Konferanse. Byutvikling for bedre luft og klima. rapport. Trondheim 8. okt 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konferanse. Byutvikling for bedre luft og klima. rapport. Trondheim 8. okt 2012"

Transkript

1 Byutvikling for bedre luft og klima rapport Trondheim 8. okt 2012 Konferanse 1

2 Ja, vi kan! Konferanse: Konferansen ble arrangert av Statens vegvesen og Klima- og forurensningsdirektoratet. Konferanseansvarlig: Ellen Foslie Møteledere: Sidsel Kålås og Anne Ogner Rapport: Foto: Knut Opeide, Grafisk senter, Statens vegvesen og Colourbox.com Forsideillustrasjon: Jon Opseth, Grafisk senter, Statens vegvesen Tekstleverandører: Bente Tovik, Ingeborg Olsvik og Ellen Foslie, alle Statens vegvesen Layout: Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen Rapportansvarlig: Inge Fosselie, FOSSCOM Rapporten inneholder ikke ordrette referater av innleggene, men redigerte utdrag. Det gikk som en rød tråd gjennom hele konferansen at det er mulig å redusere både luftforurensning og klimagassutslipp i byene betydelig. Tiltak rettet mot transportsektoren må ses i sammenheng. Det er vanskelig, men jo, vi kan klare det. Deltakerne som møttes i Trondheim hadde til dels store forventninger til konferansen. Byområdene har en stor utfordring i å sikre innbyggerne god luftkvalitet og bidra til en byutvikling med miljøvennlig transport som reduserer klimagassutslippene. Dette kan innebære upopulære tiltak som restriksjoner på biltrafikken, piggdekkgebyr, akuttiltak og miljøfartsgrenser. Kommunene og fylkeskommunene er helt sentrale i denne sammenheng. Vi må lære av kommuner som har oppnådd mye, Trondheim er et godt sted å starte. Konferansen kort oppsummert viser at det er glød og interesse for oppgavene som må løses. Fag og politikk må finne hverandre. Stat, kommune og fylkeskommune må samarbeide bedre enn de har gjort hittil. Miljøpakka i Trondheim er et godt forbilde, og flere byer kommer etter. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier det slik: «For å kunne ta løs på utfordringene må vi forstå mer av hva som skjer, erkjenne utviklingen, vurdere drivkreftene vi ser framfor oss og sette inn virkemidler.» Vi trenger å vite mer, men vi vet allerede nok til at vi kan begynne å gå i riktig retning med byutviklingen; få bedre luft og bidra til å skape et bedre klima. Konferansen i Trondheim markerer starten med å sette saken på dagsorden. Det er på høy tid at det skjer. De fleste som var med på konferansen tror det nytter, men vet inderlig vel at mye hardt arbeid ligger foran. Arbeidet kommer til å involvere mange, og det blir en stor og langstrakt øvelse i å se helhet og jobbe sammen. Foiler fra konferansen kan leses på: 2

3 Hvorfor en konferanse om byutvikling, luft og klima? Vegdirektoratet har i flere år arrangert miljøkonferanser med ulike aktuelle tema. For fire år siden hadde vi en klimakonferanse i Oslo. Mye har skjedd siden den gang og vi har nå fått både etatenes NTP-forslag og en klimamelding på bordet som skal følges opp. Da jeg foreslo at vi i år burde sette både reduksjon av klimagassutslipp og arbeid med lokal luftkvalitet på dagsorden i samme konferanse fikk jeg raskt støtte hos ledelsen i Statens vegvesen og hos Klima- og forurensningsdirektoratet. Et tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for å nå de nasjonale målsettingene. Derfor er jeg glad for at både KS, flere kommuner og fylkeskommuner deltok på konferansen. Arenaer som dette er viktig for å lære av hverandre og få presentert de gode eksemplene som viser at samarbeid gir positive resultater. Vi må sette kompetansen sammen og skape grunnlag for forpliktende samarbeid fremover. For å sikre innbyggerne gode miljø- og oppvekstvilkår er det helt nødvendig å begrense bruken av privatbil i de voksende byområdene. Vi må synliggjøre synergieffekter av tiltak som bidrar til god folkehelse og bedre byer. Det er mye arbeid med å arrangere og gjennomføre en konferanse. Men arbeidet stopper ikke der. Jeg håper derfor at denne oppsummeringsrapporten kan bli til nytte, inspirasjon og vise at vi kan gjøre en forskjell. Det er en svært stor utfordring å å redusere klimagassutslippet fra transportsektoren. Mange byer sliter også med økende luftforurensningsproblemer. Vi har lenge satset på at teknologien skal løse problemene for oss, men vi ser nå at dette ikke er nok. Blant annet ser vi at den sterke økningen av dieselbiler har gitt forurensende utslipp som vi ikke forutså. Ellen Foslie Koordinator for luft og klima i Vegdirektoratet. Foto: Knut Opeide 3

4 Mentometer - Om forventninger til konferansen: 4

5 Foto: Knut Opeide 5

6 Byutvikling for bedre luft og klima Møteledere: Sidsel Kålås og Anne Ogner Finstemt start Duo Du består av Karl Michelson, gitar og Erik Lefsaker, fløyte: De fremførte Entrácte av Jacques Ibert og to satser fra Grande duo av Maoro Giuliani, og ga deltakerne på konferansen noe virkelig godt i øret. En finstemt start på dagen. Utfordringer Møteleder Sidsel Kålås gikk rett på sak: - Her skal vi sette fokus på de utfordringer vi har med å bidra til redusert klimagassutslipp fra transport og samtidig ha fokus på lokal luftkvalitet. Forventninger SmartVote (mentometer) var i bruk under konferansen. Hver deltaker fikk en brikke, der man kunne «stemme» på ulike alternativer i spørsmålet. En oppvarmingsrunde på spørsmålet Hva er dine forventninger til dagen? viste at et overveldende flertall av de vel 90 deltakerne hadde høye forventninger. Så bra, da var det jo bare å gå i gang! Velkommen til Trondheim! Knut Fagerbakke, varaordfører i Trondheim, ønsket varmt velkommen til byen med en rask historisk gjennomgang, kort oppsummert slik: Trondheim har vært en åpen, inkluderende og internasjonal by i over 1000 år! Duo Du: Erik Lefsaker, fløyte Duo Du: Karl Michelson, gitar Varaordfører Knut Fagerbakke 6

7 Lokale eller globale tiltak? Økt transport, men reduserte utslipp hva må til? Ellen Hambro, direktør Klima og forurensningsdirektoratet Transportsektoren forurenser mest Teknologien sørger for at CO2-utslippene per km for personbiler reduseres, men likevel kjører vi i feil retning: Vi kjører stadig mer og personbelegget går ned og flere kjører alene. Vinninga går opp i spinninga, slo Ellen Hambro fast. Økningen er større for godstransport enn for personbiler, vi blir rikere, og vi kjøper og forbruker stadig mer. Støy og støv - Det er lite støy rundt støy! Støy rammer aller flest, men får minst oppmerksomhet. Støybelastningen er så stor at den tilsvarer friske leveår. Svevestøvet klarer vi å gjøre noe med, og det er stadig forbedring de ti største byene utenom Trondheim, hvor man ikke når forskriftenes krav. Dette bør Trondheim gjøre noe med. Riktig retning Skal vi gå i riktig retning, må transportveksten tas av kollektiv, sykkel og gange. Vi må endre fordelingen mellom vei og bane. Slik bevilgningene er i dag med satsing både på bane og vei fører det til at klimagassutslippet øker. Ellen Hambro pekte på at vi må gå mange små skritt og rette blikket framover. Hun ser mange positive trekk som fører i riktig retning. Vi når ikke alle målene i 2020, men vi er på vei, og vi må både piske og smiske! Utslipp av NO2 viser derimot ingen nedadgående trend, alle store byer strever, bilene klarer ikke å overholde Eurokravene og Norge må søke ESA om utsettelse med å klare kravene. Fossilfrie bysentrum - Fossilfrie bysentrum er ingen science fiction, mener Ellen Hambro. Hun peker på at EUs White Paper lanserer dette som visjon for transportpolitikken i Europa. Det bør også være et langsiktig mål i Nasjonal transportplan oppnåelig innen Grepene for å få det til er konkrete nok: Byfortetting gir redusert transport, kollektivtilbudet styrkes kraftig gjennom økt kapasitet, frekvens og kvalitet. Sykkelveinettet forbedres og alle drosjer er hybridbiler. 7

8 Forstå erkjenne vurdere handle Vegdirektør Terje Moe Gustavsen «Vi må ta veksten i byområder, luftforurensing og klimagassutslipp på det dypeste alvor på kort sikt og i åra som kommer i forbindelse med NTP» Vegdirektøren var med på video, siden han var opptatt i forbindelse med statsbudsjettet som ble lagt fram samtidig med konferansen. Men han var sterk og klar fra lerretet: - Det er sånn at statsbudsjettet gir viktige føringer for arbeidet framover som også sjølsagt går inn på dette viktige temaet som konferansen handler om. Vi må ta veksten i byområder, luftforurensing og klimagassutslipp på det dypeste alvor på kort sikt og i åra som kommer i forbindelse med NTP. På linje selvsagt med trafikksikkerhet. Byområdene - Dere vet, men det er grunn til å understreke det, at transportsektoren er den sektoren i Norge der klimagassutslippene fortsatt vokser, som den eneste. Det er dessuten sånn at transport er den viktigste, sterkeste bidragsyter til lokale miljøproblemer i våre byer og tettsteder, både når det gjelder luftforurensning og støy. Dermed har vi svære utfordringer, både lokalt i byområdene og også for hele landet og for så vidt globalt. Dette forsterkes av at vi nå må ta på alvor at vi får en veldig, veldig sterk vekst i byene våre framover. -Tre angrepsmåter Vegdirektøren pekte på tre angrepsmåter: 1) På lang sikt må vi tilrettelegge for mindre transport gjennom bedre arealplanlegging, der vi planlegger både boliger, næringsliv og næringsområder slik at vi kan redusere det totale transportomfanget. 2) Vi må planlegge og tilrettelegge for at vi mest mulig kan bruke de beste transportmidlene hva angår miljø, framkommelighet og sikkerhet. Da må flere reise kollektivt, da må flere sykle, og da må flere gå. 3) Vi må sørge for at den trafikken som må skje med bil skjer slik at bilene forurenser minst mulig både hva angår klimagass og på støysida. Ta debatten - For å kunne ta løs på utfordringene må vi forstå mer av hva som skjer, erkjenne utviklingen, vurdere drivkreftene vi ser framfor oss og sette inn virkemidler. Vi må gi gode, tunge, faglige råd. Og for å kunne få et godt grunnlag for det, ja, så er konferanser som dette viktig, slik at vi kan ta fram kunnskap, slik at vi kan diskutere virkemidler og på den måten gi gode råd og innspill i den veldig nødvendige debatten som er framover. Jeg må nok erkjenne at vi har litt arbeid igjen for at alle skal virkelig ta inn over seg de utfordringer denne veksten vil ha med seg. 8

9 9

10 Bytransport den største utfordringen i Nasjonal transportplan? Gyda Grendstad, Statens vegvesen Vegdirektoratet «Vi er et av de mest inaktive folkeslag i Europa og beveger oss stadig mindre» «Vi må få til en sterkere samordning av interesser, statlige og regionale» - En del av det som er foreslått i NTP-forslaget har alt tilslutning fra et flertall i Stortinget, så det vil gå videre, bypakker får støtte, sa Gyda Grendstad. Befolkningsvekst En av de sterkeste driverne er en befolkningsvekst på én million innen Dette gir store utfordringer i å legge til rette for mest mulig miljøtransport. Skal det i det hele tatt vært mulig, må kollektivtransport, sykling og gange ta befolkningsveksten. Men historikken er ikke positiv, for vi bruker bilen stadig mer. Vi er et av de mest inaktive folkeslag i Europa og beveger oss stadig mindre. Dette kan føre til at levealderen går ned. Samtidig øker klimagassutslippene og vi får mer ekstremvær. Samarbeid Det aller viktigste er det gode samarbeidet mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene. Vegvesenet skal stille kompetanse til rådighet og bidra i oppfølgingen. -Det må jobbes mer helhetlig på langs og på tvers, prosjektorganisering er viktig, og vi må få til en sterkere samordning av interesser, statlige og regionale. Vi kan skape gode byer! Bypakker Byene må sette seg ambisiøse mål, bedre bytransport er et viktig bidrag og bypakker bør premieres. Samhandling og forpliktende avtaler må til om vi skal lykkes. Staten må være et forbilde, men er det ikke i dag. Oppskriften er velkjent: Innfør restriktive tiltak for biltrafikken. Sats rundt kollektivknutepunkter med buss, bane, trikk og tog i de største byene, sykkel og gangnett for alle byene. God effekt krever samordnet og langsiktig felles innsats. 10

11 Foto: Knut Opeide 11

12 Lokale tiltak hva gjør kommunene og fylkeskommunene? Lasse Jalling, avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS) «Mange har laget gode klimaog energiplaner, men få har gjennomført dem.» «Vi må leve i spennet mellom statlig styring og lokal politikk!» - Vi er uenige med staten om mye, men om framtidens byer og miljø må vi jobbe sammen. Verden går forover, konstaterte Lasse Jalling. Kommunene tar ansvar selv om det har politiske omkostninger. I Oslo vurderes forbud mot dieselbiler på dager med stor forurensning. Rogaland vil gjøre om bussene til biogassbusser, men har ikke klart det ennå. Trondheim har et mål om at 80 prosent av nybyggingen skal skje innen tettstedsstrukturen. Mange har laget gode klima- og energiplaner, men få har gjennomført dem. Det er viktig å velge de tiltakene som faktisk får effekt. Vi må vite at tiltakene fungerer. Derfor har KS utviklet et verktøy for å beregne dette. Og så trengs det statlig delfinansiering. - Mange har meninger om hva kommunene bør gjøre, men den som vet hvor skoen trykker, har best utgangspunkt for å finne rette løsninger, mener Jalling. - Lokal forankring er viktig, vi må leve i spennet mellom statlig styring og lokal politikk. 12

13 Foto: Knut Opeide 13

14 14 Foto: Knut Opeide

15 Mentometer Det kan være forbundet med stor risiko å gi korte, enkle svar på store, sammensatte spørsmål. Likevel har det mer enn bare underholdningsverdi å få sjekket ut «meningsretningen» hos deltakerne. Det ble gjort etter hver av de tre hovedbolkene. Spørsmål og diskusjon Lasse Fridstrøm (TØI) svarte på et spørsmål om miljøbelastning og det å skifte ut bilen ofte: - Det har liten betydning for CO2-utslippet, noe betydning for NOx-utslippet. Høyere vrakpant bidrar til at folk bytter bil oftere. Men det er en stor miljøbelastning å produsere nye biler (Ellen Hambro). - Det beste er kanskje å ha en gammel bil og la den stå mye i garasjen! Fridstrøm: - Det avgjørende er ikke hva slags bil som vrakes, men hva slags bil man kjøper. Slik svarte man på de to første spørsmålene: 15

16 Hva kan teknologien løse? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Harald Aas, kommunikasjonsleder Transportøkonomisk institutt (TØI) «Med dagens bilpark blir det verre før det blir bedre!» Utslipp av nitrogendioksid (NO2) fra dieselpersonbiler er et økende problem i byene. En moderne dieselpersonbil slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. Med forventet utvikling av bilparken vil det bli verre før det blir bedre etter Det haster derfor å gjøre noe med veksten i antall dieselbiler i byene. Lavutslippssoner Betydelig reduksjon av antall dieselbiler i byene kan endre NO2- utslippene. Et annet grep er lavutslippssoner med strenge miljøkrav til utslippsstandard på bilene. Men det vil by på store utfordringer politisk, praktisk og økonomisk for å gjennomføre en lavutslippssone. Det trengs et påtrykk fra myndighetene nå. Lavutslippssoner bør være et naturlig verktøy og er et godt «ris bak speilet.» Utfordringer Nybilsalget på diesel i byområdene har blitt merkbart påvirket av debatten rundt mulig dieselforbud. Det skal bli spennende å se om dette endres tilbake nå som samferdselsministeren nettopp har fredet dieselbilene og sagt nei til dieselfrie soner. - Konkrete analyser og effekt av tiltak må utredes for hvert enkelt byområde, og det er ekstremt viktig å utrede skikkelig. Hvis ikke kommer man skjevt ut og får uheldige resultater. Mye å hente Tiltak rettet mot tunge biler kan redusere NO 2 -utslippet med 14 prosentpoeng, mens potensialet for personbiler ligger på 18. For busser kan reduksjonen bli på 7 prosentpoeng. Varebiler og bensindrevne personbiler har et potensial på henholdsvis 4 og 1 prosentpoeng. Påvirkning Det er viktig å påvirke sammensetningen av bilparken i byene. Er det 25 prosent andel dieselbiler i 2020 i stedet for 75 prosent, gir det 13 prosentpoeng lavere NO 2 -utslipp. - Det er lettere å påvirke dem som skal kjøpe bil enn dem som allerede har kjøpt! «Det er lettere å påvirke de som skal kjøpe bil enn de som allerede har kjøpt!» Foto: Colourbox.com 16

17 Foto: Knut Opeide 17

18 Økt bruk av biodrivstoff klimaeffekt uten negative virkninger på luftkvaliteten? Audun Rosland, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet Det er internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 o C. Globalt må utslippene ned med 50 til 85 prosent. Jo senere vi snur, jo større kutt trenges på lang sikt. Vi har et klimaproblem! Biodrivstoff Det er en stor utfordring å få ned transportutslippene som vokser sterkt. Drivstoff kan gi en rask løsning. I dag har vi økt andelen biodrivstoff med 3,5 prosent. Regjeringen har varslet en økning til 5, deretter 10 prosent. «Det er ikke åpenbart at biodrivstoff er av det gode i enhver sammenheng.» Fornybarandelen Det er mulig å øke fornybarandelen i transportsektoren ved å øke innblanding av biodrivstoff og biogass og gå over til høyinnblandet eller rent biodrivstoff. Det hjelper også øke antallet el- og hydrogenbiler. Det er fullt mulig å nå 10 prosent fornybarandel i Norge i Uklare effekter Det kan komme krav om at biodrivstoff ikke skal komme fra arealer som kan brukes til matproduksjon. Det er en konklusjon at en lav innblandingsandel av biodiesel ikke har negativ virkning på luftkvaliteten. 18

19 Foto bakgrunn: Colourbox.com 19

20 Klimavennlige transportløsninger hva kan Transnova bidra med? Eva Solvi, leder Transnova «Det er mye å hente på mer effektiv logistikk.» Transnova har som hovedoppgave å støtte gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet. Delmålet er tredelt: 1) Erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. 2) Gå over til mer miljøvennlige transportformer. 3) Redusere transportomfanget. - Vi skal fortelle de gode historiene, sier Eva Solvi. Elektriske søppelbiler i Stavanger sentrum, el-drosjer i Trondheim og utredning av varedistribusjon i Oslo; hvordan det er mulig å få ut hele lasten med halve utslippet ved å legge om distribusjonen. Og ikke minst: CO2-fri postdistribusjon i Trondheim. - Transnova har bare budsjett for å støtte pilotprosjekter, implementering må markedet ta ansvar for selv. Det er mye å hente på mer effektiv logistikk. 20

21 Foto: Knut Opeide 21

22 CO 2 -fri postlevering i Trondheim Odd Roger Tiller, regiondirektør Posten «Involvering i organisasjonen av medarbeidere, fagforening og vernetjeneste er også en av nøklene til suksess.» «Postleveringen i Trondheim sentrum skal bli CO 2-fri!» - Postleveringen i Trondheim sentrum skal bli helt CO 2 -fri, lover Odd Roger Tiller. Tenke nytt Når tilgjengeligheten for varelevering i sentrum også blir verre, må man tenke nytt. Og det har Posten gjort. Store biler kjører fra terminalen på Sluppen til en «hub» på Brattøra, der små elektriske traller og el-jeeper til 6134 husholdninger og bedrifter som ligger i denne delen av byen. Det betyr penger spart og bidrar til å skape en bedre by. Gode historier - Nå venter vi på mulighetene teknologien kan gi, sier Tiller. På brev har man redusert CO 2 -utslippet fra 7 tonn til null, på pakker er det 73 prosent måloppnåelse til nå. Men nå venter vi på ny bil! Tiller understreker at det er viktig å selge gode historier internt og eksternt. Involvering i organisasjonen av medarbeidere, fagforening og vernetjeneste er også en av nøklene til suksess. - Vi har bare gjort det! (Posten har fått 1,2 millioner kroner i støtte til prosjektet fra Transnova) 22 Foto: Norsk Elbilforening - elbil.no

23 Foto: Knut Opeide 23

24 Mentometer Skal det være restriksjoner på bruken av dieselbiler i by? Mentometeravstemningen på slutten av teknologi-bolken ga et overbevisende svar. 24

25 Foto: Knut Opeide 25

26 Transportplanlegging i by hva virker? Transportutfordringer i byregionene. Kan kollektivtransporten være det miljøvennlige alternativet når biltrafikken reduseres? Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag «Det er alltid lettere å vente på en buss du vet kommer enn å vente på en du håper skal komme» «Bussen må gå oftar, fortar og reinar!» - Vi har hatt suksess med å se regionen i sammenheng. Vi har greid å sy sammen aktørene og prosjektene på en god måte. Faglig grunnlag og sterke politisk initiativ fram mot valget i 2007 dannet grunnlaget for hvordan vi skal drive kollektivtrafikken. Fra dag én - Vi var opptatt av at det måtte fungere fra dag én. Det første grepet var å lage sammenhengende kollektivfelt. Deretter kom tidsdifferensierte bompunkter. Nå har vi 40 prosent flere busspassasjerer og en nedgang i biltrafikken på 10 prosent. Smartere løsninger Trondheim vokser kraftig. - Vi blir et Bodø ekstra innen 2025 og vokser med et Kristiansand innen Derfor er vi nødt til å ha smartere løsninger. Det er viktig med langsiktighet, belønningsordningen må økes og det må være god samhandling kommunefylke-stat. Bruk bypakkene og tenk helhetlig! Oftar, fortar, reinar - Bussen må gå oftar! Det er alltid lettere å vente på en buss du vet kommer enn å vente på en du håper skal komme. Frekvens er helt avgjørende for å trekke nye passasjerer, slår Tore Sandvik fast. Og så må vi få ned reisetida, bussen må gå fortar! Men bussen må også gå reinar, altså være mer miljøvennlig. Målet er å få bussen i Trondheim utslippsfri fra høsten

27 Foto: Knut Opeide 27

28 Miljøpakken i Trondheim - mål, virkemidler og resultater Henning Lervåg, prosjektleder Miljøpakken i Trondheim «Det er viktig å satse på flere ulike tiltak samtidig.» «Sammenhengende sykkelrute gjennom sentrum med rød asfalt trekker til seg flere syklister.» Miljøpakken i Trondheim består av to deler; politiske forpliktelser og investeringsprogram, og drives i et tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat. Resultater Det samarbeides i alle ledd. Kontaktutvalget (politisk) er veldig viktig forsamling som møtes nesten en gang i måneden, noe som har gitt resultater. Det viktigste er sammenhengende kollektivtrafikk, biltrafikken er betydelig redusert, bussen går fortere og får stadig flere passasjerer. Pakke av tiltak Det er viktig å satse på flere ulike tiltak samtidig. En pakke av tiltak gir mye større effekt enn enkelttiltak. Sammenhengende sykkelrute gjennom sentrum med rød asfalt trekker til seg flere syklister. Kortere gangavstander gir tettere by, 20 prosent redusert omveg øker arealet med 44 prosent. I fortettingssammenheng betyr dette mye. Miljøpakken trinn 2 kommer med differensierte tungbilsatser, betaling i hvert bomsnitt og begge veger. Kollektivfelt Miljøpakken fikk først fokus da man turte å gjøre bilfelt om til kollektivfelt. Mye informasjon til publikum har hjulpet. En egen reiserådgiver er pådriver for å få private aktører og bedrifter til å reise miljøvennlig. Statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Marit Arnstad åpnet sykkelvegen i Trondheim. Jens Stoltenberg spraymaler sykkelvegen Malingsjablong til «sykkelvegtekst» 28

29 Foto: Knut Opeide 29

30 Bypakker basert på forpliktende avtaler hva er fallgruvene? Bård Norheim, daglig leder Urabanet analyse «Belønningsordningen er viktig, men i dag er den en dråpe i havet» Aktørene må sette seg sammen og jobbe helhetlig! Forpliktende avtale krever god politisk forankring. Trafikkveksten krever at vi gjøre nye ting på en kostnadseffektiv måte. Samordning av virkemiddelbruken er helt avgjørende. Kollektivtransporten Skal vi takle den sterke befolkningsveksten uten at det blir kaos i trafikken, må det satses mye sterkere på kollektivtransport enn hittil. En forpliktende avtale må inneholde mål og virkemidler for økt andel kollektiv, sykkel og gåing og mindre bilbruk. Staten forplikter seg til finansiering av miljøvennlige transportformer. Oslopakke 3 Hvis man ikke gjør noe for å redusere biltrafikken, vil køproblemene i Oslo øke med 80 prosent i De fleste tror milliardene i Oslopakke 3 skal løse problemet, men svaret er at det «bare» blir 50 prosent verre enn om man ikke gjorde noe. Vi slipper ikke unna restriktive tiltak! Langsiktige avtaler. Bård Norheim understreker behovet for langsiktige avtaler og mener vi trenger opp til 10 års avtaler for å få full effekt av et tiltak. Den politiske konstellasjonen vil skifte innen avtaletiden, og det er en utfordring. Uansett hvor flink man er til å planlegge kollektivtiltak, er planene endret om få år, fordi man må tilpasse seg utviklingen. Konsentrert arealbruk De billigste stedene å bygge skoler er de dyreste stedene å frakte elever til. Noen arealplanleggere må si fra, aktørene må sette seg sammen og jobbe helhetlig. Når byene vokser, må vi bygge der hvor kollektivtransporten har best vilkår. Belønningsordningen Belønningsordningen er viktig, men i dag er den en dråpe i havet. Det er behov for 4,6 milliarder kroner i årlig støtte. Belønningsordningen må revideres: - Mer penger, mer langsiktig og mer krav i forhold til resultater. De langsiktige avtalene gir ofte dobbelt så høye gevinster som de kortsiktige. 30

31 Foto: Knut Opeide 31

32 Mentometer Bør køprising innføres i byer med trafikk og miljøproblemer? 32

33 Foto: Knut Opeide - Det må jobbes mer helhetlig på langs og på tvers! 33

34 Hva gjør vi nå? Oppsummering og diskusjon I panelet: Gyda Grendstad, Lasse Jalling, Harald Aas, Bård Norheim og Henning Lervåg, flere fra salen, ordstyrer: Inge Fosselie «Vi har en kjempestor kommunikasjonsoppgave foran oss!» Ordstyrer: Inge Fosselie - En nyttig konferansedag med mye påfyll og forståelse for hverandres oppgaver og roller. - Det er en felles oppfatning her hos oss på konferansen om hva som må til og hva som er mulig. Men ute er det ikke like stor forståelse for hva som skal til. Vi har en kjempestor kommunikasjonsoppgave foran oss. - Forskjellige byer har behov for ulike tiltak, nye politikere som kommer inn må også ha kunnskap om dette. - Det skal litt til for å forstå hvilke beløp som skal til for å få på plass kollektiv og infrastruktur. - Politikerne har hatt stor innflytelse på det som foregår og gjennomføring av planer. Det er viktig å satse på å gjøre mange ting samtidig. Vi har samspill av en rekke tiltak som har fungert. - Vi gjennomførte kollektivfelt selv om mange var imot. Det var upopulært i starten, men ikke nå lenger. Vi har jobbet aktivt med å synliggjøre resultatene, kommunikasjon er viktig. - Det krever stort politisk mot for å gjennomføre de upopulære tiltakene som må til. Hvordan skal vi få politikerne til å gjøre det de må? - Restriksjoner for biltrafikken er ingen vinnersak. Vi må vise fram hva vi oppnår med de ulike tiltakene. For å få det til, må staten bidra mer og kommunene må forplikte seg til å gjennomføre. - Kommunene og politikerne må få eierforhold til dette. - Forpliktende avtaler er nøkkelen. Fallhøyden blir stor når man har forpliktende avtaler fordi det binder politikerne. Vi må finne agentene, de som kan gå foran med gode eksempler. - Det er nok et moment å komme videre med forpliktende avtaler nå. De må inneholde belønning og må utløse noen ekstra statlige ordninger. - Vi må sette av store summer til informasjons- og påvirkningskampanjer. I Stockholm brukte de titalls millioner. - Det virker som om kommunesektoren skal ha betalt for ikke å forurense, at de skal bli kjøpt fri av staten for ikke å forurense. Kommunene kaster fra seg sin offentlige myndighet. Er ikke det ansvarsfraskrivelse? - Arealplanlegging og gjennomføring er så kostbart at kommunen ikke kan klare det alene. - Vi må løfte i lag, vi trenger en debatt om kommunen som lokal myndighet og ansvarsområde. - Vi må jobbe i spenningsfeltet mellom fag og politikk. Det er viktig at vi tar steget ut og byr på kunnskapen. Vi må fortelle om hva som virker og ikke virker på kort og lang sikt. 34

35 Foto: Knut Opeide Fra venstre: Lasse Jalling, Harald Aas, Henning Lervåg, Gyda Grendstad, og Bård Norheim 35

36 Program mandag 8. okt 2012 Foto: Knut Opeide Foto: Colourbox Kulturinnslag Åpning Knut Fagerbakke, varaordfører i Trondheim Lokale eller globale tiltak? Økt transport, men reduserte utslipp hva må til? Ellen Hambro, Direktør Klima- og forurensningsdirektoratet Hilsen til konferansen Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør Bytransport den største utfordringen i NTP? Gyda Grendstad, styringsstab, Vegdirektroratet Lokale tiltak hva gjør kommunene og fylkeskommunene? Lasse Jalling, avdelingsdirektør i KS Spørsmål - mentometeravstemning Lunsj Hva kan teknologien løse? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Harald Aas, kommunikasjonsleder TØI Biodrivstoff som klimatiltak effekt på luftkvaliteten? Audun Rosland, Avdelingsdirektør Klif Klimavennlige transportløsninger hva kan Transnova bidra med? Eva Solvi, leder Transnova CO2-fri postlevering i Trondheim ved Odd Roger Tiller, Posten Mentometer Pause Transportplanlegging i by hva virker? Transportutfordringer i byområdet utfordringer for kollektivtrafikken Tore Sandvik, fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Miljøpakken mål, virkemidler og resultater Henning Lervåg, Prosjektleder Miljøpakka Pause Bypakker basert på forpliktene avtaler hva er fallgruvene? Bård Norheim, Urbanet analyse Veien videre-nå? Diskusjon og oppsummering Slutt Møteleder er Sidsel Kålås og Anne Ogner 36

37 vedlegg Foto: Knut Opeide 37

38 38 Foto: Knut Opeide

39 vedlegg Konferanseutstilling om Tiltakskatalog.no TILTAK 1 Tiltakskatalog.no er en nettside (www.tiltakskatalog.no) som viser erfaringer og forskning på en rekke miljø- og klimatiltak som kan brukes til å begrense de negative virkningene fra vegtrafikken, først og fremst i byer og tettsteder. Beskrivelsene av tiltak oppdateres med jevne mellomrom. Transportøkonomisk institutt (TØI) har redaktøransvaret. Tiltakskatalogen utarbeides med prosjektstøtte fra Statens vegvesen, Transnova og andre partnere. Redaktør for tiltakskatalog.no transport miljø klima TILTAK 1 transport miljø klima Redaktør for tiltakskatalog.no 39

40 nytt oppslagsverk om transport, miljø og klima Redaktør for tiltakskatalog.no lokalisering av arbeidsplasser og boliger Foto: Paul Hill - Fotolia.com TILTAKsKATALog.no gir oversikt over vegtrafikken I byer og TeTTsTedeR InnhoLd en ReKKe miljø- og KLImATILTAK som Katalogen er i dag konsentrert om utfordringer Tiltakskatalog.no inneholder så langt KAn benyttes for å begrense nega- knyttet til vegtrafikken i byer og tettsteder. (desember 2011) beskrivelser av omkring TIve virkninger Av TRAnspoRTAKTIvI- Etter hvert vil den kunne utvides til også å om- 50 tiltak for å redusere miljøulempene fra TeT, primært I byer og TeTTsTedeR. fatte miljøutfordringer på andre områder som transport. TILTAKsbesKRIveLsene er basert på jernbane, luftfart og sjøtransport. forskning og AKTueLLe eksempler. nedenfor finner du en oversikt over strukturen mer forskning TRengs på nettstedet og hvilke tiltak som er omtalt i Norges beste fagmiljøer innen forskning og for- Arbeidet med tiltakskatalog.no har vist at det er dette heftet (merket med kursiv skrift og sidetall). valtning har bidratt til å skrive om de ulike til- mange tiltak som vi ikke har tilstekkelig kunnskap takene. Transportøkonomisk institutt har hatt om. For mange tiltak finnes det ikke forskning hovedansvaret for å koordinere arbeidet, og har eller evalueringer som viser i hvilken grad tiltaket TRAnspoRTomfAng også redaktøransvaret for nettstedet. Statens virker eller hvordan det virker. Tiltak som kan bidra til å begrense behovet for transport eller redusere trafikkvolumet. vegvesen, Transnova og andre finansieringspartnere har bidratt med prosjektstøtte. Tiltakskatalog.no ble lansert 22. september hvor det trengs mer forskning. Lokalisering Katalogen er dermed også med på å synliggjøre Lokalisering av arbeidsplasser og boliger, side 4 målgruppe KonTInueRLIg oppdatering Trafikkreduserende fortetting, side 5 Katalogen bygger på oppslagsverket Miljøhånd- Arbeidet med Tiltakskatalog.no er ikke ferdig. Terminallokalisering og terminalstrategi boken som kom ut for første gang i Tiltaks- Tvert imot. Skal et slikt oppslagsverk ha noe for katalog.no er kun nettbasert. Målgruppen er seg er det viktig at det oppdateres kontinuerlig. Infrastruktur planleggere i kommuner, fylkeskommuner og Først da kan det bli et effektivt hjelpemiddel for å Kapasitet i veinettet, side 6 på statlig nivå som arbeider med transport og ta gode og riktige beslutninger på området transport, miljø og klima. Det er derfor viktig at ulike Kommunikasjonsteknologi miljø. Katalogen vil også være nyttig for politikere og andre interesserte som ønsker å oppdatere forskningsmiljøer og andre som gjennomfører Fjernarbeid, side 7 seg om hvilke tiltak som kan brukes for å redusere evalueringer av tiltak bidrar med tiltaksbeskrivelser. Videomøter - Kunnskap kryssar grenser (KxG) miljøbelastningene fra vegtrafikken. tiltakskatalog.no planleggingsverktøy + Andre Plan- og bygningsloven Styring mot miljømål vha integrerte transportog miljøindikatorer TRAnspoRTmIddeLfoRdeLIng Tiltak som kan medvirke til en miljømessig sett god transportmiddelfordeling. Restriktive tiltak Begrensning av parkeringstilbudet Vegprising - køprising Parkeringsavgift Tilrettelegging kollektivtransport Framkommelighet - kollektivtrafikk, side 8 Utvikling av rutetilbudet Taksttiltak kollektivtrafikk Tilrettelegging sykkel Fysisk tilrettelegging sykling: Sykkelvegnett, sykkelveger og sykkelfelt, side 9 Drift og vedlikehold av sykkelanlegg, side 10 Sykkelparkering Forpliktende samarbeid sykkelbyer Tilrettelegging gange Fysisk tilrettelegging for fotgjengere, side 11 Gangfelt og andre tilrettelagte kryssingssteder Drift og vedlikehold av gangveger, fortau og gangfelt Trafikkregler med betydning for gangtrafikk Universell utforming mobilitetsplanlegging og kampanjer Samkjøring med bil, side 12 Kampanjer for å begrense bilbruk, side 13 Gående skolebuss Konkretisering av reiseplaner miljøteknologi Tiltak som vha teknologi gir mer miljømessig sett effektive kjøretøy, drivstoff, bildekk og også mer miljøvennlig atferd i trafikken. drivstoff og effektivisering Effektivisering av personbiler med forbrenningsmotor Hydrogen i personbilparken Effektivisering av tunge kjøretøy, side 14 Elektrifisering av bilparken, side 15 Biodrivstoff TRAfIKKReguLeRIng Tiltak som flytter eller regulerer trafikken fra steder, tidsrom og/eller med fart som medfører særlige ulemper Regulere trafikk Shared space, side 16 Miljøfartsgrense - Redusert fartsgrense på grunn av luftforurensning Fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder Trafikksanering Miljøgater Fysisk fartsregulering og rundkjøringer Formingsprinsipper for gater og veger, side 17 styring via ITs Trafikkstyring vha ITS TILpAsnIng Tiltak som sørger for at miljøet beskyttes fra belastende trafikk eller at man tilpasser aktiviteten til de miljøproblemer man ikke har kunnet håndtere med andre tiltak. støy og vibrasjoner Støyskjermer og støyvoller Støyisolering av bygninger Støysvake vegdekker, side 18 Luft og vannforurensning Naturbasert håndtering av overvann, side 19 Vinterdekk uten pigger Strakstiltak ved høy luftforurensning Les mer på Les mer på TILTAK: Hovedfoto: Knut Opeide, Statens vegvesen en spredt lokalisering av boliger og arbeidsplasser skaper lengre ReiseavstandeR og gjør det vanskeligere å Reise miljøvennlig. mange studier viser at en tett utbygging er mer miljøvennlig enn en spredt utbygging. Arbeidsreisene blir stadig lengre, og større avstander mellom viktige funksjoner har økt behovet for transport i forbindelse med daglige gjøremål. Reisevaneundersøkelsene viser at vi reiser stadig lengre hver dag. God tilgjengelighet til viktige funksjoner gjør at innbyggere i tett og konsentrert utbygde byer bruker mindre transport i forbindelse med daglige gjøremål enn de som bor spredt. Endret lokalisering av arbeidsplasser og boliger kan redusere forurensningene, både ved å gjøre reiseavstandene mindre og gjøre det mulig å reise miljøvennlig. Sentralt lokaliserte arbeidsplasser fører til mindre bilbruk på arbeidsreiser enn når arbeidsplassene ligger i byens ytterområder. eksempel oslo En undersøkelse av reisemønsteret blant innbyggere i 30 boligområder i Stor-Oslo viser at de som bodde mest perifert (18 km fra sentrum) gjennomsnittlig reiste 185 km ukentlig med motoriserte transportmidler. Innbyggerne i det mest sentrumsnære området (1,2 km fra sentrum) reiste bare 55 km. Kort avstand til lokale servicefunksjoner gav seg utslag i kortere reiselengder, men ikke like sterkt som kort avstand til sentrum. bilhold De færreste av dem som bor i en av de sentrale bydelene i en storby velger å ha mer enn én bil i husstanden. En del velger også ikke å ha bil. Husstander i byområdets ytre deler har ofte to biler. Kollektivtilbudet nær arbeidsplassen betyr en god del for hvordan folk reiser til og fra jobben. En rekke studier har vist at reisen må ha en viss lengde for at kollektivtransporten skal kunne være konkurransedyktig. I de ytre bydelene er dette vilkåret ofte oppfylt, men samtidig er kollektivtilbudet her som regel dårligere enn i sentrale strøk. planlegging etter abc-prinsippet - utviklet i nederland a-områdene har optimal tilgjengelighet med kollektivtransport, sykkel eller gange, men lav tilgjengelighet med privatbil. I disse områdene plasseres virksomheter som tiltrekker seg mange mennesker. b-områdene har bra tilgjengelighet både med kollektivtransport og bil. Virksomheter som har forholdsvis mange ansatte eller besøkende, men som samtidig er avhengige av en del varetransport, lokaliseres her. Sykehus, sportsarenaer og møbelvarehus er eksempler. C-områder har lett atkomst med lastebil og god parkeringsdekning, men ofte dårlig kollektivbetjening. Virksomheter med få ansatte eller besøkene lokaliseres her, og områdene ligger ofte i utkanten av byene. trend De senere årene har det vært en tydelig trend i retning av fortetting framfor byspredning. Samlet for alle norske byer med over innbyggere steg befolkningstettheten med 2,8 prosent fra 2000 til Innen Oslo kommune steg befolkningstettheten med vel 11 prosent i samme tidsrom.tiltak: Les mer på internett! Les mer på internett! internett! 40

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer