MILJØARBEID. Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE
|
|
- Torben Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILJØARBEID Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE
2 Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Miljøverndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herføl-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix
3 Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere av hverandre. Håpet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, læring og utveksling av erfaringer. Miljøsatsingen i Nedre Eiker begynte med en felles idé fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmiljøer er viktige brikker i miljøarbeidet. Deres støtte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som ønsker håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Stiftelsen Miljøfyrtårn, Naturvernforbundet, Grønn Hverdag og Stiftelsen Idébanken vil garantert ha mye positivt å bidra med når nye kommuner ønsker å satse på systematisk miljøarbeid i tiden som kommer. Kommunene må også spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det må være et mål at kommunenes miljøinnsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til å tenke og handle miljøvennlig hjemme, på jobben og i lokalmiljøet. Kommunene må vise lederskap se muligheter, være modige og ta nye grep for å skape egen framtid. MILJØARBEID
4 Feie for egen dør Vi ville ikke bare prate miljøvern. Vi ville skape konkrete resultater og gi miljøarbeidet et kraftig løft i hele vår organisasjon. Det er viktig for oss å feie for egen dør å skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med å integrere det ytre miljø i HMS-arbeidet. På tre år har engasjerte medarbeidere i hele vårt mangfold av virksomheter skapt håndfaste og målbare miljøgevinster. «Miljøsatsingen har gitt et positivt løft for omdømmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig å bli ledende på miljøområdet, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.» Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune Nå ser vi at vårt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. Vi deler gjerne vår modell og våre ideer. Og i denne spennende prosessen får vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi lærer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Med denne veilederen håper vi å få enda mange flere kommuner med på miljøsatsingen. Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Vi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar miljøansvar hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.» Ordfører Vidar Lande, Kongsberg kommune MILJØARBEID
5 Innhold «Miljøsertifiseringen er et viktig skritt i utviklingen av Grønne Lier som miljøkommune. Denne prosessen gjør at medarbeidernes kunnskap og engasjement blir til aktive miljøhandlinger. Dette er nødvendig for å nå våre ambisiøse mål innen miljø og klima.» Ordfører Ulla Nævestad, Lier kommune «Drammen kommune skal være en troverdig aktør i sin rolle som lokalsamfunnsutvikler i miljø- og klimapolitikken. I denne sammenhengen er tilrettelegging for miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale virksomheter og foretak et viktig og riktig skritt.» Ordfører Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Nedre Eiker-modellen 6 Inspirasjon og videreutvikling 7 Forankring i toppen 8 Første skritt fra ord til handling 9 Verneombudene som spydspisser 10 Startskudd for verneombudene 11 Internkonsulenten pådriver og ressursperson 12 Generalister og spesialister 13 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen 14 Miljøfyrtårn 15 Velg piloter 16 Finn ildsjelene 18 Bruk eiendomsavdelingen 19 Blink ut satsingsområder gode tips til sertifiseringen 21 Faglig påfyll 22 Samarbeid øker gevinsten 23 Givende og krevende 25 Kort oppsummert en tipsliste 27 Kostnader et regneeksempel 28 Rask inntjening 29 Kontaktinformasjon og lenker 31 MILJØARBEID
6 Nedre Eiker-modellen Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gjøre verneombudene til miljøarbeidere. Nedre Eiker kommune tente på ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir miljøarbeidet øyne, hender og føtter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmiljø, men også virksomhetenes påvirkning av det ytre miljøet, inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har vært en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har idéer, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om å integrere miljøog klimaspørsmål i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle miljøsertifiseres. Prosjektet «Verneombud og det ytre miljø» pekte ut Nedre Eikers vei mot målet: Egne miljøkonsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne får generell miljøopplæring og blir kurset som miljøkonsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verktøy. Det utvikles et elektronisk HMS-verktøy, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. «Tradisjonelt kjøper man sertifiseringsløpet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.» Tor Arne Bjørn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker 6 MILJØARBEID
7 Inspirasjon og videreutvikling Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for miljøsertifisering av private bedrifter. Hver på sin kant gjør kommunene sine erfaringer og utvikler egne verktøy og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: «Vi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.» Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker Nytteverdien av å dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker får resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. Håndfaste miljøgevinster virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert (september 2007). barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og strømforbruket fra kwh til kwh. 23 tonn restavfall i året. For å oppnå bransjekravet i miljøsertifiseringen, måtte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved årsskiftet 2007/2008. i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Miljøfyrtårn. Målet står ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Kjøp av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 7 MILJØARBEID
8 Forankring i toppen Målet er å bygge en miljøkraft som virkelig forandrer Norge med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for å lykkes er at satsingen får en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et løft for miljøarbeidet i kommunen krever innsats og tiltak på en rekke områder, i et stort mangfold av virksomheter. Miljø- og klimaspørsmål skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordfører, rådmann og gjerne også øvrig ledelse har et klart eierskap til miljøsatsingen. Videre må miljøinnsatsen få plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare målformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. Herfra fra ord til praktisk handling og håndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. På neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. følgende mål: Miljøvern skal være en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. miljø og bærekraftig utvikling ett av tre satsingsområder som prioriteres. Målet formuleres slik: Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. De overordnede målene må gjerne etterfølges av målbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av målene som brukes til å måle og veie Kongsberg miljøinnsats er følgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 MILJØARBEID
9 Første skritt fra ord til handling En gjennomtenkt organisering er viktig for å sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et økonomisk overslag og sørg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder bør være sekretær for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsmøte/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta på møtet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe bestående av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe bestående av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e omsorgssenter, Lier kommune. 9 MILJØARBEID
10 Verneombudene som spydspisser Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til miljøkonsulenter. Det gir et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive miljøtiltak, sier Per Bjørnar Knudsen, rådgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmiljøloven ble det foreslått at verneombudene også skulle få ansvar for det ytre miljø. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til miljøagenter. Målet er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. Per Bjørnar Knudsen Rådgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. «Kommunene gjør verneombudene til miljøarbeidere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til å gjennomføre ombudenes forslag.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS Utdanning til miljøkonsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig miljøsatsing. Pådriver og ressursperson i arbeidet med ytre miljø som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: per.bjornar.knudsen@ks.no Drammen kommune har besluttet at det skal velges miljøkontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke nødvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. 10 MILJØARBEID
11 Startskudd for verneombudene Nedre Eiker kommune anbefaler å starte prosessen med verneombud som miljøarbeidere slik: virksomhetsledere. følgende områder: avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. «Hvis alle kommuner følger etter, vil det være rundt miljøbevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for miljøet i kommunene. I så fall blir det et kjempeløft på miljøsiden.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS ombud og virksomhetsledere. kurset. ledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Mer om sertifisering på sidene 14 og 15.) 11 MILJØARBEID
12 Internkonsulenten pådriver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til miljøsatsingen, i tillegg til kunnskapen og pådriverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikjøpt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med å legge til rette for miljøsatsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin Bærstad er styrer i Rekrutten barnehage på Kongsberg. Karin satte blant annet pris på at internkonsulenten hjalp til med å fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til miljøsertifiseringen: «I en travel hverdag slapp vi å gjøre alt papirarbeidet selv.» Karin Bærstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune Pådriverrollen er viktig. Miljøarbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom miljøanalyse og fram til sertifisering. Hun gir følgende tips: verk. (ca en gang i måneden) for å utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere spørsmål og utfordringer. og sikre framdriften i møtene. sluttes med å gi virksomhetene «hjemmelekse» på et konkret tema. «Det er viktig med en ressursperson som jevnlig spør: Hvordan går det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter må være på tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forstår at miljøsatsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som går over.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune 12 MILJØARBEID
13 Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bistår virksomhetene, som henholdsvis «generalister» og «spesialister»: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. «Internkonsulenten bør ta seg tid til å reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris på.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune virksomhetene generell opplæring og informasjon på sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere når det dukker opp spørsmål og behov hos virksomhetene. resertifisering og kompetanseutvikling. «Aud svarte på konkrete og praktiske spørsmål om lysstoffrør, kompostbinger og veiing av avfall.» Karin Bærstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE Færrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes miljøarbeid er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel løses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkjøp, avfall og bygningsdrift. 13 MILJØARBEID
14 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser målbevisst på at alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Først og fremst fordi det bidrar til at miljøsatsingen gir håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Ordførerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, Øvre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Drammen, Asker og Bærum) vedtok at kommunene skulle miljøsertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Det finnes flere aktuelle systemer for miljøsertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset på sertifisering etter modellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn «Vi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Miljøfyrtårn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om Miljøsertifisering: styringssystem i forhold til ytre miljø med resertifisering miljø- og klimatemaene og om hvilken innvirkning miljøspørsmål bør ha på virksomhetenes hverdag.» Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Drammen og Lier har satt som mål at alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av Lillehammer og Bærum er også i gang med miljøsatsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. 14 MILJØARBEID
15 Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. departementet. analyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. mellom to og seks måneder. ISO 14001, EMAS, Grønt flagg, Blått flagg og Miljøfyrtårn er aktuelle miljøsertifiserings- og miljøstyringssystemer. «Vi er en privat barnehage, men har vært med på alle Nedre Eikers miljøsamlinger. Det er bra at kommunen tenker på hva som tjener miljøet, ikke bare på hvem som er deres egne virksomheter. Nå mangler vi bare å sende av gårde søknaden om sertifisering.» Sine Frødin, styrer i Årbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av miljøledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av å kikke på deres rapporter og analyser når de skal velge sine miljøstyringsverktøy. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative miljøledelsessystemer til Bergen kommune. Private virksomheter i eget hus. virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent miljøledelsessystem innen MILJØARBEID
16 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for miljøsatsingen. Gjør disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to første miljøkursene i Nedre Eiker. De ble spurt om å være pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteområder representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiestøtte og omsorgsboliger. Når pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bistår de andre virksomheter med sertifisering og miljøanalyse. Skap gjerne blest og liv og røre rundt miljøsatsingen. Kanskje kan man innføre et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller miljøpris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris på. Oppfølging av pilotene Det er viktig å legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at følgende punkter har betydning: Frikjøp verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler får tid til miljøsatsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til å kjøpe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene må ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan søkes om midler til slike formål. Idé- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, råd, ideer, løsninger og svar på spørsmål ble samlet i en felles idé- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper på side 12.) «Miljøsatsingen har virket veldig samlende på arbeidsplassen vår, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter. 16 MILJØARBEID
17 17 MILJØARBEID
18 Finn ildsjelene Finn frem til nøkkelpersoner i de enkelte virksomhetene, som brenner for miljøsatsingen, og sett sammen en miljøgruppe bestående av: Én eller to ildsjeler, verneombud og virksom- hetsleder. «Det er bare å hoppe i det. Miljøarbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene må bare ta ett steg av gangen.» Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langløkka barnehage høsten Langløkka var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert. Miljøsertifisering og årlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefravær. Nå hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med miljøsatsingen. Hun gir følgende råd til organiseringen av miljøarbeidet på hver enkelt arbeidsplass: Miljøgruppe. Sett ned en miljøgruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og én eller to ildsjeler bør inngå i gruppa. Konsentrert satsing oppstart til miljøsertifisering må det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode på to til seks måneder fra startskudd til sertifisering. Konkret handlingsplan. Den første tida bør miljøgruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt å satse enøk, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak bør handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomføringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering bør miljøgruppa bestå, som lokal drivkraft for ytre miljø. 18 MILJØARBEID
19 Bruk eiendomsavdelingen Det ligger store muligheter for å hente ut miljøgevinster og spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt på energisiden. Derfor bør eiendomsavdelingene ha en sentral rolle i miljøsatsingen. Energibruken i bygg utgjør 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og enøkrådgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er én av kommunens fem internkonsulenter knyttet til miljøsatsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: Måle, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. Både om nå-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se på hvilke områder de kan spare penger og miljøet. Råd om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi råd om valg av løsninger og gjennomføring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. Råd om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan også gi råd om miljøvennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna miljøskadelige stoffer, som påvirker inneklima og eksternt miljø. «Miljøsatsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene øker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energiløsninger i kommunens bygg.» Hallvard Benum, energi- og enøkingeniør Kongsberg kommune har fått til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Les mer om Enovas støtteprogram her: Enova har også gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging. 19 MILJØARBEID
20 Blink ut satsingsområder Kommunen bør bestemme seg for hvilke miljøfelt det skal satses spesielt på. Blink ut områder som vil gi målbare og merkbare resultater. Stiftelsen Miljøfyrtårn peker ut satsingsområdene avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. «Medarbeiderne merker positive effekter på arbeidsmiljøet. Blant annet har vi fått ny solskjerming og gammel, miljøskadelig lysarmatur er byttet ut.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter i Nedre Eiker Avfall: Målet er å redusere både forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og går til gjenvinning. Farlig avfall må håndteres forsvarlig. Det kan være lønnsomt å kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig økende. Derfor er det viktig å redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende enøktiltak. Virksomhetene sparer penger på å redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de største utslippskildene våre. Det er viktig å få ned utslipp og velge alternative og miljøvennlige reisemetoder. Virksomhetene bør etterspørre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkjøp og materialbruk klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av miljøvennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avløpsnett etc. Utslipp kan gjøre stor skade på natur og miljø. Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsområdene. 20 MILJØARBEID
21 10 gode tips til sertifiseringen Stiftelsen Miljøfyrtårn gir følgende råd til virksomheter som skal i gang med miljøsertifisering Sertifiseringen må være godt forankret i virksomheten Alle de ansatte må ha et eierskap til sertifiseringsprosessen Medarbeiderne må involveres i miljøarbeidet Et velfungerende HMS-system er essensielt for å kunne drive miljøarbeid (ytre miljø) Det er viktig med en godt sammensatt miljøgruppe, med kompetanse som utfyller hverandre Det må planlegges godt og settes klare mål for arbeidet Virksomheten må kartlegge i forhold til bransjekrav. Hva er virksomheten god på? Hva er den dårlig på? Det må settes konkrete mål, med delmål og målbare indikatorer Virksomheten må lage gode tiltaksplaner, med klar ansvarsfordeling og frister Det er viktig med kontinuerlig oppfølging av arbeidet, som sikrer at virksomheten leverer gode årlige miljørapporter 21 MILJØARBEID
22 Faglig påfyll Verneombud, virksomhetsledere og interne miljøkonsulenter skal være drivkrefter og ressurspersoner. De trenger påfyll for å beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Skap treffpunkter Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom miljøfyrtårnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i nøkkelmedarbeidere som skal være lokomotiv i miljøsatsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at miljøsatsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig påfyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to miljøsamlinger i året, for verneombud og virksomhetsledere. «For å oppnå gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige på miljøoppgaver og ansvar. De må integrere og synliggjøre miljøoppfølgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.» Unn Hofstad, rådgiver miljø- og samfunnsutvikling, Lier kommune Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs på ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan møtes gjerne ute på arbeidsplassene. Diskutere, se og lære av hverandre. Standardiserte løsninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan være legging og gjennomføring av slike tiltak kan gjerne gjøres av team bestående av et knippe internkonsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil både effektivisere miljøarbeidet og øke kompetansen blant kommunens pådrivere og ressurspersoner. Samlinger/miljødager. Jevnlige arrangementer Hverdag og Miljøfyrtårn. (For nettadresser til eksterne ressursmiljøer, se side 31.) 22 MILJØARBEID
23 Samarbeid øker gevinsten Det er en stor styrke at mange kommuner starter parallelle miljøsatsinger. Samarbeidskommuner blir enda flinkere, ved å legge til rette for fri flyt av erfaringer og ideer på tvers av kommunegrenser. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker har arrangert felles kurs for internkonsulenter på miljøområdet. Kommunene i Nedre Buskerud har alle tatt utgangspunkt i samme modell for miljøsatsing. Men hver enkelt kommune gjør sine tilpasninger og videreutviklinger. Det gir spennende muligheter for å hente ut stadig større miljøgevinster. Slik kan kommunene hjelpe hverandre: Kommunens egne sertifisører kan ikke sertifisere virksomhetene i egen kommune. Samarbeidskommunene har derfor inngått avtale om utveksling av sertifisører. Invitere. Kommunene bør invitere hverandre til sine egne kurs og samlinger. Og gjerne arrangere samlinger/kurs i fellesskap når det er mulig. Organisere nettverk. Kommunene bør legge til rette for formelle og uformelle nettverk - på tvers av kommunegrensene. Dele verktøy. Kommunene vil tjene mye på å dele alle verktøy som utvikles: Kursopplegg, tipsog sjekklister, dokument- og rapporteringsmaler, planleggings- og styringsverktøy, etc. 23 MILJØARBEID
24 24 MILJØARBEID
25 Givende og krevende Kommuner som tar miljø- og klimautfordringene på alvor setter seg tøffe mål. Satsingen skal gjennomføres og gi resultater i en stor organisasjon og et mangfold av ulike virksomheter. Seriøs og helhetlig miljøsatsing kan ikke gjennomføres uten utfordringer. Nedre Eiker, Kongsberg, Drammen og Lier har klatret over mange barrierer. En del hindringer jobber de fortsatt med å forsere. I punktene på denne siden beskrives et knippe problemstillinger som kommunene bør forberede seg på. Noen utfordringer Personavhengig. Resultatene av miljøsatsingen i kommunene er svært personavhengig. Begynn med enkeltpersonene og virksomhetene som er mest engasjerte og motiverte. Deretter kan pilotvirksomheters resultater brukes til å motivere dem som henger igjen. Tydelige politiske vedtak brukes til å øve et forsiktig press når det er nødvendig. Reformtretthet. En del sektorer og virksomheter har vært gjenstand for mange reformer og omstillinger. Disse kan møte en ny satsing med motvilje. Da gjelder det å tilby god oppfølging og samtidig synliggjøre gevinsten for virksomhetene. Når kan vi høste? Miljøsatsingen krever investering og i regnskapene høstes ofte på litt lengre sikt. Her trengs pedagogiske evner og overbevisningskraft. Hvem får gevinsten? i virksomhetene gi gevinster som tilfaller andre avdelinger/budsjetter. Eksempelvis kan strømsparing lokalt gi positivt utslag i økonomien til eiendomsavdelingen sentralt i kommunen, uten direkte gevinst i lokale budsjetter/regnskaper. Kan det gjøres grep som gjør at den enkelte virksomheten får direkte uttelling for innsatsen? 25 MILJØARBEID
26 26 MILJØARBEID
27 Kort oppsummert en tipsliste Her gjengis stikkordsmessig viktigste tips og råd i denne veilederen Nedre Eiker-modellen. Integrerer ytre miljø i HMS-arbeidet. Inspirasjon og videreutvikling. Andre kommuner lar seg inspirere av Nedre Eiker. De tilpasser og videreutvikler modellen. Det kan din kommune også gjøre. Forankring i toppen. En viktig suksessfaktor er at satsingen er solid forankret i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Verneombudene som spydspisser. Nedre Eiker gjør verneombudene til miljøarbeidere. Det gir et nettverk av kontaktpersoner i samtlige virksomheter. Internkonsulenten pådriver og ekstraressurs. Kongsberg og Drammen har satset på utdanning av internkonsulenter. Det gir et ekstra tilskudd av pådrivere på miljøfeltet. Miljøsertifisering. Sertifisering bidrar til håndfaste, målbare og varige miljøgevinster, ved systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kommunene i Nedre Buskerud har Velg piloter. Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse. Gjør disse til piloter. Finn ildsjelene. Nøkkelpersoner i de enkelte virksomhetene, som brenner for miljøsatsingen, er en viktig faktor. Ildsjeler gir miljøarbeidet det ekstra løftet som trengs. Bruk eiendomsavdelingen. I drift og utvikling av bygg ligger muligheter for store miljøgevinster. Gi eiendomsavdelingen en sentral rolle i miljøsatsingen. Blink ut satsingsområder. Velg ut klare og konkrete satsingsområder. Sats på det som gir målbare og merkbare resultater. Samarbeid øker gevinsten. Lær av hva andre kommuner gjør. Inviter dem med på dine kurs og samlinger, ta initiativ til nettverk og del alle verktøy og metoder. Faglig påfyll og oppmuntring. Sørg for jevnlig faglig påfyll, oppmuntring og inspirasjon til lokale drivkrefter ildsjeler, verneombud, virksomhetsledere og interne miljøkonsulenter. 27 MILJØARBEID
28 Kostnader et regneeksempel Nedre Eiker har utdannet egne sertifisører og konsulenter for å bygge opp og beholde miljø- og klimakompetanse i egen organisasjon. Det er langt billigere enn å kjøpe ekstern ekspertise. Nedenfor følger en oversikt over Nedre Eikers kostnader i miljøprosjektet siden oppstarten i slutten av (Og fram til høsten 2009) Utvikling av åtte timers miljøbolk, som del av obligatorisk 40-timers HMS-kurs: ,- Sertifisør: ,- Totalt: ,- (Det arbeides for å utvikle en modell slik at kommuner som skal miljøfyrtårnsertifisere en vesentlig del av sine virksomheter, etter avtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn og under gitte forutsetninger, gis en pris på samlet medlemskap for alle kommunens virksomheter.) 28 MILJØARBEID
29 Rask inntjening Solberglia bo- og aktivitetssenter sparte inn hele investeringen og enda noen tusenlapper bare ved den årlige avfallsreduksjonen. Solberglia bo- og aktivitetssenter reduserte restavfallet med 12,5 tonn. Årlig besparelse: ,- Gevinst: 2 806,- Innsparing på andre områder, eksempelvis på innkjøp og energibruk, kommer i tillegg. Innleie av en eksternkonsulent koster alene mellom og kroner per virksomhet. Når kommunene analyserer og rapporterer til Miljøfyrtårn beregnes også klimagevinsten av tiltakene. Det blir dermed enklere å lage klimaregnskap. 29 MILJØARBEID
30 30 MILJØARBEID
31 KONTAKTINFORMASJON: Per Bjørnar Knudsen Rådgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. Mobil: E-post: per.bjornar.knudsen@ks.no Randi Larsen Kommuneplanlegger/miljøkoordinator, avdeling for samfunnsutvikling, Nedre Eiker kommune. Mobil: E-post: randi.larsen@nedre-eiker.kommune.no Aud Sperle Rådgiver, avdeling for samfunnsutvikling, Kongsberg kommune. Mobil: E-post: aud.sperle@kongsberg.kommune.no Hege Baastad Andersen Avdelingsleder, Drammen kommune Mobil: E-post: hege.baastad.andersen@drammen.kommune.no Unn Hofstad Rådgiver miljø og samfunnsutvikling, Lier kommune. Mobil: E-post: unn.hofstad@lier.kommune.no NYTTIGE LENKER: Miljøfyrtårn: Miljøindex (sjekke produkter og leverandører): Mattilsynet: Idébanken: Grønn hverdag: Klimaklubben: Svanen og EU-blomsten: Avfallsymboler: LOOP: t Kommunene feier for egen dør. Fra venstre: Ordførerne Vidar Lande (Kongsberg), Ulla Nævestad (Lier), Elly Therese Thoresen (Nedre Eiker), Tore Opdal Hansen (Drammen). Miljølære (skoler): Miljøagentene (barnehager og skoler):
32
Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats
miljøarbeid Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg,
DetaljerInspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats
Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere
DetaljerInspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats
Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere
DetaljerMiljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/9485-29225/2009 Arkiv: Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck
DetaljerOppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS
Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres
DetaljerKommunens klima- og energiplan. 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050
Kommunens klima- og energiplan 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050 Kommunens egen virksomhet Kommunen bør «feie for egen dør» og ha tydelig klima- og miljøfokus på egen drift og
DetaljerHva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste
Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er MFT? Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private virksomheter. To grunnsteiner: Lovlig drift Kontinuerlig forbedring
DetaljerHva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt
Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.
Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende
Detaljertorsdag 10. mai 12 1
1 Hjelp, vi skal bli Miljøfyrtårn! Lars Ove Kvalbein Miljøfyrtårndag i Bergen 8.5.12 2 3 For å hindre en slik utvikling må vi unngå en temperaturøkning over 2 grader Maksimum 2 grader oppvarming 6 Temperaturendring
DetaljerMILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012
MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.
DetaljerAktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen
Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke
DetaljerHvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender
Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,
DetaljerMiljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt
DetaljerMorten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn
Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter
Detaljer«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang
Å være et forbilde! «De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Ordfører Fabian Stang overrekker Miljøfyrtårnsertifikat
DetaljerMøteinnkalling for Agenda 21
LØRENSKOG KOMMUNE Tid: 24.01.2008 kl 19:30 Sted: Rånåsfoss kraftstasjon Møteinnkalling for Agenda 21 Eventuelle forfall meldes på telefon 67 93 40 61 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er
DetaljerMiljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid
Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?
DetaljerMiljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010
Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens
DetaljerKLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE
KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE innhold 1. Innledning... 3 2. Miljø og klima i styringssystemene... 4 3. Miljøsertifisering... 6 4. Ideer til lokale tiltak... 9 6. Kilder og inspirasjon... 11 2 1. Innledning
DetaljerKlar for miljøansvar i praksis?
Klar for miljøansvar i praksis? Om oss Kari Sæther Nilsen Stiftelsen Miljøfyrtårn kari@miljofyrtarn.no Magne Beddari VINN magne@vinn.no Gode miljøvalg er ofte gode økonomiske valg Sort bunnlinje. Grønn
DetaljerMiljøledelse. Stig Bang-Andersen
Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap
DetaljerBeskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013
Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret
DetaljerEn innføring. Miljøfyrtårn
En innføring Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn- Et Milljøledelsessystem I Norge - tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn skiller seg ut ved å ha predefinere
DetaljerAnne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn
Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering
DetaljerHva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?
Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene Miljøfyrtårn Noe å tenke på! Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? 1 Profil MFT! En Miljøfyrtårnkonsulent må: ha evne til å engasjere bedriften
DetaljerMiljøledelse og miljøstyring
en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerIveland kommune - Kommunebygget
Iveland kommune - Kommunebygget Årlig klima- og miljørapport for 217 Beskrivelse av virksomheten: Kontor og administrasjon. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Legekontor/legevakt/
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerTips om miljøsertifisering
Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen
DetaljerMiljøanalyse - konsulentens rolle
Miljøanalyse - konsulentens rolle Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Innhold Sertifiseringsprosessen Miljøgruppa og organisering av arbeidet Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Miljømål og miljøindikatorer
DetaljerMiljøinnkjøp i Agder
Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale
DetaljerKLP - Regionkontoret i Bergen
6..216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,25 % Prosent 6 5 3 5,3 %,9 %,67 %,6
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap
Namsos kommune Avdeling IT-/kvalitet Saksmappe: 2009/620-1 Saksbehandler: Venche Myrvik Saksframlegg Miljøfyrtårn i Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Namsos
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerAnne Kristin Peersen Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn
Anne Kristin Peersen Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering
DetaljerKLP Banken AS. Årlig klima og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:
KLP Banken AS Årlig klima og miljørapport for 216 Beskrivelse av virksomheten: Ansatte som holder til i Oslo, er også en del av Miljøfyrtårnsertifiseringen i KLP i Oslo, og inngår i miljørapporten til
DetaljerTrasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat
Trasop skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 jan, 219 Utløper:
DetaljerNr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert
Nr. 2 2013 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Rekordhøyt strømforbruk på Askøy Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Støtte til barn og unge i 2013 Elsertifikatavgiften øker fra
DetaljerMiljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013
Miljøfokus bil Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljø i Bertel O. Steen Vedtak i Konsernledelsen i 2010: Bertel O. Steen-konsernet er sitt samfunnsansvar bevisst og tar miljø og miljørelaterte
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårn: Erfaringer med miljøsertifisering av offentlige virksomheter
Stiftelsen Miljøfyrtårn: Erfaringer med miljøsertifisering av offentlige virksomheter Innlegg på nettverkssamling i Fremtidens Byer Kristiansand 19.11.09 Lars Thortveit Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerUtskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018
Page 1 of 16 Høybråten skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 aug,
DetaljerBjønnesåsen bo- og aktivitetssenter
Side 1 av 15 Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter Årlig klima- og miljørapport for 217 Beskrivelse av virksomheten: Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter er Nøtterøy kommunes sykehjem og har plass til 12
DetaljerAtlanten videregående skole
Atlanten videregående skole Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole, Byggeier Sertifikat! Type: 3-årig
DetaljerDET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15
Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege
DetaljerINTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS
INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Totalmiljø AS Om oss Totalmiljø AS ble etablert i 2001 To ansatte med hjemmekontorløsning Miljøfyrtårnsertifisert siden
Detaljermiljøstrategi for norsk idrett
miljøstrategi for norsk idrett 1. INNLEDNING Idrettsstyret vedtok miljøstrategi for norsk idrett 28. februar 2011. Som Norges største frivillige bevegelse, er det viktig at idretten viser et samfunnsansvar
DetaljerAnne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn
Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering
DetaljerUndervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere
Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket
DetaljerInnføring i MRS. Desember 2010
Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...
DetaljerKirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn
Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET
DetaljerNYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010
NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre
DetaljerMiljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø
Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå
DetaljerKetil Fløgstad. Totalmiljø AS
Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Program Veien til Miljøfyrtårn Oppstartsfasen og miljøgruppen Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Konsulentrapporten Kort om lover og forskrifter Veien til Miljøfyrtårn
DetaljerMiljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge
Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre
DetaljerKetil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS
Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS Agenda Kort om Miljøfyrtårn Status mai 2011 Resertifisering (roller) Nye krav Hjelpemiddel, tips og veiledning MRS og MP Kort diskusjon i grupper Hva er Miljøfyrtårn?
DetaljerGrønn bølge og miljøledelse
Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere
DetaljerKLP - Hovedkontor i Oslo
6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 5 4,7 % 4,6 % 4,7 % 4 4,1 % 4,9 % 4,2 % 3,87 % 4,21
DetaljerMILJØLEDELSE I BYKOMMUNER En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand
En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand Eksterne aktører Systemer og standarder Interne ressurser Motivasjon og holdninger Kostnad
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerFremtidens byer 15.april 2013
Fremtidens byer 15.april 2013 www.miljofyrtarn.no Et hovedkontorkrav (HK) har vært etterspurt! 2009-10 - Oppstart HK-konsern - Miljøfyrtårnportal v.1 2012-13 - HK konsern i bruk - Oppstart HK kommune -
DetaljerGrunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut:
49a Grunnskole / SFO Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 1002 Tiltak
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
Detaljerifokus Barnehagene AS v/ Torpeløkka barnehage
ifokus Barnehagene AS v/ Torpeløkka barnehage Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Barnehage, Byggeier Sertifikat Type: Midlertidig
DetaljerSverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.
1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.
DetaljerMiljøanalyse - konsulentens rolle
Miljøanalyse - konsulentens rolle Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Innhold Sertifiseringsprosessen Miljøgruppa og organisering av arbeidet Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Miljømål og miljøindikatorer
DetaljerDet store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune
Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en
DetaljerKLP Regionkontoret i Bergen
6.6.217 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP Regionkontoret i Bergen Årlig klima og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Leietaker,
DetaljerDokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS
Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS ble etablert som et aksjeselskap i 28 og eies av Nordre Land
DetaljerSERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS
SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Konsulentens rolle Konsulenten bistår bedriften med veiledning frem til sertifisering Hjelper bedriften med å fylle ut miljørapporten
DetaljerFRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE
FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell
DetaljerMILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT
MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak
Detaljer16.4. Medarbeiderperspektivet
16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens
DetaljerVeileder til hovedkonsulent
Veileder til hovedkonsulent -et supplement til Veileder for Miljøfyrtårn konsulenter Hovedkontormodellen er en sertifiseringsløsning for organisasjoner som har flere underliggende enheter og som ønsker
DetaljerOpplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen
1 Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1. Generell innledning Nansenskolen ble i slutten av 2007 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (virksomhet). Dette bygger på dokumentet
DetaljerSaksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 17/704 Lnr.: 9259/17 Ark.: Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Miljøpris i Lunner kommune Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier
DetaljerLørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter
Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over
DetaljerInnføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder
NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav
DetaljerRagnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo januar 2011
Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 11-12 januar 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen
DetaljerKLP Hovedkontor i Oslo
6.6.217 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP Hovedkontor i Oslo Årlig klima og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier Arbeidsmiljø
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerIveland kommune - Kommunebygget
Iveland kommune - Kommunebygget Årlig klima- og miljørapport for 216 Beskrivelse av virksomheten: Kontor og administrasjon. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Legekontor/legevakt/
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerHva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB
Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle
DetaljerKRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/29922 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/16 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom 22.09.2016 Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder KRITERIER
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen
DetaljerJacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:
1/2/217 Utskriftsvennlig statistikk - Jacobsen Dental AS - Miljøfyrtårn Jacobsen Dental AS Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Engroshandel,
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerForankring og prosess
Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:
DetaljerIKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no
IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:
DetaljerSøknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune
KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
Detaljer«UTVIKLENDE LEDELSE»
«UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske
Detaljer