Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

Transkript

1 Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

2 1 Sammendrag Innledning Fremgangsmåte Dokumentstruktur Om Difi sitt standardiseringsarbeid Utredningsmetodikk Anbefalte eller obligatoriske krav Tidligere utredninger innen multimedia standarder Behov Avgrensning Publisering eller utveksling? Nye anvendelsesområder Kartlegging Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold Bilde Punktgrafikk Lyd Video Andre standarder på området Beslektede anvendelsesområder Arkivstandarder Dokumentstandarder Tilgjengelighet på nettsider Evaluering og ulike sammensetninger Bilde Tapsbasert komprimering Tapsfri komprimering Skalerbar grafikk Evaluering av standarder for skalerbar grafikk Alternative sammensetninger skalerbar grafikk Lyd Tapsbasert komprimering ) Ingen krav til standarder, men med objektiv veiledning ) MP3 anbefalt av 35

3 3) Vorbis og/ eller MP3 anbefalt ) Vorbis og/ eller MP3 obligatorisk (Dagens krav) ) Vorbis obligatorisk med MP3 som valgfritt tilleggsformat for parallellpublisering Tapsfri komprimering Video Tapsbasert komprimering Innkapslingsformater Ogg MP4 (uten DRM) WebM Valg Bilde Punktgrafikk Lyd Video Versjoner Konsekvensvurderinger Andre funn Definisjoner Referanser Vedlegg av 35

4 1 Sammendrag Difi har ansvar for å forvalte Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og Referansekatalogen over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Dette notatet reviderer de kravene som er satt til standarder for publisering av multimediainnhold. Arbeidet er gjennomført iht. Standardiseringsrådets arbeidsmetodikken som beskriver hvordan en standard skal utredes og høres for å kunne vedtas som en forvaltningsstandard. Utredningen har tatt utgangspunkt i gjeldende krav og vurdert om endringer, i behov, nye versjoner av standarder, helt nye standarder eller ny teknologi, gir grunnlag for å endre de kravene som foreligger. Utredningen er en helt ny gjennomgang av behov på området, avgrensning av område, kartleggingav aktuelle standarder på området, evaluering av hver standard, vurdering av alternative sammensetninger og endelig valg på hvert delområde. Det vurderes også i hvilken grad standardene bør være anbefalte eller obligatoriske. Vurderingene forsøker å balansere ønske om å basere seg på åpne standarder opp i mot det å benytte fungerende markedsløsninger på område. Hovedresultatet er at man på enkelte del-områder mener det kan være grunnlag for å lette på kravene, ved at det kun anbefales hvilke standarder som skal benyttes, i stedet for å sette obligatoriske krav. Hvilke standarder det pekes på er forholdsvis likt med dagens krav. Det er kun noen mindre justeringer. Utredningen konkluderer med følgende: Tapsbaserte bildeformater: Kravet om å benytte JPG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav for at det skal følges. Tapsfri bildeformater: Kravet om å benytte PNG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav for at det skal følges. GIF settes som ikke anbefalt. Skalerbar grafikk: Kravet om å benytte SVG 1.1 opprettholdes, men oppdateres til den nye versjonen SVG 1.1 SE. Det anses ikke å være nevneverdige økonomisk eller administrative konsekvenser ved å peke på den nye versjonen, da den ikke inkluderer nye funksjonalitet, men i hovedsak er feilretting. SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt forvaltningsstandard. Tapsbaserte lydformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Vorbis og/ eller MP3 opprettholdes. Tapsfri lydformater: Kravet om å benytte Flac opprettholdes, men gjøres om til en anbefaling. I tillegg anbefales Alac som en valgfri tilleggsstandard for parallellpublisering. Dette for at etater med store brukergrupper med Apple produkter skal kunne høre innholdet uten tredjeparts programvare. 4 av 35

5 Videoformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Theora og Vorbis innkapslet i Ogg og/ eller H264 og AAC innkapslet i MP4 opprettholdes. Utredningen dekker ikke standarder for teksting av video. På grunn av kravene til universell utforming anbefales det allikevel at dette prioriteres utredet i løpet av Innledning Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har ansvar for å forvalte innholdet i Forskrift om ITstandarder i offentlig sektor og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Det gjennomføres årlige revisjonsgjennomganger og i fjor ble det identifisert behov for revisjon av multimediaområdet. Dette fordi det var kommet nye versjoner av enkelt standarder på området, i tillegg ble WebM (video) og HTML5 identifisert som nye aktuelle standarder på området. De identifiserte endringene var så store at de ikke kunne håndteres gjennom den årlige revisjonsgjennomgangen, men krevde en egen utredning. Dette notatet er en revisjonsgjennomgang av multimediaområdet. Revisjonsarbeidet er gjennomført i tråd med Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk. 2.1 Fremgangsmåte Grunnlagsinformasjon for notatet er hentet inn via søk på nettet og via e-post kontakt med ulike kilder. Det er avholdt workshop med bransjen og flere møter i arbeidsgruppen. Dette har dannet kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for notatet og de konklusjonene som er fattet. Notatet vil danne grunnlag for behandling i Standardiseringsrådet, som vil gi råd til Difi om hva som bør besluttes på bakgrunn av notatet, og de høringsinnspill som har kommet i forkant av rådsmøte. Difi vil deretter på bakgrunn av Standardiseringsrådets anbefalinger utarbeide nye utkast til Forskrift om IT-standarder og referansekatalog, som vil høres før endelig beslutning. Sekretariatet for arbeidet har bestått av følgende personer: 1. Marit Torseth, Difi 2. Arne Eirik Lie Johannessen, devoteam 3. Anthony Lærdahl, Arkivverket (senere Ciber Norge AS) 4. Kristian Bergem, Difi Det er satt ned en arbeidsgruppe for multimedia under Standardiseringsrådet basert på gruppen fra forrige utredning. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: 1. Otto J. Wittner, Uninett 2. Reidar Otto Johnsen, NRK 3. Gjøran Sæther, Møre- og Romsdalsfylkeskommune 4. Christer Gundersen, Friprog senteret 5. Lars Svanberg Jakobsen, DSS 6. Lars Gaustad, Nasjonalbiblioteket 7. Espen Leiksett, Stortinget 5 av 35

6 8. Bent Vangli, Arkivverket 2.2 Dokumentstruktur Notatet gir først et innblikk i historikken på området, deretter beskrives behovet slik det nå oppfattes, og anvendelsesområdet for multimediastandarder avgrenses. Standarder på området kartlegges på nytt. De ulike standardene evalueres iht. kriteriene i arbeidsmetodikken for å se om de er egnet som forvaltningsstandarder. Deretter diskuteres ulike sammensetninger av egnede standarder på delområdene og det konkluderes. Fordi det på multimediaområdet er flere underområder, gjennomføres evalueringen og diskusjonen rundt ulike sammensetninger på hvert underområde i samme kapittel, slik at det blir lettere å få oversikt for leseren. Til slutt oppsummeres valgene og det gis en kort vurdering av de økonomiske konsekvensene. Det avklares også i hvilken grad det kreves en ytterligere konsekvensvurdering før man endelig kan fatte beslutning på området. 2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning setter krav til hvilke standarder som er obligatorisk å benytte i forvaltningen. Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor inneholder obligatoriske krav fra nevnte forskrift, men også obligatoriske krav satt i annet regelverk. I tillegg omfatter referansekatalogenen anbefalte krav til bruk av standarder. Det er ofte lurt å se anbefalinger og obligatoriske krav i sammenheng når man skal lage nye løsninger, og det anbefales derfor å benytte referansekatalogen som kilde. Referansekatalogen skal også oppsummere krav om bruk av obligatoriske IT-standarder fra alle generelle lover og forskrifter, slik at offentlige virksomheter kan finne én oversikt ett sted. Foreløpig er ikke denne oversikten total, men det jobbes med å komme dit. Den beste oversikten over gjeldende krav til bruk av IT standarder, veiledning om hvordan ta dem i bruk og nye områder som vurderes standardisert finnes på Standardiseringsportalen. Difi er fagorganet som utarbeider det faglige grunnlaget for hvilke standarder som bør være anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor. Difi vedtar hvilke standarder som skal være anbefalte og Kongen i statsråd vedtar hvilke standarder som skal være obligatoriske. Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt råd, bestående av medlemmer fra ulike offentlige virksomheter, samt Standard Norge og Norstella. Rådet leverer forslag til Difi om justeringer i forskrift/referansekatalog. Justeringene kan være forslag til nytt innhold eller justering av eksisterende innhold i forskrift/referansekatalog. Alle utredninger Difi gjør på standardiseringsområdet, går gjennom rådet for å sikre en faglig kvalitet, bred støtte for vurderingene og relevans i forhold til det virksomhetene har behov for. Et godt fungerende Standardiseringsråd er en forutsetning for at Difi skal kunne gjennomføre det fagansvaret de har på standardiseringsområdet. Det er Difi som etter samråd med Standardiseringsrådet leverer utredede og hørte forslag til nye versjoner av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen til FAD, for beslutning av Kongen i statsråd. Når det gjelder forslag til revisjon av anvendelsesområder, kan de komme via forslagsskjema på nettet, som hvem som helst kan fylle ut og sende inn. I tillegg har Difi en årlig gjennomgang av eksisterende krav for å se på behovet for revisjon. 6 av 35

7 I en revisjonsgjennomgang vurderes følgende: Har det kommet nye versjoner av standardene som bør vurderes? Har det kommet nye standarder på anvendelsesområdene som bør vurderes? Har det kommet ny teknologi på områdene som fører til behov for alternative standarder? Er det endrede behov i offentlige virksomheter, som får følger for gjeldende anbefalinger? På bakgrunn av revisjonsvurderingen kan mindre justeringer anbefales direkte fordi justeringene er små og uten økonomiske følger for berørte offentlige virksomheter. På noen områder kreves derimot større vurderinger igangsatt, og da blir det åpnet nye saker for vurdering av disse endringene. Det må vurderes for hvert enkelt revisjonsbehov om behovene er så viktige at de skal prioriteres utredet uavhengig av andre forslag om nytt innhold, eller om de skal vurderes på lik linje som de andre forslagene i prioriteringsprosessen. Revisjonsbehov knyttet til nytt innhold blir behandlet i et eget prioriteringsnotat. Mindre viktige revisjonsforslag fra denne utredningen vil gå inn i den prioriteringsprosessen. Det er derimot helt avgjørende å holde referansekatalogen og Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor oppdatert, og nødvendige justeringer for å få til dette får derfor høyest prioritet Utredningsmetodikk Alle forslag som kommer inn vurderes etter følgende prosessmodell, avhengig om man velger å gå videre med forslaget eller ikke. Forslag Prioritering Utredning Behandling Beslutning Forvaltning Når et anvendelsesområde skal utredes i henhold til overordnet prosesskisse går man gjennom syv steg, som vist i figuren under. Stegene er behov, avgrense, kartlegge, evaluere, alternativer, valg og konsekvensvurdering. Utredningen gjennomføres av Standardiseringsrådets sekretariat, men deler av utredningen kan også settes ut til underleverandører. Noen ganger vil foreløpige vurderinger høres i en to ukers periode mellom fasene, for å få tilbakemeldinger så tidlig i prosessen som mulig. Denne rapporten er utformet i tråd med de underliggende fasene i utredningsprosessen. 7 av 35

8 Behov Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde. Avgrense Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke. Kartlegge Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder. Evaluere Evaluere er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Valg Alternativer Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet. Valg Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget. Konsekvensvurdere Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over 8 av 35

9 2.3.2 Anbefalte eller obligatoriske krav Når det er funnet frem til hvilken standard(er) som er best egnet for å være en forvaltningsstandard på et spesifikt anvendelsesområde, skal det vurderes om standarden(e) skal være anbefalte eller obligatoriske å følge for offentlige virksomheter, og de som kommuniserer med offentlig sektor. Følgende kriterier benyttes for å vurdere om en standard skal være anbefalt eller obligatorisk: En standard bør være obligatorisk, hvis pålegg om bruk av standarden er nødvendig for å tilfredsstille norske lover, regler eller politiske målsetninger En standard bør være obligatorisk, hvis det gir klare økonomiske, kvalitetsmessige eller sikkerhetsmessige fordeler at offentlig sektor konverterer til standarden samtidig og/eller på en koordinert måte En standard trenger ikke være obligatorisk hvis offentlige virksomheter tar dem i bruk av seg selv eller fordi de støttes i de fleste produkter Rask endring innen området kan tilsi at standardene på dette området bør være anbefalt fremfor obligatorisk. 2.4 Tidligere utredninger innen multimedia standarder Standarder for publisering av multimediainnhold ble utredet av Høgskolen i Østfold og levert i endelig versjon oktober 2008 ( den økonomiske konsekvensvurderingen ble utarbeidet av Difi og ferdigstilt desember 2008 ( Saken ble behandlet i Standardiseringsrådsmøte september 2008 og november Anbefaling om Standarder for publisering av multimediainnhold ble oversendt FAD desember 2008, som en del av nytt utkast til 2. versjon av referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. FAD sendte denne på høring våren versjon av referansekatalogen ble vedtatt sommeren 2009 (Gjeldene versjon av referansekatalogen er versjon 3.1, den finner du her: Vedtaket gjorde standardene obligatorisk for statlig sektor og sterkt anbefalt for kommunal sektor. Standardene for publisering av multimediainnhold ble senere inkludert i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor, og dermed obligatorisk også i kommunal sektor (Gjeldende forskrift finner du her: 3 Behov Anvendelsesområdet i denne utredningen er i hovedsak publisering av multimedia-innhold på internett. Det er en politisk målsetning at informasjonstilfanget fra offentlig sektor skal være tilgjengelig for den som søker informasjon, uavhengig av funksjonsnivå og valg av programvare/ programvareplattform. Offentlige virksomheter tar i bruk multimedia i stadig økende grad. Lyd, bilde og video kan være et nyttig hjelpemiddel for å formidle informasjon til innbyggerne. I utredningen er det på bakgrunn av erfaringer og innspill fra interessenter og overnevnte arbeidsgruppe vurdert hvilke behov offentlig sektor har i forbindelse med publisering av multimediainnhold. 1 Ulike virksomheter kan benytte seg av multimedia-innhold på ulike måter ut ifra hvilke behov som skal oppfylles innad i virksomheten og ut i fra hva som er virksomhetens 1 Behovene er definert i tidligere arbeid, vært diskusjonstema i Standardiseringsrådet og i møte med leverandører og arbeidsgruppe med representanter fra offentlig sektor. 9 av 35

10 samfunnsoppgave. I denne utredningen så vel som i Referansekatalogen vil fokuset ligge på sektorovergripende standarder som kan brukes av alle virksomheter i offentlig sektor. Standarder på multimediaområdet er under stadig endring, og offentlig sektor har derfor behov for å raskt kunne tilpasse seg eventuelle endringer i markedet. Samtidig kan innbyggernes forventninger være med på å endre offentlig sektors behov for å tilby nye løsninger. Behovene til offentlig sektor som helhet er å ha mulighet til å tilby informasjon på en måte som støtter forvaltningens egne krav til interoperabilitet, åpenhet og tilgjengelighet. 2 For å publisere multimedia-innhold som er tilgjengelig for majoriteten av innbyggerne bør man anbefale stabile standarder som støttes av utstyret som brukes. 3 Det er også en forutsetning at tilgang til informasjon ikke medfører ekstra kostnad for innbyggeren. Åpne og royalty-frie standarder kan bidra til å sikre konkurranse i markedet og valgfrihet for innbyggerne, samtidig som det kan gi en økonomisk gevinst for offentlig sektor. Samtidig er det avgjørende at man baserer seg på standarder som er støttet i markedsledende løsninger, som muliggjør produksjon og publisering av multimediainnhold til et stort antall samtidige brukere. Ved publisering av bilder er det ofte et behov for å kunne benytte bilder som er delvis gjennomskinnelig, for å kunne publisere tekst og bilde eller bilde og kart oppå hverandre. Det er derfor viktig å ha et bildeformat som støtter gjennomskinnelighet. Det er viktig å ha både standarder som er tapsfrie og tapsbaserte, slik at man kan publisere innhold av ulik kvalitet. I Referansekatalogen versjon 3.0, som kom sommeren 2011 ble det anbefalt å basere seg på WCAG 2.0. Her settes det blant annet krav til teksting av video. Det kan være kostnadskrevende å tekste kommunestyremøter og andre lange videoproduksjoner, noe som i stor grad også sendes direkte. I slike tilfeller vil ofte møtereferater gjøres tilgjengelig og det er derfor i mindre grad nødvendig å tekste. Produseres derimot kortere informasjonsvideoer og lignende er det viktig at disse blir tekstet. Standarder for teksting av videoer er derfor et underområde som bør prioriteres opp. I mange tilfeller er det behov for å kunne knytte annen informasjon direkte inn i en videostrøm. Det kan for eksempel være knytning mellom lysark og video eller knytning mellom nyhetssaker og video. I slike tilfeller har offentlig sektor behov for å basere seg på standarder med støtte for slik type tagging. Offentlig sektor blir stadig flinkere til å ha en god flerkanal strategi. Det vil si at vi ikke bare baserer oss på PC-flaten, men at vi i større grad støtter telefon, PC, nettbrett og mobil om hverandre for å tilfredsstille brukerens behov i størst mulig grad. Det er derfor viktig å basere seg på standarder som kan levere best mulig kvalitet i nett med lav båndbredde. Det er et faktum at mange offentlige virksomheter publiserer informasjon via streaming som et alternativ til nedlastning. Innbyggernes behov for streaming-tjenester til fordel for nedlastningstjenester er også forbundet med økt bruk av 2 Jfr. Digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne og St. meld nr. 19 ( ) - Ei forvaltning for demokrati og fellesskap 3 PC og mobile enheter. 10 av 35

11 mobile enheter med mindre lagringskapasitet, lavere båndbredde og tilgang til video «On the go». Det er derfor et økende behov å kunne ha støtte for streaming. Det har kommet inn reaksjoner på at kravene i arkivloven ikke er helt samstemt med kravene i referansekatalogen/ Forskrift om IT-standarder. Dette er delvis på grunn av ulike behov og delvis på grunn av dårlig samkjøring. Når vi reviderer kravene i Referansekatalogen/ Forskrift om ITstandarder i denne omgang, har vi startet et samarbeid med Arkivverket. På den måten ønsker vi ikke å velge annerledes enn hva Arkivverket ønsker å støtte, med mindre vi har klare behov som krever dette. På lik linje kan Arkivverket neste gang de reviderer sin forskrift ta samme hensyn. Arkivverket har signalisert at de planlegger å revidere sine krav. Offentlig sektor har også behov for en del andre standarder som ligger nært publisering av multimediainnhold. Vi snakker blant annet om standarder for videokonferanse og chat. Det er allerede satt noen krav til videokonferanser i referansekatalogens versjon 3.1 på et annet anvendelsesområde som kalles videokonferanse. I tillegg blir det et stadig større behov for å basere seg på ikke stedsavhengig kompetanse. Dette krever at man skal kunne vise hvordan ting ser ut via for eksempel video, for å få instruksjoner om hva som skal gjøres. I tillegg har offentlig sektor en del sektorspesifikke behov for multimediastandarder, som for eksempel røntgenbilder, kart, 3D-tegninger, etc. Disse kravene vil ikke bli håndtert i denne utredningen. 4 Avgrensning 4.1 Publisering eller utveksling? Denne rapporten er en kombinasjon av revisjonsarbeid med gjeldende multimedia-standarder i Referansekatalogen og en utredning av nye standarder som er relevante for anvendelsesområdet publisering av multimedia-innhold. I denne omgang avgrenses anvendelsesområdet til publisering av multimediainnhold. Utveksling av multimediainnhold er foreløpig ikke like utbredt og holdes utenfor denne utredningen. Videokonferanse er lagt i et eget anvendelsesområde og holdes utenfor denne utredningen. Standarder for direktemeldinger og deling av arbeidsflate holdes også utenfor denne utredningen. Tekstdokumenter som inkluderer bilder, lyd og video, behandles under anvendelsesområdene publisering og utveksling av tekstdokumenter. 4.2 Nye anvendelsesområder I tillegg til kravene for videokonferanseutstyr er en rekke nye anvendelsesområder tatt inn i Referansekatalogen versjon 3.1. Dette gjelder anvendelsesområdene: Språkkoder, e-bøker, grunnleggende datakommunikasjon, styringssystem for informasjonssikkerhet, sikre kommunikasjonskanaler (VPN) og videokonferanse. Det er viktig å passe på at ikke noe faller mellom de ulike anvendelsesområdene og derfor bør de valg som gjøres i dette notatet søker å sikre at ulike krav på ulike anvendelsesområder fungerer godt sammen. 5 Kartlegging Standarder for publisering av multimedieinnhold på offentlige nettsider ble tatt med i 2. versjon av referansekatalogen. Standardene omfatter grafikk, bilder, lyd og video. 11 av 35

12 5.1 Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold Bilde Punktgrafikk Innholdet i et punktbasert bilde og måten det skal brukes på avgjør om det bør lagres tapsfritt eller tapsbasert. Typisk kan fotografier komprimeres med informasjonstap (for eksempel med JPEG) uten vesentlig kvalitetsreduksjon. Dersom bildet skal bearbeides kan det allikevel være en fordel å lagre det tapsfritt (for eksempel med PNG). Bilder brukt som dekorative elementer på nettsider er ofte små, enkle og ømfintlige for informasjonstap, eller må vises med alfakanaler eller gjennomsiktige felter. I slike tilfeller vil formater som PNG og GIF egne seg best. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. For publisering av bilder på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte følgende standarder: JPEG for bilde med tapsbasert komprimering PNG for bilde med tapsfri komprimering. (Ved parallellpublisering anbefales det å bruke GIF) Skalerbar grafikk Skalerbar vektorgrafikk anvendes bl.a. til enkle kart, diagrammer, grafer og skalerbare grafiske elementer som logoer og annen grafikk hvor presisjon og høy oppløsning er viktig uavhengig av elementets størrelse. Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt for offentlig sektor å benytte: SVG Lyd De vanligste lydformatene komprimerer lyd tapsbasert, for bedre utnyttelse av båndbredde og lagringsplass. I tilfeller der optimal lydkvalitet er viktig (f.eks. ved distribusjon av musikk) må lyden lagres uten informasjonstap. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) MP3 (ISO ), uten innkapsling (elementærstrøm) Ved publisering av tapsfri lyd er det obligatorisk å benytte FLAC (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i enten FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Video For publisering av video på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: 4 Formuleringen i Referansekatalogen angir at siden SVG ikke er støttet av alle vanlige nettlesere, bør SVG-filer publisert på offentlige nettsider suppleres av punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format. 12 av 35

13 Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) 5.2 Andre standarder på området Det er identifisert en rekke eksisterende og nye standarder på området. Disse er listet nedenfor. Flere av dem er så interessante at vi ønsker å gå videre med dem og de er evaluert iht. kriteriene i appendiks A. Delområde Standard Kommentar Interesse 1 Bilde JPEG2000 Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja 2 Bilde WebP Standard for tapsbasert Ja 3 Bilde TIFF Nei container 4 Lyd Opus Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja 5 Lyd Wave Ja 6 Video-kodek VC-1 Nei 7 Video-kodek VP8 Google ble enig om VP8 rettigheter med Ja MPEG LA for en måneds tid siden, men har nå mottatt beskyldninger for å bryte 64 patenter av Nokia. 8 Video-kodek Dirac Ja Videokodek MJPEG 2000 Nei 9 Videoinnkapsling MPEG 2 Nei 10 Video- WebM Ja innkapsling 11 Videoinnkapsling Matroska Nei TIFF er et container format for bilder som Arkivverket peker på for langtidslagring. TIFF er et format kontrollert av Adobe. Det er veldig bestandig og ikke sårbart mot «bit flipping» på samme måte som en del andre format. TIFF er et format som tar stor plass og er således lite egnet forpublisering. TIFF vil ikke bli behandlet i denne utredningen. VC1 er vurdert tidligere i en egen revisjonsrapport. Der ble VC-1 funnet ikke å være egnet som forvaltningsstandard. Den bidrar ikke med noe dagens standarder allerede løser på en utmerket måte, og standarden har utfordringer knyttet til rettigheter og lisenser. VC-1 går vi derfor ikke videre med i denne utredningen. MJPEG 2000 er et format som i hovedsak benyttes til kinofilmer. Det er et format med meget gode egenskaper, som er tapsfritt og utrolig lett å redigere. Formatet tar enorm plass og er således uegnet for internett og mobil. Brukes til en viss grad for langtidslagring hos Nasjonalbiblioteket. Standarden har et formål som ligger utenfor det vi her vurderer, og vi vil ikke gå videre med denne. MPEG 2 er en standard som Arkivverket viser til i sin forskrift på arkivområdet. Denne standarden er derimot på vei ut, mens H264 og AAC pakket inni MP4 har tatt over. Arkivverket valgte også selv å 13 av 35

14 lagre videomateriale fra 22. juli saken på sistnevnte format, på tvers av egne krav. MPEG 2 vil vi derfor ikke gå videre med i denne utredningen. Matroska er et video-innkapslingsformat som er helt åpent og skal favne vidt. WebM er en profil av Matroska, som benyttes for å innkapsle VP8 og Vorbis. I denne utredningen har vi valgt å fokusere på sistnevnte. Matroska vil derfor ikke bli vurdert utover profilen WebM i denne utredningen. 5.3 Beslektede anvendelsesområder Arkivstandarder Alle standardene under anvendelsesområdet er lovhjemlet gjennom arkivloven med forskrifter. Forskrift om offentlige arkiv samt forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift) kapittel IX stiller krav om at offentlig forvaltning skal bruke NOARK-baserte løsninger ved elektronisk arkivering av saksdokumenter, mens de andre inngår i Riksarkivarens forskrift kapittel VIII. Riksarkivarens forskrift ble sist endret i 2007, og i 3. versjon av referansekatalogen ble alle standarder fra forskriften inkludert. Difi vil søke å sette krav til standarder på multimediaområdet som i størst mulig grad harmonerer med kravene på anvendelsesområdet arkivstandarder Dokumentstandarder Det har i 2011 vært gjennomført en revisjon av anvendelsesområdene publisering og utveksling av tekstdokumenter, for redigerbare tekstdokumenter. I høring av ny versjon av forskrift om ITstandarder i forvaltningen, foreslås det å fjerne gjeldende krav ved utveksling og publisering av redigerbare dokumentformater. I tillegg gjennomføres det parallelt med denne utredningen er revisjon av de andre dokumentstandardene. Det vil i denne utredningen søkes å ta hensyn til de valg som gjøres i den parallelle utredningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til vurdering av HTML versjoner Tilgjengelighet på nettsider WCAG 2.0 (2008) som gir retningslinjer for tilgjengelighet til nettsider, er anbefalt forvaltningsstandard ved utforming av offentlige nettsider. Dagens krav opprettholdes. Det anses ikke å være behov for revisjon av anvendelsesområdet i Selv om det i utgangspunktet er standarder for lyd, bilde og video som utredes i denne rapporten, ser vi det er klare sammenhenger med tilgjengelighet på nettsider og innføringen av video- og audioelementet i HTML5. Ikke alle har tatt i bruk disse elementene ennå, men mulighetene som kommer med HTML5 er med å bidra til å gjøre multimedia-innhold lettere tilgjengelig for brukere med ulike forutsetninger, blant annet ved bruk av track-elementet som ligger inne i videoelementet. Dette kan brukes til å spesialtilpasse underteksten på videoen, både med tanke på språk og visning (tekststørrelse ol.). Om man i tillegg benytter språkkoder, kan dette medvirke til at teksten vises i brukerens foretrukne språk. Difi vil i denne utredningen søke å understøtte de krav som stilles til universell utforming ved valg av standarder på dette anvendelsesområdet. 14 av 35

15 6 Evaluering og ulike sammensetninger Evaluering av en standard er en gjennomgang av de ulike kriteriene i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk og kan leses i appendiks A. Viser det seg at en standard har vesentlige mangler på enkeltområder vil ikke nødvendigvis standarden være evaluert på alle andre områder. I dette kapittelet oppsummeres evalueringen fra appendiks A og det konkluderes med om en standard er egnet som forvaltningsstandard. Deretter følger en vurdering av ulike alternative sammensetninger av standarder på anvendelsesområdet. De alternative sammensetningene som vurderes er de mest aktuelle sammensetninger av de standarder som er funnet egnet som forvaltningsstandarder på området. Vurderingen av alternative sammensetninger tar utgangspunkt i egenskaper som kommer frem i vurderingen av de ulike standardene i appendiks A. I vurderingen av alternative sammensetninger, vurderes det også om standarden(e) på området bør være anbefalte eller obligatoriske. 6.1 Bilde Tapsbasert komprimering JPEG JPEG er en standard for tapsbasert komprimering av bilder. Standarden er anerkjent, og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen har vært åpen, transparent og ikke-diskriminerende. De offisielle standarddokumentene er tilgjengelige mot avgift, men kan ikke fritt videreformidles. Standarden er omfattet av patenter, men royalties kreves ikke. JPEG er den mest utbredte standarden for tapsbasert komprimering av bilder, og støttes av alle vanlige nettlesere. For publisering av bilder med tapsbasert komprimering på offentlige nettsteder er det i dag obligatorisk å benytte JPEG. Konklusjon: JPEG er egnet som forvaltningsstandard JPEG 2000 JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og tapsfri komprimering. På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne omgang. Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet WebP WebP er et teknisk lovende bildeformat utviklet av Google på bakgrunn av VP8-videokodeken som Google tok over fra On2 Technologies. WebP er ment å være et åpent format som tilbyr både tapsbasert og tapsfri komprimering. I tillegg har formatet nylig fått støtte for gjennomskinnelighet 15 av 35

16 (såkalt Alpha Channel). WebP har også støtte for animasjon. Med sine egenskaper er WebP-formatet en potensiell konkurrent både for JPEG og PNG. Utfordringen med WebP er at formatet ennå har liten støtte hos nettleserleverandørene. Det er foreløpig bare Chrome og Opera som støtter formatet. WebP eies av Google, er ikke standardisert og er ikke et stabilt nok format inntil videre. Om de nye egenskapene til WebP vil gjøre formatet mer interessant for de øvrige nettleserleverandørene, vil tiden vise. Konklusjon: WebP er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Alternative sammensetninger tapsbasert komprimering av bilder For publisering av bilder med tapsbasert komprimering er JPEG 2000 og WebP vurdert opp mot JPEG, som i dag er den gjeldende standard på området. På grunn av liten utbredelse i markedet, er det konkludert med at verken JPEG 2000 eller WebP er egnet som forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres endringer i Referansekatalogen på dette området, og at JPEG forblir gjeldende standard for tapsbasert komprimering av bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot en videre revisjon av dette formatet Anbefalt eller obligatorisk krav tapsbasert komprimering av bilder Det er ikke nødvendig å følge formatet for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det er heller ingen vesentlige økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler av å peke på standarden. Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt. Det er allikevel viktig å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en økonomisk fordel at offentlig sektor benytter én standard, slik at konverteringsløsninger kan gjenbrukes. I tillegg er det en fordel å holde igjen bruken av nye standarder til støtten i nettlesere er tilfredsstillende. Den konkluderes derfor med at JPEG bør videreføres, men at det holder med et anbefalt krav. Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsbasert komprimering er det anbefalt å benytte JPEG Tapsfri komprimering PNG PNG (Portable Network Graphics) er (sammen med GIF) den mest utbredte standarden for tapsfri komprimering av bilder for bruk på nettsider. PNG støtter store fargedybder og kan inkludere en full alfakanal (for delvis gjennomsiktighet). PNG er designet for publisering på internett, både for streaming og med de gjengivelsesevner formatet har. Formatet har også svært utbredt støtte i tegneprogrammer og i en rekke grafiske applikasjoner. PNG-bilder kan brukes sammen med HTML, SVG, CSS, Canvas, mv. Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (W3C/ISO). Utviklingen har skjedd gjennom en åpen, transparent og ikke-diskriminerende prosess. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. PNG er ikke omfattet av patenter. 16 av 35

17 Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder er det i dag obligatorisk å benytte PNG. Siden forrige revisjon er det ikke skjedd noe nytt for PNG-formatet, og vi mener formatet fortsatt er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Konklusjon: PNG er egnet som forvaltningsstandard GIF GIF v89a (Graphic Image Format) er en meget utbredt standard for tapsfri komprimering av bilder, men har på grunn av sin alder tekniske begrensninger, for eksempel en meget begrenset fargepalett. GIF er ofte brukt til enkel animering. Standarden er utviklet gjennom lukkede prosesser, men er senere anerkjent av W3C. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige. GIF er ikke lenger omfattet av patenter. Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder blir det i dag anbefalt å benytte GIF som et tilleggsformat ved siden av PNG. Vi mener denne anbefalingen bør fjernes, og anser ikke lenger GIF som noen egnet forvaltningsstandard. Konklusjon: GIF er ikke lenger egnet som forvaltningsstandard TIFF TIFF er et filformat som kan benyttes for lagring av fotografier, bilder og kart. Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver 8-17 beskriver godkjente dokumentformater ved avlevering og deponering. TIFF inngår i denne forskriften etter arkivfaglige vurderinger. Selv om TIFF gir høy kvalitet ved skanning, er filene så store at det blir uhensiktsmessig å benytte dem i publiseringssammenheng. Vi vil derfor ikke anbefale TIFF som forvaltningsstandard for publisering av multimedia-innhold på nettet. Konklusjon: TIFF er ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet JPEG 2000 JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og tapsfri komprimering. På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne omgang. Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av multimedia-innhold på nettet Alternative sammensetninger tapsfri komprimering av bilder For publisering av bilder med tapsfri komprimering er TIFF vurdert opp mot PNG, som i dag er den gjeldende standard på området. 17 av 35

18 På grunn av store og uhåndterlige filstørrelser, er det konkludert med at TIFF ikke er egnet som forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres endringer i Referansekatalogen på området, og at PNG forblir gjeldende standard for tapsfri komprimering av bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot en videre revisjon av dette formatet. Om det er behov for parallellpublisering, blir det i dag anbefalt å benytte GIF i tillegg til PNG. Vi mener denne spesifiseringen bør fjernes fra Referansekatalogen, da GIF ikke lenger bør anses som en egnet forvaltningsstandard Anbefalt eller obligatorisk krav tapsfri komprimering av bilder Det er ikke nødvendig å følge formatet for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det er heller ingen vesentlige økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler av å peke på standarden. Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt. Det er viktig å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en økonomisk fordel at offentlig sektor benytter en standard, slik at konverteringsløsninger kan gjenbrukes. I tillegg er det en fordel å fase ut GIF standarden som ikke lenger holder den kvalitet som forventes av dagens bilder på nett. Det konkluderes derfor med at PNG bør videreføres som en forvaltningsstandard, men at det holder med et anbefalt krav. Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering er det anbefalt å benytte PNG. GIF settes som ikke anbefalt. 6.2 Skalerbar grafikk Evaluering av standarder for skalerbar grafikk SVG 1.1 SVG (Scalable Vector Graphics) er et er et XML-basert filformat som beskriver todimensjonal, skalerbar vektorgrafikk. 5 Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (W3C/ISO). Standarden er blitt utviklet gjennom en åpen, transparent og ikkediskriminerende prosess. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. SVG er ikke omfattet av patenter som forutsetter royalties. Av vurderte standarder er SVG den eneste som både gjør det mulig å publisere vektorgrafikk som del av nettsider, og som også er implementert i mer enn én nettleser. SVG-standarden støttes av Firefox, IE 9, Google Chrome, Opera og Safari, med plug-in for IE 8: Adobe SVG Viewer (freeware). SVG har sin styrke i forhold til å endre størrelse på dokumenter som skal opprettholde klare linjer. Passer best for statisk informasjon som tekst og statiske bilder. SVG 1.1 er fortsatt egnet som forvaltningsstandard 5 SVG-bilder kan lages og redigeres i alle tekstbehandlingsprogrammer, men det anbefales å bruke et tegneprogram. 18 av 35

19 SVG 1.1 SE SVG 1.1 Second Edition er en ny versjon av SVG 1.1. Denne er på gjeldende tidspunkt kategorisert i fasen «Last Call» hos W3C. Denne fasen er den siste fasen før en standard bifalles og får en såkalt «Recommendation», en anbefaling. De største endringene som er gjort i SVG 1.1 SE innebærer opprydning i tidligere feil og bugs. Endringer som er gjort er hovedsakelig klargjøringer, og ikke betydelige endringer eller nye funksjoner siden lanseringen av SVG 1.1. Endringene bygger på tilbakemeldinger fra utviklerne og andre interessenter. Microsoft gir i pressemelding uttrykk for at de vil støtte SVG i HTML5. De spesifiserer ikke versjonsnummer. Man kan gå ut ifra at støtten også gjelder for nyeste versjon SVG 1.1 SE. Siden forrige vurdering har SVG fått bredere støtte i nettleserne, blant annet på grunn av støtte for inline SVG i HTML5. Det er sannsynlig at også SVG 1.1 SE vil støttes i HTML5, men siden mange versjoner er så like og dynamiske er det også sannsynlig at man ikke eksplisitt peker på versjonsnummer her. Det er uklart hvor mange som hittil har tatt i bruk Second Edition. Det synes uproblematisk å peke på den nyeste versjonen av SVG 1.1(SE) ettersom endringene som er gjort kun er forbedringer. Her må man vurdere om man skal vente til det foreligger en anbefaling fra W3C, eller om man endrer formuleringen i Referansekatalogen ved neste korsvei og eksplisitt peker på SVG 1.1. SE. (Det er denne versjonen av SVG, som EPUB peker på for ebøker. Konklusjon: SVG 1.1 SE er egnet som forvaltningsstandard SVG 2.0 En større endring vil finnes I SVG 2.0, som fortsatt er under utvikling, og som ventes å være en stabil standard allerede høsten Denne versjonen vil være enda mer optimal for integrasjon mot CSS, HTML5 og WOFF. Ettersom det kun foreligger utkast til standarden og man ikke vet hvordan den vil utvikle seg, anses standarden å være for umoden for videre vurdering i denne omgang, men bør vurderes i neste revisjonsgjennomgang. SVG 2.0 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Canvas Canvas er en standard for skalerbar grafikk og animasjoner. Den benytter derimot bitmap teknologi i stedet for vektorgrafikk, som benyttes i SVG. Canvas er et format foreslått av Apple inn i W3C. Apple har rettighetene bak Canvas, men har gjort det klart at når W3C gjør det til en offisiell del av standarden, vil de ikke ta lisensbetaling for den. Canvas antas å få stor utbredelse, siden den har en så tett knytning til HTML 5. Canvas har sin styrke i raske endringer og egner seg for dynamisk innhold. Canvas har høy ytelse i forhold til raske endringer, men gir dårligere synskvalitet. Canvas er kanskje egnet som en forvaltningsstandard, men ikke på samme område som SVG. De har ulike egenskaper og vil benyttes på ulik måte. 6 SVG 1.1 får bredere støtte i nettlesermarkedet gjennom nativ HTML5-støtte: 19 av 35

20 Canvas er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard Alternative sammensetninger skalerbar grafikk SVG har i utgangspunktet vært eneste standard for skalerbar grafikk. Canvas utfordrer SVG, da disse begge er verktøy for blant annet skalerbar grafikk og animasjoner på nettsider. I vår vurdering av standarder er det ikke teknologien vektorgrafikk eller bitmap som er av betydning, men i hvilken grad teknologien tilfredsstiller de funksjonelle kravene på best mulig måte. Kartleggingen av ulike versjoner av SVG har vist at det ikke er snakk om funksjonelle endringer i den nyeste «versjon», SVG 1.1 SE. Endringene består hovedsakelig i rettelser. Det er fremdeles noe uklart hvor bred støtte det er for Second Edition, fordi SVG ofte omtales uten versjonsnummer. Men sett i lys av hva slags endringer som SVG 1.1 SE har implementert, har heller ikke dette noen særlig betydning. Difi bør derfor gå over fra å peke på SVG 1.1 til å peke på SVG 1.1 SE, som inkluderer feilrettelser. Støtten for Inline SVG i HTML5 er spesifisert til støtte for SVG 1.1. EPUB 3.0 peker på SVG 1.1 SE, og vi har derfor mulighet til å samkjøre oss på dette punktet. Det jobbes også med SVG 2.0, denne er i en forholdsvis tidlig fase i arbeidsprosessen W3C følger, og må derfor vurderes på et senere tidspunkt Anbefalt eller obligatorisk Det er ikke nødvendig å peke på en spesiell standard for å oppnå politiske målsetninger eller overholde norske lover innen området, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det å benytte slike standarder kan gi positive økonomiske og kvalitative effekter, men de er ikke av en slik art at standardene på området trenger å gjøres obligatoriske. Det er stor endring på dette området og på den måten en fordel ikke å gjøre standardene obligatoriske. Konklusjon: SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt standard på området. 6.3 Lyd Tapsbasert komprimering Evaluering av standarder for tapsbasert komprimering av lyd Vorbis Vorbis er en moden og utbredt royalty-fri standard for koding og dekoding av lyd. Vorbis er anerkjent og vedlikeholdes av den ikke-kommersielle organisasjonen Xiph.org Foundation. Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Standarddokumentene er tilgjengelige gratis, og kan fritt videreformidles. Det er ikke tilknyttet patenter til Vorbis. Vorbis er innkapslet i Ogg, som også er standardisert. Theora, som sammen med Ogg Vorbis inngår i Xiph.org sin "videopakke" er standardisert. Ved bruk av subtitles og streaming benyttes formatene Kate 7 og Icecast 8 som begge vedlikeholdes av Xiph, og er åpne og frie av 35