DET LØNNER SEG Å HANDLE MED UTLANDET 2015

Transkript

1 DET LØNNER SEG Å HANDLE MED UTLANDET 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 Hvorfor handel? 2 Vi er avhengige av internasjonal handel 3 Handel med landbruksvarer 4 EØS- avtalen 5 Fra GATT til WTO 6 Nærmere om WTO og Doha- runden 7 Nærmere om frihandelsavtalene 8 TTIP og TPP, konsekvenser og norsk holdning 9 Virkes aktiviteter knyttet til handelsfremme 10 Politikk for økt handel med utviklingsland 11 Handel for enhver pris? Side 2 av 20

3 1. Hvorfor handel? 1. Hvorfor handel? Norges velstand og sysselsetting er i likhet med de fleste land i verden, avhengig av å delta i den internasjonale handelen. Til tross for transportkostnader, er det store samfunnsøkonomiske og bærekraftige gevinster av handel mellom land. Spesialisering, stordriftsfordeler, læring av andre, ulik ressurstilgang; både Norges velstand og sysselsetting er i likhet med de fleste land i verden, avhengig av å delta i den råvarer og energi kilder, og utnyttelse av komparative fortrinn er mekanismer som ligger bak. En åpen internasjonale handelen. Til tross for transportkostnader, er det store samfunnsøkonomiske og bærekraftige økonomi innebærer at norske bedrifter ikke bare konkurrerer med hverandre, men også med bedrifter i gevinster av handel mellom land. Spesialisering, stordriftsfordeler, læring av andre, ulik ressurstilgang; både utlandet med svært forskjellige rammevilkår og kompetanse. Graden av konkurranse fra utlandet kan variere råvarer og energi kilder, og utnyttelse av komparative fortrinn er mekanismer som ligger bak. En åpen mye mellom enkeltnæringer. Dette har blant annet sammenheng med nivået på transportkostnadene knyttet økonomi innebærer at norske bedrifter ikke bare konkurrerer med hverandre, men også med bedrifter i til ulike produkter, politisk skjerming, ulik grad av utnyttelse/behov for/tilgang av naturressurser og andre utlandet med svært forskjellige rammevilkår og kompetanse. Graden av konkurranse fra utlandet kan variere produkt- og næringsspesifikke forhold. mye mellom enkeltnæringer. Dette har blant annet sammenheng med nivået på transportkostnadene knyttet til ulike produkter, politisk skjerming, ulik grad av utnyttelse/behov for/tilgang av naturressurser og andre produkt- og næringsspesifikke forhold. Handel med utlandet har vært helt avgjørende for at Norge har oppnådd en høy materiell velstand. Vår utenrikshandel reguleres av en rekke avtaler og reguleringer, blant annet WTO-avtalen, EØS-avtalen og frihandelsavtalene gjennom Efta. Avtalene regulerer bl.a. tollsatser og avgifter. Det store innslaget av Handel med utlandet har vært helt avgjørende for at Norge har oppnådd en høy materiell velstand. Vår internasjonal handel i norsk økonomi gjør oss svært avhengige av gode rammevilkår for handel med andre utenrikshandel reguleres av en rekke avtaler og reguleringer, blant annet WTO-avtalen, EØS-avtalen og land. Norge er derfor også blant de fremste pådriverne for å utvikle gode og bindende regelverk for handel. frihandelsavtalene gjennom Efta. Avtalene regulerer bl.a. tollsatser og avgifter. Det store innslaget av internasjonal handel i norsk økonomi gjør oss svært avhengige av gode rammevilkår for handel med andre land. Norge er derfor også blant de fremste pådriverne for å utvikle gode og bindende regelverk for handel. Side 3 av 20 Side 3 av 20

4 2. Vi er avhengige av internasjonal handel Størrelsen på norsk eksport og import har over lang tid vært betydelig og utgjort en stor andel av verdiskapingen. I 1970 tilsvarte både eksport og import om lag 37 prosent av BNP, og vi var i handelsmessig balanse allerede året før den norske oljeproduksjonen startet. Etter det har oljeeksporten bidratt til en økning i eksporten sammenlignet med importen. I dag utgjør verdien av Norges totale eksport og import til sammen 68 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2014 der eksporten står for 38 prosent og importen 30 prosent 1. Figure 1 Norsk import og eksport, løpende priser (mill. kroner). SSB/Nasjonalregnskapet Eksport i alt Import i alt Visste du at Handelsoverskuddet endte på 275 milliarder kroner i Eksportverdien for varer og tjenester var på milliarder kroner, mens importen beløp seg til 930 milliarder kroner. 46 prpsent av eksporten fra Norge består av olje, gass og skip. Varer for jordbruk, bergverk og industri utgjør 28 prosent av den samelde eksporten, mens 26 prosent av eksportinntektene eller 317 milliarder kroner kommer fra salg av tjenester. Av det som importeres til Norge er 59 prosent varer fra industri, bergverk og jordbruk og 37 prosent er tjenester. Resten 4 prosent er omport av skip/plattformer og fly. 75 prosent av norsk eksport går til EU-land. Tilsvarende kommer 64 prosent av det vi importerer fra EU. Eksportverdien Av olje og gass sank til et relativt lavt nivå i 2015, noe som medflrer at eksportverdien av varer og tjenester hittil i år er redusert. Importverdien har opplevd en svak vekst hittil i år. 1 SSB, Nasjonalregnskapet, BNP markedsverdi Utenriksregnskapet Side 4 av 20

5 Tjenester Tjenester vokser mest vokser 2 mest 2 Varehandelen Varehandelen har gjennom har gjennom tidene utgjort tidene den utgjort største den andelen største andelen av verdenshandelen av verdenshandelen og fremdeles og er fremdeles dominerende. dominerende. Dette til Dette tross for til tross at den for globale at den produksjonen globale produksjonen av tjenester av tjenester er større er enn større produksjonen enn produksjonen av av varer. Rundt varer. to Rundt tredjedeler to tredjedeler av bruttonasjonalproduktet av i Norge er i Norge tjenesteproduksjon. er tjenesteproduksjon. Dette har Dette sammenheng har sammenheng med at det med er at mer det komplisert mer komplisert å utveksle å utveksle tjenester tjenester enn varer enn mellom varer land. mellom land. Norge har Norge likevel har en likevel betydelig en betydelig handel med handel tjenester, med tjenester, både eksport både eksport og import og av import tjenester av tjenester øker mer øker enn mer for enn for varer. Siden varer Siden har 2000 eksportinntektene har eksportinntektene fra tjenester fra tjenester doblet seg, doblet mens seg, inntektene mens inntektene fra vareeksport fra vareeksport har økt har økt med nærmere med nærmere 70 prosent. 70 prosent. I samme I samme periode periode har utgiftene har utgiftene ved import ved av import tjenester av tjenester økt med økt 150 med prosent, 150 prosent, mens mens utgiftene utgiftene til vareimport til vareimport har doblet har seg. doblet seg. De senere De årene senere er årene det finans- er det og finans- forretningstjenester og forretningstjenester som har som økt mest, har økt både mest, på både import- på og import- eksportsiden og eksportsiden med hhv med 50 og hhv 450 prosent og 45 prosent siden siden Reiseliv Reiseliv er også er en også stor og en viktig stor og vekstnæring viktig vekstnæring i handelen i handelen med med tjenester. tjenester. Reisetrafikk, Reisetrafikk, som i tillegg som til i tillegg ferie- til og ferie- yrkesreiser og yrkesreiser i utlandet i utlandet også omfatter også omfatter grensehandel, grensehandel, er vår er vår største importgruppe største importgruppe for tjenester for tjenester med 118 med mrd. 118 kroner. mrd. På kroner. eksportsiden På eksportsiden er det inntektene er det inntektene fra fra skipsfartsektoren skipsfartsektoren som dominerer som dominerer med 89 med mrd. 89 kroner. mrd. kroner. Figur 2 Import Figur og 2 Import eksport og av eksport tjenester av tjenester (mrd. kroner). (mrd. SSB/Utenriksregnskapet kroner). SSB/Utenriksregnskapet (2014). (2014). Tjenester Tjenester ellers ellers Finans- og Finans- forretningstjenester og forretningstjenester Samferdsel Samferdsel Reisetrafikk Reisetrafikk Rørtransport Rørtransport Oljevirksomhet, Oljevirksomhet, diverse tjenester diverse tjenester Bru8ofrakter, Bru8ofrakter, utenriks sjøfart utenriks sjøfart Tjenester Tjenester i alt i alt Import Import Eksport Eksport 2 SSB, Utenriksregnskapet 2 SSB, Utenriksregnskapet Side 5 av Side 20 5 av 20

