MØTEPROTOKOLL STYRET I HELSE FONNA HF

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL STYRET I HELSE FONNA HF Møtedato: Møtestad: Haugesund Tilstede: Magnus Skåden, Toralv Mikkelsen, Laila Thorsen, Kjell Arvid Svendsen, Bjørg Sandal, Synnøve Solbakken, Linda Ferkingstad, Inge Reidar Kallevåg, Else Berit Støle, Emil Mohr Forfall: Dessutan møtte: Johannes Kolnes, Marit Myrland, Lucie Christensen Berge Sak 43/06 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling godkjent Sak 44/06 Godkjenning av saksliste Saksliste: Sak 43/06 Godkjenning av innkalling Sak 44/06 Godkjenning av saksliste Sak 45/06 Godkjenning av protokoll frå møtet Sak 46/06 Økonomi tal og tiltak Sak 47/06 Adm. Direktør si orientering Sak 48/06 Regionalt prosjekt -analyse av variabel løn og varekost Sak 49/06 5-årig investeringsplan Sak 50/06 Instruks for administrerande direktør Sak 51/06 Eventuelt Vedtak: Saksliste godkjent

2 Sak 45/06 Godkjenning av protokoll frå møtet Vedtak: Administrerande direktør orienterte om at sak 38/06 ikkje ville bli fremma før neste styremøte. Protokollen frå blei deretter godkjent og signert. Sak 46/06 Økonomi - tal og tiltak Vedtak: Styret tar saka til orientering. Styret ber administrasjonen iversette dei regionale tiltaka som er fremma frå Helse Vest RHF: a. Ledige stillingar. Alle ledige stillingar skal vurderast av klinikkdirektør før ein evt utlysing. Ved ein evt utlysing med tilsetting skal det innførast tidsforskyving på 3 månader, slik at alle stillingar blir ståande ledig i minst 3 mnd. Tiltaket skal rapporterast til og følgjast opp av AD/leiargruppa. b. Bruk av overtid og innleige skal reduserast til eit minimum. Evt innleige/overtid skal på forhånd godkjennast av klinikkdirektør.tiltaket skal rapporterast til og følgjast opp av AD/leiargruppa. c. Innkjøpsstopp. AD må vurdera å trekkja inn fullmaktene og redusera budsjettpostane til eit minimum. Heilt naudsynte unntak skal godkjennast på sentralt nivå i organisasjonen. d. Ikkje godkjente legetillingar. I styrerapporteringa for oktober skal det innarbeidast oversikt som viser om HF-et har ikkje godkjente legetillngar i bruk. Hvis det er tilfelle, skal det lagast ein plan for avvikling av desse stillingane. e. Rapportering på effekten av tiltaka i samband med ordinær økonomirapportering fra og med oktober. Sak 47/06 Administrerande direktør si orientering Vedtak: Styret tar meldingane til orientering. Sak 48/06 Regionalt prosjekt -analyse av variabel løn og varekost Vedtak: Styret tar saka til orientering og sluttar seg til oppfølging av rapporten i tråd med svarbrevet som er sendt til Helse Vest RHF

3 Sak 49/06 Vedtak: 5-årig investeringsplan Styret meinar at nivået på forslaget til 5-årig investeringsplan åra er for høg. Styret ber om at administrasjonen kommer tilbake med saka i neste styremøte der ein har redusert nivået i planen samt gjort ei analyse av dei konsekvensane nivået i planen vil få for føretaket. Sak 50/06 Vedtak: Instruks for administrerande direktør Styret fastset vedlagte forslag til instruks som ny instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF gjeldande frå 1. sept. 06 Sak 51/06 Eventuelt Stord, Magnus Skåden Toralv Mikkelsen Laila Thorsen Inge Reidar Kallevåg Kjell Arvid Svendsen Bjørg Sandal Synnøve Solbakken Linda Ferkingstad Else Berit Støle Emil Mohr

4 Økonomi tal og tiltak Saksnr. 46/06 Resultat pr. juni og juli 2006 Møtedato: 28. august 2006 Møtestad: Saksbehandlar: Marit Sandve Myrland Dato framstilling: 12. august 2006 Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Arkiv: Tidlegare handsaming i styremøtet: sak økonomi-tal-tiltak.ppt Tal pr. klinikkar Økonomi tal og tiltak pr. juni 2006 Revidert budsjett og resultatkrav 2006 Styret i Helse Vest RHF behandla i møte den 20. juni 2006 i sak 53/06 revidert budsjett og resultatkrav for føretaka. Styret slutta seg til forslaget om omdisponering av budsjettmidlar og vedtok å dela ut 60 mill., der 56 mill. blei fordelte til helseføretak basert på somatikknøkkelen. Det gav følgjande omdisponering av våre budsjettmidlar: Revidert nasjonalbudsjett og Helse Helse Helse Helse Helse Vest SUM omdisponeringer budsjett RHF Stavanger Fonna Bergen Førde RHF disponering Auka basisramme RNB ISF inntekt justert for bestilling private idelle Korreksjon Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (Sosial- og Helsedirektoratet) Psykososialt tilskot flyktningar SUM endring inntektsramme Omdisponeringer i RHF budsjettet: Revidert nasjonalbudsjett fordelt på HF etter somatikknøkkel Revidert nasjonalbudsjett fordelt private ideelle Midler til rusomsorg overført i ramme Midlar til gjestepasientar rus overfør i ramme Opptrappingsplan psykiatri TNF hemmar - styrking ramma i RHF'et TNF hemmar - fordelt HF-a Fordelt midlar til nasjonale kompetansesentra Omdisponert opptrappingsmidler fra budsjettposten andre avtaler (Hetlandstunet) til opptrappingsmidlar psykiatri Kapitaltilskot private ideelle samt korreksjon av ISF/tilskot Korreksjon Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging Psykososialt tilskot flyktningar (utgår) Andre avtaler Kunnskapssenter Helsebibliotek Nasjonal IKT Auka overskot i RHF'et (reduksjon reserve) Reserve SUM omdisponering av budsjettmidler Side 1 av 9

5 Resultatkravet for 2006 blei justert til negative 17,1 mill. Dette er basert på omsynstaking av meiravskriving anlegg med 27 mill. og tildelt ramme i revidert med 9,9 mill. Tabell viser endringa. Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka IKT RHF Total Budsjettert resultat -14,0 0,0-60,0-30,0 0,0 0,0 110,0 6,0 Meravskriving inngår i resultatmålingen -11,0-27,0-34,0-19,0-91,0 Resultat inkl. meravskr ,0-27,0-94,0-49,0 0,0 0,0 110,0-85,0 RNB fordelt etter somatikknøkke 16,4 9,9 23,1 6,6 56,0 Auka resultat i RHF'et 29,0 29,0 Resultat etter fordelt RNB -8,6-17,1-70,9-42,4 0,0 0,0 139,0 0,0 Desse endringane gir inga skjerping eller lette i vårt resultatkrav frå tidlegare. Midlar i samband med verksemdoverføringa frå Haugaland A-senter er no tildelt i tråd med våre krav. Dette er berekna i dei tidlegare månader. I eige brev av 30. juni 2006 har Helse Vest RHF gitt ei ekstra tildeling av midlar i samband med gjestepasientrekningar frå Feiring-klinikken. Dette utgjer kr 3,6 mill. og er tildelt som ei ramme. Denne delen av gjestepasientoppgjeret var tenkt å bli betalt frå Helse Vest RHF. Erfaringa hittil har likevel vore at rekningane er sende til helseføretaka og betalt av desse. Helse Fonna HF har oppdatert alle endringane i budsjettet i økonomisystemet og rapporterer i samsvar med desse tala og krava. Resultat etter juni Juni månad blei avslutta i tråd med rutinar. Resultatet blei -29,8 mill. mot eit budsjett på -15,8 mill. Det vil seia eit negativt avvik på 14 mill. Avviket består av -12,3 mill. på inntektene og 1,5 mill. på kostnadene inklusiv finans og meiravskriving. Side 2 av 9

