Nasjonalt kollektivregnskap 2016 PER

Transkript

1 Nasjonalt kollektivregnskap 2016 PER Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

2 Bjørvika i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2

3 FORORD I Nasjonalt kollektivregnskap for 2016 kan du finne fakta om norsk kollektivtransport. Innholdet i regnskapet er hentet fra forskjellige kilder og det varierer noe hva som inngår som kollektivtransport i de ulike kildene*. Kollektivregnskapet baserer seg på fakta fra blant annet SSB, nasjonale reisevaneundersøkelser og Statens vegvesens årsrapporter. Kollektivtrafikk har en viktig transportfunksjon i byer, tettsteder, regioner og mellom landsdeler. En viktig del av Statens vegvesen arbeid er å bidra med fagkompetanse på områder som helhetlig bypolitikk og kollektivtransport. Tilrettelegging for mer og bedre kollektivtrafikk kan bidra til å løse nasjonale utfordringer knyttet til velferd, mobilitet, transport, universell utforming og miljø. Stortingets klimaforlik har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi håper at mange vil ha nytte av at tall og fakta på denne måten blir lett tilgjengelig på ett sted. Et kollektivregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre utviklingen i kollektivtrafikken. Vi utarbeider også et nasjonalt sykkelregnskap og et nasjonalt gåregnskap. Oslo oktober 2017 Anne Ogner Avdelingsdirektør By og bærekraftig mobilitet Transportavdelingen *Statistisk sentralbyrå: Kollektivtrafikk = rutebåt/passasjerbåt, jernbane, sporveg, buss. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen: Kollektivtrafikk = drosje, buss/rutebil/ ekspressbuss i rute, turbuss/chartret buss, trikk, T-bane/undergrunns-/forstadsbane, tog, rutefly, charterfly, ferge, rutebåt. 3

4 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale mengden personreiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde for kollektivtransportmidler 7 Fordeling etter hovedtransportmiddel 7 Daglige kollektivreiser etter transportmiddel og bosted 8 Andel kollektivreiser for ulike grupper i befolkningen 9 Andelen kollektivreiser for fylkene 9 Kollektivandeler i norske kommuner 10 Kollektivandel i de ni største byområdene 10 Kollektivandel fordelt etter tidspunkt for reisen 11 Befolkningens tilgang til kollektivtransport ved boligen 12 Andel av kollektivturene som er av ulik reiselengde 13 Hvordan kollektivtrafikken fordeler seg over døgnet 13 Transportytelser 14 Personer transportert med ulike kollektivtransportmidler 14 Personkilometer transportert med ulike kollektivtransportmidler 14 Transportmiddelfordeling ved ulike reiseformål 15 Reiselengde i kollektivtrafikken for ulike reisemål BARNS REISER 16 Barns skolereiser 16 Reisemåte til skolen BYGGING OG TILRETTELEGGING 19 Nybygde anlegg langs riksveg 19 Gjennomførte fremkommelighetstiltak riksveg i de største byområdene DRIFT 21 Buss 21 Sporveg og forstadsbane 21 Passasjerbåt 21 Kapasitetsutnyttelse buss 22 Hastighet buss (vognkilometer per vogntime) 22 De fire største byområdenes hastighet for kollektivtransporten TRAFIKKSIKKERHET 24 Antall trafikkulykker hvor buss/minibuss i rute har vært involvert 24 Antall trafikkulykker hvor sporvogn/trikk i rute har vært involvert BEVILGNINGER 26 Investeringer på riksveger i nasjonal transportplan Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene 26 4

5 Prinsenkrysset i Trondheim. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 5

6 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG Tallene i dette kapitlet er fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene fra 1992 til 2013/14. Fra høsten 2016 er det gjort kontinuerlige reisevaneundersøkelser. På grunn av at det kun er hentet inn data fra deler av 2016 er det ikke grunnlag for å angi størrelser for Fra og med regnskapet for 2017 vil nye reisevanedata presenteres årlig. I reisevaneundersøkelsene er en reise definert på følgende måte: En reise er enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket reisemiddel som brukes. I reisevaneundersøkelsene gjøres det et skille mellom reiser som en har foretatt på en bestemt dag, og lange reiser. Som lange reiser regnes reiser som er 100 km eller lengre én vei, eller reiser til/fra Norge. Tallene som gjengis her gjelder alle reiser (både dagsreiser og lange reiser) hvis ikke noe annet er oppgitt. KOLLEKTIVTRAFIKKENS ANDEL AV DEN TOTALE MENGDEN PERSONREISER 12 % 6 % 4 % 2 % 9 % 9 % 0 % /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Omtrent 1 av 10 reiser skjer med kollektivtransport. Kollektivtrafikkens andel av den totale mengden reiser har hatt en svak jevn økning siden

7 GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE FOR KOLLEKTIV- TRANSPORTMIDLER (EKSKL. FLY) 30 km Kollektivtransport Alle transportmidler 25 km 20 km 22,1 % 22,5 % 21,4 % 21,2 % 19,1 % 18, 20,4 % 15 km 10 km 10, 12,1 % 13,6 % 11,9 % 11,1 % 12,0 % 14,5 % 5 km 0 km /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) FORDELING ETTER HOVEDTRANSPORTMIDDEL (DAGLIGE KOLLEKTIVTRANSPORTREISER) 60 % 40 % 20 % 0 % Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 7

8 DAGLIGE KOLLEKTIVREISER ETTER TRANSPORT- MIDDEL 1 OG BOSTED 100 % Oslo 100 % Stavanger 80 % 80 % 7 60 % 40 % 36 % 50 % 60 % 40 % 20 % 20 % 0 % 3 % 2 % 1 % 0 % 1 % 5 % 6 % 5 % 6 % 100 % 100 % 80 % 60 % 80 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % 0 % Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Bergen Trondheim 70 % 83 % 19 % 4 % 2 % 4 % 1 % 3 % 3 % 4 % 6 % 1 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) De fleste daglige kollektivreisene skjer med buss. Andelen er størst i Trondheim (83%). Bane er det dominerende kollektivtransportmiddelet i Oslo (50 %). 1 Kollektivtransportmidler: drosje, buss/rutebil/ekspressbuss i rute, turbuss/ chartret buss, trikk, T-bane/undergrunns-/forstadsbane, tog, rutefly, charterfly, ferge, rutebåt 8

9 Kjønn Alder Sivil status Inntekt ANDEL KOLLEKTIVREISER FOR ULIKE GRUPPER I BEFOLKNINGEN Alle Menn Kvinner år år år år år år år 75 år og eldre Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Under kr Kr Kr Kr Kr Kr % 11 % 11 % 12 % 13 % 11 % 14 % 9 % 8 % 11 % 16 % 1 22 % 0 % 5 % 15 % 20 % 25 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Andelen kollektivreiser er høyere for kvinner enn for menn åringer er den aldersgruppen som har høyest andel kollektivreiser. ANDELEN KOLLEKTIVREISER FOR FYLKENE Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 5 % 3 % 5 % 6 % 6 % 4 % 3 % 5 % 6 % 3 % 5 % 3 % 3 % 3 % 9 % 12 % 11 % 24 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivandelen er størst i fylker som har byområder med høy kollektivandel. 9

10 KOLLEKTIVANDELER I NORSKE KOMMUNER Alta 4 % Tromsø 12 % Harstad 4 % Bodø 5 % Trondheim 12 % Kristiansund 5 % Molde 5 % Ålesund 6 % Bergen 15 % Stavanger 9 % Lillehammer Hamar 5 % Gjøvik 5 % Elverum 4 % Oslo 26 % Fredrikstad Kristiansand Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Oversikten over viser kollektivreisenes andel av alle reiser i norske kommuner med over 1000 personer som besvarte spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2013/14. Kollektivtransport utgjør en større andel av alle reiser i kommuner med mange innbyggere. KOLLEKTIVANDEL I DE NI STØRSTE BYOMRÅDENE Tromsø 12 % Trondheimsområdet Bergensområdet 13 % Nord-Jæren 19 % 6 % 4 % Oslo/Akershus Buskerudbyen Nedre Glomma Grenland Kristiansandsregionen Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivandelen er lavere i byområdene enn i bykommunene (figuren over). Dette kan blant annet skyldes at byområdene har et større omland med mindre konsentrert befolkning. 10

11 ÅRLIGE ENDRINGER I KOLLEKTIVTRAFIKKREISER I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE 14 % 12 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % 4,2 % 11,6 % 4,5 % 2, 6,5 % 2,1 % 8,6 % 3,1 % Oslo&Akershus Trondheimsområdet Nord-Jæren Bergensområdet 3,2 % 4, 3, 0, 0,4 % -0, 2,9 % 4,9 % 5,1 % 2,4 % 9 % Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 Alle de fire største byområdene har hatt en positiv utvikling med en økning i antall kollektivtrafikkreiser det siste året. KOLLEKTIVANDEL i befolkningen FORDELT ETTER TIDSPUNKT FOR REISEN 12 % 11 % 9 % 9 % 4 % 9 % 9 % 9 % 6 % 0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 6 % 4 % 2 % 0 % 6 % 5 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Det er en større andel kollektivreiser på ukedagene enn i helgene. Det er også en større andel kollektivreiser i vintermånedene enn i sommermånedene. Dette kan skyldes at en del sykler og går mer i sommerhalvåret. Kollektivtransport brukes ofte i forbindelse med arbeidsreiser, noe som kan gjenspeile en noe lavere andel i helgene og i juli. 11

12 BEFOLKNINGENS TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT VED BOLIGEN Svært god God Middels god Dårlig Svært dårlig 13 % 13 % 11 % 9 % 26 % 19 % 24 % 25 % 20 % 23 % 19 % 1 26 % 14 % 19 % % 26 % 30 % /14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivtilbudet er klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager og avstand til den holdeplassen som vanligvis brukes: 1. Svært god tilgang Minst 4 avganger pr. time og under 1 km til holdeplassen 2. God tilgang 2-3 avganger pr. time og under 1 km til holdeplass, eller minst 4 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 3. Middels god tilgang 1 avgang pr. time og under 1 km til holdeplass, eller 2-3 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 4. Dårlig tilgang Avgang hver annen time eller sjeldnere og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 5. Svært dårlig eller ikke noen tilgang til kollektivtransport Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time og 1-1,5 km til holdeplassen Mange oppgir at de har god tilgang til kollektivtransport ved boligen. De som har et svært godt kollektivtilbud (<1 km til holdeplassen og minst fire avganger i timen) reiser mer kollektivt enn resten av befolkningen. I spørsmålet i reisevaneundersøkelsen spørres det ikke om tilbudet tar den reisende til ønsket målpunkt. 12

13 ANDEL AV KOLLEKTIVTURENE SOM ER AV ULIK REISE- LENGDE 30 % 25 % 2 23 % 20 % 1 20 % 15 % 5 % 0 % 1 % Under 1 km 1 2,9 km 3 4,9 km 5 9,9 km 10 19,9 km 20+ km km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) HVORDAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN FORDELER SEG OVER DØGNET 14 % 12 % Kollektiv Alle turer 12 % 6 % 4 % 2 % 0 % 9 % 6 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 3 % 4 % 4 % 1 % 2 % 1 % 6 % 5 % 4 % 4 % 4 % 2 % 3 % 2 % 1 % 1 % 1 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14) Det er flest som reiser med kollektivtransport i rushtid, med en tydelig topp i ettermiddagsrushet. 13

14 TRANSPORTYTELSER Hvert år gir Transportøkonomisk institutt ut en publikasjon som gir oversiktstall for transportytelser på norsk område. Publikasjonen lages i nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå, som har skaffet til veie mye av datagrunnlaget, blant annet busstrafikken. Ellers er det hentet inn statistikk fra NSB, Avinor m.fl. MILLIONER PERSONER TRANSPORTERT INNENLANDS MED ULIKE KOLLEKTIVTRANSPORTMIDLER NSB tog Andre tog Sporveier/ forstadsbaner Buss Drosje Lufttransport Totalt Kilde: Transportytelser i Norge (TØI-rapport 1544/2016) MILLIONER PERSONKILOMETER TRANSPORTERT INNEN- LANDS MED ULIKE KOLLEKTIVTRANSPORTMIDLER NSB tog Andre tog Sporveier/ forstadsbaner Buss Drosje Lufttransport Totalt Kilde: Transportytelser i Norge (TØI-rapport 1544/2016) I perioden 2011 til 2015 økte antall personer transportert med disse kollektivtransportmidlene med 11,5 % mens antall personkilometer økte med 5 %. I samme periode økte Norges befolkning med 6 %. 14

15 TRANSPORTMIDDELFORDELING VED ULIKE REISE- FORMÅL Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Fritid og besøk 33 % 5 % 41 % 12 % Omsorg 11 % 2 % 80 % 5 % 2 % Innkjøp 21 % 3 % 61 % 9 % 5 % Skole 31 % 11 % 3 Arbeid 11 % 62 % 3 % 16 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) I tillegg til transportformene i tabellen er 1-3 % av trafikken til hvert reiseformål foretatt med MC/annet. REISELENGDE OG ANDEL TRANSPORTARBEID I KOLLEK- TIVTRAFIKKEN FOR ULIKE REISEMÅL Gjennomsnittlig reiselengde på ulike kollektivreiser Relativ andel av kollektivtrafikkens transportarbeid (personkilometer) Arbeid Skole Tjeneste og handel Omsorg Fritid og besøk Annet 19,7 12,9 14,3 13,6 14,7 37,5 40 % 15 % 11 % 1 % 21 % 11 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14). 15

16 2. BARNS REISER Rett til gratis skoleskyss varierer med barnas alder: 1.trinn >2 km trinn > 4 km. Videregående skole > 6 km. I grunnskolen ( trinn) har elevene rett til skyss uansett hvor lang skolevegen er, dersom vegen er særlig trafikkfarlig. BARNS SKOLEREISER 60 % 50 % 4 50 % 40 % 30 % Til skolen Fra skolen 24 % 24 % 20 % 13 % 13 % 15 % 13 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivt Bil Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Transportmiddel til og fra skolen 2. Tallene er et gjennomsnitt av svarene fra sommerhalvåret og vinterhalvåret. Avstanden er avgjørende for reisemåte til skolen. Antall skyssberettigede elever i grunnskole og videregående skole Antall elever med lukket skolebarntransport i grunnskole og videregående skole Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Lukket transport er transport som er offentlig betalt og ikke tilgjengelig for vanlige reisende. 2 Foreldre ble spurt om hvilket transportmiddel som ble benyttet av barnet forrige skoledag. 16

17 REISEMÅTE TIL SKOLEN 11 % 12 % 35 % Fire største byene Omegn fire største Neste seks største byene Mindre byer Resten Kollektivt Bil Sykkel Til fots Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) 17

18 Kaigaten i Bergen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 18

19 3. BYGGING OG TILRETTELEGGING NYBYGDE ANLEGG LANGS RIKSVEG År Antall nye kilometer kollektivfelt 0,3 km 0,8 km 5,9 km 5,8 km 2,6 km Antall kollektivknutepunkt som ble oppgradert i henhold til universell utforming Antall holdeplasser som ble oppgradert i henhold til universell utforming Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016 Antall km nye kollektivfelt langs riksveg Antall kollektivpunkter universelt utformet Antall universelt utformede holdeplasser Mål i handlingsprogrammet Kilde: Statens vegvesens årsrapport 2016 Bygget i Oppfølgingsgrad etter 3 år 11,0 km 14,4 km 131 % % % GJENNOMFØRTE FREMKOMMELIGHETSTILTAK PÅ RIKSVEG I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE År Status pr Kollektivfelt, andre prioriteringer (km) 3,8 km 2 km 1,8 112,6 km Signalprioritering (antall) Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2014 og

20 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 20

21 4. DRIFT BUSS År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken SPORVEG OG FORSTADSBANE År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 48,4 50,7 51,2 54,4 55,8 201,4 211,2 219,2 234,1 245, PASSASJERBÅT 3 År Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 6,6 7,1 6,5 6,6 6,7 9,1 9,9 10,0 10,9 11, Bilferger og Hurtigruta omfattes ikke av statistikken 21

22 KAPASITETSUTNYTTELSE BUSS År Alle fylkeskommunale bussruter Fylkeskommunale bussruter i byområdene Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken Kapasiteten er regnet ut fra antall sitteplasser % 31 % 35 % 3 35 % 31 % 29 % HASTIGHET BUSS (VOGNKILOMETER PER VOGNTIME) År Alle fylkeskommunale bussruter 24 km/t 24 km/t 25 km/t 25 km/t 25 km/t Fylkeskommunale 20 km/t 20 km/t 21 km/t 22 km/t 22 km/t bussruter i byområdene 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENES HASTIGHET FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ STAMLINJENETTET År Oslo 28,8 km/t 24,2 km/t 24,1 km/t 23,9 km/t 23,8 km/t Bergen 27,1 km/t 24,1 km/t 27,0 4 km/t 22,7 km/t 23,8 km/t Stavanger 24,0 km/t 24,0 km/t - 24,3 km/t 25,3 km/t Trondheim 23,7 km/t* 27,9 km/t 29,0 km/t 28,8 5 km/t 28,5 km/t Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016, samt tilbakemeldinger fra regionene. *Omlegging av rutestruktur og ruteomfang gjør at disse tallene ikke er sammenlignbare med tall f.o.m Tabellen viser gjennomsnittlig hastighet for kollektivtransport på veg i rushtid for de fire største byområdene. Indikatoren baserer seg på et definert stamlinjenett og årlige registreringer på dette linjenettet. Hastighetsindikatoren gir status over tilstanden for framkommeligheten for kollektivtransport på veg i de fire største byområdene. Ulike målemetoder og måling på ulike typer strekninger gjør at tallene ikke kan sammenlignes mellom byene. Tallene fra Oslo og Trondheim viser hastighet uten oppholdstid på holdeplass. Tallene for Bergen og Stavanger viser hastighet inkludert oppholdstid på holdeplass. 4 Byområdene Nedre Glommen, Oslo, Drammen, Tønsberg, Grenland, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø 5 Holdeplasstider ble dette året estimert. Det har vist seg at disse var estimert for korte og at hastigheten derfor er beregnet for høyt dette året. 6 Nå registreres kjøretid eksklusiv holdeplasstid (mot total reisetid i 2013 og 2014). 22

23 Jernbanetorget i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 23

24 5. TRAFIKKSIKKERHET ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR BUSS/MINIBUSS I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År Dødsulykker Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR SPORVOGN/TRIKK I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År Dødsulykker Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen Det finnes ingen egen statistikk for ulykker innenfor kollektivtransporten, men det registreres om kjøretøy tilknyttet kollektivtransport er involvert i ulykker. At buss/minibuss/sporvogn/trikk har vært involvert i ulykkene betyr ikke at drepte/skadde har befunnet seg i disse. 24

25 Bjørvika i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 25

26 6. BEVILGNINGER ØKONOMISKE RAMMER FOR INVESTERINGER PÅ RIKSVEGER I NASJONAL TRANSPORTPLAN (MILL. KR) År Årlig gjennomsnitt Kollektivtrafikk og universell utforming Kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming som er en del av byvekstavtalene, belønningsmidlene og store prosjekter kommer i tillegg. 122 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIV- TRANSPORT MV. I BYOMRÅDENE (MILL. KR) År Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Buskerudbyen Grenland Nedre Glomma Tromsø SUM Kilde: Regjeringen.no Formålet med belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. 26

27 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Tlf. ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen