Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER

Transkript

1 Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

2 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2

3 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale mengden personreiser 6 Kollektivreisers gjennomsnittlige reiselengde (daglige reiser) 6 Fordeling etter hovedtransportmiddel (daglige reiser) 7 Gjennomsnittlig reisetid (minutter) pr. tur med ulike transportmidler 7 Transportmiddelfordeling ved ulike reiseformål 8 Andel kollektivreiser for ulike grupper i befolkningen 8 Kollektivandeler i norske kommuner 9 Kollektivandel i de ni største byområdene 9 Årlige endringer i kollektivtrafikkreiser i De fire største byområdene 10 Andelen kollektivreiser for fylkene 10 Befolkningens tilgang til kollektivtransport ved boligen 11 Barns skolereiser BYGGING OG TILRETTELEGGING 14 Nybygde anlegg langs riksveg 14 Fremkommelighetstiltak på riksveg i de fire største byområdene DRIFT 16 Buss 16 Sporveg og forstadsbane 16 Passasjerbåt 16 Kapasitetsutnyttelse buss 17 Hastighet buss (vognkilometer per vogntime) 17 Hastighet for kollektivtransporten på stamlinjenettet i rushtrafikk TRAFIKKSIKKERHET 20 Antall trafikkulykker hvor buss/minibuss i rute har vært involvert 20 Antall trafikkulykker hvor sporvogn/trikk i rute har vært involvert BEVILGNINGER 22 Økonomiske rammer for investeringer på riksveger 22 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene 22 3

4 FORORD I Nasjonalt kollektivregnskap for 2015 kan du finne viktige fakta om norsk kollektivtrafikk. Regnskapet omfatter busstrafikk, passasjerbåter, sporveg og forstadsbaner. Regnskapet omfatter ikke togtrafikk, ekspressbuss eller ferjer. Kollektivtrafikk har en viktig transportfunksjon i byer, tettsteder, regioner og mellom landsdeler. Statens vegvesen har sektoransvar for veg og vegtrafikk, og skal gjennom dette være en pådriver for bedre kollektivtrafikk. Tilrettelegging for mer og bedre kollektivtrafikk kan bidra til å løse nasjonale utfordringer knyttet til velferd, mobilitet, transport, universell utforming og miljø. Stortingets klimaforlik har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi håper at mange vil ha nytte av at tall og fakta på denne måten blir lett tilgjengelig på ett sted. Innholdet i dette regnskapet er hentet fra mange forskjellige kilder. Et kollektivregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre utviklingen i kollektivtrafikken. Vi utarbeider også et nasjonalt sykkelregnskap og et nasjonalt gåregnskap. Oslo november 2016 Anne Ogner Avdelingsdirektør Transportplanlegging Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen 4

6 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG Tallene i dette kapitlet er fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene. Fra høsten 2016 skal det gjøres kontinuerlige reisevaneundersøkelser. De første nye tallene kan antakelig publiseres våren KOLLEKTIVTRAFIKKENS ANDEL AV DEN TOTALE MENGDEN PERSONREISER 12 % 10 % 8 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 9 % 9 % 10 % /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) KOLLEKTIVREISERS GJENNOMSNITTLIGE REISELENGDE (DAGLIGE REISER) 40 % 35,6 km 30 % 29,0 km 20 % 17,3 km 27,7 km 10 % 0 % /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 6

7 FORDELING ETTER HOVEDTRANSPORTMIDDEL (DAGLIGE REISER) 60 % 40 % 20 % 0 % Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) GJENNOMSNITTLIG REISETID (MINUTTER) PR. TUR MED ULIKE TRANSPORTMIDLER Minutter /14 Til fots Sykkel Bilfører Kollektivt Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 7

8 TRANSPORTMIDDELFORDELING VED ULIKE REISE- FORMÅL Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Fritid og besøk 33 % 5 % 41 % 12 % 8 % Omsorg 11 % 2 % 80 % 5 % 2 % Innkjøp 21 % 3 % 61 % 9 % 5 % Skole 31 % 10 % 11 % 8 % 37 % Arbeid 11 % 7 % 62 % 3 % 16 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) I tillegg til transportformene i tabellen er 1-3 % av trafikken til hvert reiseformål foretatt med MC/annet. ANDEL KOLLEKTIVREISER FOR ULIKE GRUPPER I BEFOLKNINGEN Alle 10 % Kjønn Alder Sivil status Menn Kvinner år år år år år år år 75 år og eldre Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne 5 % 7 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 8 % 11 % 11 % 11 % 12 % 13 % 14 % 17 % 22 % Inntekt Under kr Kr Kr Kr Kr Kr % 7 % 7 % 8 % 11 % 16 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 8

9 KOLLEKTIVANDELER I NORSKE KOMMUNER Alta 4 % Tromsø 12 % Harstad 4 % Bodø 5 % Trondheim 12 % Kristiansund Molde 5 % 5 % Ålesund 6 % Bergen 15 % Stavanger 9 % Lillehammer 8 % Hamar 5 % Gjøvik 5 % Elverum 4 % Oslo 26 % Fredrikstad 7 % Kristiansand 8 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Oversikten viser kollektivandelen i kommuner der mer enn 1000 personer besvarte spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen KOLLEKTIVANDEL I DE NI STØRSTE BYOMRÅDENE Tromsø 12 % Trondheimsområdet 10 % Bergensområdet 13 % Nord-Jæren 8 % 19 % 8 % 6 % 4 % 7 % Oslo/Akershus Buskerudbyen Nedre Glomma Grenland Kristiansandsregionen Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivandelen er lavere i byområdene enn i bykommunene (den øverste figuren). Dette skyldes at byområdene har et større omland med mindre konsentrert befolkning. 9

10 ÅRLIGE ENDRINGER I KOLLEKTIVTRAFIKKREISER I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE 30 % 20 % 10 % 0 % Oslo&Akershus Trondheimsområdet Nord-Jæren Bergensområdet Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 ANDELEN KOLLEKTIVREISER FOR FYLKENE Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjennomsnitt 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 10

11 BEFOLKNINGENS TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT VED BOLIGEN 13 % 13 % 11 % 9 % 26 % 19 % 24 % 25 % 20 % 23 % 19 % 18 % 26 % 14 % 19 % 27 % 18 % 19 % 26 % 30 % /14 Svært god God Middels god Dårlig Svært dårlig Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivtilbudet er klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager og avstand til den holdeplassen som vanligvis brukes: 1. Svært god tilgang Minst 4 avganger pr. time og under 1 km til holdeplassen 2. God tilgang 2-3 avganger pr. time og under 1 km til holdeplass, eller minst 4 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 3. Middels god tilgang 1 avgang pr. time og under 1 km til holdeplass, eller 2-3 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 4. Dårlig tilgang Avgang hver annen time eller sjeldnere og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 5. Svært dårlig eller ikke noen tilgang til kollektivtransport Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time og 1-1,5 km til holdeplassen 11

12 BARNS SKOLEREISER 60 % 50 % 48 % 50 % 40 % 30 % 20 % 24 % 24 % 10 % 13 % 13 % 15 % 13 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivt Bil Til skolen Fra skolen Transportmiddel til og fra skolen 1. Tallene er et gjennomsnitt av svarene fra sommerhalvåret og vinterhalvåret. Avstanden er avgjørende for reisemåte til skolen. 7 % 7 % 11 % 12 % 35 % Fire største byene Omegn fire største Neste seks største byene Mindre byer Resten Kollektivt Bil Sykkel Til fots Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 14413/2015) 1 Foreldre ble spurt om hvilket transportmiddel som ble benyttet av barnet forrige skoledag. 12

14 2. BYGGING OG TILRETTELEGGING NYBYGDE ANLEGG LANGS RIKSVEG År Antall kilometer kollektivfelt 1,6 km 0,3 km 0,8 km 5,9 km 5,8 km Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 År Antall kollektivknutepunkt som ble universelt utformet Antall holdeplasser som ble universelt utformet Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 GJENNOMFØRTE FREMKOMMELIGHETSTILTAK PÅ RIKSVEG I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE År Status pr Kollektivfelt, andre prioriteringer (km) 3,8 km 2 km 92,2 km Signalprioritering (antall) Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2014 og

16 3. DRIFT BUSS År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken SPORVEG OG FORSTADSBANE År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken PASSASJERBÅT 2 År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 6,7 6,6 7,1 6,5 6,6 9,1 9,1 10,0 10,0 11, Bilferger og Hurtigruta omfattes ikke av statistikken 16

17 KAPASITETSUTNYTTELSE BUSS År Alle fylkeskommunale bussruter Fylkeskommunale bussruter i byområdene Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 29 % 27 % 27 % 28 % 31 % 37 % 35 % 37 % 35 % 31 % HASTIGHET BUSS (VOGNKILOMETER PER VOGNTIME) År Alle fylkeskommunale bussruter Fylkeskommunale bussruter i byområdene Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 24 km/t 24 km/t 24 km/t 25 km/t 26 km/t 21 km/t 20 km/t 20 km/t 21 km/t 22 km/t Lokal kollektivtransport er et fylkeskommunalt ansvar. Staten har ansvar for infrastruktur og vedlikehold på riksveg for både lokal og regional busstrafikk, dvs. holdeplasser, knutepunkt og kollektivfelt. Staten har også ansvar for togtilbudet. Utover 2000-tallet har stadig flere fylkeskommuner opprettet egne administrasjonsorganer for planlegging og kjøp av kollektivtransporttjenester. Fylkeskommunen er løyvemyndighet og har det overordnede ansvaret for tilbud med privat kommersiell ekspressbusstrafikk, og kan stille krav til bl.a. kjørestrekning og knutepunktbetjening. Fylkeskommunen kjøper dessuten tilleggstjenester av ekspressbussoperatørene for lokalbetjening av områder og har ansvar for skoletransport 17

18 DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENES HASTIGHET FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ STAMLINJENETTET I RUSHTRAFIKK År Oslo - Uten holdeplasstid 21,3 km/t 24,9 km/t 24,2 km/t 24,1 km/t 23,9 km/t - Med holdeplasstid ,3 km/t 19,2 km/t 19,2 km/t Bergen - Med holdeplasstid - 27,1 km/t 24,1 km/t 27,0 3 km/t 22,7 km/t Stavanger - Med holdeplasstid 25,5 km/t 24,0 km/t 24,0 km/t - 24,3 km/t Trondheim - Uten holdeplasstid 24,0 4 km/t 23,7 4 km/t 27,9 km/t 29,0 km/t 28,8 km/t - Med holdeplasstid ,2 km/t 22,9 km/t - Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015, samt tilbakemeldinger fra regionene. Det er oppgitt hastighet med og uten oppholdstid på holdeplass. Hastighet uten holdeplasstid gir uttrykk for forsinkelser på strekning og synliggjør best virkningen av investeringer som kollektivfelt og kollektivprioritering. Hastighet inklusive holdeplasstid påvirkes av antall reisende. Økt antall reisende gir økt oppholdstid og lavere samlet hastighet. 3 Holdeplasstider ble dette året estimert. Det har vist seg at disse var estimert for korte og at hastigheten derfor er beregnet for høyt dette året. 4 Omlegging av rutestruktur og ruteomfang gjør at disse tallene ikke er sammenlignbare med tall f.o.m

20 4. TRAFIKKSIKKERHET ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR BUSS/MINIBUSS I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År Dødsulykker Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR SPORVOGN/TRIKK I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År Dødsulykker Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen Det finnes ingen statistikk for ulykker innenfor kollektivtransporten, men det registreres om kjøretøy tilknyttet kollektivtransport er involvert i ulykker. At buss/minibuss/sporvogn/trikk har vært involvert i ulykkene betyr ikke at drepte/skadde har befunnet seg i disse. 20

21 Ny kollektivterminal Bergen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 21

22 5. BEVILGNINGER ØKONOMISKE RAMMER FOR INVESTERINGER PÅ RIKS- VEGER I NASJONAL TRANSPORTPLAN (MILL. KR) År Kollektivtrafikk og universell utforming Årlig gjennomsnitt Årlig gjennomsnitt BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIV- TRANSPORT MV. I BYOMRÅDENE (MILL. KR) År Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Buskerudbyen Grenland Nedre Glomma Tromsø SUM Kilde: Regjeringen.no Formålet med belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. 22

23 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Tlf. ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen