Fellesmøte for folkehelsekoordinatorer, samhandlingskoordinatorer og frisklivsledere i Telemark. Anne Karin Andersen. Bamble kommune.

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Referat Fellesmøte for folkehelsekoordinatorer, samhandlingskoordinatorer og frisklivsledere i Telemark DATO 21.juni 2011, kl STED Heddal Aktivitetspark REFERENT Lene Sjølie MØTELEDER Anne Karin Andersen Folkehelsekoord. Kommune TILSTEDE IKKE Heidi Herum Bamble kommune Mette Halvorsen Bamble kommune Kari Vogsland Drangedal kommune Torunn Hovde Kaasa Hjartdal kommune Tone Isaksen Baumeler Kragerø kommune Ellen Margrethe Garn Nissedal kommune Ingrid Marie Kaste Notodden kommune Arnved Lund Notodden kommune Guri Resell Porsgrunn kommune Asbjørn Storrusten Seljord kommune Linda Pettersen Siljan kommune Anne H. Mostøl Vinje kommune Frisklivsledere Kommune Anne H. Mosdøl Vinje kommune Anett Herbjørnsen Porsgrunn kommune Pia Robertsen Seljord kommune Jens Kristensen Skien kommune Samhandlingskoord. Region Geir Magnussen STHF Hege Holmern Grenland Sissel Bitustøyl Vest-Telemark Jørund Verpe Midt-Telemark Folkehelseprogrammet Organisasjon Anne Karin Andersen Telemark fylkeskommune Jorunn B. Westhrin Telemark fylkeskommune Lene Sjølie Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug TFK, Aktiv Senior Dessuten møtte: Roger Jensen Fylkesmannen Michel Fouler Alle barn sykler (Sak 6) Kompetansesenter Rus, BK Hilde Jeanett Løberg (Sak 5) Kompetansesenter Rus, BK Eli Marie Wiig (Sak 5) Heddal Aktivitetspark Stig Gardberg (Sak 7)

2 AGENDA 1. Velkommen og presentasjonsrunde. 2. Kort orientering om folkehelsearbeid v/ Anne Karin Andersen 3. Kort orientering om frisklivssentraler v/ Roger Jensen, FM. 4. Kommunene er vår felles hovedmålgruppe og vi er flere som skal koordinere, gi veiledning og råd bl.a. i planarbeid. Dialog om felles satsinger og utfordringer og hvilke kontakt vi bør ha framover med mål om en vinn/ vinn-situasjon. 5. Barn i rusfamilier - tidlig intervensjon og Kjærlighet & grenser v/ Hilde Jeanett Løberg og Eli Marie Wiig, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken. 6. Alle barn sykler og På farta til skolen v/ Michel Fouler. 7. Heddal Aktivitetspark. Hvordan er det mulig å få opp et slikt anlegg på så kort tid? v/ prosjektleder Stig Gardberg. Omvisning ute på anlegget og orientering inne om hvordan de har fått dette til; kommunens medvirkning, planer, prosesser og suksessfaktorer. 8. Dialogen fortsetter & oppsummering SAK TEKST 1. Velkommen og presentasjonsrunde. 2. Kort orientering om folkehelsearbeid v/ Anne Karin Andersen Samhandlingsreformen og fylkeskommunens rolle se vedlagte presentasjon. 3. Kort orientering om frisklivssentraler v/ Roger Jensen, FM. Telemark er kanskje det fylket i Norge som har jobbet lengst med frisklivsarbeid - oppstart i Vinje allerede i 1984 og Skien i Arbeidet i dag har store likheter med arbeidet som ble utført den gangen. Type frisklivstiltak og målgrupper kan ha et stort spenn utfordringen er å treffe de målgruppene som virkelig vil ha nytte av det. Her må man snevre inn og velge noen målgrupper først bør man følge opp noen målgrupper med spesielle behov. For å ha spredningseffekt bør en frisklivssentral være et kommunalt kompetansesenter. Frisklivstilbudet kan deles i to: 1. åpent for alle med generell livsstilveiledning 2. frisklivsrespt/henvisning da som del av helsetjenesten og må følge det som gjelder for denne mht, personopplysninger, pasientrettigheter m.v. Se vedlagte presentasjon, samt Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. (denne kan lastes ned fra Dialogen i etterkant dreide seg om på hvilken måte skal vi fremme frisklivssatsingen i Telemark og hvem gjør hva? Hvordan kan vi sammen lage gode fleksible tilbud? Hvordan kan vi sammen bidra til å være pådrivere i kommunene? Frisklivstilbudene ikke nødvendigvis en fysisk plass/en sentral gjerne tilbud flere steder i kommunen Forslag til: Felles temadag for politikere Oversikt over behovet i den enkelte kommune helseoversikter og Referat docx 2

3 lokalkunnskap Behov for kartlegging av aktiviteter/ tilbudene pr. kommunene Verktøyet avhengig av hvilke utfordringer kommunen har Bruke de lokaliteter vi har Dialog med fastlegene viktig hvordan? 4. Kommunene er vår felles hovedmålgruppe og vi er flere som skal koordinere, gi veiledning og råd bl.a. i planarbeid. Dialog om felles satsinger og utfordringer og hvilke kontakt vi bør ha framover med mål om en vinn/ vinn-situasjon. Midler kommunene har fått frisklivsarbeid, skolehelsetjeneste, utarbeidelse av helseoversikter osv er lagt inn i rammetilskuddet. Midlene er ikke øremerket og kommunene står relativt fritt til bestemme hva de skal benyttes til. (De foreligger skriv med anbefalte prioriterte områder i forhold til forberedelse til Samhandlingsreformen. På oppfordringer har mange kommuner søkt om samhandlingsmidler, men ingen har likevel fått dette til frisklivssentraler. Stram og varierende kommuneøkonomi fører ofte til at rammetilskudd brukes på andre tiltak enn for eksempel frisklivsarbeid og kommunene selv ønsker som regel frihet til å kunne prioritere for egne behov. Forebyggende tiltak burde kanskje vært øremerket? Folkehelsekoordinatorene skal være koordinator og pådriver i sin kommune og si ifra og løfte folkehelse fram i egen organisasjon, ta initiativ til intern samhandlingsarena, vise til utfordringsbildet, delta i planprosesser og argumentere for gode tiltak. Det er viktig å etterspørre midlene tiltenkt forebygging i egen kommune. Krav om helseoversikter kan være en viktig innfallsvinkel i dette arbeidet. Folkehelseinstituttet arbeider med en ny webløsning for helseoversikter. De er engasjert av helsedirektoratet og vil sannsynligvis videreutvikle kommunehelseprofilene (se Det vil lages materiell for den enkelte kommune og fylke med statistikk og helhetsvurderinger. Slikt materiell er også tenkt sendt ut til den enkelte kommune/fylke som trykt materiell se vedlagte eksempel for Friskvik kommune. Dette vil kunne være et godt utgangspunkt for å begynne å se bak tallene. Må evt. gjøres lokale kartlegginger for å gå mer i dybden. TFK arbeider for å implementere denne nye løsningen i Telemarksbarometeret som skal lanseres i høst. Det er også ønskelig å få lagt inn ulike lokale data fra sykehus, kompetansesentere, HiT m.fl. Kompetansesenter rus har for eksempel i oppdrag å bidra med kartlegging av bl.a. psykisk helse dette er også et bidrag i det regionale partnerskapet. I arbeidet med frisklivstiltak er det viktig å se på de tilbudene man allerede har i kommunen. Det er mange tilbud innen fysisk aktivitet, kultur osv. og mye av dette er veldig bra. Det er viktig å kartlegge og synliggjøre dette! Det er ofte vanskeligere å lage noe nytt enn å videreutvikle tilbud som allerede er etablert. Tiltak på ulike steder kan utvikles til et kompetansesenter/samarbeid selv om det ikke er en fysisk sentral. I Vinje har de god erfaring med sin Frisklivssentral. De har et nært samarbeid med idrettslag og bygdelag. Grupper starter gjerne opp i sentralen og får kunnskap der om muligheter som finnes lokalt. Referat docx 3

4 5 Barn i rusfamilier - tidlig intervensjon og Kjærlighet & grenser v/ Hilde Jeanett Løberg og Eli Marie Wiig, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken. Kompetansesenter Rus region sør er ett av 7 slike kompetansesentre i Norge. Kompetansesenteret ligger under Helsedirektoratet, avd Folkehelse og dekker 83 kommuner. Alkohol er det rusmiddel som gir størst rusproblemer i Norge i dag. Barn i rusfamilier tidlig intervensjon v/ Hilde Jeanett Løberg se også vedlagte informasjonsark med kontaktinfo m.m.: Målgruppe: Ansatte i barnehager, barneskoler, helsestasjon, PP -tjenesten og barnevernet. Ca150 fagpersoner deltar. Målsetting: Heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Undervisning og kompetanseheving: For alle deltakerne: Fire dagers opplæring gjennom to samlinger av to dager med aktuelle temaer og dyktige og inspirerende foredragsholdere. For kommunenes ressurs/prosjektgrupper: Samling med tema implementering, spredning og erfaringsutveksling Veiledningsmøter i den enkelte kommune om hvordan nøkkelpersoner kan videreformidle kunnskap til kollegaer og utvikle gode rutiner. Spredningsmateriell: - "Fra bekymring til handling" - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet - "Den nødvendige samtalen" - Film og hefte om hvordan samtale rundt en bekymring for et barn og voksnes bruk av alkohol. - Filmer med historier om barn som har vokst opp i hjem med rusmiddelproblemer - Case, powerpoint presentasjon og spørsmål til diskusjon I hvert prosjekt inngås det en egen avtale med kommunen og det opprettes en prosjektgruppe som også får ansvar for videre implementering. Det jobbes tverrfaglig og det er vesentlig at kommunen får eierskap til prosjektet. Eksempler fra kommuner: - Kragerø har laget en egen prosedyreperm Jeg ser deg - Nome har laget en plakat Ta kontakt vi hjelper deg Kjærlighet & grenser v/ Eli Marie Wiig se også vedlagte informasjonsark med kontaktinfo m.m.: Målgruppe: Barn i års alder og deres foreldre. Anbefales gjennomført i 7. eller 8.klasse Målsetting: - Styrke familien med vekt på kommunikasjon og relasjoner. - Forebygge alkohol-, narkotika- og tobakksbruk blant tenåringene Kjærlighet handler om å styrke kommunikasjonen i familien, styrke båndene og relasjonene innad i familien. Grenser handler om tydelige voksne når det gjelder regler og roller. Ungdommene trener også på og blir bevisste egne grenser når de for eksempel opplever vennepress. Programmet drives i tett samarbeid med skolen. Det arrangeres kurskvelder for Referat docx 4

5 foreldre og samlinger i skoletiden for barna. Sentralt i foreldreprogrammet er videofilmer som danner grunnlag for diskusjoner og samtaler. Ungdomsprogrammet består først og fremst av aktiviteter og diskusjoner. Programmet ledes av en ansvarlig leder som får opplæring fra Kompetansesenteret. I mange kommuner er dette helsesøster.. 6. Alle barn sykler og På farta til skolen v/ Michel Fouler: Barn som sykler til skolen sykler også mer til andre aktiviteter og har generelt et høyere aktivitetsnivå. Flere undersøkelser viser også at barn som sykler har bedre kondisjon enn de som går. For at barn skal kunne sykle må det tilrettelegges med gang-/sykkelveier, men også med store nok sykkelparkeringer viktig å oppfordre til dette ved skoler, barnehager osv i egen kommune. Se vedlagte presentasjon for informasjon om Michels flotte sykkelopplegg som forebygger ulykker og genererer aktivitet! 7. Heddal Aktivitetspark. Hvordan er det mulig å få opp et slikt anlegg på så kort tid? v/ prosjektleder Stig Gardberg. Omvisning ute på anlegget og orientering inne om hvordan de har fått dette til; kommunens medvirkning, planer, prosesser og suksessfaktorer. Et nedslitt fotballanlegg og mangel på samlingssteder/positive møteplasser for ungdom var utgangspunkt for superdugnaden som ble gjennomført i Heddal i vår. Her skulle det bli rom for mangfold alle barn og ungdom (og på sikt også voksne og eldre) skal kunne få utøve både organisert og uorganisert aktivitet. En brukerundersøkelse blant barn i klasse der det ble spurt om fritidsinteresser og ønsker la grunnlaget for arkitekten som ble hyret inn: tegn et nærmiljøanlegg som dekker disse behovene. Anlegget har blitt til med et spleiselag mellom idrettslaget, kommunen, Gjensidigestiftelsen m.fl. Anlegget har fått spillemidler og det er lagt ned en enorm dugnadsinnsats 6500 timer estimert til kr. Har hatt en prosjektgruppe og ansatte en egen byggeleder. 18 entreprenører og 300 dugnadsarbeidere var i sving da anlegget ble bygget på 14 dager i mai. Det er planer for utvidelse av anlegget med bl.a. utvidelse av skate- /sykkelparken, hinderløype, tilknytning til turstier i nærområdet m.m. Suksessfaktorer: - Inkluderende idè favner bredt - Hårete mål skulle bygges på 10 dager - Utarbeidelse av gode planer - Bruk av fagfolk i alle ledd - Bevisst markedsføring av prosjektet - Fokus på fellesskap og identitetsbygging i bygda Se også vedlagte presentasjon. Referat docx 5

6 8. Dialogen fortsetter oppsummering Ballen er i god bevegelse og det er gjort kloke grep på mange fronter, bl.a. Frisk Bris, Talenter for framtida, LMS`ene m.fl. og det er viktig at disse tiltakene er koordinert. Risikoutsatt barn og unge og levekår og fattigdom er antaglig vår største felles utfordring, men også det faktum at alle skal pese kommunene til alt. Er det andre ting vi bør ha mer fokus på? Så langt enighet om flg.: Samhandling i forhold til Folkehelseloven mest aktuelt. En avskalling av sykehusenes LMS ved at de store kronikergruppene i kommunene (diabetes, kohls m.v). vil være vår felles målgruppe. Mye kan forebygges, men kunnskap trengs kommunenes frisklivstilbud. (Eks. Bamble s LMS eller frisklivstilbud kan knyttes opp mot Frisk Bris) de smalere kronikergruppene blir mer sykehusenes ansvar. Barnehagene må bli bedre til å melde/oppdage risiko-barn hjelpe til så tidlig som mulig for å gjenopprette balansen. Avklare ansvar ved jevnlig dialog bl.a. om et felles fylkesbilde utfordringsbilde (helseoversiktene). Det får vi til ved at folkehelsekoordinatorene i kommunene orienterer og inviterer samhandlingskoordinator til sin kommune og viseversa at samhandlingskoordinator også har folkehelsekoordinator på sin liste over medspillere i kommunen. Vi vil på fylkesnivå informere, invitere og samarbeide om aktuelle konferanser og møtes et par ganger pr. år. Vi har felles mål, men ulike roller og ansvar. Det er en glidende overgang mellom helsefremmende tiltak og tidlig forebygging og jo mer sømløst vi kan jobbe jo bedre utnytter vi felles ressurser og får forhåpentligvis bedre og mer synlige resultater. Referat docx 6

7 9. Aktiviteter høsten 2011: 22.aug aug 31.aug Sept. Skolehelsetjenesten De gode eksemplene, Bø Hotell Nordisk Folkehelsekonferanse, Åbo Helsefremmende tiltak for eldre - lønner det seg? (Aktiv senior og Samhandlingsreformen) Bø Hotell Aktiv skole 365 Gratis aktivitetskurs for ungdomsskoleelever 2. sept Markering av Nissedal som Safe Community første i Telemark sept På farta til skolen kampanjen for å få barn og unge til å gå og sykle til og fra skolen v/ Michel Fouler 14. sept Fiskesprell repetisjonskurs, pilot Bamble 15. sept Fiskesprell repetisjonskurs, pilot Bamble 20. sept Fiskesprell repetisjonskurs, pilot Notodden - Kattekleiv sept 21. sept 21.sept Workshop Zippys venner, Dalen Fiskesprell repetisjonskurs, pilot Vinje Presentasjon av Aktiv Senior Telemark på Open Days, Brussel 26. sept Nettverksmøte for helsesøstre i VGS, Bø sept Workshop Zippys venner, Langesund sept Folkehelsekonferanse: Lokalt folkehelsearbeid Tiltak som virker, gode eksempler, erfaringsutveksling, Hamar sept Barnet & Rusen 2011, Sandefjord, arr: Kompetansesenter Rus region sør, Borgestadklinikken 29. sept Jubileumsarrangement Grenland Familiekontor: "Det hakke du noe med!". Målgruppe: Foreldre sept Ute är inne Nordisk konferanse om utendørspedagogikk, Malmø okt okt. Samling for ledelse, folkehelserådgivere og rådgivere på rus og psykisk helse, Holmenkollen. Fylkesmannens Høstkonferanse i Vrådal. Ny helse-og omsorgslov 3. nov Folkehelsekonferansen 2011, Hjalmar Johansen VGS 17.nov Helsefremmende og forebyggende arbeid for eldre Livsglede og verdighet, v/ Notodden vgs: Dagseminar m/dr. Stein Husebø, Ibsenhuset Gi beskjed til Lene om lokale arrangement slik at vi får det inn på aktivitetslista Neste samling Forslag til nye møtedatoer: 17.oktober kl. 10. Fylkeshuset, Store Breivann november lunsj til lunsj et hyggelig sted. Referat docx 7

8 Hvis dere tenker at det er behov for et møte før den 17.oktober kan det være en mulighet 15.september. Vedlegg: 1. Samhandlingsreformen og fylkeskommunens rolle presentasjon v/ Anne Karin Andersen 2. Frisklivssentraler v/ Roger Jensen 3. Eksempel fra Folkehelseinstituttet: Helseprofil 2012 Friskvik kommune 4. Samhandling Sammen for et friskere Norge 5. Barn i rusfamilier tidlig intervensjon informasjonsark fra Kompetansesenter rus 6. Kjærlighet og grenser informasjonsark fra Kompetansesenter rus 7. Alle barn sykler presentasjon v/ Michel Fouler 8. Heddal aktivitetspark v/ Stig Gardberg Referat docx 8