Konferanse. Byutvikling for bedre luft og klima. rapport. Trondheim 8. okt 2012

Transkript

1 Byutvikling for bedre luft og klima rapport Trondheim 8. okt 2012 Konferanse 1

2 Ja, vi kan! Konferanse: Konferansen ble arrangert av Statens vegvesen og Klima- og forurensningsdirektoratet. Konferanseansvarlig: Ellen Foslie Møteledere: Sidsel Kålås og Anne Ogner Rapport: Foto: Knut Opeide, Grafisk senter, Statens vegvesen og Colourbox.com Forsideillustrasjon: Jon Opseth, Grafisk senter, Statens vegvesen Tekstleverandører: Bente Tovik, Ingeborg Olsvik og Ellen Foslie, alle Statens vegvesen Layout: Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen Rapportansvarlig: Inge Fosselie, FOSSCOM Rapporten inneholder ikke ordrette referater av innleggene, men redigerte utdrag. Det gikk som en rød tråd gjennom hele konferansen at det er mulig å redusere både luftforurensning og klimagassutslipp i byene betydelig. Tiltak rettet mot transportsektoren må ses i sammenheng. Det er vanskelig, men jo, vi kan klare det. Deltakerne som møttes i Trondheim hadde til dels store forventninger til konferansen. Byområdene har en stor utfordring i å sikre innbyggerne god luftkvalitet og bidra til en byutvikling med miljøvennlig transport som reduserer klimagassutslippene. Dette kan innebære upopulære tiltak som restriksjoner på biltrafikken, piggdekkgebyr, akuttiltak og miljøfartsgrenser. Kommunene og fylkeskommunene er helt sentrale i denne sammenheng. Vi må lære av kommuner som har oppnådd mye, Trondheim er et godt sted å starte. Konferansen kort oppsummert viser at det er glød og interesse for oppgavene som må løses. Fag og politikk må finne hverandre. Stat, kommune og fylkeskommune må samarbeide bedre enn de har gjort hittil. Miljøpakka i Trondheim er et godt forbilde, og flere byer kommer etter. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier det slik: «For å kunne ta løs på utfordringene må vi forstå mer av hva som skjer, erkjenne utviklingen, vurdere drivkreftene vi ser framfor oss og sette inn virkemidler.» Vi trenger å vite mer, men vi vet allerede nok til at vi kan begynne å gå i riktig retning med byutviklingen; få bedre luft og bidra til å skape et bedre klima. Konferansen i Trondheim markerer starten med å sette saken på dagsorden. Det er på høy tid at det skjer. De fleste som var med på konferansen tror det nytter, men vet inderlig vel at mye hardt arbeid ligger foran. Arbeidet kommer til å involvere mange, og det blir en stor og langstrakt øvelse i å se helhet og jobbe sammen. Foiler fra konferansen kan leses på: 2

3 Hvorfor en konferanse om byutvikling, luft og klima? Vegdirektoratet har i flere år arrangert miljøkonferanser med ulike aktuelle tema. For fire år siden hadde vi en klimakonferanse i Oslo. Mye har skjedd siden den gang og vi har nå fått både etatenes NTP-forslag og en klimamelding på bordet som skal følges opp. Da jeg foreslo at vi i år burde sette både reduksjon av klimagassutslipp og arbeid med lokal luftkvalitet på dagsorden i samme konferanse fikk jeg raskt støtte hos ledelsen i Statens vegvesen og hos Klima- og forurensningsdirektoratet. Et tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for å nå de nasjonale målsettingene. Derfor er jeg glad for at både KS, flere kommuner og fylkeskommuner deltok på konferansen. Arenaer som dette er viktig for å lære av hverandre og få presentert de gode eksemplene som viser at samarbeid gir positive resultater. Vi må sette kompetansen sammen og skape grunnlag for forpliktende samarbeid fremover. For å sikre innbyggerne gode miljø- og oppvekstvilkår er det helt nødvendig å begrense bruken av privatbil i de voksende byområdene. Vi må synliggjøre synergieffekter av tiltak som bidrar til god folkehelse og bedre byer. Det er mye arbeid med å arrangere og gjennomføre en konferanse. Men arbeidet stopper ikke der. Jeg håper derfor at denne oppsummeringsrapporten kan bli til nytte, inspirasjon og vise at vi kan gjøre en forskjell. Det er en svært stor utfordring å å redusere klimagassutslippet fra transportsektoren. Mange byer sliter også med økende luftforurensningsproblemer. Vi har lenge satset på at teknologien skal løse problemene for oss, men vi ser nå at dette ikke er nok. Blant annet ser vi at den sterke økningen av dieselbiler har gitt forurensende utslipp som vi ikke forutså. Ellen Foslie Koordinator for luft og klima i Vegdirektoratet. Foto: Knut Opeide 3

4 Mentometer - Om forventninger til konferansen: 4

5 Foto: Knut Opeide 5

6 Byutvikling for bedre luft og klima Møteledere: Sidsel Kålås og Anne Ogner Finstemt start Duo Du består av Karl Michelson, gitar og Erik Lefsaker, fløyte: De fremførte Entrácte av Jacques Ibert og to satser fra Grande duo av Maoro Giuliani, og ga deltakerne på konferansen noe virkelig godt i øret. En finstemt start på dagen. Utfordringer Møteleder Sidsel Kålås gikk rett på sak: - Her skal vi sette fokus på de utfordringer vi har med å bidra til redusert klimagassutslipp fra transport og samtidig ha fokus på lokal luftkvalitet. Forventninger SmartVote (mentometer) var i bruk under konferansen. Hver deltaker fikk en brikke, der man kunne «stemme» på ulike alternativer i spørsmålet. En oppvarmingsrunde på spørsmålet Hva er dine forventninger til dagen? viste at et overveldende flertall av de vel 90 deltakerne hadde høye forventninger. Så bra, da var det jo bare å gå i gang! Velkommen til Trondheim! Knut Fagerbakke, varaordfører i Trondheim, ønsket varmt velkommen til byen med en rask historisk gjennomgang, kort oppsummert slik: Trondheim har vært en åpen, inkluderende og internasjonal by i over 1000 år! Duo Du: Erik Lefsaker, fløyte Duo Du: Karl Michelson, gitar Varaordfører Knut Fagerbakke 6

7 Lokale eller globale tiltak? Økt transport, men reduserte utslipp hva må til? Ellen Hambro, direktør Klima og forurensningsdirektoratet Transportsektoren forurenser mest Teknologien sørger for at CO2-utslippene per km for personbiler reduseres, men likevel kjører vi i feil retning: Vi kjører stadig mer og personbelegget går ned og flere kjører alene. Vinninga går opp i spinninga, slo Ellen Hambro fast. Økningen er større for godstransport enn for personbiler, vi blir rikere, og vi kjøper og forbruker stadig mer. Støy og støv - Det er lite støy rundt støy! Støy rammer aller flest, men får minst oppmerksomhet. Støybelastningen er så stor at den tilsvarer friske leveår. Svevestøvet klarer vi å gjøre noe med, og det er stadig forbedring de ti største byene utenom Trondheim, hvor man ikke når forskriftenes krav. Dette bør Trondheim gjøre noe med. Riktig retning Skal vi gå i riktig retning, må transportveksten tas av kollektiv, sykkel og gange. Vi må endre fordelingen mellom vei og bane. Slik bevilgningene er i dag med satsing både på bane og vei fører det til at klimagassutslippet øker. Ellen Hambro pekte på at vi må gå mange små skritt og rette blikket framover. Hun ser mange positive trekk som fører i riktig retning. Vi når ikke alle målene i 2020, men vi er på vei, og vi må både piske og smiske! Utslipp av NO2 viser derimot ingen nedadgående trend, alle store byer strever, bilene klarer ikke å overholde Eurokravene og Norge må søke ESA om utsettelse med å klare kravene. Fossilfrie bysentrum - Fossilfrie bysentrum er ingen science fiction, mener Ellen Hambro. Hun peker på at EUs White Paper lanserer dette som visjon for transportpolitikken i Europa. Det bør også være et langsiktig mål i Nasjonal transportplan oppnåelig innen Grepene for å få det til er konkrete nok: Byfortetting gir redusert transport, kollektivtilbudet styrkes kraftig gjennom økt kapasitet, frekvens og kvalitet. Sykkelveinettet forbedres og alle drosjer er hybridbiler. 7

8 Forstå erkjenne vurdere handle Vegdirektør Terje Moe Gustavsen «Vi må ta veksten i byområder, luftforurensing og klimagassutslipp på det dypeste alvor på kort sikt og i åra som kommer i forbindelse med NTP» Vegdirektøren var med på video, siden han var opptatt i forbindelse med statsbudsjettet som ble lagt fram samtidig med konferansen. Men han var sterk og klar fra lerretet: - Det er sånn at statsbudsjettet gir viktige føringer for arbeidet framover som også sjølsagt går inn på dette viktige temaet som konferansen handler om. Vi må ta veksten i byområder, luftforurensing og klimagassutslipp på det dypeste alvor på kort sikt og i åra som kommer i forbindelse med NTP. På linje selvsagt med trafikksikkerhet. Byområdene - Dere vet, men det er grunn til å understreke det, at transportsektoren er den sektoren i Norge der klimagassutslippene fortsatt vokser, som den eneste. Det er dessuten sånn at transport er den viktigste, sterkeste bidragsyter til lokale miljøproblemer i våre byer og tettsteder, både når det gjelder luftforurensning og støy. Dermed har vi svære utfordringer, både lokalt i byområdene og også for hele landet og for så vidt globalt. Dette forsterkes av at vi nå må ta på alvor at vi får en veldig, veldig sterk vekst i byene våre framover. -Tre angrepsmåter Vegdirektøren pekte på tre angrepsmåter: 1) På lang sikt må vi tilrettelegge for mindre transport gjennom bedre arealplanlegging, der vi planlegger både boliger, næringsliv og næringsområder slik at vi kan redusere det totale transportomfanget. 2) Vi må planlegge og tilrettelegge for at vi mest mulig kan bruke de beste transportmidlene hva angår miljø, framkommelighet og sikkerhet. Da må flere reise kollektivt, da må flere sykle, og da må flere gå. 3) Vi må sørge for at den trafikken som må skje med bil skjer slik at bilene forurenser minst mulig både hva angår klimagass og på støysida. Ta debatten - For å kunne ta løs på utfordringene må vi forstå mer av hva som skjer, erkjenne utviklingen, vurdere drivkreftene vi ser framfor oss og sette inn virkemidler. Vi må gi gode, tunge, faglige råd. Og for å kunne få et godt grunnlag for det, ja, så er konferanser som dette viktig, slik at vi kan ta fram kunnskap, slik at vi kan diskutere virkemidler og på den måten gi gode råd og innspill i den veldig nødvendige debatten som er framover. Jeg må nok erkjenne at vi har litt arbeid igjen for at alle skal virkelig ta inn over seg de utfordringer denne veksten vil ha med seg. 8

9 9

10 Bytransport den største utfordringen i Nasjonal transportplan? Gyda Grendstad, Statens vegvesen Vegdirektoratet «Vi er et av de mest inaktive folkeslag i Europa og beveger oss stadig mindre» «Vi må få til en sterkere samordning av interesser, statlige og regionale» - En del av det som er foreslått i NTP-forslaget har alt tilslutning fra et flertall i Stortinget, så det vil gå videre, bypakker får støtte, sa Gyda Grendstad. Befolkningsvekst En av de sterkeste driverne er en befolkningsvekst på én million innen Dette gir store utfordringer i å legge til rette for mest mulig miljøtransport. Skal det i det hele tatt vært mulig, må kollektivtransport, sykling og gange ta befolkningsveksten. Men historikken er ikke positiv, for vi bruker bilen stadig mer. Vi er et av de mest inaktive folkeslag i Europa og beveger oss stadig mindre. Dette kan føre til at levealderen går ned. Samtidig øker klimagassutslippene og vi får mer ekstremvær. Samarbeid Det aller viktigste er det gode samarbeidet mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene. Vegvesenet skal stille kompetanse til rådighet og bidra i oppfølgingen. -Det må jobbes mer helhetlig på langs og på tvers, prosjektorganisering er viktig, og vi må få til en sterkere samordning av interesser, statlige og regionale. Vi kan skape gode byer! Bypakker Byene må sette seg ambisiøse mål, bedre bytransport er et viktig bidrag og bypakker bør premieres. Samhandling og forpliktende avtaler må til om vi skal lykkes. Staten må være et forbilde, men er det ikke i dag. Oppskriften er velkjent: Innfør restriktive tiltak for biltrafikken. Sats rundt kollektivknutepunkter med buss, bane, trikk og tog i de største byene, sykkel og gangnett for alle byene. God effekt krever samordnet og langsiktig felles innsats. 10

12 Lokale tiltak hva gjør kommunene og fylkeskommunene? Lasse Jalling, avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS) «Mange har laget gode klimaog energiplaner, men få har gjennomført dem.» «Vi må leve i spennet mellom statlig styring og lokal politikk!» - Vi er uenige med staten om mye, men om framtidens byer og miljø må vi jobbe sammen. Verden går forover, konstaterte Lasse Jalling. Kommunene tar ansvar selv om det har politiske omkostninger. I Oslo vurderes forbud mot dieselbiler på dager med stor forurensning. Rogaland vil gjøre om bussene til biogassbusser, men har ikke klart det ennå. Trondheim har et mål om at 80 prosent av nybyggingen skal skje innen tettstedsstrukturen. Mange har laget gode klimaog energiplaner, men få har gjennomført dem. Det er viktig å velge de tiltakene som faktisk får effekt. Vi må vite at tiltakene fungerer. Derfor har KS utviklet et verktøy for å beregne dette. Og så trengs det statlig delfinansiering. - Mange har meninger om hva kommunene bør gjøre, men den som vet hvor skoen trykker, har best utgangspunkt for å finne rette løsninger, mener Jalling. - Lokal forankring er viktig, vi må leve i spennet mellom statlig styring og lokal politikk. 12

14 14 Foto: Knut Opeide

15 Mentometer Det kan være forbundet med stor risiko å gi korte, enkle svar på store, sammensatte spørsmål. Likevel har det mer enn bare underholdningsverdi å få sjekket ut «meningsretningen» hos deltakerne. Det ble gjort etter hver av de tre hovedbolkene. Spørsmål og diskusjon Lasse Fridstrøm (TØI) svarte på et spørsmål om miljøbelastning og det å skifte ut bilen ofte: - Det har liten betydning for CO2-utslippet, noe betydning for NOx-utslippet. Høyere vrakpant bidrar til at folk bytter bil oftere. Men det er en stor miljøbelastning å produsere nye biler (Ellen Hambro). - Det beste er kanskje å ha en gammel bil og la den stå mye i garasjen! Fridstrøm: - Det avgjørende er ikke hva slags bil som vrakes, men hva slags bil man kjøper. Slik svarte man på de to første spørsmålene: 15

