Folkehelseprogrammet Strateginotat

Transkript

1 Folkehelseprogrammet Strateginotat

2 Vedtatt i Fylkesutvalget 14.april 2010 sak 37/10 Samfunnets viktigste ressurs er mennesker som trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. Deltakelse og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og muligheter til å realisere eget potensiale er viktig. Det er en utfordring å legge til rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ- og gruppebaserte tiltak. Fra Nasjonale mål og hovedprioriteringer for Forsidefoto: colourbox.no 2

3 1. SAMMENDRAG STRATEGI BAKGRUNN & STATUS BAKGRUNN STATUS FØRINGER NASJONALT FYLKESNIVÅ UTFORDRINGER NASJONALT TELEMARK MÅLGRUPPER MÅL VISJON MÅL FOR STRATEGI DET BREDE/SEKTOROVERGRIPENDE FOLKEHELSEARBEIDET BARN OG UNGE HELSEFREMMENDE BARNEHAGER OG SKOLER ELDRE AKTIVITET, TRYGGHET OG TRIVSEL VOKSNE - RISIKOGRUPPER RESSURSER OG ØKONOMI PERSONELLRESSURSER ØKONOMI PARTNERSKAP, ALLIANSER ANSVAR, ROLLER OG OPPGAVER STATEN FYLKESKOMMUNEN KOMMUNENE FRIVILLIG SEKTOR ETABLERTE SAMARBEIDS-/RESSURSGRUPPER

4 1. SAMMENDRAG STRATEGI Strategien er et resultat av føringer sentralt, vedtak på fylkesnivå og ikke minst evalueringen av Folkehelseprogram for Telemark. Viktig oppgaver Styrke og bistå kommunene i deres folkehelsearbeid Prioritere barn, ungdom, risikogrupper og eldre Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Stimulere til samarbeid mellom flere sektorer, offentlig, frivillig og næringsliv Hovedsatsinger Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler Friskvern Aktiv Senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Flere av satsingene har relevans til den forestående Samhandlingsreformen Viktige strategiske grep Fylkeskommunen som pådriver og koordinator Forpliktende partnerskap på fylkesnivå og med kommunene Følge opp sentrale satsinger fra departement og direktorat. Folkehelse i planlegging - Helse i plan Klima/miljø - sammenhengen med folkehelse (skolevei- gang- og sykkelstier) Helhetlig grep og sammenhengende tenking på tvers av sektorer for god kobling og hensiktsmessig, samordnet virkemidlebruk innen tilgrensende områder som folkehelse, idrett, friluftsliv m.v. Forskningsbasert - Prioritere evaluerte godtvirkende tiltak Delta i utvalgte internasjonale nettverk, særlig opp mot nordiske land Hensiktsmessig bruk av media 2. BAKGRUNN & STATUS 2.1. Bakgrunn Prosessen ble påbegynt høsten 2009 ved at Folkehelseprogrammet ble evaluert. Det videre folkehelsearbeidet ble diskutert i tre regionrådsmøter med kommunene, i Folkehelseforum Telemark og i nettverket for de kommunale folkehelsekoordinatorene. 4

5 2.2. Status Folkehelseprogram er avsluttet. Partnerskapet på regionalt nivå/ Folkehelseforum Telemark er formelt oppløst. Flg. har uttrykt ønske om å være med i det videre folkehelsearbeidet på fylkesnivå/nytt regionalt partnerskap; Fylkesmannen, Helse Sør-Øst, Røde Kors, FFO, Politiet, Eldrerådet, Ungdomsrådet v/elevombudet, KS Telemark, Telemark Idrettskrets. Partnerskapsavtalene m/flg. kommuner forlenges i første omgang første halvår 2010; Bamble, Kragerø, Midt-Telemark (Bø, Sauherad og Nome), Nissedal, Notodden, Porsgrunn, Seljord og Vinje. Siljan har fremmet konkret ønske partnerskap fra Drangedal arbeider fram en ordning og vil be om avtale. Hjartdal og Fyresdal har tatt kontakt for videre dialog. Skien kommune evaluerer ordningen i vårhalvåret. De kommuner som foreløpig ikke har gitt noen tilbakemelding er Tokke, Tinn og Kviteseid. Pågående tiltak og igangsatte prosjekter videreføres Restartkonferanse 8.februar 2010 i Ibsenhuset Politisk sak først halvår 2010: - Strategi for folkehelsearbeidet FØRINGER 3.1. Nasjonalt Nasjonal målsetting Bedre folkehelse En bærekraftig samfunnsutvikling En mer rettferdig fordelt helse i befolkningen Universell utforming Folkehelsearbeid er hovedstrategien fra sentralt hold for å påvirke forutsetningene for levekår og helse. Det forebyggende perspektivet er således gjennomgående i flere sentrale dokumenter i tillegg til Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet; Ny Plan- og bygningslov, Regjeringens strategi for forebygging, Nasjonal Sykkelstrategi, Framtidas tannhelsetjenester, Omsorgsplan 2015, Samhandlingsreformen m.fl. Disse føringer er bakteppet for Fellesrundskriv til landets fylkeskommuner, fylkesmenn, kommuner og regionale helseforetak nr. IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for Her angis det to hovedspor for realiseringen innen virksomhetsområdet folkehelse: 1. Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer - rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger. (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller) 2. Forebyggende helsetjenester (Samhandlingsreformen) Nasjonalt prioriterte innsatsområder 1. Fysisk aktivitet 2. Kosthold 3. Tobakk 4. Rus 5. Psykisk helse 6. Forebygging av ulykker som medfører personskade 5

6 Arbeidet overfor minoritetsgrupper blir spesielt trukket fram. Partnerskap som verktøy er nedfelt i Lov om folkehelse og ligger derfor til grunn for det videre arbeidet. Fylkesmannen og fylkeskommunen oppfordres til å utvikle gode samarbeidsmodeller og framstå som koordinerte overfor kommunene. Samhandlingsreformen Helseutfordringene legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet og behovet for en tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming er stor. Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig redskap for å løfte fram helseutfordringene, som grunnlag for prioriteringer og tiltak. Fylkeskommunen med et lovpålagt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, kan ta en aktiv rolle i forbindelse med Samhandlingsreformen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe sentralt som utreder dette. 3.2 Fylkesnivå Følgende dokumenter er viktige dokument og førende for denne strategien: Telemarksforskings evalueringsrapport av Folkehelseprogram Telemarkshelsa 2008 m/utfordringer Regional planstrategi * Delegasjonsreglementet Fylkeskommunens Mål og budsjettdokument AGENDA Rapport Kommunens forventninger til TFK Vedtak i Telemark fylkesting desember Regional sykkelstrategi (Statens Vegvesen Region Sør) * I forbindelse med behandlingen av Regional planstrategi i desember 2009 (sak 48) ble bl.a. slikt enstemmig vedtak gjort: - Folkehelse bør ha en meir sektorovergripende rolle enn det som legges opp til i planstrategien slik den ligger nå. Skal fokuset på forebygging, god helse og livskvalitet bli sterkere må folkehelse forankres på en helt annen måte, på tvers av sektorer. Når vi jobber med partnerskap sammen med kommunene blir de oppfordret til å tenke på tvers av sektorer, dette bør fylkeskommunen gjøre sjølv og. Folkehelsearbeidet videreutvikles i sin nåværende form. Regional plan for folkehelse vurderes ved rullering UTFORDRINGER 4.1. Nasjonalt En stor nasjonal helseutfordring er inaktivitet og usunt kosthold. Dette har sammenheng med sosial ulikhet. Den demografisk utviklingen der andelen eldre øker kraftig. Gruppen over 67 år vil i 2025 utgjøre 1/5 del av befolkningen. 6

7 Økende innvandrergruppe og utfordringene dette medfører med levekår og livsstil. Situasjonen i Telemark er på disse områdene som i Norge for øvrig Telemark Telemarkshelse 2008 skisserte en del utfordringer for fylket: Totaldødeligheten og livsstilsrelaterte dødsfall er vesentlig høyere i Telemark enn landsgj.snittet, mest markant for menn. Salg av diabetes 2-medisin stiger mer i Telemark enn på landsbasis Dødelighet knyttet til hjerte- og kar er høyere enn landssnittet, spesielt for menn Bruker svært mye antidepressiva og angstdempende medisin i nasjonal målestokk. Relativt mange med overvekt Utdanningsnivået øker, men er lavere enn landsgjennomsnittet ¼ av elevene i videregående opplæring fullfører ikke Antall unge uføre er høyere i Telemark enn på landsbasis Over landsgjennomsnittet når det gjelder utbetaling av uføreytelser Over landsgj.snittet når det gjelder sykefravær Andelen eldre øker kraftig Kun 7% har boliger tilpasset rullestolbrukere Ungdomskriminaliteten øker Antall dagligrøykere er godt over landsgjennomsnittet Et viktig arbeid er påbegynt med Folkehelseprogrammet. Men, utfordringene krever et langsiktig arbeid. De store samfunnsøkonomiske resultatene vil ikke være synlig på mange år. For et helhetsperspektiv er kunnskap viktig som grunnlag for å se sammenheng mellom ulike områder og ulike typer negative og positive utviklingstrekk Den store utfordringen vil være at alle kommuner i alt planarbeid gjør grundig forarbeid når det gjelder utfordringer, bruker helseoversikter og demografiske data for å være seg bevisste prioritering - for hva og hvem det skal planlegges dvs. for å en positiv og bærekraftig samfunnsutvikling. I forbindelse med det nye lovpålagte ansvaret fylkeskommunene har fått for å ha oversikt over folks helse og påvirkningsfaktorer, er det nedsatt en arbeidsgruppe på nasjonalt nivå som skal se på framtidig behov for data og bruksområder. Dette skal være ferdig høsten MÅLGRUPPER Målgruppene er slik prioritet: 1. Barn og unge - Barnehagebarn og skolebarn (grunnskole og vgo) 2. Eldre (65+) 3. Voksne - risikogrupper 7

8 5. MÅL Videreutvikling av folkehelsearbeidet ved en ny folkehelsestrategi, bygges på grunnmuren som ble lagt i Folkehelseprogram mht. verdigrunnlag, visjon, definisjoner og overordnet mål Visjon Det gode liv i Telemark beholdes som visjon og er også viktig for attraksjonskraft og konkurransekraft. Logoen som bygger på denne visjonen beholdes Mål for Det sektorovergripende folkehelsearbeidet Folkehelseperspektivet forankres i alt planarbeid i Telemark Alle kommuner deltar Synliggjøring av alle sektorers betydningen og ansvar i folkehelsearbeidet Friskverntilbud for alle kommuner Helhetlig og målrettet samhandling og hensiktsmessig bruk av virkemidler innen tilgrensende områder som idrett, friluftsliv, kultur, areal/transport, skole, reiseliv, tannhelse m.v. i fylkeskommunen så vel som hos partnere. Helsefremmende barnehager og skoler Folkehelseperspektivet forankres i planer for fylkeskommunens egne skoler og i kommunenes barnehager og skoler Fremme helse og redusere ulikhet i helse ved å gjennomføre ikke stigmatiserende tiltak i barnehager og skoler, jfr. 2 i barnehageloven og 9a i Opplæringslovens, samt Læringsplakaten. Aktiv senior Telemark Det tilrettelegges for at flest mulig eldre er i regelmessig fysisk aktivitet Alle eldre skal ha mulighet for å delta i sosial og kulturell aktivitet En aktiv omsorg, jfr. nasjonal Omsorgsplan 2015 Forebygge eldreulykker Flere eldre som ressurs for andre 6. STRATEGI

9 Strategien er et resultat av føringer sentralt, vedtak regionalt og ikke minst evalueringen av Folkehelseprogrammet Det brede/sektorovergripende folkehelsearbeidet Fylkeskommunen tar et pådriver- og koordineringsansvar og leder det regionale partnerskapet Forpliktende partnerskap fylkesnivå og med kommunene Følge opp sentrale satsinger fra departement og direktorat. Fremme gode levekår, sosial ulikhet og universell utforming ved medvirkning i planarbeid Folkehelse i planlegging - Helse i plan (strukturelle og universelle utforminger) Klima/miljø (skolevei- gang- og sykkelstier) Styrke kompetansehevende tiltak, nettverksbygging, evaluering og formidling Samordning av virkemiddelbruk innen tilgrensende områder som idrett, friluftsliv, m.v. Forskningsbasert - Prioritere evaluerte godtvirkende tiltak Delta i utvalgte internasjonale nettverk, særlig opp mot nordiske land 6.2. Barn og unge Helsefremmende barnehager og skoler På grunnlag av evalueringa fra Telemarkforsking, og etter erfaringer med satsingen over flere år, rettes fokus også mot nye områder, blant annet Den gode skolehelsetjenesten. Dette er også i tråd med intensjoner i Samhandlingsreformen. Flg. temaer prioriteres Fysisk aktivitet Kosthold, bl.a. skolekantiner, vannprosjektet og Fiskesprell Psykisk helse Den gode skolehelsetjenesten Tobakk og snus Rusforebygging 6.3 Eldre aktivitet, trygghet og trivsel Stimulerende tiltak for eldre bl.a. gjennom prosjektet Aktiv senior Telemark Fysisk aktivitet Sosial og kulturell aktivitet (også transportmuligheter) Kosthold/ernæring (i hjem og institusjon) Eldre som ressurs for andre Eldresikkerhet 6.4. Voksne - risikogrupper Friskverntilbud bygges opp Lavterskeltilbud i samarbeid med NAV 7. RESSURSER OG ØKONOMI 7.1 Personellressurser - på fylkesnivå 9

10 Ressursene avsatt til folkehelse på fylkesnivå står ikke helt i forhold til det totale arbeidsomfanget ved forannevnte hovedsatsingsområdene/arbeidsområder. Konkretisering av oppgaver er som følge av dette ikke utfyllende i dette dokumentet. Dokumentet er også ment som innspill til partnerskapsforhandlinger der mange skal bidra og vil derfor angi retning for det totale folkehelsearbeidet initiert av fylkeskommunen. Det vil også være retningsgivende for de tilskudd som skal gis til folkehelsearbeid. Det er avsatt 2,6 stillinger til folkehelsearbeidet i fylkeskommunen; en stilling til ledelse og koordinering av det sektorovergripende folkehelsearbeidet, en stilling til satsingen mot barn og unge og 0,6 stilling til sekretariatsfunksjonen/partnerskapene m.v. I tillegg blir det i 2010 brukt tilsvarende 0,5 stillingsressurs i forhold til seniorsatsingen Aktiv senior Telemark.. Bakgrunnen for dette henger delvis sammen med at det i TFK ikke er avsatt ressurs til fysisk aktivitet. Av samme grunn vil det også i 2010 brukes prosjektmidler i forhold til fysisk aktivitetstiltak til funksjonshemmede. I tråd med demografiske utfordringer er det behov for å arbeide mer konkret og langsiktig både mot seniorgruppa og innvandrergruppa. Ressurssituasjonen gjør dette vanskelig da hovedsatsingen er barn og unge. Politiske signaler tilsier ikke noen økning av personellressursene. - i kommunene Det er behov for en person i hver kommune med pådriver- og koordineringsansvar for det sektorovergripende folkehelsearbeidet. Koordinatoren deltar i nettverket på fylkesnivå for kompetanseøkning, oppdateringer, erfaringsutveksling, inspirasjon og motivasjon. Dette er et viktig suksesskriterium for forankring og videreutvikling av det brede folkehelsearbeidet. 7.2 Økonomi - Aktivitetsmidler Hovedvekten av midler som avsettes til fordeling til kommunene bør generere aktivitet. Målet er varige ordninger/aktivitet. Kommunene må tilrettelegger for dialog med frivillig sektor en felles samhandlingsarena. - Partnerskapsmidler I en overgangsfase vil fylkeskommunen bidra til oppbygging av det sektorovergripende folkehelsearbeidet lokalt ved å gi tilskudd til kommunal folkehelsekoordinatorstilling. Kommunene må forplikte seg på en videreføring av denne ressursen etter en avtalt periode. - Øvrige tilskuddsmidler/stimuleringsmidler Det avsettes midler til helsefremmende tiltak i tråd med satsingene. Midlene bør prioriteres til større tiltak som er i tråd med kommunens planer. Fylkesutvalget orienteres om tildelingene. 8. Partnerskap, allianser Ansvar, roller og oppgaver Hovedaktørene i folkehelsearbeidet kan deles inn i fleire grupper; kommuner, regionale og statlige aktører og frivillige organisasjoner. I tillegg er privat sektor/næringslivet en mulig og viktig partner. Det vil være viktig for fylkeskommuen som regional utviklingsaktør å etablere formelt samarbeid med alle nivåene i utviklinga av folkehelsearbeidet. 10

11 8.1 Staten - Fylkesmann Iverksetter nasjonal politikk og oppfordres til å bidra i folkehelsearbeidet understøtte arbeidet regionalt og lokalt med effektiv, godt fungerende og forsvarlig samhandling. (Embetsoppdrag) - Helseforetak Bidra til økt fokus på samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer (Oppdragsdokument fra HOD) - Utdanningsinstitusjoner Høyskoler og forskningsmiljøer har viktige roller og oppgaver både som kunnskapsformidler og med tanke på folkehelseperspektiv og temaer inn flere av utdanningene. 8.2 Fylkeskommunen Leder og er sekretariatet for partnerskapsarbeidet. Pådriver for og samordner innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt Bidrar ved oppfølging av sentrale satsinger rolle for at disse kan iverksettes i kommunene Arena og alliansebygger 8.3 Kommunene Kommunene har et ansvar og en viktig rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet pålagt i Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven. Denne er p.t. under revisjon. I tillegg kommer ansvar i ny Plan og bygningslov og fra 2012 eventuelt Samhandlingsreformen. 8.4 Frivillig sektor Frivillige organisasjoner har en viktig funksjon i samfunnet, både når det gjelder aktivisering og medvirkning. Det er svært ønskelig at større medlemsorganisasjoner deltar i folkehelsearbeidet. 8.5 Etablerte samarbeids-/ressursgrupper Følgende opprettes for de to hovedsatsingene: * Helsefremmende barnehager og skoler Ressursgruppe: Ledende helsesøster Rektor/inspektør ved en skole Barnehagestyrer Kommunerepresentant Folkehelsekoordinator for tannhelse Representant fra FFO Samarbeidspartnere/allianser: Telemark idrettskrets 11

12 Fylkesidrettskonsulenten Elevombudet TFK Trygg trafikk Alle barn sykler Kreftforeningen Borgestadklinikken * Aktiv Senior Telemark Ressursgruppe Fylkesmannen i Telemark Fylkeskommunalt eldreråd Pensjonistforbundet i Telemark Telemark Turistforening Telemark Idrettskrets Høgskolen i Telemark Skien kommune v/ frivillighetskoordinator FFO i Telemark Telemark Røde Kors Mulig også Fagforbundet i Telemark, SBBL og Lærings- og Mestringssenteret Notodden Når forandringens vinder blåser, bygger noen vindskjermer, andre vindmøller. Kinesisk 12