Vinn eller forsvinn!? Ideell sektor i framtidas velferdssamfunn Sturla J. Stålsett, HUK-dagene 2010 Gardermoen, 4. mai

Transkript

1 Vinn eller forsvinn!? Ideell sektor i framtidas velferdssamfunn Sturla J. Stålsett, HUK-dagene 2010 Gardermoen, 4. mai

2 Vinn eller forsvinn: Mennesket i konkurransesamfunnet av Svein Olaf Thorbjørnsen, prof. i etikk på Menighetsfakultetet, 2008: Et konkurransesamfunn speiler et menneskesyn. Bidrar konkurransesamfunnet til å realisere en sann menneskelighet? Hvordan fortoner konkurransetanken og konkurransesamfunnet seg ut fra en antropologisk synsvinkel? Hvilket menneskesyn begrunner tanken om at menneskets egeninteresse er den beste motivasjon for å oppnå det optimale? Hvordan blir mitt syn på min neste, mitt medmenneske, om hun eller han er min konkurrent? Legitimt å bruke andre mennesker som midler?

3 Vinn eller forsvinn: Mennesket i konkurransesamfunnet Thorbjørnsens tese: Konkurranse er mer enn trussel mot sann menneskelighet, enn noe som frambringer den. Men svaret nyansert. Ikke all konkurranse bryter ned. Vektleggingen av det materielle, av rangering, av instrumentell tenkning og egeninteresse drar konkurranse i negativ retning sett i relasjon til menneskesynet

4 Fenomenet konkurranse Konkurrere = løpe sammen med Competition : kjempe sammen med Forholdet mellom konkurranse og samarbeid - nødvendigvis et motsetningsforhold? Fokus på motstanderen (skal nedkjempes), eller målet (som skal nås/ premien som skal vinnes?) Fokus på materielle verdier Fokus på egeninteresse = Økonomisme? Fra én side sett er konkurranse effektivitets- og prestasjonsfremmende. Det gjelder særlig innen idrett og økonomi.

5 Vinn eller forsvinn for hvem? Tredje sektor? Ideell sektor? Ja, men likevel underordnet/ betinget av: Den eller de tredje sektor er til for: Den Andre Velferdssamfunnet, som en arena for ivaretakelse av alle, og spesielt den som er utenfor Ideell sektors særpreg: Drevet av annen-interesse, ikke egeninteresse. Det gjør vår situasjon spesielt krevende. Ideelle aktører kan ikke framstå som noen som først og fremst vil mæle sin egen kake, handle ut fra egeninteresse, uten samtidig å undergrave sin egen status som ideell.

6 Velferdssamfunnet mer enn velferdsstaten Fra velferdsstat til velferdssamfunn Ideell sektor - en integrert og selvfølgelig del av velferdssamfunnet, ikke et supplement til

7 Konkurransens verdi Konkurranse er oppskrytt har slett ingen selvinnlysende verdi Men har også positive sider! Betinget verdi Konkurranse er ikke i seg selv ubetinget positivt, i etisk, antropologisk, eller politisk forstand Samarbeid langt mer grunnleggende Samarbeid negativt ladet? Prissamarbeid

8 Konkurransens verdi forutsettes Men konkurranse forutsettes som effektivt og rasjonelt (idealet hentet fra økonomi / idrett). Regjeringens innstilling til ny konkurranselov 1. mai 2004: Konkurransehensyn må tillegges vekt på alle politiske områder, og konkurranse skal være et selvstendig mål på linje med andre samfunnshensyn. Slik gjøres konkurranse i samfunnet til et mål i seg selv (Thorbjørnsen, 2008: 16) Det gjør det vanskelig å være kritisk til den

9 Konkurransens verdi: Effektivitet? Den generelle forutsetningen i Lov om offentlige anskaffelser er at En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse (Lovens 5). Videre skal oppdragsgiver sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører og at hensynet til forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas ( 5). Begrunnelsen for lov og forskrifter er at de skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Gjennomføringen skal bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Effektivt? Ikke dokumentert at økt konkurranse gir mer helse/velferd for hver krone.

10 Skriver søknader for søppelbøtten Aftenposten, 26. april De fire største universitetene brukte i fjor 92,3 årsverk på å skrive søknader til prosjekter de ikke fikk penger til. Norske forskere er i ferd med å få skrivekrampe. Det å være ansatt som forsker ved et universitet er ikke ensbetydende med at du får forske. Du må søke om støtte til ditt prosjekt, som oftest hos Forskningsrådet, og sjansene for at du får avslag er svært stor: 83 prosent fikk døren rett i fjeset i fjor. Det er heller ikke gitt at du får forske på det du selv ønsker å forske på, for muligheten for støtte øker hvis du sikter deg inn på det departementet allerede har utpekt som et satsingsområde. Konkurranse: Effektivitet? Rasjonalitet? Frihet?

11 Konkurransens verdi: Hvilke verdier? HUK-feltet Helse-utdanning-kultur: Forvalter store verdier. Tjener store verdier. Tjener mennesker ikke penger. Tjeneste for noe eller noen er ikke det samme som fortjeneste. Verdier som er annerledes enn verdisaker: For det er Verdier som det blir flere av jo flere som deler dem til forskjell fra knapphetsverdier ( verdisaker.) Dette gjør HUK-feltet spesielt og på kant med selve grunnprinsippet i konkurransetanken?

12 En annerledes konkurranse? Paulus: Kappes om å hedre hverandre (Rom 12, 10) 1930 utg. Går det an å konkurrere på en måte som øker verdier for alle? Konkurranse ut fra verdier det blir mer av jo flere som deler. Det er utfordringen for vår sektor, og for morgendagens velferdssamfunn:

13 Målet i fokus: For å stanse sosial eksklusjon og destruktiv avhengighet, må vi verne om, mer: fremme, grunnleggende menneskelige verdier i samfunnet. Vi må finne nye og bedre måter å gjøre det. Vi må møte nye trusler mot disse verdiene, nye mekanismer mot utestengning, marginalisering, forflating Kan gjerne kappes om å bidra best og mest til at dette skjer!

14 ALTSÅ - Første påstand: Konkurranse er litt oppskrytt er slett ingen selvinnlysende verdi Men har også positive sider! Betinget verdi.

15 SÅ - Andre påstand: Vi må forstå velferdssamfunnet som bestående av tre ulike typer aktører ikke bare to: Offentlig ideell kommersiell Altså: Ikke den evige kampen mellom offentlig og privat - Offentlig eller privat -. Hva er aller best for meg?

16 Tre ikke to Denne tredelingen er positiv og nødvendig for alle tre Klargjøre roller og forventninger

17 Særpreg og forskjell for hver enkelt av sektorene: Offentlig sektor Har ansvaret. Loven. Midlene. Forvalter skattepengene, på vegne av fellesskapet. Tyngde. Standardisering/Ensretting? Vanskelig for å håndtere heterogenitet / mangfold (Sivesind) Politisk interesse

18 Kommersiell sektor: Markedet Fornyelse. Risiko. Stolthet. Drive Økonomisk interesse Egeninteresse. Instrumentalisering? Ideologisk skille, jfr Hadia Tajik vs. Ansgar Gabrielsen. Forskjell på å bygge hus for pleie og omsorg, og det å faktisk pleie eldre? Sinnelagsetiske betraktninger. Konsekvensetiske betraktninger. Dydsetiske betraktninger. Men også forvaltningsetikk: Fellesskapets midler til egen fortjeneste?

19 Ideell sektor Engasjements-, verdi-, idéstyrt frivillighet Pionerer, fleksible, erfarne? Entreprenørskap fornyelse Eget blikk /holdning/motivasjon Grunnlag for tillit, spesielt fra marginaliserte, utestengte Bærekraftig i ekstremsituasjoner Er styrt av andre-interesse -? Etc? Eksempler: 24sju, Helsesenteret for papirløse migranter, -?

20 Ideell sektor Utfordring: Definere særpreg; dokumentere; åpenhet for (selv-)kritikk.

21 Ideell sektor Ideell sektor har en unik og positiv rolle å spille i dagens og morgendagens velferdssamfunn. Uten ideell sektor, intet velfungerende velferdssamfunn. Uten et velfungerende velferdssamfunn, mindre som holder samfunnet sammen (social cohesion), lavere tillit mellom borgerne (mindre sosial kapital), vanskeligere å styre, dermed også lavere produksjon, dårligere vilkår for godt næringsliv, etc. Alle tre aktører har interesse av at det finnes en dynamisk, selvstendig, levekraftig tredje sektor. Samarbeid mellom sektorene viktigere enn konkurranse

22 Vinn eller forsvinn? Tredelingen er truet, fordi ideell sektor er truet For at tredelingen skal bestå, må ideell sektor forstås og behandles nettopp forskjellig fra de andre.

23 Ideell sektor rom for mer! Hvorfor er ideell sektor mest truet? Fordi en bestemt form for konkurransetenkning, den som er formet av økonomisk rasjonalitet, har blitt framtredende. Ideell sektor bør spille en større rolle, en viktigere rolle i morgendagens velferdssamfunn enn i dag. I dag ca 6% av velferdstjenestene (Sivesind). Rom for mer hvor mye mer? (Politisk mål) Hvordan oppnå dette? Vi trenger en politisk beslutning/vilje om å fremme/ styrke ideell sektor i velferdssamfunnet.

24 Samfunnskontrakt om velferdsmiks HUK-styret; HSH, Dok. 8 forslag fra FrP Regjeringsarbeid Tverrpolitisk interesse Kilent punkt: Samfunnskontrakt: For ideell sektor (tredeling), for private (todeling) eller for alle aktører?

25 Samfunnskontrakt om velferdsmiks Forskjellsbehandling? Forskjellig, for å gi likeverd, like muligheter. Hva berettiger forskjellsbehandling? Hva muliggjør dette? Vi ønsker oss svenske tilstander Överenskommelsen :

26 Överenskommelsen 6 prinsipper: 1. Prinsippet om selvstendighet og uavhengighet 2. Prinsippet om dialog 3. Prinsippet om kvalitet 4. Prinsippet om langsiktighet 5. Prinsippet om åpenhet og innsyn 6. Prinsippet om mangfold

27 Överenskommelsen Regjeringsforpliktelse under prinsippet om mangfold: Verka för att fri konkurrens råder på så sätt att idéburna organisationer kan konkurrera på likvärdige villkor med andra aktörer innom socialtjänsten och hälso- och sjukvården.

28 Samfunnskontrakt et middel, ikke mål Men en samfunnskontrakt vil være et redskap, ikke et mål i seg selv. Målet: En sterk, dynamisk, mangfoldig og selvstendig ideell sektor som selvsagt, respektert og betydelig bidragsyter i velferdssamfunnet.

29 Konkurranse og kontraktsformer - Noen erfaringer: Noen overordnede betenkninger Brukerperspektivet hvem spør brukerne? Pårørendeperspektivet hvem spør de pårørende? De ansattes rettigheter hvem spør de ansatte?

30 Konkurranse og kontraktsformer Negative erfaringer: 1. For korte kontraktsperioder. 2. Pensjon: Ulike forventinger/krav; ulike vilkår. 3. Kvalitet, særpreg, det spesielle ikke verdsatt i konkurransen. 4. Pris betyr likevel mer enn kvalitet. 5. Kvalitet: Vanskelig å måle. Taper derfor i konkurransen med pris. 6. eksempel på at innkjøper har likestilt dokumentert kvalitet gjennom års erfaring med påstått kvalitet fra tilbyder uten erfaring.

31 Konkurranse og kontraktsformer Negative erfaringer: 1. Prosedyre viktigere enn situasjonsavhengig, personforankret dømmekraft? 2. Standardiserte kvalitetskrav: 3. Avstand mellom tilbyder og innkjøper = objektivitet? 4. For lukkede konkurranseprosesser 5. Tape på å dele erfaringer 6. Innkjøpers og overtagende aktørs ansvar for overtakelsen.

32 Konkurranse og kontraktsformer Positive erfaringer: 1. Transparens og legitimitet: 2. Dokumentasjon: 3. Evaluering: 4. Vi har utviklet økt kunnskap og kompetanse på: 1. Dokumentasjon av virksomhetene både faglig og organisatorisk 2. Systematisk og dokumenterbart kvalitetsarbeid i organisasjonen 3. Hvordan norske lover/forskrifter henger sammen med EUs regelverk gjennom EØS-avtalen.[4] 4. Forberedelse til og gjennomføring av kontraktsforhandlinger

33 Konkurranse og kontraktsformer Positive erfaringer: 1. Rusmiddeletaten i Oslo Kommune har utviklet et system for kontraktsoppfølging som bidrar til et godt samarbeid om videreutvikling av virksomheten gjennom kontraktsperioden, ikke bare når det måtte oppstå problemer. 2. Positivt at/når sammenhenger mellom pris og kvalitet får oppmerksomhet. 3. Trusselen om å kunne tape en konkurranse kan virke skjerpende på ledelse, ansatte, brukere og pårørende samtidig som den er en belastning. Med skjerpende mener vi større bevissthet om hvorfor de foretrekker oss som leverandør. En slik gevinst er imidlertid ikke gratis. Kostnaden er utmattelse og mindre tid brukt på primæroppgaven, For brukere og pårørende er trolig dette først og fremst en utilsiktet belastning.

34 Veien framover Helse, Utdanning, Kultur Framheve: Verdiene som skapes og fremmes i denne sektoren Betydning for hele samfunnet HSHs plattform Strategisk mål for hele HSH: Å arbeide for å styrke ideell sektors rammevilkår. Krevende. Balansekunst. Men avgjørende for framtida: Vinn eller forsvinn også et skjerpende fokus på vår rolle og funksjon i og gjennom HSH.

35 Veien framover HSH Skal HSH være den aktør/ representant for denne sektoren som en vil framstå som, og som begrunner vårt medlemskap, må vi oppnå resultater på dette området. Krever tydelig fokus, og skjerpet innsats. Det gjøres mye godt arbeid i HSH på dette området. Og vi kan bli enda bedre! Til felles beste, for andres interesse.