REGULERINGSPLAN FOR RØYNEBERGSLETTA, ÅSENVEGEN, FORUSBEEN OG KOPPHOLEN - PLAN NR

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : : O: L12 : Tor Brynjar Welander : Håkon Auglend : Jan A. Bekkeheien Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 1. gang /08 Utvalg for byutvikling /09 Bystyret /09 REGULERINGSPLAN FOR RØYNEBERGSLETTA, ÅSENVEGEN, FORUSBEEN OG KOPPHOLEN - PLAN NR SAKEN GJELDER På vegne av Forus Utvikling AS har Rambøll Aros AS fremmet forslag til reguleringsplan plan for veianlegg mellom Røynebergsletta, Åsenvegen, Forusbeen og Koppholen. Planområdet dekker områder i Sandnes, Stavanger og Sola kommuner og gjelder primært fv443 Forusbeen i Sandnesdelen av planforslaget. Planen ble fremmet parallelt til førstegangsbehandling i de tre kommunene, og ble plan 0446 i Sola kommune og plan 2261 i Stavanger kommune. Forslag til reguleringsplan og reguleringsbestemmelser er delt opp iht. eksisterende kommunegrenser. Planen har vært på offentlig ettersyn og fremmes nå for godkjenning. Saken legges med dette frem for 2. gangsbehandling og skal videre til bystyret. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Fullstendig planforslag mottatt gangsbehandling Offentlig ettersyn gangsbehandling i utvalg for byutvikling Videre behandling: Endelig vedtak i bystyret Vedtak i Utvalg for byutvikling (UBU), , sak 117/08 Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 27-1, punkt 2, at reguleringsplan for veganlegg mellom Røynebergsletta, Åsenvegen, Forusbeen og Koppholen - plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. BAKGRUNN FOR SAKEN Planforslagene regulerer vedtatte rekkefølgekrav i gjeldende reguleringsplan for Forus næringspark, tiltak b) miljøprioritert gjennomkjøring Forusbeen (Åsenveien - Lagerveien) og c) utbedringer Forusbeen øst-vest med undergang og tilknytning E39. De vedtatte rekkefølgetiltakene gjelder alle utbyggingsområder innenfor gjeldende reguleringsplaner i de tre berørte kommunene. De to nevnte tiltakene er i tillegg prioritert i egen Side 1 av 17

2 viktighetsliste som nummer 2 og 3 (i motsatt rekkefølge av tabell for rekkefølgetiltakene), etter etablering av kollektivtrase gjennom næringsparken. Tiltakene som skjer i tilknytning til ramper ved Forusbeen/E39 gjennomføres og planlegges av Statens vegvesen og COWI AS i samarbeid med Forus Utvikling AS. I planforslaget inngår også det såkalte treghetspunktet. Dette området ble opprinnelig varslet som en del av bebyggelsesplan for bybane gjennom Forus Næringspark, også i regi av Forus Utvikling AS. Dette reguleringsarbeidet er nå delvis lagt på is, ettersom planarbeid for bybanen håndteres videre av bybanekontoret. Treghetspunktet omfatter direkte eller indirekte arealer i alle tre kommunene, og en har derfor vurdert det som fornuftig at området inngår i en samlet reguleringsplan. Reguleringsplanen omfatter i tillegg også tiltak i Åsenvegen i Sola kommune, og i Forusbeen i Sandnes kommune, fram til Koppholen. På denne veistrekningen er det behov for diverse veiutvidelser i forbindelse med omlegging av Forusbeen, adkomst i forbindelse med etablering av nytt parkeringshus på delfelt S17 i Sola kommune, og ved etablering av treghetspunktet. På sikt skal bybanen krysse Forusbeen like sør for treghetspunktet, og dette vil umuliggjøre opprettholdelse av dagens adkomst til Sola golfklubb. Reguleringsplanen i Sandnes og Sola kommuner sikrer ny adkomst til golfbanen gjennom planlagt rundkjøring i krysset Forusbeen Koppholen. GJELDENDE PLANER Sandnes kommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren omtaler ikke veganleggene spesielt, men viser områdene nordvest og sørvest for krysset Åsenvegen-Forusbeen som langsiktige utbyggingsområder. Framtidig bybane er også vist gjennom planområdet østvest. I kommuneplan for Sandnes er arealene som berøres disponert til byggeområde erverv. Forusbeen er vist som hovedvei med streksymbol. Det er også vist bybane mulig framtidig trase, med streksymbol, øst-vest gjennom Forusområdet. Planområdet berører arealer som inngår i gjeldende reguleringsplan Forus næringspark, og som i stor grad er regulert til trafikkområde, kollektivanlegg og parkbelte i industristrøk. Stavanger kommune I kommuneplan for Stavanger er arealene som berøres disponert til vegareal og friområder. Det er vist trase for turvei og bybane gjennom friområdene. Planområdet berører arealer som inngår i gjeldende reguleringsplan 1767 Forus næringspark, og som i stor grad er regulert til trafikkområder (kjørearealer, annen veggrunn, gang-/sykkelveg, parkeringsplass) og parkbelte i industristrøk. Planarbeidet ble varslet i januar som plan 1767B6 bebyggelsesplan for miljøprioritert gjennomkjøring og trafikktiltak i Forusbeen. Dette plannummeret og plannavnet utgår ved fornyet planvarsel. Sola kommune I kommuneplan for Sola er arealene som berøres disponert til byggeområde erverv, og golfbane. I/langs Åsenvegen er det vist streksymboler for framtidig bybanetrase, nåværende hovedkollektivakse og nåværende turveger. Planområdet berører arealer som inngår i gjeldende reguleringsplan 0309 Forus næringspark (arealer langs Åsenvegen), som er regulert til trafikkområde, gang-/sykkelveg, kollektivanlegg og parkbelte i industristrøk, og i reguleringsplan 0242 golfbane på Skadberg, som er regulert til golfbane og felles avkjørsel/parkeringsplass. Pågående planarbeid Det pågår diverse planarbeid helt eller delvis overlappende med planområdet. Side 2 av 17

3 På overordnet nivå pågår arbeid med interkommunal kommunedelplan for kollektivtrase Gausel Sola. Traseen konsekvensutredes. Planarbeidet skal fastlegge og sikre arealer til fremføring av skinnegående kollektivtrase. Kollektivtraseen forutsettes å følge Vassbotn til kryss Åsenvegen-Forusbeen og siden fortsette vestover sør for Åsenvegen mot Sola. Deler av traseen er tidligere varslet som bebyggelsesplan i tråd med plan reguleringsplan for Forus Næringspark. Bebyggelsesplanen er lagt på is i påvente av avklaringer i kommunedelplanen. Langs E39 gjennom planområdet i Stavanger kommune pågår også arbeid med fremføring av sykkelstamveg. I umiddelbar nærhet til planområdet i Sandnes pågår det også arbeid med bebyggelsesplaner for utbygging av kontorvirksomhet i feltene B1 og E1 i plan tilgrensende til det aktuelle planområdet. Forusbeen sør for området er under regulering og plan reguleringsplan for fv 443 Forusbeen fra Stokka til Skadberg er utlagt til offentlig ettersyn i juni BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet omfatter i stor grad veianlegg og parkbelter i de tre kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Den delen som ligger i Stavanger kommune strekker seg fra det såkalte treghetspunktet, der de tre kommunegrensene møtes like ved Sola golfklubb, langs hele Forusbeen og parallelt med Traktorveien i nord, fram til og med rampe mellom Forusbeen og E39 ved StatoilHydro. Den delen som ligger i Sandnes kommune omfatter Forusbeen slik den skal legges om iht. gjeldende reguleringsplaner for Forus næringspark, inkludert parkbelte og langsgående gang-/sykkelveg, og strekker seg fra eksisterende avkjørsel Koppholen i sør og fram til treghetspunktet. Trafikkmengde på Forusbeen sør for krysset er i dag beregnet til ca ÅDT Mesteparten av treghetspunktet ligger i Sandnes kommune. Den delen som ligger i Sola kommune omfatter veianlegg i Åsenvegen med tilliggende kanal og parkbelter, og en mindre utvidelse av veiarealer sørover langs den planlagte omlagte Forusbeen, inkludert ny adkomst til golfbanen. Planområdet utgjør rundt 120 dekar, hvorav 14 dekar i Sandnes kommune, 73 dekar i Stavanger kommune og 33 dekar i Sola kommune. Det går over en strekning på meter fra delfelt S2 i vest, fram til rampekryss mellom Forusbeen og E39 ved StatoilHydro i øst, og over 450 meter fra Koppholen i sør fram til treghetspunktet. Berørte grunneiere er i stor grad Forus Næringspark AS, kommunene, Statens vegvesen og Sola golfklubb. Det finnes ikke eksisterende bebyggelse innenfor selve planområdet, men mye bebyggelse i form av forretninger og kontorer i umiddelbar nærhet inntil planområdet. Tvedt-senteret er definert som egen kategori innenfor temaet senterstruktur i kommuneplanen for Stavanger, og berører planområdet i nord. Det finnes derfor et stort servicetilbud i nærområdet. Planområdet er relativt flatt, og Forusbeen ligger på kote ca Østover mot broen over E39 stiger veinivået opp til ca kote 18-19, og ned til kote 15 ved rundkjøringen øst for E39. Innenfor regulerte og etablerte parkbelter på nordsiden av Forusbeen står det to markerte trerekker, som nærmer seg et mindre skogholt like ved treghetspunktet. Parkbeltene langs Åsenvegen/Åsenkanalen er opparbeidet med gras, og noen få enkeltstående trær. Arealene nord for parkbeltet i Sola kommune har i dag preg av å være anleggsområder og byggområder under byggemodning. I parkbeltet på østsiden av Forusbeen i Sandnes kommune står det også en trerekke mellom kjørveien og tilliggende gang-/sykkelvei. For øvrig finnes de største grøntområdene på Forus som skogholt i tilknytning til rampene mellom Forusbeen og E39. Side 3 av 17

4 Gang-/sykkelveien langs Forusbeen er definert som bydelsrute i hovednettet for gang-/ sykkelveier i Stavanger kommune. Aksen er viktig i forhold til bl.a. transportsyklister som arbeider i og rundt Forusområdet, og området er et knutepunkt for sykkelakser mot nord, sør og videre østover på Forus. Gang-/sykkelveien er sammenhengende gjennom næringsparken fram til Sola sentrum i vest, og til rv 44 i øst med videre forbindelse sørover til Sandnes sentrum og nordover til Stavanger sentrum. I etablert parkbelte nord for Åsenvegen i Sola kommne er det etablert gang-/sykkelvei som er vist som nåværende turveg i gjeldende kommuneplan for Sola kommune. I kommuneplanen for Stavanger kommune framkommer det mål om at det skal utvikles et sammenhengende turdrag med turveier fra Forus til Dusavik, og at det skal utvikles en sammenhengende turvei fra Forus til Hillevågsvatnet. Den etablerte gang-/sykkelveien langs Forusbeen er definert som turvei i kommuneplanens arealdel, og inngår i dette turveinettet. Den konkrete bruken av området i dag til friluftsformål og turbruk er ikke kjent. Forusbeen/Åsenvegen er i dag en av hovedaksene for bussbetjening gjennom næringsparken, blant annet med ekspressbusser i rushtidene. Det er ikke kjennskap til spesielle miljøforhold i området, eksempelvis i form av forurensning. Området er støyutsatt, og det vises til vedlagt støyrapport for dokumentasjon av dagens og framtidig støynivå. Grunnen i området består av leire, og grunnforholdene anses derfor som relativt problematiske. Foruskanalen/Åsenkanalen ligger parallelt med Forusbeen og Åsenvegen på hele strekningen fram til broen over E39. Høsten 2008 skal avløp vest langs Forusbeen sør fram til treghetspunktet etableres. Både avløp og overvannsystem i planområdet planlegges som lukket system. Ved treghetspunktet ligger det to stk mm overvannsledninger (lukket del av overvannskanal), og en 1200 mm spillvannledning for IVAR, der det også er etablert en pumpestasjon. Ved krysset Svanholmen/Maskinveien ligger en 300 mm vannledning, og en mindre noe lenger øst, i tillegg til ledninger for fjernvarme, kjøling og gass som krysser Forusbeen. Det finnes også diverse overvannsleninger for drenering og sluk i Forusbeen til overvannskanal. På strekningen er det etablert fem rundkjøringer, hvorav to utgjør rampekryss til E39. Det anses som lite sannsynlig at barn og unge ferdes i området til fots eller på sykkel. Området er ikke tilrettelagt for barn og unge, og det er ikke boliger i området. Noen av butikkene i området kan tenkes å være interessante som besøkssted for barn og unge, men omfanget av dette er ikke kjent. Det ligger målpunkter for sport og idrett både øst (blant annet på Godeset) og vest (sentralidrettsanlegget i Sola på Åsen, samt golfbanen) for Forus næringspark, og mellom disse er det etablert gang-/sykkelvei med god standard. Området framstår ellers som relativt uegnet som oppholdssted i dag. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formålet med planforslaget Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for diverse tiltak i Forusbeen og omkringliggende veianlegg, slik det er pålagt Forus Næringspark AS gjennom vedtatte rekkefølgebestemmelser og inngåtte utbyggingsavtaler. Planforslagene i de tre kommunene har tildels ulik karakter. Den delen som ligger i Stavanger kommune omfatter tre hovedelementer: 1. influensområder til treghetspunktet. Selve treghetspunktet ligger hovedsaklig i Sandnes kommune, med mindre deler i Sola kommune. Feltbredder, flettefiler i Forusbeen sør, Åsenvegen og treghetspunktet m.m. influerer likevel på utformingen av Forusbeen østover i Stavanger kommune. I tillegg omfatter Stavanger-delen av planforslaget avvikling av kjøreveien Røynebergsletta mot nord, som går videre inn i Sola kommune mot vest, og til Traktorveien østover til Maskinveien (parallelt med og nord for Forusbeen). Denne veiforbindelsen krysser Side 4 av 17

5 Foruskanalen i bro, og skal fjernes pga. avviklingsmessige hensyn iht. planlagte faseplaner (signalregulering) og feltinndeling. Et hovedmål med etableringen av treghetspunktet er å redusere trafikkgjennomstrømmingen fra søndre deler av Forusbeen og østover mot E39 2. miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) fra treghetspunktet og østover mot Lagerveien. Dette anlegget omfatter også Foruskanalen og tilliggende parkbelter og parkeringsplasser nord for Forusbeen, ved Tvedt-senteret. Forusbeen skal utformes på myke trafikanters premisser, blant annet gjennom tiltak i veibanen og ved utbedring av kryssingspunkter. Eksisterende parkbelter nord for Forusbeen på denne strekningen skal også oppgraderes, bl.a. gjennom tiltak i Foruskanalen 3. diverse tiltak i Forusbeen øst for Lagerveien, fram til rundkjøring i kryss mellom rampe for E39 og Forusbeen, ved StatoilHydro. Disse planlegges av Statens vegvesen, og omfatter undergang under Forusbeen øst for Maskinveien/ Svanholmen, utbedringer av rampekryss mellom E39 og Forusbeen med filterfelt, og tilrettelegging for tre kjørefelt innenfor eksisterende brobredde over E39 (to felt mot øst). Hensikten med tiltakene er å øke trafikkavviklingen fra E39 inn på Forus, slik at tilbakeblokkering fra avkjøringsrampene ut på E39 unngås Planforslaget i Sola omfatter tiltak for å sikre vegbredder og filterfelt inn mot treghetspunktet iht. planlagte faseplaner og feltinndeling, og for tilrettelegging av ny kjøreforbindelse mellom Røynebergsletta og Åsenvegen (til erstatning for broforbindelse som fjernes i Stavanger kommune, se pkt. 1 over). Denne forbindelsen vil være viktig i det framtidige trafikksystemet, med kobling mot Solasplitten ved masseuttaket på Røyneberg, og fordi det planlegges et parkeringsanlegg med inntil parkeringsplasser like nordvest for treghetspunktet. Dette anlegget vil få adkomst fra Røynebergsletta. I tillegg omfatter planforslaget i Sola kommune stenging av eksisterende adkomst til Sola golfklubb fra Åsenvegen (konflikt med bybanetrase), og ny adkomst til golfklubben lenger sør. Planforslaget i Sandnes kommune omfatter rundkjøring i krysset Koppholen/Forusbeen, omlegging av søndre del av Forusbeen fram mot treghetspunktet med tilrettelegging for to kjørefelt i hver retning, i tillegg til hoveddelen av selve treghetspunktet. Området der bybanen i framtiden skal krysse Forusbeen, sør for treghetspunktet, vil i all hovedsak også ligge i Sandnes kommune, men planforslaget omfatter ikke dette tiltaket på det nåværende tidspunktet. Dette kommer av at endelig plassering av bybanen ikke er avklart enda (avklares i kommunedelplaner og regulerings-/bebyggelsesplaner i regi av Bybanekontoret og kommunene). I tillegg vil trolig faseplaner og signalreguleringer måtte gjennomgås på ny og tilpasses de kravene bybanen vil ha til sikkerhet rundt signalreguleringer. Reguleringsformål og arealstørrelser Størrelse m 2 Reguleringsformål Stavanger Sandnes Sola Område for kontor 77 Kjøreveg Annen veggrunn Gang-/sykkelveg Torg Parkeringsplass 126 Drosjeholdeplass Høyspenningsanlegg Parkbelte i industristrøk Kommunalteknisk virksomhet Anlegg i vassdrag eller sjøen Frisiktsone ved veg Forretning/kontor 76 Forretning/kontor/industri 30 Kontor/industri 40 Side 5 av 17

6 Annet kombinert formål 145 Totalt* * Restriksjoner (høyspenningsanlegg og frisiktsoner) er ikke regnet med i totalarealet Trafikkberegninger, veikapasitet, veiløsninger og kollektivtrafikk COWI AS og Asplan Viak AS har gjennomført trafikkberegninger på oppdrag fra Forus Næringspark AS. Beregningene er utført med TASS-modellen og ATP-verktøyet (areal- og transportplanlegging) og er redegjort for i rapportene Trafikkmodell og -analyser (COWI AS, mai 07) og Utredning trafikk Forus. Sluttrapport (Asplan Viak AS, oktober 07). Førstnevnte beregner framtidig trafikkbelastning i Forusområdet basert på gjeldende utnyttelsesgrader, overført til bruksareal. Rapporten konkluderer med at: etablering av kryss på Solasplitten ved Norstone (masseuttaket på Røyneberg) vil øke tilgjengeligheten mellom Sola og Forus, og vil medføre en liten økning i biltrafikken på strekningen på bekostning av andre strekninger i regionen forbindelsene til Solasplitten har forholdsvis stor trafikkbelastning i flere av veialternativene. Utover i lokalveinettet kan trafikken spres på mange parallelle veier, noe som medfører mer moderat trafikkbelastning på hver enkelt vei, og kapasitet for avvikling på tofeltsveier etablering av kryss ved Norstone vil avlaste krysset Solasplitten/Næringsveien, krysset Solasplitten/E39 og til dels rampene mellom E39 og Forusbeen. I tillegg vil noe trafikk overføres fra Forusbeen sør for Løwenstrasse til Solasplitten trafikken på Næringsveien og veiforbindelsen til Norstone-krysset er moderat med dagens arealbruk (samlet ca ÅDT 4000). Med planene fram mot 2012 vil behovet for disse veiforbindelsene øke betraktelig (i sum over ÅDT 17000). Arealutviklingen i delene som ligger nærmest Solasplitten øker behovet for tilknytninger til Solasplitten Beregningene som er gjennomført av Asplan Viak AS med ATP-verktøyet belyser konsekvenser av arbeidsplassvekst på Forus og Lura, og potensialet for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk for arbeidsreiser mellom bosted i regionen og arbeidssted på Forus og Lura. Rapporten til Asplan Viak AS viser trafikale effekter av å gjennomføre forskjellige kollektivtiltak, øke gang- og sykkeltrafikk, og effekten av endret arealbruk i nærområdet. Rapporten oppsummerer med at arealtilnærming er et langsiktig og grunnleggende virkemiddel for å løse trafikale utfordringer, men en trafikal tilnærming bør også funderes på arealtilnærming for best mulig effekt. Endringer i arealbruk har imidlertid et langsiktig perspektiv og er i stor grad utenfor mandatet til Forus Næringspark. Dette er mer et anliggende for kommunene og Rogaland fylkeskommune. Rapporten peker på trafikale utfordringer og behov i og rundt Forus på kort sikt, men hovedkonklusjonen er at det ikke finnes ett enkelt virkemiddel som kan løse de økende trafikkproblemene rundt Forus. Hele verktøykassen må tas i bruk både på kort og lang sikt (Asplan Viak AS, Utredning trafikk Forus. Sluttrapport, 2007). I COWI AS sin rapport er det gjort beregninger for seks kombinasjoner av veinett og arealbruk, der alle inneholder Solasplitten og kryss med Næringsveien som forutsetning. Alternativ A inneholder også kryss ved masseuttaket på Røyneberg og vei over golfbanen til Forusbeen sør (i andre sammenhenger omtalt som Skadberg-forbindelsen). Alternativ B er lik alternativ A, men uten vei over golfbanen. Alternativ C inneholder hverken kryss ved Norstone eller vei over golfbanen, og anses ikke som aktuell, da kryss ved masseuttaket allerede er vedtatt som en del av reguleringsplan for Solasplitten. Avhengig av beregningsgrunnlaget, dvs. antall ansatte i 2040 beregnet med minimum, snitt og maksimum utbygging, er trafikkmengden på Forusbeen beregnet å ligge mellom og ÅDT øst for Maskinveien, og mellom og ÅDT vest for Maskinveien (COWI AS, mai 2007). I tillegg til antall arbeidsplasser er åpning av nye veistrenger de viktigste premissene for den framtidige trafikkbelastningen. Kapasiteten i rampene fra E39 til Forusbeen (nordre rampe fra Stavanger ved Elkjøp og søndre rampe fra Sandnes ved StatoilHydro) inn i næringsparken anses i dag som Side 6 av 17

7 problematisk. Spesielt i førstnevnte oppstår det daglig tilbakeblokkeringer ut på E39, og dette medfører blant annet fare for påkjørsler bakfra. Problemet i disse avkjørslene er at innkommende trafikk har vikeplikt for trafikk som kjører på Forusbeen (fra vest). Statens vegvesen har derfor satt igang tiltak for å avlaste trafikkavviklingen. I krysset ved Elkjøp planlegges det filterfelt mot øst innenfor allerede regulerte trafikkområder, slik at hovedstrømmen av trafikk som skal mot øst unngår vikeplikt i rundkjøringen. På broen er det i dag rom for utvidelse til tre kjørefelt, slik at det kan etableres to kjørefelt mot øst. Det legges også opp til utvidelse av inn-rampen slik at det blir plass til to kjørefelt. Det høyre vil utgjøre flettefil som går direkte inn eget kjørefelt på broen (søndre felt), mens trafikk fra vest (gjennom rundkjøringen) benytter kjørefeltet nærmest senterlinja. Ved vedvarende problemer med tilbakeblokkering i rampen fra E39 kan det tenkes lysregulering i rundkjøringen for å slippe trafikken fra vest inn i puljer. Dette kan imidlertid gi uheldige konsekvenser for kollektivtrafikken, som forutsettes å gå i den samme trafikkstrømmen som den gjør i dag. Når det etableres egen kollektivtrase gjennom næringsparken vil dette problemet være mindre, da det ikke forutsettes bussbetjening i denne delen av Forusbeen etter etablering av kollektivaksen. Rampekrysset på østsiden av E39 foreslås tilpasset eksisterende veier uten større endringer, men rundkjøringen utvides i diameter og forskyves noe vestover. Sirkulasjonsarealet i rundkjøringen foreslås omtrent som i dag. Rampene inn mot krysset justeres mot vest for bedre tilpasning, selv om dette medfører breddeutvidelser av begge rampene. Tilsvarende som for rampen ved Elkjøp blir det også utvidelse med ett ekstra felt på nordgående rampe. Iht. tilsendte geometriplaner fra COWI AS kan det se ut som om det vil bli tre oppstillingsfelt inn mot rundkjøringen etter at tiltakene er gjennomført. Det vises for øvrig til nærmere og detaljert beskrivelse i rapporten E39 X Fv443, Forusbeen. Rekkefølgekrav 1b i plannr Geometrifastlegging (COWI AS, januar 2008). Treghetspunktet planlegges omlagt i minst to faser. I første fase bygges Forusbeen om iht. gjeldende reguleringsplan(er) for Forus næringspark. Krysset opprettholdes med dagens fire armer, noe som gjør krysset relativt komplisert å avvikle trafikkmessig. Eksisterende kjørevei mot nord (Røynebergsletta) opprettholdes inntil videre, men fjernes i fase to, og blir da kun gang-/sykkelvei. Denne armen erstattes da av at Røynebergsletta forlenges i felt S i Sola kommune, over Åsenkanalen og fram til Åsenvegen, der det etableres et nytt T-kryss. I permanent løsning for Forusbeen inn mot treghetspunktet fra Stavanger-siden vil det være ett kjørefelt som blir gjennomgående, mens påbudt kjøreretning mot sør anordnes gjennom oppstillingsfelt som etableres i midtrabatten (venstresvingfelt). Det blir også ett felt mot øst inn i Forusbeen i Stavanger kommune, der det forutsettes sammenfletting av kjørebevegelser fra Forusbeen sør og fra Åsenvegen. Det vil bli utarbeidet detaljer for utforming av en slags plassdannelse i østre deler av treghetspunktet som vil henge sammen med arealer videre inn i MPG Forusbeen, og arealene nord og sør for Forusbeen. Her skal det etableres bybanestopp og nytt kontorbygg for SR-Bank, i tillegg til nytt hotell noe lenger øst i Forusbeen. Arbeidsgruppa for MPG Forusbeen mener dette vil være med på å skape en avvisende effekt for trafikkgjennomstrømming på Forusbeen i Stavanger kommune, som også var intensjonen i gjeldende reguleringsplan. Etter anmodning fra Sandnes kommune reguleres det to kjørefelt i hver retning på strekningen mellom treghetspunktet og rundkjøring i Koppholen. Det vil trolig bli etablert gjennomgående midtdeler på strekningen, men første etappe av utbyggingen legger imidlertid ikke opp til at hele kapasiteten bygges. I første omgang legges det tilrette for flytting av bomstasjonen til denne delen av Forusbeen, og da vil feltet for manuell betaling tilsvare det østlige av de nordgående kjørefeltene. På lenger sikt (dersom bompengeringen forlenges) vil man med stor sannsynlighet gå over til automatisk bomstasjoner, slik at det ikke er behov for et eget felt for manuell betaling. Inn mot treghetspunktet mot nord vil det høyre kjørefeltet etableres med påbudt kjøreretning mot øst (til MPG Forusbeen), mens kjørefeltet i midten blir påbudt mot vest til Åsenvegen, og rett fram i første fase. Side 7 av 17

8 I Sola kommune legges det opp til at Åsenvegen utvides med ett ekstra kjørefelt mot sør. Denne utvidelsen ligger innenfor allerede regulerte kjørearealer i gjeldende reguleringsplan. Utvidelsen gir rom for at kjørefeltet nærmest senterlinja kan benyttes til oppstilling og venstresving fra Åsenvegen til ny forbindelse til Røynebergsletta, der det skal etableres nytt parkeringshus som forventes å få relativt stor trafikkbelastning. Fram mot treghetspunktet må det sentrerte kjørefeltet gis påbudt kjøreretning rett fram gjennom treghetspunktet, mens det søndre kjørefeltet blir påbudt mot Forusbeen sør. Kjørefeltet som er gjennomgående gjennom treghetspunktet fra Forusbeen i Stavanger til Åsenvegen tilsvarer dagens kjørerute for bussene. Det er fortsatt ikke avklart hvilken status Forusbeen og Åsenvegen skal ha i det framtidige kollektivnettet/-tilbudet når bybanen etableres. I utgangspunktet skal det trolig ikke være parallell betjening av områdene med buss og bane. Etter avklaringer med administrasjonen i Stavanger kommune reguleres det for at bussene stopper i kjørebanen i Forusbeen, og at avstigning skjer direkte ut i fortau som etableres på nord- og sørsiden av Forusbeen. På bybanetraseen like sør for Forusbeen vil det trolig bli etablert omstigningspunkt mellom buss og bane, som primært skal mates fra framtidig bussgate mot nord. Videre mot sørøst skal det etableres parallelle buss- og bybanefelt langs Vassbotnen. Deler av Forusbeen fra Svanholmen øst mot, og gjennom, treghetspunktet vil trolig derfor bare ha funksjon for bussene fram til bybanen etableres. Gang-/sykkelveger Eksisterende gang-/sykkelveier langs Forusbeen i Stavanger kommune opprettholdes som før. Det vil bli etablert en ny undergang ved Maskinveien/Svanholmen, som gis forbindelse til eksisterende system. Det legges også opp til kobling til sykkelstamveien som skal etableres langs E39 fra nord, ved den tidligere helikopterterminalen. Gang-/ sykkelveien på nordsiden av broen over E39 opprettholdes uavhengig av utvidelsen til tre kjørefelt i Forusbeen. Det vil også bli etablert fortau langs hele Forusbeen på MPGstrekningen, i tillegg til ny gang-/sykkelvei i parkbeltet like nord for kanalen, jfr. stiplet turvei i gjeldende reguleringsplan Gang-/sykkelveisystemet gis også koblinger mot eksisterende hovedgrøntdrag mot nord gjennom næringsparken. Ved omleggingen av Forusbeen i Sandnes kommune fram til treghetspunktet vil eksisterende gang-/sykkelvei følge med vestover, parallelt med at kjøreveien flyttes. Denne gang-/sykkelveien planlegges med fire meter bredde, og vil få forbindelse til nordsiden av Forusbeen gjennom treghetspunktet, med videre forbindelse øst og vest gjennom parkbeltene i Stavanger og Sola, og østover på sørsiden av Forusbeen gjennom nytt fortau langs veien. Det vil også bli kobling til turvei/gangvei mot sørøst som planlegges parallelt med bybanetraseen. Videre vestover i Sola kommune videreføres gang-/sykkelveien fram til den planlagte forlengelsen av Røynebergsletta, der det planlegges etablert planfri kryssing, trolig i gangbro. Denne skal planlegges med universell utforming, og får dermed ramper som vil være godt egnet også for transportsyklister. Ytterligere mot vest vil gang-/sykkelveien følge eksisterende anlegg framover mot Skadbergåsen. Gang-/sykkelveien langs Foruskanalen og kollektivaksen inngår i stamnettet for sykkelveiene i regionen. Gjennom planprosessen har det derfor blitt stilt spørsmål ved hvorfor ikke kryssingspunktet for gang-/sykkeltrafikk gjennom treghetspunktet også er planlagt med planfri kryssing, dvs. bro eller undergang. Sistnevnte løsning vil være tilnærmet umulig å realisere pga. eksisterende kommunalteknisk infrastruktur i bakken. Styringsgruppa for rekkefølgetiltak i Forus næringspark anbefaler ikke å gjøre kryssingspunktet planfritt. Treghetspunktet skal være et treghetspunkt for biltrafikken, og en MPG-løsning hvor gang-/sykkeltrafikken krysser planfritt synes å være en selvmotsigelse. Videre vil man, ved å bygge planfri krysning, være nødt til å ta stilling til og tilpasse seg en framtidig situasjon med bybane og opparbeidelse av utearealene rundt signalbygget til SR-Bank. Dette blir for komplisert. Veier og kryss planlegges ved at en tar hensyn til at bybanen kommer, dvs. å ikke legge fysiske hindringer. Kurvaturen Side 8 av 17

9 for bybanen er nå kommet så langt i fastsettelsen at man med sikkerhet kan fastslå at reguleringsplanen for veianleggene Røynebergsletta Åsenvegen Forusbeen Koppholen, inkl. MPG-løsningen, ikke hindrer realiseringen av bybanen gjennom treghetspunktet. Det har vært utarbeidet et forslag til signalregulering av treghetspunktet, som har vært på høring i kommunene og politiet. I etableringen av treghetspunktet med signalanlegg vil det bli etablert sykkeldetektorer i kjøre- og sykkelfeltene. I spesifikasjonen som følger høringsdokumentene framgår det at kryssende g/s-trafikk skal prioriteres ved at man skal kunne krysse både Forusbeen og Traktorveien i samme fase ( vrimlefase ). Med gitte geometri krever dette en grønntid på 38 s hvis gangfarten settes til 1,2 m/s (s 3). Det heter derfor videre at pga. den lange grønntiden for fotgjengerfasen og stor trafikk er omløpstiden satt til 120 s (s 7). Kryssingsstrekningen i reguleringsplanen, som altså gjelder treghetspunktet i endelig etablert form (fase 2), er 10 meter. Dersom en beveger seg helt vest i krysset (dvs. svært nær selve treghetspunktet) for å få mest mulig rett linje mellom Forusbeen sør og videre nordover, blir kryssingsstrekningen ca 12 meter. Ut fra ganghastigheten som er lagt til grunn for utforming av lyssignalene skulle dette gi en kryssingstid på mellom 8,5 og 10 sekunder. Dersom en da regner med bevov for 20 sekunder grønntid, betyr dette at grønntiden er redusert med 50 prosent ift. det beregnede i fase 1 av lyskrysset. Det gjøres i dette oppmerksom på at den fjerde armen i treghetspunktet mot nord (Traktorveien) fjernes i den permanente opparbeidelsen av treghetspunktet. Dette vil også bidra til å redusere grønntiden, og dermed til å kunne redusere den totale omløpstiden i den permanente løsningen for treghetspunktet. Det bemerkes også at det ikke er arbeidet med lysregulering for fase 2 på det nåværende tidspunktet. Forventet reduksjon i omløpstid er derfor basert på antakelser. De endelige detaljene vil bli klartlagt parallelt med at reguleringsplanen er gjenstand for kommunal behandling. En alternativ kryssingsmulighet er at det etableres en diagonal forbindelse gjennom treghetspunktet, som følger retningen av hovedsykkelruta langs Foruskanalen. I en slik løsning blir den diagonale kryssingslengden ca 30 meter. Med gangfarten nevnt over (1,2 m/s) gir dette en kryssingstid på 25 sekunder. Ut fra beskrivelsen av signalanlegget er grønntid for fotgjengere kun aktuelt hvis det er anrop på denne (trykt på knappen). Det er derfor videre grunn til å tro at omløpstiden vil kunne programmeres helt annerledes og med kortere omløpstid når den permanente løsningen etableres. Dette begrunnes ut fra at fotgjengerfasen krever aktiv medvirkning fra gående eller syklende. Når det er sagt eksplisitt at g-/s-trafikk skal prioriteres gjennom krysset, er det derfor grunn til å tro at dette forholdet følges opp i den videre tekniske planleggingen av lyskrysset. Uten kortere ventetid er det all grunn til å forvente at spesielt transportsyklister vil finne andre kryssingsmuligher, eller evt. presse seg fram og skape trafikkfarlige situasjoner. Muligheten for å krysse i markerte fotgjengeroverganger er til stede på tre plasser øst for treghetspunktet, i den såkalte MPG Forusbeen. I fotgjengerfeltene gjelder vanlige vikepliktsregler, og trafikanter til fots vil dermed ha forrang foran kjøretrafikk, og vil dermed kunne stoppe kjøretrafikken på Forusbeen. Barns og unges interesser og forholdet til funksjonshemmede Planforslaget legger ikke spesielt tilrette for barn og unge. Forbedring av dagens trafikkbilde gjennom struping av trafikken, bedre synliggjøring av kryssingspunkter m.m. vil gi sikrere trafikkforhold for myke trafikanter, deriblant barn og unge. Tiltakene planlegges i utgangspunktet gjennomført med universell utforming, og det må blant annet vurderes taktile ledelinjer i kryssingspunktene. For tiltakene på østre deler av Forusbeen i Stavanger kommune er det svært vanskelig å tilfredsstille stigningsforhold med universell utforming pga. eksisterende veisituasjon og terrengforhold, jfr. rapport fra COWI AS. Side 9 av 17

10 Støyberegning COWI AS har gjennomført støyberegning for eksisterende og framtid situasjon, se vedlegg. Beregningene viser at det er liten forskjell i støyutbredelsen i dagens situasjon og den framtidige. Hovedforskjellen er at trafikkstøyen følger med når Forusbeen legges om, i tillegg til at beregnet trafikkvekst i området gir økte støyverdier i Koppholen, i østre deler av Forusbeen og i området ved StatoilHydro, der det planlegges etablert kollektivbro. Støyutbredelsen langs Åsenvegen er stort sett uforandret. Omleggingen av Forusbeen berører ingen boliger eller eksisterende kontorbygg med så høye nivå at det er nødvendig med tiltak. Det finnes ingen krav til utendørs lydnivå for kontorer, industri eller lagerlokaler. Kommunaltekniske løsninger COWI AS og Statens vegvesen har ikke redegjort for om planlagt undergang i Forusbeen vanskeliggjøres av eksisterende kommunaltekniske anlegg under bakken. Trolig medfører tiltaket behov for diverse omlegginger. De øvrige tiltakene skal i utgangspunktet ikke medføre behov for store omlegginger av kommunaltekniske anlegg. Omlegging av Forusbeen sør og første fase av etablering av treghetspunktet vil skje iht. allerede gjeldende reguleringsplaner for Forus næringspark og trafikkplaner som godkjennes av Statens vegvesen. I denne sammenhengen etableres det også kommunaltekniske anlegg under bakken, som allerede er godkjent i Sandnes kommune. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET FORSLAGSSTILLERS VURDERING Planforslaget vurderes å ikke ha negative konsekvenser for eller påvirkning på: miljø, helse og trivsel (se vedlagt sjekkliste) naturforhold, friområder, landskap, terrenginngrep, lokalklima estetikk sol- og skyggeforhold antall og type arbeidsplasser befolkningsforhold og servicebehov miljø, forurensning og støyforhold beredskap, risiko, sikkerhet og sårbarhet (se vedlagt sjekkliste) forholdet til overordnede og andre gjeldende planer Trafikkforhold og kollektivbetjening Tiltakene som foreslås i planforslaget vurderes å ha positive konsekvenser for trafikkforholdene i området, og vil gi økt trafikksikkerhet. Filterfelt i rampekryssene mellom E39 og Forusbeen vil gi økt avviklingskapasitet i disse kryssene. Dermed bedres trafikkavviklingen slik at tilbakestuing ut på E39 unngås. For anleggene i Sola og Sandnes kommune legges det i utgangspunktet opp til uhindret flyt mellom søndre del av Forusbeen og Åsenvegen. Åsenvegen vil få tilkobling til nytt kryss med Solasplitten gjennom nye veianlegg som planlegges etablert gjennom reguleringsplan 0381 Forus næringspark felt D, som medio august 2008 fortsatt er gjenstand for offentlig ettersyn. Dette veianlegget mellom treghetspunktet og Solasplitten blir tilnærmet avkjørselsfritt, og planlegges med god standard. Det er beregnet at åpning av området gjennom etablering av krysset ved masseuttaket medfører en relativt stor vekst i trafikken (også pga. generell vekst i antall arbeidsplasser i området). På litt lengre sikt vurderes det derfor om det skal tillates dobbel flyt i trafikkstrømmen vest-sør gjennom treghetspunktet gjennom etablering av to kjørefelt. Dette vil da gi bedre gjennomstrømming i de korte åpningstidene som foreløpige faseplaner for lyskryssreguleringen gir rom for. Undergang under Forusbeen ved Maskinveien/Svanholmen gir bedret trafikksikkerhet for myke trafikanter i forhold til i dag. Mindre avbrudd pga. fotgjengerkryssinger i plan vil også tømme denne delen av Forusbeen for biler raskere. På MPG-delen av Forusbeen Side 10 av 17

11 vil det bli bedrede kryssingsmuligheter og et helt annet profil på veien enn i dag. Det er på det nåværende tidspunktet ikke avklart om flere av kryssingspunktene skal etableres med signalregulering. Det er likevel grunn til å tro at de tiltakene som gjøres, med etablering av dobbelsidig fortau på hele strekningen av Forusbeen mellom treghetspunktet og Maskinveien, etablering av midtrabatt og spesiell utforming/markering av kryssingspunktene for fotgjengere vil vi økt sikkerhet for myke trafikanter. Midtrabatten vil kunne fungere som øy for fotgjengere dersom trafikkstrømmen fortsatt er stor etter etableringen. Per i dag foregår det meste av kollektivbetjeningen i Forusbeen og Åsenvegen. Det går en del ekspressbusser mellom Stavanger og Sandnes som har ankomst fra nord, med gjennomkjøring mot sør via Svanholmen til Sandnes og omvendt. Kollektivbetjening til Solakrossen skjer via Åsenvegen. Det endelige rutenettet er ikke avklart på det nåværende tidspunktet, men det er så langt enighet om at det skal ligge et omstigningspunkt for korrespondanse mellom buss og bybane i nærheten av der Stavanger kommunes renovasjon holder til i dag. Dette punktet blir hovedkoblingen mellom nord-sør-gående og øst-vest-gående kollektivbetjening. I løpet av høsten 2009 vil det trolig bli avklart hvordan kollektivtraseen nordover i Stavanger kommune (gjennom felt A) vil skje, med videre kobling under Solasplittkrysset til regulert kollektivakse som ligger i kommunegrensen Stavanger/Sola, og over til Nesbuvegen. Kryssingen av Forusbeen for denne kollektivgaten vil da kunne skje i Lagerveien eller i Maskinveien, eller i regulert parkbelte mellom disse to veiene. Det forelagte planforslaget legger ikke hindringer for gjennomføringen av denne kollektivgaten, og det er grunn til å tro at planforslaget kan tilpasses en eventuell løsning for kollektivgaten mot nord utover høsten 2009/vinteren Forbindelsen mot Sola (fram til bybanen etableres) forventes å skje via Svanholmen til Forusbeen, og deretter gjennom treghetspunktet og videre i Åsenvegen. Det er ikke avklart om det skal kjøres parallelle busser og bybane langs Åsenvegen når bybanen etableres. Det er forventet av konseptvalgutdredning for transportsystemet på Jæren, som forventes ferdigstilt innen utgangen av august 2009, avklarer slike spørsmål. Samfunnssikkerhet (ROS-analyse) Det vises til vedlagte sjekklister for miljø, helse og samfunnssikkerhet, og til beskrivelse av tiltak i veianlegg og andre anlegg, med de konsekvensene dette gir. Det er grunn til å tro at bl.a. konsekvensutredning for bybanen vil avklare mulige farer ved til dels tett kobling mellom togsett, bilister, busser og myke trafikanter, blant annet ved parallelle linjer, kryssingspunkter og perronger/stoppesteder. De øvrige tiltakene i planforslaget omfatter kun veianlegg, der det må vurderes som en forbedring i forhold til dagens situasjon at kryssingspunkter for myke trafikanter sikres bedre gjennom etablering av undergang, brokryssing eller lysregulering. Det finnes for øvrig normtall i forhold til fare for kollisjoner, eksplosjoner med gass og andre væsker som transporteres på veiene, men som er svært vanskelige å vurdere i denne saken. Barns og unges interesser Planlagte tiltak vil gi marginal forbedring for barn og unge, sett på bakgrunn av at området i dag sannsynligvis er svært lite brukt av barn og unge. Tiltakene medfører bedre trafikksikkerhet, økt tilrettelegging for gang-/sykkeltrafikk samt generelt bedrede kryssingsforhold på utvalgte steder, men ellers ingen annen tilrettelegging for barn og unge. Økonomi, gjennomføring og framdrift, rekkefølgetiltak Planforslaget er en del av vedtatte rekkefølgetiltak for Forus næringspark. Forus Næringspark AS har opprettet datterselskapet Forus Utvikling AS for å håndtere rekkefølgetiltakene, både med tanke på økonomi og gjennomføring. En del av tiltakene er sikret gjennomført gjennom utbyggingsavtalene som ble inngått ved vedtak av reguleringsplanen. En del strakstiltak er gjennomført i løpet av vinteren 2008, som Side 11 av 17

12 bussputer i Forusbeen. Det er grunn til å tro at etablering av regulerte tiltak vil kunne skje så snart reguleringsplanen er behandlet i de tre aktuelle kommune-/bystyrene, og detaljplanlegging/byggeplaner er godkjent. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Reguleringsplanen har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 8 uttalelser fra offentlige parter til del av planen i Sandnes kommune. Merknadene omhandlet i hovedsak ønske om tilrettelegging av busslomme, ønske om utvidelse av planområdet mot felt B1, hensyn til kommunal infrastruktur og anmodning om befaring av området for kulturminner fra andre verdenskrig. Merknadene er utfyllende gjengitt og kommentert i vedlegg til saken. For kommentarer til deler i Sola og Stavanger kommuner vises til vedlegget. Når det gjelder uttalelse om innarbeiding av busslomme vil byplansjefen kommentere at rutestrukturen i Forusområdet er under omlegging i forbindelse med etablering av kollektivbro og kollektivakse i Vassbotn. Det anses derfor ikke hensiktmessig å innarbeide busslomme. Se også byplansjefen vurdering senere i saken. Utvidelse av planområdet slik at felt B1 (SR-bank høyhus m.m.) medtas anses ikke aktuelt, da dette feltet er under behandling som bebyggelsesplan. Hensyn til kommunalteknisk infrastruktur håndteres i den tekniske planleggingen. Området er befart for kulturminner fra andre verdenskrig, men det er ikke funnet spor etter dette. Gjennomførte endringer i plan i Sandnes kommune Endringer i reguleringsbestemmelsene: 2.2 Universell utforming o Tilføyelse:, samt allergifri vegetasjon 3.4 Gang-/sykkelveg (tilføyelse): Ved teknisk planlegging av anleggene skal det vurderes etablert løsninger for å separere gående og syklende. Reguleringsplan Ingen behov for endringer framkommet som del av førstegangsbehandling eller offentlig ettersyn. BYPLANSJEFENS VURDERING Forholdet til andre planer Reguleringen gjelder prioriterte rekkefølgetiltak knyttet til plan Reguleringsplan for Forus Næringspark. Ved varsel om oppstart av bebyggelsesplan for felt B1 sørøst for Treghetspunktet har Statens Vegvesen i brev datert uttrykt at de ikke ser at B1 kan bygges ut før Forusbeen er lagt om i henhold til gjeldende reguleringsplan. Etter det byplansjefen kjenner til er liknende krav stilt til andre tilgrensende planer i området, også i Stavanger kommune. Det eksisterer slik sett et avhengighetsforhold mellom foreliggende planforslag og tilgrensende bebyggelsesplaner som gjør at gjennomføring av planprosessen haster slik at rekkefølgetiltakene i Forusområdet kan gjennomføres. Framdrift og gjennomføring Hovedomleggingen av Forusbeen koordineres med etableringen av nytt Avløp Vest. Byggearbeidene har startet. Denne opparbeidelsen skjer i tråd med gjeldende regulering. Side 12 av 17

13 For treghetspunktet skal opparbeidelsen etter planen skje i to utbyggingstrinn. Første utbyggingstrinn er etablering av nytt kryss i form av rundkjøring innenfor regulert trafikkareal. Andre utbyggingstrinn utgjør den endelige løsningen som vist i foreliggende planforslag og innebærer etablering av et signalregulert kryss. Bestemmelsene åpner for slik utbygging i ulike trinn, og er etter byplansjefens syn både hensiktsmessig og nødvendig. Trafikale forhold Fremkommelighet og situasjon for kollektivtrafikk Busstrafikk Tiltakene på Forusbeen på Stavangersiden lenger øst på Forusbeen er vurdert i forhold til kollektivframkommelighet i rapport fra Statens Vegvesen. Det er lagt til grunn at tiltakene skal opprettholde eller forbedre kollektivtrafikkens framkommelighet. Men i og med at denne delen av planområdet ligger i Stavanger kommune går vi ikke i detaljer knyttet til løsningene. Byplansjefen kan ikke se at tiltakene lenger øst vil kunne ha negativ effekt på kollektivframkommenligheten i den delen av planområdet som ligger i Sandnes kommune. Når det gjelder kollektivframkommelighet på Forusbeen sør for Treghetspunktet er dette vurdert, i og med at det trafikkerer buss på strekningen og det har kommet merknader vedrørende dette. Det er også opprettet en prøveordning med nye ekspressruter med henblikk på å bedre kollektivtilgjengeligheten på Forus. En eller flere av disse rutene vil følge trase gjennom planområdet (Forusbeen Koppholen). Strekningen mellom Treghetspunktet og kryss Forusbeen Koppholen reguleres med 4 felt, men på grunn av ny bomstasjon og nærheten mellom disse kryssene er det ikke aktuelt med kollektivfelt. Det vurderes likevel ikke som nødvendig, da vegkapasiteten synes tilfredsstillende. Den vil også bedres når en erstatter dagens bomstasjoner med automatiske bomstasjoner på Nord-Jæren. Det er også usikkert om kollektivtrafikken vil følge Forusbeen Koppholen i framtiden, når øvrige rekkefølgetiltak på Forus gjennomføres (særlig kollektivtrase i Vassbotnen). Etter dagens rutemønster vil rett nok fremkommeligheten for buss gjennom treghetspunktet bli noe langsom, men ettersom den langsiktige løsningen for buss gjennom Forusområdet er forutsatt lagt gjennom Vassbotn øst for krysset synes løsningen likevel riktig. Den reguleringsmessige avklaringen av kollektivtraseen i Vassbotn pågår, men er forsinket grunnet avklaringer i tilknytning til framtidig bybane. Det er et eksisterende busstopp på nordsiden av Koppholen innenfor planområdet. Bussen stopper i vegen. Byplansjefen har på et tidligere tidspunkt anbefalt midlertidig opparbeidelse av busskur og avstigningsareal i vegkanten der vegen går i dag. Det ble til førstegangsbehandling reist spørsmål om planen burde inneholde mer konkrete detaljer for en mer permanent opparbeidelse av stoppested for buss. Med det trafikkgrunnlaget som er på Koppholen er fortsatt stopp i veg for bussen det mest hensiktsmessige i henhold til vegnormalen. Busslomme er ikke aktuelt. Den mest hensiktsmessige stoppestedslokaliseringen langs Koppholen bør imidlertid ses mer i sammenheng kollektivløsningene på Forus som helhet. Løsningen skissert i høringsutkastet om at skur og avstigningareal/perrong bør kunne etableres innenfor rammen av arealet vist som Annen veggrunn synes etter en ny gjennomgang å være den mest hensiktsmessige ut fra usikkerheten rundt lokaliseringen av busstraseer i området. Bestemmelsene åpner for slik opparbeidelse. Bybane Bybanetrase fremgår som illustrasjonslinje i høringsforslaget. Innføringen av bybane på strekningen endrer de trafikale forholdene ganske mye. Byplansjefen mener at det ikke er hensiktsmessig å gå inn i detaljene for bybane i denne omgang, men en har i planprosessen lagt vekt på å klarere at ikke planforslaget er til hinder for framtidig baneløsning. Side 13 av 17

14 Sola kommune har i sitt vedtak bedt om at framtidig bybanetrase vises regulert i foreliggende plan. Det er fremlagt et notat som dokumenterer bybanens framkommelighet gjennom krysset Åsenvegen Forusbeen. I lys av manglende tekniske og trasemessige avklaringer knyttet til bybanen, mener byplansjefen at innregulering av bybane er for tidlig. Det bør være tilstrekkelig at hensynet til framtidig fremføring av bybane er sikret ivaretatt gjennom planprosessen og at regulering av bybanetraseen gjennomføres som egen planprosess i etterkant eller paralellt med kommunedelplan for bybane på strekningen Gausel - Sola. Situasjon for myke trafikanter Sykkel Spørsmål om planfri krysning over Treghetspunktet, som følge av at hovedsykkelruten i framtidig situasjon skal følge i Vassbotn og videre nordover under høyspentlinjen, samt med avgreining mot Sola langs Åsenvegen, ble utredet til førstegangsbehandling. Dette anses ikke aktuelt på grunn av eksisterende kommunalteknisk infrastruktur i bakken, prioriteringen av myke trafikanter i Forusbeen gjennom MPG-tiltak (miljøprioritert gate) og at man da måtte forskuttere kompliserte avklaringer knyttet til fremtidig bybane. Krysset er stort og komplisert og dette gir at situasjonen ikke er helt optimal for myke trafikanter pga lang ventetid. I Stavangerdelen av reguleringsplanen etableres det imidlertid miljøgate slik at det finnes alternative krysningspunkter lenger øst i Forusbeen. Her vil det trolig etableres gangfelt der biltrafikken vil måtte stoppe for myke trafikanter, og dette anses å kompensere for ulempene som skapes av nytt kryss i Åsenvegen Forusbeen. På bakgrunn av MPG-tiltakene anses ikke krysning lenger øst i Forusbeen som en trafikksikkerhetsmessig dårlig løsning. I Koppholen mot sør inn i felt B11 (Vetco Aibel-tomta) er det vist en kort forbindelse som ender i tomtegrensen. Forbindelsen presiserer stiplet G/S-forbindelse i gjeldende reguleringsplan Byplansjefen forutsetter at videreføringen følges opp i framtidig bebyggelsesplan for B11. Gående Det er vist et krysningspunkt over Forusbeen for myke trafikanter sør for krysset Forusbeen Koppholen. Slik vi oppfatter det er denne ment å betjene fotgjengere og syklister som skal fra Forusområdet og over til golfbanen i Sola kommune. I utgangpspunktet synes dette noe tungvint, ettersom det kan bli noe lang omveg. Det finnes heller ikke krysningspunkter i Åsenvegen. Byplansjefen mener likevel det er riktig å akseptere løsningen ettersom alternativet er lysregulert krysning som ytterligere øker omløpstiden i lyskrysset eller svært kostbar under/overgang i sørenden av lyskrysset. Vi kan ikke se at dette står i forhold til størrelsen på målpunktet. Skulle det på senere tidspunkt bli nødvendig å opparbeide et krysningspunkt i plan i Forusbeen direkte sør for kryss Åsenvegen Forusbeen anses ikke den regulerte løsningen til hinder for dette. Slik krysningspunkt kan da opparbeides i tråd med planen på senere tidspunkt, etter godkjenning fra vegholder. Trafikkavvikling Planen har til hensikt å få realisert et trafikalt Treghetspunkt i Forusbeen fra øst mot vest. Det er ikke lagt opp til tilsvarende treghet for trafikk mellom sør og vest, selv om lyskrysset i seg selv alltid vil gi forsinkelser. Hensikten er å redusere trafikkgjennomstrømningen på Forusbeen. Dette anses som ett av flere nødvendige tiltak for å håndtere den trafikale situasjonen på Forus. Valget av Treghetspunkt/lysregulert kryss som tiltak var gjenstand for vurdering ved behandling av reguleringsplan for Forus Næringspark plan og er derfor ikke videre drøftet i denne saken. Side 14 av 17

15 Tiltakene som foreslås i planforslaget vurderes å ha positive konsekvenser for trafikkforholdene i Forusområdet som helhet, og vil gi økt trafikksikkerhet. Det foreligger tre rapporter som belyser de trafikale utfordringene på Forus: - Rapport fra Asplan Viak fremholder at de trafikale utfordringene på Forus ikke kan løses med ett eller noen få grep, men må løses med en større pakke av tiltak. Det fremlegges ut over dette ingen helt klare anbefalinger, men det understrekes at de trafikale utfordringene ut fra prinsipper om samordnet areal og transportplanlegging muligens ikke kan løses uten at man ser på tiltak som kan gjøre betjeningen av området med kollektivmidler mindre kostbart for eksempel lokalisering av boliger i umiddelbar nærhet til Forus. - Rapport fra COWI angir beregnede trafikktall på vegene i Forusområdet i 2040 med utgangspunkt i den regionale trafikkmodellen TASS 4 og ulike vegløsninger i tilknytning til etableringen av Solasplitten. Avhengig av valg av vegløsning og utviklingsscenario (arbeidsplassvekst) varierer ÅDT på veglenken i foreliggende plan (Forusbeen sør) mellom Rapport fra Statens Vegvesen drøfter ulike tiltak for å redusere ulykkesrisiko ved å ikke ha tilbakeblokkering på E39 på rampene mot Forusbeen og Løwenstrasse, samtidig med at fremkommeligheten for kollektivtrafikken opprettholdes eller forbedres. Konklusjonene ligger til grunn for utformingen av planforslaget i områdene øst for Lagerveien i Stavanger kommune. Adkomster Dagens adkomst til Sola Golfklubb i Åsenvegen i Sola kommune stenges på grunn av konflikt med framtidig bybane og det etableres ny adkomst i Forusbeen ved krysset mot Koppholen. Golfklubben selv har problematisert denne omleggingen i merknad til planen. Planmessig er omleggingen primært et forhold som vedrører Sola kommunes behandling av saken, selv om deler av adkomsten ligger i Sandnes kommune. Faglig har byplansjefen ingen merknader til denne omleggingen av vegen. Konsekvenser for barn og unge Det er ikke kjent at den aktuelle strekningen av Forusbeen brukes som skoleveg. Vegnettet i området er i liten grad brukt av barn og unge. Det er heller ikke barnetråkkregistreringer i planområdet. Konsekvensene for barn og unge vurderes derfor som nøytrale. Planen legger heller ikke spesielt til rette for barn og unge, men miljøgatetiltakene i Stavangerdelen av Forusbeen vil trolig bedre trafikksikkerheten generelt for myke trafikanter. På Sandnesdelen av Forusbeen sikres bred gang- og sykkelveg med regulert bredde 4 m. Konsekvenser for miljø, helse og trivsel Støy Støyberegning foreligger og viser støysituasjon i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, stiller krav til utendørs støynivå. Kravene gjelder for støyfølsom arealbruk. Tilgrensende byggeområder til Forusbeen er regulert til forretning/kontor/industri, og disse formålene er i følge retningslinjen ikke definert som støyfølsom. T-1442 sine krav til utendørs støynivå kommer derfor ikke til anvendelse i denne planen. Støyforhold for eksisterende bygninger reguleres av forurensningsforskriften. Side 15 av 17

16 På grunnlag av dette anbefaler byplansjefen at planen aksepteres, selv om den ikke inneholder bestemmelser om krav til støynivåer i tilgrensende kontorbygninger. Grønt Planforslaget medfører omregulering av et parkbelte i industristrøk mellom Forusbeen og felt B1 i plan Parkbeltet omreguleres til offentlig trafikkareal. Omreguleringen er dels en presisering av gjeldende regulering, dels en omregulering til vegareal på grunnlag av endrede behov. Gjeldende reguleringsplan viser en stiplet linje gjennom parkbeltet langs grensen av felt B1, som i plan er omtalt som gangsti. Gang/sykkelvegen som er vist er slik sett en presisering av gjeldende plan. For kjørevegen er det i gjeldende plan lagt til grunn 2 felt på strekningen mellom Treghetspunktet og kryss Forusbeen-Koppholen. Etter anmodning fra byplansjefen har forslagsstiller utvidet denne strekningen utvidet til 4 felt. Utvidelsen tas delvis i Sandnes kommune, delvis i Sola. Utvidelsen i Sandnes medfører at det mellomliggende parkbeltet blir bespist med denne utvidelsen.. Byplansjefen vurderer det videre som mest hensiktsmessig at vegholder besørger vedlikeholdet for sidearealene på fylkesveg og det mellomliggende arealet er derfor vist som annen veggrunn. Grøntplanen for Forus forutsetter denne midtrabatten opparbeidet med trerekke av høgtstammede trær. Trerekken er allerede etablert på deler av strekningen, men ettersom vegen legges om må deler av rekken beplantes på nytt. Byplansjefen oppfatter ikke at valget av formålet Annen veggrunn er til hinder for gjennomføring av grøntplanen. Som avbøtende tiltak for tapet av parkbelte, vurderes det nå lagt inn 3 m parkbelte langs formålsgrensen til B1 i bebyggelsesplanen for dette feltet. Dette vil også fremstå som en videreføring av parkbelter i bebyggelsesplaner langs Forusbeen lenger mot sør. Sikkerhet og beredskap Det foreligger utfylt sjekkliste for miljøkonsekvenser og samfunnssikkerhet. Det er ikke avdekket forhold som er til hinder for realisering av planforslaget. Planforslaget vurderes ikke å ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn og utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning etter PBL Fremføring av bybane på strekningen Gausel-Sola vil krysse planområdet rett sør for Treghetspunktet. Banetraseen er vist illustrativt i høringsforslaget av plankartet, men det reguleres i denne omgang ikke inn bybane da det pågår et større planarbeid i kommunedelplan for kollektivtrase Gausel Sola der traseen endelig fastlegges. Innføringen av skinnegående trafikk på et senere tidspunkt vil endre trafikksituasjonen en del, særlig med tanke på konfliktpunkter mellom myke og harde trafikanter. Konsekvensene av bybanefremføringen utredes imidlertid på overordnet nivå gjennom interkommunal kommunedelplan for kollektivtrasé Gausel Sola og behandles derfor ikke i dette planforslaget. Universell utforming Bestemmelsene i planforslaget sikrer opparbeidelse av løsninger i tråd med kravene til universell utforming. Tillegg vedrørende allergifri vegetasjon er medtatt i bestemmelsene. OPPSUMMERING Byplansjefen registrer at det ikke er innkommet vesentlige merknader under høringen og anbefaler forslaget vedtatt. Side 16 av 17

17 KONKLUSJON Saken legges frem for endelig vedtak i bystyret. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 27.2, reguleringsplan for Røynebergsletta, Åsenvegen, Forusbeen og Koppholen - plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Forslag til reguleringsplan datert Sammenstilt plankart alle kommuner datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Oppsummering innkomne merknader 6. Utdrag av støyrapport datert Sjekkliste for miljø og helse 8. Sjekkliste for samfunnssikkerhet Kopi til: Forus Utvikling AS, v/ Sturle Larsen, Maskinveien 24, 4033 Stavanger Sola kommune, Postboks 99, 4097 Sola Stavanger kommune, Postboks 8001, 4068 Stavanger Side 17 av 17