6 De største De handelsvarene største handelsvarene 3 3 Samlet norsk Samlet vareeksport norsk vareeksport på 891 var mrd. på 891 kroner mrd. i kroner Råvarer i Råvarer og lite bearbeidede og lite bearbeidede produkter produkter utgjør en utgjør en betydelig betydelig av norske del av eksportvarer norske eksportvarer og eksporten og eksporten av råolje av og råolje naturgass og naturgass utgjorde utgjorde 60 prosent 60 av prosent samlet av samlet vareeksport vareeksport i Industri- i Industri- og bergverksprodukter og bergverksprodukter stod for 34 stod prosent for 34 av prosent vareeksporten, av vareeksporten, mens den mens siste den siste andelen andelen på 6 prosent på 6 besto prosent av besto fisk og av kraft. fisk og kraft. Av en samlet Av en vareimport samlet vareimport på 591 i på bestod i 2014 det bestod aller det meste aller meste 88 prosent 88 prosent av ulike av typer ulike industriprodukter. typer industriprodukter. Resten kan Resten tilskrives kan tilskrives gruppene gruppene jordbruksprodukter, jordbruksprodukter, skip, plattformer skip, plattformer og fly. Av og industriproduktene fly. Av industriproduktene er det er det verkstedprodukter verkstedprodukter som utgjør som den utgjør største den gruppen største gruppen med 30 med prosent 30 prosent av all vareimport. av all vareimport. Figur 3 Vareimport Figur 3 Vareimport fordelt på fordelt produkter på produkter (mrd. kroner). (mrd. SSB/Utenriksregnskapet kroner). SSB/Utenriksregnskapet (2014) (2014) Skip, plalormer Skip, plalormer og fly (31,5 og mrd) fly (31,5 mrd) Produkter fra Produkter jordbruk, fra skogbruk jordbruk, og skogbruk fiske og fiske (16,2 mrd) (16,2 mrd) Bergverksprodukter Bergverksprodukter (6,1 mrd) (6,1 mrd) Nærings- og Nærings- nytelsesmidler og nytelsesmidler (42,8 mrd)) (42,8 mrd)) TeksUler, bekledningsvarer TeksUler, bekledningsvarer og skotøy (33 og skotøy (33 mrd) mrd) Trevarer (12,4 Trevarer mrd) (12,4 mrd) Treforedlingsprodukter Treforedlingsprodukter (8,5 mrd) (8,5 mrd) Raffinerte oljeprodukter Raffinerte oljeprodukter (33 mrd) (33 mrd) Kjemikalier, Kjemikalier, kjemiske og kjemiske mineralske og mineralske produkter (77,6 produkter mrd) (77,6 mrd) Metaller (71 Metaller mrd) (71 mrd) Verkstedprodukter Verkstedprodukter (181 mrd) (181 mrd) Andre industriprodukter Andre industriprodukter (28,4 mrd) (28,4 mrd) 3 SSB. Utenriksregnskapet 3 SSB. Utenriksregnskapet Side 6 av 20 Side 6 av 20

7 Og hvem Og handler hvem vi handler mest med? vi mest 4 med? 4 Geografisk Geografisk er norsk er eksport norsk konsentrert eksport konsentrert om de utviklede om utviklede markedene markedene i Europa, i Europa, Nord-Amerika Nord-Amerika og Asia. og EU Asia. EU utgjør det utgjør det klart det det største klart markedet. største markedet. Hele 75 Hele prosent 75 av prosent eksporten av eksporten havner i havner EU-land. i EU-land. Som enkeltland Som enkeltland er er Storbritannia Storbritannia og Tyskland og Tyskland de viktigste de viktigste handelspartnere handelspartnere og tilfører og Norge tilfører eksportinntekter Norge eksportinntekter på hhv 247 på hhv og og 175 mrd. kroner mrd. (2013). kroner (2013). Om lag 10 Om prosent lag 10 av prosent eksportinntektene av eksportinntektene skriver seg skriver fra Asia. seg fra Figur Asia. 4 illustrer Figur 4 Norges illustrer 20 Norges 20 viktigste viktigste eksportland, eksportland, som til sammen som til sammen representerer representerer 90 prosent 90 prosent av våre samlede av våre samlede eksportinntekter. eksportinntekter. Figur 4 Eksportinntekter Figur 4 Eksportinntekter fordelt på fordelt land i mrd. på land kroner i mrd. og kroner prosent og av prosent all eksport. av all SSB/Nasjonalregnskapet eksport. SSB/Nasjonalregnskapet (2013) (2013) Japan (1%) Japan (1%) 10 Italia (1%) Italia (1%) 10 Russland Russland (1%) (1%) 11 Irland (1%) Irland (1%) 11 Canada (1%) Canada (1%) 12 Brasil (1%) Brasil (1%) 12 Finland (1%) Finland (1%) 14 Singapore Singapore (2%) (2%) 18 Spania (2%) Spania (2%) 18 Sør- Korea Sør- Korea (2%) (2%) 19 Polen (2%) Polen (2%) 20 Kina (2%) Kina (2%) 22 Danmark Danmark (4%) (4%) Belgia (5%) Belgia (5%) USA (5%) USA (5%) Frankrike Frankrike (7%) (7%) Sverige (7%)) Sverige (7%)) Nederland Nederland (10%) (10%) Tyskland Tyskland (15%) (15%) Storbritannia Storbritannia (22 %) (22 %) SSB. Nasjonalregnskapet 4 SSB. Nasjonalregnskapet Side 7 av 20 Side 7 av 20

8 Tilsvarende som for eksportsiden, så importerer vi de fleste varer og tjenestene fra andre Europeiske land. 64 prosent av importen kommer fra EU-landene, med Sverige på topp med 112 mrd. kroner (14 prosent). Figur 5 illustrer Norges 20 viktigste importland, som til sammen representerer 85 prosent av våre samlede importutgifter. Figure 5 Importeutgifter fordelt på land i mrd. kroner (2013) og prosent av all import. SSB/Najosnalregnskapet. Sveits (1%) Brasil (!%) Sør- Korea (1%) Tyrkia (2%) Japan (2%) Russland (2%) Canada (2%) Belgia (2%) Finland (2%) Polen (3%) Italia (3%) Spania (3%) Frankrike (4%) Nederland (4%) Kina (6%) Danmark (7%) USA (7%) Storbritannia (9%) Tyskland (10%) Sverige (14%) Om statistikken Statistisk sentralbyrå operer med to ulike statistikker for handel med utlandet: Utenriksregnskapet (UR), som er kilden vi i dette heftet benytter, og Utenrikshandelen (UH). Det er ulikheter både i omfang og definisjonen av begrepene "varer" og "tjenester" i disse to statistikkene, noe som gjør tallen ikke alltid er direkte sammenlignbare. Når det gjelder "varer" er den viktigste forskjellen at UH baserer seg på prinsippet om at varene krysser norsk grense, mens UR i tillegg har med eksport og import av varer som ikke dekkes av tolldeklarasjonen. Den viktigste forskjellen i begrepet "tjenester" er at UH ikke omfatter finanssektoren, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning, mens UR inkluderer data fra disse foretakene. Det er også enkelte definisjonsmessige forskjeller av "varer" og "tjenester" mellom UR og UH mht klassifisering av type produkt og verdifastsettelse.

9 3. 3. Handel Handel med med landbruksvarer landbruksvarer De norske markedene for matvarer er i ulik grad beskyttet mot utenlandsk konkurranse. Matvarene kan deles De i fire norske kategorier, markedene basert for på matvarer deres eksponering er i ulik grad mot beskyttet utenlandsk mot utenlandsk konkurranse: konkurranse. Matvarene kan deles i fire kategorier, basert på deres eksponering mot utenlandsk konkurranse: 1. Animalske landbruksråvarer og enkel bearbeiding 1. Animalske landbruksråvarer og enkel bearbeiding Dette vil typisk være råvarer og enkel bearbeiding av kjøtt og meierivarer. Disse markedene er tilnærmet fullstendig Dette vil nasjonale. typisk være Markedet råvarer kjennetegnes og enkel bearbeiding av høye av tollsatser kjøtt og som meierivarer. beskytter Disse norskprodusert markedene kjøtt, er tilnærmet egg, melk fullstendig og ost mv. nasjonale. Det er liten Markedet konkurranse kjennetegnes fra utenlandske av høye produsenter tollsatser som og det beskytter meste av norskprodusert importen som kjøtt, egg, forekommer melk og muliggjøres ost mv. Det er av liten tollkvoter konkurranse innenfor fra rammen utenlandske av WTO- produsenter eller EØS-avtalen. og det meste av importen som forekommer muliggjøres av tollkvoter innenfor rammen av WTO- eller EØS-avtalen. 2. Vegetabilske varer 2. Vegetabilske varer Vegetabilske varer inkluderer frukt, grønt, kaffe, te og sukker mv. Markedene kjennetegnes av delvis innenlandskproduserte Vegetabilske varer varer, inkluderer kombinert frukt, grønt, med betydelig kaffe, te og import. sukker Denne mv. Markedene delen av markedet kjennetegnes beskyttes av delvis av høye tollsatser, innenlandskproduserte men ikke i like stor varer, grad kombinert som for animalske med betydelig landbruksråvarer. import. Denne delen av markedet beskyttes av høye tollsatser, men ikke i like stor grad som for animalske landbruksråvarer. 3. Protokoll 3-varer (RÅK) 3. Protokoll 3-varer (RÅK) Dette markedet inkluderer varer omfattet av RÅK-ordningen (råvarekompensasjonsordningen). Råvareprisutjevningen Dette markedet inkluderer skal kompensere varer omfattet for prisforskjeller av RÅK-ordningen på jordbruksråvarer (råvarekompensasjonsordningen). mellom Norge og utlandet. Etter Råvareprisutjevningen råvareprisutjevning er skal det i kompensere prinsippet fri for konkurranse prisforskjeller innenfor på jordbruksråvarer EØS-avtalen på mellom bearbeidede Norge og utlandet. næringsmidler Etter råvareprisutjevning omfattet av EØS-avtalens er det i prinsippet protokoll fri konkurranse 3. Råvareprisutjevningen innenfor EØS-avtalen bidrar til at på bearbeidede næringsmiddelindustrien næringsmidler omfattet i Norge av EØS-avtalens kan produsere protokoll og omsette 3. Råvareprisutjevningen industrielt bearbeidede bidrar jordbruksvarer til at basert på norskproduserte næringsmiddelindustrien råvarer på like i Norge konkurransevilkår kan produsere med og utenlandske omsette industrielt konkurrenter. bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte råvarer på like konkurransevilkår med utenlandske konkurrenter. Kompensasjon arter seg ved at industrielt bearbeidede varer får en tollsats basert på råvareinnhold og prisforskjellene Kompensasjon på norske arter seg og tilsvarende ved at industrielt råvarer bearbeidede i EU. Norsk varer næringsmiddelindustri får en tollsats basert må på benytte råvareinnhold norske og råvarer prisforskjellene på grunn av på høy norske importbeskyttelse og tilsvarende av råvarer disse. Tollsatsene i EU. Norsk reguleres næringsmiddelindustri gjennom forhandlinger må benytte og norske skal settes råvarer slik at på den grunn industrielle av høy bearbeidingen importbeskyttelse ikke av skal disse. beskyttes. Tollsatsene Industrielt reguleres fremstilte gjennom ferdigvarer forhandlinger som og skal omfattes settes av slik ordningen at den industrielle er pizza, is, bearbeidingen sauser, sjokolade, ikke skal kjeks, beskyttes. knekkebrød Industrielt mv. fremstilte ferdigvarer som omfattes av ordningen er pizza, is, sauser, sjokolade, kjeks, knekkebrød mv. 4. Ikke landbruksråvarer 4. Ikke landbruksråvarer Dette markedssegmentet inkluderer varer som ikke omfattes av jordbruksavtalen, for eksempel fisk og krydder. Dette Her markedssegmentet vil det internasjonale inkluderer matvaremarkedet varer som ikke i større omfattes grad påvirke av jordbruksavtalen, prisutviklingen for også eksempel i norske fisk og butikker. krydder. Her vil det internasjonale matvaremarkedet i større grad påvirke prisutviklingen også i norske butikker. Side 9 av 20 Side 9 av 20

10 4. EØS-avtalen EØS-avtalen gjør Norge til til fullverdig medlem av EUs indre marked. EØS-avtalen er uten sammenlikning Norges viktigste handelsavtale. Grunnprinsippet i EØS er likeverdige muligheter og forpliktelser for medlemslandene. Dette er selve kjernen i de såkalte fire finheter; fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS gir ubegrenset markedsadgang og etableringsrett. Den forbyr proteksjonisme og ensidige mottiltak. For næringslivet betyr dette stabile og forutsigbare rammevilkår. Norge er dypt integrert i det indre marked; EØS er således næringslivets hjemmemarked. To tredjedeler av norsk import skjer fra EU-landene. Ser vi vi bort fra olje og gass så går to tredjedeler av norsk eksport til til EU-landene. Det samme gjelder for investeringer og kapitaltilførsel. Om lag to tredjedeler av norske utenlandske investeringer skjer i EU-landene, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU. Næringslivet henter gjennom EØS-medlemskapet ut markedsadgang, stordriftsfordeler, økt konkurransekraft, innovasjon. EØSavtalen regulerer i stor grad økonomisk aktivitet, nærings- og arbeidsliv internt i Norge, slik som i de 31 andre landene som er medlem av det indre marked. Virke er gjennom medlemskap i EuroCommerce aktiv med å påvirke politikkutformingen i EU på tidlig stadium. Virke mener norske myndigheter må før en mer aktiv politikk for å gi gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. 5. Fra GATT til WTO Mellomkrigstiden var en periode som rent handelspolitisk var kjennetegnet av dårlige økonomiske relasjoner mellom land gjennom konkurrerende devalueringer, handelsrestriksjoner, produksjon etter selvbergingsprinsippet og handel på bilateral basis. Ved slutten av andre verdenskrig hadde man fortsatt dette friskt i minne, og Bretton Woods-konferansen i 1944 ga utgangspunkt for å organisere verdensøkonomien omkring tre hjørnesteiner: Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og ITO (Den internasjonale handelsorganisasjonen). I motsetning til til de to førstnevnte institusjonene, ble ITO aldri noe av. GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) ble i stedet dannet i 1947 som en slags clearingsentral for tollforhandlinger. Tanken var at i stedet for å forhandle bilateralt, skulle medlemslandene i fellesskap forhandle om handelspolitiske problemer. GATTs grunnprinsipp er det såkalte bestevilkårsprinsippet. Dette innebærer at et land forplikter seg til til ikke å gi gi bedre vilkår for noe enkelt land, enn det som innrømmes alle medlemslandene. Generelt vil dette prinsippet utelukke enhver preferansebehandling av land for så vidt gjelder handelspolitiske forhold. Det multilaterale handelssystemet har utviklet seg gjennom åtte forhandlinger, såkalte runder. Opprinnelig dreide disse forhandlingsrundene seg om tollreduksjoner, men etter hvert kom andre tema til til som tekniske handelshindringer, importlisensiering, subsidier, antidumping, m.m. Den nest siste forhandlingsrunden så langt, Uruguay-runden, betydde noe helt nytt idet det ble vedtatt opprettet WTO (World Trade Organization) fra

11 Forhandlingsrunder Emne Antall deltakerland 1947 Genève Toll Annecy Toll Torquay Toll Genève Toll Genève (Dillon-runden) Toll Genève (Kennedyrunden) Toll og anti-dumping Genève (Tokyo-runden) Toll og tekniske handelshindringer Genève (Uruguay-runden) Alle tidligere områder, tjenester, immaterielle rettigheter, tekstiler, landbruksvarer og etablering av WTO (?) Genève (Doharunden) Alle tidligere områder. Spesiell fokus på u-landene og på tjenester WTO er en mer omfattende avtale enn forgjengeren GATT, og hele handelsregelverket er legalt bindende for alle medlemmer der bestevilkårsprinsippet gjelder som det helt grunnleggende, helt tilsvarende forgjengeren, GATT. Ofte blir WTO omtalt med uttrykk som frihandelsorganisasjonen WTO, og lignende. WTO er imidlertid snarere det motsatte, idet WTO er tre ting; (i) (ii) (iii) et regelverk et forhandlingsforum en tvisteløsningsmekanisme Dette er bakgrunnen for at det er vanskelig å tenke seg alternativer til WTO, og forklaringen på at særlig små handelsavhengige land som Norge, er avhengig av et velfungerende WTO. I motsatt fall ville vi bli prisgitt kreftenes frie spill der stormaktene ville bli den seirende part.

12 6. 6. Nærmere om om WTO og og Doha-runden WTO WTO er svært er svært viktig viktig for for handelsnasjonen handelsnasjonen Norge. Norge. Derfor Derfor må må Norge Norge være være en en pådriver pådriver for for fremgang fremgang i WTO. i WTO. Både Både økonomisk økonomisk teori teori og erfaringen og erfaringen bekrefter bekrefter at det at det lønner lønner seg seg å handle å handle med med utlandet. utlandet. Det Det er dermed dermed viktig viktig at handelshindringer at handelshindringer nedbygges. nedbygges. Dette Dette betyr betyr ikke ikke at Virke at Virke ønsker ønsker kreftenes kreftenes frie frie spill spill i verdenshandelen. i verdenshandelen. Tvert Tvert i mot, i mot, det det er helt er helt vesentlig vesentlig at handelen at handelen styres styres gjennom gjennom forutsigbare forutsigbare og bindende og bindende regler. regler. Det Det viktigste viktigste av slike av slike regelverk regelverk er WTO. er WTO. Som Som det det fremgår fremgår av St. av Meld. St. Meld. 29 ( ) 29 ( ) Globalisering Globalisering og handel, og handel, utgjør utgjør WTO, WTO, EØS EØS og EFTAs og EFTAs frihandelsavtaler frihandelsavtaler bærebjelken bærebjelken i norsk i norsk handelspolitikk. handelspolitikk. Virke Virke erkjenner erkjenner naturligvis naturligvis dette dette fullt fullt ut. ut. For For en liten liten åpen åpen økonomi økonomi som som den den norske, norske, er et er velfungerende et velfungerende system system som som WTO WTO å foretrekke å foretrekke fremfor fremfor et et nett nett av ulike av ulike bilaterale bilaterale frihandelsavtaler. frihandelsavtaler. Helt Helt siden siden dannelsen dannelsen med med vedtak vedtak i 1994 i 1994 har har WTO WTO hatt hatt en en innebygget innebygget dagsorden dagsorden for videre for videre forhandlinger forhandlinger på områdene på områdene landbruk, landbruk, handel, handel, handel handel med med tjenester tjenester og og handelsrelaterte handelsrelaterte aspekter aspekter ved ved immaterielle immaterielle rettigheter. rettigheter. På WTOs På WTOs ministerkonferanse ministerkonferanse i Doha i Doha i 2001 i 2001 ble ble WTOs WTOs medlemsland medlemsland enige enige om om å iverksette å iverksette en ny en forhandlingsrunde. ny forhandlingsrunde. Doha-erklæringen Doha-erklæringen viser viser til at til det at det multilaterale multilaterale handelssystemet handelssystemet som som er dannet er dannet gjennom gjennom etableringen etableringen av WTO, av WTO, har har bidratt bidratt betydelig betydelig til økonomisk til økonomisk vekst, vekst, utvikling utvikling og sysselsetting. og sysselsetting. Videre Videre påpekes påpekes det det at internasjonal at internasjonal handel handel kan kan spille spille hovedrollen hovedrollen for fremme for fremme av av økonomisk økonomisk utvikling utvikling og lettelse og lettelse av fattigdom. av fattigdom. Virke Virke mener mener det det er svært er svært viktig viktig å få å Doha-runden få Doha-runden ferdigstilt. ferdigstilt. Én begrunnelse Én begrunnelse er selvsagt er selvsagt behovet behovet for å for styrke å styrke det det multilaterale multilaterale handelsregime handelsregime og å og nedbygge å nedbygge handelshindringer. handelshindringer. Like Like viktig viktig er det er det imidlertid imidlertid å styrke å styrke WTOs WTOs evne evne til å til håndheve å håndheve kjøreregler kjøreregler for handel for handel i fremtiden. i fremtiden. Noe Noe kan kan imidlertid imidlertid Norge Norge bidra bidra med med uavhengig uavhengig WTO-forhandlingene. av WTO-forhandlingene. I henhold I henhold til erklæringen til erklæringen fra WTOs fra WTOs ministermøte ministermøte i Hong i Hong Kong Kong for 10 for år 10 siden år siden sluttet sluttet Norge Norge seg seg til at til eksportstøtten at eksportstøtten fases fases ut innen ut innen utgangen utgangen av av EU EU og USA og USA har har således således begge begge gått gått bort bort fra å fra benytte å benytte eksportsubsidier. eksportsubsidier. Dermed Dermed det er det kun kun noen noen få få land, land, først først og fremst og fremst Norge, Norge, Canada Canada og Sveits, og Sveits, som som fortsatt fortsatt benytter benytter seg seg av slik av slik støtte. støtte. Tiden Tiden burde burde så så avgjort avgjort være være inne inne for at for Norge at Norge nå forlater nå forlater dette dette lille, lille, og i og denne i denne sammenheng, sammenheng, ikke ikke særlig særlig eksklusive eksklusive selskap. selskap. Side Side 12 av av 20

13 7. 7. Nærmere om om frihandelsavtalene Virke Virke mener mener at norske at norske myndigheter må må posisjonere seg seg for å for inngå å inngå flere flere frihandelsavtaler, både både med med enkeltland og med og med regionale regionale sammenslutninger. Vi bør Vi bør raskt raskt inngå inngå en en frihandelsavtale med med East East African African Community. Internasjonal handel handel betyr betyr ikke ikke kreftenes kreftenes fries fries spill spill der den der sterkeste den sterkeste kontrollerer det hele. det hele. Tvert Tvert om, om, næringslivet trenger trenger regulert en regulert handel handel i form i form av av forutsigbare avtaler. avtaler. Blant Blant slike slike avtaler avtaler WTO er WTO som som regelverk, regelverk, forhandlingsforum og og tvisteløsningsmekanisme, det aller det aller viktigste. viktigste. For små For små åpne åpne økonomier økonomier som som EFTA-landene, er et er slikt et slikt velfungerende multilateralt handelssystem helt nødvendig. helt nødvendig. Generelt Generelt vil multilateral vil multilateral nedbygging av av handelshindringer slik vi slik kjenner vi kjenner gjennom gjennom WTO WTO være være å foretrekke å foretrekke fremfor fremfor bilaterale bilaterale avtaler avtaler mellom mellom land land og grupper og grupper av land. av land. Men Men idet idet WTO-forhandlingene gjennom gjennom Doha-runden så langt så langt ikke ikke har ført har ført frem, frem, er det er uhyre det uhyre viktig viktig at det at inngås det inngås frihandelsavtaler gjennom gjennom EFTA. EFTA. Gjennom Gjennom EFTA EFTA har Norge har Norge inngått inngått frihandelsavtaler som som omfatter omfatter 35 land. 35 land. Inngåelse Inngåelse av av frihandelsavtaler gjennom gjennom EFTA EFTA med med viktige viktige handelspartnere vil gi vil bedre gi bedre markedsadgang for varer, for varer, tjenester tjenester og og investeringer enn hva enn man hva man oppnår oppnår gjennom gjennom WTO. WTO. Det er Det også er også et faktum et faktum at EU at EU fremforhandler et stort et stort antall antall frihandelsavtaler. Dersom Dersom EFTA EFTA og og EFTA-landenes regjeringer regjeringer ikke ikke hadde hadde foretatt foretatt seg noe seg i noe en slik i en slik situasjon, situasjon, ville ville EFTA-landenes næringsliv næringsliv komme komme i en langt i en langt dårligere dårligere konkurransemessig posisjon posisjon på en på en rekke rekke markeder markeder sammenlignet med med EU-landenes næringsliv. næringsliv. Det følger Det følger av dette av dette at EUs at EUs forhandlinger med med USA USA må følges må følges nøye nøye slik at slik at EFTA-landenes bedrifters bedrifters konkurranseposisjon ikke ikke svekkes. svekkes. I arbeidet I arbeidet med med frihandelsavtaler blir behovet blir behovet for å for sikre å sikre eller eller forbedre forbedre markedsadgang for for EFTA-landenes eksportbedrifter oftest oftest fremstilt fremstilt som som selve selve begrunnelsen for slike for slike avtaler. avtaler. Dette Dette er selvsagt er selvsagt en god en god begrunnelse, men men det er det avtaler avtaler som som sikrer sikrer samhandelen som som er poenget. er poenget. Også Også sett fra sett fra EFTA-landenes side side er det er viktig det viktig å åpne å åpne deres deres markeder. markeder. Frihandelsavtalene bidrar bidrar således således til å sikre til å sikre vareforsyningen til EFTAlandenelandene. Som Som begrunnelse for for frihandelsavtaler, er dette er dette like viktig like viktig som som å sikre å sikre markedsadgang i andre i andre land. land. til EFTA- For For EFTA-landenes importører importører en er en frihandelsavtale mer mer enn å enn bygge å bygge ned tollsatser ned tollsatser og andre og andre handelshindringer. Vel så Vel viktig så viktig er det er å det ha å et ha avtaleverk et avtaleverk som som sikrer sikrer forutsigbarhet, stabilitet stabilitet og og langsiktighet i i handelsforbindelsene. For mange For mange importører importører vil dette vil dette være være en en forutsetning å for inngå å inngå avtaler avtaler om innkjøp om innkjøp og og langsiktige langsiktige leveringsavtaler. Langsiktighet og og forutsigbarhet er også er også sentralt sentralt når det når gjelder det gjelder investeringer. Investeringer har et har større et større behov behov for for beskyttelse og krever og krever et mer et mer omfattende avtaleverk avtaleverk enn handel enn handel fordi fordi en investering en investering er langsiktig er langsiktig av av natur. natur. Investeringsprosjekter har normalt har normalt store store investeringer i vertslandet i vertslandet før eventuelle før eventuelle gevinster gevinster kan høstes kan høstes over over tid. tid. Eksponering i forhold i forhold til politisk til politisk risiko risiko er særlig er særlig stor i stor i høstefasen, og bilaterale og bilaterale investeringsavtaler (BITs) (BITs) vil i denne vil i denne sammenheng representere et et sikkerhetsnett med med beskyttelse gjennom gjennom hele hele prosjektets prosjektets levetid. levetid. Arbeidet Arbeidet med med å inngå å inngå handelsavtaler gjennom gjennom EFTA EFTA bør derfor bør derfor følges følges opp med opp med fremme fremme av og av og beskyttelse av av investeringer. Selv Selv om Norge om Norge er en er stor en eksportør stor eksportør og importør og importør sett i sett forhold i forhold til antall til antall innbyggere, vi er fortsatt vi fortsatt et lite et land lite land i i verden, verden, også også i i handelssammenheng. EFTA EFTA er Norges er Norges redskap redskap for å for etablere å etablere frihandelsavtaler, men men også også EFTA EFTA kan bli kan en bli liten liten aktør aktør i den i globale den globale sammenhengen. Det er Det de er store de store landene landene og i økende og i økende grad grad regionale regionale handelsblokker som som dominerer dominerer frihandelsagendaen. Det popper Det popper stadig stadig opp nye opp nye frihandelsavtaler mellom mellom land land og og handelsblokker, og det og er det vanskelig er vanskelig for Norge for Norge og EFTA og EFTA å holde å holde tritt. For tritt. eksempel For eksempel har EU har EU stor aktivitet stor aktivitet på på frihandelsområdet, ikke ikke minst minst overfor overfor andre andre regionale regionale blokker. blokker. EU har EU inngått har inngått frihandelsavtale med med East East Afrikan Afrikan Community (det (det ønsker ønsker Virke Virke at at Norge/EFTA også også skal skal gjøre) gjøre) og EU og EU Side 13 Side av av 20

14 knytter bånd til MERCOSUR i Sør-Amerika og ASEAN i Sørøst-Asia. USA (og NAFTA) gjør det samme. Norge står uten frihandelsavtaler med de største økonomiene, og det synes å være vanskelig for Norge få interesse andre steder for å inngå nye frihandelsavtaler. De viktigste frihandelsprosessene som nå pågår er forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP) og en tilsvarende mega-avtale som dekker de fleste landene i Stillehavsregionen (TPP). Frihandelskartet

15 8. 8. TTIP og og TPP, konsekvenser og og norsk holdning Virke Virke mener mener at Norge at Norge må må finne finne en tilknytningsform en til TTIP til TTIP dersom dersom det det kommer kommer i stand i stand en en avtale avtale mellom mellom EU EU og USA. og USA. Alternativt Alternativt bør bør Norge Norge inngå inngå en frihandelsavtale en med med USA. USA. Forkortelsen Forkortelsen TTIP TTIP begynner begynner trolig trolig å bli å kjent bli kjent for de for fleste, de fleste, og det og dreier det dreier seg seg altså altså om Transatlantic om Transatlantic Trade Trade and and Investment Investment Partnership. Partnership. Dette Dette er således er således navnet navnet på den på den frihandelsavtale frihandelsavtale som som EU og EU USA og USA nå forhandler nå forhandler om. om. Som Som navnet navnet sier, sier, dreier dreier dette dette seg seg om langt om langt mer mer enn enn tradisjonell en tradisjonell frihandelsavtale frihandelsavtale der formålet der formålet stort stort sett sett er er tollfrihet, tollfrihet, eller eller redusert redusert toll, toll, i handelen i handelen avtalepartnerne avtalepartnerne imellom. imellom. Ambisjonene Ambisjonene med med TTIP TTIP er svært er svært høye. høye. Det Det skal skal selvsagt selvsagt fremforhandles fremforhandles avtale avtale om tollfrihet, om tollfrihet, og dette og dette gjelder gjelder ikke ikke bare bare industrivarer. industrivarer. Jordbruksvarehandelen Jordbruksvarehandelen skal skal også også fullstendig fullstendig liberaliseres. liberaliseres. I tillegg I tillegg er handel er handel med med tjenester tjenester tema. tema. Videre Videre skal skal man man frem frem til gjensidig til gjensidig godkjenning godkjenning av produkter, av produkter, og ikke og ikke minst minst godkjenning godkjenning av av hverandres hverandres kontrollinstanser, kontrollinstanser, mv. mv. Lov Lov harmonisering harmonisering også er også et stikkord et stikkord i denne i denne sammenhengen. sammenhengen. I realiteten I realiteten står står man man overfor overfor en ambisjon en ambisjon som som går utover går utover det EØS-avtalen det EØS-avtalen omfatter. omfatter. Det Det er åpenbart er åpenbart at dette at dette vil få vil konsekvenser få konsekvenser for Norge for Norge og norsk og norsk næringsliv. næringsliv. På den På den positive positive siden siden kan kan det det anfører anfører at EUs at EUs og USAs og USAs eksperter eksperter regner regner med med store store gevinster gevinster for egne for egne lands lands næringsliv næringsliv og dermed og dermed for den for den økonomiske økonomiske veksten. veksten. Denne Denne økte økte etterspørselen etterspørselen vil også vil også gi norsk gi norsk næringsliv næringsliv utvidete utvidete markedsmuligheter. markedsmuligheter. Eksempelvis Eksempelvis vil et vil oppsving et oppsving i europeisk i europeisk og amerikansk og amerikansk bilindustri bilindustri skape skape økt etterspørsel økt etterspørsel etter etter norsk norsk produserte produserte deler. deler. Den Den negative negative siden siden kan kan imidlertid imidlertid tenkes tenkes å veie å veie tyngre tyngre enn ovennevnte. ovennevnte. Dersom Dersom det blir det tollfrihet blir tollfrihet mellom mellom EU EU og USA og USA vil norsk vil norsk næringsliv, næringsliv, både både import import og eksport, og eksport, komme komme i en i langt en langt dårligere dårligere konkurransemessig konkurransemessig posisjon posisjon sammenlignet sammenlignet med med næringslivet næringslivet i EU i og EU USA og USA som som slipper slipper tollmurene. tollmurene. Det Det går også går også frem frem av av amerikansk amerikansk strategi strategi gratispassasjerer gratispassasjerer må hindres. må hindres. I et dokument I et dokument fra United fra United States States Trade Trade Representative Representative heter heter det bl.a. det bl.a. om opprinnelsesreglene om opprinnelsesreglene i den i den kommende kommende avtalen: avtalen: "We "We believe believe that that only only qualifying qualifying US and US and EU EU goods goods should should benefit benefit from from the TTIP the TTIP agreement, agreement, not goods not goods produced produced in third in third countries". countries". I denne I denne sammenhengen sammenhengen er Norge er Norge et tredje-land et tredje-land og i og klartekst i klartekst betyr betyr dette dette at opprinnelsesreglene at opprinnelsesreglene må utformes må utformes slik at slik at nettopp nettopp f.eks. f.eks. norsk norsk handel handel stanses. stanses. På bakgrunn På bakgrunn av dette av dette mener mener Virke Virke at norske at norske myndigheter myndigheter må tilstrebe må tilstrebe og få og en få eller en eller annen annen formell formell tilknytning tilknytning til TTIP til TTIP slik at slik Norge at Norge ikke ikke blir hvilket blir hvilket som som helst helst tredje tredje land. land. TPP TPP (Trans (Trans Pacific Pacific Partnership) Partnership) en er kommende kommende omfattende omfattende handelsavtale handelsavtale mellom mellom en rekke en rekke land land på begge på begge sider sider av Stillehavet. Stillehavet. Med Med TTIP TTIP og TPP og TPP iverksatt iverksatt vil mer vil mer enn enn 60 % 60 av % verdenshandelen av verdenshandelen skje skje mellom mellom alle alle disse disse avtalepartnerne, avtalepartnerne, mens mens altså altså Norge Norge holdes holdes utenfor. utenfor. Gjennom Gjennom EØS-avtalen EØS-avtalen er Norge er Norge med med noen noen unntak unntak avhengig avhengig "Acquis av "Acquis Communautaire", Communautaire", dvs. dvs. de lover, de lover, regler regler og domsavgjørelser og domsavgjørelser som som utgjør utgjør EUs EUs samlede samlede lovgivning. lovgivning. Svært Svært mye mye av dette av dette er EØS-relevant, er EØS-relevant, men men Norge Norge er ikke er ikke med med på beslutningene på beslutningene om disse. om disse. Gjennom Gjennom TTIP TTIP kan kan man man meget meget vel se vel for se seg for seg at regler at regler initiert initiert og besluttet og besluttet i Washington i Washington blir en blir del en av del EUs av EUs Acquis Acquis og definert og definert som som EØS-relevante. EØS-relevante. Vi ser Vi altså ser altså konturene konturene av "Acquis av "Acquis Transatlantique". Transatlantique". Dersom Dersom norske norske politikere politikere synes synes det er det langt er langt til Brussel, til Brussel, så er så det er enda det enda lengre lengre til til Washington. Washington.

16 TPP-partnere: Reached conclusion on content Announced interest in joining Potential future members 9. Virkes aktiviteter knyttet til handelsfremme Norske myndigheter har lang tradisjon for å involvere næringslivet i det økonomiske diplomati. Dette gjelder spesielt ved stats-, offisielle- og politiske besøk. For Virke er det viktig å få frem at slike aktiviteter knyttes til fremme av samhandel og ikke bare fremme av eksport og ute-investeringer. Idet det meste av norsk import ivaretas av Virkes medlemsbedrifter, er Virkes interesser i hovedsak knyttet til import. Det har ofte vært slik at ved besøk ute, så stiller Norge med tunge eksport-interesser. Besøkslandet stiller også gjerne med sine eksportinteresser. Det blir ikke mye handel når det på denne måten blir at to sett selgere møtes, men ingen kjøpere. Også av denne grunn er det viktig at norske import-interesser også vektlegges. Et eksempel kan illustrere dette: For et par år siden var Kronprinsparet på offisielt besøk til Indonesia. Et viktig formål var å fremme forhandlingene om frihandelsavtale mellom EFTA og Indonesia. Samtidig ga indonesisk næringsliv uttrykk for skepsis mot en slik avtale. De så ikke noe poeng i at de rike EFTA-landene skulle komme og kreve tollfri markedsadgang til Indonesia. Virke deltok på dette besøket med medlemsbedrifter, dvs. importører, og det forhold, at vi fikk frem at en frihandelsavtale også ville gagne indonesisk eksport til EFTA-landene, bidro til en ny holdning blant indonesisk næringsliv. Side 16 av 20

17 Politikk for for økt økt handel med med utviklingsland Ingen Ingen enkelt enkelt endring endring ville ville gi større gi større bidrag bidrag til å til eliminere å eliminere fattigdommen enn enn å åpne å åpne markedene markedene i i rike de rike landene landene for varer for varer produsert produsert i de i fattige. de fattige. (Tidligere (Tidligere FN-generalsekretær FN-generalsekretær Kofi Annan) Kofi Annan) Det er Det bred er bred politisk politisk erkjennelse erkjennelse av at av handel at handel er et er avgjørende et avgjørende virkemiddel virkemiddel for å for fremme å fremme en bærekraftig en bærekraftig utvikling. utvikling. Den Den politiske politiske erkjennelsen erkjennelsen følges følges likevel likevel i liten i liten grad grad opp av opp praktisk av praktisk politikk politikk for å for tilrettelegge å tilrettelegge for at for at fattige fattige land land i sør i kan sør delta kan delta mer i mer verdenshandelen i og få og tilgang få tilgang markedene til markedene i nord. i nord. Virke Virke mener mener at norske at norske myndigheter myndigheter har lagt har for lagt liten for liten vekt vekt på nord-sør på nord-sør handel. handel. Det bør Det stimuleres bør stimuleres til økt til sørsør handel, sør handel, men men det kan det ikke kan ikke erstatte erstatte nord-sør-handel. Det er Det i nord er i nord kjøpekraften kjøpekraften er sterkest, sterkest, og det og er det i er i økt sør- hvert hvert fall de fall nærmeste de nærmeste årene årene gjennom gjennom handel handel med med nord nord at landene at landene i sør i kan sør bygge kan bygge opp større opp større volum volum i i produksjon produksjon av varer av varer der de der kan de ha kan komparative ha komparative fortrinn. fortrinn. Vi har Vi mye har mye å gå å på gå når på det når gjelder det gjelder å tilrettelegge å tilrettelegge for for økt handel økt handel med med utviklingsland utviklingsland - utover - utover å arbeide å arbeide for en for ny en WTO-avtale. ny WTO-avtale. Det er Det mye er mye vi kan vi gjøre kan gjøre med med våre våre egne egne importbetingelser og i avtaler og i avtaler bilateralt bilateralt med med utviklingsland. utviklingsland. Samarbeid Samarbeid og investeringer og investeringer Mange Mange private private virksomheter virksomheter bidrar bidrar i dag i til dag næringsutvikling til i utviklingsland, i utviklingsland, både både gjennom gjennom investeringer investeringer og og gjennom gjennom å bygge å bygge infrastruktur, infrastruktur, særlig særlig knyttet knyttet helse helse og utdanning. og utdanning. Uten Uten utdanning utdanning og et og bedre et bedre helsetilbud helsetilbud er er det vanskelig det vanskelig å lykkes å lykkes med med næringsutvikling slik det slik bla det påpekes bla påpekes i "Visjon i "Visjon 2030". 2030". Regjeringens Regjeringens stortingsmelding om næringsutvikling om og samarbeid og samarbeid gir bud gir om bud at om næringslivet at næringslivet kan spille kan spille en en enda enda mer aktiv mer aktiv rolle rolle i å skape i å skape utvikling utvikling i sør. i Strategien sør. Strategien har en har klar en vektlegging klar vektlegging av norsk av norsk eksport. eksport. Det er Det er etablert etablert virkemiddelapparat et for å for fremme å fremme eksport eksport og joint og joint venture/investeringer i utenlandske i utenlandske bedrifter. bedrifter. Dette Dette er bra. er Det bra. er Det likevel er likevel viktig viktig å ta med å ta med at flere at flere norske norske bedrifter, bedrifter, som som Mester Mester Grønn, Grønn, Varnergruppen, Norges Norges Gruppen Gruppen mfl, investerer, mfl, investerer, men men uten uten at de at eier de andeler eier andeler i selskap. i selskap. De investerer De investerer i kompetanseutvikling i og anleggsmidler og anleggsmidler for å for øke å verdiskapningen øke og ikke og ikke minst: minst: de tilrettelegger de tilrettelegger for at for produsentene at produsentene i i utviklingslandene faktisk faktisk får solgt får solgt varene varene sine. sine. Dette Dette gir flere gir flere arbeidsplasser arbeidsplasser i utviklingslandene i og mer og verdi mer verdi i varene i varene som som eksporteres eksporteres til Norge. til Norge. Derfor Derfor mener mener Virke Virke det er det viktig er viktig å vektlegge å vektlegge import import i tillegg i tillegg eksport til eksport i i både både i virkemiddelapparatet i og i samarbeidet og i samarbeidet med med utviklingsland. utviklingsland. Virke Virke foreslår foreslår seks seks tiltak tiltak for å for fremme å fremme handelen handelen med med utviklingsland: utviklingsland: 1. Flere 1. Flere bilaterale bilaterale frihandelsavtaler Både Både for Norge for Norge og utviklingsland og utviklingsland er det er viktigste det viktigste målet målet å få i å stand få i stand en ny en WTO-avtale. ny WTO-avtale. Vi må Vi likevel må likevel ha ha alternativer. alternativer. Fraværet Fraværet en av ny en global ny global handelsavtale handelsavtale i WTO i WTO gjør at gjør drivkreftene at drivkreftene i sterkere i sterkere grad grad ligger ligger regionalt regionalt og i bilaterale og i bilaterale avtaler. avtaler. Norge Norge bør derfor bør derfor legge legge større større innsats innsats i å inngå i å inngå bilaterale bilaterale handelsavtaler handelsavtaler og og avtaler avtaler med med regionale regionale sammenslutninger i Afrika, i Afrika, Sør-Amerika Sør-Amerika og Asia. og Asia. Når det Når gjelder det gjelder Afrika, Afrika, er land er land i Øst-Afrika i Øst-Afrika kommet kommet langt langt i å bygge i å bygge opp et opp regionalt et regionalt handelssamarbeid (East (East African African Community) Community) og samarbeid og samarbeid med med andre andre land land og regioner. og regioner. Den Den østafrikanske østafrikanske handelssammenslutningen har nylig har nylig inngått inngått en avtale en avtale med med EU. Norge EU. Norge (og EFTA) (og EFTA) bør også bør også inngå inngå en en frihandelsavtale med med landene landene i Øst-Afrika. i Øst-Afrika. Side 17 Side av av 20

