Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats"

Transkript

1 miljøarbeid Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse

2 Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Miljøverndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herføl-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix

3 Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere av hverandre. Håpet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, læring og utveksling av erfaringer. Miljøsatsingen i Nedre Eiker begynte med en felles idé fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmiljøer er viktige brikker i miljøarbeidet. Deres støtte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som ønsker håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Stiftelsen Miljøfyrtårn, Naturvernforbundet, Grønn Hverdag og Stiftelsen Idébanken vil garantert ha mye positivt å bidra med når nye kommuner ønsker å satse på systematisk miljøarbeid i tiden som kommer. Kommunene må også spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det må være et mål at kommunenes miljøinnsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til å tenke og handle miljøvennlig hjemme, på jobben og i lokalmiljøet. Kommunene må vise lederskap se muligheter, være modige og ta nye grep for å skape egen framtid. miljøarbeid

4 Feie for egen dør Vi ville ikke bare prate miljøvern. Vi ville skape konkrete resultater og gi miljøarbeidet et kraftig løft i hele vår organisasjon. Det er viktig for oss å feie for egen dør å skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med å integrere det ytre miljø i HMS-arbeidet. På tre år har engasjerte medarbeidere i hele vårt mangfold av virksomheter skapt håndfaste og målbare miljøgevinster. «Miljøsatsingen har gitt et positivt løft for omdømmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig å bli ledende på miljøområdet, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.» Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune Nå ser vi at vårt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. Vi deler gjerne vår modell og våre ideer. Og i denne spennende prosessen får vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi lærer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Med denne veilederen håper vi å få enda mange flere kommuner med på miljøsatsingen. Ordfører Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune «Vi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar miljøansvar hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.» Ordfører Vidar Lande, Kongsberg kommune miljøarbeid

5 Innhold «Miljøsertifiseringen er et viktig skritt i utviklingen av Grønne Lier som miljøkommune. Denne prosessen gjør at medarbeidernes kunnskap og engasjement blir til aktive miljøhandlinger. Dette er nødvendig for å nå våre ambisiøse mål innen miljø og klima.» Ordfører Ulla Nævestad, Lier kommune «Drammen kommune skal være en troverdig aktør i sin rolle som lokalsamfunnsutvikler i miljø- og klimapolitikken. I denne sammenhengen er tilrettelegging for miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale virksomheter og foretak et viktig og riktig skritt.» Ordfører Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Nedre Eiker-modellen 6 Inspirasjon og videreutvikling 7 Forankring i toppen 8 Første skritt fra ord til handling 9 Verneombudene som spydspisser 10 Startskudd for verneombudene 11 Internkonsulenten pådriver og ressursperson 12 Generalister og spesialister 13 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen 14 Miljøfyrtårn 15 Velg piloter 16 Finn ildsjelene 18 Bruk eiendomsavdelingen 19 Blink ut satsingsområder gode tips til sertifiseringen 21 Faglig påfyll 22 Samarbeid øker gevinsten 23 Givende og krevende 25 Kort oppsummert en tipsliste 27 Kostnader et regneeksempel 28 Rask inntjening 29 Kontaktinformasjon og lenker 31 miljøarbeid

6 Nedre Eiker-modellen Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gjøre verneombudene til miljøarbeidere. Nedre Eiker kommune tente på ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir miljøarbeidet øyne, hender og føtter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmiljø, men også virksomhetenes påvirkning av det ytre miljøet, inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har vært en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har idéer, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om å integrere miljøog klimaspørsmål i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle miljøsertifiseres. Prosjektet «Verneombud og det ytre miljø» pekte ut Nedre Eikers vei mot målet: Egne miljøkonsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne får generell miljøopplæring og blir kurset som miljøkonsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verktøy. Det utvikles et elektronisk HMS-verktøy, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. «Tradisjonelt kjøper man sertifiseringsløpet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.» Tor Arne Bjørn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker 6 miljøarbeid

7 Inspirasjon og videreutvikling Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for miljøsertifisering av private bedrifter. Hver på sin kant gjør kommunene sine erfaringer og utvikler egne verktøy og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: «Vi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.» Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker Nytteverdien av å dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker får resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. Håndfaste miljøgevinster Langløkka barnehage var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert (september 2007). I løpet av ett år har Langløkka barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og strømforbruket fra kwh til kwh. Solberglia sykehjem leverte tidligere 23 tonn restavfall i året. For å oppnå bransjekravet i miljøsertifiseringen, måtte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved årsskiftet 2007/2008. I oktober 2009 er 19 virksomheter i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Miljøfyrtårn. Målet står ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Kjøp av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 7 miljøarbeid

8 Forankring i toppen Målet er å bygge en miljøkraft som virkelig forandrer Norge med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for å lykkes er at satsingen får en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et løft for miljøarbeidet i kommunen krever innsats og tiltak på en rekke områder, i et stort mangfold av virksomheter. Miljø- og klimaspørsmål skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordfører, rådmann og gjerne også øvrig ledelse har et klart eierskap til miljøsatsingen. Videre må miljøinnsatsen få plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare målformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. Herfra fra ord til praktisk handling og håndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. På neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. I kommuneplanen til Nedre Eiker står følgende mål: Miljøvern skal være en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. I Kongsbergs kommuneplan er natur, miljø og bærekraftig utvikling ett av tre satsingsområder som prioriteres. Målet formuleres slik: Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. De overordnede målene må gjerne etterfølges av målbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av målene som brukes til å måle og veie Kongsberg miljøinnsats er følgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 miljøarbeid

9 Første skritt fra ord til handling En gjennomtenkt organisering er viktig for å sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et økonomisk overslag og sørg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder bør være sekretær for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsmøte/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta på møtet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe bestående av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe bestående av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e Ildsjel og virksomhetsleder Anne Grethe Wexhal, Nøstehagen bo og omsorgssenter, Lier kommune. 9 miljøarbeid

10 Verneombudene som spydspisser Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til miljøkonsulenter. Det gir et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive miljøtiltak, sier Per Bjørnar Knudsen, rådgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmiljøloven ble det foreslått at verneombudene også skulle få ansvar for det ytre miljø. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til miljøagenter. Målet er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. Per Bjørnar Knudsen Rådgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. «Kommunene gjør verneombudene til miljøarbeidere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til å gjennomføre ombudenes forslag.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS Utdanning til miljøkonsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig miljøsatsing. Pådriver og ressursperson i arbeidet med ytre miljø som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: Drammen kommune har besluttet at det skal velges miljøkontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke nødvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. 10 miljøarbeid

11 Startskudd for verneombudene Nedre Eiker kommune anbefaler å starte prosessen med verneombud som miljøarbeidere slik: Arranger et orienteringsmøte for verneombud og virksomhetsledere. Ordfører og rådmann bør delta. Fortell hvilke miljøfelt som inngår. Nedre Eiker har pekt ut følgende områder: avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. «Hvis alle kommuner følger etter, vil det være rundt miljøbevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for miljøet i kommunene. I så fall blir det et kjempeløft på miljøsiden.» Per Bjørnar Knudsen, rådgiver, KS Arranger et 8-timers kurs i miljø- og klimaanalyse, for verneombud og virksomhetsledere. Kurset kan gjerne inngå i det lovpålagte 40-timers HMSkurset. Legg kurset opp slik at det gir verneombud og virksomhetsledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Mer om sertifisering på sidene 14 og 15.) 11 miljøarbeid

12 Internkonsulenten pådriver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til miljøsatsingen, i tillegg til kunnskapen og pådriverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikjøpt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med å legge til rette for miljøsatsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin Bærstad er styrer i Rekrutten barnehage på Kongsberg. Karin satte blant annet pris på at internkonsulenten hjalp til med å fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til miljøsertifiseringen: «I en travel hverdag slapp vi å gjøre alt papirarbeidet selv.» Karin Bærstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune Pådriverrollen er viktig. Miljøarbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom miljøanalyse og fram til sertifisering. Hun gir følgende tips: Organiser flere virksomheter i nettverk. Nettverksgrupper bør møtes jevnlig (ca en gang i måneden) for å utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere spørsmål og utfordringer. Internkonsulenten bør være referent og sikre framdriften i møtene. Hvert nettverksmøte kan gjerne avsluttes med å gi virksomhetene «hjemmelekse» på et konkret tema. «Det er viktig med en ressursperson som jevnlig spør: Hvordan går det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter må være på tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forstår at miljøsatsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som går over.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune 12 miljøarbeid

13 Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bistår virksomhetene, som henholdsvis «generalister» og «spesialister»: Generalistene gir støtte og veiledning til hver sine sektorer: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. «Internkonsulenten bør ta seg tid til å reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris på.» Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune Spesialistene, innen henholdsvis innkjøp og eiendom, gir virksomhetene generell opplæring og informasjon på sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere når det dukker opp spørsmål og behov hos virksomhetene. Internkonsulentene har en viktig rolle i videreutvikling, resertifisering og kompetanseutvikling. «Aud svarte på konkrete og praktiske spørsmål om lysstoffrør, kompostbinger og veiing av avfall.» Karin Bærstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE Færrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes miljøarbeid er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel løses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkjøp, avfall og bygningsdrift. 13 miljøarbeid

14 Sertifisering et kraftig løft for miljøsatsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser målbevisst på at alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Først og fremst fordi det bidrar til at miljøsatsingen gir håndfaste, målbare og varige miljøgevinster. Ordførerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, Øvre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Drammen, Asker og Bærum) vedtok at kommunene skulle miljøsertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Det finnes flere aktuelle systemer for miljøsertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset på sertifisering etter modellen til Stiftelsen Miljøfyrtårn «Vi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Miljøfyrtårn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om Miljøsertifisering: Gir et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn Øker virksomhetens markedsverdi Bidrar til miljøengasjement og miljøkunnskap hos de ansatte Skaper et positivt omdømme Gir en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem i forhold til ytre miljø Bidrar til varig miljøbevissthet når sertifisering følges opp med resertifisering Dokumenterer miljøvennlig drift miljø- og klimatemaene og om hvilken innvirkning miljøspørsmål bør ha på virksomhetenes hverdag.» Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Drammen og Lier har satt som mål at alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av Lillehammer og Bærum er også i gang med miljøsatsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. 14 miljøarbeid

15 Miljøfyrtårn Miljøfyrtårnsertifikat (Stiftelsen Miljøfyrtårn) er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks måneder. Les mer på ISO 14001, EMAS, Grønt flagg, Blått flagg og Miljøfyrtårn er aktuelle miljøsertifiserings- og miljøstyringssystemer. «Vi er en privat barnehage, men har vært med på alle Nedre Eikers miljøsamlinger. Det er bra at kommunen tenker på hva som tjener miljøet, ikke bare på hvem som er deres egne virksomheter. Nå mangler vi bare å sende av gårde søknaden om sertifisering.» Sine Frødin, styrer i Årbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av miljøledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av å kikke på deres rapporter og analyser når de skal velge sine miljøstyringsverktøy. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative miljøledelsessystemer til Bergen kommune. Private virksomheter Kommunene i Nedre Buskerud starter miljøsatsingen i eget hus. Kongsberg har satt et helt konkret mål for alle virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent miljøledelsessystem innen miljøarbeid

16 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for miljøsatsingen. Gjør disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to første miljøkursene i Nedre Eiker. De ble spurt om å være pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteområder representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiestøtte og omsorgsboliger. Når pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bistår de andre virksomheter med sertifisering og miljøanalyse. Skap gjerne blest og liv og røre rundt miljøsatsingen. Kanskje kan man innføre et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller miljøpris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris på. Oppfølging av pilotene Det er viktig å legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at følgende punkter har betydning: Frikjøp verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler får tid til miljøsatsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til å kjøpe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene må ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan søkes om midler til slike formål. Idé- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, råd, ideer, løsninger og svar på spørsmål ble samlet i en felles idé- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper på side 12.) «Miljøsatsingen har virket veldig samlende på arbeidsplassen vår, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter. 16 miljøarbeid

17 17 miljøarbeid

18 Finn ildsjelene Finn frem til nøkkelpersoner i de enkelte virksomhetene, som brenner for miljøsatsingen, og sett sammen en miljøgruppe bestående av: Én eller to ildsjeler, verneombud og virksom- hetsleder. «Det er bare å hoppe i det. Miljøarbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene må bare ta ett steg av gangen.» Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langløkka barnehage høsten Langløkka var den første virksomheten i Nedre Eiker som ble miljøsertifisert. Miljøsertifisering og årlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefravær. Nå hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med miljøsatsingen. Hun gir følgende råd til organiseringen av miljøarbeidet på hver enkelt arbeidsplass: Miljøgruppe. Sett ned en miljøgruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og én eller to ildsjeler bør inngå i gruppa. Konsentrert satsing. Gruppa bør møtes minimum hver fjortende dag i begynnelsen. I perioden fra oppstart til miljøsertifisering må det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode på to til seks måneder fra startskudd til sertifisering. Konkret handlingsplan. Den første tida bør miljøgruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt å satse enøk, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak bør handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomføringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering bør miljøgruppa bestå, som lokal drivkraft for ytre miljø. 18 miljøarbeid

19 Bruk eiendomsavdelingen Det ligger store muligheter for å hente ut miljøgevinster og spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt på energisiden. Derfor bør eiendomsavdelingene ha en sentral rolle i miljøsatsingen. Energibruken i bygg utgjør 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og enøkrådgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er én av kommunens fem internkonsulenter knyttet til miljøsatsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: Måle, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. Både om nå-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se på hvilke områder de kan spare penger og miljøet. Råd om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi råd om valg av løsninger og gjennomføring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. Råd om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan også gi råd om miljøvennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna miljøskadelige stoffer, som påvirker inneklima og eksternt miljø. «Miljøsatsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene øker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energiløsninger i kommunens bygg.» Hallvard Benum, energi- og enøkingeniør Kongsberg kommune har fått til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Les mer om Enovas støtteprogram her: Enova har også gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging. 19 miljøarbeid

20 Blink ut satsingsområder Kommunen bør bestemme seg for hvilke miljøfelt det skal satses spesielt på. Blink ut områder som vil gi målbare og merkbare resultater. Stiftelsen Miljøfyrtårn peker ut satsingsområdene avfall, energi, transport, innkjøp og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. «Medarbeiderne merker positive effekter på arbeidsmiljøet. Blant annet har vi fått ny solskjerming og gammel, miljøskadelig lysarmatur er byttet ut.» Siri Bergene, tjenesteleder på Solberg Opplæringssenter i Nedre Eiker Avfall: Målet er å redusere både forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og går til gjenvinning. Farlig avfall må håndteres forsvarlig. Det kan være lønnsomt å kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig økende. Derfor er det viktig å redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende enøktiltak. Virksomhetene sparer penger på å redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de største utslippskildene våre. Det er viktig å få ned utslipp og velge alternative og miljøvennlige reisemetoder. Virksomhetene bør etterspørre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkjøp og materialbruk: Innkjøp og materialbruk er en stor bidragsyter til indirekte klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av miljøvennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avløpsnett etc. Utslipp kan gjøre stor skade på natur og miljø. Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsområdene. 20 miljøarbeid

21 10 gode tips til sertifiseringen Stiftelsen Miljøfyrtårn gir følgende råd til virksomheter som skal i gang med miljøsertifisering Sertifiseringen må være godt forankret i virksomheten Alle de ansatte må ha et eierskap til sertifiseringsprosessen Medarbeiderne må involveres i miljøarbeidet Et velfungerende HMS-system er essensielt for å kunne drive miljøarbeid (ytre miljø) Det er viktig med en godt sammensatt miljøgruppe, med kompetanse som utfyller hverandre Det må planlegges godt og settes klare mål for arbeidet Virksomheten må kartlegge i forhold til bransjekrav. Hva er virksomheten god på? Hva er den dårlig på? Det må settes konkrete mål, med delmål og målbare indikatorer Virksomheten må lage gode tiltaksplaner, med klar ansvarsfordeling og frister Det er viktig med kontinuerlig oppfølging av arbeidet, som sikrer at virksomheten leverer gode årlige miljørapporter 21 miljøarbeid

22 Faglig påfyll Verneombud, virksomhetsledere og interne miljøkonsulenter skal være drivkrefter og ressurspersoner. De trenger påfyll for å beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Skap treffpunkter Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom miljøfyrtårnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i nøkkelmedarbeidere som skal være lokomotiv i miljøsatsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at miljøsatsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig påfyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to miljøsamlinger i året, for verneombud og virksomhetsledere. «For å oppnå gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige på miljøoppgaver og ansvar. De må integrere og synliggjøre miljøoppfølgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.» Unn Hofstad, rådgiver miljø- og samfunnsutvikling, Lier kommune Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs på ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan møtes gjerne ute på arbeidsplassene. Diskutere, se og lære av hverandre. Standardiserte løsninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan være ett eksempel. Innhenting av informasjon, planlegging og gjennomføring av slike tiltak kan gjerne gjøres av team bestående av et knippe internkonsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil både effektivisere miljøarbeidet og øke kompetansen blant kommunens pådrivere og ressurspersoner. Samlinger/miljødager. Jevnlige arrangementer som motiverer og inspirerer. Gjerne med eksterne bidragsytere, som Stiftelsen Idébanken, Grønn Hverdag og Miljøfyrtårn. (For nettadresser til eksterne ressursmiljøer, se side 31.) 22 miljøarbeid

23 Samarbeid øker gevinsten Det er en stor styrke at mange kommuner starter parallelle miljøsatsinger. Samarbeidskommuner blir enda flinkere, ved å legge til rette for fri flyt av erfaringer og ideer på tvers av kommunegrenser. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker har arrangert felles kurs for internkonsulenter på miljøområdet. Kommunene i Nedre Buskerud har alle tatt utgangspunkt i samme modell for miljøsatsing. Men hver enkelt kommune gjør sine tilpasninger og videreutviklinger. Det gir spennende muligheter for å hente ut stadig større miljøgevinster. Slik kan kommunene hjelpe hverandre: Kommunens egne sertifisører kan ikke sertifisere virksomhetene i egen kommune. Samarbeidskommunene har derfor inngått avtale om utveksling av sertifisører. Invitere. Kommunene bør invitere hverandre til sine egne kurs og samlinger. Og gjerne arrangere samlinger/kurs i fellesskap når det er mulig. Organisere nettverk. Kommunene bør legge til rette for formelle og uformelle nettverk - på tvers av kommunegrensene. Dele verktøy. Kommunene vil tjene mye på å dele alle verktøy som utvikles: Kursopplegg, tipsog sjekklister, dokument- og rapporteringsmaler, planleggings- og styringsverktøy, etc. 23 miljøarbeid

MILJØARBEID. Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE

MILJØARBEID. Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE MILJØARBEID Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats EKSEMPEL PÅ KOMMUNAL MILJØLEDELSE Finansiert av Miljøverndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg,

Detaljer

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats

Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats Inspirasjon og råd for systematisk miljøinnsats eksempel PÅ kommunal miljøledelse Ringer i vannet Det gjøres mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye å hente på å lære og å la oss inspirere

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er MFT? Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private virksomheter. To grunnsteiner: Lovlig drift Kontinuerlig forbedring

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE

KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE KLIMAGUIDE FOR NTLs TILLITSVALGTE innhold 1. Innledning... 3 2. Miljø og klima i styringssystemene... 4 3. Miljøsertifisering... 6 4. Ideer til lokale tiltak... 9 6. Kilder og inspirasjon... 11 2 1. Innledning

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene Miljøfyrtårn Noe å tenke på! Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? 1 Profil MFT! En Miljøfyrtårnkonsulent må: ha evne til å engasjere bedriften

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Å være et forbilde! «De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Ordfører Fabian Stang overrekker Miljøfyrtårnsertifikat

Detaljer

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.

Detaljer

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljøfokus bil Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljø i Bertel O. Steen Vedtak i Konsernledelsen i 2010: Bertel O. Steen-konsernet er sitt samfunnsansvar bevisst og tar miljø og miljørelaterte

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1 Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1. Generell innledning Nansenskolen ble i slutten av 2007 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (virksomhet). Dette bygger på dokumentet

Detaljer

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Totalmiljø AS Om oss Totalmiljø AS ble etablert i 2001 To ansatte med hjemmekontorløsning Miljøfyrtårnsertifisert siden

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering

Detaljer

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut:

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut: 49a Grunnskole / SFO Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 1002 Tiltak

Detaljer

Ketil Fløgstad. Totalmiljø AS

Ketil Fløgstad. Totalmiljø AS Ketil Fløgstad Totalmiljø AS Program Veien til Miljøfyrtårn Oppstartsfasen og miljøgruppen Miljøfyrtårn og HMS Miljøanalyse og metodikk Konsulentrapporten Kort om lover og forskrifter Veien til Miljøfyrtårn

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

miljøstrategi for norsk idrett

miljøstrategi for norsk idrett miljøstrategi for norsk idrett 1. INNLEDNING Idrettsstyret vedtok miljøstrategi for norsk idrett 28. februar 2011. Som Norges største frivillige bevegelse, er det viktig at idretten viser et samfunnsansvar

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Kursevaluering og kursbevis Lenke til

Detaljer

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 13:00 Agenda til informasjon/drøfting: MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV

Detaljer

Regnskapsloven 3-3: ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø Miljøinformasjonsloven: Lov om offentlige anskaffelser 6:

Regnskapsloven 3-3: ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø Miljøinformasjonsloven: Lov om offentlige anskaffelser 6: Lovforankring Miljøledelse i Bergen kommune Bystyret vedtok 19.11.2007 å innføre miljøledelse i hele kommunens organisasjon ved at alle kommunale enheter miljøsertifiseres Ved å innføre miljøledelse skal

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN 2008 Miljø og samfunnsansvar identifisert som strategisk forbedringsområde Forventninger fra kunder, eiere og egne ansatte Beslutning om økt

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

Veileder for utfylling av Miljørapporten

Veileder for utfylling av Miljørapporten Veileder for utfylling av Miljørapporten 3.utgave- 04.januar 2013 Innholdsfortegnelse Veileder for utfylling av Miljørapporten... 0 Innledning... 1 Miljørapporteringssystemet... 2 Generelt... 2 Sykefravær...

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012.

VEDTAK: 1. Styret tar status for miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet HF for 2011 til orientering, og slutter seg til handlingsplan for 2012. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.03.12 SAK NR 028 2012 KLIMA OG MILJØFOKUS I SYKEHUSET INNLANDET HF STATUS MILJØTILTAK I 2011 OG REVIDERT HANDLINGSPLAN 2012. ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OG PROSESS

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Kirsten Leidal Rådgiver, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Detaljer

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9. Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.2011 Kva er miljøsertifisering? Verksemda innfrir krava i ein

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Grønn bølge og miljøledelse

Grønn bølge og miljøledelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag)

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) På grunnlag av vedtak i formannskapet ble følgende organisering av prosjektet vedtatt i URLG: ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

STENBERGHAUGEN BARNEHAGE

STENBERGHAUGEN BARNEHAGE Miljøanalyse STENBERGHAUGEN BARNEHAGE 008-009 INNHOLDSFORTEGNELSE.0 GENERELL INFORMASJON. KOMMUNENS MILJØMÅL. BARNEHAGENS MILJØMÅL. BESKRIVELSE AV BARNEHAGEN. GENERELL BESKRIVELSE AV ARBEIDET SOM ER GJENNOMFØRT..0

Detaljer

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere?

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Daglig leder Petter Arnestad Green Retail AS Innhold Status i GBA Systemenes overordnet betydning

Detaljer

Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste. Bransjekravene / kartleggingen

Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste. Bransjekravene / kartleggingen Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene / kartleggingen Krav til alle bransjer! Sykehjem Kartleggingsområdene Systemkrav Arbeidsmiljø Energi Innkjøp / Materialforbruk Avfall Transport Utslipp

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

ERFARINGER FRA VINMONOPOLET

ERFARINGER FRA VINMONOPOLET ERFARINGER FRA VINMONOPOLET MÅL Håpet er jo at den gode prosessen og de gode resultatene dere har oppnådd, skal kunne kokes ned til noen kjernepunkter som hovedkonsulenter og hovedsertifisører kan ta

Detaljer

Miljøanalyse og konsulentens rolle

Miljøanalyse og konsulentens rolle Miljøanalyse og konsulentens rolle Ketil Fløgstad Totalmiljø AS www.totalmiljo.no Innhold Sertifiseringsprosessen Miljøfyrtårn og HMS Oppstartsfasen og miljøgruppen Miljøanalyse og metodikk Miljømål og

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet 2 Agenda: Organisering av nettverk Valg av energiløsning? Hvorfor energiledelse? Aktiviteter Oppnådd Resultat og besparelser

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Barnehage. Systemkrav. Krav-Id. Arbeidsmiljø. Krav-Id 11.09.2015. Skrevet ut:

Barnehage. Systemkrav. Krav-Id. Arbeidsmiljø. Krav-Id 11.09.2015. Skrevet ut: 36 Barnehage Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 754 Barnehagen

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet foregår på Flesbergtunet. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/12

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

Forankring og prosess

Forankring og prosess Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristianund.kommune.no

Detaljer

Presentasjon 2008. Presentasjon 2008. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser Gir kommunen handlingsrom og muligheter for å skape endringer

Presentasjon 2008. Presentasjon 2008. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser Gir kommunen handlingsrom og muligheter for å skape endringer Kommunens handlingsrom Om miljøkrav til parkdrift Turid Haugen, rådgiver KS Kommunalt klimaarbeid, virkemidler: Kommunens roller Ny plan og bygningslov Krav om klima og energiplaner Tilrettelagt statistikk

Detaljer