Lyngen kommune, den. Werner Kiil ordfører Hans Petter Myrland ass.adm.sjef

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 8:30 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Hans Petter Myrland. Saksnr Innhold PS 057/07 75/5 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA BOPLIKT - NILS EINAR SAMUELSEN PS 058/07 LYNGEN KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2006 Lyngen kommune, den Werner Kiil ordfører Hans Petter Myrland ass.adm.sjef VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Postadresse: Saksbehandlers besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: post@lyngen.kommune.no

2 2 Administrasjonssjef, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Eilif Simonsen, 9068 Nord-Lenangen Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Odd Solberg, 9064 Svensby Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 3 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : /5 V63 07/ Oddrun Skjemstad OVERSKRIFT PÅ SAKEN: 75/5 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA BOPLIKT - NILS EINAR SAMUELSEN SÆRLOVSHJEMMEL : Konsesjonsloven, Odelsloven Sakens dokumenter: I 75/5 - SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT Nils Einar Samuelsen S 75/5 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA BOPLIKT - NILS EINAR SAMUELSEN Vedlegg: Kart over eiendommen 75/5 i M 1:50000 og 1:5000 Saksopplysninger: Nils Einar Samuelsen tok over eiendommen Langgård, 75/5 i februar Nils Einar jobber kombinert som rørlegger og bonde, og driver jorda på Langgård. Det gjorde han også gjorde før han fikk hjemmelen på eiendommen. Det står et bolighus i dårlig forfatning på eiendommen. Den har Nils Einar sin Tante tinglyst bruksrett til så lenge hun lever. Nils Einar tenker å bygge nytt hus på eiendommen. Han søker derfor om midlertidig fritak fra boplikten i 5 år, til han har fått satt opp hus. Ortofoto over eiendommen 75/5, Langgård i Lyngen kommune.

4 4 I kommuneplanens arealdel ligger det meste av eiendommen i et LNF område. Deler av eiendommen er avsatt til bygge - forretningsområde. Det må imidlertid foreligge reguleringsplan før bygging evt. kan iverksettes. Eiendommens areal: o Fulldyrket: o Overflatedyrket: o Innmarksbeite: o Skog: o Anna mark: o Ikke klasifisert: Til sammen: 53,6 daa 0,7 daa 1,0 daa 141,3 daa 65,0 daa 2,5 daa 264,1 daa Administrasjonens vurderinger: Bo- og driveplikt er en plikt som følger ev loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Odelsloven 27a: Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Konsesjonsloven 5: (unntak på grunnlag av erververens stilling)

5 5 Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen. 3. staten. 4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av jord- og skogbrukseiendommer med et totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 20 dekar er fulldyrket, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i minst 5 år. Erververen kan oppfylle driveplikten ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom i minst 10 år. Slik oppfyllelse av driveplikten er betinget av at leieavtalen er skriftlig, og at den fører til driftsmessig gode løsninger. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løsninger kan følges opp som brudd på forutsetningen for konsesjonsfritaket, jf. 17. Kongen kan lempe på eller helt frita fra bo- og driveplikten etter annet ledd. Odelsloven 27a nevner uttrykkelig noen momenter det skal legges vekt på ved vurderingen ev søknader om fritak for bo- og driveplikt. I Konsesjonsloven 5 gis det ingen anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av en søknad om fritak, men de momentene som er nevnt i Odelsloven 27a er imidlertid relevante også i saker etter Konsesjonsloven. Nils Einar er ikke vikst opp på eiendommen, men har likevel nær tilknytning til den. Det var hans besteforeldre som sist bodde fast på eiendommen. Nils Einar har slått jordene i flere år. Huset som står på eiendommen tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard. I tillegg har Nils Einar sin tante bruksrett på huset så lenge hun lever. Nils Einar tenker på å bygge nytt hus på eiendommen og vil etter at huset stå klart flytte til eiendommen.administrasjonssjefens innstilling til vedtak: I medhold av Konsesjonsloven innvilges Nils Einar Samuelsen fritak for boplikt på eiendommen 75/5 i Lyngen kommune i fem år, inntil

6 6 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet /07 kommunestyret /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : / Tom-Jarle Isaksen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: LYNGEN KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2006 SÆRLOVSHJEMMEL : Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. sept nr. 107, 48. Sakens dokumenter: X ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING FOR 2006 U årsregnskap 2006 Lyngen kommune KomRev Nord U Årsregnskap 2006 Lyngen kommune KomRev Nord I ÅRSREGNSKAP 2006 Lyngen kommune U ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP Kontrollutvalgets medlemmer og sekretær 2006 FOR LYNGEN KOMMUNE - OVERSENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET S ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING ORIENTERING U ÅRSBERETNING KomRev NORD IKS OVERSENDELSE TIL REVISJONEN I FULLSTENDIGHETSERKLÆRING - KomRev NORD LYNGEN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2006 S LYNGEN KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2006 Vedlegg: Administrasjonssjefens årsberetning for Lyngen kommune Regnskap Revisjonsberetning fra KomRevNORD til årsregnskap 2006 og kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet er ikke klar ved utsendelse av sakspapirene før kontrollutvalgets møte 25. mai Deles direkte ut i formannskap/kommunestyret.

7 7 Saksopplysninger: Fristen for avleggelse av årsregnskapet er 15. februar. Årsregnskapet for 2006 ble oversendt KomRev Nord fra kommunekassen første gang 2. mars Regnskapet er etterpå korrigert for feilposteringer angående pensjonskostnader og oversendt KomRev Nord på nytt i brev datert 23. mars Regnskapsresultat 2006 Underskuddet i driftsregnskapet ble på kr ,10 og kr ,12 i investeringsregnskapet. Av dette var kr ,23 i driftsregnskapet forårsaket av VAR-sektoren fordelt slik: Vannsektoren kr ,96 Renovasjon kr ,00 Slamtømming kr ,00 Feiing kr ,27 Regnskapsunderskuddet i drift utenom VAR-sektoren ble altså kr ,87. Underskudd i driftsregnskapet må i hht. Kommuneloven dekkes inn i løpet av 2007 og 2008, mens underskudd i investeringsregnskapet må dekkes inn allerede i Fristen for utarbeidelse av årsberetninga er 31. mars. Denne ble oversendt kontrollutvalget og KomRev Nord Administrasjonens vurderinger: Driftsregnskapet - inndekning av underskudd Underskuddet i VAR-sektoren er i noen grad påvirket av regnskapsmessige skjønnsvurderinger og ikke direkte som et resultat av direkte kostnader, jfr. side i årsregnskapet. Det er et krav av kostnadene til renovasjon og slamtømming skal være til selvkost. Administrasjonssjefen anser underskuddet for dette å være så lite, og heller ikke som et resultat av direkte kostnader, at dette kan dekkes inn som et vanlig regnskapsunderskudd i drift. Dette krever dessuten at kommunestyret må vedta nye priser som ikke er felles for de andre kommunene i Nord-Troms, og erfaringene fra slamtømmingen har vist at Avfallsservice AS ikke klarer å fakturere forskjellige priser vedtatt av kommunestyret. Underskudd vedrørende feiing på ca kr foreslås dekket inn som et vanlig driftsunderskudd da det ikke er et krav at feiertjenesten skal være til selvkost. For vannsektoren er underskuddet, etter bruk av bundet driftsfond, på ca kr. Totalt var underskuddet ca. 0,5 mill. mot budsjettert ca. 0,4. Underskuddet skyldes i hovedsak større direkte kostnader enn budsjettert. At det ble budsjettert med underskudd i 2006 var som en følge av nedbygging av rekeindustrien i Lenangen, og derav betydelig reduserte inntekter. Kommunestyret har tidligere vedtatt at vann- og avløpssektoren skal være selvfinansierende. Administrasjonssjefen anser derfor dette underskuddet å være naturlig å dekke inn ved økt vanngebyr. Det foreslås at dette gjøres fom , og følges opp ved rullering av økonomiplan for

8 8 På denne bakgrunn foreslår administrasjonssjefen at inndekning av regnskapsmessig underskudd i driftsregnskapet for 2006 gjøres slik: Underskudd i ordinær drift, renovasjon, slamtømming og feiing med i alt kr ,14 dekkes inn i 2008 i hht. vedtatt økonomiplan Subsidiært dekkes noe inn i 2007 hvis det skulle oppstå økonomiske muligheter for det. Bokført underskudd for vannsektoren i 2006 med kr ,96 dekkes inn ved økning av vanngebyret fra Investeringsregnskapet - inndekning av underskudd Regnskapsmessig underskudd i investeringsregnskapet for 2006 fremkommer slik: PROSJEKT BELØP ÅRØYHOLMEN - KJØP , LYNGSEIDET BO- OG SERVICESENTER OVERTAKE 9.048, EGENKAPITALINNSKUDD KLP , KJØP/SALG AV AKSJER/ANDELER , LENANGEN BO- OG SERVICESENTER - INVENTAR 913, OMINNREDNING HELSEHUSET , SANDVIKA BADESTRAND - TILRETTELEGGING , KNØTTELIA BARNEHAGE UTV. 1 AVD , ØRNESBAKKEN , EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD , SØR-LENANGEN RENSEANLEGG 144, ÅRØYBUKT VANNVERK - FORLENGELSE ELVEJORD , HUSBANKLÅN INNLÅN/UTLÅN ,87 SUM UNDERSKUDD I INVESTERINGSREGNSKAPET ,12 Underskuddet i investeringsregnskapet må i sin helhet dekkes i Årsakene til underskuddet er nærmere redegjort for i administrasjonssjefens årsberetning for Inndekningen må enten skje gjennom tilgjengelige driftsmidler, kapitalinntekter eller ved omdisponering av vedtatt låneopptak for Spesielt underskuddet ved Startlåneordningen (prosjekt 49901) bør vurderes å gjøres tiltak for å redusere underskuddet. Årsaken er at det pr står ubenyttet ca. 6,2 mill. av disse midlene som Lyngen kommune må betale renter og avdrag for uansett om midlene lånes ut til kommunens innbyggere eller ikke. I årsbudsjettet for 2007 er det ikke ledige driftsmidler som kan overføres investeringsregnskapet. Inndekningen må derfor skje med kapitalinntekter eller omdisponering av vedtatt låneopptak. Pr er følgende kapitalinntekter tilgjengelige: SALG AV TOMT OG GRUNN ,00 SALG AV AKSJER ,50 EGENKAPITALINNSKUDD KLP ,00 SUM ,50 Salg av tomt og grunn utgjør salg av kommunal bolig, innløsing av to festetomter på Stigen og salg av grunn til industriformål på Furuflaten.

9 9 Salg av aksjer utgjør nettobeløpet ved salg av aksjene i Pingvinvask AS. Er en kapitalinntekt og kan kun brukes til investeringsformål. Egenkapitalinnskudd KLP er oppgjør ved overflytting av pensjonsordningen til Vital. Egenkapitalinnskudd ble da frigjort og overført Lyngen kommune. Dette er også en kapitalinntekt som kun kan brukes til investeringsformål. Administrasjonssjefen vil råde kommunestyret til å avsette egenkapitalinnskuddet i KLP til investeringsfond. I hht. regnskapsreglene er dette ikke å betrakte som et bundet fond, og det kan derfor tenkes at disse midlene må brukes til å dekke manglende finansiering på investeringer i framtiden. Nå vil administrasjonssjefen, for å dekke underskuddet i investeringsregnskapet