18 I de bilaterale frihandelsavtalene som EFTA og Norge fremforhandler med ulike utviklingsland, er formuleringer om teknisk assistanse en del av avtalen. EFTA og Norge bør være pådrivere for å følge opp dette og spesielt støtte landene for å sikre internasjonalt godkjent dokumentasjon for gjennomføring av bla. de fysiosanitære avtalebestemmelser slik at krav til kvalitet og matsikkerhet når det gjelder jordbruksprodukter, oppnås. 2. Bedre markedsadgang for mellominntektsland Vår import fra de mest fattige landene (MUL) er fortsatt forsvinnende liten. Disse landene har grunnleggende utviklingsproblemer, mens de lavere mellominntektslandene (ML) har muligheter for økt handel ved å bedre deres markedsadgang. Virke stilte seg positivt til at flere av disse landene ble flyttet til G+, men synes at preferansene skulle være nærmere det som gjelder MUL. Det er i denne sammenhengen verdt å være oppmerksom på at LM dekker nesten 60 prosent av verdens fattigdom. Virke mener også at grensen på 75 mill. innbyggere for ML-kategorisering bør oppheves eller økes. Det innebærer at f.eks. handelen med Vietnam kan styrkes. 3. Fjern tekstiltollen Det begynner å bli mange år siden Norge hadde tekstilproduksjon av betydning. Likevel har vi opprettholdt tollsatser på tekstilvarer som koster norske forbrukere og produsenter i mange utviklingsland om lag 700 millioner kroner årlig. Med fremveksten av bilaterale frihandelsavtaler er det snart bare utviklingsland som er rammet av denne tollen. Tekstiltollen medfører også administrative byrder for importørene ved at det eksisterer opp til fire ulike satser også innenfor samme kategorier av tekstiler. 4. Bedre norsk tilrettelegging for landbruksvarer fra de mest fattige landene. Landbruk er et område hvor mange utviklingsland har komparative fortrinn, selv om mange trenger hjelp til å utvikle en produksjon som møter vestlige krav til kvalitet og matsikkerhet. Landbruksavtaler er ofte del av forhandlingene om frihandelsavtaler. Dette har vært et vanskelig område for Norge i og med at landbrukspolitikken i stor grad hviler på høye tollmurer. Et norsk virkemiddel har derfor vært å etablere en såkalt sikkerhetsmekanisme som trer i kraft dersom handelen får for stort omfang. Denne mekanismen har rammet utviklingsland, bla. import av kjøtt fra Namibia. Virke mener at terskelen for iverksettelse av sikkerhetsmekanismen burde være betydelig høyere. 5. Mindre proteksjonistisk kvotesystem Bruken av auksjon ved allokering av tollkvoter bør endres for å fremme økt import. For det første blir kvoteprisen ofte nesten lik tollsatsen, og da forsvinner preferanseelementet. For det andre er det mange eksempler på at kvotene ikke er i nærheten av å bli utnyttet. Eksempelvis var kvoteutnyttelsen for GSPhermetisk skinke bare 47 % i 2013 og 22 % i En tolkning av dette er at auksjonene skaper så mye usikkerhet og ekstra kostnader at det ikke er bryet verdt å by på kvote. Dermed betyr auksjonsprinsippet i realiteten at begunstigelsen av fattige land blir mindre eller opphører. 6. Endre opprinnelsesreglene Utviklingsland rammes ofte av opprinnelsesregler fordi varene ofte tilvirkes i flere land før de når markeder i nord. Virke mener at opprinnelsesreglene bør gjennomgås med sikte på å tillate mer delproduksjon eller sammensettingsproduksjon - slik det er gjennomført på tekstilområdet.

19 Handel for for enhver pris? Virke Virke mener mener Norge Norge og norske og norske virksomheter har har et ansvar et ansvar for å for sørge å sørge for at for produkter at produkter er produsert produsert på en på en bærekraftig og ansvarlig og ansvarlig måte. måte. Mange Mange store store norske norske handelsvirksomheter jobber jobber aktivt aktivt med med etisk etisk handel handel og stiller og stiller krav krav om bærekraftig om bærekraftig produksjon produksjon til sine til sine leverandører ute. Virke ute. Virke bidrar bidrar til at til norske at norske importører importører arbeider arbeider med med å etablere å etablere gode gode metoder metoder og rutiner og rutiner for å for sikre å sikre anstendige anstendige arbeidsvilkår og bærekraftig og bærekraftig produksjon produksjon gjennom gjennom verdikjeden. Virke Virke støtter støtter også også at de at bilaterale de bilaterale frihandelsavtaler som som Norge Norge og EFTA og EFTA fremforhandler, kan inneholde kan inneholde forpliktelser forpliktelser om slike om slike forhold. forhold. Handel Handel bidrar bidrar til utvikling, til utvikling, men men uansvarlig uansvarlig næringsvirksomhet, som som for eksempel for eksempel utbyttende utbyttende arbeidsforhold, barnearbeid og og miljøødeleggelser, motvirker motvirker bærekraftig bærekraftig utvikling utvikling i samfunn i samfunn som som ellers ellers kunne kunne høstet høstet fordeler fordeler av handel. av handel. Etisk Etisk handel handel og ansvarlig og ansvarlig håndtering håndtering av av leverandørkjeden er en er en forutsetning bærekraftig for bærekraftig utvikling. utvikling. Bærekraftig utvikling utvikling innebærer innebærer at dagens at dagens generasjoner får dekket får dekket sine sine behov behov uten uten å ødelegge å ødelegge framtidige framtidige generasjoners mulighet mulighet for å for få dekket å få dekket sine. sine. Norske Norske virksomheter som importerer importerer varer, varer, eier sjelden eier sjelden hele hele produksjonen i utlandet. i utlandet. Veien Veien til til forbedringer i i produksjonsprosessen skjer skjer derfor derfor i hovedsak i hovedsak gjennom gjennom langsiktig langsiktig samarbeid samarbeid med med agenter, agenter, importører importører og og produsenter. Virke Virke (den (den gang gang HSH) HSH) var med var med å stifte å stifte Initiativ Initiativ for etisk for etisk handel handel (IEH) (IEH) i 2000, i 2000, sammen sammen med med Kirkens Kirkens Nødhjelp, Nødhjelp, LO og LO Coop og Coop Norge. Norge. Bakgrunnen for initiativet for initiativet var var erkjennelsen om at om handel at handel er en er viktig en viktig forutsetning utvikling. for utvikling. Men Men da må da handel må handel skje skje på en på skikkelig en skikkelig måte måte som som sikrer sikrer anstendig anstendig arbeids arbeids og og miljøforhold i hele i hele leverandørkjeden. Kunnskap Kunnskap og rutiner og rutiner for å for sikre å sikre etisk etisk handel handel er også er også viktig viktig for offentlig for offentlig sektor, sektor, ikke ikke minst minst i i sammenheng med med offentlige offentlige anskaffelser. Virke Virke mener mener norske norske myndigheter selv selv må bli må flinkere bli flinkere til å stille å stille etiske etiske og sosiale og sosiale krav, krav, når de når som de som landets landets største største innkjøper innkjøper handler handler for 400 for milliarder 400 milliarder kr i året. kr i året. Kompetanseheving er ikke er bare ikke bare viktig viktig mht. mht. å stille å stille krav krav til til leverandører, men men også også for å for gi å forbrukerne gi forbrukerne god god informasjon. Etisk Etisk handel handel og og miljøutfordringer vil i tiden vil i tiden fremover fremover i større i større grad grad være være forbrukerdrevet, og det og det er viktig er viktig at at handelsnæringen kan gi kan god gi god informasjon slik at slik forbrukerne at forbrukerne kan treffe kan treffe gode gode valg valg og utøve og utøve forbruker-press bakover bakover i i verdikjeden. Virke Virke arbeider arbeider for å for få til å få et til konkret konkret program program for for kompetanseheving innenfor innenfor vår sektor vår sektor både både blant blant innkjøpere innkjøpere og hos og de hos som de som er i direkte er i direkte kontakt kontakt med med publikum, publikum, selgerne. selgerne. Side 19 Side av av 20

20 Denne rapporten er utarbeidet av Hovedorganisasjonen Virke. Virke innehar eiendomsretten til rapporten og dens innhold. Rapporten og dens innhold skal ikke kopieres, videredistribueres eller mangfoldiggjøres på noen måte uten skriftlig samtykke fra Virke. Tlf: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge