Ark. ooroooe Konferanse, Radisson SAS, Lillehammer. «Individbasert kollektivtilbud - er det framtidens Iøsning?»
|
|
- Thomas Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ark. ooroooe Konferanse, Radisson SAS, Lillehammer. «Individbasert kollektivtilbud - er det framtidens Iøsning?»
2 Individbaserte kollektivtilbud Konferanse Radisson SAS Lillehammer Tirsdag 17. juni 2003 Samferdselssjef Arild Bøhn lndividbaserete kollektivtilbud - er det framtidens løsning? I Innledning Jeg måtte bruke noe tid på å tenke gjennom arbeidstittelen på dette innlegget; individbaserte kollektivtilbud - er detfremtidens løsning? Det var ett eller annetjeg ikke helt fikk til å stemme;- på den ene siden den individuelle frihet til selv å bestemme, gjøre hva en selv vil til en hver tid og på ingen måte ta hensyn til påbud og autoriteter. På den andre siden begrepet kollektivtilbud som enkelte trendforsker vil hevde er på kollisjonskurs med vår tids krav om individualisme der rettigheter er mer fokusert enn plikter og fellesskapstanker og solidaritet mer eller mindre passè. Det kollektive selv om det står for fellesskap, har åpenbare utfordringer i dagens samfunn. Vi burde kanskje finne en bedre betegnelse på det offentlige transporttilbud enn kollektivtransport som sant skal sies er noe defensivt og det uavhengig om vi er bevegelsehemmet eller ikke. Kollektivtransport høres verken kult eller hipt ut. I dag er det slik at passasjerene ikke vil behandles kollektivt, men individuelt, og det uavhengig av om vi er små eller store, har redusert gangevne eller bærer på bagasje. De individuelle transporter øker mer enn de reiser som foretas med kollektive transportmidler. Trafikkveksten i personbiltrafikken økt i perioden med nærmere 20 %, hvilket var det dobbelte av prognosene. Antall brukere av kollektivtransporten økt også i samme periode, men kollektivandelen går ned. De fleste av oss benytter bil på de daglige reisene; % av samtlige reiser er med personbil. Det er totalt sett bare 14-15% av reisene på landsbasis som foretas med kollektive transportmidler- noen flere på buss, enn jembane og fly. Dette tallet varierer med hvor vi bor og på tid av døgnet reisene foretas. Kollektivandelen øker i byområder; ved bygrensen til Oslo er kollektivandelen 50 %, men hele 70 % når vi nænner oss Oslo sentrum. I Lillehammer vil jeg tro kollektivandelen ligger på nærmere landsgjennomsnittet %. Selv om målsettingen for kollektivtilbudet er noenlunde likt i Oslo og Lillehammer og Oppland, vil utfordringene være helt andre i storbyomrâder enn i vårt spredt bosatte fylke med innbyggere og to mindre tettsteder Lillehammer og Gjøvik med innbyggere. Utfordringene vil være ulike og effekten av de ulike tiltak vil være forskjellige. I Oslo vil jeg tro at framkommelighet, vognmateriell, holdeplassstandard og personlig service er viktige tiltaksområder. I vårt fylke er vognmateriell og personlig service også viktig, men vi er i like stor grad opptatt av fleksible transportopplegg og samordning av offentlig betalte transporter for i det hele tatt opprettholde et minstetilbud i et spredt bosatte fylke med reiseavstander på over 20 mil. I en brukerundersøkelse på bybussene i Lillehammer for en tid tilbake krysset 30 % av for sjåførenes service og kjørestil, vognmateriell og renhold 20%, komfort/sitteplass 17 %, 15 % punktlighet og informasjon 12 %. I en tilsvarende undersøkelse blant pendlerene som benytter Dovrebanen til/fia Oslo var det forutsigbarhet, kapasitet, reisetid, pris og terrninalforholdene som fikk de høyeste scor. Jeg vil anta at bevegelses-hemmede hadde vektlagt de samme forhold men under den klare forutsetning av at tilgjengeligheten til buss og tog var den sammen. Det er i første rekke tilgjengeligheten til transportmidlene som skiller. I Oppland er offentlig betalte transporterdominerende. Vi transporter daglig skolebarn dvs daglig ca enkeltreiser til/fra 193 skoler- 51 % av elevene i vdg skole har skoleskyss, mens tilsvarende andel i gr skolen er 41%. Over halvparten av fylkets 6 åringer har daglig tilrettelagt transport. I Oslo er det 5 % av elevene som har krav på tilrettelagt transport. I Etnedal kommune med vel 1400 innbyggere har 9 av 10 elever skoleskyss. Mange steder er skoleskyss morgen og ettermiddag det eneste offentlige transportilbud. Forholdene er forskjellige og brukeme har ulike forventninger til tilbudet avhengig av reiseforrnål, alder og livssituasjon. 1
