Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Inger Johanne Rydland Bjørn Jan Monstad Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Observatør Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. Dialogmøte mellom Studieutvalget og Internasjonal avdeling ST 12/1 ST 12/2 ST 12/3 Innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Referatsaker Studentundersøkelsen rapport 2010/1851 Utdanning + Fou - de gode eksemplene, brev fra UHR , med vedlegg 2012/322 Utdanningsutvalget, UHR, referat /322 Felles norsk læringsmiljøundersøkelse endelig versjon og endring av frister Utlevering av studentopplysninger muntlig orientering 2011/2620 ST 12/4 Programevaluering av studieprogram /244 ST 12/5 Praksis i grunnskolelærerutdanningen: Godkjenning av beskrivelser 2010/792 ST 12/6 Ny gjennomgang av universitetets studieportefølje 2012/390

3 ST 12/1 Innkalling og saksliste ST 12/2 Referat fra forrige møte

4 ST 12/3 Referatsaker

5 Studentundersøkelsen 2011 ved Universitetet i Agder En undersøkelse om læringsmiljø, trivsel og tjenester

6 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og formål Gjennomføring Sammensetning og representativitet Feilmarginer Oppbygging av rapporten Kommentarer til framstillingen i rapporten Oppsummering av hovedfunn Studier og arbeid Type studium og studieansiennitet ved UiA Hvor mye tid brukes på studiene? Arbeid ved siden av studiene Oppsummering Kjennskap til og vurdering av UiAs tjenester og fasiliteter Fysiske forhold, åpningstider og tilgang Universitetsbiblioteket Kjennskap til kurs ved universitetet Kjennskap til Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring Oppsummering Vurdering av studiesituasjonen og studiet Vurdering av trivsel og mestring i studiet Vurdering av ulike aktiviteter og forhold ved studiet Vurdering av det faglig-sosiale miljøet ved studiet Oppsummering Kommentarer fra studentene i åpne svar Vedlegg Nedbrytninger på bakgrunnsvariabler Spørreskjemaet i sin helhet, med frekvensfordelinger

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Studentundersøkelsen 2011 ble gjennomført i perioden mars-april 2011 som et ledd i Universitetet i Agders arbeid med kvalitetssikring. I følge kvalitetssikringsdokumentet skal det med jevne mellomrom gjøres egne evalueringer av læringsmiljøet i regi av Læringsmiljøutvalget (LMU) 1. Formålet med undersøkelsen er å få et inntrykk av hvordan studentene har det ved UiA. Slik undersøkelsen er lagt opp, dekker den et relativt vidt spekter av spørsmål som kan relateres til studentenes faglige og sosiale miljø. Det er også stilt en del spørsmål som går på fysiske forhold ved auditorier, leseplasser og grupperom. Dette er første gang UiA gjennomfører en slik undersøkelse for hele universitetet. Det var ønskelig å vente med gjennomføringen til UiA var samlet på to campus, Campus Kristiansand og Campus Grimstad 2, og å legge undersøkelsen til vårsemesteret, da de aller fleste studenter har minst ett semesters studieerfaring bak seg. Alle UiAs studenter som var semesterregistrert våren 2011 fikk tilsendt spørreundersøkelsen. LMU har vært styringsgruppe for undersøkelsen. Forslag til spørreskjema har også vært behandlet i Studieutvalget. I møte 9. februar 2011 fattet LMU følgende vedtak i LMU-sak 11/6 Studentundersøkelsen 2011 godkjenning av spørreskjema: 1. Læringsmiljøutvalget slutter seg til forslaget til spørreskjema for Studentundersøkelsen 2011 med de merknader som kom fram i møtet. 2. Utvalgets leder får fullmakt til å gi endelig godkjenning av skjemaet når pilotundersøkelsen er gjennomført. Utvalgets leder ga endelig godkjenning av skjemaet før utsending av undersøkelsen. 1.2 Gjennomføring Studiesekretariatet har vært ansvarlig for selve gjennomføringen av undersøkelsen. Studiedirektør og viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø har vært involvert i utformingen av undersøkelsen. Orientering om undersøkelsen og utkast til spørreskjema ble også sendt til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning, Universitetsbiblioteket, IT-avdelingen, Internasjonal avdeling, daværende Markedsavdelingen og Studentorganisasjonen i Agder (STA) høsten 2010 for innspill til utformingen av undersøkelsen. Det ble videre gjennomført en pilot rettet mot noen få studenter i februar Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet og koordinator for de hovedtillitsvalgte deltok i et kort møte før gjennomføringen. Det ble foretatt en del revideringer av spørreskjemaet etter alle disse rundene med innspill. Studiesekretariatet retter en takk til Studentservice ved Dag Olav Nilsen som var behjelpelig med å tilrettelegge et studentregister til undersøkelsen, og Formidlingsavdelingen ved Tor Martin Lien og Anne Falch Skaran som var behjelpelige med å formidle informasjon til studenter og ansatte om 1 Se punkt 4.1 i Kvalitetssikringssystemet. 2 Campus Grimstad ble åpnet høsten

8 gjennomføring av undersøkelsen blant annet på UiAs nettsider. Studiesekretariatet takker ellers også alle som kom med innspill til undersøkelsen og dermed bidro til å gjøre den bedre. Undersøkelsen ble gjennomført som en webundersøkelse. Utsendelsen skjedde på e-post til alle studenter registrert våren 2011 der det var lagt ved en unik lenke til spørreskjemaet 3. Studentene ble også informert om undersøkelsen via Fronter, i e-post fra lederen av STA, på storskjermer i vrimlehallene på begge campus og på Aktuelt-siden på UiAs nettsider. Studentene hadde mulighet til å velge mellom en norsk og en engelsk utgave av spørreskjemaet, men ingen valgte å benytte den engelske utgaven. Undersøkelsen ble sendt ut til registrerte studenter den 15. mars Det ble sendt en purring med lenke til spørreskjema til studenter som ikke hadde svart den 25. mars. Undersøkelsen ble avsluttet den 11. april, og vi hadde da mottatt fullstendig besvarte skjemaer 4. Dette utgjør en svarprosent på 25. Det ble trukket tre vinnere av ipads, og navnene på vinnerne ble publisert på UiAs nettsider ved utgangen av mai Systemet som ble brukt var SurveyXact, og utsendelsen skjedde til studentenes e-postadresser ved UiA. 4 Gjennomføringskriteriet var satt til at spørsmål 26 i spørreskjemaet skulle være besvart, se spørreskjemavedlegget for mer informasjon. 3

9 1.3 Sammensetning og representativitet 25 prosent svarte på undersøkelsen. Selv om vi gjerne skulle ha sett at deltakelsen i undersøkelsen var høyere 5, er det ikke nødvendigvis slik at svarene ikke er representative for studentpopulasjonen som helhet. Så lenge vi har svar fra et utvalg av populasjonen, og ikke hele populasjonen, vil det alltid være usikkerhet knyttet til resultatene. Tabellene som følger viser at det endelige utvalget har en tilfredsstillende sammensetning med tanke på variablene fakultetstilhørighet og kjønn 6, og vekting av resultatene ble dermed ikke funnet nødvendig. Fakultet/avdeling Register Respondenter Differanse Antall Prosent Antall Prosent Prosent Helse- og idrettsvitenskap % % -1 % Humaniora og pedagogikk % % -1 % Kunstfag % 49 2 % -1 % Teknologi og realfag % % +4 % Økonomi og samfunnsvitenskap % % +2 % Lærerutdanning % % -1 % Uspesifisert % 61 3 % -1 % Totalt % % 0 % Studenter i kategorien uspesifisert består av enkelte utvekslingsstudenter og enkeltemnestudenter. Svarprosenten var høyest på Fakultet for teknologi og realfag, der den var på 30 prosent. Ellers var svarprosenten som følger: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 26 prosent, Avdeling for lærerutdanning 23 prosent, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 22 prosent, Fakultet for humaniora og pedagogikk 22 prosent, Fakultet for kunstfag 19 prosent og den uspesifiserte kategorien 17 prosent. Kjønn Register Respondenter Differanse Antall Prosent Antall Prosent Prosent Kvinne % % +3 % Mann % % -3 % Totalt % % 0 % Svarprosenten var høyere blant kvinner, der den lå på 26 prosent, enn blant menn, der den lå på 23 prosent. 5 Likevel er svarprosenten ved UiA høyere enn det UiB og NTNU oppnådde på sine læringsmiljøundersøkelser i Her fikk UiB en svarprosent på ca. 12 prosent og NTNU en svarprosent på ca. 15 prosent. 6 Bakgrunnsvariablene for fakultetstilhørighet og kjønn er registeropplysninger hentet fra FS. 4

10 Når det gjelder campus, så er av studentene som har svart, eller 65 prosent, tilknyttet Kristiansand som studiested. 682 av studentene, eller 32 prosent, er tilknyttet Grimstad som studiested. De siste 81 studentene, eller 4 prosent, er tilknyttet et annet studiested eller er uspesifisert Feilmarginer I enhver undersøkelse opererer man med feilmarginer. Feilmarginene uttrykker noe om usikkerheten knyttet til at resultatene baseres på et utvalg, og ikke på hele populasjonen. I dette tilfellet er populasjonen på studenter, mens utvalget av respondenter består av studenter. Jo større utvalget er, jo mindre vil feilmarginene være 8. I denne undersøkelsen vil feilmarginene for resultatene som gjelder hele utvalget, det vil si de studentene, være på ca. 1,6 prosentpoeng for en 20/80-fordeling og ca. 1,9 prosentpoeng for en 50/50 fordeling 9. For resultater som gjelder en mindre gruppe på 200 personer, vil feilmarginene være ca. 4,8 prosentpoeng for en 20/80-fordeling og ca. 6 prosentpoeng for en 50/50-fordeling. Når vi bryter ned på bakgrunnsvariabler i rapporten, er det bare signifikante forskjeller mellom grupper som kommenteres. 1.5 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 oppsummerer vi hovedfunnene i rapporten. I kapittel 3 går vi gjennom noen hovedtrekk ved studentene, hvilken type studium de går på, hvor lenge de har studert ved UiA, samt tidsbruk når det gjelder studier og arbeid. I kapittel 4 ser vi på hvordan studentene vurderer UiAs tjenester og fasiliteter, og også hvor utbredt kjennskapen til enkelte av disse tjenestene er. I kapittel 5 fokuserer vi på studentenes opplevelse av studiet sitt. I kapittel 6 refererer vi kort fra åpne svar på spørsmål 25 og Dette er i tråd med anslagene som er gjort over hvordan studentene fordeler seg på campus i utredningen Ett av to: Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Campusvariabelen er beregnet ut fra det studieprogrammet studenten er registrert med i FS. 8 Andre forhold som også spiller inn: a) Selve svarfordelingen: Jo nærmere en 50/50-fordeling, jo større blir feilmarginene. b) Jo større andel utvalget utgjør av populasjonen, jo mindre blir feilmarginene. 9 Tallene gjelder ved 95 prosent konfidensintervall. En feilmargin på 1,6 som nevnt i eksempelet i teksten vil innebære at der vi i utvalget har målt et prosenttall på 20, vil den sanne verdien i populasjonen med 95 prosent sannsynlighet ligge mellom 18,4 og 21,6 prosent. 5

11 1.6 Kommentarer til framstillingen i rapporten Rapporten er av deskriptiv karakter. Vi peker altså ikke på mulige årsaksforhold bak tallene. Hovedtallene blir presentert grafisk i rapporten. Merk at verdier som utgjør 2 prosent eller mindre av en fordeling vil framgå visuelt i grafikkene, men uten å være representert med en tallverdi. Det er alltid prosentandeler som framgår i grafikkene, og som deretter kommenteres i rapporten. Leserne av rapporten bør ved tolking av svarfordelingene være oppmerksomme på at det er flere fordelinger med en stor ikke sikker/ikke aktuelt -andel 10. Svarfordelingene ville ha endret seg dersom man hadde valgt å trekke den nevnte kategorien ut av fordelingen. Vi har imidlertid valgt å holde oss til én framstillingsform i grafikkene som blir presentert i hoveddelen av rapporten, og det er den fullstendige fordelingen. På noen få spørsmål vil vi kommentere hvordan fordelingen hadde blitt dersom ikke sikker/ikke aktuelt -kategorien hadde blitt trukket ut 11. Når det gjelder nedbrytninger på bakgrunnsvariabler, vil disse bli kommentert i rapporten der det er ulikheter av noe betydning mellom grupper, og disse er statistisk signifikante. I kommentarene er forskjeller mellom grupper uttrykt relativt i forhold til hverandre. Det at noen grupper har lavere andel fornøyde enn andre, betyr ikke nødvendigvis at de har lave andeler fornøyde, bare at de har lavere andeler enn noen andre grupper i undersøkelsen. Selve nedbrytningene er presentert grafisk i vedlegg 1 bak i rapporten. Merk at nedbrytningene er gjort ut fra en fordeling der ikke sikker/ikke aktuelt er trukket ut, slik at prosenttallene ikke kan sammenlignes direkte med tallene som framgår av grafikkene i hoveddelen av rapporten 12. For å få til en enkel grafisk framstilling av nedbrytningene, har vi for eksempel valgt å slå sammen kategoriene svært fornøyd og ganske fornøyd og omtale disse som fornøyd. I nedbrytningen på bakgrunnsvariabelen fakultet, vil Fakultet for kunstfag være representert med såpass få respondenter at forskjeller mellom dette og andre fakulteter ikke vil bli kommentert i rapporten 13. Det samme gjelder kategorien uspesifisert på samme bakgrunnsvariabel, samt kategorien uspesifisert på campusvariabelen. Se for øvrig vedlegg 1 for mer informasjon om størrelsen på gruppene i nedbrytningene. I nedbrytningene som angår kategorien Avdeling for lærerutdanning på fakultetsvariabelen og kategorien fireårig lærerutdanning på studiumtypevariabelen bør man merke seg følgende: Disse studentene får sin undervisning ved, og benytter også en del administrative tjenester ved de ulike fakultetene. Dette har implikasjoner for hvordan man tolker resultatene med tanke på disse to kategoriene av studenter. Når vi på fakultetsvariabelen omtaler flere organisatoriske enheter som en gruppe fakulteter, har vi for enkelhets skyld valgt å inkludere Avdeling for lærerutdanning i fakultetsbegrepet. Når det gjelder nedbrytning på studiumtypevariabelen, bør man merke seg at det kun er et fåtall av universitetets studenter som tilhører kategorien integrert, femårig masterprogram. Det er også 10 Merk at fordelingen inneholder både en ikke sikker/ikke aktuelt -kategori og en verken eller -kategori. Når vi i rapporten skriver at 7 av 10 er fornøyde, så betyr det ikke nødvendigvis at 3 av 10 er misfornøyde. Disse 3 av 10 vil fordele seg på kategoriene misfornøyde, verken eller og ikke sikker/ikke aktuelt. 11 For oversikt over andel fornøyde på spørsmål når ikke sikker/ikke aktuelt -kategorien er tatt bort, se det første vedlegget til rapporten, linjen total for hver grafikk. 12 Grunnen til dette er at det blir enklere å studere forskjeller mellom grupper når ikke sikker/ikke aktuelt er trukket ut. 13 Feilmarginene blir ganske store når det gjelder svar fra grupper som er såpass små (henholdsvis 49, 61 og 81). 6

12 relativt få som tilhører kategorien fireårig lærerutdanning. Ved UiA er det flest studenter i kategorien bachelorprogram og deretter i kategorien toårig masterprogram. Studentene har på spørsmål 25 og 29 gitt en del kommentarer på forhold ved universitetet og ved studiene. Enkelte forhold som peker seg ut i disse svarene blir kommentert i kapittel 6. En oversikt over kommentarene vil bli oversendt fakultetene. 7