6 Inntekter Inntektene i juni månad er negative med totalt 2,4 mill. i forhold til budsjett. Poliklinisk behandling og ISF (innsatsstyrt finansiering) er begge negative med totalt 4,3 mill., mens rammeinntektene og andre inntekter er positive med 2,5 mill. Hittil i år er poliklinikk og ISF negative med 16,5 mill. og andre inntekter og ramme er positiv med 4,3 mill. Som meldt i tidlegare månader er det utført endringar i takstar og DRG-vekter etter at budsjettet blei vedteke. Desse endringane vil på årsbasis utgjera mill., og vi ser at vi vanskeleg kan finna tiltak som kan endra denne konsekvensen. Det vi fokuserer særleg på, er takstbruk og registrering og samstundes sikra ekstra at ny versjon av pasientsystemet gir korrekte berekningar. Juni månad har fått ein korreksjon på avrekninga av ISF for Dette utgjer 1,7 mill. og er fordelt på aktuelle klinikkar. Denne korrigeringa er eit resultat av ei berekning av eigar på landsbasis m.o.t. avstemming og korrigering av løyvde midlar. Føretaket har ingen påverknad her. ISF-inntektene denne månaden er negative både på volum og kroner. Det gjeld både for dag- og døgnbehandling. Vi har rekna at avviket denne månaden består av: Endring i vekter 0,7 mill. Avrekning ISF for ,7 mill. Gjestepasientoppgjer 1,0 mill. Sum 3,4 mill. Avvik hittil i år: Endring i vekter Avrekning ISF 2005 Gjestepasientoppgjer Sum Avvik 4,5 mill. 1,7 mill. 1,0 mill. 7,2 mill 3,7 mill. Sistnemnde avvik skuldast volum som ikkje er i tråd med budsjett. Det er ikkje gjort endringar i forhold til tiltak som er sette i verk på Stord for å auka produksjon. Tiltaka er berekna å gje positive effektar i løpet av sommaren. Dette gjeld særleg for kirurgi, men også for KK barn. Andre inntekter er positive i forhold til budsjett. Årsaka er primært endring i rekneskapsføringa samt noko pessimistisk vurdering i budsjettet. Side 3 av 9

7 Produksjon Tabellen nedanfor viser produksjon i volum for somatikk og psykiatri. Dette viser at vi pr. juni har negative tal på alle område innan somatikk og liggjedøgn og dagbehandling for psykiatri. Derimot er den polikliniske verksemda i psykiatri godt over mål og i tråd med planar.(sjå overlapping under) Fonna Rekneskap hittil Budsjett til no Avvik Somatikk Sjukehusopphald Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas Pol.kons Kostnadar Varekostnader Etter juni månad har varekostnadene eit negativt avvik på 1,1 mill. Av dette er 0,2 mill. relatert til juni månad. Det reelle avviket er noko større, men blir dekt av tilsvarande positivt avvik på avrekninga med gjestepasientar. Det er i hovudsak medisinske forbruksvarer og kjøp av tenester som meirforbruket på varekostnader er relatert til. Vi har også i år eit stramt budsjett for varekostnadene, men meiner likevel at det er sett realistisk både ut frå planlagd drift og dei tiltaka og endringane som vil bli gjort i Løn Løn har denne månaden eit positivt avvik på 0,6 mill. og hittil i år eit positivt avvik på 3,5 mill. Årsaka til endringa av løn i juni månad er i hovudsak endringar i revidert budsjett og registrering av ferieavviklinga. Sistnemnde er vurdert og berekna og inneheld noko usikkerheit. Det vil også gjelda for juli månad. Avstemt og korrekt løn m.o.t. ferie og innleige vil først vera klar etter august. Vi har tidlegare meldt at vi ser på auken i lønsbruken med bekymring. Tiltak i forhold til dette er sette i verk med blant anna vekerapportering på bruk av variabel løn. Vi meiner at dette skal gje tilstrekkeleg effekt til å styra løn i tråd med budsjett og krav. Andre driftskostnader Andre driftskostnader er hittil i år på mål i forhold til budsjett. Avviket må lesast som ein ekstra kostnad på 6,5 mill. og eit tilsvarande mindre forbruk og må sjåast saman med det positive inntektsavviket på psykiatri. Bruk og avvik på denne art(?) blir nøye følgt og vil bli tilpassa budsjett i komande månader. Vi reknar med å bruka alt det som er budsjettert på ADK. Finanskostnadene har hittil eit negativt avvik på 2,5 mill. Som tidlegare meldt vil dette avviket auka til ca. 4 mill. Intensjonen vår har vore at dette avviket skal dekkjast av eit tilsvarande positivt avvik Side 4 av 9

8 på avskrivingane. Endringa med dekomponering av anlegg har no endra denne føresetnaden. Berekningar som no er gjort, viser at vi ikkje vil få eit positivt avvik som i fullt monn vil dekkja avviket på finans. Oppsummering Driftsresultatet pr. juni er negativt i forhold til budsjett. Når vi tek hensyn til korrigeringa på ISF, er resultatet likevel ikkje forverra i forhold til mai. Avviket skuldast svikt i inntektene og er særleg prega av endra føresetnader på DRG-vekter og takstar på poliklinikk. Juli månad Driftsresultat Juli månad blei avslutta med eit resultat på -29,1 mill. mot eit budsjett på -11,8 mill. Det vil seia eit negativt avvik på 17,3 mill. inklusiv korreksjon av avskrivingar. Avviket består av 11,3 mill. i inntekter og 4 mill. på kostnadene (inkl. finans) og 1,9 mill. i mindre korreksjon og(?)avskriving. Inntekter Inntektene i juli månad er positive med totalt 1 mill. Særleg positivt er det at ISF er 1,5 større enn plan. Dette er i tråd med planane for sommaren, der vi har hatt god aktivitet på Stord sjukehus. Hittil i år er inntektene negative med totalt 11,3 mill. Dette består av poliklinikk på 5,4 mill., ISF med 9,5 mill. og positivt avvik på andre inntekter med 3,1 mill. Det positive avviket på andre inntekter skuldast noko endring i rekneskapsføring og noko konservativ budsjettering. Side 5 av 9

9 ISF har vi meldt i tidlegare månader at det meste av avviket skuldast endring i DRG-vektene og at resten er volum. Vi reknar at DRG-vektene utgjer ca. 5 mill. pr. juli, korreksjon av ISF frå 2005 utgjer 1,7 mill. Ikkje oppnådd volum står då for ca. 2,5 mill. Det er dette avviket vi arbeider for å eliminera. Poliklinikk har no eit avvik på 5,4 mill. og er blitt ei utfordring. Vi reknar at takstendring fertilitet står for 1 1,5 mill., og resterande er mindre volum enn planlagt. Det er positivt at dette er den første månaden i år med positivt avvik for poliklinisk verksemd. Men vi ser at komande månader har planlagt høg aktivitet, og at dette blir ei utfordring å innfri. Tabell viser produksjonen med avvik. (overlapping under) Juli Rekneskap hittil Budsjett til no Avvik Somatikk Sjukehusopphald Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas Pol.kons Psykiatri har god aktivitet poliklinisk og lågare liggjedøgn og dagbehandling enn planlagt. Lågare liggjedøgn er positivt og i tråd med prioritering i opptrappingsplanen. Kostnader Varekostnad Juli månad gav ein stor auke av varekostnaden. Vi hadde rekna med ein auke i tråd med den ekstra aktiviteten på Stord, mens rekneskapen viser eit større avvik. Nokre av desse kostnadene går vi ut frå kunne vore periodiserte ut i neste månad, men i månadsavslutninga valde vi å vera konservative i juli. Auken er registrert på kjøp av tenester og medisinske forbruksvarer. Vi arbeider no med å finna betre parameter i vurderinga av den månadlege kostnaden, slik at han blir betre i tråd med produksjonen. Varekostnadene vil avstemmast nøye etter august. Løn Juli månad har gitt ein auke i lønskostnaden på 2,5 mill. målt mot budsjett. Hittil i år har vi eit positivt avvik på 1 mill. Også løn har vi vurdert konservativt denne månaden. Usikkerheita er på ferieuttak og variabel løn og innleige. Vi har valt å berekna lønskostnadene forsiktig denne månaden og vil avstemma desse meir nøyaktig etter august. Som vedlegg 1 viser, er det svært ulike avvik på løn i dei ulike klinikkane. Enkelte har store negative avvik, mens andre har tilsvarande store positive. Særleg må vi merka oss at psykiatri har eit stort positivt avvik som vil bli redusert i komande halvår. Det er særleg dei somatiske klinikkane som har negative avvik på lønskostnadane, og som treng ei justering. Side 6 av 9

10 Generelt er vi nøgd med at den akutte verksemda har hatt ein normal sommar, og at ferieavviklinga hittil er i tråd med planar. Andre driftskostnader Både denne månaden og hittil i år er desse kostnadene under budsjett. Vi reknar med å bruka budsjettet for året, innan Finans Finanskostnadene har no eit negativt avvik hittil på 3 mill. Dette vil auka til 4 mill. innan Det er ikkje mogleg å redusera desse. Vi rekna tidlegare med at dette avviket skulle dekkjast av eit tilsvarande avvik på avskrivingane. Etter dei siste kalkulasjonane viser det seg å ikkje vera mogleg. Årsaka er dekomponeringa av investeringane som blei tyngre enn først berekna. Avskrivingar Avskrivingane er tyngre enn berekna tidlegare. Når no heile anleggsformuen er dekomponert med korrekte avskrivingstider, viser det seg at vi på årsbasis vil få eit negativt avvik på ca. 3,5 mill. Frå og med 2007 vil avskrivingane bli merkbart mindre. Detaljar på dette er vist i sak 49/06. For 2006 klarer vi ikkje å endra avskrivingane. For å nå budsjettkravet, må vi anten redusera andre kostnader eller auka inntekta. Risiko Siste halvår har planlagt høg aktivitet. Likevel meiner vi å kunna klara å ta inn det manglande volumet hittil på inntektene våre. Risikoen på inntektene blir dermed plassert til takstendring og til endring i DRG-vektene. Lønskostnadene meiner vi å kunna styra mot budsjett også i andre halvår. Likeeins gjeld det for andre driftskostnader. Vi har no ein risiko på varekostnader, men vi vil vurdera om det er mogleg med tiltak som kan dempa denne. Avskrivingar og finans er ei utfordring. Vi har berekna eit negativt avvik totalt for året på ca. 8 mill. På dette tidspunktet har vi ingen tiltak som kan løysa dette. Korrigerte avskrivingar gir likeeins eit negativt avvik på ca. 3,5 mill. ved årsslutt. Dette ser vi bort frå i resultatrekninga vår, då vi ikkje har hatt nokon påverknad. Det er ein konsekvens av ein modell som Helse Vest RHF har brukt. Investeringar Pr. juli månad går investeringane etter planar. For bygg bereknar vi å overføra noko til 2007 av utbetalingar, mens framdrifta er i tråd med plan. Side 7 av 9

11 MTU har pr. juli svært lågt forbruk i forhold til plan. Innkjøp melder at det meste er i innkjøpsprosess, og at beløpa stort sett vil bli brukte. Tabell viser detaljar og grafikk. Investeringer denne periode og akkumulert jul Regnsk akk Mål akk Brukt Årsbudsjett Bygg % MTU % IKT-Fonna % Kun telefoni HVIKTAS % Oppgitte tall fra HVIKTAS. Framdrift på EPJ er stor, men vi har ikke fått øk. Tall. Mangler Juli-data. Annet % SUM % Investeringer i Helse Fonna pr Juli Regnsk akk Mål akk Bygg MTU IKT-Fonna HVIKTAS Annet Likviditet Pr. juli månad var likviditeten på -69 mill. Dette er i stor grad i tråd med tidlegare berekningar. Vi har hittil brukt ein driftskreditt på 90 mill. og byggjelån dette året på 31 mill. Som vedlegget viser, reknar vi med å auka driftskreditten i dei siste månadene. Pr. juli månad er det berekna eit ytterlegare behov på ca. 80 mill. Tabell viser detaljar. Saldo Estimat Tekst Pasient /behandlingsrelaterte inntekter: UB JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum innbetalinger Sum utbetalinger IB likviditet/ bank akutell periode Endring UB likviditet/ bank *) *) Herav bundne midler på skattetrekkskonto Netto driftskredittbehov Risiko Etter juli månad vurderer vi at risikoen er på inntekter, varekostnader og noko på løn. Likevel reknar vi med å ha kontroll på kostnadane og vil derfor framleis setja fokus på inntektene. Vi ser Side 8 av 9

12 at det kan bli ei utfordring å innfri kravet på poliklinisk handsaming, men vi vil setja i verk tiltak som kan bidra positivt i siste halvår. Prognose Vi har prognostisert at vi pr vil ha eit negativt avvik på resultatkravet på 13 mill. Avviket er delt på inntekter og kostnader, der sistnemnde post består av avskrivingar og finanskostnader som vi ikkje kan påverka. Framlegg til vedtak: Styret tar saka til orientering. Styret ber administrasjonen framleis sikra at kostnadsbruk er i tråd med totale inntekter, og at volum for pasientbehandlinga er i tråd med budsjett. Vedlegg 1: Resultat pr. eining for juli Haugesund, 14. august 2006 Johannes Kolnes Adm.dir. Side 9 av 9

13 Styremøte 28. august 2006 Vedlegg 1: Sak 46/06 Resultat pr. juli

14 Helse Fonna HF Rekneskap 2005 Rekneskap 2006 Budsjett 2006

15 Helse Fonna HF

16 ) Medisinsk klinikk

17 Kirurgisk klinikk

18 ) KK-barn

19 Akuttklinikk

20 DTK

21 Psykiatrisk klinikk

22 Internservice Avskriving kan ikkie styrast av internservice

23 Adm.dir.

24 Pasientservice

25 HR

26 Økonomi & IKT

27 Gjestepasientoppgjer

28 Produksjon Rekneskap hittil Budsjett til no Avvik Budsjett 2006 Prognose 2006 Rekneskap 2005 Somatikk Sjukehusopphald Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas Pol.kons

29 Produksjon somatikk Antall sykehusopphold Antal DRG-poeng Antall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Sykehusopphold 2005 Sykehusopphold 2006 Sykehusopphold budsj Antal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Månad DRG-poeng 2005 DRG-poeng 2006 DRG-budsj-06 Polikliniske konsultasjoner Dagbehandling Antal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Måned Pol kons 2005 Pol kons 2006 Pol kons budsj 2006 Antall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Dag beh 2005 Dag beh 2006 Dag beh budsj

30 Produksjon psykiatri Psykiatri Fonna Antal Rekneskap Budsjett Til no 2005 Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas. Pol.kons Produksjonstypar

31 Stillingar/årsverk Totalt Hittil (B) Adm dir 10,8 11,8 11,5 konomi 25,4 25,8 28,5 HR 17,5 17,5 20,7 Pasientservice 35,2 36,4 35,8 Med.klinikk 338,9 347,0 358,7 Kir.klinikk 393,0 394,0 387,6 Psyk.klinikk 602,7 626,1 659,9 KK/Barn klinikk 202,5 190,0 188,8 Akuttklinikk 289,5 298,4 299,2 DTK 164,1 172,2 180,3 Internservice 250,0 241,5 235,2 Totalt 2 329, , ,2 Viser netto årsverk ekskl. innleige frå byrå

32 Investeringar pr. juli Investeringer denne periode og akkumulert jul Regnsk akk Mål akk Brukt Årsbudsjett Bygg % MTU % IKT-Fonna % Kun telefoni Oppgitte tall fra HVIKTAS. Framdrift på EPJ er stor, men vi har ikke HVIKTAS % fått øk. Tall. Mangler Juli-data. Annet % SUM % Investeringer i Helse Fonna pr Juli Regnsk akk Mål akk Bygg MTU IKT-Fonna HVIKTAS Annet

33 Overtid Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Timer 2006 Timer 2005 Kostnad 2006 Budsjett 2006 Kostnad 2005

34 Administrerande direktør si orientering - Saksnr. 47/06 Administrerande direktør si orientering Møtedato: 28 august 2006 Møtestad Haugesund Saksbehandlar: Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet sak-47-vedlegg -1.ppt sak-47-vedlegg2.pdf sak-47-vedlegg2a.pdf sak-47-vedlegg2b.pdf vedlegg Psykisk helsevern nasj strat[1].pdf. 1. Høyring nasjonal IKT Helse Vest RHF har sendt på høyring til føretaka planar om strategi og tiltak for nasjonal IKT for åra 2006 og -07. Saka har vore handsame i ulike fora i tida frå 2005 og 2006 Helse Fonna HF har gitt sitt svarbrev av som er vedlagt. Adm.dir vil gi ei munnleg presisering av hovudpunkta i saka i styremøtet. Vedlegg 1- Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene Vedlegg 1 ledelsesresyme Vedlegg 2 Svarbrev høyring frå Helse Fonna HF 2. Indikatorar juni og juli Det rapporterast månadleg på 3 indikatorar i tråd med krav i bestillardokumentet. Vedlegg 1 -viser status på desse etter juli månad. Desse indikatorar har høg fokus i dei kliniske klinikkane, likevel har vi ikkje nådd våre måltal. Epikristid har pr juli månad eit resultat på 68 % mot mål på 80%. Det er positivt at vi har framgong og at einskilde einingar er betre enn målsetnad. Side 1 av 3

35 Fokus framover er å få resterande einingar på måltalet slik at hovudmålsetjinga blir nådd. Både korridor og overbelegg er lågt pr juli. Dette har samanheng med ein relativt roleg sommar der belegget har vore lågare enn planar på fleire einingar. Nærare opplysningar blir gitt munnleg av adm.dir i saka. 3. Ventetider Vedlagt er grafisk oversikt på status på ventetider pr juli månad. Adm.dir vil orientera meir munnleg i denne saka. Vedlegg 2- ventetider og lister 4. Registrering eige selskap Helse Fonna HF Parkering AS Bakgrunn for saka: Vedtaket i budsjettet for 2006, var blant anna å utarbeida underlag for utskilling og registrering av eige selskap for parkering i Helse Fonna HF. Hensikt med utskillinga er at parkering er at denne funksjonen er ingen kjernefunksjon og bør være forretningsmessig orientert i tråd med markedet og utnytting av kapitalen som er investert. Helse Fonna HF har også planar om å investera i ny parkeringsplass i Haugesund. Vi ser det derfor som ein fordel å ha eit eige selskap som kan investera i takt med behovet og der ein unngår å subsidiera parkering med pasientmidlar. Det er i dag betalt parkering ved sjukehusa Stord og Haugesund. Vi har ikkje planar om utviding av betalt parkering til sjukehusa på Valen og Odda. Alle økonomiske berekningar er nå i prosess og vil bli behandla i direktørmøtet 22 august. Vi fylgjer krava til den formelle sakshandsaminga i Helse Vest RHF og er i dialog med vår revisor. Vi reknar med å leggja saka fram for styret i oktober. 5. Orientering om omstilling innan psykiatrien i tråd med nasjonale føringar. Orientering vil bli gitt i møtet v/ direktør for psykiatrisk klinikk Anne Lise Kvalevaag. Side 2 av 3

36 Signatur / dato Framlegg til vedtak: Styret tar meldingane til orientering Signatur / dato / Side 3 av 3

37 Styremøte Helse Fonna HF Vedlegg 1: Sak Adm.dir. orienterer

38 Indikatorar Juli Jan Feb Mar Apr Mai Jun Epikrisetid Jul Aug Sep Okt Nov Des Epikrise 2006 Mål 2006

39 Indikatorar Juli 2006 % epikriser Utvikling epikrisetid pr klinikk 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Epikrise KIR Epikrise MED Epikrise KKB Epikrise PSYK mnd Kva tiltak og resultatet av tiltaka

40 Indikatorar Juli 2006 Korridorpasienter Antall Korridor Mål = 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned

41 Indikatorar Juli 2006 Overbelegg Antall Overbelegg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Mål = 0 Måned

42 Ventelister Helse Fonna somatikk Antall pasienter på venteliste Haugesund Ant ventende Stord Ant ventende Odda Ant ventende Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb 2006 Mars 2006 April 2006 Mai 2006 Juni 2006 Juli 2006

43 Ventetid somatikk Gjennomsnitt ventetid i dager Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb 2006 Mars 2006 April 2006 Mai 2006 Juni 2006 Juli Haugesund Gjsn v.tid i utred.fase Stord Gjsn v.tid i utred.fase Odda Gjsn v.tid i utred.fase

44 Ventetid BUPA Gjennomsnitt ventetid i dager Haugesund BUPA Gjsn v.tid i utred.fase Stord BUPA Gjsn v.tid i utred.fase Aug Okt Des Feb April 2006 Juni 20 06

45 Venteliste for BUPA Antall pasienter på venteliste Haugesund BUPA Ant ventende Stord BUPA Ant ventende Aug Okt Des Feb April 2006 Juni 2006

46 Helse Fonna HF Økonomi Besøksadresse: Karmsundsgt Haugesund Postadresse: Postboks Haugesund Telefon: E-post: Org.nr: Helse Vest Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Dykkar ref: Vår ref: 2006/339 Marit Sandve Myrland, tlf Haugesund, Nasjonal IKT - høring av strategi- og tiltaksplan for 2006/2007 og rapport fra Utredningsprosjektet for langsiktig organisering Viser til brev av 12.mai 2006 om høring på strategi og tiltaksplan for 2006 og 2007 for nasjonal IKT. Helse Fonna HF støtter strategiplanen som er beskrevet for 2006 og Fokuset med de utvalgte satsingsområdene er viktige for vår virksomhet for å nå våre målsetninger om effektiv drift og pasientbehandling. I vedlegget til overordnet strategi, er satsingsområdene beskrevet med tilhørende tiltaksplaner. Vi har ikke merknader til disse tiltakene, men gir de vår støtte. Ledelsesresume forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området, er en kortversjon av tidligere tilsendte dokumenter. Vi er kjent med disse og viser da særlig til møte som ble avholdt i Bergen og de synspunkter som ble meddelt der fra vår adm.dir. Scenarioene som er beskrevet har vår støtte med prioriteringene 1C 3B og 4B. Vi ser det blir krevende å få implementert disse scenarioer i løpet av 2006 og 07, da det erfaringsmessig er tunge prosesser som skal på plass. Vi mener det må være viktigere å få gjort det arbeidet grundig og heller bruke noe mer tid. Dokumentet foreslår endring i organiseringen og da til å etablere flere nye juridiske enheter/as er. Vi er usikre på hvilke konsekvenser det vil gi foretakene. Det beskrives at ny organisering krever ny samarbeidsmodell mellom nye nasjonale IKT-enheter og RHF/HF. Vi mener at slike samarbeidsmodeller er svært krevende å få effektive og kraftfulle. Som eks. kan nevnes samarbeidsmodellen mellom Helse Vest IKT AS og foretakene i Helse Vest, som har tatt mye lengre tid enn antatt for å få implementert og som fortsatt har forbedringspotensiale før tilfredstillende effektivitet er oppnådd. Vi ser at modellen som her beskrives er langt mer krevende for å oppnå effektivitet og fungere tilsfredstillende slik at besluttede målsetninger oppnås. Helse Fonna HF mener derfor at organiseringen og modellen som er foreslått, nøye må bli vurdert, analysert og konsekvensutredet før endelig vedtak. Fokus i konsekvensutredningen Side 1 av 2

47 Helse Fonna HF Økonomi Besøksadresse: Karmsundsgt Haugesund Postadresse: Postboks Haugesund Telefon: E-post: Org.nr: må være oppnåelse av effektiv drift i helseforetakene, som helt og fullt er avhengige av at IKT-tjenestene fungerer optimalt. Formålet og fokuset i endringa av organiseringa må rettes mot tre elementer. Det er økonomi og innsparing, effektiv drift og samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Utan at dette gir gode effekter for alle parter, vil endringa være mislykket. Vi vil særlig be om at det legges vekt på samhandling mellom enhetene og legge til rette for å bruke optimal virkemidler som stimulerer dette. For ordens skyld vil vi også presisere at det er viktig å legge til rette for en god finansiering i endringa. Vi foreslår at det settes av nasjonale midler som øremerkes til dette formål og som utdeles til RHF/HF som deltar i prosjektene og får merkostnadnene underveis. Grunnet ferie er ikke denne høringen blitt ledelsesbehandlet. Vi tar derfor et forbehold om å få ettermelde vesentlige momenter innen 23 august. Med vennlig hilsen Johannes Kolnes Adm.dir Side 2 av 2

48 ~Nasjonal IKT Strateg~p1an2006 og 2007 Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene felles satsingsområder og tiltak Rev~dertstrategiplan for 2006 og 2007 Ve!SJ0n 3.1 Dato: 07april2006

49 a : Nasjonal IKT Strateg~plan2006 og 2007 innhold I~~NI_ 2 EDl~IiNG ~ nfl...fl..._ BAKGRUNN FOR NASJONAL IKT 3 2. NtÅJ.., OG ~viai~1)ai I~ O1~. 1b~A.SJON&I~ IE(T ~..._n EN ARENA FOR KOORDINERING OG SAMORDNING 3 SAMMENHENG MED NASJONALE HANDLINOSPLANER 3 UNDERST@rrEl.sE AV DETHEL}IETLIGE PASIENTFORLØP 4 3. ERI?ARINGER flia NASJONAL IKTS ARBEID I 2005 _..._..._......_ STRATEGI OG VIRKEMIDLER FOR 2006 OG 2007 AREEIDSFORM OG ORGANISERING 6 HOVEDENDRINGER i NASJONAL IKTs STRATEGI 8 NAS~ONA1JKTSSATSINGSOMRÅDER FOR S 5. SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK I 20(~6OG ~ SATSrNGSOMRÅDE i EPJ DOKLJMENTASJONS-., PROSESS-, PLANVERKTØY 10 CJ~fordr~nger 10 Mål og strategier 10 SATSINGSOMRÆD~2: ELEKTRONISK SAMFIANDLINO 10 U~ordringer 11 Mål og strategier 11 SATSrNGSOMRÅDE 3: MELDJNGSUTVEKSLING 11 lj~fordringer 11 Mål og strategier 1! SATS(NGSOMRJ.CE4: SYSTEMARIUTEKTUR, 1NFORI~iASJONSORUNNLAGOG DEFINERTEFELLES TJENESTER 12 L4fordringer 12 Mål og strategier 12 SATSINGSOMRÅDE 5: INFORMASJONSSIKKERHET 12 U~ordriuger J3 Mål og strasegfer 13 SprSINGs0MRADE 6: MODELL FOR LEVERANDØRSAMI-IANDLING 13 L4fordringer 13 Mål og strategier 13 Side 2 av 14

50 Nasjonal IKT Strategiplan 2006 og Innledning Bakgrunn for Nasjonal IKT Nasjonal IKT ble etablert på initiativ fra Helsedepartementet i styringsdokumentene for de regionale helseforetakene i Nasjonal IKI ble da etablert som en felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Gruppen består av representanterfra ledelsen i de regionale heisefaretakene (RHF) og Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og observatørerfra Helsedeparternentet (HOD) og Norsk Helsenett (NHN). 2. Mål og mandat for Nasjonal IKT En arena for koordinering og samordning Nasjonal IKT skal være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKI har fokus på strategiske spørsmål og dens overordnede målsetning er å understøtte nasjonale strategier og tiltak. Dette innebærer også understøttelse av nasjonal myndighetsstrategi for perioden ( Sc~mspiJl2007~~)1. Nasjonal IK~skal understette de mål og aktiviteter som spesialisthelsetjenesten setter seg. De målene som fremstår som de høyest prioriterte med bruk av lk~i helseforetakene. er: 1. IKT skal bidra til bedre kontinuitet og kvalitet i helsetjenesten gjennom større samordning av tjenestene og bedre samhandling med pilmærhelsetjenesten. 2. IKT skal bidra til å frigi helsepersoneil til mer pasientrettet arbeid ved å redusere dobbeltarbeid og arkiveringsoppgaver, automatisere rutine- og administrasjonsarbeid og legge til rette for større grad av gjenbruk av informasjon. 3. IKT skal bidratil bedre og mer fullstendig dokumentaslon, raskere tilgang til nødvendig pasientinformasjan og gi bedre sikring mot at helseopplysninger kommer på avveie. 4. 1KT skal bidra til bedre utdanning av helsepersonell gjennom enklere kompetansespredning og lettere tilgang på helsefaglig dokumeritasjon og retningslinjer 5. 1Kr skal bidra til å fremskaffe data og informasjon til planlegging og styring 1 kvalitetsutvikling og forskning 6. lj~1skal bidra til mer brukermedvirkning og egenomsorg gjennom å styrke pasient- og pårørendeopplæring. Problemstillingerte leftes opp nå nasjonalt nivå og inn i Nasjonal IKI dersom det vurderes at det er betydelige gevinster ved å gjøre noen nasjonale grep for A løse den konkrete utfordringen. Sammenheng med nasjonale handlingsplaner Gjennom utarbeidelse og gjennomføring av IKT-strategier og planer som Nasjonal lkts Overordnet 11<1-strategi for de regionale helseforetalcen&, 1-lODs S~mspilt2O07~og etableringen av Norsk Helsenett, har helsesektoren tatt viktige steg for å realisere avgjørende sambandlings- og effektiviseringsgevinster. S mspill 2007 operasjonaliseres i årlige gjennomføringspianer, og de aktivitetene i disse som er relatert til spesialisthelsetjenesten, vil kunne inngå i Nasjonal lkts strategi- og tiltakspian. Side3av 14

51 :. Nasjonal IKT Strategiplan 2006 og 2007 Understøttelse av det heihetlige pasientforløp Fellesnevneren for de fleste tiltakene på Nasjonal IK~stiltaksilste, er at de skal bidra til understøttelse av et heihetlig pasfentforløp. Nasjonal lkts tiltak handler om å understøtte et sammenhengende behandlingsforløp gjennom å tilgjengeliggjøre rett informasjon på rett sted, til retttid og på rett format Dette krever forståelse av de organisasjcnsstrukturer, samhandlingsmønstre og prosesser som skal understøttes. På IKI-siden setter dette krav til informasjonsinnt~oldetskvalitet, struktur og form, og at underliggende IT-prosesser flytter, behandler og tilgjengelig gjør informasjon i forhold til pasieniforløpet internt i sykehus, mellom sykehus og mellom de ulike behandlingsnivåene i helse- og omsorgssektoren. lt-prosessene muliggjøres og styres av underliggende applikasjoner, databaser m.m. Samhandlingen setter videre krav til at underliggende teknologi som fysisk infrastruktur, nettverk, herunder helsenettet, etc. er tilstrekkelig utbygget og kompatibelt Se figur nedenfor~ Helhetlig pasient- og brukerfortep gjennom elektronisk samarbeid (fee~i~) <( Pasientfiyt Nasjonal IKTs ~ilrkeområde For å understøtte et heihellig paslentfortep, må. Eksem ler wgantserlng og prosesser samhandle fljfldt Organisasjon og prose r ---- pasientene og følgepaslenffoiiøpet. Dette kiever,... ~ ~_ j Onf~ertn~, ~r~s~s&, ~..j~d*t V -1 th~on. ~ettinformasjon til iett tid, på rett sted på ~ft n omlasjon ~ ~ ~format; lnformasjonen følger pasienten.~ L ~ I IT -prosesser ~ M~db,~er, C9~!B8~c11SI Understettende IT-prosessersom flytter, behandler. NasJ~n5tKl ~ og tilgjengellggjør Infonimejon -.,~ , App5~ssJonor, / bk~w eiwe~tt, ~ Appllkasjon v ~ Samspill mellom applikasjoner fl F~ak ~ik~i~ 7 c~p --. / ~ diske~. ~ Teknologi / (Samspill mellom teknologi og ~. kjofl~r Side 4 av 14

52 S Nasjonal IKT Strategiplan 2006 og Erfaringer fra Nasjonal IKTs arbeid i 2005 Nasjonal IKIs arbeidsform, organisering og tiltaksliste er resultatene av en ønsket strategi og basert på erfaringer høstet underveis i arbeidet siden oppstarten i Erfaringene fra arbeidet gjennom Nasjonal 11<1 er generelt meget positive. Det er en utbredt oppfatning at det er rett å møte en del sentrale utfordringer nasjonalt, bygge en felles samhandlingsplattform, lære av hverandre og dele belastning på en del tyngre teknologiutviklingsprosjekter. På enkelte områder er det imidlertid et ønske om raskere fremdrift på prioriterte områder. Dette gjelder for eksempel områder som EPJ, meldingsutveksling og felles nasjonal håndtering av leverandører. Dette er områder med stor kompleksitet eller der resultatene er avhengig av utenforstående parter. Ressurasituasjorten i RHFene/HFene, både økonomisk og personellmessig, er også en faktor som spiller inn på gjennomføringsevnen til Nasjonal 1Kl. Mye av ressursinnsatsen nasjonalt og lokalt går med til å tilpasse seg krav og pålegg fra ulike deler av den offentlige sektor. Prosjekter i randsonene mot andre deler av helsevesenet og mot andre organisasjoner og enheter, er ekstra krevende. Eksempelvis gjelder dette nasjonale prosjekter og løsninger som skal overtas av og implementeres i RHFene ble nye måter å håndtere dette på prøvd ut i form av organiseringen av mottaksprosjekt. Dette har så langt gitt positive resultater bemannet Nasjonal IKI opp sentralt ved å etablere et programkontor. Resultatet av dette er tettere prosjektoppfølgning og mer struktur i samhandlingen mellom helseforetakene, SHdir og NI-IN i på prosjektbasis og i forhold til felles uffordringer. Arbeidet i 2005 har avdekket at det nå er et klart behov for å styrke Nasjonal 11<1 innen områdene medisinskfaglig kompetanse (spesielt innfor EPJ), systernarkitektur og ekstern inforrnasjon/kommunikasjon. Denne strategiplanen ønsker å møte de ovennevnte problemstillingene ved å sette fokus på noen sentrale satsingsområder og styrke Programkontoret Nasjonal 11<1 Side 5 av 14

53 Nasjonal IKT Strateg~plan2006 og ~Strategi og virkemidler for 2006 og 2007 Arbeidsform og organisering Nasjonal IKT er spesiahsthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT området. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten, det vil si mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene, og samhandling mad andre sentrale aktører. Dette gjelder spesielt mot kommunehelseijenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Sosialog helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Nasjonal IKTs tiltaksliste refiekterer denne samhandlingen og består av prosjekter av sentral betydning nasjonalt. Nasjonal ikis arbeid ledes av Styringsgruppen Nasjonal IKT. Styringsgruppen er sammensatt av representanterfra øverste ledelse i de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet. Helse- og onisorgsdepartementet og Norsk Helsenett deltar som observater i gruppen. Styringsgruppen haret sekretariat som er saksforberedende organ for saker som ikke er relatert til Nasjonal li(ts tiltaksliste. Programkontoret Nasjonal IKT er tilsvarende for saker relatert til tiltakslisten og følger opp Nasjonal lkts tiltaks- og prosjektportefølje. Programkontorets mandat er å forvalte de tildelte ressurser på best mulig måte for å sørge for en vellykket gjennomføring av strategiplanen med tilhørende tiltaklprosjekter. Programkontoret rapporterer således til stytingsgruppen for Nasjonal 1Kl. Nasjonal lkt vil i 2006/2007 å styrke Programkontoret med medisinskfaglig kompetanse, systemarkitekturkompetanse og kommunikasjon- og informasjonsformidlingskompetanse. Dette er etterspurte områder og viktige elementerå få på plass for å øke Nasjonal lkls gjennomføringsevne og syrilighet og 2007 viderefares arbeidet med Prosjekteierforum som en møteplass for prosjekteieme i Nasjonal lkls tiltaksliste og som et forum for faglige diskusjoner relatert til Nasjonal li<ls arbeid. Figuren nedenfor viser overordnet samhandlingsstruktur me~omsentrale aktørerrelatert til Nasjonal IKTs arbeid. Side 6 av 14

54 S 1~.Nasjonal 1K~ Strateg!plan 2006 og 2007 :_ $fle~*~~wtf~ RHFS~ S~~Nasjona1lKT i ~ ~ _ 11 Fremtidig organisering av Nasjonal 11(1 vii bli et sentralt tema i Erfaringene fra arbeidet i Nasjonal 11(1 så langt peker i retning av at skal man møte de store utfordringerte sektoren står overfor, må man møte disse sammen og prioritere innsatsen. Det ble I 2005 igangsatt en utredning vedrørende fremtidig organisering av Nasjonal IKT. Resultatene fra denne rapporten vil legges frem i løpet av Side 7 av 14

55 S IKT Strategiplan 2006 og 2007 Hovedendringer!Nasjonal IKTs strategi I forhold til tidligere strategi og tiltaksplan ønsker Nasjonal IKT å sette større fokus på forståelsen av de prosesser man skal understette teknologisk, enten disse prosessene er internt i sykehus eller mellom ulike aktøreri helse- og omsorgssektoren. Det er et stort gevinstpotensial i å understøtte og forbedre samhandlingsmønstre mellom primær- og spesiallsthelsetjenesten, enten denne samhandlingen er meldtngsbasert eller skjer på andre måter. På deler av dette området er mangel på kunnskap og oversikt over samhandlingsmønstre en utfordring Nasjonal IKi ønsker å sette lys på. Nasjonal IKT vil videre sette økende fokus på prosesser som utgangspunkt for utvikling av krav til elektroniske pasienijournalsystemer. Et bedre samhandlingsmønster med leverandører er sentralt for å få økt gjennomfroringsevne for endringer i spesiaiistholsetjenesten. I deg møter man store utfordnriger her, blant annet i forhold til innføringen av endringer som berører EPJsystemene. Felles overordnet systemarkitektur, informas)onsgrunnlag, definerte feilestjenester og etfelles minimumsnivå innen Iki- sikkerhet er viktige byggesteiner for å skape en mer sammenhengende, mindre monolittisk, JKT-plattform i spesialisthelsetjenesten. Norsk Helsenett utgjør et viktig element i den understøttende teknologien. Nasjonal IKTs satsingsområder for 2006 og 2007 For kalenderåret 2006 er det identifisert seks satsingsområder. Satsingsområdene gjenspeiler erfaringene fra arbeidet i de foregående år, og er en balanse mellom langsiktige strategiske tiltak (eksempelvis EP~J,Elektronisk samhandling). kortsiktige løsningsorienterte tiltak (eksempelvis Meldingsutveksling) og utvikling av en bredere felles nasjonal IKI samhandlingsplattform (eksempems Systemarkitektur, inforniasjonsstruktur og definerte feflestjenester, Informasjonssikkerhet, Modell for leverandørsamhandling). Figuren nedenfor Illustrerer de sentrale prioriterte satsingsornrådene for Nasjonal IKI EPJ - ~ 2. Elektmnlsk samhandting 3. Mngautvelndlng 4~Syatamar$taktur. 1nfons~onsgnmn1~ og datitterte teues~en~ster $ In Oflfla jo1teaiklcwtwt L MOdS~Iter ndarsamhandfln~ Side 8 av 14

56 I I:. Nasjonal 1Kr Strategiplan 2006 og 2007 Satsingsområde 4,5, og 6 har mange felles tangeiingspunkter med 1, 2 og 3. I sterkere grad enn tidligere vil det bli arbeidet for å etablere tettere koblinger mot andre. eksisterende prosjekter og aktører som er relevante for Nasjonal lxi og spesialisthelsetjenesten. Eksempler på dette er ~LIN-prosjektet, Fyrtårnsprosjektene og HOD (i forhold til arbeidet relatert til samhandling med kommunehelsetjenesten). Et tettere samarbeid mot slike prosjekter vil gagne begge parter gjennom bedre inforrnasjonsflyt, læring på tvers og økt gjennomføringsevne gjennom felles ressursinnsats. Nasjonal IKT ønsker å bli mer proaktiv i forhold til oppfølgning av nasjonale tiltak som vil komme til å påvirke spesialisthelsetjenesten. Tidlig involvening og forberedelse øker muligheten for påvirkning av de endelige løsningene spesialisthelsetjenesten vil måtte forholde seg til og implementere, og derigjennom sannsyntigheten for en vellykket implementering. Eksempel på slike forberedende tiltak er tiltak innen eresept og RESH. Figuren nedenfor illustrer Nasjonal IKTs satsingsområder i forhold til hvilke områder de berører. Den illustrerer videre hvilke sammenhenger det er mellom satsingsområdene innbyrdes og hvor satsingsområdene er relatert til aktører utenfor spesialisthelsetjenesten I ~ Organ -.=joi og oro~css ~ U IIi~ O~Ç-~~. -s~ml andjing.1 Q~ 1 EIektro~rsk I Iri~oini~~jOfl ---.~ S~t8fl~ ~ - - EPJ atkttektur, ~ IT.L::.-- ~/~. ~Dø~Mo~jeRr~ ~ - proeessog grurudagog d ~T-çrosesser i MSlJtVO1nd1flgj plarnrerklay detiflerte -... fellesljenester - ~ -. Modell for ~ i -.~j T kl T~ir~i W~ TeKr~oji ~~~1 Side 9 av 14

57 S Nasjonal 1Kr Strateg~pIan2006 og Satsingsområder og tiltak i 2006 og 2007 Sats!ngsområde 1: EPJ Dokumentasjons-, prosess-, planverktøy Den elektroniske pasientjoumalen er et sentralt verktøyfor å få til elektronisk handling i helsevesenet og ~navet i informasjorisstrømmen ved et sykehus. En gjennomgående og heihetlig innføring av EPJ i helsesektoren har størst gevinstpotensial av alle lt~satsingeri sektoren. Uttordringer ~Nasjonal strategi for elektronisk pasientjoumar 2 peker på sentrale utfordringer ved dagens EPJ-Iøsninger. Nasjonal 1Kr ønsker å ta sentrale utfordnnger pekt på i denne rapporten, videre. Dagens EPJ-systemer i spesialisthelsetjenesteni er i liten grad basert på standardiserte krav regionalt og nasjonalt. Lesningene er i stor grad en viderefering av den tradisjonelle, dokumentasjonsorienterte og papirbaserte pasientjoumal. Dagens systemer er i liten grad bygget for å understette effektive prosesser, planleggingsbehov og samhandlingsmønstre for kliniske, administrative og kommunikasjonsmessige prosesser. Systemene som er i bruk på norske sykehus er videre så forskjellige i struktur og innhold at det vanskeliggjør standardisenng av informasjon som skal utveksies mellom systemene. En sentral utfordring innen EPJ er derfor utvikling av mer prosessonenterte systemer basert på et mer standard isert informasjonsgrunniag. For å få til dette, må fremtidige funksjonelle kravspesifikasjoner baseres på god prosessforståelse, og informasjonsgrunnlaget må standardiseres i større grad. Dette krever sterk faglig styring av utviklingen fra spesialisthelsetjenestens side. Mål og strategier Den overordnede målsetnirigen er å få all pasientbehandling i norske helseforetak basert på elektroniske pasientjoumaler. Dette krever bedre løsninger tilpasset prosesskravene i helseforetakene og at kravspesifikasjoner og videreutvikling av løsninger baseres på prosessforståelse av kllniske og administrative prosesser. For å nå disse målene vil Nasjonal IKT Styrke programkontoret med medisinskiaglig kompetanse fra spesialisthelestjenesten Etablere et EPJ-fagforum med sterk forankring i fagmiljøene i alle regionene. Fagforumet skal sikre en sterkere faglig styring av aktivitetene inn mot EPJ Arbeide med proseasbesknivelser som grunnlag for fremtidige kravspesilikasjoner for EPJ-systemer Satsingsområde 2: Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling er trukket frem som en av de viktigste nøklene til å realisere visjonen om et helhetlig pasieritforløp. Dette innebærer at både pasienter og Ijenesteytere skal få tilgang til informasjon på rett sted, til rett tid som en viktig forutsetning for et effektivt samarbeid. Satsingsområdet omfatter de tiltak RHFene kan gå sammen om for å legge forholdene bedre til rette for elektronisk samarbeid, i tillegg til det som faller inn under satsingsområdene EPJ, Meldingsutveksling og Systemarkitektur m.m. Side 10 av 14

58 Nasjonal IKT Strategiplan 2006 og 2007 Utfordrlnger len stadig større del av helse- og sosialseictoren samarbeider elektronisk. Samtidig er gode elektroniske tøsningerfortsatt marigelvare i store deler av pasieniforløpet. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og helseforetakene er fortsatt dominert av manuelle løsninger, og kunnskapen om samhandlingen innenfor dette området er mangelfull. Mål og strateg ler Hovedmålet med satsingsområdet er å få til et mer heihetlig pasieniforløp ved at informasjonen følger pasientforløpet og arbeidsprosessene. For å nå dette målet vil Nasjonal 11(1: Utvikle en modell for samhandling med kommunehelsetjenesten gjennom et forskningsprosjekt i samarbeid med andre sentrale aktører Utvikle elektroniske løsninger for informasjonsutveksling i den omsorgsmessige samhandlingskjeden Større grad av samarbeide med ELIN-prosjektet og Fyrtåmsprosjektene Utrede forhold vedrørende kjemejoumal Satsingsområde 3: Meldingsutveksling Meldingsutveksling er valgt som en sentral e ektronisk samarbeidsform mellom første- og andrelinjetjenesten og mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten. Utvikling av og implementering av standard meldinger er en viktig del av arbeidet med et helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag. Hovedfokus under dette hovedområdet er implementering og bruk av standarder. Utfordringer Mangelfull utbredelse av elektroniske meldinger er en utfordring 3. Størst er gapet innen elektronisk henvisning: Ca 28 % av totalt antall epikriser sendes elektronisk over Norsk Helsenett. I Helse Vest, Nord og Midt sender mellom % av sykehusene elektronisk epikrise. Kun en liten del av henvisninger (ca 1-2 %) sendes i dag elektronisk. I Helse Nord kan alle sykehus motta elektronisk henvisning Innføring av elektronisk henvisning stiller krav til rutiner og organisering av mottaksapparat i helseforetakene. For spesialisthelsetjenestsn vil det være en stor gevinst å få på plass gode løsningerfor mottak av elektronisk henvisning, men det kan innebære et betydelig organisatonisk 10ff kombinert med systemtilpasninger. På avsendersiden er legekontorene i stor grad klar til å sende dette. Mål og strateg ler Nasjonal 1K~ønsker å sette sterke fokus på implementering av meldlngsutveksling i Dette vil man oppnå gjennom tett samarbeid med sentrale aktører og dellinansiering av deres aktivitet (ELIN, KITH, m.fl.) og fokus på utvalgte meldinger. For å understøtte utbredelse av elektroniske meldinger vil Nasjonal IKT: Etablere et prosjekt som fokuserer på implementering av henvisninger i spasialisthelsetjenesten Etablere et ELIN Fase III mottaksprosjekt som skal være ELIN-prosjektets koordineringspunkt inn mot spesialisthelsetjenesten Bidra til viderefoning av test- og godkjenningsordning som driftes av KITH Side 11 av 14