16 Hva kan teknologien løse? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Harald Aas, kommunikasjonsleder Transportøkonomisk institutt (TØI) «Med dagens bilpark blir det verre før det blir bedre!» Utslipp av nitrogendioksid (NO2) fra dieselpersonbiler er et økende problem i byene. En moderne dieselpersonbil slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. Med forventet utvikling av bilparken vil det bli verre før det blir bedre etter Det haster derfor å gjøre noe med veksten i antall dieselbiler i byene. Lavutslippssoner Betydelig reduksjon av antall dieselbiler i byene kan endre NO2- utslippene. Et annet grep er lavutslippssoner med strenge miljøkrav til utslippsstandard på bilene. Men det vil by på store utfordringer politisk, praktisk og økonomisk for å gjennomføre en lavutslippssone. Det trengs et påtrykk fra myndighetene nå. Lavutslippssoner bør være et naturlig verktøy og er et godt «ris bak speilet.» Utfordringer Nybilsalget på diesel i byområdene har blitt merkbart påvirket av debatten rundt mulig dieselforbud. Det skal bli spennende å se om dette endres tilbake nå som samferdselsministeren nettopp har fredet dieselbilene og sagt nei til dieselfrie soner. - Konkrete analyser og effekt av tiltak må utredes for hvert enkelt byområde, og det er ekstremt viktig å utrede skikkelig. Hvis ikke kommer man skjevt ut og får uheldige resultater. Mye å hente Tiltak rettet mot tunge biler kan redusere NO 2 -utslippet med 14 prosentpoeng, mens potensialet for personbiler ligger på 18. For busser kan reduksjonen bli på 7 prosentpoeng. Varebiler og bensindrevne personbiler har et potensial på henholdsvis 4 og 1 prosentpoeng. Påvirkning Det er viktig å påvirke sammensetningen av bilparken i byene. Er det 25 prosent andel dieselbiler i 2020 i stedet for 75 prosent, gir det 13 prosentpoeng lavere NO 2 -utslipp. - Det er lettere å påvirke dem som skal kjøpe bil enn dem som allerede har kjøpt! «Det er lettere å påvirke de som skal kjøpe bil enn de som allerede har kjøpt!» Foto: Colourbox.com 16

18 Økt bruk av biodrivstoff klimaeffekt uten negative virkninger på luftkvaliteten? Audun Rosland, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet Det er internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 o C. Globalt må utslippene ned med 50 til 85 prosent. Jo senere vi snur, jo større kutt trenges på lang sikt. Vi har et klimaproblem! Biodrivstoff Det er en stor utfordring å få ned transportutslippene som vokser sterkt. Drivstoff kan gi en rask løsning. I dag har vi økt andelen biodrivstoff med 3,5 prosent. Regjeringen har varslet en økning til 5, deretter 10 prosent. «Det er ikke åpenbart at biodrivstoff er av det gode i enhver sammenheng.» Fornybarandelen Det er mulig å øke fornybarandelen i transportsektoren ved å øke innblanding av biodrivstoff og biogass og gå over til høyinnblandet eller rent biodrivstoff. Det hjelper også øke antallet el- og hydrogenbiler. Det er fullt mulig å nå 10 prosent fornybarandel i Norge i Uklare effekter Det kan komme krav om at biodrivstoff ikke skal komme fra arealer som kan brukes til matproduksjon. Det er en konklusjon at en lav innblandingsandel av biodiesel ikke har negativ virkning på luftkvaliteten. 18

19 Foto bakgrunn: Colourbox.com 19

20 Klimavennlige transportløsninger hva kan Transnova bidra med? Eva Solvi, leder Transnova «Det er mye å hente på mer effektiv logistikk.» Transnova har som hovedoppgave å støtte gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet. Delmålet er tredelt: 1) Erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. 2) Gå over til mer miljøvennlige transportformer. 3) Redusere transportomfanget. - Vi skal fortelle de gode historiene, sier Eva Solvi. Elektriske søppelbiler i Stavanger sentrum, el-drosjer i Trondheim og utredning av varedistribusjon i Oslo; hvordan det er mulig å få ut hele lasten med halve utslippet ved å legge om distribusjonen. Og ikke minst: CO2-fri postdistribusjon i Trondheim. - Transnova har bare budsjett for å støtte pilotprosjekter, implementering må markedet ta ansvar for selv. Det er mye å hente på mer effektiv logistikk. 20

22 CO 2 -fri postlevering i Trondheim Odd Roger Tiller, regiondirektør Posten «Involvering i organisasjonen av medarbeidere, fagforening og vernetjeneste er også en av nøklene til suksess.» «Postleveringen i Trondheim sentrum skal bli CO 2-fri!» - Postleveringen i Trondheim sentrum skal bli helt CO 2 -fri, lover Odd Roger Tiller. Tenke nytt Når tilgjengeligheten for varelevering i sentrum også blir verre, må man tenke nytt. Og det har Posten gjort. Store biler kjører fra terminalen på Sluppen til en «hub» på Brattøra, der små elektriske traller og el-jeeper til 6134 husholdninger og bedrifter som ligger i denne delen av byen. Det betyr penger spart og bidrar til å skape en bedre by. Gode historier - Nå venter vi på mulighetene teknologien kan gi, sier Tiller. På brev har man redusert CO 2 -utslippet fra 7 tonn til null, på pakker er det 73 prosent måloppnåelse til nå. Men nå venter vi på ny bil! Tiller understreker at det er viktig å selge gode historier internt og eksternt. Involvering i organisasjonen av medarbeidere, fagforening og vernetjeneste er også en av nøklene til suksess. - Vi har bare gjort det! (Posten har fått 1,2 millioner kroner i støtte til prosjektet fra Transnova) 22 Foto: Norsk Elbilforening - elbil.no

24 Mentometer Skal det være restriksjoner på bruken av dieselbiler i by? Mentometeravstemningen på slutten av teknologi-bolken ga et overbevisende svar. 24

26 Transportplanlegging i by hva virker? Transportutfordringer i byregionene. Kan kollektivtransporten være det miljøvennlige alternativet når biltrafikken reduseres? Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag «Det er alltid lettere å vente på en buss du vet kommer enn å vente på en du håper skal komme» «Bussen må gå oftar, fortar og reinar!» - Vi har hatt suksess med å se regionen i sammenheng. Vi har greid å sy sammen aktørene og prosjektene på en god måte. Faglig grunnlag og sterke politisk initiativ fram mot valget i 2007 dannet grunnlaget for hvordan vi skal drive kollektivtrafikken. Fra dag én - Vi var opptatt av at det måtte fungere fra dag én. Det første grepet var å lage sammenhengende kollektivfelt. Deretter kom tidsdifferensierte bompunkter. Nå har vi 40 prosent flere busspassasjerer og en nedgang i biltrafikken på 10 prosent. Smartere løsninger Trondheim vokser kraftig. - Vi blir et Bodø ekstra innen 2025 og vokser med et Kristiansand innen Derfor er vi nødt til å ha smartere løsninger. Det er viktig med langsiktighet, belønningsordningen må økes og det må være god samhandling kommunefylke-stat. Bruk bypakkene og tenk helhetlig! Oftar, fortar, reinar - Bussen må gå oftar! Det er alltid lettere å vente på en buss du vet kommer enn å vente på en du håper skal komme. Frekvens er helt avgjørende for å trekke nye passasjerer, slår Tore Sandvik fast. Og så må vi få ned reisetida, bussen må gå fortar! Men bussen må også gå reinar, altså være mer miljøvennlig. Målet er å få bussen i Trondheim utslippsfri fra høsten

28 Miljøpakken i Trondheim - mål, virkemidler og resultater Henning Lervåg, prosjektleder Miljøpakken i Trondheim «Det er viktig å satse på flere ulike tiltak samtidig.» «Sammenhengende sykkelrute gjennom sentrum med rød asfalt trekker til seg flere syklister.» Miljøpakken i Trondheim består av to deler; politiske forpliktelser og investeringsprogram, og drives i et tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat. Resultater Det samarbeides i alle ledd. Kontaktutvalget (politisk) er veldig viktig forsamling som møtes nesten en gang i måneden, noe som har gitt resultater. Det viktigste er sammenhengende kollektivtrafikk, biltrafikken er betydelig redusert, bussen går fortere og får stadig flere passasjerer. Pakke av tiltak Det er viktig å satse på flere ulike tiltak samtidig. En pakke av tiltak gir mye større effekt enn enkelttiltak. Sammenhengende sykkelrute gjennom sentrum med rød asfalt trekker til seg flere syklister. Kortere gangavstander gir tettere by, 20 prosent redusert omveg øker arealet med 44 prosent. I fortettingssammenheng betyr dette mye. Miljøpakken trinn 2 kommer med differensierte tungbilsatser, betaling i hvert bomsnitt og begge veger. Kollektivfelt Miljøpakken fikk først fokus da man turte å gjøre bilfelt om til kollektivfelt. Mye informasjon til publikum har hjulpet. En egen reiserådgiver er pådriver for å få private aktører og bedrifter til å reise miljøvennlig. Statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Marit Arnstad åpnet sykkelvegen i Trondheim. Jens Stoltenberg spraymaler sykkelvegen Malingsjablong til «sykkelvegtekst» 28

30 Bypakker basert på forpliktende avtaler hva er fallgruvene? Bård Norheim, daglig leder Urabanet analyse «Belønningsordningen er viktig, men i dag er den en dråpe i havet» Aktørene må sette seg sammen og jobbe helhetlig! Forpliktende avtale krever god politisk forankring. Trafikkveksten krever at vi gjøre nye ting på en kostnadseffektiv måte. Samordning av virkemiddelbruken er helt avgjørende. Kollektivtransporten Skal vi takle den sterke befolkningsveksten uten at det blir kaos i trafikken, må det satses mye sterkere på kollektivtransport enn hittil. En forpliktende avtale må inneholde mål og virkemidler for økt andel kollektiv, sykkel og gåing og mindre bilbruk. Staten forplikter seg til finansiering av miljøvennlige transportformer. Oslopakke 3 Hvis man ikke gjør noe for å redusere biltrafikken, vil køproblemene i Oslo øke med 80 prosent i De fleste tror milliardene i Oslopakke 3 skal løse problemet, men svaret er at det «bare» blir 50 prosent verre enn om man ikke gjorde noe. Vi slipper ikke unna restriktive tiltak! Langsiktige avtaler. Bård Norheim understreker behovet for langsiktige avtaler og mener vi trenger opp til 10 års avtaler for å få full effekt av et tiltak. Den politiske konstellasjonen vil skifte innen avtaletiden, og det er en utfordring. Uansett hvor flink man er til å planlegge kollektivtiltak, er planene endret om få år, fordi man må tilpasse seg utviklingen. Konsentrert arealbruk De billigste stedene å bygge skoler er de dyreste stedene å frakte elever til. Noen arealplanleggere må si fra, aktørene må sette seg sammen og jobbe helhetlig. Når byene vokser, må vi bygge der hvor kollektivtransporten har best vilkår. Belønningsordningen Belønningsordningen er viktig, men i dag er den en dråpe i havet. Det er behov for 4,6 milliarder kroner i årlig støtte. Belønningsordningen må revideres: - Mer penger, mer langsiktig og mer krav i forhold til resultater. De langsiktige avtalene gir ofte dobbelt så høye gevinster som de kortsiktige. 30

32 Mentometer Bør køprising innføres i byer med trafikk og miljøproblemer? 32

33 Foto: Knut Opeide - Det må jobbes mer helhetlig på langs og på tvers! 33

34 Hva gjør vi nå? Oppsummering og diskusjon I panelet: Gyda Grendstad, Lasse Jalling, Harald Aas, Bård Norheim og Henning Lervåg, flere fra salen, ordstyrer: Inge Fosselie «Vi har en kjempestor kommunikasjonsoppgave foran oss!» Ordstyrer: Inge Fosselie - En nyttig konferansedag med mye påfyll og forståelse for hverandres oppgaver og roller. - Det er en felles oppfatning her hos oss på konferansen om hva som må til og hva som er mulig. Men ute er det ikke like stor forståelse for hva som skal til. Vi har en kjempestor kommunikasjonsoppgave foran oss. - Forskjellige byer har behov for ulike tiltak, nye politikere som kommer inn må også ha kunnskap om dette. - Det skal litt til for å forstå hvilke beløp som skal til for å få på plass kollektiv og infrastruktur. - Politikerne har hatt stor innflytelse på det som foregår og gjennomføring av planer. Det er viktig å satse på å gjøre mange ting samtidig. Vi har samspill av en rekke tiltak som har fungert. - Vi gjennomførte kollektivfelt selv om mange var imot. Det var upopulært i starten, men ikke nå lenger. Vi har jobbet aktivt med å synliggjøre resultatene, kommunikasjon er viktig. - Det krever stort politisk mot for å gjennomføre de upopulære tiltakene som må til. Hvordan skal vi få politikerne til å gjøre det de må? - Restriksjoner for biltrafikken er ingen vinnersak. Vi må vise fram hva vi oppnår med de ulike tiltakene. For å få det til, må staten bidra mer og kommunene må forplikte seg til å gjennomføre. - Kommunene og politikerne må få eierforhold til dette. - Forpliktende avtaler er nøkkelen. Fallhøyden blir stor når man har forpliktende avtaler fordi det binder politikerne. Vi må finne agentene, de som kan gå foran med gode eksempler. - Det er nok et moment å komme videre med forpliktende avtaler nå. De må inneholde belønning og må utløse noen ekstra statlige ordninger. - Vi må sette av store summer til informasjons- og påvirkningskampanjer. I Stockholm brukte de titalls millioner. - Det virker som om kommunesektoren skal ha betalt for ikke å forurense, at de skal bli kjøpt fri av staten for ikke å forurense. Kommunene kaster fra seg sin offentlige myndighet. Er ikke det ansvarsfraskrivelse? - Arealplanlegging og gjennomføring er så kostbart at kommunen ikke kan klare det alene. - Vi må løfte i lag, vi trenger en debatt om kommunen som lokal myndighet og ansvarsområde. - Vi må jobbe i spenningsfeltet mellom fag og politikk. Det er viktig at vi tar steget ut og byr på kunnskapen. Vi må fortelle om hva som virker og ikke virker på kort og lang sikt. 34

35 Foto: Knut Opeide Fra venstre: Lasse Jalling, Harald Aas, Henning Lervåg, Gyda Grendstad, og Bård Norheim 35

36 Program mandag 8. okt 2012 Foto: Knut Opeide Foto: Colourbox Kulturinnslag Åpning Knut Fagerbakke, varaordfører i Trondheim Lokale eller globale tiltak? Økt transport, men reduserte utslipp hva må til? Ellen Hambro, Direktør Klima- og forurensningsdirektoratet Hilsen til konferansen Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør Bytransport den største utfordringen i NTP? Gyda Grendstad, styringsstab, Vegdirektroratet Lokale tiltak hva gjør kommunene og fylkeskommunene? Lasse Jalling, avdelingsdirektør i KS Spørsmål - mentometeravstemning Lunsj Hva kan teknologien løse? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Harald Aas, kommunikasjonsleder TØI Biodrivstoff som klimatiltak effekt på luftkvaliteten? Audun Rosland, Avdelingsdirektør Klif Klimavennlige transportløsninger hva kan Transnova bidra med? Eva Solvi, leder Transnova CO2-fri postlevering i Trondheim ved Odd Roger Tiller, Posten Mentometer Pause Transportplanlegging i by hva virker? Transportutfordringer i byområdet utfordringer for kollektivtrafikken Tore Sandvik, fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Miljøpakken mål, virkemidler og resultater Henning Lervåg, Prosjektleder Miljøpakka Pause Bypakker basert på forpliktene avtaler hva er fallgruvene? Bård Norheim, Urbanet analyse Veien videre-nå? Diskusjon og oppsummering Slutt Møteleder er Sidsel Kålås og Anne Ogner 36

37 vedlegg Foto: Knut Opeide 37

38 38 Foto: Knut Opeide

39 vedlegg Konferanseutstilling om Tiltakskatalog.no TILTAK 1 Tiltakskatalog.no er en nettside ( som viser erfaringer og forskning på en rekke miljø- og klimatiltak som kan brukes til å begrense de negative virkningene fra vegtrafikken, først og fremst i byer og tettsteder. Beskrivelsene av tiltak oppdateres med jevne mellomrom. Transportøkonomisk institutt (TØI) har redaktøransvaret. Tiltakskatalogen utarbeides med prosjektstøtte fra Statens vegvesen, Transnova og andre partnere. Redaktør for tiltakskatalog.no transport miljø klima TILTAK 1 transport miljø klima Redaktør for tiltakskatalog.no 39

40 nytt oppslagsverk om transport, miljø og klima Redaktør for tiltakskatalog.no lokalisering av arbeidsplasser og boliger Foto: Paul Hill - Fotolia.com grafisk.senter@vegvesen.no TILTAKsKATALog.no gir oversikt over vegtrafikken I byer og TeTTsTedeR InnhoLd en ReKKe miljø- og KLImATILTAK som Katalogen er i dag konsentrert om utfordringer Tiltakskatalog.no inneholder så langt KAn benyttes for å begrense nega- knyttet til vegtrafikken i byer og tettsteder. (desember 2011) beskrivelser av omkring TIve virkninger Av TRAnspoRTAKTIvI- Etter hvert vil den kunne utvides til også å om- 50 tiltak for å redusere miljøulempene fra TeT, primært I byer og TeTTsTedeR. fatte miljøutfordringer på andre områder som transport. TILTAKsbesKRIveLsene er basert på jernbane, luftfart og sjøtransport. forskning og AKTueLLe eksempler. nedenfor finner du en oversikt over strukturen mer forskning TRengs på nettstedet og hvilke tiltak som er omtalt i Norges beste fagmiljøer innen forskning og for- Arbeidet med tiltakskatalog.no har vist at det er dette heftet (merket med kursiv skrift og sidetall). valtning har bidratt til å skrive om de ulike til- mange tiltak som vi ikke har tilstekkelig kunnskap takene. Transportøkonomisk institutt har hatt om. For mange tiltak finnes det ikke forskning hovedansvaret for å koordinere arbeidet, og har eller evalueringer som viser i hvilken grad tiltaket TRAnspoRTomfAng også redaktøransvaret for nettstedet. Statens virker eller hvordan det virker. Tiltak som kan bidra til å begrense behovet for transport eller redusere trafikkvolumet. vegvesen, Transnova og andre finansieringspartnere har bidratt med prosjektstøtte. Tiltakskatalog.no ble lansert 22. september hvor det trengs mer forskning. Lokalisering Katalogen er dermed også med på å synliggjøre Lokalisering av arbeidsplasser og boliger, side 4 målgruppe KonTInueRLIg oppdatering Trafikkreduserende fortetting, side 5 Katalogen bygger på oppslagsverket Miljøhånd- Arbeidet med Tiltakskatalog.no er ikke ferdig. Terminallokalisering og terminalstrategi boken som kom ut for første gang i Tiltaks- Tvert imot. Skal et slikt oppslagsverk ha noe for katalog.no er kun nettbasert. Målgruppen er seg er det viktig at det oppdateres kontinuerlig. Infrastruktur planleggere i kommuner, fylkeskommuner og Først da kan det bli et effektivt hjelpemiddel for å Kapasitet i veinettet, side 6 på statlig nivå som arbeider med transport og ta gode og riktige beslutninger på området transport, miljø og klima. Det er derfor viktig at ulike Kommunikasjonsteknologi miljø. Katalogen vil også være nyttig for politikere og andre interesserte som ønsker å oppdatere forskningsmiljøer og andre som gjennomfører Fjernarbeid, side 7 seg om hvilke tiltak som kan brukes for å redusere evalueringer av tiltak bidrar med tiltaksbeskrivelser. Videomøter - Kunnskap kryssar grenser (KxG) miljøbelastningene fra vegtrafikken. tiltakskatalog.no planleggingsverktøy + Andre Plan- og bygningsloven Styring mot miljømål vha integrerte transportog miljøindikatorer TRAnspoRTmIddeLfoRdeLIng Tiltak som kan medvirke til en miljømessig sett god transportmiddelfordeling. Restriktive tiltak Begrensning av parkeringstilbudet Vegprising - køprising Parkeringsavgift Tilrettelegging kollektivtransport Framkommelighet - kollektivtrafikk, side 8 Utvikling av rutetilbudet Taksttiltak kollektivtrafikk Tilrettelegging sykkel Fysisk tilrettelegging sykling: Sykkelvegnett, sykkelveger og sykkelfelt, side 9 Drift og vedlikehold av sykkelanlegg, side 10 Sykkelparkering Forpliktende samarbeid sykkelbyer Tilrettelegging gange Fysisk tilrettelegging for fotgjengere, side 11 Gangfelt og andre tilrettelagte kryssingssteder Drift og vedlikehold av gangveger, fortau og gangfelt Trafikkregler med betydning for gangtrafikk Universell utforming mobilitetsplanlegging og kampanjer Samkjøring med bil, side 12 Kampanjer for å begrense bilbruk, side 13 Gående skolebuss Konkretisering av reiseplaner miljøteknologi Tiltak som vha teknologi gir mer miljømessig sett effektive kjøretøy, drivstoff, bildekk og også mer miljøvennlig atferd i trafikken. drivstoff og effektivisering Effektivisering av personbiler med forbrenningsmotor Hydrogen i personbilparken Effektivisering av tunge kjøretøy, side 14 Elektrifisering av bilparken, side 15 Biodrivstoff TRAfIKKReguLeRIng Tiltak som flytter eller regulerer trafikken fra steder, tidsrom og/eller med fart som medfører særlige ulemper Regulere trafikk Shared space, side 16 Miljøfartsgrense - Redusert fartsgrense på grunn av luftforurensning Fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder Trafikksanering Miljøgater Fysisk fartsregulering og rundkjøringer Formingsprinsipper for gater og veger, side 17 styring via ITs Trafikkstyring vha ITS TILpAsnIng Tiltak som sørger for at miljøet beskyttes fra belastende trafikk eller at man tilpasser aktiviteten til de miljøproblemer man ikke har kunnet håndtere med andre tiltak. støy og vibrasjoner Støyskjermer og støyvoller Støyisolering av bygninger Støysvake vegdekker, side 18 Luft og vannforurensning Naturbasert håndtering av overvann, side 19 Vinterdekk uten pigger Strakstiltak ved høy luftforurensning Les mer på Les mer på TILTAK: Hovedfoto: Knut Opeide, Statens vegvesen grafisk.senter@vegvesen.no en spredt lokalisering av boliger og arbeidsplasser skaper lengre ReiseavstandeR og gjør det vanskeligere å Reise miljøvennlig. mange studier viser at en tett utbygging er mer miljøvennlig enn en spredt utbygging. Arbeidsreisene blir stadig lengre, og større avstander mellom viktige funksjoner har økt behovet for transport i forbindelse med daglige gjøremål. Reisevaneundersøkelsene viser at vi reiser stadig lengre hver dag. God tilgjengelighet til viktige funksjoner gjør at innbyggere i tett og konsentrert utbygde byer bruker mindre transport i forbindelse med daglige gjøremål enn de som bor spredt. Endret lokalisering av arbeidsplasser og boliger kan redusere forurensningene, både ved å gjøre reiseavstandene mindre og gjøre det mulig å reise miljøvennlig. Sentralt lokaliserte arbeidsplasser fører til mindre bilbruk på arbeidsreiser enn når arbeidsplassene ligger i byens ytterområder. eksempel oslo En undersøkelse av reisemønsteret blant innbyggere i 30 boligområder i Stor-Oslo viser at de som bodde mest perifert (18 km fra sentrum) gjennomsnittlig reiste 185 km ukentlig med motoriserte transportmidler. Innbyggerne i det mest sentrumsnære området (1,2 km fra sentrum) reiste bare 55 km. Kort avstand til lokale servicefunksjoner gav seg utslag i kortere reiselengder, men ikke like sterkt som kort avstand til sentrum. bilhold De færreste av dem som bor i en av de sentrale bydelene i en storby velger å ha mer enn én bil i husstanden. En del velger også ikke å ha bil. Husstander i byområdets ytre deler har ofte to biler. Kollektivtilbudet nær arbeidsplassen betyr en god del for hvordan folk reiser til og fra jobben. En rekke studier har vist at reisen må ha en viss lengde for at kollektivtransporten skal kunne være konkurransedyktig. I de ytre bydelene er dette vilkåret ofte oppfylt, men samtidig er kollektivtilbudet her som regel dårligere enn i sentrale strøk. planlegging etter abc-prinsippet - utviklet i nederland a-områdene har optimal tilgjengelighet med kollektivtransport, sykkel eller gange, men lav tilgjengelighet med privatbil. I disse områdene plasseres virksomheter som tiltrekker seg mange mennesker. b-områdene har bra tilgjengelighet både med kollektivtransport og bil. Virksomheter som har forholdsvis mange ansatte eller besøkende, men som samtidig er avhengige av en del varetransport, lokaliseres her. Sykehus, sportsarenaer og møbelvarehus er eksempler. C-områder har lett atkomst med lastebil og god parkeringsdekning, men ofte dårlig kollektivbetjening. Virksomheter med få ansatte eller besøkene lokaliseres her, og områdene ligger ofte i utkanten av byene. trend De senere årene har det vært en tydelig trend i retning av fortetting framfor byspredning. Samlet for alle norske byer med over innbyggere steg befolkningstettheten med 2,8 prosent fra 2000 til Innen Oslo kommune steg befolkningstettheten med vel 11 prosent i samme tidsrom.tiltak: Les mer på internett! Les mer på internett! internett! 40

Vise mer