Økonomirapport

Transkript

1 Økonomirapport Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak 15/2169

2 Innholdsfortegnelse 1 ØKONOMIRAPPORT 2/ Innledning DRIFTSBUDSJETTET Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Finansielle utgifter og inntekter Bruk og avsetninger til fond Sum prognose driftsbudsjett Sentraladministrasjonen Skoler og SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og NAV sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan (ekskl. gebyr) Plan (gebyrbelagte tjenester) Eiendomsdrift SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT Nye revisjonstiltak drift Budsjettskjema 1A og 1B: Økonomirapport 2. tertial INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettskjema 2A og 2B KOMMENTARER FRA ENHETENE Sentraladministrasjonen, servicekontor Børsa barnehage Oterhaugen barnehage Ilhaugen barnehage Hammerdalen barnehage Jåren Råbygda oppvekstsenter Venn oppvekstsenter Viggja oppvekstsenter Børsa skole Buvik skole Skaun ungdomsskole Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse NAV Hjemmetjenesten

3 5.16 Rossvollheimen Teknisk kontor og Beredskapskontoret Driftskontoret

4 1 ØKONOMIRAPPORT 2/15 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomirapport 2/2015. Det er en økonomisk rapportering for andre tertial (de første 8 måneder i budsjettåret) i henhold til kommunens økonomi-/styringssystem. Grunnlaget for regnskapsanalysen er regnskapet pr på område- og ansvarsnivå sammenholdt med periodisert budsjett for samme periode. Saken har vært forberedt ved at enhetslederne har rapportert for sine områder, i tillegg til at totaløkonomien er vurdert sentralt. I den administrative styringsmodellen har enhetslederne ansvar for å holde vedtatt budsjettramme og gjennomføre tiltak dersom det ligger an til overskridelse på budsjettet. Nye tiltak må i utgangspunktet finansieres innenfor egen ramme. I den grad det oppstår uforutsigbare situasjoner som må løses og som krever midler utover egen budsjettramme, må dette vurderes av rådmannen og i neste omgang kommunestyret slik at en i fellesskap kan omfordele midler innenfor den totale driftsrammen for kommunen. Økonomirapport 2 er en anledning til å gjøre budsjettkorreksjoner innenfor den enkelte enhet (i henhold til delegasjonsreglementet kan dette gjøres administrativt så lenge en holder seg innenfor netto driftsramme). Økonomirapporten er også en anledning til å gi tilbakemelding på status i forhold til vedtatt årsbudsjett og om nødvendig omfordele budsjettmidler mellom enhetene. 2 DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Regnskap 2014 Gjeldende budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Forutsetninger for de frie inntektene i vedtatt budsjett: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. 4

5 Befolkningstall pr legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. I skjønnstilskudd for 2015 har Skaun fått til sammen 2,8 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra Fylkesmannens basismodell, og 2,2 mill. kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på nærmere 5,9 mill. kr i I statsbudsjettet for 2015 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Vedtatt Prognose budsjett ØR1 Innbyggertilskudd Omfordeling: Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Endringer saldert budsjett Økning revidert nasjonalbudsjett Regionalpolitiske tilskudd: Veksttilskudd Skjønnstilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslag skatteinntekter Sum frie inntekter Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2015 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Tildelt beløp Redusere andelen bekymringsfullt fravær Helhetlig helsetilbud barn og unge Aktive eldre Helhetlig ledelse Lean-nettverk (samarbeid med andre kommuner) Sum søknadsbeløp Tildelt beløp, kroner, er så langt ikke tatt med i beregningene av rammetilskuddet. 5

6 Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune ble innført fra og med Tidligere har det kun vært eiendomsskatt på verk og bruk. For boliger legges formuesgrunnlaget, som skatteetaten beregner, til grunn for utskriving av eiendomsskatten. For andre eiendommer er det taksten fra 2007 som er beregningsgrunnlaget. For 2014 var skattesatsen på 3,1 promille, noe som ga en total inntekt på i overkant av 10,0 mill. kr. For 2015 er det i budsjettet opprinnelig foreslått en skattesats på 4 promille, samt at formuesgrunnlaget fra ligningen 2013 brukes på boliger. I sin behandling av budsjettet vedtok kommunestyret å endre skattesatsen for 2015 til 3,5 promille. På grunn av en økning av formuesgrunnlaget fra 2012 til 2013 på ca 6 prosent, samtidig som den obligatoriske reduksjonsfaktoren av formuesgrunnlaget settes til 20 % (33 % i 2014), øker eiendomsskatten på boliger med mellom 50 og 55 %. Eiendomsskatten på andre eiendommer øker med rundt 15 %. I 2015 budsjetteres det med en inntekt fra eiendomsskatten på 16,5 mill. kr. Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på 2,45 mill. kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. For Skaun kommune gjelder dette kompensasjon for skolebygg, sykehjemsutbygging og bygging av omsorgsboliger. Det budsjetteres med et lavere beløp enn i 2014 (0,2 mill. kr), på grunn av det generelle lave rentenivået. Prognosen i økonomirapport 1/15 Nye anslag for skatt og rammetilskudd etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett viser en mulig merinntekt for Skaun kommune på i overkant av 4,0 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett for Beregninger gjort i revidert nasjonalbudsjett viser en skattesvikt på landsbasis på 1,6 mrd kr. Dette er delvis kompensert gjennom en økning på rammetilskuddet på 1,1 mrd. kr. Av denne kompensasjonen mottar Skaun kommune nesten 1,2 mill. kr. Selv om skatteinngangen svikter på landsbasis, viser prognosen per i dag at Skaun kommune sin skatteinngang er tilnærmet lik budsjettet (en nedgang på kroner). Eiendomsskatten ble skrevet ut innen fristen 1. mars. Total eiendomsskatt i 2015 blir om lag 15,3 mill. kr, noe som er 1,2 mill. kr lavere enn forutsatt i budsjettet. Nivået på andre generelle statstilskudd er avhengig av renteutviklingen gjennom året. Forutsatt at renten holder seg på samme nivå ut året, forventes det at inntekten blir tilnærmet lik budsjett. Rådmannen foreslår en budsjettjustering ved å øke rammetilskuddet tilsvarende svikten i eiendomsskatteinntektene. 6

7 Prognosen i økonomirapport 2/15 Prognosen for skatt og rammetilskudd viser en merinntekt på 2,6 mill. kr sammenlignet med revidert budsjett. Ved behandlingen av ØR1 vedtok kommunestyret å øke bunnfradraget for boliger og fritidsboliger fra kroner til kroner for Etter dette kan vi forvente en total eiendomsskatteinntekt på 13,5 mill. kr i 2015, noe som er 0,3 mill. kr lavere enn revidert budsjett. 2.2 Finansielle utgifter og inntekter Regnskap 2014 Gjeldende budsjett 2015 Regnskap 2015 Prognose 2015 Avvik Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Forutsetninger for eksterne finansutgifter/-inntekter i vedtatt budsjett Grunnlaget for beregning av renteutgiftene for 2015 er en lånegjeld på 344,0 mill. kr ved utgangen av 2014, samt nye låneopptak på 192,7 mill. kr i Av den samlede lånegjelda er om lag 30 mill. kr lån til fast rente, mens det legges til grunn en budsjettrente på 4,0 % på den øvrige gjelda. I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med 1,3 mill. kr, som til sammen gir ei renteutgift i 2015 på 22,2 mill. kr. Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til 12,6 mill. kr. i Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. 7

8 Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/ansvarlig lån Trønderenergi kr Gevinst finansplasseringer kr Prognosen i økonomirapport 1/15 Dagens rentenivå vil etter all sannsynlighet holde seg på dagens lave nivå ut Hvis dette slår til vil det bli et betydelig mindreforbruk på renteutgiftsposten i år. Så langt er dette beregnet til rundt 10,8 mill. kr. Rådmannen foreslår å redusere årets renteutgifter med 4,2 mill. kr for å dekke inn årets økte pensjonskostnader (se kap. 2.3 om pensjonsutgifter). Rente-/utbytteinntekter forventes, så langt, å bli i samsvar med budsjettet. Utbyttet fra Trønderenergi vil bli noe høyere enn budsjettert, mens renter på bankinnskudd forventes å bli noe lavere enn budsjettert, blant annet på grunn av et fortsatt lavt rentenivå, samtidig som betingelsene i vår bankavtale er noe dårligere enn tidligere. Gevinsten på våre finansplasseringer, via Grieg investor, er per april kroner. Denne vil naturlig nok svinge noe gjennom året, men så langt forventes det at vi vil oppnå budsjettert beløp på 1,3 mill. kr. Prognosen i økonomirapport 2/15 Rentenivået holder seg stabilt på lave nivåer i I år vil vi få renteutgifter i størrelsesorden 12,9 mill. kr inkludert årets låneopptak. Dette er 4,9 mill. kr lavere enn budsjettert. I henhold til nedbetalingsplanene på våre lån vil årets avdragsutgifter bli om lag 18,2 mill. kr, 8

9 mot budsjettert 12,6 mill. kr. Det vil si en merutgift i regnskapet på 5,6 mill. kr. Praksis tidligere år har vært å knytte nedbetalingen av våre lån opp i mot levetida til de totale investeringene (minimumsavdrag). For 2015 betyr det at vi kan redusere avdragene i år med mellom 3 og 4 mill. kr. Rente-/utbytteinntekter forventes, så langt, å bli i samsvar med budsjettet. Utbyttet fra Trønderenergi vil bli noe høyere enn budsjettert, mens renter på bankinnskudd forventes å bli noe lavere enn budsjettert, blant annet på grunn av et fortsatt lavt rentenivå, samtidig som betingelsene i vår bankavtale er noe dårligere enn tidligere. Gevinsten på våre finansplasseringer, via Grieg investor, er per august kroner. Denne vil naturlig nok svinge noe gjennom året, men det er for tidlig å si noe endelig om sluttresultatet. 2.3 Bruk og avsetninger til fond. Regnskap 2014 Gjeldende budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Avsetninger til disposisjonsfond Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Netto avsetninger Forutsetninger for ubundne disposisjonsfond i vedtatt budsjett I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. I budsjettet for 2015 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Rentereguleringsfond kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr

10 Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0 % av driftsinntektene i Prognosen i økonomirapport 1/15 Ved utgangen av april viser prognosen at de budsjetterte avsetningene til de ulike fondene kan gjennomføres som forutsatt i Prognosen i økonomirapport 2/15 Ved utgangen av august viser prognosen at de budsjetterte avsetningene til de ulike fondene kan gjennomføres som forutsatt i Forutsetninger for lønns- og prisstigning i vedtatt budsjett Kommunal deflator for 2015 er anslått til 3,0 %, herav en lønnsvekst på 3,3 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er anslått til 3,3 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på 6,2 mill. kr i budsjettet for Prognosen i økonomirapport 1/15 I kommuneproposisjonen for 2016, som ble lagt fram i mai i år, er lønnsveksten nedjustert fra 3,3 % til 3,2 %. Dette gir en kommunal deflator på 2,9 %. I ØR1 foreslår rådmannen å kompensere driftsenhetene i 2015 for helårsvirkningen av det lokale lønnsoppgjøret høsten Dette utgjør i overkant av 4,0 mill. kr, og tas av den sentrale lønnsreservepotten. Rådmannen vil i ØR2 komme tilbake til virkningen av årets lønnsoppgjør. 10

11 Prognosen i økonomirapport 2/15 I ØR1 ble driftsenhetene kompensert for helårsvirkningen av det lokale lønnsoppgjøret høsten Dette utgjorde kr Etter dette stod det igjen kr av avsetningen for å dekke årets lønnsoppgjør. Beregninger foretatt viser at virkningen av det sentrale oppgjøret per mai i år utgjør kr I tråd med tidligere praksis får rådmannen fullmakt til å fordele avsatt lønnsreserve ut på de ulike budsjettområde. Etter dette er årets avsetning disponert, noe som betyr at det lokale lønnsoppgjøret i høst for arbeidstakere i kapittel 3 og 5 må dekkes innenfor enhetenes egne rammer. Forutsetninger for pensjonsutgifter i vedtatt budsjett KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2015 (ekskl. 2% arbeidstakers andel): - Fellesordningen 17,72 % - Sykepleieordningen 18,36 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12,25 %. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Premieavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som utgift. Oppsummert er pensjonskostnadene i 2015 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Utgiftene til pensjon fortsetter å øke kraftig år for år. Siden 2013 øker pensjonsutgiftene med i overkant av 10,8 mill. kr. 11

12 For å fange opp pensjonskostnaden ved bruk av vikarer er det satt av 1,2 mill. kr for å kompensere enhetene for dette. Prognosen i økonomirapport 1/15 Ut fra foreløpige tall fra KLP og SPK er det grunn til å tro at årets pensjonskostnad vil bli høyere enn budsjettert. Tabellen under viser prognosen for årets pensjonskostnader: (alle tall i 1000 kr) Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett 2015 Prognose budsjett 2015 per april 2015 Avvik Årets premieavvik Amortisering av tidl. års premieavvik Bruk av premiefond Arbeidsgiveravgift Sum felles pensjonskostnader Mens det opprinnelig er budsjettert med et samlet positivt premieavvik i år (KLP og SPK) på 7,5 mill. kr, viser nye beregninger at vi vil få et negativt premieavvik på 1,6 mill. kr. Dette gir isolert sett en inntektssvikt i regnskapet for Deler av dette tapet dekkes inn ved at det brukes mer av vårt premiefond i KLP til å betale årets pensjonspremier. Totalt sett har vi et negativt budsjettavvik på nesten 4,2 mill. kr i 2015, knyttet til de overordnede pensjonselementene. Rådmannen foreslår å dekke inn dette ved å redusere årets renteutgifter. Våre beregninger viser imidlertid at det på enhetenes budsjett er avsatt nok midler på enhetene sine budsjetter til å dekke de løpende pensjonskostnadene. Prognosen i økonomirapport 2/15 Tabellen under viser prognosen for årets pensjonskostnader: Regnskap Opprinnelig Revidert Regnskap Prognose 2014 budsjett 2015 budsjett ØR August 2015 Avvik Årets premieavvik Amortisering tidl. års premieavvik Bruk av premiefond Arbeidsgiveravgift Tabellen viser at summen av pensjonskostnader vil bli nesten 3,5 mill. kronere høyere enn budsjettert når det gjelder årets og tidligere års premieavvik. Dette vil i nesten omgang bli kompensert gjennom at pensjonskostnadene i driftsbudsjettet på enhetene vil bli tilsvarende lavere. 12

13 2.4 Sum prognose driftsbudsjett Budsjett 2015 Regnskap august 2015 Prognose 2015 Avvik Skaun Sum alle arter drift Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Sum alle arter drift Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum alle arter drift Skoler inkl SFO Sum alle arter drift Barnehager Sum alle arter drift Barn, familie og sosial Sum alle arter drift Kultur fritid og frivillighet Sum alle arter drift Institusjonsbaserte tjenester Sum alle arter drift Hjemmebaserte tjenester Sum alle arter drift Plan ekskl gebyr Sum alle arter drift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Sum alle arter drift Eiendomsdrift Sum alle arter drift Prognosen samla sett for kommunen i tabellen over, viser at årets budsjett går i tilnærmet balanse (et positivt avvik (regnskapsmessig mindreforbruk) på kroner). 13

14 2.5 Sentraladministrasjonen Prognosen så langt viser at området går med et positivt avvik på kroner. Dette er hovedsakelig knyttet til forhold ved servicekontoret. 2.6 Skoler og SFO Budsjett 2015 Regnskap august 2015 Prognosen viser at området som helhet går i tilnærmet balanse ved årets slutt. Børsa skole ligger an til et overforbruk i størrelsesorden kroner. Inkludert i dette er kravet til å dekke fjorårets merforbruk med kroner. Hensyntatt dette er den ordinære driften ved Børsa skole i tilnærmet balanse i år. Buvik skole ligger an til et mindreforbruk i år på ca kroner til lavere utgifter til lærerlønn, samt økte inntekter knyttet til gjesteelever fra andre kommuner. Ved Buvik skole er det noen utfordringer i og med at utbyggingen av skolen går parallelt med ordinær drift. For de øvrige skolene meldes det om noen utfordringer knyttet til tjenester til enkeltelever, men som helhet meldes det om at budsjettet for i år vil gå i balanse. Prognose 2015 Avvik Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Skoler inkl SFO Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT

15 2.7 Barnehager Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Barnehager Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen viser at området holder seg godt innenfor budsjettrammen. Det er for tidlig å si om bevilgningen til drift av Hammerdalen barnehage er tilstrekkelig ut året, men så langt ser det bra ut. 2.8 Kultur, fritid og frivillighet Prognosen viser at området går i balanse. Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Kultur fritid og frivillighet Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Barn, familie og NAV sosial Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Barn, familie og sosial Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen viser at området vil gå med et mindreforbruk i år. Hovedårsakene til dette er så langt lavere utgifter enn budsjettert på PPT, færre deltagere på kvalifiseringsordningen, 15

16 og lavere utbetalinger til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med tilsvarende periode i fjor Institusjonsbaserte tjenester Budsjett 2015 Regnskap august 2015 Prognose 2015 Avvik Institusjonsbaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen viser at området vil gå i tilnærmet balanse i år på den ordinære driften Hjemmebaserte tjenester Prognosen viser at området vil gå med et merforbruk på rundt kroner. Dette er i all hovedsak knyttet til større lønnsutgifter enn budsjettert, blant annet gjennom innleie av ekstra arbeidskraft og økte kostnader til pensjon ved bruk av vikarer Plan (ekskl. gebyr) Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Hjemmebaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Plan ekskl gebyr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT

17 Prognosen viser at området så langt vil ha et positivt avvik på over kroner, delvis knyttet til at stillinger ikke er besatt hele året. Deler av dette overskuddet vil gå med til ekstra kjøp av eksterne tjenester Plan (gebyrbelagte tjenester) Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen så langt viser et merforbruk i størrelsesorden 1,6 mill. kr. Årsaken til dette er lavere gebyrinntekter innenfor områdene plan, byggesak og kart/oppmåling enn budsjettert. Sammenlignet med tidligere års regnskap er årets inntekter for høyt budsjettert. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvor stort avviket vil bli ved årets slutt Eiendomsdrift Området forventes å gå i balanse ved årets slutt. Budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik Eiendomsdrift Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT

18 3 SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT. De tilleggsbevilgninger som er lagt inn i budsjettet etter vedtak i forbindelse med økonomirapport 1/2015 (ØR 1/15), går fram av oversikten i pkt under. Prognosen for det totale driftsbudsjettet, som er inkludert reguleringstiltakene i ØR 1/15, viser et mindreforbruk på kr Driftsbudsjettet på budsjettområdene og enhetene går samla sett nærmest ut i balanse, da mindreforbruket er på kr ,-. Mindreforbruket på fellesutgifter/fellesinntekter er på kr ,-. På budsjettområdene har hjemmetjenestene et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes i all hovedsak økte pensjonskostnader knyttet til vikarer. Dette fanges ikke opp i budsjettet i tilstrekkelig grad. Budsjettområdet plan, gebyrbelagte tjenester har et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes svikt i inntektene knytta til gebyrbelagte tjenester på teknisk kontor. Inntektsanslagene for de ulike tjenestene er satt for høyt. Reelt inntektsnivå vil variere avhengig av blant annet aktiviteten i markedet, og vil også svinge mye innenfor det enkelte år. 3.1 Nye revisjonstiltak drift Disponering overskudd/underskudd regnskap Revisjonstiltak Beløp Disponering av overskudd regnskap Hvorav: Avsetning disposisjonsfond av overskudd til bruk i enhetene Avsetning disposisjonsfond til finansiering av div. tiltak tils.: Kr er fordelt på tiltak slik: Streaming kommunestyremøter parts kontroll grunnunders. Langbakkan Restaurering stabbur prestegården Utbedring veglys Brannsyn og HMS-pålegg Ungdomsskolen Nye skogbruksplaner Lean Nettverk Turkart, turbok, tilrettelegging Vikariat frivillighetssentralen Rekruttering ny rådmann Områdeplan Venn

19 Ekstravakt sommer Rossvollh./hj.tjenesten Ilhaugen b.hage demontering/flytting pavilj Støtte politiske partier (valgkamparbeid til kommunevalg i Skaun) Strandsikring Husbytangen Etablering av treningspark Avsetning til driftsfondet Mindreforbruk for inndekking i enhetene i Det ble også vedtatt som nytt tiltak, barnehageutvidelse ved Venn oppvekstssenter (museumslokalene), med kr ,-. Dette er ført som nytt tiltak i investeringsbudsjettet i økonomirapport 1/15. Nye endringstiltak vedtatt i ØR 1/15.. Revisjonstiltak Beløp Dekning: Redusert inntekt eiendomsskatt Økt rammetilskudd Premieavvik pensjon/bruk av premiefond Reduserte renteutgifter Kompensasjon lokale forhandlinger høst Reservepost lønnsoppgjør Utskrivningsklare pasienter -flytting til hjemmetjenesten Reduksjon kr på økonomi. og personaladm. Gjennoppretting tomt-paviljong Ilhaugen barnehage Bruk av disposisjonsfond Tilskudd til kunstgressbane i Buvika Bruk av disposisjonsfond Prosjektet aktive eldre-hjemmetjenesten Økte skjønnsmidler i rammetilskuddet Brannøvelse klubbhus Børsa miniatyrskytterlag Bruk av disposisjonsfond Innkjøp kartprogrammet plandialog Bruk av disposisjonsfond I tillegg ble vedtatt at sak om tilleggsbevilling på kr ,- til Skaun ungdomsskole og ekstra bevilgninger til ekstra hjelpetrengende barn på Jåren/Råbygda kostnadsberegnes, og legges fram i forbindelse med ØR2. Formannskapet ber om at tilsvarende tiltak også vurderes. 3.2 Nye revisjonstiltak i økonomirapport 2/15. Revisjonstiltak Beløp Dekning: Skjønnsmidler kommunereformen Økt rammetilskudd Tilleggsbevilgning SUS Bruk av driftsfond Hjelpetrengende barn Jåren/Råbygda oppvekssenter Bruk av driftsfond 19

20 3.2 Budsjettskjema 1A og 1B: Økonomirapport 2. tertial 2015 Med bakgrunn i gjennomgang av ny prognose for driftsbudsjett, samt foreslåtte revisjonstiltak drift, framgår budsjettskjema 1 A og 1 B under slik: Budsjettskjema 1A Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2015 Nytt budsjett 2015 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført investbudsjett Sum fordelt til drift TIL FORDELING DRIFT Merforbrukmindreforbruk

21 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2015 Nytt budsjett 2015 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Fellesutgifter-/inntekter Premieavvik/premiefond reservepost lønn Driftsinntekter Netto driftsutgift Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Skoler inkl SFO Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barnehager Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barn, familie og sosial Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Kultur fritid og frivillighet Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Institusjonsbaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Hjemmebaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift

22 Plan ekskl gebyr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Eiendomsdrift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift

23 4 INVESTERINGSBUDSJETTET. 4.1 Budsjettskjema 2A og 2B Kolonnen for revidert budsjett er i tråd med endringer vedtatt av kommunestyret i sak 26/15, samt foreslåtte endringer i forbindelse med økonomirapport nr 1 og økonomirapport nr 2. Opprinnelig Revidert Revidert Budsjett 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 ØR1 ØR2 Endring Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert For å finansiere årets investeringer blir årets låneopptak kroner. I dette beløpet er det inkludert lån til videre utlån fra Husbanken (startlån) på kr Årets bevilgning til startlån er på 10,0 mill. kr. I tillegg kommer ikke utlånte midler fra 2014 på 8,744 mill. kr. Vår andel av egenkapitalinnskuddet til KLP er litt lavere enn budsjettert. Dette var forutsatt finansiert av fond, slik at bruken av tidligere års avsetninger reduseres tilsvarende ( kroner). Tabellen under viser revidert budsjett for vedtatte og igangsatte prosjekter i Prosjekt 500 og 501 ses i sammenheng, slik at overforbruk på et av prosjektene kompenseres ved å redusere bevilgningen til det andre prosjektet. 23

24 Prosjekt 524 Veg 9 Lensmannsekra. Her er det behov for en tilleggsbevilgning knyttet til veglys for å ferdigstille prosjektet. På grunn av manglende kapasitet blir følgende prosjekter utsatt til 2016: 653 Strøm Solstadåsen HB og Malmsjøen RA ( ,-) 645 Forlengelse vannledning Sildværv. - Sandløkk ( ,-) 536 Kapasitetsøkning Skaun ungdomsskole ( ,-) 754 Eggkleiva RA forprosjekt/prosjektering ( ,-) 755 Renovering vann og avløpskummer Finnmyrvegen ( ,-) 756 Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu ( ,-) 758 Ny overvannsledning Trøvegen, Buvika ( ,-) 840 Asfaltering Finnmyrvegen ( ,-) Prosjekt 538 Opparbeidelse parkeringsplass Grønneset. Forhandlingsutvalget for fast eiendom vedtok i august 2014 å innløse festerett for ei tomt på Grønneset. Inntektene knyttet til dette, sammen med et eget tilskudd fra fylkeskommunen, skulle brukes til å oppgradere parkeringsplassen på området. Tiltaket er gjennomført i 2015, og det er søkt om tilskudd på totalt kr Saken om innløsing av tomta er ikke avklart ennå, slik at kommunen må inn med en mellomfinansiering i påvente av at tomta blir innløst. I tråd med praksis fra tidligere år vil rådmannen komme tilbake til kommunestyret i desember med en endelig saldering av investeringsbudsjettet. 24

25 Opprinnelig Revidert Regnskap Revidert Budsjett 2015 budsjett 2015 per august budsjett 2015 P.nr Prosjekt ØR ØR2 Endring 500 IKT investeringer generelt IKT investeringer skolene Utbygging Buvik skole Utbygging av skole i Børsa (inv.utg.) ENØK tiltak Ny traktorgraver SUS, totalrenovering av elevgarderober gammelbygg Erhverv av grunn Meieribakken/Solbakken Vei 9 - Lensmannsekra (Børsa) Flyktningeboliger Ny 8 avd. barnehage Buvika Sluser bussholdeplass, SUS Grunnarbeid paviljong Venn oppvekstsenter Nye omsorgsboliger Nytt ventilasjonsanlegg Venn skole Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Anleggsbidrag - Eliløkken sjøside Utvidelse Skaun ungdomsskole Klappvinge traktor Parkeringsplass Grønneset Utskift asbest Kleiva-Liaklev Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Opprydding Brekka vann, trinn IV Strøm Solstadåsen/Malmsjøen RA Overtakelse Rossvatnet Kommunens andel VA Eliløkken sjøside Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget Forprosjekt Viggja renseanlegg Kloakkering Naustmælen-søndre byggetrinn Opprydding i Brekka, avløp trinn IV Eggkleiva renseanlegg Renovering vann- og avløpskummer Finnmyrvegen Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Ny overvannsledning Trøvegen Ny hovedadkomst Buvik skole Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Trafikksikkerhetsplan fylkesveger T O T A L T

26 5 KOMMENTARER FRA ENHETENE. 5.1 Sentraladministrasjonen, servicekontor Økonomirapporten omfatter ansvarene 110 kommuneledelsen, 120 økonomi- og personalkontoret og 140 politiske organer. Regnskap 2014 Gjeldende budsjett 2015 Regnskap 2015 August Prognose 2015 Avvik prognose Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum alle arter drift Kommuneledelsen Sum alle arter drift Økonomi- og personalkontor Sum alle arter drift Politiske organer Sum alle arter drift I summene inngår gjennomføringen av følgende tiltak: Tiltak Bevilgning Hjemmel Fiberprosjekt i Skaun kommune Budsjett 2015 Kjøp av nye Ipader Budsjett 2015 Øk. og pers-overskudd Regnskap 2014 Streaming kommunestyremøter Regnskap 2014 Lean nettverk Regnskap 2014 Rekruttering ny rådmann Regnskap 2014 Overskudd på i alt kr , for økonomi- og personalkontoret, gjelder arbeidet med kommunereformen, oppgradering av kommunens hjemmeside og økte innføringskostnader nye moduler i Visma. Prognosen for de tre ansvarene går samla i balanse, sammenligna med vedtatt budsjett. Underforbruket på ansvar 110 Kommuneledelsen skyldes hovedsakelig innsparing av lønnsutgifter, ved at gammel rådmann fratrådte , og ny rådmann tiltrådte

27 Overforbruket på ansvar 120 Økonomi og personalkontoret skyldes økte lønnsutgifter ved at økonomisjefen er konstituert av som rådmann, samt økte kostnader på driftsavtaler IKT. I forbindelse med kommunereformen, vil kommunene, på visse vilkår, få tildelt kr ,- av fylkesmannens skjønnsmidler. Skaun kommune har oppfylt de vilkårene som er satt, og tildelinga av skjønnsmidler er ført opp som et reguleringstiltak. I prognosen er de nye tiltakene forutsatt gjennomført iht. de kostnadsrammene som er vedtatt. Fellesutgifter grunnskolen: Kjøp av tjenester fra andre kommuner har et underforbruk i forhold til budsjett. Dette på grunn av at elever ved private grunnskoler har gått tilbake til offentlig grunnskole. Prognosen for året kan jevne seg ut, ut i fra at flere elever har startet skoleåret ved private skoler. Behov for spesialundervisning hos disse elevene er ikke avklart og kostnadene dette medfører vil dermed heller ikke avklares før i oktober. Budsjett ser likevel ut til å være tilstrekkelig. Barneskolen i Skaun gikk høsten 2015 inn i Utdanningsdirektoratets satsning Vurdering for læring. Prosjektet går fram til våren Prosjektsøknad ga kr i prosjektmidler. Disse er ført som refusjon fra staten denne høsten, og beløpene som gjelder årene 2016 og 2017, til sammen kr , er i økonomirapporten avsatt til bundet fond. Budsjettet for skoleskyss er noe usikkert. Dette pga av at AtB har gjort om sine rutiner for kostnad knyttet til skoleskyss i taxi. Kommunen har tidligere betalt pr. tur, uavhengig av hvor mange barn som har vært med i bilen. Fra høsten 2015 må man betale takst pr. elev. Da AtB dessverre er sent ute med faktura har det vært vanskelig å si noe om hva dette vil medføre av kostnader for kommunen. Fellesutgifter barnehage: I henhold til 11 i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager har kommuner rett på refusjon for kostnader til ordinær drift fra kommuner der barnet er bosatt. Både Trondheim og Melhus kommune har barn fra Skaun i private barnehager. Kommunen har mottatt faktura for vårhalvåret 2015 fra begge kommunene. Hvis antall barn ikke er økt vesentlig fra , vil budsjettet for 2015 på kr være tilstrekkelig. Kommunen har mottatt tilskudd til minoritetsspråklige barn på kr Kr tilføres konto Kr disponeres til innkjøp av undervisningsmateriell for minoritetsspråklige barn. 27

28 Fredly barnehage har en stor utfordring i forhold til to hjelpetrengende barn, og i tillegg har de 6 minoritetsspråklige. Kontoen på kr økes med kr med midler fra statlig tilskudd på Nærværsindikatoren. Økonomi- og personalkontoret har et nærvær på 99,4%. Med hilsen Økonomi- og personalkontoret Knut Nygård økonomisjef Servicekontoret Økonomi Prognosen for Servicekontoret er justert i tråd med budsjett, da dette angir et realistisk forbruk basert på regnskap for tidligere år. Totalt viser prognosen et underforbruk på ,-. Disponering av underforbruk 2014 Underforbruket fra 2014 er planlagt å brukes på Oppstart av prosjekt «overgang til fullelektronisk arkiv» Gjennomføring av Digitaliseringsprosjektet KS Svar Ut. Vi er i planleggingsfasen på begge disse prosjektene, og dette vi vil også måtte bruke mye av 2016 på gjennomføringsfasen. Servicekontoret har vært i en endringsperiode i de siste månedene, da 3 av 6 ansatte har blitt erstattet av nye medarbeidere. Nå er disse på plass og bidrar med friske innspill på framtidas utfordringer. Nærvær Nærværsprosent andre tertial viser 97,3% Med hilsen Servicekontoret Gunnhild Landrø leder 5.2 Børsa barnehage Automatisk prognose i Arena for 2015 er gjennomgått og korrigert mot forventet utvikling siste halvdel av Prognosen viser et overforbruk på kr. Dette skyldes at utgiftene til 28

29 pensjon er høyere enn budsjett. Årsaken er at vikarer for langtidssykmeldte generer pensjonsutgifter som det ikke er budsjettert med. Tiltak beskrevet i ØR 1 er delvis iverksatt. Overført overskudd på finansierer tiltakene. Nærværsindikator i Bedre styring: Måltall nærvær: 90 %. Stigende nærvær fra 82 % i januar til 92,70 % i april og 95.6 % i august Medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler med personalet gir ingen indikasjon på at fraværet er knyttet til forhold på arbeidsplassen. I januar 2016 starter vi et arbeid i regi av personalkontoret, der refleksjon økt bevissthet om betydningen av eget nærvær på arbeidsplassen er målet. Børsa Randi Paulsen 5.3 Oterhaugen barnehage Status Økonomi Det er foretatt korrigeringer i ARENA. Kommentarer er lagt inn. Budsjettet viser pr i dag et underforbruk. Dette er tenkt brukt til investering i form av reparasjon av deler av uteområdet som er i ferd med å rase ut. Midlene skal overføres driftkontoret da det er de som skal ha ansvar for tiltaket. Pensjonsutgifter ser ut til å bli en del høyere enn budsjettert. Utsikt resten av året Slik det ser ut nå er det ikke planer om store endringer på det opprinnelige budsjettet. Regner med å gå i balanse. Tiltak Som beskrevet over er det satt i gang arbeid for å utbedre uteområdet i barnehagen. Det er planlagt igangsatt i løpet av høsten Dersom arbeidet ikke kan igangsettes i høst søkes det med dette om å få overført midlene til arbeidet i Orkdal/øy regionene har startet opp et arbeid med å styrke pedlederrollen i barnehagen. Dette er i tråd med sektorplan. Oterhaugen barnehagen skal delta på denne kompetansehevingen. Det er i tilegg brukt midler på tiltak rettet mot arbeidsmiljø. Nærvær Vi har nå et mål om 90 % nærvær. Det har de siste månedene vært et økende nærvære på 29

30 enheten. Nærværet er nå på over 90 %. Dialogen med de som har hatt langtidsfravær har vært god og det ser ikke ut til at det er noen mistrivsel på jobb. Nye rutiner for oppfølging av sykemeldte er tatt i bruk i høst. Vi skal i løpet av høsten koble oss på nærværsprosjektet i samarbeid med personalkontoret. Med hilsen Grete Anita Lefstad enhetsleder/styrer 5.4 Ilhaugen barnehage Status Økonomi Det er foretatt korrigeringer i ARENA. Kommentarer er lagt inn i ARENA. Noe utfordrende å få den totale oversikten da Paviljongen (prosjekt 149) er i samme regnskap som Ilhaugen. Utsikt resten av året Slik det ser ut nå er det ikke planer om store endringer på det opprinnelige budsjettet. Tiltak Det er gjort nødvendige investeringer i form av innkjøp av brannsikkert arkivskap og garderobeskap til personalet. I tilegg er prosessen med ny port ved hovedinngangen påbegynt. Det vil bli oppgradering av IKT utstyr Det er startet opp arbeidsmiljørettet tiltak i personalgruppa. Arbeide vil fortsette ut over høsten og inn i neste år. Orkdal/øy regionene har startet opp et arbeid med å styrke pedlederrollen i barnehagen. Dette er i tråd med sektorplan. Ilhaugen barnehagen skal delta på denne kompetansehevingen. Nærvær Nye rutiner for oppfølging av sykemeldte er tatt i bruk i høst. Det er noe lavt nærvær på Ilhaugen barnehage. Dialogen med de som har langtidsfravær har vært god og det ser ikke ut til at det er noen mistrivsel på jobb. Det kan virke som det er slitasje på rygg, nakke som er hovedutfordringen. Vi skal i løpet av høsten koble oss på nærværsprosjektet i samarbeid med personalkontoret. Med hilsen Grete Anita Lefstad enhetsleder/styrer 30