13 2. Oppsummering av hovedfunn De overordnede resultatene i Studentundersøkelsen 2011 ved Universitetet i Agder er gode. 8 av 10 studenter trives godt på studiet sitt, og like mange vil anbefale studiet sitt til andre. De aller fleste gradsstudentene, 9 av 10, tror de kommer til å fullføre studiet sitt ved UiA. 7 av 10 synes de mestrer de faglige kravene i studiet sitt godt. Svært mange er fornøyde med forelesningene, mens det er færre fornøyde når det gjelder gruppearbeid/kollokvier og summen av eksamens- og vurderingsformer i studiet. Studentene er i stor grad fornøyde med faglig kvalitet og faglig bredde i studiet sitt, mens de i mindre grad er fornøyde med valgmulighetene. Det er også færre fornøyde når det gjelder tilgangen og kvaliteten på studieog karriereveiledning blant dem som har vurdert denne tjenesten. Svært mange er fornøyde med hvordan de blir behandlet av faglærerne, og nesten like mange er fornøyde med hvordan administrativt personale behandler dem. 7 av 10 studenter føler seg som en del av et sosialt fellesskap på sitt studium, og like mange føler seg som en del av et faglig fellesskap. 6 av 10 studenter er fornøyde med de fysiske forholdene ved fasilitetene leseplasser og grupperom. Noen flere, to tredjedeler, er fornøyde med de fysiske forholdene ved auditorier. Når det gjelder åpningstidene til lesesaler og grupperom er henholdsvis 59 og 56 prosent fornøyde. Spørsmålene om tilgangen på leseplasser og grupperom har færre fornøyde, særlig grupperom: Her er kun 37 prosent fornøyde utenom eksamensperioden, og 14 prosent i eksamensperioden. Biblioteket har mange fornøyde brukere. Omtrent 7 av 10 er fornøyde når det gjelder åpningstider og kvaliteten på hjelpen og veiledningen fra bibliotekpersonalet, mens vel 6 av 10 er fornøyde med tilgangen på studielitteratur på biblioteket. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av svar fra 25 prosent av studentmassen vårsemesteret I en undersøkelse som dette vil vi selvsagt aldri kunne vite hva de andre studentene ville ha svart dersom de hadde valgt å delta i undersøkelsen. Det kan hevdes at en svarprosent på 25 prosent ikke er spesielt høyt. Likevel er dette høyere enn den svarprosenten som andre universiteter har oppnådd på liknende undersøkelser i Oppfølgingen av Studentundersøkelsen 2011 vil hovedsakelig skje på fakultetene/avdeling for lærerutdanning. På institusjonsnivå vil særlig Læringsmiljøutvalget, som styringsgruppe for undersøkelsen, være involvert i arbeidet med å følge opp resultatene. 8

14 3. Studier og arbeid 3.1 Type studium og studieansiennitet ved UiA En stor del av studentene i undersøkelsen går på lavere grads studier, og 6 av 10 er tilknyttet et bachelorprogram. Nærmere 2 av 10 er tilknyttet et toårig masterprogram. En tredjedel av studentene har kun ett års studieansiennitet ved UiA, mens to tredjedeler har to års studieerfaring eller mer. Gjennomsnittlig studieansiennitet ved UiA er nærmere to og et halvt år. 9

15 3.2 Hvor mye tid brukes på studiene? Studentene i undersøkelsen oppgir at de gjennomsnittlig bruker nærmere 29 timer i uka på studiene. Tallet må tolkes med varsomhet, for vi har bedt studentene anslå et gjennomsnittlig tidsforbruk for semesteret som også skal inkludere eksamensforberedelser fram i tid, noe som selvsagt er vanskelig. De aller fleste studentene, 9 av 10, er heltidsstudenter 14. Disse studentene bruker gjennomsnittlig ca. 30 timer i uka på studiene. 1 av 10 studenter er deltidsstudenter, og disse bruker gjennomsnittlig ca. 14 timer i uka på studiene. Gjennomsnittsverdier på spørsmål 9: Hvor mange timer bruker du i snitt per uke på studiene dette semesteret? Hele utvalget Heltidsstudenter Deltidsstudenter Min. Maks. n Gj.snitt n Gj.snitt n Gj.snitt Med heltid mener vi at studenten tar emner tilsvarende 30 studiepoeng i semesteret eller følger normert progresjon for sitt studium dersom dette er et heltidsstudium. 10

16 3.3 Arbeid ved siden av studiene Vel halvparten av studentene i undersøkelsen har lønnet arbeid ved siden av studiene. Blant heltidsstudentene har 50 prosent arbeid ved siden av studiene, blant deltidsstudentene er tallet naturlig nok høyere, 88 prosent. Studentene som har arbeid ved siden av studiene, arbeider gjennomsnittlig 16 timer i uka ved siden av studiene. For heltidsstudentene er det gjennomsnittlige timetallet 13 timer, for deltidsstudentene 30 timer. Gjennomsnittsverdier på spørsmål 10: Hvor mange timer lønnet arbeid utfører du i snitt per uke dette semesteret? Studenter med lønnet arbeid Heltidsstudenter med lønnet arbeid Deltidsstudenter med lønnet arbeid Min. Maks. n Gj.snitt n Gj.snitt n Gj.snitt Oppsummering 6 av 10 av studentene i undersøkelsen er tilknyttet et bachelorprogram, mens nærmere 2 av 10 studenter er tilknyttet et toårig masterprogram. 9 av 10 studenter er heltidsstudenter og bruker gjennomsnittlig 30 timer i uka på studiene. Halvparten av heltidsstudentene har lønnet arbeid ved siden av studiene, og arbeider da gjennomsnittlig 13 timer i uka. 11

17 4. Kjennskap til og vurdering av UiAs tjenester og fasiliteter 4.1 Fysiske forhold, åpningstider og tilgang Studentene er jevnt over ganske fornøyd med de fysiske forholdene. To tredjedeler er fornøyd med forholdene ved auditoriene, og nesten like mange, ca. 60 prosent, er fornøyd med leseplassene og grupperommene. Når det gjelder leseplasser, er ikke disse fasilitetene like aktuelle for alle, da 12 prosent svarer ikke sikker/ikke aktuelt på dette spørsmålet. Andelen fornøyde når det gjelder fysiske forhold ved auditorier er noe lavere blant studenter ved Avdeling for lærerutdanning og ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap enn ved de andre fakultetene, og noe lavere blant kvinner enn blant menn. Fakultet for teknologi og realfag og Avdeling for lærerutdanning har noen færre fornøyde blant sine studenter enn det Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har når det gjelder fysiske forhold ved leseplasser. Grimstadstudenter uttrykker i noe mindre grad fornøydhet enn Kristiansandstudenter, og de eldste aldersgruppene uttrykker i noe mindre grad fornøydhet enn den yngste aldersgruppen. Andelen fornøyde med de fysiske forholdene ved grupperom er lavere ved Fakultet for teknologi og realfag enn ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Det er noen færre fornøyde blant Grimstadstudentene enn blant Kristiansandstudentene, og noen færre fornøyde blant de eldste aldersgruppene sammenlignet med den yngste. Dersom vi ser nærmere på Grimstadstudentene, som i mindre grad enn Kristiansandstudentene uttrykker fornøydhet med fysiske forhold ved både leseplasser og grupperom, ser vi at studentene ved Fakultet for teknologi og realfag skiller seg fra studentene ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved samme campus ved å ha en lavere andel fornøyde når det gjelder fysiske forhold ved grupperom. Mannlige og kvinnelige studenter i Grimstad har omtrent lik andel fornøyde på spørsmålene om fysiske forhold ved både grupperom og leseplasser, og mannlige og kvinnelige studenter i Kristiansand har omtrent lik andel fornøyde på disse to spørsmålene. Andelen fornøyde samlet for begge kjønn er da noe høyere i Kristiansand, sammenlignet med Grimstad. 12

