

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...

Detaljer

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian

(historikk) dd.mm.åååå 1 03.01.2013 Opprettelse av dokument Olav 2 11.01.2013 Innspill fra KRB Olav 3 15.01.2013 Påført saksnummer Kristian Til: Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet Fra: Olav A. Kristiansen Kopi: Kristian Bergem Dato: 03.01.13 Saksnr: 13/000113 Versjon Dato Kort omtale av endring Ansvarlig (historikk) dd.mm.åååå

Detaljer

FriBit HØRINGSUTTALELSE 2012/498: FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT-STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING

FriBit HØRINGSUTTALELSE 2012/498: FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT-STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING FriBit Til: Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT postmottak@difi.no Fra: Interesseorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge www.efn.no Interesseorganisasjonen FriBit www.fribit.no Direktoratet for

Detaljer

4.5 Kravspesifikasjon

4.5 Kravspesifikasjon 4.5 Kravspesifikasjon 4.5.1 Funksjonalitet og systembeskrivelse Webapplikasjonen har tre overordnede funksjoner; Opprett Spotify arrangement, Opprett SoundCloud arrangement og Bli med på arrangement. Brukere(kalt

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Forvaltningsstandarder for publisering av nettleserbaserte tjenester 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Metode for informasjonsinnhenting... 6 2.2 Om Difi sitt standardiseringsarbeid... 7 3 Anvendelsesområde...

Detaljer

HVORDAN FÅ DET BESTE UT AV DINE ILLUSTRASJONER

HVORDAN FÅ DET BESTE UT AV DINE ILLUSTRASJONER HVORDAN FÅ DET BESTE UT AV DINE ILLUSTRASJONER Den Norske Dataforening 2014-04-01 AGENDA Bakgrunnsinfo Bildestørrelse og oppløsning Begreper Filformater Komprimering av JPG Legge inn figurer i MS-Word

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

1.Raster(bitmap) versus vektorer

1.Raster(bitmap) versus vektorer 1.Raster(bitmap) versus vektorer Raster er oftest brukt ved fotografier. Det er et rutenett bestående av små ruter, pixler, hvor hver pixel består av en fargekode. Når man forstørrer et bitmap bilde vil

Detaljer

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011

Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet september 2011 Tid: 23-24. november 2011, kl 12.00-14.30 Sted: Molde, Seilet hotell Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet

Detaljer

- reklamebannere mobil og tablet

- reklamebannere mobil og tablet Spesifikasjoner - reklamebannere mobil og tablet FINN.no Versjon 2.4 Sist oppdatert 16.08.2013 1. Innhold Innhold Introduksjon Målsetning Spesifikasjoner HTML Fysisk størrelse 225 px* Eksempler Størrelser

Detaljer

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker Formater i PipeOnline DAISY (Digital Accessible Information System) er en veletablert internasjonal standard for strukturering av digitale lydbøker. Standarden

Detaljer

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING epolitiker I ÅS FORSLAG TIL LØSNING Det finnes noen få løsninger i dag som gir politikerne mulighet til å få tilgang til ferdige nedlastede dokumenter, kommentere i utvalgsdokumenter, lagring i sky etc.

Detaljer

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Ytterligere behov

Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Ytterligere behov Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Ytterligere behov Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 3. november 2008 Innhold Innhold i 1 Innledning 3 2 Fremtidig

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #2 2013. 6. mai 2013

Standardiseringsrådsmøte #2 2013. 6. mai 2013 Standardiseringsrådsmøte #2 2013 6. mai 2013 Sak 1 godkjenning agenda 10:00-10:10 Godkjenning agenda (beslutningssak) 10:10 11:00 Altinn Strategi (orienteringssak) 11:00 11:45 Revisjon for dokumentstandarder

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Hva er nytt i Adobe CC 2015 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak.

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Svar: Ved første øyekast har utvikleren av nestesiden plasser altfor mange div

Detaljer

Windows eller Linux. i MinButikk

Windows eller Linux. i MinButikk Windows eller Linux i MinButikk Windows eller Linux Scenario Jeg har startet matbutikken MinButikk og er medlem av ToppKjeden Kjeden har ingen krav til personalsystem så jeg kan fritt velge system selv.

Detaljer

BankID 2.0. Rune Synnevåg, Uni Pluss AS

BankID 2.0. Rune Synnevåg, Uni Pluss AS BankID 2.0 Rune Synnevåg, Uni Pluss AS First Hotel Marin 27. - 28. oktober 2014 BankID 2.0 Hva er BankID, og hva kan det brukes til? Signere.no AS Hvorfor BankID 2.0? Hvordan fungerer det? BankID 2.1 Demo

Detaljer

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Standardiseringsportalen/ referansekatalogen Liste over anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015. 12. November 2015

Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015. 12. November 2015 Standardiseringsrådsmøte #4 i 2015 12. November 2015 Agenda 10:00-10:10 Godkjenning agenda (beslutningssak) 10:10 11:00 Revisjon av referansekatalogen høsten 2015 (beslutningssak) 11:00 11:45 Standard

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Åpen video på nett, det siste års utvikling

Åpen video på nett, det siste års utvikling Åpen video på nett, det siste års utvikling 1. august 2010 Innhold 1 Introduksjon 2 2 Standarder 2 2.1 HTML5................................. 2 2.2 WebM.................................. 3 2.3 Underteksting.............................

Detaljer

Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017

Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017 1 Kommunikasjonsplan for utviklingen av Indre Fosen kommune For perioden 01.04.2016 31.12.2017 2 Innhold 1. Tidsperioden kommunikasjonsplanen skal gjelde for... 4 2. Verdier for kommunikasjonsarbeidet

Detaljer

1. Forord 2. Leserveiledning

1. Forord 2. Leserveiledning KRAVSPESIFIKASJON 1 1. Forord Hensikten med kravspesifikasjonen er at den skal fungere som et styringsdokument under prosessen og definere rammer og betingelser rundt hovedprosjektet. Den er utviklet etter

Detaljer

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Overordnede ITarkitekturprinsipper for offentlig sektor Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Innhold Om prinsippene... 3 Tjenesteorientering... 5 Interoperabilitet... 6 Tilgjengelighet...

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

360 emeetings. -Papirløse møter på ipad eller iphone

360 emeetings. -Papirløse møter på ipad eller iphone 360 emeetings -Papirløse møter på ipad eller iphone 360 emeetings for Apple ios 360 emeetings - en løsning med multitouch og et levende brukergrensesnitt. 360 emeetings hjelper deg og din virksomhet med

Detaljer

23. Møte i Standardiseringsrådet

23. Møte i Standardiseringsrådet 23. Møte i Standardiseringsrådet Standarder for fjernarbeid og distribuert samarbeid Kristian Bergem Prioriterte områder innen grønn-it Grønn-IT i Lillesand i fjor konklusjon på bakgrunn av forprosjektrapporten:

Detaljer

Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25

Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25 Teknologiske forklaringer LEGRIA HF R48, LEGRIA HF R46, LEGRIA HF R406 og LEGRIA HF G25 Live Streaming (LEGRIA HF R48 og LEGRIA HF46) Den nye LEGRIA HF R-serien gir deg mulighet til å streame opptak direkte

Detaljer

Publiseringsguide for NEK

Publiseringsguide for NEK Publiseringsguide for NEK Introduksjon Hensikten med dette dokumentet er å gi en rask innføring i hvordan man effektivt kan publisere saker på NEK sine web-sider www.europajolle.no. Siden web-systemet

Detaljer

CSS. Animasjon med css. Animasjon med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

CSS. Animasjon med css. Animasjon med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Animasjon med CSS Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Leksjon 11 Informasjonsteknologi 1 og 2 Animasjon med css Vi har tidligere sett at vi kan programmere bevegelse ved å bruke JavaScript, enten ved å bruke

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet

Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet Referat fra det 24. møtet i Standardiseringsrådet Tid: 16. mars 2011, kl 10.00-15.30 Sted: Grev Wedelsplass 9 Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Standardiseringssekretariatet (Difi) Tilstede:

Detaljer

Modul 11- Illustrator

Modul 11- Illustrator Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,

Detaljer

Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon. 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT

Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon. 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT Bakgrunn, føringer og vedtak > 2008: ODF - forskrift fra regjeringen Vedtatt forskrift som gjør bruk av åpne

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1 Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy (Content Management system

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utredning - dokumentstandarder

Utredning - dokumentstandarder Fornyings- og administrasjonsdepartementet Utredning - dokumentstandarder Deloppdrag A September 2008 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Utredning - dokumentstandarder Deloppdrag A September 2008

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Materiellspesifikasjon digitale medier

Materiellspesifikasjon digitale medier Materiellspesifikasjon digitale medier Innhold Leverings- og materiellfrister... 2 Bannerannonser... 3 Annonseformater... 3 Spesifikasjoner og regler for materiell... 4 Bruk av lyd, video og feed i annonser:...

Detaljer

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn Moderne samhandling gir konkurransefortrinn IBM Smarter Business 7november Arne Berven IT sjef Vi skaper uforglemmelige øyeblikk Visjon Skal vi nå denne visjonen må vi fra IT funksjonen bidra til verktøy

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

DV - CODEC. Introduksjon

DV - CODEC. Introduksjon DV - CODEC EN KORT PRESENTASJON I INF 5080 VED RICHARD MAGNOR STENBRO EMAIL: rms@stenbro.net 21. April 2004 Introduksjon Dv-codecen ble utviklet spesielt for bruk i både profesjonelle og konsumer kamera.

Detaljer