TØI-kurset 1996 «Erfaringer med anbud i Oppland ett år etter» Arte.9/H/M/

Transkript

1 TØI-kurset 1996 «Erfaringer med anbud i Oppland ett år etter» Arte.9/H/M/

2 \ 4 I TØI -kurset 15. okt 1996 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune Erfaringer med anbud i Oppland - ett år etter I Innledning Det nænner seg med raske skritt1. november og denned ett år for anbudsrutene i Oppland. Anbudskjøringen på by- og servicebussene i Lillehammer, arbeidsruten Ringebu - Lillehammer og Landekspressen mellom Dokka og Oslo startetopp den l. nov Anbudsrutene omfatter i underkant av I mill vognkm hvilket i 1995tilsvarte 7.1 % av den samlede ruteproduksjon i fylket og nærmere 20 busser når vi tar med suppleringsvogner. Med bakgrunn i erfaringstall fra Danmark og Sverige antok vi i forkant at utlysning av rutekjøring i konkurranse kunne resultere i kostnadsbesparelser på 10% til 15 %. Og vi antok i forkant at større krav til standard. kvalitet og service, samt mer målrettet markedsføring kunne gi inntekts- og trafrkktall som lå inntil 15 % over tidligere registreringer. /W Trafikk-og inntektsutviklingen spesielt i Lillehammer har vært trukket fram i artikler i Samferdsel og er denned til en viss grad kjent i forsamlingen. Totalt sett oppnådde fylkeskommunen en netto-kostnadsbesbarelse i overkant av 20%. Inntektsveksten etter 11. mnd`s drift på by- og servicebussene i Lillehammer er ca 20 % mens trafikkøkningen ligger 30 % over tidligere registreringer. Pr dd ligger fylkeskommunen an til en samlet resultatforbedring på årsbasis på 4 mill kr eller i underkant av 2 % av samferdselssektorens brutto budsjettramme. Disse nølleltall indikerer at sett fra fylkeskommunenes ståsted. må vi kunne fastslå at den gjennomførte anbudsrunden har vært positiv; kosmadene er redusert. antall brukere er økt, anbudsrunden har gitt ny giv og på en positiv måte bidratt til et nødvendig løft av kollektivtransporten spesielt i Lillehammer. Når det stilles spørsmål om erfaringene med anbud ett år etter, kreves det mer inngående vurderinger om: - kostnads- og trafikkutvikling anbudsprosessen som sikkert oppleves ulikt av ulike aktører brukemes holdning før og nå etter anbudskjøringen og ikke minst om den arbeidsdeling som er lagt til grunn har bidratt til et mer målrettet arbeid for et bedre tilbud. Jeg har lyst til å understreke at anbud for mitt vedkommende i første rekke er et verktøy for å få til et mer brukervennlig kollektivtilbud: et verktøy hvor vi langt raskere og mer målrettet kan innfri brukemes krav til kvalitet, service, standard og miljø. Dette var da også den målsetting som tidlig ble trukket opp for anbudsarbeidet i fylket: Tilby brukeme et tilfredsstillende transporttilbud gjennom økt effektivitet, lavere kostnader, bedre kvalitet og vektlegging av miljø." Anbud er selvsagt også spørsmål om riktig pris for en bestemt transporttjeneste hvor vi på forhånd har avtalt standard. Det er grunn til â anta at når fylkestinget i Oppland i des gikk inn for anbud i et begrenset omfang i så var det i første rekke mulighetene for å få redusert kosmadene som var utslagsgivende og ventlig i mindre grad mulighetene for å heve kvalitets-og servicenivået. Kostnadene er avgjørende, men det bør likefullt være de reisendes behov, krav og forventninger som legges til grunn for utforming av tilbudet. Hvilke tiltak bør vi vektlegge for at brukeme skal få en bekvem, komfortabel, troverdig og ikke minst sikker transport? Dette bør være det sentrale spørsmål dersom vi ønsker å opprettholde tilbudet, få flere reisende og bedre resultatene. Vi vet imidlertid at kollektivtilbudet generelt og på flere områder slik det er håndtert fram til i dag, ikke er utformet slik både vi og brukeme skulle ønske. Svært mange brukere er misfomøyd. de har en negativ

3 oppfatning av tilbudet og velger andre løsninger. En defensiv holdning med stramme økonomiske rammer. rutekutt og takstforhøyelser. gir ikke den entusiasme og vitalitet som skal til for å få gjennomført nødvendige endringer. Et tjenestetilbud som ikke er i samsvarmedbrukemes forventninger. er da også vanskelig å markedsføre. Norsk Gallup haddefor kort tid siden en spørreundersøkelse blant l3 000nordmenn fra helelandet, hvor fomøyd eller misfomøyd de var med en rekke private tjenester. Private tjenester som bank. forsikring, hotellvirksomhet etc. Bensinstasjoner og snekkere kom meget godt ut av denne undersøkelsen. Kundene drar på bensinstasjonen for å kjøpe bensin. aviser. enklere shopping og smågodt. De får det de vil ha. Deres forventninger innfris der og da. Kollektivtransporten: rutebil og jembane kom dårligst ut. 4 av l0 brukere var misfomøyde. Brukeme forventer at bussene er i rute. at bussene er rene. at de får sitteplass. at de får god informasjon og at bussjâførene er hyggelige. Det går an å nevne en rekke forhold som brukeme i ulik grad vektlegger. /\ WA' 'Ve Kvalitet kommer fra latin og betyr så vidt meg bekjent. egenskap eller utforming; dvs en tildels subjektivt oppfatning som hver enkelt bruker sitter inne med når det gjelder å forflytte seg fra a til å. Foruten at vi har ulik oppfatning av hva som er viktig, så endres våre krav over tid etterhvert som omgivelsene. forventningene og vår livssituasjon endres. Poenget er at i forhold til andre tjenester så mener en stor del av dagens brukere og befolkningen som helhet at kollektivtransportene generelt ikke innfrir folks behov. krav og forvenminger. Etter min oppfatning er det behov for en vitalisering og fomyelse av rutebiltilbudet ikke bare i Oppland. men også de fleste andre steder i landet. Vi er fremdeles langt mer opptatt av regeltolkninger og hvem som gjør hva. enn å legge forholdene til rette et brukerrettet transpomilbud. Ved å ta i bruk anbud - kjøp av transporttjenester. må fylkeskommunene på brukemes vegne avklare hvilket tilbud som skal utøves. hvilke standardkrav som skalstilles. foreta resultatoppfølging og forsikre seg om at nødvendig fleksibilitet og utviklingsmuligheter fortsatt finnes. Dette er en langt mer krevende prosess enn de tilskuddsordninger som benyttes idag både for politikere og administrasjon. Etter min ofpfatning må fylkeskommunene på brukemes vegne i langt større grad opptre som profesjonelle kjøpere av transporttjenester dersom vi skal få et mer brukerrettet tilbud og dermed endre folks bilde av kollektivtilbudet slik det nå foreligger i spørreundersøkelsen fra Norsk Gallup og tilsvarende reisevaneundersøkelser. l anbudsarbeidet i Oppland ble det trukket opp mål og krav til kvalitets og miljø for å nå den refererte målsetting om et mer brukerrettet kollektivtilbud: f\ Kvalitet - Øke brukervennligheten - Øke engasjement og initiativ /4_-«- - Miljø - Redusere utslipp fra kollektivtrafikken - Redusere veksten i personbiltrafikken ll Anbudsprosessen Opplegg og gjennomføringen av anbudsrunden ble behandlet av samferdselstyret i en rekke styresaker i løpet av høsten l994. Samferdselsstyret gjorde bl. a. vedtak om at folgende hovedprinsipper skulle legges til grunn for anbudsgjennomføringen: 0 full åpenhet i hele prosessen klare etiske regler offentlige innkjøpsregler avtaleperiode 5 år bruttoavtale med incitament klare formuleringer om hva som settes ut på anbud krav til kvalitet. service. miljø og resultatoppfølging. " l l

4 Samferdselsstyret traff også vedtak om at bruttoavtale med incitament skulle legges til grunn for utfonningen av selve anbudsdokumentet. Styret presiserte videre at incitamentavtalen måtte utformes slik at den motiverte til flere reisende og økt inntjening. Ved valg av rutestrekninger var det ønskelig med ulike rutekategorier ; byruter. lokal-ruter og om mulig langruter innen eller til/fra fylket. I Offentliggjøring av anbudskonkurransen og anbudsdokumentene ble utlevert fra og med den 27. jan Anbudspningen var fastsatt til den 27. mars med valg av anbyder den 27.april og med oppstart den 1. nov 1995dvs 6 mnd.er mellom tildeling og oppstart og 9 mnd.er på hele anbudsrunden. Kontraktsperioden utløper den Nedenforstående oversikt viser hvilke ruter som ble lagt ut på anbud og andel av løyvehavemes produksjon. Ruter pâ anbud l Alle byruter i Lillehammer 2. Serviceruter i Lillehammer 3. Ringebu-Tretten-Fåvang 4. Snertingdal-Dokka 5. Landekspressen Tidligere løyvehavere Litra Buss Litra Buss Litra Buss Ringebu Bilruter Vestoppland Bilselskap Snertingdal Auto Hadeland Bilselskap Torpa Bilruter Etnedal Bilruter Vognkilometer Andel av selskapets produksjon 17.0 % 1.5 /o Litra: 0.5 % Ringebu: 5.0 % Anbudet forkastet H: T: E: Passasjerer i % 5.0 % 6.5 % Det ble tatt ut 25 anbudsdokument. men ved anbudsåpningen var det kun 14 selskaper som la inn bud. 1 motsetning til det som var ventet kom det ikke inn anbud fra svenske selskaper og endel større norske ruteselskap som på forhånd hadde vist stor interesse for anbudet og anbudsgjennomføringen. Flere av anbydeme gav inn altemative bud. med eksempelvis bybussene og servicelinjene i Lillehammer hver for seg og som en samlet pakke. Tilsammen kom det inn over 40 forskjellige anbud på de enkelte ruter eller kombinasjon av disse. Nedenforstående fra servicerutene oversikt viser at det var stor sprik mellom de laveste og høyeste anbud. For alle rutene, bortsett i Lillehammer hadde Oslo og Follo Busstrafikk AS (OFB) det laveste anbud. Rutestrekning 1. Alle byruter i Lillehammer 2. Serviceruter i Lillehammer Tilskudd i Laveste prosent av dagens tilskudd 74 % 52 % 3. Ringebu-Tretten-Fåvang % 4. Snertingdal-Dokka I Anbudet forkastet 72 % 5. Landekspressen lll Reduserte Nest laveste Høyeste Kun ett tilbud kostnader Anbudsrunden førte som tidligere nevnt til at fylkeskommunen av 20% hvilket tilsvarer 2.6 til 3.0 mill kr: - nonnerte kostnader - tidligere tilskuddsavtale - anbud Kostnadsreduksjon brutto netto oppnådde netto kostnads-besparelse mill kr " " mill kr " " " " 5 år 18.0 mill kr " " i overkant

5 - 4 Nettobesparelsenfor fylkeskommunener noemindreennhvadereneanbudskontraktene skulletilsi daendelav de oppgaver som tidligere lå på selskapenegjennom anbudet. er overført til fylkeskommunen. Etter dette har vi økt tilbudet både ved dubleringer i rush-periodene, utvidet tilbudet på kveldstid, byttet ut de tidligere servicebilene med større vogmateriell og nå 19. august etablert direkte arbeidsruter til og fra de to mest trafikkerte byområdene.kostnadsbildeter følgelig noeendreti forhold til oppstartenfor vel ett år siden. IV Trafikk-og inntektsøkning Det har som nevnt vært registrert en betydelig inntekts-og trafikkøkning. spesielt på bybussene i Lillehammer. Denregistrerteinntektsøkningeninnebærerat trafikkinntektenepålillehammerøker i 1996 medoverkantav l mill kr i forhold til Dersomtrafikken viserfortsattstigningutoverhøsten.kan vi kommei økonomisk balanse på selve bybusstrafikken i løpet av Så vidt meg bekjent er dette ikke tilfelle for noe annet tettsted av tilsvarende størrelse i Norden. /N Den gjennomførte anbudsrunden innebærer at vi i motsetning til tidligere har rimlige muligheter til å oppnå budsjettmessig balanse på samferdselssektorensom helhet i 1996 uten å redusere tjenestetilbudet ved rutekutt eller takstøkninger. For servicerutenes vedkommende var trafikkøkningen så stor at det ble plassproblemer i de l4-seterstore vognene slik at vi etter 3 mnd. drift følte oss "tvunget til å sette inn større vognmateriell. Kravene til vognmateriellet i servicerutene ble dermed endret og hevet utover de krav som var stilt i anbudsdokumentet. Denne situasjonen hadde vi ikke forutsatt og vi måtte justere godtgjørelsen med utgangspunkt i norrnerte kostnader. Vi kan si etter snart ett års drift at noe av inntektsøkningen i Lillehammer. er tatt ut i bedre tilbud og dekning av høyere transportkosmader i servicetransporten. Trafikk-og inntektsutviklingen på Landekspressenhar ikke vært like positiv. Omlegging av rutetider og ikke gjennomgående rute for en av avgangene gjør det svært vanskelig å sammenligne før og etter situasjonen. Passasjerutviklingen i Lillehammer 01.ll.94-3l bybuss serviceruter lnntektsutvikling - bybuss - serviceruter f\ % % ' 18 % ' 10 % Noe av trafikkøkningen i Lillehammer kan tilskrives endringer i rutetilbud. bedre passasjerstatistikk o.l., men det er likefullt klart at kollektivtrafikken i Lillehammer har fått et betydelig løftde viktigste årsak til trafikkveksten i er etter vår oppfatning: nytt vognmateriell laventrèbusser nytt designprogram /profilering markedsføring generell mediaoppmerksomhet omkring anbudsinnføringen innføring av elektronisk billettsystem V Markedsundersøkelser 1995 &1996 Diversetabeller om folks holdningtil anbud.serviceog kvalitet før og etteranbudsoppstarten. VI Miljøvennlig vognmateriell Et viktig formål ved anbudsopphentingen var som tidligere nevnt å øke brukervennligheten i kollektivtilbudet ved vektlegging av kvalitet og miljø. Det er følgelig stilt langt strengere krav til anbudsrutene enn til rutetilbudet i fylket forøvrig. Selskapet som fikk anbudskjøringen, har såledessatset på noe av det beste bussmateriellsom finnesbådepåbybussenei Lillehammerog på langrutenemellom Dokkaog Oslo for å tilfredsstille miljøkravene.

6 Nedenforstâende Formål Miljø Tilgjengelighet Sikkerhet Profilering Regularitet Sjâfører Generelt oversikt viser noen av av de kvalitetskrav som ble stilt til vognmateriellet: Gir seg bl.a. utslag i følgende krav EURO-Z-motor. katalysator. støykrav, ikke stoffer med klorgasser Laventrégulv på bybusser. kneling, podester ABS-bremser. kontrastfarger Designprogram - Opplandstrafikk Avvik skal rapporteres og analyseres Unifonn. holdeplassinfonnasjon Utarbeidelse av kvalitetshåndbok VII Anbud erfaringer Kort oppsummert kan det settes opp følgende forløpige erfaringer med gjennomføring i fylket i 1995: Anbudsprosessen (TØI) f av anbudsrunden \ I store trekk en ryddig og vel gjennomført anbudsrunde. Anbudsområdene bør være av en viss størrelse Gjennomføring av anbud skaper gjeme turbulens lokalt. Forberedt på høyt støynivå Det kreves ressurs og personellinnsats fra samferdselskontoret. Kompetanse Anbudsdokumentet så presist og utvetydig som mulig Tilstrekkelig tid til prosess og iverksettelse Klar og entydig håndtering avansattes arbeids-og lønnsforhold Behov for et fylkeskommunalt administrasjonsselskap!! Manglende avklaring fra Sfd. bidro til usikker anbudsprosess. Generelle erfaringer Det er etablert et transpontilbud med bedre kvalitet og med høyere standard til lavere kostnader De to selskapene som hadde de laveste kostnadene, hadde også de mest gjennomarbeidede tilbud vedr. kvalitet, standard og miljø. Sterk inntekts- og trafikkøkning i Lillehammer som i første rekke har sammenheng med synliggjøring, profilering, markedsføring og brukervennlig vognmateriell. Rutetilbudet i Lillehammer er utvidet på grunn av nødvendig dubleringer og utvidet tilbud på kveldstid. Sysselsettingen i rutenæringen er ivaretatt ved at det totalt er flere ansatte enn tidligere og flere heltidsansatte enn deltidsansatte. Endringer av rutetider. ikke gjennomgående ruteløp og dårlig ruteinfonnasjon ved oppstart av Landekspressen førte til redusert trafikk og bl.a.behov for omlegginger ved ny rutetennin. Egen samarbeids- og utviklingsavtale med ny løyvehaver har bidratt til et konstruktivt samarbeid. Avslutning Allerede nå må vi kunne konstatere at anbudsrunden i Oppland er meget godt mottatt av det reisende publikum. Trafikk og inntekter øker som tidligere nevnt mer enn forventet, og kapasiteten i Lillehammer er utvidet for å dekke lokal etterspørsel. Trafikk- og inntektsøkningen har ventelig i første rekke sammenheng med synliggjøring, markedsføring etc. av selve tilbudet og ikke av at det er benyttet konkurranse ved opphenting av utøver. Anbudsrunden har gjort det mulig pâ kort tid å gjennomføre kvalitets- og miljøtiltak som var svært vanskelig å få gjennomført med den tidligere tilskuddsordningen.