3 Jeg kan vanskelig se hvordan Sfd kan lage felles retningslinjer for transportstandard for reisende i byområder og mer spredt bosatte områder som Oppland. som skal gjelde både Vi har et budsjett på over 310 mill kr. I tillegg er vi med og samordner syketransporten i fylket som i 2002 passerte 70 mill kr. Det jobbes for et transporttilbud for alle, men vi må akseptere at noen har og vil ha problemer med å bruke og bevege seg i transportsystemet og som derfor er helt avhengige av egne tilrettelagte transportløsninger. Det kan være stigtrinn, holdeplasser, terminaler, venterom, det å benytte billettmaskiner, lese rutetabeller osv på en selvstendig og naturlig måte som er problemet. Det opereres med ulike tall om hvor stor andel av befolkningen som har vansker med å benytte det offentlige transporttilbud. i går ble det nevnt svenske utredninger som opererer med at over 20 % av befolkningen har en eller annen form for handikap i forhold til kollektivtransport, 5-6% av disse har meget store vansker og rundt 2 % er helt avhengig av egne transportløsninger. Vi vil aldri greie å innfri forventningen til et individuelt dør til dør opplegg. Målsettingen for kollektivtilbud blir etter dette å legge til rette tilbudet på brukernes premisser slik at flere enn i dag og flest mulig velger felles transporløsninger da tilbudet er fleksibilitet, vi opplever god service, vifår ivaretatt våre krav punktlighet, sikkerhet og trivsel. Dette er kjente element som inngår i begrepet universell utforming og som er kjemen i målsettingen om tilgjengelighet for alle. Legge til rette en sikker, trygg og trivelig transport slik at samtlige passasjerer kan benytte tilbudet på en selvstendig og naturlig måte. Som nevnt flere ganger i går må vi se hele reisen mellom start - og endepunkt under ett. For den reisende er det uinteressant om bussen i seg selv er godt tilrettelagt, dersom rutetabellen er misvisende og i verste fall uriktig. Og nettopp her er vi en av de store utfordringer for at den individbaseite kollektivtransport det å velge transportløsninger og være sikker på at det fungerer. I Norge er det svært mange aktører; myndigheter og operatører som skal samhandle for at hver enkelt reise skal være en god opplevelse. Kollektivtransporten omfatter en rekke ulike elementer som må fungere ikke stykkevis og delt, men sammensatt og helt at det er veldi g lett for at ett eller annet ikke fungerer. Vi vet det skal 7 gode hendelse til for å veie opp for en dårlig hendelse. Det er svært mange aktører som må samhandle på tvers av forvaltnigsnivå og på tvers av sektorgrenser. Veiholder; stat og kommune har i dag ansvar for holdeplasser, drifl og vedlikehold, mens fylkeskommunene har ansvar for selve rutetilbud og rutedriíten. I Sverige har til eksempel kommunene og lânene et langt sterkere felles ansvar for den lokale/regionale kollektiv-transporten ved at de har dannet felles aksjeselskaper som har tilrettelegging av kollektivtransport som fellesansvar. Vi må etablere samarbeids og partnerskapsavtaler med kommunene for å legge til rette den lokale/regionale kollektivtransport. En svært viktig del av det svenske prosjektet hele resan hvor målsettingen er et tilgjengelig transportsystem i Sverige innen 2010, er å få til transportovergripende ordninger på tvers av forvaltningsgrenser, på tvers av transportformer, på tvers av private og offentlige selskaper- påse at de ulike aktører samhandler lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette burde etter min vurdering være Sfd`s viktigste oppgave. Skal de få til dette må de heve kompetansenivået, vise større engasjement og vise større evne til å gjennomføre gode ønsker. En forutsetning for å nå målet i hele resan prosjektet, er at alle aktørene i transportsystemet arbeider i samme retning. I prosjektet er det definert fem problemområder: 0 samordning av de ulike transportenheters oppgaver- avklare roller og ansvarsområder (ruteendringstidspkt, vedlikehold, vinterbrøyting, etc ) 2
4 informasjon( rutetabeller, intemett, utrop) billetter og booking( åpningstider ) personlig service(ledsageretjeneste ) fysisk utforming av transportmidler og terminaler (heiser, ledelinjer, fysisk miljø) Selv om vi i Lillehammer kan vise en del gode eksempler på samarbeid og helhetstenking, ligger vi stort sett etter når det gjelder tiltak, gjennomføring, kvalitetssikring av hele reisen for at de reisende skal være sikret en trygg og pålitelig kollektivreise. Ett eksempel er lavgulv busser som er en forutsetning for mange gruppers bruk av by- og forstadsbusser. I Norge er andelen lavgulvbusser %, mens andelen i Sverige er 50%, Tyskland %. Kollektivtilbudet På samme måte som skolebamtransport i sin tid og nå i det siste arbeid for å innpasse Syketransport i det ordinære kollektivsystemet, har vi i Oppland også arbeidet for å tilpasse det ordinære kollektivtilbud for bevegelses-hemmede. Vi har vært opptatt av at TT oppgavene må være en del av samferdselssektorens oppgaveområde og ikke en sosial sak. Målsettingen om et tilgjengelig transporttilbud for alle kan ikke oppnås uten engasjement, innsats på flere områder og tiltak som går ut over de tradisjonelle kollektivtransportløsningene. En oppgavedeling er : 0 ordinære kollektivtilbud 0 fleksible transportopplegg- service- og bestillingsopplegg 0 samordning av offentlig betalte transporter Innenfor hver av de tre gruppene har vi gjennomført tiltak hvor hensynet til bevegelseshemmede er fosøkt ivaretatt. Fylkeskommunens innsats også økonomisk ligger således over de 8-9 mill kr som går fram av den offisielle statistikken for tiltak for forflytningshemmede som i stor grad begrenser seg til dør til dør transportene. Når det gjelder det ordinære tilbudet er det i første rekke arbeid med etablering av regionale skysstasjoner i fylket og gjennomføring av anbudsrunder i Lillehammer og Gjøvik, samt på en del langruter i fylket det kan være grunn til å kommentere. I Delta senterets hefle ; Kollektivtransport og referanser til Lillehammer skysstasjon og andre tilgjengelighetstiltak for alle, er det flere bilder i byen. Gjennom anbudsrunder den første i 1995 var det brukemes krav til kvalitet, standard, service og miljø som var fokusert. Anbud er i første rekke et verktøy for raskere og på et bestemt tidspunkt gjennomføre et brukervennlig tilbud. Samtlige bybusser i Lillehammer og Gjøvik er i dag lavgulvbusser. De krav til vognmateriell som kommer 13. august 2004 ble lagt til grunn i de anbudsdokumentene som ble sendt uti januar og gjennomført 1. november 1995.Anbud entydige krav som gir muligheter for oppfølging og sanksjoner. Også et tidspunkt for innføring av ny teknologi og andre aktuelle tiltak. Anbudet i 1995 og gjennomførte tiltak i ettertid har resultert i en betydelig inntekts- og trafikkutvikling. Bybusstrafikken doblet på 5 år. Trafikkutviklingen på servicerutene var så stor i 1996 at vi kort etter oppstart måtte sette inn større vognmateriell. Kravene til vognmateriellet i servicerutene ble dermed endret og hevet utover de krav som var stilt i anbudsdokumentet. Tilbudet i Lillehammer er etter hvert utvidet og de viktigste årsak til trafikkveksten: I godt tilrettelagt skysstasjon og god service nytt vognmateriell lavènüebusser nytt designprogram / profilering husstandsdistribuering av tidtabeller markedsføring generelt 3
5 generell mediaoppmerksomhet omkring anbudsgjennomføringen innføring av elektronisk billettsystem vinnerkultur og sterkt teamarbeid i trafikkselskapet 0 serviceorienterte sjåfører En rekke tiltak som hver for seg er viktig, men som til sammen gjør at vi på bybussene finner mange brukere med rulatorer, bamevogner og rullestoler. På langrutene stilles det andre krav til vognmateriell enn bybussene. Vi har ikke hatt krav om lavegulv på langrutebussene, men derimot etter sterk påvirkning av de forflytningshemmedes organisasjoner stilt krav om heis og festeanordninger for rullestoler. Alle de 6 bussene på Landekspressen fra Dokka til Oslo er nå utstyrt med rullestolheis. Vi har reisende med serviceruteri fylket og bruker noe i overkant av 5.0 mil kr. Bestillingssystemet er ikke så godt utbygd som i flere andre fylker passasjer og i underkant av 1.0 mill kr. Vi er her avhengig av samarbeid med kommunene for å utvide dagens ordninger Samordning av offentlig betalte transporter Med samordning av offentlig betalte transporter ønsker man å se de ulike transportoppgaver i sammenheng uavhengig av forvaltningsmessig ansvar. Som ledd i dette arbeidet ble prosjektet Organisering og samordning av offentlig betalt transport i Oppland, startet opp i 1999 i samarbeid med fylkestrygdekontoret i fylket. Hovedforrnålet med prosjektet har vært: Organisering og drtfi av oflentlig betale transporter i Oppland skal være en brukerorientert, og tilpasningsdyktig tjeneste med høy kvalitet og service. Løsningene skal gi miljømessige, samfunnsmessige-og bedrifisøkonomiske eflektive løsninger. eflektiv Som del av prosjektet ble Oppland skyssenter opprettet høsten Skyssenteret betjener daglig ca 280 pasientreiser med drosje. Opprettelsen av skyssenteret har vært svært positivt og prosjektet vil nå bli videreført i samarbeid med Helseregion Øst. I 2002 gav hovedutvalget for plan- og samferdselssaker sin tilslutning til et prosjekt for bedre samordning av offentlige betalte transporter i Gran kommune. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Gran kommune, fylkestrygdekontoret og fylkeskommunen. Formâlet er å bedre det samlede transporttilbud ved bedre organisering av tilbudet, og en mer efi`ektiv ressursutnyttelse av de midlene som trygdeverket, fylkeskommunen og kommunen stiller til disposisjon. Det har vist seg arbeidskrevende å få oversikt over den samlede offentlige transportvirksomheten i kommunen. Samordning av offentlig transporter er arbeidskrevende. En bedre ressursutnyttelse og bedre tilbud krever hensiktsmessige edb-baserte samordningssystemer og felles organisering av transportene. Oppsummering På grunn av tiden kun noen korte kommentarer på en del punkter: 1. Tilgjengelighetstiltak i forbindelse med NTP Høringsfrist 15. okt. Eget investeringsprogram for tilgjengelighetstiltak. 2. Østlandssarnarbeidet standard og felles løsninger. Felles løsninger for elektronisk billettsystem, info, takstsystem etc 3. Hele reisen reisegarantier og krisehåndtering. Vi må ha opplegg for krisehåndtering. 4. Samf deps krav om rullestolheiser. Behov for regelverk, kontroll og sanksjoner. Samf avdelingens videre arbeid med individualisert kollektivtransport: 1. Videreføre arbeidet med tilrettelegging av det ordinære tilbudet, spesielt i forbindelse med konkurransutsetting. 2. Pilotprosjekt: 0 Etablere en samordningsenhet - tilby tilrettelagte tjenester. 0 Anskaffe samordnings/bestillingssystem. 4
6 0 Plukk ut noen reisestrekning hvor vi garanterer at de reisenes krav til service, punktlighet osv er ivaretatt-prøveprosjekt med terminalverter. Disse oppgavene/prosjektene vil komme både bevegelseshemmede og andre passasjerer til gode. 5
12.03.2003 Konferanse Lillehammer kommune «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporten» Ávie Q,/}</'&<a/O0O( -O00 OOKl
12.03.2003 Konferanse Lillehammer kommune «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporten» Ávie Q,/}
Detaljer06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..
06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ K/ 'KQ//fit» n a),, ; /T ; f' "i '.. J. `. `. f,, _ (I v' f L/ Tekna Kristiansand 6. mai 2009 Samf
Detaljer04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»
04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune
Detaljer04.02.2004 Stortingets samferdselskomité. «Kollektivtrafikken i LilIehammer/Lillehammerregionen» /l,~w/+</ +<a/000+ 0O J 0005
04.02.2004 Stortingets samferdselskomité. «Kollektivtrafikken i LilIehammer/Lillehammerregionen» /l,~w/+
Detaljer11.11.2009. Ar/e,WA?/Aa/0oofi <2<í>=fíf)#1 <10O)
11.11.2009 Kollektivkonferansen «Bedre kollektivtilbud 2009. Samferdselssjef Arild Bøhn. i distriktene» Ar/e,WA?/Aa/0oofi
Detaljer09.09.2008 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w<»-9/+«/+«a/ooow-ooam
09.09.2008 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w
DetaljerErfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter
Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling
Detaljer12.03.2003 Tilgjengelighetskonferanse, Lillehammer. «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransport»
12.3.23 Tilgjengelighetskonferanse, Lillehammer. «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransport» AJV \ 'i " / _."\ ' ~ i Å l " Veien til tilgjengelighet Konferanse Lillehammer kommune Onsdag 12. mars
DetaljerAH?9/1</Jm/000/-090: ~OOH
14.11.2 Norsk Transportarbeider, Lillehammer Hotell, v/fylkesordfører Hans Seierstad «Har bruk av anbud bedret kollektivtilbudet i Oppland» AH?9/1
DetaljerAftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo
AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo 27.11.28 Fagkonferanse Samferdselsdepartementet. «Samarbeid og samordning av pasienttransport og transporttilbud i distriktene» Samarbeid og samordning om pasienttransport og
DetaljerPasienttransport samordning og samhandling
Pasienttransport samordning og samhandling Samferdselsdep 27.11.08 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune - Et unikt samarbeid innen offentlig betalt transport i Norge Offentlig betalte transporter
Detaljer31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007
31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2
Detaljerfå.1/ <2 (IO;~ 27.01.1998 Institute for International Resears AB, Stockholm. «Framtiden krever en mer markedstilpasset kollektivtrafik»
27.01.1998 Institute for International Resears AB, Stockholm. «Framtiden krever en mer markedstilpasset kollektivtrafik» me.w få.1/
Detaljer15.10.1996 TØI-kurset 1996 «Erfaringer med anbud i Oppland ett år etter» Arte.9/H/M/0002-0001 00032
15.10.1996 TØI-kurset 1996 «Erfaringer med anbud i Oppland ett år etter» Arte.9/H/M/0002-0001 00032 \ 4 I TØI -kurset 15. okt 1996 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune Erfaringer med anbud
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 13.03.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 13.03.2017 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 2/17
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
Detaljer02.12.2007 Internt møte samferdsel. «Offentlig betalt transport i distriktene. Erfaringer i Oppland» /W 9/2~</%<a/000:» 0003_0009
02.2.2007 Internt møte samferdsel. «Offentlig betalt transport i distriktene. Erfaringer i Oppland» /W 9/2~
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
DetaljerMøtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.
Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
DetaljerKID Lillehammerregionen
KID Lillehammerregionen Miljøvennlig bytransport Formidlingsseminar Lillehammer 03.02 2009 Magne Flø magne.flo@oppland.org Oppland fylkeskommune Kollektivtransport i distriktene KID Lillehammerregionen
DetaljerHedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014
Hedmark Trafikk Samferdselskomiteen 2. juni 2014 3 i foretaketsvedtekter HedmarkTrafikker et foretaksomskalha ansvarfor overordnetruteplanleggingog markedsføringavkollektivtilbudet,samtsamordningavdrift
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerErfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter
Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerTransporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011
Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 Gjelder fra 01.01.2012 Reglementet er godkjent av fylkestinget 27.09.2011, og
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerTransporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget FR sak 231/15, 25.3.
Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 FR sak 231/15, 25.3.2015 Gjelder fra 01.01.2012 1. Formål Transporttjenesten for
DetaljerHøystandard kollektivtransport i Trondheim
Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerSLIPP BUSSEN FRAM! Dialogmøte om neste kontrakt for Kristiansandsområdet. 31.mai 2016
SLIPP BUSSEN FRAM! Dialogmøte om neste kontrakt for Kristiansandsområdet 31.mai 2016 Agenda 31.5.2016 (kl 10-15) Innledning Formålet med dialogmøtet Presentasjon av deltakere Presentasjon fra AKT Innlegg
DetaljerKollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015
Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget
DetaljerFlest opplever utrygghet i store byer og om natten
/2004 Forfatter(e): Ingunn Stangeby og Åse Nossum Oslo 2004, 135 sider Sammendrag: Trygg kollektivtransport Trafikanters opplevelse av kollektivreiser og tiltak for å øke tryggheten Dokumentasjonsrapport
DetaljerAnsvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:
Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder
DetaljerEndringer i kollektivtilbudet i Valdres Hva betyr det for kundene? Valdresrådet 11. mai 2016 Eirik Strand, Opplandstrafikk
Endringer i kollektivtilbudet i Valdres Hva betyr det for kundene? Valdresrådet 11. mai 2016 Eirik Strand, Opplandstrafikk Kunden i sentrum Enkelt Moderne Pålitelig Enkelt for alle å reise kollektivt Visjon
DetaljerKollektivtransport i Distriktene
Juli 2007 Nr. 2 15. januar 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 15. januar 2009 Saksdokumenter Saksliste KID styringsgruppemøte 15.01.09 Sted: Fylkeshuset møterom rådmannsledelsen Tid:
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerNOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken
NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerI Arfr. 5a'rr. U. of;.:
I --........-.-. Arfr. 5a'rr i NORGES Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO likeverd og likestilling U. of;.: Deres ref: 200400421-/OR Vår ref: Bente Skjetne Dato: 14.11.05 Høringsuttalelse
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerKOLUMBUS STRATEGI
STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021
DetaljerHøring - Forslag om endring av 6 i yrkestransportlova - om behovsprøving for kommersielle bussruter
Saksnr.: 2018/11295 Løpenr.: 178674/2018 Klassering: N00 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 13.12.2018 Høring - Forslag om endring
DetaljerHybridbuss på el og biogass
27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge
DetaljerITS-tilnærming til fylkeskommunenes oppgaver innenfor samferdsel
ITS-konferansen 2011 i Trondheim ITS-tilnærming til fylkeskommunenes oppgaver innenfor samferdsel 12.04.2011 Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune 12.04.2011 Generelt Forvaltningsreformen
DetaljerLitt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting;
Universell utforming Høringskonferanse Litt om Gaia Buss AS Kva har transportbransjen å tene på universell utforming? Idar Sylta Gaia Buss AS SAS Radisson Hotel Bryggen Et heleid datterselskap i Gaia Trafikk
DetaljerReviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner
Saknr. 14/10888-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerHelhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no
Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud
DetaljerBestillingen og rammene
Bedre kollektivtransport i distriktene - Råd om utforming av tilbudet for kollektiv og offentlig betalt transport i distrikts- og småbyregioner Presentasjon av TØI-rapport 887/2007 av Gustav Nielsen, TØI
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
Detaljer25.09.1997 Tilgjengelighet for alle. Konferanse, Lillehammer. «Fylkeskommunal samordning av transport for funksjonshemmede» i;i~i@f;f,f'a
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerForprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen
Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen
DetaljerSak 1. Høyringssuttale Handlingsplan for kollektivtransport
MØTEBOK Side 1 av 5 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS 1-/-19 Kommunale oppfølgingssaker Sak 1. Høyringssuttale Handlingsplan for kollektivtransport 2019-2022 Bakgrunn: I Handlingsplan for Regional
DetaljerReglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013
1 av 6 Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 17. -18. desember 2013. Det
DetaljerHele reisekjeden. Gode eksempler. Bente Skjetne /Færøyene/NVF 1
Hele reisekjeden Gode eksempler Bente Skjetne 26.09.05/Færøyene/NVF 1 Hvem er funksjonshemmet i transportsammenheng? Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Miljøhemmede Fysiske hindre Avstander Tilgjengelighet
DetaljerBÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?
BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET? PER ERIK FONKALSRUD OPPLAND FYLKESKOMMUNE PAUL BERGER STATENS VEGVESEN, REGION ØST 18. MARS 2015 UTFORDRINGER! Mange aktører! Ulike interesser
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerNVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet
NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
Detaljer17.10.1997 Konferanse Norges Taxiforbund «Taxi og anbud i offentlig transport» ArlQØ/K/íañ/OOOI-UOOI - OOIO
17.10.1997 Konferanse Norges Taxiforbund «Taxi og anbud i offentlig transport» ArlQØ/K/íañ/OOOI-UOOI - OOIO I «Taxi og anbud i offentlig transport» 16. og 17. okt 1997 SamferdselssjefArild Bøhn Oppland
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Hilde Larsen Arkiv: 19/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hilde Larsen Arkiv: 19/3698-1 Dato: 07.05.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Fagutvalg for helse og omsorg 15.05.2019 FAGHO-/ Råd for mennesker
DetaljerMobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter
Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering
DetaljerSaksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo
Saksutskrift Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 13/01555-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og
DetaljerNy dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13
Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene
DetaljerMÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerVedlegg 3 Rutebeskrivelse
Rutetransport Hamar-regionen 2012 Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Versjon 1.3 Dato: 23.08.2011 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1. Hedmark fylke... 3 1.2. Kontraktsområdet... 3 2. BESKRIVELSE AV RUTENE... 4 2.1.
DetaljerHovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene
TØI rapport 494/2000 Forfatter: Edvin Frøysadal Oslo 2000, 34 sider Sammendrag: Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene Bakgrunn og formål Gjennom støtteordningen "Tilskudd
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerNasjonalt kollektivregnskap 2015 PER
Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale
DetaljerTilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT)
Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Retningslinjer gjeldende fra 01.01.2010 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006)
DetaljerSamferdselsutvalget, Fylkestinget
Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/35467-1 Saksbehandler: Hanne M Eriksen Langø Avdeling: Samferdselsavdelingen Kolumbus AS - Halvårsrapportering 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Samferdselsutvalget,
DetaljerSeminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord
Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond
DetaljerSituasjonsbeskrivelse og behovsvurdering
Situasjonsbeskrivelse og behovsvurdering Referansegruppemøte 1 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo Lillestrøm, 4. mars 2019 Lars Kr. Dahl Situasjonsbeskrivelse Befolkningen vokser i de fleste kommuner
DetaljerBefolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
DetaljerKundevennlige informasjons- og salgsløsninger
Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Byrådens sak Byrådens sak nr.: 10 /2005 Vår ref. (saksnr.): 200503246-13 Vedtaksdato : 15.11.2005 Arkivkode: 357 TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11
DetaljerSamferdselssjefmøte Kristiansand 09.11.2000 Samf. sjef Arild Bøhn
09.11.2000 KS konferanse, Kristiansand. «Organisering av samferdselssektoren sett i lys av forslag fra OppgavefordelingsutvaIget og Nasjonal Transportplan» AHe.
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerVårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer
Vårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer Fra 1.1.2008 Ikke alt var bedre før Noe er bedre nå, og vi har gleden av å gi deg et bedre bybusstilbud i Lillehammer. Vi ønsker at flere skal
DetaljerMiljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen
Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon
Detaljer