Utredning Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold. - scenario stølslandskapet i Valdres

Transkript

1 Utredning Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold - scenario stølslandskapet i Valdres

2 Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold - scenario stølslandskapet i Valdres Utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2008 Antal sider: 36 Emneord: Stølslandskap, klimaendringer, biologisk mangfold, semi-naturlige kulturmarker Keywords: Summer farming landscapes, climate changes, biodiversity, semi-natural grasslands Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1283 Refereres som: Höglind, M. og Norderhaug, A Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold - scenarioer stølslandskapet i Valdres. Direktoratet for naturforvaltning Utredning Stort foto forside: Hanne Sickel Stølslandskapet i dag med flere ulike semi-naturlige, gamle kulturmarker (naturbeitemarker), som fortsatt er i god hevd og spiller en viktig rolle for det biologiske mangfoldet. Små foto forside (f.v.): Hanne Sickel. Akse Østebrøt og Magnus Voje (fotomanipulering) Framtidsscenario 1. Klimaendringene gir høyere årstemperatur og lengre vekstsesong med mulighet for 3 slåtter i stølsregionen. Oppdyrking av større arealer kan være aktuelt, - noe som vil gi tap av biologisk mangfold. Framtidsscenario 2. Ved tilpasset skjøtsel kan det biologiske mangfoldet ivaretas. Framtidscenario 3. Opphørt stølsbruk fører til gjengroing. Tregrensa som er flyttet nedover pga stølsdrift forskyves oppover igjen. Klimaendringene påskynder denne prosessen, slik at stølslandskapet gror fortere igjen. Gjengroing fører til tap av biologisk mangfold og viktige genressurser. Ekstrakt: I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR ( ) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på gårdsnivå og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi-naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et optimalt beitetrykk. De semi-naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en in situ -bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet trues i dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling. Abstract: In this report, likely effects of the ongoing climate changes on the mountain summer farming landscape in Valdres in south Norway and the biodiversity of the seminatural grasslands there, are shown and discussed. Downscaled scenarios for daily temperature and precipitation from internet were used as a basis. In addition knowledge and models developed in the research project WINSUR ( at the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research) regarding climate effects on cultivated meadows, were used. The climate scenarios show that there will be considerable climate changes both at the farm level and at higher altitudes in Valdres. Calculations were carried out for a farm at 525 m and a summer farm at 890 m altitude. The growing season will be longer and the overwintering conditions will be at least as good as today. As a result, the production will increase and it will be possible to cut the grass more frequently. These calculations made for cultivated grasslands may partly be transferred to the semi-natural grasslands. Their production potentials will probably also increase but since they are not fertilized, the increase will mainly depend on increase in plant nutrient supply related to the climate changes. These changes will vary from site to site and are difficult to predict. Our knowledge regarding effects of climate changes on semi-natural grasslands is still limited. However, the competition between different plant species is likely to change. Still it will probably be possible to maintain these grasslands if the grazing and hay cutting continue and are adjusted to the new climate conditions. Perhaps the grasslands may also be able to spread upwards in the mountains. Drier summer seasons may affect the semi-natural grassland vegetation negatively and this effect can be strengthened by too heavy grazing. It will therefore be of importance to maintain an optimal grazing pressure. The semi-natural grasslands represent grazing resources and in situ preservation of species and gene resources which may be of importance for the future, especially since the climate changes will threaten the food production in different ways. Human activities can strengthen or work against the effects on semi-natural grasslands of climate changes. Today the summer farming landscape is threatened by re-growth due to abandonment. The re-growth will be escalated by climate changes. In addition the new possibilities for cultivation will be a threat against the semi-natural grasslands and their biodiversity. However, a well planned management of valuable summer farming areas, can counteract a negative development due to climate changes.

3 Forord Klimaendringene vi står overfor, er en av vår tids største utfordringer. Vi vet ennå ikke fullt ut hvordan de vil påvirke naturen, det biologisk mangfoldet og de genetiske ressursene. Disse ressursene er imidlertid vårt livsgrunnlag, både i dag og i framtida, og det vil være umåtelig viktig å beholde dem når klimaet endres. Det å tilpasse seg klimaendringene er derfor en viktig oppgave i naturforvaltningen. Rapporten viser at fortsatt drift og riktige skjøtselstiltak i stor grad vil kunne ivareta verdifulle stølslandskap, også i framtida. Den er derfor et viktig bidrag til forståelsen av klimaendringenes påvirkning og betydning for forvaltningen av det biologiske og genetiske mangfoldet i slike landskap. Denne rapporten viser scenarioer i et stølslandskap ved klimaendringer. Stølslandskapet er et resultat av langvarig stølsdrift og ressursutnyttelse og tilsvarende bruk er nøkkelen til om det fortsatt skal kunne opprettholdes. Scenarioene viser at klimaendringene vil kunne ha en stor innvirkning på dette landskapet samt det biologiske og genetiske mangfoldet om ikke aktive forvaltningstiltak gjøres for å hindre store endringer og tap. Trondheim, desember 2008 Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelinga

4 Forord Klimaendringer er en av de største utfordringene som verden nå står overfor. De vil sannsynligvis medføre at økosystemene forandres sterkt, og gi negative effekter på biodiversitet og økosystemtjenester. Hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan forventes å få i Norge ble oppsummert i et prosjekt som Direktoratet for naturforvaltning tok initiativ til i Vi mangler imidlertid fortsatt mye av den kunnskap som er nødvendig for å kunne si hvilke effekter klimaendringer får på vårt biologiske mangfold. På oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning belyses derfor i denne rapporten mer i detalj hva som kan skje med det biologiske mangfoldet knyttet til stølslandskapet i Valdres. Vi har tatt utgangspunkt i nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR ( ) om klimaeffekter på dyrka eng. På denne bakgrunn diskuteres mulige effekter på såkalte semi-naturlige beite- og slåttemarkene (naturbeitemark og natureng) i Valdres stølslandskap. Særheim og Nøtterøy desember 2008 Mats Höglind og Ann Norderhaug