18 Henholdsvis 59 og 56 prosent er fornøyde med åpningstidene til lesesaler og grupperom ved UiA. Noen er ikke så opptatt av disse fasilitetene, rundt 15 prosent svarer ikke sikker/ikke aktuelt på spørsmålene. Det er en lavere andel studenter ved Fakultet for teknologi og realfag enn ved andre fakulteter som er fornøyde med åpningstidene både når det gjelder lesesaler og grupperom. Videre er færre blant Grimstadstudentene enn blant Kristiansandstudentene fornøyde. De eldste aldersgruppene uttrykker i noe mindre grad fornøydhet enn den yngste, og mannlige studenter i noe mindre grad enn kvinnelige. Når vi kun ser på Grimstadstudentene, som har færre fornøyde enn Kristiansandstudentene på spørsmålene om åpningstider, ser vi at studentene tilknyttet Fakultet for teknologi og realfag har en lavere andel fornøyde enn dem som er tilknyttet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved samme campus på begge spørsmålene. Selv om kvinnelige studenter i Grimstad uttrykker noe større grad av fornøydhet enn menn ved samme campus, ser vi at studenter av begge kjønn i Grimstad i mindre grad uttrykker fornøydhet enn Kristiansandstudenter. I Kristiansand er det knapt kjønnsforskjeller på disse spørsmålene. 13

19 Mens 55 prosent av studentene ved UiA er fornøyde med tilgangen på leseplasser i perioder uten eksamenspress, synker andelen betraktelig for eksamensperioden, da det kun er 22 prosent fornøyde. På begge spørsmålene er det noen som spørsmålene ikke er så aktuelle for henholdsvis 15 og 19 prosent har svart ikke sikker/ikke aktuelt. Studentene vurderer tilgangen på grupperom som dårligere enn tilgangen på leseplasser det er bare 37 prosent som er fornøyde i perioder uten eksamenspress, og svært få kun 14 prosent som er fornøyde med tilgangen i eksamensperioden. Rundt 15 prosent har oppgitt ikke sikker/ikke aktuelt. Tilgangen på leseplasser og grupperom i eksamensperioden: Studenter ved Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og ved Avdeling for lærerutdanning uttrykker i mindre grad enn andre fornøydhet når det gjelder leseplasser. De to yngste aldersgruppene blant studentene er også i noe mindre grad fornøyde enn det den eldste aldersgruppen er. Det er noen færre blant Avdeling for lærerutdanning og Fakultet for teknologi og realfag sine studenter som er fornøyde med tilgang på grupperom, sammenlignet med Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk sine studenter. De to yngste studentgruppene uttrykker i noe mindre grad fornøydhet enn den eldste aldersgruppen på dette spørsmålet. Tilgangen på leseplasser og grupperom utenom eksamensperioden: Her ser vi det samme mønsteret i bakgrunnsvariablene for begge spørsmålene. Fakultet for teknologi og realfag har en betraktelig lavere andel fornøyde studenter enn andre fakulteter. Campus Grimstad har klart færre fornøyde blant sine studenter enn Campus Kristiansand, og mannlige studenter er i mindre grad fornøyde enn kvinnelige studenter. Blant Grimstadstudentene, som har en lavere andel fornøyde enn Kristiansandsstudentene på spørsmålene som handler om tilgang utenom eksamensperioden, ser vi et skille mellom studenter tilknyttet Fakultet for teknologi og realfag og studenter tilknyttet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på disse to spørsmålene. Studentene ved Fakultet for teknologi og realfag har en lavere andel fornøyde. Mannlige Grimstadstudenter er i mindre grad fornøyde enn kvinnelige Grimstadstudenter på begge spørsmål, men i tillegg er studenter av begge kjønn i Grimstad i mindre grad fornøyde enn det Kristiansandstudenter er. I Kristiansand er det knapt kjønnsforskjeller på disse spørsmålene. 14

20 4.2 Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket er en viktig del av tjenestene UiA yter overfor studentene. Derfor er det positivt at studentene oppfatter tilbudet som godt tilrettelagt for dem i form av åpningstider: 7 av 10 er fornøyde med åpningstidene. Det er en del som ikke har vurdert tjenestene på biblioteket på de resterende spørsmålene om biblioteket er det rundt 15 prosent som har svart ikke sikker/ikke aktuelt, og på det aller siste spørsmålet, spørsmålet om tilgangen på bibliotekets tjenester hjemmefra, er det nærmere 30 prosent som har svart ikke sikker/ikke aktuelt. Nærmere 7 av 10 er fornøyde når det gjelder kvaliteten på hjelpen og veiledningen fra bibliotekpersonalet, mens vel 6 av 10 er fornøyde med tilgangen på studielitteratur på biblioteket. Omtrent halvparten er fornøyd med tilgangen på leseplasser på biblioteket. Halvparten er også fornøyd med tilgangen på bibliotekets tjenester hjemmefra. Dersom vi tar bort dem som har svart ikke sikker/ikke aktuelt på dette siste spørsmålet, som er ganske mange, ser vi at 7 av 10 er fornøyde med tilgangen på tjenester hjemmefra. Det er ikke så store forskjeller i forhold til bakgrunnsvariabler når det gjelder disse spørsmålene om biblioteket, men det er noen få: Menn uttrykker i noe mindre grad fornøydhet enn kvinner når det gjelder åpningstider. Det er noen færre i Kristiansand enn Grimstad som er fornøyd med tilgangen på leseplasser på biblioteket. Studenter ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap uttrykker i størst grad fornøydhet når det gjelder tilgangen på studielitteratur på biblioteket, mens menn i noe mindre grad enn kvinner uttrykker fornøydhet på samme dimensjon. Når det gjelder kvalitet på hjelp og veiledning, er det noen færre blant studentene ved Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap som er fornøyde, sammenlignet med studenter ved de andre fakultetene. Tilgang på bibliotekets tjenester hjemmefra viser samme tendens blant fakultetene som vi så på det forrige spørsmålet, og vi ser i tillegg at Grimstadstudenter i noe mindre grad enn Kristiansandstudenter og mannlige studenter i mindre grad enn kvinnelige studenter uttrykker fornøydhet med dette forholdet. 15

21 4.3 Kjennskap til kurs ved universitetet Universitetet tilbyr ulike kurs til studentene, særlig i forbindelse med studiestart. Av disse er det høyest kjennskap til datakurs, eksemplifisert ved Datalab, Fronter og Det digitale bibliotek nærmere 6 av 10 kjenner til denne typen kurs. Også kjennskapen til kurs i studiestrategi og eksamensmestring er ganske høy, rundt halvparten av studentene har kjennskap til disse. En tredjedel kjenner til kurs i muntlig presentasjon og kurs i litteratursøk, mens rundt en fjerdedel kjenner til kurset i kildekritikk og kildebruk, samt kurset i depresjonsmestring. Kjennskapen til kurset i referansehåndteringsverktøyet EndNote, nettbaserte kurs i Office- og Windowsprodukter, samt kurs i opphavsrett er relativt lite utbredt. Nærmere 2 av 10 studenter oppgir at de ikke kjenner til noen av de nevnte kurstypene i det hele tatt. 16

22 4.4 Kjennskap til Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring Samtidig som en del studenter har kjennskap til SiA Helse og studentprest henholdsvis 50 og 42 prosent kjenner til disse to ordningene kan vi si at det er ganske mange som ikke kjenner til noen av ordningene under Ressurssenteret hele 37 prosent. Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelser og ordningen Studier med støtte er det svært få som har kjennskap til, men disse ordningene retter seg da også mot utvalgte målgrupper. Vi har sett på bakgrunnsvariabler når det gjelder kjennskap til SiA Helse og ordningen med studentprest. Kjennskapen til SiA Helse er ganske jevnt fordelt på fakultetene, men kjennskapen er lavere blant Grimstadstudenter enn blant Kristiansandstudenter, og lavere i den eldste studentgruppen sammenlignet med yngre studentgrupper. Menn kjenner i noe mindre grad til SiA Helse enn kvinner. Kjennskapen til ordningen med studentprest er noe lavere hos studenter ved Fakultet for teknologi og realfag enn den er ved andre fakulteter, og den er lavere hos Grimstadstudenter enn hos Kristiansandstudenter. Kjennskapen er lavere hos den yngste og den eldste studentgruppen enn hos den midterste aldersgruppen. 17