for 2006, anbefale å låne av disse midlene. Dette skal imidlertid tilbakeføres fondet i sin helhet senest i 2008, og må søkes innarbeidet i økonomiplan Lånet føres i regnskapet ved postering på memoriakonti i balansen. Salg av kommunal bolig, tomter og aksjer kan disponeres fritt og dette beløpet foreslås brukt til delvis inndekning av underskuddet. Resten foreslås lånt fra tilbakeført egenkapitalinnskudd fra KLP. Kr vedrørende salg av aksjene i Pingvinvask AS var i f-sak 23/07 i møte foreslått brukt til kjøp av melkekvoter. Tilskudd til kjøp av melkekvoter kan ikke finansieres på denne måten fordi dette skal føres i driftsregnskapet, mens salg av aksjer er en kapitalinntekt og skal føres i investeringsregnskapet. Vedtaket i f-sak 23/07 vil måtte omgjøres og tilskuddet finansieres ved hjelp av driftsmidler. Bruk av vedtatt låneopptak for 2007 anbefales ikke brukt til inndekning av underskuddet i investeringsregnskapet for 2006, da dette vil medføre veldig få muligheter til å gjennomføre nødvendige investeringer i år. Økonomisk styring og utvikling Kommunelovens 47, pkt. 3 understreker eksplisitt at det er kommunestyret som har det overordnede ansvar for å sørge for at kommuneøkonomien til en hver tid er i balanse. Administrasjonssjefen har det øverste administrative ansvaret for økonomiforvaltningen, og dermed ansvarlig for å varsle ansvarlige politiske organer ved svikt i bl.a. årsbudsjettet. Dette er gjort gjennom fremleggelse av tertialrapport 1 og 2 i Det sentrale element i økonomistyring handler om kvalitet på de beslutninger som fattes, og utøves av alle som tar beslutninger som medfører bruk av ressurser. Dette gjelder alle ledd i organisasjonen Lyngen kommune, fra hver enkelt bestiller ute i tjenesteapparatet til hvert enkelt vedtak i kommunestyret. Fellesskapets ressurser skal disponeres til beste for innbyggerne, og da må alle dra lasset i samme retning. Som en konsekvens av denne ansvarsfordelinga, vil administrasjonssjefen i dette saksframlegget tilrå at kommunestyret gjør noen viktige veivalg for å ivareta sitt ansvar for økonomiforvaltninga. Det understrekes at årsregnskap og årsberetning er en viktig faktor for læring, og bør brukes aktivt som en kobling mot neste økonomiplan. Som redegjort for i årsberetninga for 2006, er administrasjonssjefen bekymret for den økonomiske utviklingen i Lyngen kommune. Følgende siteres fra del 2.1, side 9: Budsjettrammene for driftsutgifter og overføringer må i større grad gjenspeile tjenestetilbudet.

10 10 Netto driftsresultat er meget svakt i forhold til kravet om økonomisk balanse. Disposisjonsfondet er brukt opp og kommunestyret bør ha en målsetting om å oppfylle vedtatt mål om årlig avsetning. Årets underskudd i drift på ca. 2,4 mill. må dekkes inn i løpet av 2007 og Lyngen kommunes økonomiske utvikling er negativ i forhold til de fleste andre kommuner. Netto driftsresultat i 2006 var et av de svakeste i hele landet. Dette bør kommunestyret fokusere sterkere på når prioriteringene i årene framover skal vedtas. Det er i dag ikke samsvar mellom det tjenestetilbud som kommunestyret ønsker å ha og tilgjengelige økonomiske rammer. God økonomistyring handler i stor grad om å vedta realistiske budsjettrammer i forhold til det tjenestetilbudet som kommunestyret mener innbyggerne skal gis. Det er liten tvil om at en har undervurdert behovet for budsjettrammer for en del tjenesteområder de senere årene. Dette har igjen gitt seg utslag i budsjettoverskridelser på flere områder. I økonomiplanen for ble budsjettrammene styrket for ikt, hjemmetjenesten Ytre Lyngen, Lyngstunet, Solhov bo- og aktivitetssenter og Teknisk drift som følge av for lave rammer og nye tjenestebehov. Ved rullering av økonomiplanen for vil administrasjonssjefen derfor igjen se nøyere på de avvik som har vært de siste årene, samt regnskapsutviklingen hittil i 2007, og derfor sannsynligvis må tilrå å øke budsjettrammene for en del områder hvis tjenestetilbudet skal opprettholdes. Dette er nødvendige tiltak for å unngå budsjettoverskridelser i Kommunestyret vil da sannsynligvis i større grad enn tidligere bli nødt til å gjøre valg i forhold til hvilket nivå tjenestetilbud i Lyngen kommune skal gis på enkelte områder. Saka vil bli fulgt opp i forbindelse med politisk behandling av økonomiplan Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på økonomisk balanse. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2003, k-sak 28/04, at netto driftsresultat i Lyngen kommune burde ligge på 4 % av driftsinntektene. De siste årene har reelt netto driftsresultat i % av driftsinntektene vært slik: ,8-3,1-3,0 Dette viser at en er meget langt fra å nå kommunestyrets vedtatte mål. Administrasjonssjefen vil tilrå at kommunestyret tar slike vedtatte mål til etterretning, og vil derfor foreslå at dette bør være styrende for økonomiplanarbeidet. For kommende økonomiplanperiode foreslås derfor at netto driftsresultat bør forbedres årlig, slik at det senest i 2011 bør være mål om å være oppe i 3 %. 3 % er nå KRD s mål om økonomisk balanse. Det er det samme som et nullresultat i en privat bedrift. Egenkapitalsituasjonen ble i 2006 forverret gjennom at disposisjonsfondet ble brukt opp. Dermed har ikke Lyngen kommune noen reserver til å møte uforutsette hendelser som f.eks. virus-utbrudd, nye tjenestebehov, svikt i inntekter, egenkapital til investeringer, mv. Ved behandlinga av årsregnskapet for 2003 ble det også vedtatt at det var et mål om årlig avsetning til disposisjonsfond. Dette er kun oppfylt i 2004 og 2005 gjennom bruk av mvakompensasjon for investeringer i Lyngstunet og brukt opp i 2006 i hht. kommunestyrets budsjettvedtak for Økonomiplan/årbudsjett uten avsetning til disposisjonsfond, eller å ha slikt tilgjengelig, er etter administrasjonssjefens oppfatning i de fleste tilfeller å regne som et underskuddsbudsjett. Derfor vil en tilrå kommunestyret å gjøre vedtak om årlig avsetning på 1 1,5 mill. til disposisjonsfond for kommende økonomiplanperiode.

11 11 Lyngen kommunes økonomiske utvikling er negativ i løpet av de senere årene, i motsetning til kommuneøkonomien i Norge som i 2006 hadde et historisk godt økonomisk resultat. Denne utviklingen har administrasjonssjefen påpekt over lang tid. Selv om det har vært foretatt innsparinger i flere sektorer, har dette ikke vært nok til å stanse den negative utviklingen. Fylkesmannens tilbakemelding i brev datert vedrørende revidering av økonomiplan inneholdt bl.a. følgende anbefaling: Fylkesmannens råd til kommunen er derfor å foreta en inngående analyse av alle tjenesteområder mht. kostnadseffektivitet osv. i forbindelse med budsjettarbeidet for kommende år. Gjennom en slik analyse vil det for eksempel avdekkes om kommunen bruker unødvendig mye personalressurser på noen tjenesteområder, sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Dermed kan det settes inn tiltak som har varig virkning på de områdene hvor kommunen har dyr tjenesteproduksjon i forhold til sammenligningskommunene. I tillegg til analysen av utgiftssiden bør det vurderes om alle inntektsmuligheter, herunder eiendomsskatt, er utnyttet. Ingen muligheter bør være uprøvd i arbeidet med å oppnå en varig balanse i økonomien. Dette ble fulgt opp av administrasjonssjefen ved en såkalt temadag med tittel "utvikling og effektivisering" i kommunestyret 5. september Til dette møtet ble det framlagt betydelig grunnlagsmateriale og hensikten var at kommunestyret skulle komme med råd til administrasjonssjefen og formannskapet i forbindelse med innstillingen til økonomiplan for En oppsummering av gruppearbeidet på dette møtet viser følgende forslag til prioriteringer: TILTAK GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 Grunnskole X X X X Barnehage X X X Kultur X Helse X X X X Pleie og omsorg X X X X Administrasjon X X X X Kommunale boliger X X Kommunale veier X Vaktmester/renhold X Andre forhold X X Kirke X X Eiendomsskatt X X X X PBL-gebyrer X X X X Andre inntekter X X Gruppe 1: Lill Tove Bergmo, Werner Kiil, Ola Giæver jr., Almar Simonsen, Karl A. Brose. Gruppe 2: Anette Holst, Nils H. Fjellstad, Odd Solberg, Tor V. Eriksen, Reidar Lund. Gruppe 3: Stein-Åge Midttun, Carol Pascoe, Lars Tore Larssen, Audun Johnsen. Gruppe 4: Johannes Grønvoll, Liv Solberg, Kay-Roger Fjellsøy, Wenche Ludvigsen. I kommunestyresak 32/06 fra temadagen ble det fattet følgende vedtak: Kommunestyret ber formannskapet bearbeide de innleverte besvarelser og å ta disse med i økonomiplanen og budsjett Administrasjonssjefen fulgte opp kommunestyrets vedtak i saksframlegg til formannskapet med forslag om innføring av eiendomsskatt fom og betydelige innsparinger i flere sektorer. Formannskapet, som har ansvar for å innstille i økonomiplansaker, gav sin tilslutning til dette i sin innstilling til økonomiplan for

12 12 I denne innstillingen var det innarbeidet betydelige besparelser i bl.a. skolesektoren fom Disse er ikke konkretisert. Men det er vanskelig å se hvordan en slik innsparing kan gjennomføres hvis dette ikke blir fulgt opp med reduksjon av et betydelig antall lærerstillinger. Kommunestyret vedtok i sak 52/06, ved behandlingen av økonomiplan , at det skulle bevilges 2,5 mill. kr til bygging av oppvekstsenter ved Lyngsdalen skole i tillegg til ny Eidebakken skole. Administrasjonssjefen mener at dette vedtaket ikke er forenlig med de vedtatte innsparinger nevnt i forrige avsnitt, som også kommunestyret har gitt sin tilslutning til. Administrasjonssjefen råder derfor kommunestyret å avklare om det er mulig å foreta vedtatte innsparinger i skolesektoren før bygging av oppvekstsenter i Lyngsdalen og ny Eidebakken skole påbegynnes. Hvis de økonomiske konsekvensene av disse investeringene ikke utredes nøye, vil en kunne risikere å påføre kommuneøkonomien i Lyngen kommune langvarig skade. Virkningen av innføring av eiendomsskatt er fortsatt usikker, og dette er ytterligere en grunn til å avvente disse investeringene. Fylkesmannen i Troms rådet i brev datert ved tilbakemeldingen på kommunestyrets vedtak om økonomiplan følgende: På bakgrunn av den økonomiske utfordringen kommunen faktisk står overfor, vil Fylkesmannen peke på at en investering i Eidebakken skole i 2008, kan komme til å bli svært vanskelig å innarbeide i driften i årene framover. Fylkesmannen vil her råde kommunen til å avvente om de forutsetningene for økte inntekter av eiendomsskatt slår til, før endelig vedtak om dette treffes. Disse investeringene bør derfor, etter administrasjonssjefens vurdering, ikke iverksettes før rulleringen av økonomiplanen for er ferdig i høst. Administrasjonssjefen ønsker å redegjøre for disse forholdene i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2006 fordi den økonomiske utviklingen i Lyngen kommune går i negativ retning i forhold til de fleste andre kommuner i Norge. Det er derfor viktig å påpeke at i en situasjon med en årlig økonomisk ubalanse på ca. 10 mill. over flere år, må det ikke herske tvil om de økonomiske virkningene av nye vedtak. Det kan derfor synes som det ikke er samsvar mellom det tjenestetilbud som kommunestyret ønsker å ha og tilgjengelige økonomiske rammer, jfr. s. 9 i årsberetninga for Administrasjonssjefen vil understreke at dette ikke er noen kritikk av de politiske prioriteringene som kommunestyret ønsker å gjøre, men vil påpeke faren for at de økonomiske konsekvensene av vedtaket ikke synes å være avklart. Den økonomiske utviklinga for Lyngen kommune i årene framover vil avhenge av i hvilken grad en makter å redusere utgiftssiden. Vedtak om innføring av eiendomsskatt viser at kommunestyret har vist vilje til å gjøre noe med inntektssida. Den største utfordringa for å rette opp den økonomiske ubalansen i Lyngen kommune vil bli å foreta bevisste prioriteringer med sikte på å redusere utgiftene. Dette har vært påpekt i en årrekke, men det har vist seg vanskelig å komme fram til varige tiltak. Kommunestyret rådes derfor til å vise en større vilje til økonomisk styring over utgiftssiden ved å komme med konkrete prioriteringer om valg av struktur og nivå på tjenestene som Lyngen kommune skal tilby sine innbyggere i årene framover. Hvis en ikke makter å komme fram til varige utgiftsreduksjoner, advarer administrasjonssjefen på det sterkeste for følgene av dette. En eventuell avvikling av eiendomsskatten vil måtte medføre ytterligere behov for utgiftsreduksjoner med 6 mill. i 2008 og 2009 og 9 mill. fom

13 13 Gjennom en grundig behandling av årsregnskap og årsberetning ønsker administrasjonssjefen at kommunestyret gir klare styringssignaler i forbindelse med økonomiplanbehandlingen. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: 1. Kommunestyret tar administrasjonssjefens årsberetning for 2006 til orientering. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet tas til orientering. 3. Lyngen kommunes årsregnskap for 2006 godkjennes. 4. Regnskapsunderskudd i drift for 2006, inkludert deler av VAR-sektoren, med kr ,87 dekkes inn i årsbudsjett 2008 i hht. vedtatt økonomiplan. Subsidiært påbegynnes inndekningen i 2007 hvis det skulle oppstå muligheter for det. 5. Regnskapsunderskudd i vannsektoren for 2006 på kr ,96 dekkes inn i 2008 ved økning av vanngebyret fom Regulering av vanngebyret innarbeides i økonomiplan Regnskapsunderskudd i investeringsregnskapet for 2006 på kr ,12 dekkes inn i 2007 med følgende finansiering: SALG AV TOMT OG GRUNN ,00 SALG AV AKSJER ,50 EGENKAPITALINNSKUDD KLP ,62 Sum ,12 Eventuelle økte frie kapitalinntekter skal gå til reduksjon av bruk av tilbakebetalt egenkapitalinnskudd i KLP. Bruk av egenkapitalinnskudd KLP lånes av midlertidig av investeringsfondet, og tilbakeføres senest i 2008 slik at denne egenkapitalen er disponibel hvis Lyngen kommune senere skulle flytte tjenespensjonsordningen tilbake til KLP. Lånet føres i regnskapet ved postering på memoriakonti i balansen. Administrasjonssjefen bes vurdere økonomien i Startlåneordningen. Administrasjonssjefen gis fullmakt til nødvendige budsjettendringer. 7. Kommunestyret vedtar følgende økonomiske målsettinger vedrørende økonomiplan : a) Administrasjonssjefen pålegges å utarbeide realistiske budsjettrammer for alle tjenesteområder i hht. dagens tjenestetilbud. b) Den økonomiske balansen gjenopprettes ved at netto driftsresultat søkes å komme opp i 3 % av driftsinntektene i løpet av økonomiplanperioden. c) Det søkes årlig å avsette 1,5 mill. kr til disposisjonsfond. d) Reduksjon av driftsutgiftene har høyeste prioritet, og kommunestyret ønsker å bidra til dette gjennom en tilrådning ved en totalgjennomgang av tjenestestrukturen i Lyngen kommune. e) Nye større investeringer iverksettes ikke før kommunestyret har vedtatt varige tiltak som gjør at den økonomiske balansen kan gjenopprettes i løpet av økonomiplanperioden.