Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats"

Transkript

1 Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse

2 Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere av hverandre. Håpet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, læring og utveksling av erfaringer. Miljøsatsingen i Nedre Eiker begynte med en felles idé fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmiljøer er viktige brikker i et. Deres støtte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som ønsker håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Stiftelsen Miljøfyrtårn, Naturvernforbundet, Grønn Hverdag og Stiftelsen Idébanken vil garantert ha mye positivt å bidra med når nye kommuner ønsker å satse på systematisk i tiden som kommer. Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Miljøverndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herføl-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix Kommunene må også spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det må være et mål at kommunenes miljøinnsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til å tenke og handle miljøvennlig hjemme, på jobben og i lokalmiljøet. Kommunene må vise lederskap se muligheter, være modige og ta nye grep for å skape egen framtid.

3 Feie for egen dør Innhold Vi ville ikke bare prate miljøvern. Vi ville skape konkrete resultater og gi et et kraftig løft i hele vår organisasjon. Nedre Eiker-modellen 6 Inspirasjon og videreutvikling 7 Forankring i toppen 8 Det er viktig for oss å feie for egen dør å skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med å integrere det ytre miljø i HMS-arbeidet. På tre år har engasjerte medarbeidere i hele vårt mangfold av virksomheter skapt håndfaste og målbare miljøgevinster. Nå ser vi at vårt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. «Miljøsatsingen har gitt et positivt løft for omdømmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig å bli ledende på miljøområdet, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.» Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Miljøsertifiseringen er et viktig skritt i utviklingen av Grønne Lier som miljøkommune. Denne prosessen gjør at medarbeidernes kunnskap og engasjement blir til aktive miljøhandlinger. Dette er nødvendig for å nå våre ambisiøse mål innen miljø og klima.» Ordfører Ulla Nævestad, Lier kommune Første skritt fra ord til handling 9 Verneombudene som spydspisser 10 Startskudd for verneombudene 11 Internkonsulenten pådriver og ressursperson 12 Generalister og spesialister 13 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen 14 Miljøfyrtårn 15 Velg piloter 16 Finn ildsjelene 18 Vi deler gjerne vår modell og våre ideer. Og i denne spennende prosessen får vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi lærer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Bruk eiendomsavdelingen 19 Blink ut satsingsområder gode tips til sertifiseringen 21 Faglig påfyll 22 Med denne veilederen håper vi å få enda mange flere kommuner med på miljøsatsingen. Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Vi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar miljøansvar hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.» Ordfører Vidar Lande, Kongsberg kommune «Drammen kommune skal være en troverdig aktør i sin rolle som lokalsamfunnsutvikler i miljø- og klimapolitikken. I denne sammenhengen er tilrettelegging for miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale virksomheter og foretak et viktig og riktig skritt.» Ordfører Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Samarbeid øker gevinsten 23 Givende og krevende 25 Kort oppsummert en tipsliste 27 Kostnader et regneeksempel 28 Rask inntjening 29 Kontaktinformasjon og lenker 31

4 Nedre Eiker-modellen Inspirasjon og videreutvikling Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gjøre verne- Prosjektet «Verneombud og det ytre Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Håndfaste miljøgevinster ombudene til ere. Nedre Eiker kommune tente på ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir et øyne, hender og føtter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmiljø, men også virksomhetenes påvirkning av det ytre miljøet, inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har vært en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har idéer, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om å integrere miljøog klimaspørsmål i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle miljøsertifiseres. miljø» pekte ut Nedre Eikers vei mot målet: Egne miljøkonsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne får generell miljøopplæring og blir kurset som miljøkonsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verktøy. Det utvikles et elektronisk HMS-verktøy, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for miljøsertifisering av private bedrifter. Hver på sin kant gjør kommunene sine erfaringer og utvikler egne verktøy og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: «Vi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.» Langløkka barnehage var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert (september 2007). I løpet av ett år har Langløkka barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og strømforbruket fra kwh til kwh. Solberglia sykehjem leverte tidligere 23 tonn restavfall i året. For å oppnå bransjekravet i miljøsertifiseringen, måtte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved årsskiftet 2007/2008. Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker I oktober 2009 er 19 virksomheter «Tradisjonelt kjøper man sertifiseringsløpet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.» Nytteverdien av å dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker får resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Miljøfyrtårn. Målet står ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Tor Arne Bjørn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker Kjøp av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 6 7

5 Forankring i toppen Første skritt fra ord til handling Målet er å bygge en miljøkraft som virkelig forandrer Norge I kommuneplanen til Nedre Eiker står En gjennomtenkt organisering er viktig for å med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for å lykkes er at satsingen får en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et løft for et i kommunen krever innsats og tiltak på en rekke områder, i et stort mangfold av virksomheter. Miljø- og klimaspørsmål skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordfører, rådmann og gjerne også øvrig ledelse har et klart eierskap til miljøsatsingen. Videre må miljøinnsatsen få plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare målformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. følgende mål: Miljøvern skal være en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. I Kongsbergs kommuneplan er natur, miljø og bærekraftig utvikling ett av tre satsingsområder som prioriteres. Målet formuleres slik: Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et økonomisk overslag og sørg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder bør være sekretær for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsmøte/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta på møtet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe bestående av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe bestående av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e Ildsjel og virksomhetsleder Anne Grethe Wexhal, Nøstehagen bo og omsorgssenter, Lier kommune. Herfra fra ord til praktisk handling og håndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. På neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. De overordnede målene må gjerne etterfølges av målbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av målene som brukes til å måle og veie Kongsberg miljøinnsats er følgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 9

6 Verneombudene som spydspisser Startskudd for verneombudene Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til miljøkonsulenter. Det gir et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive miljøtiltak, sier Per Bjørnar Knudsen, rådgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmiljøloven ble det foreslått at verneombudene også skulle få ansvar for det ytre miljø. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til miljøagenter. Målet er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. «Kommunene gjør verneombudene til ere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til å gjennomføre ombudenes forslag.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS Utdanning til miljøkonsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig miljøsatsing. Per Bjørnar Knudsen Rådgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. Pådriver og ressursperson i arbeidet med ytre miljø som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: Drammen kommune har besluttet at det skal velges miljøkontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke nødvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. Nedre Eiker kommune anbefaler å starte prosessen med verneombud som ere slik: Arranger et orienteringsmøte for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta. Fortell hvilke miljøfelt som inngår. Nedre Eiker har pekt ut følgende områder: avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. Arranger et 8-timers kurs i miljø- og klimaanalyse, for verneombud og virksomhetsledere. Kurset kan gjerne inngå i det lovpålagte 40-timers HMSkurset. Legg kurset opp slik at det gir verneombud og virksomhetsledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Mer om sertifisering på sidene 14 og 15.) «Hvis alle kommuner følger etter, vil det være rundt miljøbevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for miljøet i kommunene. I så fall blir det et kjempeløft på miljøsiden.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS 10 11

7 Internkonsulenten pådriver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til miljøsatsingen, i tillegg til kunnskapen og pådriverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikjøpt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med å legge til rette for miljøsatsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin Bærstad er styrer i Rekrutten barnehage på Kongsberg. Karin satte blant annet pris på at internkonsulenten hjalp til med å fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til miljøsertifiseringen: «I en travel hverdag slapp vi å gjøre alt papirarbeidet selv.» Karin Bærstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune Pådriverrollen er viktig. Miljøarbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. «Det er viktig med en ressursperson som jevnlig spør: Hvordan går det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter må være på tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forstår at miljøsatsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som går over.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom miljøanalyse og fram til sertifisering. Hun gir følgende tips: Organiser flere virksomheter i nett- verk. Nettverksgrupper bør møtes jevnlig (ca en gang i måneden) for å utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere spørsmål og utfordringer. Internkonsulenten bør være referent og sikre framdriften i møtene. Hvert nettverksmøte kan gjerne av- sluttes med å gi virksomhetene «hjemmelekse» på et konkret tema. Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bistår virksomhetene, som henholdsvis «generalister» og «spesialister»: Generalistene gir støtte og veiledning til hver sine sektorer: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. Spesialistene, innen henholdsvis innkjøp og eiendom, gir virksomhetene generell opplæring og informasjon på sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere når det dukker opp spørsmål og behov hos virksomhetene. Internkonsulentene har en viktig rolle i videreutvikling, resertifisering og kompetanseutvikling. «Internkonsulenten bør ta seg tid til å reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris på.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune «Aud svarte på konkrete og praktiske spørsmål om lysstoffrør, kompostbinger og veiing av avfall.» Karin Bærstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE Færrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel løses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkjøp, avfall og bygningsdrift

8 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser målbevisst på at alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Først og fremst fordi det bidrar til at miljøsatsingen gir håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Ordførerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, Øvre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Drammen, Asker og Bærum) vedtok at kommunene skulle miljøsertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Miljøsertifisering: Gir et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn Øker virksomhetens markedsverdi Bidrar til miljøengasjement og miljøkunnskap hos de ansatte Det finnes flere aktuelle systemer for miljøsertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset på sertifisering etter modellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn «Vi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Miljøfyrtårn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om miljø- og klimatemaene og om hvilken innvirkning miljøspørsmål bør ha på virksomhetenes hverdag.» Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Miljøfyrtårn Miljøfyrtårnsertifikat (Stiftelsen Miljøfyrtårn) er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks måneder. Les mer på ISO 14001, EMAS, Grønt flagg, Blått flagg og Miljøfyrtårn er aktuelle miljøsertifiserings- og miljøstyringssystemer. «Vi er en privat barnehage, men har vært med på alle Nedre Eikers miljøsamlinger. Det er bra at kommunen tenker på hva som tjener miljøet, ikke bare på hvem som er deres egne virksomheter. Nå mangler vi bare å sende av gårde søknaden om sertifisering.» Sine Frødin, styrer i Årbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av miljøledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av å kikke på deres rapporter og analyser når de skal velge sine miljøstyringsverktøy. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative miljøledelsessystemer til Bergen kommune. Skaper et positivt omdømme Gir en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem i forhold til ytre miljø Bidrar til varig miljøbevissthet når sertifisering følges opp med resertifisering Dokumenterer miljøvennlig drift Drammen og Lier har satt som mål at alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av Lillehammer og Bærum er også i gang med miljøsatsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. Private virksomheter Kommunene i Nedre Buskerud starter miljøsatsingen i eget hus. Kongsberg har satt et helt konkret mål for alle virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent miljøledelsessystem innen

9 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for miljøsatsingen. Gjør disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to første miljøkursene i Nedre Eiker. De ble spurt om å være pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteområder representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiestøtte og omsorgsboliger. Når pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bistår de andre virksomheter med sertifisering og miljøanalyse. Skap gjerne blest og liv og røre rundt miljøsatsingen. Kanskje kan man innføre et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller miljøpris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris på. Oppfølging av pilotene Det er viktig å legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at følgende punkter har betydning: Frikjøp verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler får tid til miljøsatsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til å kjøpe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene må ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan søkes om midler til slike formål. Idé- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, råd, ideer, løsninger og svar på spørsmål ble samlet i en felles idé- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper på side 12.) «Miljøsatsingen har virket veldig samlende på arbeidsplassen vår, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter

10 Finn ildsjelene Bruk eiendomsavdelingen Finn frem til nøkkelpersoner i de enkelte virk- Det ligger store muligheter for å hente ut miljøgevinster og somhetene, som brenner for miljøsatsingen, og sett sammen en miljøgruppe bestående av: Miljøsertifisering og årlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefravær. spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt på energisiden. Derfor bør eiendoms- Én eller to ildsjeler, verneombud og virksom- avdelingene ha en sentral rolle i miljøsatsingen. hetsleder. «Det er bare å hoppe i det. Miljøarbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene må bare ta ett steg av gangen.» Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langløkka barnehage høsten Langløkka var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert. Nå hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med miljøsatsingen. Hun gir følgende råd til organiseringen av et på hver enkelt arbeidsplass: Miljøgruppe. Sett ned en miljøgruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og én eller to ildsjeler bør inngå i gruppa. Konsentrert satsing. Gruppa bør møtes minimum hver fjortende dag i begynnelsen. I perioden fra oppstart til miljøsertifisering må det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode på to til seks måneder fra startskudd til sertifisering. Energibruken i bygg utgjør 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og enøkrådgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er én av kommunens fem internkonsulenter knyttet til miljøsatsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: Måle, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. Både om nå-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se på hvilke områder de kan spare penger og miljøet. «Miljøsatsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene øker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energiløsninger i kommunens bygg.» Hallvard Benum, energi- og enøkingeniør Konkret handlingsplan. Den første tida bør miljøgruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt å satse enøk, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Råd om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi råd om valg av løsninger og gjennomføring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. Kongsberg kommune har fått til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak bør handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomføringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering bør miljøgruppa bestå, som lokal drivkraft for ytre miljø. Råd om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan også gi råd om miljøvennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna miljøskadelige stoffer, som påvirker inneklima og eksternt miljø. Les mer om Enovas støtteprogram her: Enova har også gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging

11 Blink ut satsingsområder 10 gode tips til sertifiseringen Kommunen bør bestemme seg for hvilke miljøfelt det skal satses spesielt på. Blink ut områder som vil gi målbare og merkbare resultater. «Medarbeiderne merker positive effekter på arbeidsmiljøet. Blant annet har vi fått ny solskjerming og gammel, miljøskadelig Stiftelsen Miljøfyrtårn gir følgende råd til virksomheter som skal i gang med miljøsertifisering. Stiftelsen Miljøfyrtårn peker ut satsingsområdene avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. lysarmatur er byttet ut.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter i Nedre Eiker Sertifiseringen må være godt forankret i virksomheten Alle de ansatte må ha et eierskap til sertifiseringsprosessen Medarbeiderne må involveres i et Avfall: Målet er å redusere både forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og går til gjenvinning. Farlig avfall må håndteres forsvarlig. Det kan være lønnsomt å kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig økende. Derfor er det viktig å redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende enøktiltak. Virksomhetene sparer penger på å redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de største utslippskildene våre. Det er viktig å få ned utslipp og velge alternative og miljøvennlige reisemetoder. Virksomhetene bør etterspørre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkjøp og materialbruk: Innkjøp og materialbruk er en stor bidragsyter til indirekte klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av miljøvennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avløpsnett etc. Utslipp kan gjøre stor skade på natur og miljø Et velfungerende HMS-system er essensielt for å kunne drive (ytre miljø) Det er viktig med en godt sammensatt miljøgruppe, med kompetanse som utfyller hverandre Det må planlegges godt og settes klare mål for arbeidet Virksomheten må kartlegge i forhold til bransjekrav. Hva er virksomheten god på? Hva er den dårlig på? Det må settes konkrete mål, med delmål og målbare indikatorer Virksomheten må lage gode tiltaksplaner, med klar ansvarsfordeling og frister Det er viktig med kontinuerlig oppfølging av arbeidet, som sikrer at virksomheten leverer gode årlige miljørapporter Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsområdene

12 Faglig påfyll Samarbeid øker gevinsten Verneombud, virksomhetsledere og interne Skap treffpunkter Det er en stor styrke at mange kommuner starter miljøkonsulenter skal være drivkrefter og ressurspersoner. De trenger påfyll for å beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom miljøfyrtårnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. parallelle miljøsatsinger. Samarbeidskommuner blir enda flinkere, ved å legge til rette for fri flyt av erfaringer og ideer på tvers av kommune- Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker har arrangert felles kurs for internkonsulenter på miljøområdet. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i nøkkelmedarbeidere som skal være lokomotiv i miljøsatsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at miljøsatsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig påfyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to miljøsamlinger i året, for verneombud og virksomhetsledere. Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs på ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan møtes gjerne ute på arbeidsplassene. Diskutere, se og lære av hverandre. Standardiserte løsninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan være ett eksempel. Innhenting av informasjon, planlegging og gjennomføring av slike tiltak kan gjerne gjøres av team bestående av et knippe intern- grenser. Kommunene i Nedre Buskerud har alle tatt utgangspunkt i samme modell for miljøsatsing. Men hver enkelt kommune gjør sine tilpasninger og videreutviklinger. Det gir spennende muligheter for å hente ut stadig større miljøgevinster. Slik kan kommunene hjelpe hverandre: Invitere. Kommunene bør invitere hverandre til sine egne kurs og samlinger. Og gjerne arrangere samlinger/kurs i fellesskap når det er mulig. Kommunens egne sertifisører kan ikke sertifisere virksomhetene i egen kommune. Samarbeidskommunene har derfor inngått avtale om utveksling av sertifisører. «For å oppnå gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige på miljøoppgaver og ansvar. De må konsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil både effektivisere et og øke kompetansen blant kommunens pådrivere og ressurspersoner. Organisere nettverk. Kommunene bør legge til rette for formelle og uformelle nettverk - på tvers av kommunegrensene. integrere og synliggjøre miljøoppfølgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.» Unn Hofstad, rådgiver miljø- og samfunnsutvikling, Lier kommune Samlinger/miljødager. Jevnlige arrangementer som motiverer og inspirerer. Gjerne med eksterne bidragsytere, som Stiftelsen Idébanken, Grønn Hverdag og Miljøfyrtårn. (For nettadresser til eksterne ressursmiljøer, se side 31.) Dele verktøy. Kommunene vil tjene mye på å dele alle verktøy som utvikles: Kursopplegg, tipsog sjekklister, dokument- og rapporteringsmaler, planleggings- og styringsverktøy, etc

13 Givende og krevende Kommuner som tar miljø- og klimautfordringene på alvor setter seg tøffe mål. Satsingen skal gjennomføres og gi resultater i en stor organisasjon og et mangfold av ulike virksomheter. Seriøs og helhetlig miljøsatsing kan ikke gjennomføres uten utfordringer. Nedre Eiker, Kongsberg, Drammen og Lier har klatret over mange barrierer. En del hindringer jobber de fortsatt med å forsere. I punktene på denne siden beskrives et knippe problemstillinger som kommunene bør forberede seg på. Noen utfordringer Personavhengig. Resultatene av miljøsatsingen i kommunene er svært personavhengig. Begynn med enkeltpersonene og virksomhetene som er mest engasjerte og motiverte. Deretter kan pilotvirksomheters resultater brukes til å motivere dem som henger igjen. Tydelige politiske vedtak brukes til å øve et forsiktig press når det er nødvendig. Reformtretthet. En del sektorer og virksomheter har vært gjenstand for mange reformer og omstillinger. Disse kan møte en ny satsing med motvilje. Da gjelder det å tilby god oppfølging og samtidig synliggjøre gevinsten for virksomhetene. Når kan vi høste? Miljøsatsingen krever investering av tid og ressurser i dag. Gevinster for miljøet og i regnskapene høstes ofte på litt lengre sikt. Her trengs pedagogiske evner og overbevisningskraft. Hvem får gevinsten? I en del tilfeller kan innsats i virksomhetene gi gevinster som tilfaller andre avdelinger/budsjetter. Eksempelvis kan strømsparing lokalt gi positivt utslag i økonomien til eiendomsavdelingen sentralt i kommunen, uten direkte gevinst i lokale budsjetter/regnskaper. Kan det gjøres grep som gjør at den enkelte virksomheten får direkte uttelling for innsatsen? 24 25

MILJØARBEID. Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE

MILJØARBEID. Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE MILJØARBEID Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg,

Detaljer

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats miljøarbeid Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg,

Detaljer

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere

Detaljer

Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck

Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/9485-29225/2009 Arkiv: Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er MFT? Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private virksomheter. To grunnsteiner: Lovlig drift Kontinuerlig forbedring

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

torsdag 10. mai 12 1

torsdag 10. mai 12 1 1 Hjelp, vi skal bli Miljøfyrtårn! Lars Ove Kvalbein Miljøfyrtårndag i Bergen 8.5.12 2 3 For å hindre en slik utvikling må vi unngå en temperaturøkning over 2 grader Maksimum 2 grader oppvarming 6 Temperaturendring

Detaljer

KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE

KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE innhold 1. Innledning... 3 2. Miljø og klima i styringssystemene... 4 3. Miljøsertifisering... 6 4. Ideer til lokale tiltak... 9 6. Kilder og inspirasjon... 11 2 1. Innledning

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Møteinnkalling for Agenda 21

Møteinnkalling for Agenda 21 LØRENSKOG KOMMUNE Tid: 24.01.2008 kl 19:30 Sted: Rånåsfoss kraftstasjon Møteinnkalling for Agenda 21 Eventuelle forfall meldes på telefon 67 93 40 61 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er

Detaljer

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret

Detaljer

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.

Detaljer

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Å være et forbilde! «De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Ordfører Fabian Stang overrekker Miljøfyrtårnsertifikat

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene Miljøfyrtårn Noe å tenke på! Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? 1 Profil MFT! En Miljøfyrtårnkonsulent må: ha evne til å engasjere bedriften

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

Anne Kristin Peersen Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Anne Kristin Peersen Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Anne Kristin Peersen Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

Miljøanalyse - konsulentens rolle

Miljøanalyse - konsulentens rolle Miljøanalyse - konsulentens rolle Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Innhold Sertifiseringsprosessen Miljøgruppa og organisering av arbeidet Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Miljømål og miljøindikatorer

Detaljer

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering

Detaljer

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Nr. 2 2013 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Rekordhøyt strømforbruk på Askøy Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Støtte til barn og unge i 2013 Elsertifikatavgiften øker fra

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommune Avdeling IT-/kvalitet Saksmappe: 2009/620-1 Saksbehandler: Venche Myrvik Saksframlegg Miljøfyrtårn i Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Namsos

Detaljer

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljøfokus bil Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljø i Bertel O. Steen Vedtak i Konsernledelsen i 2010: Bertel O. Steen-konsernet er sitt samfunnsansvar bevisst og tar miljø og miljørelaterte

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Detaljer

Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS

Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS Agenda Kort om Miljøfyrtårn Status mai 2011 Resertifisering (roller) Nye krav Hjelpemiddel, tips og veiledning MRS og MP Kort diskusjon i grupper Hva er Miljøfyrtårn?

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1 Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1. Generell innledning Nansenskolen ble i slutten av 2007 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (virksomhet). Dette bygger på dokumentet

Detaljer

MILJØLEDELSE I BYKOMMUNER En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand

MILJØLEDELSE I BYKOMMUNER En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand Eksterne aktører Systemer og standarder Interne ressurser Motivasjon og holdninger Kostnad

Detaljer

KLP - Regionkontoret i Bergen

KLP - Regionkontoret i Bergen 6..216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,25 % Prosent 6 5 3 5,3 %,9 %,67 %,6

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

miljøstrategi for norsk idrett

miljøstrategi for norsk idrett miljøstrategi for norsk idrett 1. INNLEDNING Idrettsstyret vedtok miljøstrategi for norsk idrett 28. februar 2011. Som Norges største frivillige bevegelse, er det viktig at idretten viser et samfunnsansvar

Detaljer

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Totalmiljø AS Om oss Totalmiljø AS ble etablert i 2001 To ansatte med hjemmekontorløsning Miljøfyrtårnsertifisert siden

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Miljøanalyse - konsulentens rolle

Miljøanalyse - konsulentens rolle Miljøanalyse - konsulentens rolle Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Innhold Sertifiseringsprosessen Miljøgruppa og organisering av arbeidet Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Miljømål og miljøindikatorer

Detaljer

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut:

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut: 49a Grunnskole / SFO Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 1002 Tiltak

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Ketil Fløgstad. Totalmiljø AS

Ketil Fløgstad. Totalmiljø AS Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Program Veien til Miljøfyrtårn Oppstartsfasen og miljøgruppen Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Konsulentrapporten Kort om lover og forskrifter Veien til Miljøfyrtårn

Detaljer

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/29922 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/16 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom 22.09.2016 Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder KRITERIER

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 17/704 Lnr.: 9259/17 Ark.: Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Miljøpris i Lunner kommune Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo januar 2011

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo januar 2011 Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 11-12 januar 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Grønn bølge og miljøledelse

Grønn bølge og miljøledelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere

Detaljer

Regnskapsloven 3-3: ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø Miljøinformasjonsloven: Lov om offentlige anskaffelser 6:

Regnskapsloven 3-3: ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø Miljøinformasjonsloven: Lov om offentlige anskaffelser 6: Lovforankring Miljøledelse i Bergen kommune Bystyret vedtok 19.11.2007 å innføre miljøledelse i hele kommunens organisasjon ved at alle kommunale enheter miljøsertifiseres Ved å innføre miljøledelse skal

Detaljer

Veileder til hovedkonsulent

Veileder til hovedkonsulent Veileder til hovedkonsulent -et supplement til konsulentveilederen Hovedkontormodellen er en sertifiseringsløsning for organisasjoner som har flere underliggende enheter og som ønsker en rasjonell løsning

Detaljer

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Vi når ikke klimamålene uten de lokale tiltakene Klima- og energiplaner

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Konsulentens rolle Konsulenten bistår bedriften med veiledning frem til sertifisering Hjelper bedriften med å fylle ut miljørapporten

Detaljer

Rauma videregående skole

Rauma videregående skole Rauma videregående skole Miljørapport for 215 Systemkrav Antall elever og ansatte 25 233 236 238 224 225 Antall elever og ansatte 2 15 1 5 211 212 213 214 215 1 av 1 25.2.216, 11.45 Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

KLP - Hovedkontor i Oslo

KLP - Hovedkontor i Oslo 6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 5 4,7 % 4,6 % 4,7 % 4 4,1 % 4,9 % 4,2 % 3,87 % 4,21

Detaljer

KLP Hovedkontor i Oslo

KLP Hovedkontor i Oslo 6.6.217 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP Hovedkontor i Oslo Årlig klima og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier Arbeidsmiljø

Detaljer

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 13:00 Agenda til informasjon/drøfting: MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Kursevaluering og kursbevis Lenke til

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012.

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.03.12 SAK NR 028 2012 KLIMA OG MILJØFOKUS I SYKEHUSET INNLANDET HF STATUS MILJØTILTAK I 2011 OG REVIDERT HANDLINGSPLAN 2012. ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OG PROSESS

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Våt sommer = Lave kraftpriser

Våt sommer = Lave kraftpriser Nr. 3 2012 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Våt sommer = Lave kraftpriser Våt sommer = Lave kraftpriser Besøk våre nye hjemmesider! Din side gir deg god oversikt over ditt forbruk og kundeforhold Ditt bilde

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Jan Vogt Rådgiver Totalmiljø AS

Jan Vogt Rådgiver Totalmiljø AS Jan Vogt Rådgiver Totalmiljø AS Innhold Miljøfyrtårnportalen Hva er miljørapportering (MRS) Informasjon om oppgavene Miljøfyrtårnportalen I miljøfyrtårnportalen skal dere som konsulenter; Opprette nye

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse MILJØFYRTÅRN KLIMAPARTNERE Status i dag 1. 2010 Bystyret vedtok Energi- og klimaplan for Risør kommune rulleres i 2016 2. 2010 Bystyret vedtok ISO 14001 miljøsertifisering- ingen tiltak igangsatt 3. 2011

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Atlanten videregående skole

Atlanten videregående skole 14.3.217, 19.27 Atlanten videregående skole Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole Systemkrav Antall

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

STENBERGHAUGEN BARNEHAGE

STENBERGHAUGEN BARNEHAGE Miljøanalyse STENBERGHAUGEN BARNEHAGE 008-009 INNHOLDSFORTEGNELSE.0 GENERELL INFORMASJON. KOMMUNENS MILJØMÅL. BARNEHAGENS MILJØMÅL. BESKRIVELSE AV BARNEHAGEN. GENERELL BESKRIVELSE AV ARBEIDET SOM ER GJENNOMFØRT..0

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS

Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS Ketil Fløgstad og Jan Vogt Totalmiljø AS Strategiplanen til MFT Historien til MFT Hva er MFT? Eks. på virksomheter i MFT Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper

Detaljer

Grønn bølge og miljøledelse

Grønn bølge og miljøledelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin koordinator for miljøledelse Byøkologisk program 1. Byrådet

Detaljer

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Handlingsplan for helsefremmende arbeid Vestre Toten kommune Handlingsplan for helsefremmende arbeid 2014 2018 Økt mestring gir bedre kvalitet som fører til økt nærvær Innholdsfortegnelse 1. Intensjon med handlingsplanen 2. Vår plattform. 16

Detaljer