Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Transkript

1 Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse

2 Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere av hverandre. Håpet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, læring og utveksling av erfaringer. Miljøsatsingen i Nedre Eiker begynte med en felles idé fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmiljøer er viktige brikker i et. Deres støtte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som ønsker håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Stiftelsen Miljøfyrtårn, Naturvernforbundet, Grønn Hverdag og Stiftelsen Idébanken vil garantert ha mye positivt å bidra med når nye kommuner ønsker å satse på systematisk i tiden som kommer. Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Miljøverndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herføl-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix Kommunene må også spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det må være et mål at kommunenes miljøinnsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til å tenke og handle miljøvennlig hjemme, på jobben og i lokalmiljøet. Kommunene må vise lederskap se muligheter, være modige og ta nye grep for å skape egen framtid.

3 Feie for egen dør Innhold Vi ville ikke bare prate miljøvern. Vi ville skape konkrete resultater og gi et et kraftig løft i hele vår organisasjon. Nedre Eiker-modellen 6 Inspirasjon og videreutvikling 7 Forankring i toppen 8 Det er viktig for oss å feie for egen dør å skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med å integrere det ytre miljø i HMS-arbeidet. På tre år har engasjerte medarbeidere i hele vårt mangfold av virksomheter skapt håndfaste og målbare miljøgevinster. Nå ser vi at vårt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. «Miljøsatsingen har gitt et positivt løft for omdømmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig å bli ledende på miljøområdet, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.» Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Miljøsertifiseringen er et viktig skritt i utviklingen av Grønne Lier som miljøkommune. Denne prosessen gjør at medarbeidernes kunnskap og engasjement blir til aktive miljøhandlinger. Dette er nødvendig for å nå våre ambisiøse mål innen miljø og klima.» Ordfører Ulla Nævestad, Lier kommune Første skritt fra ord til handling 9 Verneombudene som spydspisser 10 Startskudd for verneombudene 11 Internkonsulenten pådriver og ressursperson 12 Generalister og spesialister 13 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen 14 Miljøfyrtårn 15 Velg piloter 16 Finn ildsjelene 18 Vi deler gjerne vår modell og våre ideer. Og i denne spennende prosessen får vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi lærer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Bruk eiendomsavdelingen 19 Blink ut satsingsområder gode tips til sertifiseringen 21 Faglig påfyll 22 Med denne veilederen håper vi å få enda mange flere kommuner med på miljøsatsingen. Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Vi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar miljøansvar hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.» Ordfører Vidar Lande, Kongsberg kommune «Drammen kommune skal være en troverdig aktør i sin rolle som lokalsamfunnsutvikler i miljø- og klimapolitikken. I denne sammenhengen er tilrettelegging for miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale virksomheter og foretak et viktig og riktig skritt.» Ordfører Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Samarbeid øker gevinsten 23 Givende og krevende 25 Kort oppsummert en tipsliste 27 Kostnader et regneeksempel 28 Rask inntjening 29 Kontaktinformasjon og lenker 31

4 Nedre Eiker-modellen Inspirasjon og videreutvikling Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gjøre verne- Prosjektet «Verneombud og det ytre Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Håndfaste miljøgevinster ombudene til ere. Nedre Eiker kommune tente på ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir et øyne, hender og føtter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmiljø, men også virksomhetenes påvirkning av det ytre miljøet, inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har vært en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har idéer, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om å integrere miljøog klimaspørsmål i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle miljøsertifiseres. miljø» pekte ut Nedre Eikers vei mot målet: Egne miljøkonsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne får generell miljøopplæring og blir kurset som miljøkonsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verktøy. Det utvikles et elektronisk HMS-verktøy, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for miljøsertifisering av private bedrifter. Hver på sin kant gjør kommunene sine erfaringer og utvikler egne verktøy og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: «Vi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.» Langløkka barnehage var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert (september 2007). I løpet av ett år har Langløkka barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og strømforbruket fra kwh til kwh. Solberglia sykehjem leverte tidligere 23 tonn restavfall i året. For å oppnå bransjekravet i miljøsertifiseringen, måtte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved årsskiftet 2007/2008. Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker I oktober 2009 er 19 virksomheter «Tradisjonelt kjøper man sertifiseringsløpet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.» Nytteverdien av å dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker får resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Miljøfyrtårn. Målet står ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Tor Arne Bjørn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker Kjøp av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 6 7

5 Forankring i toppen Første skritt fra ord til handling Målet er å bygge en miljøkraft som virkelig forandrer Norge I kommuneplanen til Nedre Eiker står En gjennomtenkt organisering er viktig for å med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for å lykkes er at satsingen får en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et løft for et i kommunen krever innsats og tiltak på en rekke områder, i et stort mangfold av virksomheter. Miljø- og klimaspørsmål skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordfører, rådmann og gjerne også øvrig ledelse har et klart eierskap til miljøsatsingen. Videre må miljøinnsatsen få plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare målformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. følgende mål: Miljøvern skal være en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. I Kongsbergs kommuneplan er natur, miljø og bærekraftig utvikling ett av tre satsingsområder som prioriteres. Målet formuleres slik: Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et økonomisk overslag og sørg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder bør være sekretær for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsmøte/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta på møtet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe bestående av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe bestående av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e Ildsjel og virksomhetsleder Anne Grethe Wexhal, Nøstehagen bo og omsorgssenter, Lier kommune. Herfra fra ord til praktisk handling og håndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. På neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. De overordnede målene må gjerne etterfølges av målbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av målene som brukes til å måle og veie Kongsberg miljøinnsats er følgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 9

6 Verneombudene som spydspisser Startskudd for verneombudene Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til miljøkonsulenter. Det gir et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive miljøtiltak, sier Per Bjørnar Knudsen, rådgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmiljøloven ble det foreslått at verneombudene også skulle få ansvar for det ytre miljø. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til miljøagenter. Målet er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. «Kommunene gjør verneombudene til ere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til å gjennomføre ombudenes forslag.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS Utdanning til miljøkonsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig miljøsatsing. Per Bjørnar Knudsen Rådgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. Pådriver og ressursperson i arbeidet med ytre miljø som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: per.bjornar.knudsen@ks.no Drammen kommune har besluttet at det skal velges miljøkontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke nødvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. Nedre Eiker kommune anbefaler å starte prosessen med verneombud som ere slik: Arranger et orienteringsmøte for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta. Fortell hvilke miljøfelt som inngår. Nedre Eiker har pekt ut følgende områder: avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. Arranger et 8-timers kurs i miljø- og klimaanalyse, for verneombud og virksomhetsledere. Kurset kan gjerne inngå i det lovpålagte 40-timers HMSkurset. Legg kurset opp slik at det gir verneombud og virksomhetsledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Mer om sertifisering på sidene 14 og 15.) «Hvis alle kommuner følger etter, vil det være rundt miljøbevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for miljøet i kommunene. I så fall blir det et kjempeløft på miljøsiden.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS 10 11

7 Internkonsulenten pådriver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til miljøsatsingen, i tillegg til kunnskapen og pådriverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikjøpt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med å legge til rette for miljøsatsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin Bærstad er styrer i Rekrutten barnehage på Kongsberg. Karin satte blant annet pris på at internkonsulenten hjalp til med å fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til miljøsertifiseringen: «I en travel hverdag slapp vi å gjøre alt papirarbeidet selv.» Karin Bærstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune Pådriverrollen er viktig. Miljøarbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. «Det er viktig med en ressursperson som jevnlig spør: Hvordan går det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter må være på tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forstår at miljøsatsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som går over.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom miljøanalyse og fram til sertifisering. Hun gir følgende tips: Organiser flere virksomheter i nett- verk. Nettverksgrupper bør møtes jevnlig (ca en gang i måneden) for å utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere spørsmål og utfordringer. Internkonsulenten bør være referent og sikre framdriften i møtene. Hvert nettverksmøte kan gjerne av- sluttes med å gi virksomhetene «hjemmelekse» på et konkret tema. Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bistår virksomhetene, som henholdsvis «generalister» og «spesialister»: Generalistene gir støtte og veiledning til hver sine sektorer: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. Spesialistene, innen henholdsvis innkjøp og eiendom, gir virksomhetene generell opplæring og informasjon på sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere når det dukker opp spørsmål og behov hos virksomhetene. Internkonsulentene har en viktig rolle i videreutvikling, resertifisering og kompetanseutvikling. «Internkonsulenten bør ta seg tid til å reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris på.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune «Aud svarte på konkrete og praktiske spørsmål om lysstoffrør, kompostbinger og veiing av avfall.» Karin Bærstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE Færrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel løses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkjøp, avfall og bygningsdrift

8 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser målbevisst på at alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Først og fremst fordi det bidrar til at miljøsatsingen gir håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Ordførerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, Øvre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Drammen, Asker og Bærum) vedtok at kommunene skulle miljøsertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Miljøsertifisering: Gir et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn Øker virksomhetens markedsverdi Bidrar til miljøengasjement og miljøkunnskap hos de ansatte Det finnes flere aktuelle systemer for miljøsertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset på sertifisering etter modellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn «Vi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Miljøfyrtårn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om miljø- og klimatemaene og om hvilken innvirkning miljøspørsmål bør ha på virksomhetenes hverdag.» Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Miljøfyrtårn Miljøfyrtårnsertifikat (Stiftelsen Miljøfyrtårn) er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks måneder. Les mer på ISO 14001, EMAS, Grønt flagg, Blått flagg og Miljøfyrtårn er aktuelle miljøsertifiserings- og miljøstyringssystemer. «Vi er en privat barnehage, men har vært med på alle Nedre Eikers miljøsamlinger. Det er bra at kommunen tenker på hva som tjener miljøet, ikke bare på hvem som er deres egne virksomheter. Nå mangler vi bare å sende av gårde søknaden om sertifisering.» Sine Frødin, styrer i Årbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av miljøledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av å kikke på deres rapporter og analyser når de skal velge sine miljøstyringsverktøy. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative miljøledelsessystemer til Bergen kommune. Skaper et positivt omdømme Gir en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem i forhold til ytre miljø Bidrar til varig miljøbevissthet når sertifisering følges opp med resertifisering Dokumenterer miljøvennlig drift Drammen og Lier har satt som mål at alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av Lillehammer og Bærum er også i gang med miljøsatsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. Private virksomheter Kommunene i Nedre Buskerud starter miljøsatsingen i eget hus. Kongsberg har satt et helt konkret mål for alle virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent miljøledelsessystem innen

9 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for miljøsatsingen. Gjør disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to første miljøkursene i Nedre Eiker. De ble spurt om å være pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteområder representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiestøtte og omsorgsboliger. Når pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bistår de andre virksomheter med sertifisering og miljøanalyse. Skap gjerne blest og liv og røre rundt miljøsatsingen. Kanskje kan man innføre et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller miljøpris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris på. Oppfølging av pilotene Det er viktig å legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at følgende punkter har betydning: Frikjøp verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler får tid til miljøsatsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til å kjøpe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene må ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan søkes om midler til slike formål. Idé- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, råd, ideer, løsninger og svar på spørsmål ble samlet i en felles idé- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper på side 12.) «Miljøsatsingen har virket veldig samlende på arbeidsplassen vår, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter

10 Finn ildsjelene Bruk eiendomsavdelingen Finn frem til nøkkelpersoner i de enkelte virk- Det ligger store muligheter for å hente ut miljøgevinster og somhetene, som brenner for miljøsatsingen, og sett sammen en miljøgruppe bestående av: Miljøsertifisering og årlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefravær. spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt på energisiden. Derfor bør eiendoms- Én eller to ildsjeler, verneombud og virksom- avdelingene ha en sentral rolle i miljøsatsingen. hetsleder. «Det er bare å hoppe i det. Miljøarbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene må bare ta ett steg av gangen.» Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langløkka barnehage høsten Langløkka var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert. Nå hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med miljøsatsingen. Hun gir følgende råd til organiseringen av et på hver enkelt arbeidsplass: Miljøgruppe. Sett ned en miljøgruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og én eller to ildsjeler bør inngå i gruppa. Konsentrert satsing. Gruppa bør møtes minimum hver fjortende dag i begynnelsen. I perioden fra oppstart til miljøsertifisering må det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode på to til seks måneder fra startskudd til sertifisering. Energibruken i bygg utgjør 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og enøkrådgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er én av kommunens fem internkonsulenter knyttet til miljøsatsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: Måle, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. Både om nå-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se på hvilke områder de kan spare penger og miljøet. «Miljøsatsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene øker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energiløsninger i kommunens bygg.» Hallvard Benum, energi- og enøkingeniør Konkret handlingsplan. Den første tida bør miljøgruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt å satse enøk, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Råd om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi råd om valg av løsninger og gjennomføring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. Kongsberg kommune har fått til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak bør handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomføringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering bør miljøgruppa bestå, som lokal drivkraft for ytre miljø. Råd om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan også gi råd om miljøvennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna miljøskadelige stoffer, som påvirker inneklima og eksternt miljø. Les mer om Enovas støtteprogram her: Enova har også gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging

11 Blink ut satsingsområder 10 gode tips til sertifiseringen Kommunen bør bestemme seg for hvilke miljøfelt det skal satses spesielt på. Blink ut områder som vil gi målbare og merkbare resultater. «Medarbeiderne merker positive effekter på arbeidsmiljøet. Blant annet har vi fått ny solskjerming og gammel, miljøskadelig Stiftelsen Miljøfyrtårn gir følgende råd til virksomheter som skal i gang med miljøsertifisering. Stiftelsen Miljøfyrtårn peker ut satsingsområdene avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. lysarmatur er byttet ut.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter i Nedre Eiker Sertifiseringen må være godt forankret i virksomheten Alle de ansatte må ha et eierskap til sertifiseringsprosessen Medarbeiderne må involveres i et Avfall: Målet er å redusere både forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og går til gjenvinning. Farlig avfall må håndteres forsvarlig. Det kan være lønnsomt å kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig økende. Derfor er det viktig å redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende enøktiltak. Virksomhetene sparer penger på å redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de største utslippskildene våre. Det er viktig å få ned utslipp og velge alternative og miljøvennlige reisemetoder. Virksomhetene bør etterspørre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkjøp og materialbruk: Innkjøp og materialbruk er en stor bidragsyter til indirekte klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av miljøvennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avløpsnett etc. Utslipp kan gjøre stor skade på natur og miljø Et velfungerende HMS-system er essensielt for å kunne drive (ytre miljø) Det er viktig med en godt sammensatt miljøgruppe, med kompetanse som utfyller hverandre Det må planlegges godt og settes klare mål for arbeidet Virksomheten må kartlegge i forhold til bransjekrav. Hva er virksomheten god på? Hva er den dårlig på? Det må settes konkrete mål, med delmål og målbare indikatorer Virksomheten må lage gode tiltaksplaner, med klar ansvarsfordeling og frister Det er viktig med kontinuerlig oppfølging av arbeidet, som sikrer at virksomheten leverer gode årlige miljørapporter Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsområdene

12 Faglig påfyll Samarbeid øker gevinsten Verneombud, virksomhetsledere og interne Skap treffpunkter Det er en stor styrke at mange kommuner starter miljøkonsulenter skal være drivkrefter og ressurspersoner. De trenger påfyll for å beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom miljøfyrtårnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. parallelle miljøsatsinger. Samarbeidskommuner blir enda flinkere, ved å legge til rette for fri flyt av erfaringer og ideer på tvers av kommune- Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker har arrangert felles kurs for internkonsulenter på miljøområdet. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i nøkkelmedarbeidere som skal være lokomotiv i miljøsatsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at miljøsatsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig påfyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to miljøsamlinger i året, for verneombud og virksomhetsledere. Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs på ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan møtes gjerne ute på arbeidsplassene. Diskutere, se og lære av hverandre. Standardiserte løsninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan være ett eksempel. Innhenting av informasjon, planlegging og gjennomføring av slike tiltak kan gjerne gjøres av team bestående av et knippe intern- grenser. Kommunene i Nedre Buskerud har alle tatt utgangspunkt i samme modell for miljøsatsing. Men hver enkelt kommune gjør sine tilpasninger og videreutviklinger. Det gir spennende muligheter for å hente ut stadig større miljøgevinster. Slik kan kommunene hjelpe hverandre: Invitere. Kommunene bør invitere hverandre til sine egne kurs og samlinger. Og gjerne arrangere samlinger/kurs i fellesskap når det er mulig. Kommunens egne sertifisører kan ikke sertifisere virksomhetene i egen kommune. Samarbeidskommunene har derfor inngått avtale om utveksling av sertifisører. «For å oppnå gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige på miljøoppgaver og ansvar. De må konsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil både effektivisere et og øke kompetansen blant kommunens pådrivere og ressurspersoner. Organisere nettverk. Kommunene bør legge til rette for formelle og uformelle nettverk - på tvers av kommunegrensene. integrere og synliggjøre miljøoppfølgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.» Unn Hofstad, rådgiver miljø- og samfunnsutvikling, Lier kommune Samlinger/miljødager. Jevnlige arrangementer som motiverer og inspirerer. Gjerne med eksterne bidragsytere, som Stiftelsen Idébanken, Grønn Hverdag og Miljøfyrtårn. (For nettadresser til eksterne ressursmiljøer, se side 31.) Dele verktøy. Kommunene vil tjene mye på å dele alle verktøy som utvikles: Kursopplegg, tipsog sjekklister, dokument- og rapporteringsmaler, planleggings- og styringsverktøy, etc

13 Givende og krevende Kommuner som tar miljø- og klimautfordringene på alvor setter seg tøffe mål. Satsingen skal gjennomføres og gi resultater i en stor organisasjon og et mangfold av ulike virksomheter. Seriøs og helhetlig miljøsatsing kan ikke gjennomføres uten utfordringer. Nedre Eiker, Kongsberg, Drammen og Lier har klatret over mange barrierer. En del hindringer jobber de fortsatt med å forsere. I punktene på denne siden beskrives et knippe problemstillinger som kommunene bør forberede seg på. Noen utfordringer Personavhengig. Resultatene av miljøsatsingen i kommunene er svært personavhengig. Begynn med enkeltpersonene og virksomhetene som er mest engasjerte og motiverte. Deretter kan pilotvirksomheters resultater brukes til å motivere dem som henger igjen. Tydelige politiske vedtak brukes til å øve et forsiktig press når det er nødvendig. Reformtretthet. En del sektorer og virksomheter har vært gjenstand for mange reformer og omstillinger. Disse kan møte en ny satsing med motvilje. Da gjelder det å tilby god oppfølging og samtidig synliggjøre gevinsten for virksomhetene. Når kan vi høste? Miljøsatsingen krever investering av tid og ressurser i dag. Gevinster for miljøet og i regnskapene høstes ofte på litt lengre sikt. Her trengs pedagogiske evner og overbevisningskraft. Hvem får gevinsten? I en del tilfeller kan innsats i virksomhetene gi gevinster som tilfaller andre avdelinger/budsjetter. Eksempelvis kan strømsparing lokalt gi positivt utslag i økonomien til eiendomsavdelingen sentralt i kommunen, uten direkte gevinst i lokale budsjetter/regnskaper. Kan det gjøres grep som gjør at den enkelte virksomheten får direkte uttelling for innsatsen? 24 25