5 Sammendrag I denne rapporten gjøres det et forsøk på å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR ( ) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på gårdsnivå og i stølslandskapet i Valdres. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng viser at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil øke og både på gårds- og seternivå vil man kunne øke antallet slåtter til tre. Også korn vil kunne dyrkes mye høyere opp. Beregningene som er gjort for dyrka eng kan delvis overføres til semi-naturlig beite- og slåttemark (naturbeite og natureng). Også deres produksjon vil sannsynligvis øke, men fordi de er ugjødsla blir produksjonen først og fremst påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den semi-naturlige engvegetasjonen som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et optimalt beitetrykk. De semi-naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer: en stor beiteressurs en in situ -bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige grasmarkene. Stølslandskapet trues i dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift. Denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også nye klimarelaterte muligheter for oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til dem, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi-naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men: konkurransen mellom artene i dem vil forandres. likevel er det stor sannsynlighet for at de kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beite- og slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene.

6 Scenarioer I fra stølslandskap Stølslandskapet i dag, med flere ulike semi-naturlige, gamle kulturmarker (naturbeitemarker), som fortsatt er i god hevd og spiller en viktig rolle for det biologiske mangfoldet. Foto: Hanne Sickel. Framtidsscenario 1. Klimaendringene vil føre til høyere gjennomsnittlig årstemperatur og lengre vekstsesong i Valdres. Det vil derfor bli mulig å få 3 slåtter i stølsregionen og det vil også være aktuelt å dyrke opp større arealer der. Intensivering i jordbruksdriften, som m.a. innebærer oppdyrking av gamle slåtte- og beitemarker, gjødsling og fjerning av kantsoner, vil gi tap av biologisk mangfold. Framtidsscenario 2. Opphørt stølsbruk fører til gjengroing. Tregrensa som er flyttet nedover pga stølsdrift forskyves oppover igjen. Klimaendringene påskynder denne prosessen, slik at stølslandskapet gror fortere igjen. Gjengroing fører til tap av biologisk mangfold og viktige genressurser. I fjellet regnes 45 % av artene som trua pga endringer i jordbruksaktivitet, dvs. først og fremst opphør av stølsdrift med påfølgende gjengroing. 30 % av de trua artene i fjellet regnes som trua pga klimaendringer. Dette gjelder vesentlig arter i mellomalpin sone og i snøleier, dvs. i hovedsak ovenfor seterregionen. Framtidsscenario 3. Opprettholdelse av tradisjonelle driftsformer og supplerende skjøtselstiltak som tilpasses klimaforandringene, vil sannsynligvis gjøre det mulig å opprettholde stølslandskapets artsrike kulturmarker, tross klimaendringene. Konkurranseforholdene mellom planteartene i de gamle kulturmarkene, vil imidlertid endres, slik at noen arter sikkert vil forsvinne eller kanskje bli skjøvet oppover i fjellet, mens andre arter sannsynligvis vil komme til. Fotomanipulasjon: Akse Østebrøt og Magnus Voje.

7 Scenarioer II fra stølslandskap Dagens situasjon med pågående gjengroing i stølslandskapet på grunn av redusert stølsbruk. Gjengroingen truer det biologiske mangfoldet og genressursene i de åpne gamle slåtte- og beitemarkene. Foto: Hanne Sickel. Framtidsscenario 1. Mye av stølslandskapet er gjengrodd pga av redusert bruk. Hastigheten på gjengroingsprosessen har økt sterkt pga klimaendring og tapet av biologisk mangfold knyttet til de gamle kulturmarkene har akselerert. Framtidsscenario 2. Klimaforandringene vil sannsynligvis føre til økt oppdyrking i stølslandskapet, men også til økt gjengroing hvis ikke støls- og beitedriften opprettholdes. Ved hjelp av riktige tiltak og skjøtsel kan vi likevel sannsynligvis ivareta noen verdifulle stølsområder, og deres biologiske mangfold som den viktige ressurs for framtiden de er. Men, da må vi handle raskt! Fotomanipulasjon: Akse Østebrøt og Magnus Voje.

8 Noen fakta om trua natur og arter (Artsdatabanken 2006) * Mange kulturpåvirkede naturtyper regnes som truet, til dels sterkt truet (hhv lyngheier, slåttemark, strandenger, hagemark, høstingskog, løvenger), flere engtyper i fjellet er i tilbakegang (jfr. Fremstad og Moen 2001). * 35 % av artene på rødlista er knyttet til kulturlandskap. * Gjengroing pga opphørt bruk truer over 25 % av artene på rødlista. * Intensivering i jordbruket truer ca. 20 % av artene på rødlista. * Klimaendringer truer 6 % av artene på rødlista. 45 % av artene på rødlista i fjellet regnes til å være trua pga endringer i jordbruksaktivitet, dvs. først og fremst pga opphør av stølsdrift med gjengroing som følge. 30 % av de trua artene i fjellet regnes som trua pga klimaendringer. Dette gjelder vesentlig arter i mellomalpin sone og i snøleier, dvs i hovedsak ovenfor det vi regner til seterregionen.

9 Innhold 1. Innledning Valdres stølslandskap klima-scenarioeksempel Beite- og slåttemarker i Valdres stølslandskap Klimascenarioer Effekter av klimaforandringer på vegetasjon Klimaindeks-beregninger for vinterstressfaktorer Mulige effekter på dyrka eng Mulige effekter på semi-naturlig vegetasjon Forvaltning av semi-naturlige slåtte- og beitemarker Referanser...31

10 1. Innledning Klimaendringer er en av de største utfordringene som verden nå står overfor. I IPCCs rapport WG II 2007 understrekes det at signifikante klimaeffekter på naturlige økosystemer er registrert på alle kontinenter og at fortsatt global oppvarming med mer enn et par grader sannsynligvis vil føre til at 20-30% av plante- og dyreartene på jorden vil dø ut. I tillegg kan økosystemenes funksjon forandres sterkt, noe som også kan gi negative effekter på biodiversitet og økosystemtjenester. FNs sekretariat for konvensjonen om biologisk mangfold (2003) summerte opp konsekvensene for biologisk mangfold av framtidig forandring i middeltemperatur, av ekstremvær og av variasjoner i klima. Denne oppsummeringen er fortsatt like aktuell: Flere arter vil flytte lengre nordover eller til høyere nivå enn nåværende utbredelsesområde. (Forflytning kan imidlertid forhindres av landskapets fragmentering.) Flere arter som er sårbare i dag vil bli utryddet. (Dette gjelder særlig arter som er spesialiserte med hensyn til klimaforhold, de som er geografisk begrenset for eksempel på en fjelltopp, øyer eller halvøyer, samt de som bare har små populasjoner.) Naturlige og antropogene forstyrrelsesregimer vil bli forandret når det gjelder frekvens, intensitet, omfang og sted. Det vil i sin tur påvirke hvordan og hvor fort økosystemer forandres. (Alle arter i et økosystem forflytter seg ikke på samme måte. Økosystemer som påvirkes av forstyrrelser med høy intensitet kan bli dominerte av opportunistiske ugrasarter.) dominere ved fortsatt oppvarming (IPCC 2007). Hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan forventes å få i Norge ble oppsummert i et prosjekt som Direktoratet for naturforvaltning tok initiativ til i Eksisterende kunnskap om effekter på arter og økosystemer og sannsynlige effekter på hovednaturtyper ble sammenstilt og konklusjoner vedrørende forventede framtidige effekter på hovednaturtypene ble trukket (Framstad et al. 2006). Vi mangler imidlertid fortsatt mye av den kunnskap som er nødvendig for å kunne si hvilke effekter klimaendringer får på vårt biologiske mangfold. For ytterligere å belyse hva som kan skje med det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet, diskuteres i denne rapporten mer i detalj hvilke effekter klimaendringene (endringer i temperatur og nedbør) kan tenkes å få på et eksempellandskap, stølslandskapet i Valdres. Også økt innhold av CO 2 i luften kan påvirke vegetasjonen på forskjellig måte. Det diskuteres imidlertid ikke her. Noen økosystemer er spesielt sårbare for klimaforandringer. (Skandinaviske eksempler er snaufjellet og permafrost-økosystemer, Lennartsson & Simonsson 2007) Den regionale kunnskapen om klimaeffekter har økt de siste årene. For Nord-Europa konkluderer man med at klimaendringene kan gi enkelte positive effekter, men også her vil de negative effektene 10

11 2. Valdres stølslandskap klima-scenarioeksempel 2. Valdres stølslandskap klimascenarioeksempel Grunnen til at Valdres stølslandskap er valgt som klimascenarioeksempel for mulige kulturlandskapseffekter er flere: Klimarelaterte prosesser i fjellet er tydeligere enn i Grunnen lavlandet. til at Valdres stølslandskap er valgt som Arter klimascenarioeksempel og habitater i fjellområder for sees mulige som spesielt kulturlandskapseffekter sårbare ved klimaendringer er flere: (Berry et al. 2003). Nedskalerte klimascenarioer (RegClim 2005) er tilgjengelige Klimarelaterte for Valdres. prosesser i fjellet er Valdres tydeligere har fortsatt enn i et lavlandet. levende stølslandskap med mange støler i drift (Norderhaug & Sickel 2007). Arter og habitater i fjellområder sees som spesielt sårbare ved klimaendringer (Berry et al. 2003). Nedskalerte klimascenarioer (RegClim 2005) er tilgjengelige for Valdres. Mange av stølene har artsrike semi-naturlige beiteog slåttemarker Valdres har dvs. fortsatt naturbeitemarker et levende og natureng stølslandskap (Lunnan et al. 1999). med mange støler i drift (Norderhaug & Sickel 2007). Mange av stølene har artsrike seminaturlige beite- og slåttemarker dvs. naturbeitemarker og natureng (Lunnan et al. 1999). Bilde 1: I dette stølslandskapet finnes det fortsatt mange artsrike, semi-naturlige beitemarker. Foto: Ulla Falkdalen Bilde 1: I dette stølslandskapet finnes det fortsatt mange artsrike, semi-naturlige beitemarker. 11

12 3. Beite- og slåttemarker i Valdres stølslandskap 3. Beite- og slåttemarker i Valdres stølslandskap Gjengroende landskap Stølene i Valdres ligger fra ca. 800 mo.h. til ca Gjengroende landskap mo.h. i nordboreal og lavalpin sone. Stølsdriften her går langt tilbake i tid og flere av stølene har hatt Stølene i Valdres ligger fra ca. 800 mo.h. til ca. kontinuerlig stølsdrift i meget lang tid. Antall støler i 1100 mo.h. i nordboreal og lavalpin sone. drift har imidlertid blitt redusert under 1900-tallet og Stølsdriften her går langt tilbake i tid og flere beitepresset er ikke lenger så intensivt som for 100 av stølene har hatt kontinuerlig stølsdrift i år siden. Det er heller ikke noe større behov for å meget lang tid. Antall støler i drift har sanke brensel på stølene. Stølslandskapet i Valdres imidlertid blitt redusert under 1900-tallet og er derfor preget av gjengroing, selv om mange støler beitepresset er ikke lenger så intensivt som for fortsatt er i bruk. 100 år siden. Det er heller ikke noe større behov for å sanke brensel på stølene. Stølslandskapet Fortsatt artsrike i Valdres beiteer derfor og slåttemarker preget av gjengroing, selv om mange støler fortsatt er i Til tross for gjengroingen har flere av stølene fortsatt bruk. artsrike, semi-naturlige beite- og slåttemarker med delvis andre arter enn i omgivelsene og med flere arter per m2. Plantene som karakteriserer disse biotopene er små, lyselskende fjell- og engarter. Fortsatt artsrike beite- og slåttemarker Til tross for gjengroingen har flere av stølene fortsatt artsrike, semi-naturlige beite- og slåttemarker med delvis andre arter enn i omgivelsene og med flere arter per m2. Plantene som karakteriserer disse biotopene er små, lyselskende fjell- og engarter. Vegetasjonssammensetningen veksler med Vegetasjonssammensetningen veksler med driftsform, fuktighet, base- og næringsinnhold. Det er sær driftsform, fuktighet, base- og næringsinnhold. Det er særlig beite- og slåttemarker på baserik lig beite- og slåttemarker på baserik grunn som har grunn som har stort artsmangfold. På flere av stort artsmangfold. På flere av stølene i Valdres er stølene i Valdres er det fyllit i berggrunnen, og det fyllit i berggrunnen, og i frisk semi-naturlig beitemark på slik litt baserik grunn finner vi arter som eng i frisk semi-naturlig beitemark på slik litt baserik grunn finner vi arter som engkvein, kvein, fjellrapp, rødsvingel, sauesvingel, fjelltimotei, fjellrapp, rødsvingel, sauesvingel, fjelltimotei, gulaks, starrarter (for eksempel slirestarr og stivstarr), gulaks, småengkall, starrarter ryllik, (for kattefot, eksempel fjellmarikåpe, slirestarr blåklokke, og stivstarr), marinøkkel, småengkall, bakkesøte, flekkmure ryllik, kattefot, og reinmjelt. På fjellmarikåpe, litt fuktigere arealer blåklokke, med langvarig marinøkkel, beitetrykk kan bakkesøte, finnskjegg dominere, flekkmure men og med reinmjelt. innslag På av litt urter som fuktigere grønnkurle arealer og fjellmarikåpe. med langvarig På mer beitetrykk næringsrik kan og finnskjegg fuktig mark dominere, finner vi litt men høyere med feltsjikt innslag med av sølvbunke, engsoleie, grønnkurle skogstorkenebb, fjellmarikåpe. ballblom, På mer marikåpe urter som næringsrik og hvitbladtistel. og fuktig På noen mark støler finner selve vi litt stølsvollen høyere feltsjikt oppdyrka, med tilsådd sølvbunke, og har en engsoleie, mer artsfattig vegetasjon med arter som ballblom, timotei, engrapp, marikåpe engkvein, og sølv skogstorkenebb, hvitbladtistel. bunke, rødkløver På og noen engsyre støler (Lunnan er selve et al.1999). stølsvollen oppdyrka, tilsådd og har en mer artsfattig vegetasjon med arter som timotei, engrapp, engkvein, sølvbunke, rødkløver og engsyre (Lunnan et al.1999). Bilde 2: Dagens Bilde stølslandskap 2: Dagens stølslandskap preges gjerne preges av gjengroing gjerne av gjengroing selv i områder selv i områder med stølsdrift, med stølsdrift, fordi driftens omfang fordi driftens omfang er redusert. Foto: Ulla Falkdalen er redusert. 12 1

13 4. Klimascenarioer I denne rapporten har vi tatt utgangspunkt i nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør (Engen-Skaugen 2004). Scenarioene, som er tatt frem ved dynamisk nedskalering av globale scenarioer fra modellen HadAM3, er tilgjengelige for nedlasting ( index.html). Vi har lastet ned nåværende normalperiode og to scenarioer: 1. Normalperiode Scenario B Scenario A Scenario B2 og A2 bygger på henholdsvis utslippscenario SRESB2 og SRESA2. Scenario A2 representerer et mer pessimistisk syn på vår evne til å motvirke klimaforendringene enn B: Større CO 2 -utslipp Større befolkningsvekst Større energikonsumpsjon Større endringer i arealbruk Mindre bruk av gode teknologiske løsninger Temperatur og nedbør i normalperioden og for B2- og A2-scenariene er presentert for to områder i Figur 1-4. Løken som ligger 525 mo.h. representerer et dalstrøk i Valdres, mens Skåbu-Storslåen som ligger 890 mo.h. representerer et seterområde. Skåbu-Storslåen ligger ikke i Valdres, men på Gudbrandsdalsiden av fjellet. Skåbu-Storslåen er likevel valgt som eksempelområde fordi det ikke fantes tilgjenglige scenarioer for steder på tilsvarende høyde i Valdres. Skåbu-Storslåen ligger ikke langt fra Valdres. Scenarioene derfra kan derfor forventes å gi et godt bilde av mulig utvikling også i Valdres. 13

14 Temperatur, C Temperatur, C Løken Løken Jan FebMarAprMai Jun Jul Aug Sep OktNovDec Jan FebMarAprMai Jun Jul Aug Sep OktNovDec Løken Løken Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec Normal B Normal A B A Diff B2 Normal Diff A2 Normal Diff B2 Normal Diff A2 Normal Figur 1. Månedstemperatur på Løken beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk temperatur mens den nedre figuren viser differensen i temperatur mellom fremtidsscenarioer og normalperiode. Figur 1. Månedstemperatur på Løken beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den Figur 1. Månedstemperatur på Løken beregnet for øverste figuren viser faktisk temperatur mens den normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk temperatur mens den nedre figuren viser differensen i temperatur mellom fremtidsscenarioer og normalperiode. nedre figuren viser differensen i temperatur mellom fremtidsscenarioer og normalperiode

15 Skåbu Storslåen Temperatur, C Jan FebMarAprMai Jun Jul Aug Sep OktNovDec Normal B A Skåbu_Storslåen Temperatur, C 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec Diff B2 Normal Diff A2 Normal Figur 2. Månedstemperatur på Skåbu-Storslåen beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk temperatur mens den nedre figuren viser differensen i temperatur mellom scenarioer og normalperiode Figur 2. Månedstemperatur på Skåbu-Storslåen beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk temperatur mens den nedre figuren viser differensen i temperatur mellom scenarioer og normalperiode 2 15

16 Gjennomsnittlig årstemperatur for Løken vil øke fra 1,6 i normalperioden til 4,3 respektive 5,1 C for B2 og A2. Tilsvarende økning på Skåbu-Storslåen vil være fra 0,3 til henholdsvis 3,0 og 3,7 C. Månedstemperaturen vil øke mest om høsten (4-5 C i september til desember) og minst i februar, mars og juni (2,2-2,3 C). B2-scenariet vil også gi størst temperaturøkning om høsten (3,1-4,6 C), men minst økning i juni og juli (1,1-1,8 C). Det er omtrent samme mønster i temperaturøkningens størrelse og fordeling over året begge steder. Årlig nedbør vil øke fra 545 mm i normalperioden til 645 respektive 628 mm for B2 og A2. Tilsvarende økning på Skåbu-Storslåen vil være fra 542 til henholdsvis 600 og 590 mm. Det er ikke stor forskjell på nedbørsforholdene mellom Løken og Skåbu- Storslåen i dag, men forskjellen vil øke, fordi årlig nedbørsmengde på Løken vil øke noe mer enn på Skåbu. Nedbørens fordeling over året vil imidlertid forandres mer enn årlig nedbørsmengde. Det vil komme mer nedbør om høsten, vinteren og våren, men mindre nedbør om sommeren. A2-scenariet gir størst nedbørsøkning i perioden oktober til januar, mens det gir størst nedbørsreduksjon i august og september. B2 gir størst nedbørsøkning i oktober og november og mest reduksjon i juli og august. 16

17 Løken Nedbør, mm Jan FebMarApr Mai Jun Jul Aug Sep Okt NovDec Normal B A Løken Nedbør, mm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec Diff B2 Normal Diff A2 Normal Figur 3. Nedbør på Løken beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk nedbør mens den nedre figuren viser differensen i nedbør mellom scenarioer og normalperiode. Figur 3. Nedbør på Løken beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk nedbør mens den nedre figuren viser differensen i nedbør mellom scenarioer og normalperiode. 4 17

18 Skåbu Storslåen Nedbør, mm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul AugSep Okt Nov Dec Normal B A Skåbu Storslåen Nedbør, mm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec Diff B2 Normal Diff A2 Normal Figur 4. Nedbør på Skåbu-Storslåen beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk nedbør mens den nedre figuren viser differensen i nedbør mellom scenarioer og normalperiode. Figur 4. Nedbør på Skåbu-Storslåen beregnet for normalperiode og to scenarioer, B2 og A2. Den øverste figuren viser faktisk nedbør mens den nedre figuren viser differensen i nedbør mellom scenarioer og normalperiode. Store forandringer i temperatur og scenarioet. Flere land ser ikke ut til å kunne nedbør klare å oppfylle Kyoto- De to scenarioene Store viser forandringer store klimaforandringer. i temperatur ikke Baliavtalen 2007 bindende avtaler om de store avtalen om utslippsreduksjon. I tillegg Særlig A2, som i dag synes å være det mest realistiske utviklings-alternativet. Det er til og med flere tegn bremse klimaforandringene. Flere store land er også utslippskutt, som i følge FN s klimapanel kreves, for å og nedbør innholder ikke Baliavtalen 2007 bindende De to scenarioene viser store avtaler om de store utslippskutt, som i følge som kan tyde på at klimagassutslippene vil bli større skeptiske til bindende avtaler. CO 2 -utslippene er klimaforandringer. Særlig A2, som i dag synes FN s klimapanel kreves, for å bremse enn de som ble lagt til grunn for A2-scenarioet. Flere derfor større enn de forventede utslippene som låg til å være det mest realistiske utviklingsalternativet. Det er I tillegg til og innholder med flere tegn som skeptiske til bindende avtaler. CO 2 -utslippene klimaforandringene. Flere store land er også land ser ikke ut til å kunne klare å oppfylle Kyotoavtalen om utslippsreduksjon. grunn for scenarioene. kan tyde på at klimagassutslippene vil bli er derfor større enn de forventede utslippene større enn de som ble lagt til grunn for A2- som låg til grunn for scenarioene. 5 18

19 5. Effekter av klimaforandringer på vegetasjon Vår kunnskap om effekter av klimaforandringer på arter, vegetasjon og økosystemer er foreløpig sterkt begrenset (Framstad et al. 2006). Et forskningsprosjekt (Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR ) om effekter av klimaforandring ved høye breddegrader på overvintringen av flerårige fôrvekster og høsthvete, samt på plantesykdommer, ugrasvekst og kontroll av disse, har imidlertid gitt oss grunnleggende kunnskap om forventede effekter på dyrka eng. I denne rapporten har vi utnyttet kunnskapen og modeller som er utviklet i forskningsprosjektet for å gjøre klimaindeksberegninger av vinterstressfaktorer og simulere konsekvensene av klima-scenarioene på fulldyrka eng. Dette brukes i sin tur som bakgrunn for diskusjonen om mulige effekter på semi-naturlig vegetasjon i Valdres stølslandskap. 19

20 6. Klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer Overvintringen er kritisk for flerårige vekster og bestemmer hvor fort veksten kommer i gang om våren samt setter grenser for hvor stor grasavlingen blir etterfølgende sesong. Overvintringen kan til og med ha ettervirkninger over flere sesonger. For å få en indikasjon på hvordan engvekstene vil overvintre i fremtiden har vi beregnet en serie klimaindekser. Indeksene bygger på arbeidet til Belanger et al. (2002) fra Canada men flere av disse indeksene er modifisert i denne sammenhengen for bedre å fange opp de stressfaktorer som er viktige under norske forhold. Vi har i tillegg laget egne indekser for faktorer som ikke ble vektlagt i den kanadiske studien. I forhold til Belanger et al. har vi en mer nøyaktig beregning av snødekkets varighet og vi beregner jordtemperaturen (overflatetemperatur og teledybde) samt risikoen for isdekkedannelse i enga/ undersøkelsesfeltet som tilleggsfaktorer. (Isdekket dreper plantene ved at det dannes giftige substanser fra anaerob nedbrytning.) For å beregne snødekke, jordtemperatur og isdekke har vi brukt en nyutviklet, til dels upublisert versjon av SnowFrost-modellen (Thorsen & Haugen 2007, Publikasjoner). Tabell 1 gir en oversikt over klimaindeksene og hvordan de er beregnet. I tilegg til indeksene er vegetasjonssesongens lengde beregnet. Klimaindeksene er beregnet fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Siste dag for herdingsperioden er satt til 31. desember. Vinter er derved definert som perioden fra og med 1. januar til dagen før vekststart. Risikoen for at et isdekke legger seg i enga er beregnet for en eng/et forsøksfelt med slik topografi at det kan samles vann på overflaten. I praksis vil bare deler av enga få stående vann, og risikoen for at det skal dannes isdekke avtar med økende drenering samt med helling som gir økende mulighet for overflateavrenning. Klimaindekset for antallet isdekkehendelser (IceDaysPeriod) gjelder derfor for eng/felt eller deler av eng/felt der forutsetningene er til stede for at vann kan bli stående på overflaten og fryse til is. Andre enger/forsøksfelt vil ikke få isdannelse på denne måten og en må vurdere risikoen fra eng til eng. 20

21 Tabell 1. Klimaindekser brukt i Tabell 2 og hvordan de er beregnet. Indeks (el. dato) Forklaring Enhet Start_Hard Start_Growth VegPer Hard_Frost_Sum Start av herdingsperioden. Den siste dagen i den første perioden om høsten med 5 etterfølgende dager som har en middeltemperatur ved jordoverflaten (Tsurf) mindre enn eller like med 5 C Start av vekstperioden. Den siste dagen i den første perioden om våren med 5 etterfølgende dager som har en middeltemperatur ved jordoverflaten (Tsurf) større enn eller like med 5 C Vegetasjonsperiodens lengde. Antall dager mellom Start_Growth og Start_Hard Frostsum i herdingsperioden basert på døgnmiddeltemperatur i luften (Temperatursum av dager med døgnmiddeltemperatur under 0 C) Dato Dato Antall dager C*døgn Tairmin_Hard Minste døgnmiddeltemperatur i luften i herdingsperioden C Length_Snow Snødekkeperiodens lengde, definert som perioden da snødekket er 1 dm eller tykkere (og derved beskytter plantene fra direkte innflytelse av temperatursvingninger i luften ovenfor snøen, for eksempel. luftfrost) Antall dager LT50periodsTim LT50periodsRye IcedaysPeriod Antall ganger minimumstemperaturen ved jordoverflaten (der vekstpunktene til graset er plassert under vinteren) går under -22 C, som er satt som kritisk temperatur for frostskader på timotei (LT50; den temperatur som dreper 50% av plantebestandet) Antall ganger minimumstemperaturen ved jordoverflaten (der vekstpunktene til graset er plassert under vinteren) går under -12 C, som er satt som kritisk temperatur for frostskader på raigras (LT50; den temperatur som dreper 50% av plantebestandet) Antallet ganger der det simuleres risiko for isdekke som varer i en dag eller mer (gitt at topografien er slik at is kan legge seg på feltet) Antall hendelser Antall hendelser Antall hendelser scolddaysperiod Antall ganger minimumstemperaturen ved jordoverflaten etter vekststart går under 0 C, dvs. antallet ganger med frost Antall hendelser 8 21

22 Tabell 2. Klimaindekser for vinterstressfaktorer, samt vegetasjonsperiodens lengde beregnet for Løken og Skåbu-Storslåen for nåværende normalperiode og for to scenarioer. En mer detaljert forklaring av indeksene gis i Tabell 1. Løken Skåbu Indeks Betegnelse Normal B A normal B A Start heding, dato Start_Hard 7. okt 28. okt 2. nov 22. sept 20. okt 24. okt Start vårvekst, dato Vegetasjosperiode, antall dager Frostsum herdingsperiod, døgngrader C Minste temp. i herdingsperiode, C Snødekke > 1 dm, antall dager Frostrisiko vinter timotei, antall hendelser Frostrisiko vinter raigras, antall hendelser Isdekkerisiko, antall hendelser Frostrisiko vår, antall hendelser Start_Growth 17. mai 3. mai 1. mai 28. mai 14. mai 8. mai Veg_Peri Hard_Frost_Sum Tairmin_Hard Length_Snow LT50periodsTim 0,34 0,21 0,07 0,10 0,03 0,00 LT50periodsRye 2,17 1,14 1,14 0,93 1,03 0,79 IcedaysPeriod 5,7 4,7 4,3 4,7 4,1 4,4 scolddaysperiod 1,1 0,8 0,4 1,1 0,9 1,

23 Lengre vekstsesong Vegetasjonsperioden vil øke med halvannen måned (5-6 uker på Løken; 6-7 på Skåbu-Storslåen; Tabell 2). Vekstsesongen vil starte 2-3 uker tidligere og avsluttes 3-5 uker seinere. Perioden med snødekke vil bli halvannen måned kortere (inntil 5 uker på Løken; 7 uker på Skåbu-Storslåen). Mindre vinterskader Samtlige indekser vi beregnet, bortsett fra de som er knyttet til herdingsperiodens lengde og temperaturen i herdingsperioden, tilsier at det vil bli mindre vinterskader. Dette gjelder både for Løken 525 mo.h. og Skåbu-Storslåen 890 mo.h. (Tabell 2). Antallet hendelser der beregningene indikerer risiko for isdekke minker i mindre grad enn antallet hendelser der temperaturen ved bakken blir lavere enn plantens frosttoleranse (LT50). Frostskader er uvanlige på Løken i dag og vil med andre ord sannsynligvis bli enda mer sjeldne i fremtiden. En viktig forklaring på dette er at plantene er dekte av et isolerende snølag under de kaldeste dagene. Selv om det vil bli en kortere snøperiode i fremtiden, vil dette oppveies av at antallet frostdager gå ned og av at minimumstemperaturen i frostperiodene vil stige. En usikkerhet i beregningene er imidlertid i hvilken grad den kortere herdingsperioden og de mildere høstene vil påvirke frosttoleransen til plantene. Hvis herdingen blir dårligere vil det kunne bli frostskader selv ved mindre ekstreme frostepisoder. For å kunne gi sikrere svar på hvor god herdingen blir, kreves mer avanserte beregninger. Mindre soppskader I tilegg til fysiske stressfaktorer som frost og is er sopp enkelte år en viktig årsak til vinterskader på eng. I dag er hvit trådkølle (Typhula ishikariensis) den vanligste utvintringssoppen på Løken og den kan enkelte år gi store skader (Tor Lunnan, pers. komm.). Høyere opp kan også stor grasknollsopp (Sclerotinia borealis) gi betydende skader enkelte år. Undersøkelser av Årsvoll (1973) viste at hvit trådkølle er den vanligste utvintringssoppen på gras i områder som ligger mer enn 400 mo.h. og der snøen ligger minimum fire måneder. Stor grasknollsopp gir tilsvarende størst skader der snøen ligger mer enn seks måneder, og på mer enn 800 mo.h. I områder der snødekket varer mindre enn tre måneder, eller på høyder under 200 mo.h., er derimot snømugg (Microdochium nivale) vanligste utvintringssopp. Hvis snødekkets varighet minker med halvannen måned kan en derfor forvente en forskyving fra trådkølle og grasknollsopp som de vanligste vinterskadesoppene, til snømugg. Snømugg er mindre aggressiv og gir normalt mindre alvorlige skader en de andre to artene. Den totale risikoen for vintersoppangrep kan derfor forventes å minke i fremtiden. Vurderingen av soppskaderisiko forutsetter at en bruker samme arter og sorter i fremtiden som i dag. Raigras blir for eksempel lettere angrepet av snømugg enn timotei. Mer bruk av raigras vil derfor kunne gi et annet skadebilde enn om man fortsetter å dyrke timotei i samme utstrekning som i dag. Planteforedling og sortsvalg vil også kunne påvirke i hvilken grad plantene blir angrepet og skadet. Flere usikkerheter i beregningene Det er flere usikkerheter i disse beregningene. En usikkerhet ligger i at vi ikke vet nøyaktig hvordan plantene vil reagere på enhver forandring i klimaet. Våre plantemodeller er derfor usikre. Klimascenarioene er også usikre. Vil været bli mer variabelt i fremtiden, med flere ekstreme værhendelser? De nedskalerte scenarioene som er tilgjengelige for Valdres i dag, og som vi har brukt i dette studiet, viser ingen dramatisk endring i variabilitet. Samtidig er det flere tegn som tyder på at været faktisk holder på å bli mer variabelt. Det vil i tilfelle medføre at vi kan få større risiko for vinterskader enn hva beregningene ovenfor indikerer. Det trengs derfor sikrere klimascenarioer for å gjøre sikrere prognoser på planteovervintring og produksjon (jf. forskningsrådsprosjektet NorClim) 23

24 7. Mulige effekter på dyrka eng Endret klima vil kunne påvirke både botanisk sammensetning, avling, fôrkvalitet og hva som er optimal slåttetidspunkt i forhold til ønsket fôrmengde og kvalitet, samt gjødslings- og vanningsbehov. Ved hjelp av simuleringsmodellen LINGRA (Höglind et al. 2001; van Oijen et al. 2005) har vi simulert konsekvensen av endret klima for avling på to steder: Løken som ligger 525 mo.h. og representerer en eng på fulldyrka jord i dalstrøk i Valdres Skåbu-Storslåen som ligger 890 mo.h. og representerer en eng på fulldyrka jord i et stølsområde. Vi har valgt å simulere avlingen til godt gjødslet eng på fulldyrka jord begge stedene, selv om fulldyrka eng ikke er en typisk representant for stølsregionen. Modellen er imidlertid kalibrert for fulldyrka eng, og simuleringer for natureng ville bli mer usikre. Det kan også være en fordel å sammenlikne samme engtype på forskjellige steder, særlig på bakgrunn av at gunstigere klima vil kunne gjøre det interessant å drive mer intens engdyrking på steder der det er uvanlig i dag. Engtypen i simuleringene er timotei, som er den mest brukte grasarten på fulldyrka jord i Norge og som modellen er kalibrert for (van Oijen et al. 2005). Timotei dyrkes ofte i blanding med rødkløver og engsvingel. Hvis ikke nitrogentilgangen eller dårlig overvintring begrenser tilveksten vil rein timotei gi omtrent lik totalavling i løpet av sesongen som blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver. Fordelingen av avling mellom ulike slåtter vil imidlertid kunne skille seg noe. Klimaindeksberegningene for vinterstressfaktorer indikerte at overvintringen vil bli minst like god i fremtiden som i dag og sannsynligvis bedre. I simuleringene har vi regnet med førsteårseng uten større vinterskader. Etter hvert som engen blir eldre vil avlingen gå ned. En vil også ofte få noe mindre avling i praktisk engdrift enn på forsøksfelt. Større skader på plantedekket forårsaket av maskiner i forbindelse med gjødselspredning og slått, bidrar til dette. Simuleringene indikerer derfor et avlingspotensial som en ikke alltid vil oppnå i praktisk engdrift med plantebestand av forskjellig alder. Simuleringsmodellen drives av døgnmiddeltemperatur, nedbør, stråling, luftfuktighet og vindstyrke. Temperatur og nedbør er hentet fra scenariene for Løken og Skåbu-Storslåen (Engen-Skaugen 2004). For de andre klimavariablene, der det ikke var tilgjengelige nedskalerte scenarioer på døgnbasis, har vi brukt gjennomsnittstall på døgnbasis fra klimastasjonen på Løken fra perioden Vi har kjørt modellen for et gjennomsnittsår for hvert scenario. Før man kjører simuleringer for et enkelt år bør man få frem detaljerte scenarioer også for de andre parametrene som modellen drives av, i tillegg til temperatur og nedbør. Jordarten begge stedene er satt til siltig mellomsand, som en har på forsøksfeltet på Løken. Det er en jord med god vannholdningskapasitet. Fra en til tre slåtter I dag er det vanlig at en slår enga i området rundt Løken to ganger med første slått ved skyting omtrent uken etter St. Hans og andre slått i slutten av august. For eng i høyere strøk tilsvarende Skåbu-Storslåen er det vanligst å ta en slått i begynnelsen av andre halvdel av juli etterfulgt av beiting. For å oppnå god fôrkvalitet til melkekyr der en ønsker et godt utbytte av grovfôret, bør en ta første slått tidlig, ikke etter begynnende skyting. Deretter bør det ikke gå mer enn 600 døgngrader til neste slått (Bakken et al. 2008). I simuleringene har vi lagt inn som vilkår at første slått skal tas ved begynnende skyting og at det deretter skal gå 600 døgngrader til neste slått. Hvis sesongen er lang nok til å gi ytterligere en gjenvekst med 600 døgngrader skal det tas en tredje slått. Det er også lagt inn som betingelse at siste slått ikke må tas nærmere vekstsesongens slutt enn tre uker, for å redusere risikoen for dårlig innvintring. Modellen beregner selv utviklingstrinnet til plantene på basis av daglengde og temperatur. 24

25 (Bakken et al. 2008). I simuleringene har vi lagt inn som vilkår at første slått skal tas ved begynnende skyting og at det deretter skal gå 600 døgngrader til neste slått. Hvis sesongen er lang nok til å gi skal det tas en tredje slått. Det er også lagt inn som betingelse at siste slått ikke må tas nærmere vekstsesongens slutt enn tre uker, for å redusere risikoen for dårlig innvintring. Modellen beregner selv utviklingstrinnet til plantene på basis av daglengde og temperatur. Tabell 3. Vekstperiode, dato for slått og avling fra godt gjødslet timoteieng i gjennomsnittsår for Normalperiode og Scenario A beregnet med LINGRA engmodell for Løken og Skåbu-Storslåen. Det forutsettes samme jordtype begge steder: siltig mellomsand uten vanning. Vekstperiode Dato for slått Avling, kg ts/daa 1. slått 2. slått 3. slått slått 3. slått Total Løken Normalperiode 17/5-7/10 27/6 12/ Scenario A2 1/5-2/11 11/6 19/7 27/ Skåbu-Storslåen Normalperiode 28/5-22/9 11/ Scenario A2 8/5-24/10 4/6 2/8 21/ Med kriteriene første slått ved begynnende skyting, 600 døgngrader mellom etterfølgende slåtter, og minimum tre uker mellom siste slått Med kriteriene første slått ved begynnende skyting, og vekstsesongens slutt, er det rom for to 600 døgngrader mellom etterfølgende slåtter, og slåtter på Løken i normalperioden og minimum tre uker mellom siste slått og vekstsesongens slutt, er det rom for to slåtter på Løken i normal totalavlingen i de to slåttene blir omtrent 1000 kg TS/daa (Tabell 3). Med samme kriterier er perioden og totalavlingen i de to slåttene blir omtrent det rom for tre slåtter A2-scenariet og 1000 kg TS/daa (Tabell 3). Med samme kriterier er totalavlingen i de tre slåttene blir 400 kg det rom for tre slåtter i A2-scenariet og totalavlingen TS/daa større. I forhold til normalperioden vil i de tre slåttene blir 400 kg TS/daa større. I forhold til første slått kunne tas ca. to uker tidligere i normalperioden vil første slått kunne tas ca. to uker tidligere fremtiden i fremtiden sammenliknet sammenliknet med med normalperioden normalperioden og og avstanden avstanden mellom mellom første første og og andre andre slått slått vil vil bli bli en en uke uke kortere kortere på grunn på grunn av høyere av høyere temperatur. I tillegg temperatur. vil perioden I tillegg etter siste vil perioden slått og frem etter til siste vekstsesongens og frem slutt til vekstsesongens bli en uke lengre og slutt varmere bli en og uke derfor slått gi lengre noe større og varmere høstvekst. og Beregningene derfor gi noe tilsier større derfor at høstvekst. høstveksten Beregningene vil bli omtrent 300 tilsier og derfor 400 kg at TS/daa i henholdsvis normalperioden og A2-scenariet. Denne høstveksten vil bli omtrent 300 og 400 kg TS/daa i henholdsvis normalperioden og A2- scenariet. Denne høstveksten kan til dels bedre. beites, selv om timotei må beites ekstra Modellberegningene antyder at plantene på Løken forsiktig for å unngå tråkkskader eller for hard vil ha nok vann til optimal tilvekst i et gjennomsnittsår beiting som kan påvirke plantenes innvintring. selv i A2-scenariet som har mindre nedbør om sommeren enn det som er observert i normalperioden. Andre arter som rapp og engsvingel tåler beiting bedre. Beregningene tilsier at det må være jorder med vesentlig Modellberegningene mindre vannmagasin antyder enn den at plantene som er brukt på i simuleringene for at vannmangel skal begrense Løken vil ha nok vann til optimal tilvekst i et veksten gjennomsnittlig sommer, selv i A2-scenariet. Enkelte år vil tørkeperioder likevel kunne gjennomsnittsår selv i A2-scenariet som har mindre nedbør om sommeren enn det som er begrense tilveksten, men for å kunne beregne dette observert i normalperioden. Beregningene mer nøyaktig trengs detaljerte scenarioer ikke bare tilsier at det må være jorder med vesentlig for temperatur og nedbør, men også for stråling, vind mindre vannmagasin enn den som er brukt i og luftfuktighet som påvirker evapotranspirasjon og simuleringene for at vannmangel skal begrense vannbalanse i planter og jord. veksten en gjennomsnittlig sommer, selv i A2- Tilsvarende kriterier applisert på Skåbu-Storslåen høstveksten kan til dels beites, selv om timotei må viser at en vil kunne gå fra en slått (med lang gjenvekst etter første slått som kan beites) til tre slåtter beites ekstra forsiktig for å unngå tråkkskader eller 13 for hard beiting som kan påvirke plantenes innvintring. (med kortere gjenvekst etter siste slått). Det blir med Andre arter som rapp og engsvingel tåler beiting andre ord vesentlig større avling til slått enn i dag, 25