Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998

Transkript

1 DIREKTOR ATET FOR NAT URF OR I N G VA LT N Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 Norwegian Red List 1998 DN-rapport

2 Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 Norwegian Red List 1998 DN-rapport Refereres som: Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge Norwegian Red List DN-rapport 3: Trondheim

3 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: DN-rapport Nr Tittel: Nasjonal rødliste for truete arter Norwegian Red List 1998 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN Dato ISBN TE 833 August 1999 Emneord: Keywords: Nasjonal rødliste 1998 Norwegian Red List 1998 Truete arter Threatened species Forvaltning Management Ekstrakt: Rødlisten gir en samlet oversikt over de mest truete og sjeldne artene i Norge. I tillegg gjengis en kort oversikt over nasjonal politikk vedrørende vern og forvaltning av truete arter. Abstract: This Red List lists the most threatened and rare species in Norway. A brief outline of the national policy for protection and management of these species are also given. Repro/trykk: Trykkerihuset Skipnes

4 FORORD SUMMARY Denne nasjonale rødlisten er den fjerde offisielle rødlisten som utgis i Norge. Den første offisielle rødlisten kom i 1984, og inneholdt lister for virveldyr og karplanter. Den andre listen kom i 1988, og inneholdt lister over virveldyrene. Den tredje listen kom i 1992, og for første gang ble det da presentert lister for en betydelig del av det biologiske mangfoldet i Norge. Tilsammen arter ble vurdert, tilhørende 21 forskjellige artsgrupper. I 1996 ble så en ny og revidert rødliste for fugler og pattedyr presentert. Siden starten på arbeidet med nasjonale rødlister har det vært et mål å inkludere flere artsgrupper så snart det foreligger nok kunnskap til at de kan vurderes i rødlistesammenheng. Videre har det vært en målsetting å høyne kunnskapsnivået og interessen for rødlistete arter i Norge. Den foreliggende rapport bygger på en vurdering av totalt ca arter, tilhørende 27 artsgrupper. Denne rødlisten omhandler Fastlands-Norge, i tillegg er det gitt en rødliste for hhv. fugler og pattedyr på Svalbard, inkludert havområdene for pattedyrene. Siden 1992 har det vært en målsetting at informasjonen som ligger til grunn for rødlisten i så stor grad som mulig skulle være tilgjengelig for offentligheten. Publisering av såkalte faktaarkrapporter har vært et viktig bidrag i så måte. Elleve av de omtalte artsgruppene i denne rapporten har fått utarbeidet faktaarkrapporter. En skal likevel være klar over at selv om en har kommet godt i gang, er det ennå en vei å gå før alle artsgrupper omtalt i rapporten har slike faktaarkrapporter. Spesielt for virvelløse dyr er tilgjengelig kunnskap ennå mangelfull. Karplanter: Ferskvannssvamp Bløtdyr: Igler: Storkreps Døgnfluer: Steinfluer: Rettvinger: Øyenstikkere: Teger: Biller: Nettvinger: Vårfluer: Sommerfugler: Soppmygg Årevinger: Ferskvannsfisk Amfibier/reptiler: Fugler: Pattedyr: Reidar Elven, Klaus Høiland (UiO) Jan Økland, Karen Anna Økland (UiO) Jan Økland (UiO) Dag Dolmen (NTNU) Karen Anna Økland (UiO) Karen Anna Økland, Jan Økland (UiO), Dag Dolmen (NTNU) John Brittain Kaare Aagard Preben Ottesen, Lars Ove Hansen (UiO) Dag Dolmen, Hans Olsvik (NTNU) Frode Ødegaard, Carl Cedrik Coulianos (NINA) Oddvar Hanssen, Frode Ødegaard (NINA), Torstein Kvamme (NISK) Lita Greve Jensen (UiB) Trond Andersen, John O. Solem, Kaare Aagaard (NTNU/NINA) Lars Over Hansen (UiO) Kaare Aagaard (NINA) Bjørn Økland (NISK) Lars Ove Hansen (UiO) Kaare Aagaard (NINA) Katrine Hertzberg, Trond Taugbøl (Østlandsforskning) Dag Dolmen (NTNU) Magne Myklebust (NOF) Kjell Isaksen, Per Ole Syvertsen, Jeroen van der Kooij, Helge Rinden (NZF) Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge Norwegian Red List DN-rapport 3: This is the second comprehensive red list for threatened species in Norway, the first was published in 1992 (Størkersen 1992). In the first list out of a total number of species, 1839 species were included in the list. In the present list the number of evaluated species have been increased to ca Of those 3062 species (21%) have been included in the list. The present red list is accompanied of a number of separate reports on the different groups of species. The basis for the red list have been drawn from these reports. In addition the reports have put much emphasis into giving details of localities of the species, since this information is crucial if sector planners and others are to make better use of the information in their work. The categories used in this list are the IUCN categories for national use. Since work on this list commenced shortly after the last list in 1992 it is neccessary to publish the new list acording to the these criteria and not according to the new IUCN criteria for global assessment (IUCN 1994). When the proposed new IUCN criteria are operable on national scale it will be neccessary to revise the present document. In addition to the IUCN criteria two new categories have been included, as according to the Nordic proposal, cf. Höjer (1995). I arbeidet med utvikling og revisjon av rødlistene har det vært lagt vekt på å anvende sentrale institusjoner, organisasjoner og personer. Til denne rødlisten har spesielt følgende personer og fagmiljø bidratt med faglige utredninger: Sopp: Kransalger: Lav: Moser: Egil Bendiksen (NINA), Tor Erik Brandrud (NIVA), John Bjarne Jordal, Gro Gulden, Klaus Høiland, Volkmar Zimmermann (UiO) Anders Langangen Tor Tønsberg (UiB), Yngvar Gauslaa, Reidar Haugan (UiO), Håkon Holien (NTNU), Erik Timdal (NLH) Arne Frisvoll, Hans Blom (NINA/NTNU) For rødlistene for Svalbard og havområdene vises til tekst under fugler og pattedyr for kildeopplysninger. En oversikt over alle faktaarkrapportene er for øvrig gitt i kapittelet «Metodikk». Prosjektleder i DN i perioden for utvikling av faktaarkrapporter og forfatter av rapporten har vært Øystein R. Størkersen. Alle tegningene er utført av Viggo Ree. Kaare Aagaard, Frode Ødegaard og Oddvar Hanssen (NINA) har kvalitetssikret avsnittene om insekter. Direktoratet for naturforvaltning ønsker å takke alle som på ulike nivå har bidratt i utarbeidelsen av rapporten. Stein Lier-Hansen Direktør The used criteria are: Ex: Extinct, not found for a minumum of 50 years, while Ex? designates taxa extinct less than 50 years ago; E: Endangered, taxa in danger of extinction; V: Vulnerable, taxa that may move into the endangered categroy if the causal negative factors continue operating; R: Rare, taxa with small populations, usually with natural small populations, which may be as threatened as endangered, vulnerable or care demanding species; DC: Declining, care demanding, taxa which are at present not vulnerable, but with declining populations that give cause for concern; DM: Declining, monitoring species, taxa that are still fairly abundant, but with declining populations and/or populations on a less than normal level which may give cause for concern. Red lists have been given much attention in Norway, both as a basis for the national program for mapping of biodiversity (Direktoratet for naturforvaltning 1999) and as a tool for fulfilling the obligations through various international Conventions on conservation of threatened species. It is therefore important that red lists accurately reflects the present situation. Red lists will also be crucial in the planned program for monitoring of species and habitats in Norway. 4 5

5 INNHOLD FORORD...4 SUMMARY...5 INNLEDNING...8 Hva er biologisk mangfold?...8 Hva er rødlister?...8 Hensikten med rødlister...8 Hvem lager rødlister?...8 Hvorfor skal vi bevare arter?...8 Argumenter for vern av biologisk mangfold...9 Behov for kunnskap...9 INTERNASJONALE NATURVERNAVTALER...10 Konvensjonen om biologisk mangfold...10 Bernkonvensjonen...10 Bonnkonvensjonen...10 Washingtonkonvensjonen...11 Ramsarkonvensjonen...11 Laksekonvensjonen...12 METODIKK...12 Faktaarkrapporter og revisjon av listene fra 1992 og Publiserte faktaarkrapporter...13 Annet grunnlag for utviklingen av rødlister...13 Tilgang til informasjon...13 Rødlister for Svalbard...14 Internasjonale rødlister...14 Revisjon av rødlisten...14 Lokal bruk av rødlisten...14 NASJONAL POLITIKK FOR BEVARING AV BIOLOGISK MANGFOLD...15 Føre-var prinsippet...15 KATEGORIFORKLARING...16 Rødlistekategorier...16 Rødlistekategorier anvendt i rødlisten av Levesteder...17 Trusler...18 Fordeling av alle arter på levesteder og trusler...19 Ansvarsarter...21 LISTER OVER TRUETE ARTER...22 Artsmangfold i Norge Lister over truete arter pr Sammenligning av rødlisten mellom 1992 og Litteraturhenvisninger...23 Sopp...24 Kransalger...40 Busk- og bladlav...42 Moser...48 Karplanter...54 Svamp i ferskvann...62 Bløtdyr i ferskvann...63 Igler i ferskvann...66 Storkreps i ferskvann...68 Insekter...70 Døgnfluer & steinfluer...72 Rettvinger...74 Øyenstikkere...76 Teger...78 Biller...82 Egentlige nettvinger, mudderfluer og skorpionfluer Vårfluer Sommerfugler Soppmygg Årevinger Fisk i ferskvann Amfibier og krypdyr Fugler Pattedyr GENERELL LITTERATUR Vedlegg 1 Nye IUCN-kriterier for global vurdering av truete arter Vedlegg 2 Lavarter på den nordiske rødlisten Vedlegg 3 Norske mosearter som omfattes av nordisk og europeisk rødliste Vedlegg 4 Innførte karplantearter med stabile forekomster Vedlegg 5 Karplanter med småartsdannelse Vedlegg 6 Karplanter som omfattes av internasjonale avtaler og lister Vedlegg 7 Billearter som omfattes av nordisk rødliste Vedlegg 8 Fuglearter som omfattes av internasjonale avtaler og rødlister Vedlegg 9 Pattedyrarter som omfattes av internasjonale avtaler og rødlister Vedlegg 10 Adresser for bestilling av faktaarkrapporter

6 INNLEDNING Siden livet oppstod på jorden for ca. 4 milliarder år siden har arter kommet og gått. I dag finnes bare ti prosent av de artene som noensinne har levd på jorden. Et annet faktum er at av de antatt 13 millioner arter som lever på jorden i dag, er bare ca. 1,8 millioner arter vitenskapelig beskrevet og gitt navn. I forhold til det gjennomsnittlige utryddelsestempo de siste 100 millioner år er i dag hastigheten som arter utryddes pga. menneskeskapte aktiviteter mellom 100 og 1000 ganger raskere enn den "naturlige". Livsformene på jorden dør i dag raskere ut enn vitenskapen klarer å beskrive dem. Slik vil minst 10% av dyre- og planteartene som finnes på jorden i dag bli historie innen 25 år. På mange måter er verden kommet i den situasjon at tid er blitt en begrensende faktor i kappløpet om å beskrive og bli kjent med artene før de forsvinner for godt. Utryddelsen av arter er ansett som en av de viktigste og største miljøtrusler verden står overfor i dag. Hva er biologisk mangfold? Variasjonen i den levende naturen rundt oss består av mange arter av planter og dyr som lever i et samspill med hverandre. Rammen for disse livsformer er de fysiske betingelser som artene lever under, slik som det lokale klima og jordbunnsforholdene. I tillegg til artenes samspill i livsmiljøet (også kjent som økosystem) og variasjonene i arter, så finnes en tredje type variasjon gjennom den genetiske variasjon innen og mellom bestander av samme art. I et langstrakt land som Norge med mange forskjellige naturtyper finnes eksempler på at en art i Sør-Norge kan ha en noe annen genetisk sammensetning enn samme art i de nordlige områdene. Den genetiske variasjon er svært viktig for artenes evne til overlevelse på lang sikt, men betyr også mye for menneskenes bruk av dem. For eksempel er menneskeheten i sitt arbeide med å foredle kornsorter helt avhengig av tilgang på et bredt utvalg av genetisk materiale fra ulike kornsorter for å kunne ha en beredskap mot ulike sykdommer som kan ramme avlinger. Hva er rødlister? En rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon. Mange har hatt tilbakegang på grunn av menneskeskapte faktorer. Disse artene har vanligvis hatt sterk tilbakegang, og har en total bestand som ligger betydelig under en normal situasjon. Rødlistene omfatter ikke bare arter som er i tilbakegang i dag. Den kan også omfatte arter som er i fremgang, men da ut fra en tidligere sterkt redusert bestand. Rødlisten omfatter også arter som er naturlig sjeldne og av den grunn sårbare for menneskelig aktivitet. Artene er vurdert å tilhøre en av flere nærmere definerte truethetskategorier (se kapittel om kategoriforklaring). Disse kategoriene omfatter alt fra arter som allerede er utryddet eller som står i fare for å bli utryddet, til arter som bør overvåkes på grunn av en pågående eller tidligere negativ bestandsutvikling. I rødlistesammenheng brukes ofte benevnelsen «truete arter» som et samlebegrep på artene i alle disse kategoriene. Hensikten med rødlister Hensikten med å gi ut en nasjonal rødliste er å bidra til økt fokus på truete arter, ikke bare på nasjonalt nivå, men også blant regionale og lokale myndigheter, sektorer og ideelle organisasjoner. Målsettingen er å sikre at arter ikke forsvinner fra landet og å opprettholde en levende og robust natur. Rødlisten har også en konkret rolle å spille i forhold til planlegging og hensyn til naturmiljøet. Hvem lager rødlister? Den offisielle norske rødlisten utgis av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er imidlertid ønskelig at andre lager begrunnede forslag til dette arbeidet. For mange artsgrupper er det i Norge svært få fagmiljøer som kan anvendes, mens for mer kjente artsgrupper som f. eks. fugler og karplanter finnes det mange aktuelle miljøer. Felles for all utvikling av rødlister er at DN har lagt vekt på å anvende de dyktigste fagmiljøene innenfor de enkelte artsgruppene. I tillegg er det oppfordret til å la forslag sirkulere innenfor respektive fagmiljø før endelig forslag blir lagt frem for DN. Hvorfor skal vi bevare arter? Ofte møter man spørsmålet om hvorfor vi fokuserer på truete arter og hvorfor vi ønsker å bevare dem. I et kortsiktig perspektiv og med et menneskesentrert utgangspunkt kan man påstå at utryddelse av arter knapt betyr noe for oss. Likevel er ikke bildet så enkelt. Man skal ikke glemme at mennesket er avhengig av de produkter som naturen på ulikt vis gir oss, f. eks. skal man ikke glemme at den overveiende del av våre medisiner har sin opprinnelse i levende materiale (selv om nær halvparten i dag produseres kjemisk). En skal heller ikke glemme at naturens mangfold er den kapital som mennesket har utnyttet på ulikt vis for å skape den materielle rikdom som vi i dag omgir oss med. Det biologiske mangfoldet er ofte blitt kalt livets bibliotek. Her finnes et vell av informasjon som vi ennå bare kjenner begynnelsen på. Millioner av arter gjenstår å oppdage og beskrive, og et enormt antall kjemiske substanser gjenstår å beskrive og bli kjent med. De fleste av oss ville betenkt oss for å rive sider ut av en bok vi ennå ikke har lest. De færreste av oss tenker likevel på resultatene av den måten vi behandler verdens biologiske mangfold. På mange måter lever menneskene i dag som om vi var den siste generasjon uten tanke på at vi også forvalter naturen på vegne av kommende generasjoner. Konvensjonen for biologisk mangfold har nettopp dette som en viktig hjørnestein. Svært mange mennesker i verden lever av og med naturen, og de må sikres mulighet for Argumenter for vern av biologisk mangfold Økologisk nødvendig. Planter og dyr er avhengige av hverandre, de samspiller i et økologisk nettverk. Selv i dag er både kunnskap og forståelsen av slike nettverk mangelfull. Kilde til vekstforedling. De viktigste matproduserende vekstene i verden stammer fra færre enn 20 forskjellige vekster. Dette kan sammenlignes med verdens kjente plantearter. I arbeidet med å øke avlingene og arbeidet med å bekjempe sykdomsutbrudd i avlingene er tilgang på genetisk materiale avgjørende. Basis for industrien. Som mat, klær og råstoffer er ville dyr og planter de viktigste ressurser i kampen for å overleve. I Norge er skogen grunnlaget for en av de viktigste industrinæringer, likeledes utgjør det rike fisket i våre kalde farvann en viktig næringsvei. Stadig oppdages nye kjemiske forbindelser i naturen, som i sin tur kan skape grunnlag for ny virksomhet. Basis for framtidig framstilling av bl.a. medisiner. Nær 40% av våre medisiner ble opprinnelig utviklet fra ville planter. Alkaloider og andre virksomme plantestoffer utgjør den dag i dag råstoffer og grunnlag for omfattende industrier. Selv om flere stoffer i dag fremstilles syntetisk, kreves det tilgang på ville planter og dyr for å oppdage og fremstille de virksomme stoffene. Manglende kunnskap. Av verdens planter og dyr er ca. 1,8 millioner arter hittil kjent og beskrevet. Mange forskere anslår imidlertid at det reelle antall arter ligger på minst 13 millioner. Både blant de mange ubeskrevne artene og også blant de kjente artene finnes et ukjent potensiale for å dekke menneskenes behov. Indikatororganismer. En rik og variert natur har nytte for menneskene gjennom at de kan varsle om når noe er galt. Slik kan for eksempel alvorlig miljøforurensning oppdages. For eksempel ble anrikning av miljøgifter, som følge av bruken av insektmidler i naturen, oppdaget gjennom eggskallfortynning hos rovfugl. Kilde til kreativitet og inspirasjon. De fleste av oss har sterke bånd til det landskap vi lever i, ofte helt uten å ofre det en eneste tanke. Mangfoldet i naturen gir menneskene etiske, intellektuelle og følelsesmessige impulser. Slik har naturen i vår historie vært en kilde til kreativitet og inspirasjon innen både kunst og annen utvikling. Etiske og moralske grunner. Like viktig som å fokusere på nytteaspektet er å stille spørsmål ved om med hvilken rett mennesket kan utrydde arter. Utryddelse av arter er for alltid. Dette må ses i lys av at liv på jorden har eksistert i 3,5 milliarder år, mens mennesket slik vi kjenner det i dag bare har vært på jorden i noen hundretusen år. De fleste arter har derfor tilpasset seg et miljø gjennom millioner av år før mennesket kom. en bærekraftig og lokal utnyttelse av de ressurser de rår over. Det gjelder så vel i Norge som i tropiske land, men for å sikre denne retten er det nødvendig å sikre en natur der både grunnleggende strukturer og funksjoner opprettholdes, og dermed at de "tjenester" vi er avhengige av kan sikres for fremtiden. Behov for kunnskap Kunnskapen om artenes forekomst og deres utbredelse i Norge er fortsatt svært mangelfull. Dette eksemplifiseres gjennom at det hvert år finnes flere nye insektarter for landet, noen av dem er til og med nye for vitenskapen. For noen artsgrupper er imidlertid kunnskapssituasjonen til sammenligning god, på grunn av at de lenge har vært populære studieobjekter. Dette gjelder for eksempel fugler, pattedyr og karplanter. Dagens situasjon vedrørende kunnskapsnivået om de ulike artsgruppene reflekterer også hvilken prioritet artsgruppene tradisjonelt har hatt hos norske myndigheter. En faglig forsvarlig oppfølging av de forpliktelser vi har gjennom ulike konvensjoner er derfor i dagens situasjon ikke mulig for alt biologisk mangfold i Norge. Bare vel en fjerdedel av det biologiske mangfold i Norge er for eksempel vurdert til denne rødlisten. I tabell 1 er det gjort et forsøk på å antyde hvordan kunnskapssituasjonen er vedrørende de artsgrupper som er omtalt i denne rødlisten. Situasjonen berører i første rekke kunnskapen om forekomst og utbredelse i landet. Godt Tilfredsstillende Mindre kunnskapsnivå tilfredsstillende Sopp Svamp i ferskvann Moser Kransalger Storkreps Busk- og bladlav Døgnfluer Karplanter Steinfluer Bløtdyr i ferskvann Rettvinger Igler Øyenstikkere Fisk i ferskvann Teger Amfibier/krypdyr Biller Fugler Pattedyr Årevinger Døgnfluer Steinfluer Nettvinger Vårfluer Sommerfugler Soppmygg Tabell 1. Vurdering av kunnskapssituasjonen for de artsgrupper som er omtalt i rødlisten. Svært mye av den informasjon vi dag besitter om biologisk mangfold i Norge er innsamlet av ideelle organisasjoner og gjennom amatørers arbeide. I tillegg til profesjonelle er det derfor viktig å være klar over at det også finnes en stor ressurs i de fleste lokalmiljøer innen ideelle organisasjoner og i enkeltpersoner som arbeider med biologisk mangfold. Skal en øke tilgjengeligheten på eksisterende kunnskap og skaffe til veie ny kunnskap er det viktig å anvende alle ressurser. 8 9

7 INTERNASJONALE NATURVERNAVTALER Flere av de internasjonale naturvernavtalene (konvensjoner) som Norge har tiltrådt omfatter bl.a. konkrete forpliktelser til vern og bærekraftig utnyttelse generelt og med spesiell fokus på sikring av truete arter. Det kan enten dreie seg om vern av artene, som for eksempel gjennom Bernkonvensjonen, eller regulering av utnyttelsen som for eksempel i Washingtonkonvensjonen. Det enkelte medlemsland må for en oppfølging av disse konvensjonene bl.a. ha oversikt over bestandssituasjonen for de arter som omfattes av avtalene. Nasjonale rødlister har bl.a. derfor blitt en prioritert oppgave i land som er partsland til de ulike konvensjonene. Konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on Biodiversity CBD) Dette er den første globale avtale om vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. På mange måter kan avtalen ses som en rammekonvensjon som tar sikte på å oppnå videre oppfølging gjennom forhandlinger om oppfølgende forpliktelser for partene. Konvensjonen trådte i kraft og pr har 175 land sluttet seg til avtalen. Bare USA og Thailand av de viktige land for biodiversitet står utenfor. Et av de mest sentrale tema i konvensjonen er at partene skal så langt som mulig sørge for integrering av ansvaret for å nå konvensjonens målsettinger i de ulike sektorene. Vedrørende truete arter har Norge fulgt opp konvensjonen bl.a. gjennom en landstudie som ga en oversikt over norsk biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 1992), plan for overvåking av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 1998), program for kommunal kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 1999) og det pågående arbeide med sektorenes egne handlingsplaner for vern og forvaltning av biologisk mangfold. Mange av avtalens forpliktelser var fulgt opp av Norge før den trådte i kraft. CBD og eksempler på nasjonale forpliktelser Artikkel 7 fastslår at partene skal så langt som mulig identifisere viktige typer av biologisk mangfold, og overvåke virksomheter som kan true det biologiske mangfoldet. Rødlister er et egnet redskap i denne sammenheng ved at det blir mulig for bl.a. sektorene å fokusere på truet artsmangfold, å lage handlingsplaner for disse artene og det er et redskap som også kan anvendes i forvaltning og lovanvendelse. Artikkel 8 omhandler vern av artene i sine naturlige vokse- og leveområder. Så langt det er hensiktsmessig skal partene bl.a. iverksette tiltak for vern, rehabilitering og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Aktuelle tiltak kan være vern av naturområder, og at områder som grenser til verneområder også forvaltes på en bærekraftig måte. Det skal også legges planer for restaurering av ødelagte økosystem og styrke truete arters overlevelse. Bernkonvensjonen (Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats). Det primære hovedmål for Bernkonvensjonen er å verne om europeiske planter og dyr og deres livsmiljø. Konvensjonen legger særlig vekt på beskyttelse av truete og sårbare arter og truete naturtyper. Konvensjonen trådte i kraft og pr har 38 land sluttet seg til avtalen. Artene som konvensjonen omfatter er listet opp på tre ulike lister: Liste I omfatter ca. 700 plantearter (karplanter, moser og alger) som medlemslandene skal underlegge strengt vern, dvs. totalfredning, hvorav 19 finnes i Norge. Liste II omfatter ca. 700 dyrearter (pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, insekter, bløtdyr, pigghuder, koraller og svamper) som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling (inkl. bl.a. egg). 145 av fugleartene, 30 pattedyrarter, et krypdyr, en amfibieart, tre øyenstikkerarter, tre billearter og tre sommerfuglarter finnes i Norge. Medlemslandene er forpliktet til å gi disse artene strengt vern og å sikre deres leveområder. Liste III omfatter de fleste av de europeiske artene av pattedyr, fugler, krypdyr og amfiber som ikke omfattes av liste II. Dessuten er noen fiskearter inkludert, bl.a. laks. Utnyttelsen av disse artene skal reguleres på en slik måte at bestandene ikke blir truet. Reguleringen kan skje ved fastsettelse av fredningstider, midlertidig eller lokale forbud mot utnyttelse, kontroll med innenlands handel m.v. Liste IV omfatter fangstredskaper og jaktmetoder som skal være forbudt. Bruk av limpinner, lys, nett, levende lokkefugl, eksplosiver, fotsakser, utlegging av giftig åte, bruk av motorisert kjøretøy, bruk av våpen som inneholder mer enn to runder ammunisjon er blant de metoder som er forbudt. Bernkonvensjonen og eksempler på nasjonale forpliktelser Bernkonvensjonen var i sin tid et viktig grunnlag for at speilvendingsprinsippet ble innført i europeisk naturforvaltning vedrørende jakt og fangst. Dvs. at alle virveldyr, untatt fisk, er fredet med mindre det er fastsatt jakttider for dem. Konvensjonen legger også til grunn at hvert enkelt partsland har ansvar for å sikre levedyktige ville bestander av de artene som omfattes av liste II. Det gir bl.a. føringer for norsk forvaltning av de store rovdyrartene. Gjennom et pan-europeisk samarbeide blir det i økende grad utarbeidet såkalte aksjonsplaner for utvalgte arter. For norske arter gjelder det bl.a. åkerrikse, dverggås, bjørn, ulv, gaupe og jerv. Bonnkonvensjonen (Convention on Migratory Species CMS) Det primære hovedmål for Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Konvensjonen trådte i kraft i og pr har 56 land sluttet seg til avtalen. Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom regionale spesialavtaler. I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser. Gjennom et internasjonalt samarbeide skal disse sikres bærekraftig forvaltning. Også denne konvensjonen opererer med ulike lister som angir ulik grad av tiltak: Liste I omfatter trekkende arter hvor hele arten eller delbestander står i fare for utryddelse, og der medlemslandene er forpliktet til å sørge for beskyttelse av både arter og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter bl.a. 4 hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Liste II omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeide for å sikres et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Listen inneholder ca arter, derav flest pattedyr og fugler, men også noen krypdyr (havskilpadder), en fisk og et insekt. Det foreligger hittil tre slike regionale avtaler som omfatter Europa: Avtalen om vern av småhval i Nordsjøen, Avtalen om vern av flaggermus i Europa og den såkalte Vannfuglavtalen om vern av trekkende vannfugl i området Vest-Palearktis og hele Afrika. Norge har tilsluttet seg flaggermusavtalen og har gjort forberedelser til tilslutning til vannfuglavtalen. CMS og eksempler på nasjonale forpliktelser Bonnkonvensjonen har i tillegg til internasjonalt samarbeide om vern av trekkende arter og enkeltbestander av slike, også en hovedfokus på truete arter og utvikling av aksjonsplaner for disse artene. Gjennom den regionale vannfuglavtalen er følgende arter omfattet av aksjonsplaner: Stellerand, dverggås, lappfiskand og Svalbardbestanden av hvitkinngås og ringgås. Washingtonkonvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species CITES) Den globale konvensjon om internasjonal handel og transport med truete arter og deres produkter har som målsetting å regulere handelen slik at ikke ukontrollert etterstrebelse fører til utryddelse eller sterk desimering av ville bestander. Konvensjonen trådte i kraft og pr har 145 land sluttet seg til avtalen (pluss 23 assossierte land). Konvensjonen har vedtatt bestemmelser som regulerer (i mange tilfelle helt forbyr) handel med de arter som omfattes av de såkalte CITES-listene. Gjennom årlige nasjonale rapporter blir verdenshandelen med disse artene fulgt og sammen med vurderingen av artenes/bestandnes tilstand blir eventuelle tiltak fortløpende vurderet. Konvensjonen omfatter over arter av planter og dyr og disse artene er oppført på tre ulike lister. Det er først tillatt å sende CITESarter og deres produkter over landegrensene når avsenderlandets CITES myndighet har utstedt CITES eksporttillatelse i tråd med de bestemmelser som konvensjonen til enhver tid har fastsatt. Det gjelder uansett hvilken liste artene befinner seg på. For nærmere informasjon se Størkersen (1996a). Liste I omfatter sterkt truete arter som utsettes for handel. Disse artene og deres produkter skal det i utgangspunktet være forbudt å sende over landegrensene. Unntak fra dette kan gis i vitenskapelig sammenheng eller når det kan dokumenteres at artene er avlet i fangenskap. Ca. 500 dyrearter omfattes av liste I, derav arter som leopard, tiger, snøleopard, foruten norske arter som jaktfalk og oter. Liste II omfatter mindre truete arter der den internasjonale handel må begrenses for å sikre artens langsiktige overlevelse. Over 2500 dyrearter omfattes av liste II, derav de fleste rovfugler, aper, papegøyer, krypdyr m.v. I tillegg kommer over 20-tusen plantearter som for de fleste omfattes av liste II, derav bl.a. alle orkide- og kaktusarter. Liste III omfatter arter og deres produkter som det enkelte medlemsland ønsker skal inkluderes av CITES bestemmelsene. I praksis behandles disse artene på samme vis som liste II arter. Antallet arter på denne listen er ca CITES og eksempler på nasjonale forpliktelser Av ville norske arter som er underlagt et generelt forbud mot eksport er havørn, kongeørn, vandrefalk, jaktfalk, oter, spermhval, grønnlandshval, retthval, gråhval, nebbhval, vågehval*, seihval*, blåhval, finnhval* og knølhval (* her har Norge en reservasjon som gjør at vi formelt sett kan behandle artene som om de står på liste II). Av norske arter som er underlagt restriksjoner og som det kan utstedes eksporttillatelse for er rovfugler og ugler, stjertand, skjeand, krikkand, brunnakke, knekkand, trane, bjørn, isbjørn, ulv, gaupe, røyskatt, hvalross og alle andre hvalarter (inkludert delfiner) som ikke er omfattet av det generelle forbudet. Ramsarkonvensjonen (Convention on Wetlands - CW) Konvensjonen om vern av våtmarker er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran , og pr har 114 land sluttet seg til avtalen. Konvensjonens siktemål er vern av våtmark (inkludert myr), og da med spesiell fokus på våtmarksområder av internasjonal betydning bl.a. for våtmarksfugler. I tillegg legger konvensjonen stor vekt på vern av annen flora og fauna knyttet til våtmarker og at våtmarksressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte. Konvensjonens definisjon av våmarker: Våtmarker omfatter grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver m.v. Det enkelte partsland til konvensjonen forpliktes til å etablere såkalte Ramsarområder. Egne kriterier er fastsatt for identifikasjon av slike områder, deriblant forekomst av for eksempel truete arter. For de områder som inkluderes i listen over Ramsarområder pålegges det enkelte land å sikre at områdenes økologiske funksjon ikke forringes gjennom å forvalte områdene i tråd med best mulig kunnskap om deres 10 11

8 verdi og tålegrenser på en bærekraftig måte. Det forutsettes at medlemslandene fører opp minst ett område på listen over internasjonalt viktige våtmarker. Norge har foreløpig utpekt 23 slike områder (derav 5 på Svalbard) med et samlet areal på 700 km2. I hele verden finnes det nå ca. 970 slike Ramsarområder med et areal på total km2. For nærmere informasjon se Størkersen (1996b). CW og eksempler på nasjonale forpliktelser Konvensjonen har gjennom strategisk plan for perioden bl.a. fokusert på følgende områder som har spesiell relevans for vern av truete arter: Tilrådning om utvikling av en nasjonal strategi for vern og forvaltning av biologisk mangfold Tilrådning om økt fokus på sektorenes påvirkning og ansvar for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold Tilrådning om verdsetting av våtmarker gjennom bruk av økonomiske kriterier Nasjonal forpliktelse til å opprettholde den økologiske karakter i etablerte Ramsarområder Laksekonvensjonen Avtalen om vern av laks i det nordlige Atlanterhav ble utarbeidet i Pr er 20 land tilsluttet, i tillegg kommer Færøyene og Grønland under Danmark. Konvensjonen administreres av den internasjonale organisasjonen North Atlantic Salmon Cooperation Organisation - NASCO. Konvensjonen gjelder for laksebestander som vandrer utover kyststatenes fiskerijurisdiksjons-områder. Den forbyr fiske utenfor slike områder og utenfor 12 nautiske mil i områdene. Organisasjonen skal bl.a. tjene som forum for samråd og samarbeid om saker som angår laksebestandene. Organisasjonen har tre regionale kommisjoner, hvorav en nordøst-atlantisk som bl.a. foreslår regulering av fisket ved Færøyene. METODIKK Arbeidet med utvikling av rødlister har pågått i Norge siden 1974 da Verdens Villmarksfond la fram sitt uoffisielle forslag. Dette første forsøket kom som en oppfølging av at verdens naturvernunion (IUCN) utga sin første globale rødliste i Naturverninspektøren for Sør-Norge la deretter frem et utkast til rødliste i 1978 som omfattet 56 plantearter, 2 amfibiearter, 1 krypdyrart, 56 fuglearter og 18 pattedyrarter. Dette utkastet omfattet for øvrig også 22 fuglearter og 4 pattedyrarter for Svalbard. Den første publiserte rødliste utkom så i 1984 ved Statens Naturvernråd (Norderhaug 1984). Denne rødlisten omfattet i alt 201 arter, derav 126 planter, 2 amfibier, 1 krypdyr, 58 fugler og 14 pattedyr. Den neste rødlisten ble deretter utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 1988 (Christensen & Eldøy 1988). Denne listen omhandlet bare truete virveldyr (eksklusiv fisk). Av de 79 listete artene var det 4 amfibier og krypdyr, 61 fugler og 14 pattedyr. I 1992 publiserte DN så for første gang en norsk rødliste som omhandlet en større andel av det biologiske mangfoldet i Norge. Denne rødlisten inneholdt 1839 arter etter vurdering av ca norske arter (Størkersen 1992). Sammenlignet med andre nordiske land er det et felles trekk at nivået på antall rødlistete arter ligger rundt 20% av det samlede antall arter som vurderes. I 1996 publiserte DN så en ny og revidert rødliste som bare omhandlet fugler og pattedyr (Størkersen 1996c). For en nærmere omtale av arbeidet med rødlistene i Norge vises til Størkersen (1996c). Faktaarkrapporter og revisjon av listene fra 1992 og 1996 DN har siden de siste rødlistene ble utgitt i 1992 og 1996 hatt som målsetting å revidere disse listene på bakgrunn av ny informasjon og i tillegg utvide antall artsgrupper som vurderes til listene. Dette har skjedd gjennom en systematisk innsamling av data i perioden Til forskjell fra tidligere rødlister er det lagt vekt på at rødlisten denne gang skulle være mer etterprøvbar gjennom at bakgrunnsmateriale skulle være offentlig tilgjengelig i større grad enn det som var tilfellet med de første listene. Det har skjedd gjennom at DN har bestilt bakgrunnsmateriale fra relevante fagmiljøer for de ulike artsgruppene. Av naturlige årsaker vil dette bakgrunnsmaterialet variere i innhold og etterprøvbarhet for de forskjellige artsgruppene. For eksempel er det langt lettere å utvikle faktaarkrapporter for fugler, pattedyr og karplanter enn det er for artsgrupper som sommerfugler og biller, pga. at kunnskapsnivået er langt dårligere for insektene. Dette betyr også at anvendeligheten av bakgrunnsmaterialet vil variere. Faktaark-rapportene tar vanligvis sikte på å angi artenes utbredelse og forekomst i landet, foruten informasjon om økologi, trusler m.v. Et viktig element i arbeidet med bakgrunnsmaterialet har også vært den praktiske anvendbarheten av materialet. Det er m.a.o. lagt stor vekt på å legge til rette for at informasjonen i størst mulig grad skal inneholde stedfestet informasjon som igjen skal kunne komme til nytte i arealplanlegging. Det er også DNs håp at informasjonen både i faktaarkrapportene og selve rødlistene i økende grad vil bli anvendt i utviklingen av arealplanverktøy som lover og forskrifter, til analyser av kostnadene ved arealbruk og for eksempel verdiklassifisering av arealer. Faktaarkrapportene inneholder også forslag til rødlistekategorier for de omtalte artene. Disse listene skal imidlertid bare anses som forslag til den offisielle rødlisten publisert av DN. DN har i samband med rødliste arbeidet nedsatt en egen referansegruppe som har vurdert de foreslåtte rødlistene. De viktigste endringer som referansegruppen har gjort er i de forslag som er gitt for fugler og pattedyr. Nærmere kommentarer om alle endringene er gitt under omtalen for artsgruppene. Publiserte faktaarkrapporter Arbeidet med faktaarkrapporter har pr resultert i 11 forskjellige rapporter som har gitt deler av grunnlaget for utarbeidelsen av den norske rødlisten i Disse rapportene er: Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. & Jordal, J.B Truete og sårbare sopparter i Norge en kommentert rødliste. Fungiflora. Oslo. 221 sider. Dolmen, D. & Strand, L.Å Preliminært amfibieatlas med fylkesvis statuskommentar. Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 1997, 8:1-27. Frisvoll,A.A & Blom.H.H Trua mosar i Noreg med Svalbard. Foreløpige faktark. NTNU, Vitenskapsmuseet botanisk notat 1997, 3: Hansen, O., Ødegaard, F. & Kvamme, T Forslag til rødliste for norske insekter. Del 1. Biller (Coleoptera). NINA Fagrapport 031:1-31. Hertzberg, K. & Taugbøl, T Revisjon av norsk rødliste for ferskvannsfisk. ØF-Rapport nr. 31/1997:1-54. Østlandsforskning. Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J van der og Rinden, H. (red.) Truete pattedyr i Norge: Fakatark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5: Myklebust, M Truete fuglearter i Norge. Rapport 5:1-78. Norsk Ornitologisk Forening. Olsen, K. M. (red.) Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Rapport nr. 2. Norsk Zoologisk Forening Rapport 2: Tønsberg, T; Gauslaa, Y; Haugan, R; Holien, H. & Timdal, E The threatened macrolichens of Norway Sommerfeltia 23: Ødegaard, F. & Coulianos, C-C Forslag til rødliste for norske insekter. Del 2. Teger (Hemiptera, Heteroptera). NINA Fagrapport 033:1-15. Aagaard, K. & Dolmen, D Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag. 310s. Andre faktaarkrapporter som er under forberedelse: Sommerfugler forventes trykket i 1999, mens tilsvarende rapporter for karplanter og moser ikke forventes ferdigstilt før tidligst etter år Annet grunnlag for utvikling av rødlister DN har i sitt arbeide med utvikling av rødlister vært avhengig av innspill fra både enkeltpersoner gjennom kommunikasjon eller brevveksling, foruten bruk av litteratur. I tillegg har følgende grunnlag blitt anvendt i tillegg til ovennevnte faktaarkrapporter: Jordal, J.B Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN 6: Direktoratet for naturforvaltning Langangen, A, Sjeldne og truete kransalger i Norge. Blyttia 53: Økland, K.A. & Økland, J. Landsoversikt over funn av ferskvannssvamper (Porifera: Spongillidae) i Norge en database. Rapport 159:1-25. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI. Økland, B Forslag til norsk rødliste for soppmygg. Vedlegg i Gundersen, V. & Rolstad, J. Truete arter i skog. Oppdragsrapport nr. 6. Norsk institutt for skogforskning NISK. Tilgang til informasjon Det er en vesentlig forutsetning for arbeidet med rødlistene at grunnlagsmaterialet gjøres alment tilgjengelig, spesielt med tanke på at informasjonen kan komme til nytte ved arealplanlegging. Bl.a. har DN våren 1999 utgitt en egen veileder i hvordan kommunene skal kartlegge kartlegge biologisk mangfold, som grunnlag for bedre å forvalte biologiske ressurser i samband med arealplanlegging, jfr. DN-Håndbok nr. 13. Under oppstart av kartlegging av forekomster med rødlistete arter vil bl.a. følgende kilder kunne anvendes: 1. Faktaarkrapporter og annen relevant litteratur. Flere av Faktaarkrapportene har en gjennomgang av fylker og kommuner, med detaljert informasjon om hvor artene finnes. I vedlegg 8 angis hvorfra disse rapportene kan bestilles. I tillegg er rapportene tilgjengelig hos fylkesmannens miljøvernavdeling og fra bibliotek. 2. Fylkesmannens miljøvernavdeling bistår regionalt og lokalt. 3. Fylkesvise rødlisterapporter. Miljøvernavdelingen i alle fylkene har publisert statusraporter over rødlistete arter, eller det er under forberedelse. 4. Viltkartverk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har rapporter og kart. 5. "Naturbasen" er etablert av DN og omfatter stedfestet informasjon om bl.a. rødlistete arter. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tilgang til Naturbasen. Basen oppdateres jevnlig

9 6. Internet. Lister over noen grupper med rødlistete arter er lagt ut på nettet. For noen av artsgruppene finnes egne sider der mer detaljert informasjon er tilgjengelig. 7. Veileder i kommunal kartlegging av biologisk mangfold (DN-Håndbok nr. 13), gir ytterligere informasjon om artene og bruk av kilder til informasjon. Rødlister for Svalbard Denne rødlisten omfatter også rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard. For pattedyrene omfattes også havområdene. Det er i tillegg utgitt en egen rapport med oversikt over Svalbards karplanter, moser, lav, sopp, alger og cyanobakterier: Elvebakk, A. & Prestrud, P (eds.). A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae and cyanobacteria. Norsk Polarinstitutt Skrifter 198: Rapporten gir en meget detaljert oversikt over artenes status på Svalbard. Internasjonale rødlister I rødlisten for 1998 er det anført hvilke av de norske arter som anses som globalt truet i følge IUCN (jfr. Baillie & Groombridge 1996 og Walter & Gillett 1998). Videre er den nordiske situasjonen angitt for relevante arter, jfr. rapport fra Nordisk Ministerråd (Höjer 1995). De nyeste rødlistene for dyr og planter som ble utgitt av IUCN i hhv (globalt truete dyrearter) og 1998 (globalt truete plantearter) bygger på de nye kriteriene fra IUCN som kan anvendes for global vurdering av arter. De forrige norske rødlistene fra 1992 og 1996 bygde imidlertid på de eldre kriteriene. Pga. et langvarig forarbeide til rødlisten for 1998 så bygger også denne rødlisten på de disse eldre kriteriene, men med mindre modifikasjoner i tråd med de anbefalinger Nordisk Ministerråd har gitt i sin rapport. En presentasjon av de nye globale IUCN-kriteriene er gitt i vedlegg 1. I den nordiske rødlisten benyttes i tillegg til de tradisjonelle rødlistekategoriene også kategoriene "Bør overvåkes" (DM- Declining, monitoring species) og kategorien "Hensynskrevende" (DC Declining, conservation dependent). Revisjon av rødlisten Etter at et mer objektivt kriteriesett for global vurdering ble publisert, har IUCN siden 1994 arbeidet med å utvikle et tilsvarende nasjonalt kriteriesett. Et slikt kriteriesett vil bli en noe modifisert utgave av de globale kriteriene. De nasjonale kriteriene vil i følge IUCN ikke foreligge offisielt før etter at de er vedtatt av generalforsamlingen straks etter år Når IUCN vedtar de nye nasjonale kriteriene for rødlisting av arter, vil det innebære en vesentlig omlegging av kriteriesettet for nasjonal rødlisting av artene. Det betyr at rødlistene i denne rapporten må revideres både ut fra det nye kriteriesettet for nasjonal bruk, men også ut fra IUCNs nye generelle kriterier fra Verken de gamle eller de nye IUCN kriteriene er godt tilpasset nasjonal anvendelse (unntatt der en truet art i sin helhet befinner seg innenfor et lands grenser). For arter som har en utbredelse over flere land, må spesielle tilpasninger gjøres. For arter, som bare har en liten bestandsdel og utbredelse i et land og som finnes vanlig eller rimelig tallrikt i naboland, kan ikke truethetskriteriene brukes uten videre. Her må det i mange tilfeller gjøres spesielle anmerkninger i listene, og tas spesielle samarbeidstiltak i den praktiske forvaltningen. I den norske listen er slik vurdering gjort for arter som bjørn, ulv og jerv. Biodiversitetskonvensjonen har en spesiell forpliktelse om samarbeide over landegrensene i slike tilfeller. Lokal bruk av rødlisten Rødlistene har et nasjonalt utgangspunkt og vil, når de anvendes lokalt, ikke omfatte alt artsmangfold som har eller burde ha interesse lokalt. Eksempelvis vil en art som bare har en lokalitet i Østfold, men som er tallrik i Finnmark, ikke nødvendigvis inkluderes i den nasjonale rødlisten. DN har gått ut med en oppfordring til Fylkesmennene om å lage fylkesvise rødlister, med vurdering av det biologiske mangfoldet i en regional sammenheng. Mange av fylkene har nå utarbeidet slike regionale rødlister. Både regionale rødlister og nasjonal rødliste vil danne et naturlig grunnlag for det pågående arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold på det lokale nivå i kommunene. Den nasjonale rødlisten skal i den sammenheng uforandret gjøres gjeldende både på fylkes- og kommunenivå. Mhp. forvaltningstiltak påligger det selvsagt størst ansvar på de fylker som har en stor andel av en arts bestand. NASJONAL POLITIKK FOR BEVARING AV BIOLOGISK MANGFOLD Den primære oppgaven for rødlisten er å sammenstille informasjon om hvilke arter som regnes som truet i hht. gjeldende definisjoner. Anvendelsen av denne informasjonen har miljøvernmyndighetene stor interesse av at skal skje innen alle de sektorer som har aktiviteter som berører forekomster av truete arter. I Stortingsmelding nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling gjengis at de nasjonale målene er å sikre "et bredest mulig mangfold i kulturpåvirkede miljøer", "levedyktige bestander av alle kjente og naturlig forekommende arter av virveldyr, høyere planter og endemiske arter", et bredt og representativt utvalg av arter innen grupper av virvelløse dyr, laverestående planter (lav, moser og alger), sopp og mikroorganismer bl.a. med vekt på samfunnsmessig og økologisk viktige arter", og "den genetiske variasjonen innen og mellom bestander hos truete, sårbare, utnyttbare og dyrkede arter". Disse målsettingene sammenfaller med de forpliktelser som ligger i Konvensjonen om biologisk mangfold, og meldingen har blitt betraktet som en strategi for norsk oppfølging av konvensjonen. Meldingen viser også til at arbeidet med å bevare mangfoldet må omfatte et bredt spekter av virkemidler og aktiviteter i regi av mange samfunnssektorer og på mange nivåer. Føre-var prinsippet I innstilling til Stortinget nr. 150 ( ): Innstilling fra energi- og miljøvernkomitéen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, dugnad for framtida, viser Miljøverndepartementet til at formålet med Stortingsmelding nr. 58 er å tydeliggjøre og utdype det Stortingsmelding nr. 58 ( ) har følgende strategi for å nå målene gitt i Konvensjonen om biologisk mangfold 1. "Ytterligere tap av biologisk mangfold skal begrenses ved å rette fokus mot årsakene til tapet. Tap av mangfold skyldes et bredt spekter av miljøpåvirkninger som arealbruk, fysiske inngrep, overbeskatning, forurensning og spredning av fremmede arter. Selv om den enkelte påvirkning kan synes liten, kan summen av belastninger bli kritisk. Ødeleggelse av leveområder som følge av arealbruk og fysisk inngrep er imidlertid den viktigste årsaken til tap. De underliggende årsakene til tapet skal reduseres der dette er relevant og mulig." 2. "Bruk av biologisk mangfold skal være økologisk bærekraftig. Regjeringen legger vekt på at næringene sørger for at utnyttingen av de biologiske ressursene er økologisk bærekraftig over tid. Særlig viktig er det å sikre et økologisk bærekraftig jordbruk, skogbruk, fiskeri og naturbruk. Verdiene dette representerer må sikres uten at det går på bekostning av økologiske funksjoner knyttet til bl.a. produktivitet og stoffomsetning og vår mulighet til å realisere andre verdier fra mangfoldet." 3. "Truet og sårbart biologisk mangfold skal vernes og om mulig restaureres. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre og styrke vernet av norsk natur. Særlig viktig er det å verne om truete og sårbare naturtyper og ivareta kulturlandskap. Truete arter og bestander krever også særskilt vern. Nærmere 500 arter anses i dag som truete eller sårbare. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å iverksette restaureringstiltak som dagens kalking av sure vassdrag, og sikringstiltak i form av genbanker. Under nordisk genbank oppbevares frø og sæd med sikte på å bevare og dokumentere genetisk variasjon i buskap og jordbruksvekster og deres ville slektninger. På nordisk nivå er det også igangsatt arbeider med bevaring av genressurser fra husdyr." økologiske perspektiv i langtidsprogrammet for Bl.a. er prinsippet om å være føre var sentralt: Mangel på full vitenskapelig sikkerhet skal i den sammenheng ikke bli brukt som grunn til å gjennomføre naturinngrep eller utsette miljøvernpolitiske tiltak. Mulige skadevirkninger skal derfor tillegges betydelig vekt. Komitéen mener at det er viktig å styrke arbeidet for vern av truete arter i Norge. Målsettingen må være å bevare levedyktige bestander av alle kjente organismer, samt å fortsette arbeidet med å identifisere ukjente arter. Komitéen viser videre til at av Norges totale artsantall på ca arter er det fortsatt 1/3 som ikke er registrert. Kartleggingsarbeidet må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for ettertiden. Komitéen påpeker derfor behovet for økt offentlig innsats til formålet, bl.a. må det etableres en Artdatabank for å få en samlet kunnskapsbase over alle arter. Komitéen viser videre til at Regjeringen vil begrense ytterligere tap av biologisk mangfold ved å rette fokus mot årsakene til tap, ved å sikre at bruk av biomangfold skal være bærekraftig og ved at truet og sårbart biologisk mangfold blir vernet og om mulig restaurert. Strategien forutsetter at sektorene tar ansvar for å nå målene, men samtidig er det viktig at miljøvernmyndigheten legger til rette for bruk av tilgjengelig informasjon som grunnlag for de tiltak som er nødvendige. Denne rødlisten er et av disse verktøyene. Ved hjelp av rødlisten og den informasjon som ligger bak vil det være mulig å sette sektorene og bl.a. kommunene i stand til å starte arbeidet med å skaffe oversikt og til å anvende informasjonen i sitt daglige virke, som en av flere premissleverandører for planlegging av de aktiviteter sektorene og kommunene har. Både St.meld. nr. 58 og nr. 29 om Regional planlegging og arealpolitikk viser til at Regjeringen vil arbeide for å sikre at hensynet til biologisk mangfold innarbeides i kommune- og fylkesplaner etter Plan- og bygningsloven. Videre er det satt i gang et arbeide for å utvikle rikspolitiske retningslinjer for biologisk mangfold der bl.a. rødlister spiller en sentral rolle. Det er videre en målsetting at kommunene skal kartlegge og verdiklassifisere biologisk mangfold 14 15

10 innenfor en fem års periode. Direktoratet for naturforvaltning har utviklet en håndbok for dette arbeidet, der forekomst av rødlistearter er en svært viktig premiss for utvalget av de naturtyper som skal kartlegges. Denne håndboken (DN-Håndbok 13/1999) angir også hvordan lokaliteter for rødlistearter bør registreres når data skal inn i Naturbasen. I vedlegg til denne håndboken finnes registreringsskjema for rødlistearter. I forskrift om konsekvensutredninger av 1996 er rødlistearter et av kriteriene mhp. når det kan framsettes krav om utredninger i samband med foreslåtte prosjekter som vil berøre forekomster av rødlistete arter, jfr. forskriftens 4, pkt. 2c og veileder T Det skal gjennomføres konsekvensutredninger etter en fast prosedyre når det planlegges tiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Det er nærmere angitt i forskriften hvilke tiltak det gjelder. I svært mange av disse sakene er det aktuelt å utrede konsekvenser for biologisk mangfold. Ofte er utredningsarbeidet blant annet rettet mot å fastslå virkninger for truete arter, da vil rødlisten være et hjelpemiddel i utformingen av konsekvensutredningsprogrammet og i forbindelse med selve konsekvensutredningen. Bestemmelsene om konsekvensutredning inneholder en liste over tiltak som alltid skal konsekvensutredes (Vedlegg I-tiltak, som er de største tiltakene), og en annen liste over tiltak som skal konsekvensutredes dersom de er planlagt lokalisert i tilknytning til bestemte områder (Vedlegg II-tiltak). En slik områdekategori er "områder som miljøvernmyndighetene kan godtgjøre er leveområdene til direkte truete og sårbare arter, og dersom miljømyndigheten kan godtgjøre at tiltaket kan begrense artenes leveforhold, " Det er fylkesmannens miljøvernavdeling som uttaler seg om dette spørsmålet. I forskriften er det vist direkte til rødlisten, den blir derfor brukt når det skal avgjøres om tiltak på Vedlegg II-listen skal konsekvensutredes eller ikke. På nasjonalt nivå vil rødlistene bli anvendt som indikatorer innenfor de sektorvise miljøhandlingsplanene som er under utvikling hos de ulike departementer. Rødlistene vil bli anvendt til oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold bl.a. gjennom utvikling av strategier under det foreslåtte program for overvåkning av biologisk mangfold. Også innenfor utvikling av lovverket (bl.a. naturvernloven) legges det opp til at rødlistene skal anvendes som indikatorer for styrking av vernet av biologisk mangfold. Under det foreslåtte program for overvåkning av biologisk mangfold er det foreslått en styrking av arbeidet med truete arter i Norge. Det gjelder bl.a. økt innsats for kartlegging av forekomster, tilrettelegging for sektorenes bruk av innsamlet informasjon og aktiv ajourføring av innsamlet informasjon gjennom bl.a. bruk av databaser, og utvikling av tiltaksplaner for sterkt truete arter (DN-rapport ). KATEGORIFORKLARING Rødlistekategorier De norske rødlistene vurderer vanligvis bare arter som har opptrådt i landet innenfor de siste 150 år. I tillegg vil de vanligvis bare omhandle arter som naturlig vokser eller yngler i landet. For eksempel vil en rekke fuglearter som bare gjester Norge i trekktidene dermed ikke være aktuelle for rødlisten. Blant slike arter kan det imidlertid også være arter som regnes som truet i andre land eller t.o.m. på global basis. Kategoriene følger i hovedsak IUCN (1988): Red List of Threatened Animals og Højer (1995): Hotade djur och växter i Norden. Utryddet Direkte truet Sårbar Sjelden Ex (Extinct) Arter som er utryddet som reproduserende i landet. Det vil vanligvis omfatte arter som er forsvunnet for mer enn 50 år siden. Ex? angir arter som er forsvunnet for mindre enn 50 år siden. E (Endangered) Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V (Vulnerable) Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke R (Rare) Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. Hensynskrevende DC (Decling, care demanding species) Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. Bør overvåkes DM (Declining, monitor species) Kategorien bør overvåkes omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. Rødlistekategorien sjelden (R) vil av ulike årsaker avvike fra de andre kategoriene. Tolkningen av kategorien kan variere og vil kunne medføre en heterogen sammensetning av rødlisten. I hovedsak har en valgt å la rødlisten omfatte i kategorien sjelden (R) arter med stabile populasjoner som enten er naturlig sjeldne, eller arter som er naturlig sjeldne og som kan ha hatt tilbakegang pga. menneskeskapet aktiviteter. I de nye kriteriene som er under forberedelse fra IUCN vil ikke kategorien lenger inngå, det legges i stedet mer vekt på en sammenheng mellom kategoriene over en tidsakse, der kategoriene er plassert i et innbyrdes forhold. På den måten kan en oppnå en bedre forståelse av sammenhengen mellom rødlistekategoriene. Når en ser kategorien sjelden i forhold til andre kategorier vil kategorien omfatte rommet mellom hensynskrevende og direkte truete arter hva angår antall individer og antall lokaliteter. I tillegg bør en slik behandling av kategorien medføre at rødlisten utelukker arter som f.eks. opptrer invasjonsartet fra store hovedbestander, eller arter som har store bestander og som i varierende grad kan opptre i utkanten av sitt hovedutbredelsesområde. Typiske eksempler på dette vil en kunne finne blant fugleartene. n Naturlig bestandsnivå R DM DC Figur 1. Figuren er et forsøk på å forklare hvilken filosofi som ligger bak den nåværende bruk av rødlistekategorier. Innen bestander vil arter kunne variere i forekomst både over tid og rom, dette kan imidlertid oppfattes som naturlige variasjoner. Arter som vurderes til rødlisten anses derimot å ha passert en terskel der bestandene er ansett som sterkt redusert eller den geografiske utbredelsen er sterkt redusert. Rødlistekategorier anvendt i rødlisten av 1992 Til rødlisten i 1992 ble delvis andre begrep anvendt for å beskrive artenes plassering. Kategoriene utryddet (Ex), direkte truet (E), sårbar (V) og sjelden (R) ble alle anvendt på tilnærmet samme måte som til denne rødlisten. I tillegg kom kategoriene usikker (I indeterminate), som omfattet arter innenfor kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden; kategorien utilstrekkelig kjent (K insufficiently known) omfattet arter som en antok tilhørte en av de ovennevnte kategorier. I denne rapporten er ikke kategoriene I og K anvendt, de er imidlertid anvendt i flere av de grunnlagsarbeider som fagmiljøene har gitt til denne rødlisten. Det har derfor vært nødvendig å omskrive disse kategoriene. K er derfor i denne rapporten oversatt med kategorien bør overvåkes (DM), mens I er ansett som enten kategoriene E eller V. Av forsiktighetshensyn er det valgt å plassere arter med opprinnelig I kategori i kategorien sårbar (V). Pga. at kategorien sjelden (R) beskriver en bestand som er naturlig sjelden og som stort sett ikke er påvirket av kjente negative faktorer, m.a.o. det foreligger god kunnskap om bestandene, er det i denne rapporten ikke ansett som aktuelt å anvende kategoriene sjelden som erstatter for kategorien I. V E Ex Tid Levesteder Den store variasjonen vi ser i artsmangfoldet i Norge kan forklares med den store variasjon i livsmiljø og ytre påvirkningsfaktorer vårt land tilbyr, som klima, eksposisjon og menneskets bruk av landskapet. Å bevare artenes levesteder er det viktigste enkeltstående tiltak en kan gjøre for å bevare arter. I de tilfeller arter blir etterstrebet vil også artsvern kunne ha en positiv effekt, men til syvende og sist vil også disse artene være avhengig av at deres leveområder forblir inntakte. Mange av de rødlistete artene er på rødlisten fordi de er spesialister og knyttet til naturtyper som er sjeldne. For disse artene er det spesielt viktig å ta vare på slike naturtyper skal de kunne fortsette å være en del av norsk natur. En annen gruppe er de artene som kan opptre i en rekke ulike livsmiljøer, men som samtidig er avhengig av en bestemt naturtype i deler av sin livssyklus. Det kan være under yngletiden, med spesielle krav til yngleområde eller det kan være i trekktidene. Dersom disse naturtypene reduseres eller ødelegges helt kan det få alvorlige følger selv om livsmiljøet ellers er intakt. En tredje gruppe er de såkalte generalistene, som er i stand til å utnytte et bredt spekter av ulike typer livsmiljø. Vanligvis vil slike arter være mer robust for endringer i livsmiljøet og dermed unngå å bli oppfattet som sjeldne eller truet. Nærmere detaljer om levestedene for de enkelte artene kan finnes i Faktaarkrapportene. I rødlistene er det anvendt begrep for levesteder som tilrådd av de enkelte fagggruppene. For bruk i samleoversikter (jfr. tabell 2,3 og figur 2,3) er det i denne rødlisten anvendt de naturtypene som er foreslått i forslag til program for overvåking av biologisk mangfold i Norge (DN-rapport ). Hovednaturtyper med eksempler på livsmiljø. Skog Ulike typer barskog og løvskog der spesielt følgende typer miljø er aktuelle som levesteder for rødlistearter: Gammel skog (for eksempel naturskog/urskog) med stort innslag av død ved; brent skog; rike skoger med frodig vegetasjon; ulike typer edelløvskog med ulik grad av kulturpåvirkning: "navskog" dvs. skog av edelløvtrær dominert av styvingstrær (høsting av løv i trekronen), "snelskog" dvs. skog dominert av hassel, or eller fjellbjørk med sterkt innslag av unge flerstammede trær (høsting ved basis av trærne) og beiteskoger, dvs. skogkledd utmark; og ulike typer sumpog fuktskoger. Et spesielt livsmiljø representerer hule stammer av edelløvtrær, som for eksempel eik. Dette miljøet er helt nødvendig for en rekke arter, spesielt gjelder det ulike arter av biller. Eremitten er en av disse billeartene som anses som utryddet fra Norge pga. at slike hultrær etter hvert er blitt en mangelvare i norsk natur. Myr og våtmark Spesielt viktig for rødliste arter er større intakte myrkompleks og mosaikker av myr med for eksempel skog, vann, 16 17

11 og eng/kulturlandskap. Spesielt rike myrtyper er viktige, ofte kulturpåvirkede av slått (slåttemyrer). Våtmarker er et vidt begrep som vanligvis omfatter fuktområder, vassdrag og marine områder ned til 6m dyp. Viktige våtmarker for rødliste arter er bl.a. grunne tidevannssoner, brakkvann, grunn skjærgård, rike innsjøer, sumper og fuktige strandenger, dammer i kulturlandskapet, bekker og stilleflytende vassdrag og elvedelta med tilhørende grusører. Kulturlandskap Med kulturlandskap er det i denne rapporten i første rekke tenkt på jordbrukets kulturlandskap. I tillegg finnes det imidlertid et annet menneskeskapt landskap som har et mer urbant preg, dette er her kalt for urbant landskap: Trusler Trusselbildet for de ulike artene er ofte sammensatt av flere elementer som i sum har gitt en negativ utvikling for artene. For mange av artene er det imidlertid mulig å identifisere en hovedårsak til at arten er inkludert på rødlisten, eller en dominerende trusselfaktor. For noen arter er kunnskapsnivået ofte så mangelfullt at sikre konklusjoner om årsakssammenhenger ikke kan dras, men bare antydes. I de ulike fagrapportene er trusselbildet definert på forskjellig måte. For å få en samlet oversikt for alle organismegruppene er trusselbeskrivelsene i tabell 2, 3 og figur 2, 3 her forenklet til seks hovedtrusler, som er i tråd med den inndeling som foreslås bl.a. i DN-rapport Denne inndelingen er i tråd med Stortingsmelding nr. 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". Som for "levesteder" er det i rødlistetabellene valgt å gjengi de enkelte faggruppers tilrådning vedrørende trusselårsaker. I artstabellene er det lagt vekt på å inkludere de viktigste faktorene, vanligvis med en begrensning på tre ulike faktorer for hver art. Som for levesteder skal en være klar over at en art kan opptre i flere naturtyper og også at flere trusselfaktorer kan være aktuelle enn de som her blir nevnt. I tabellene er det videre lagt vekt på relevante trusselfaktorer i artenes reproduksjonstid. Nærmere detaljer om trusselårsakene for de enkelte artene kan finnes i faktaarkrapportene. Mange av artene lever i forskjellige livsmiljøer og de kan trues av flere trusselårsaker. Under hver artsgruppe er det angitt figurer for prosentvis fordeling av artene på levesteder og trusler, men av hensyn til den grafiske framstillingen er vanligvis bare faktorer som berører minst 1% av artene inkludert. Fordeling av alle arter på levesteder og trusler Tabell 2 og 3 gir en oversikt over artenes fordeling på hhv. levesteder og trusler. Noen arter kan opptre under flere av kategoriene. Figur 2 og 3 gir derfor uttrykk for prosentvis fordeling av artene under hver kategori av hhv. levesteder og trusler i forhold til det totale antall arter i rødlisten. Jordbrukets kulturlandskap Med kulturlandskap forstås her hovedsakelig i betydningen jordbrukslandskapets kulturlandskap. Dette omfatter ulike typer kulturbetinget eng (inkludert tørreng og fukteng) og landskap med eng i vekslinger med skogkanter, bekkedrag og lignende, foruten kystlynghei. For rødliste arter har spesielt ekstensivt drevne enger (uten årlig pløying og bruk av kunstgjødsel og/eller sprøytemidler) stor betydning. Det gjelder for eksempel gamle slåtte og beitemarker. Urbant landskap Også det urbane menneskeskapte landskap med parker, sekundærbiotoper i tettsteder og andre typer ruderatmark (inkl. industriområder, fyllplasser, anleggsområder etc), foruten ulike typer konstruksjoner og da i første rekke ulike typer hus, har betydning som levesteder for noen av de rødlistete artene. Fjell Primært områder over tregrensen. Begrepet omfatter i første rekke snaufjell og åpne heiområder i veksling med for eksempel myr og vann; og kulturpåvirkede seterområder i fjellet (både over og under tregrensen). I tillegg er det i samletabellen (tab. 2) inkludert en annen type (satt i parentes) under denne kategorien: En gruppe arter som er vanskelige å plassere er arter knyttet til ulike typer berg- og rasmark under tregrensen. Eksempler på slike naturtyper er klipper og bratte berg, rasurer og kalkrike berg. Ferskvann For rødlistete arter omfatter naturtypen først og fremst arter som i en vesentlig del av livssyklusen er knyttet til vann som vokse- eller ynglemedium. Omfatter ulike typer vassdrag og for eksempel stillestående ansamlinger av ferskvann. Av spesiell betydning for rødliste arter er for eksempel vegetasjonsrike eller biologisk sett høyproduktive ferskvann (såkalt eutrofe vann), dammer og andre stillestående vannspeil og ferskvann uten fisk. Kyst Kystområder og skjærgård generelt, inkludert her er også sanddyneområder, tang- og taredriftvoller. Hav Havområdene Hovedtyper av trusler, med eksempler. Fysiske inngrep Omfatter i første rekke ulike typer bygg og anleggsvirksomhet, som f.eks. husbygging, veibygging, vassdragsreguleringer og tørrlegging av vassdrag, masseuttak, og kraftlinjer. Arealbruk Omfatter her i første rekke tiltak innenfor jordbruk og skogbruk, derav gjødsling og sprøyting av tidligere ugjødslet og usprøytet mark, pløying av tidligere upløyd mark, opphør av beite og påfølgende gjengroing, opphør i tradisjonell styving av trær, tørrlegging, fjerning av substrat i skog (råteved), uttørring av fuktig skog ved hogst og grøfting, planting av skog på areal tidligere anvendt til andre formål, og planting av fremmede treslag, påvirkning gjennom annen bruk som vedhogst, lyngbrann og forstyrrelser og ødeleggelse av ømfintlig terreng ved økt ferdsel og slitasje. Overbeskatning Det er her i første rekke tenkt på overfiske i havområdene som medfører bortfall av næringstilgang av marine arter. Kan også omfatte utilsiktet bifangst som f.eks. i garn, faunakriminalitet og overdreven innsamling til samlinger. Forurensning Alle typer forurensning som overstiger naturlige tålegrenser. Det gjelder spesielt oljeforurensning, miljøgifter som tungmetaller og sprøytemidler, og overgjødsling (eutrofiering). Spredning av fremmede arter Innførsel og spredning av ikke-stedlige arter til Norge eller innen deler av landet som medfører konkurranse med stedlige arter og predasjon på stedlige arter. Omfatter også spredning av fremmede sykdommer. Andre Gjelder bl.a. faktorer som påvirker artene utenfor Norges grenser, enten i trekkområder eller i overvintringsområdene. I tillegg kommer andre faktorer som ikke fanges opp av de ovennevnte kategorier. Levesteder Skog Våtm/myr K-lsk Fjell (berg) F.vann Kyst Ukjent Andre n rødlistet Forest Wetlands Agric. land Mountains Freshwater Coast Unknown Other n red listed Sopp Kransalger Lav 36-5 (40) Moser (80) Planter (+19) Svamp Bløtdyr Igler Storkreps Døgnfluer Steinfluer Rettvinger (1) Øyenstikkere Teger Biller Nettvinger Vårfluer Sommerfugler Soppmygg Årevinger Fisk Amfibier Krypdyr (1) Fugler Pattedyr Tot (+141) % 45,9 11,7 28,5 3,3 (+4,6) 11 7,1 1,8 2,3 Tabell 2. Fordeling av de rødlistete artene på ulike levesteder. Summen er uttrykt i prosent i forhold til det totale antall rødlistete arter. Table 2. Distribution of red listed species on habitats

12 Trusler Fysiske Arealbruk Overbesk. Forur Fremmede arter Andre Ukjent n rødlistet Physical Use of areas Overexploited Pollution Alien species Other Unknown n red listed Sopp Kransalger Lav Moser Planter Svamp Bløtdyr Igler Storkreps Døgnfluer Steinfluer Rettvinger Øyenstikkere Teger Biller Nettvinger Vårfluer Sommerfugler Soppmygg Årevinger Fisk Amfibier Krypdyr Fugler Pattedyr Tot % 31,8 58,7 1,9 7 0,9 0,5 15,9 Tabell 3. Fordeling av de rødlistete artene på ulike trusler. Summen er uttrykt i prosent i forhold til det totale antall rødlistete arter. Table 3. Distribution of red listed species on causes of threat. I figur 2 og 3 gis en oversikt over artenes fordeling på levesteder og trusselårsaker (jfr. tabell 2 og 3). Flest av de rødlistete artene er knyttet til ulike skogsmiljø, de nest største gruppene er arter knyttet til ulike former for kulturbetinget landskap og ulike typer våtmarker, der ferskvann og kyst inngår. For 914 arter er våtmarker av ulik slag, som myr, rike innsjøer, dammer, strandenger, strandsumper, elvedelta m.v., de viktigste levesteder. Det er ikke overraskende at denne naturtypen peker seg ut sett i lys av at mange typer våtmarker er blitt sjeldne. Blant trusselårsakene peker ulik arealbruk seg ut som den viktigste negative påvirkningsfaktor. I dette ligger spesielt ulike former for skog- og landbruksaktiviteter, men også forstyrrelser og slitasje fra friluftsliv er en form for arealbruk som nå synes å få økende betydning for rødlistete arter. Andre viktige trusselårsaker er etterstrebelse av ulik form. Selv om få arter er truet av ulovlig etterstrebelse, som for eksempel jakt på rovfugler, så er slik direkte etterstrebelse fortsatt en viktig trusselfaktor for de arter det berører. Mange av artene i denne kategorien er utsatt for indirekte etterstrebelse som overkjørsler, bifangster m.v. % Skog Våtm/myr Kulturlandsk Fjell Ferskvann Kyst Andre Ukjent Figur 2. Prosentvis fordeling av rødlisteartene på ulike typer av levesteder, jfr. tabell 2. Flere av artene kan opptre i ulike livsmiljø og kan derfor være registrert i flere livsmiljø i oversiktene. Figure 2. Distribution in percent of red listed species on different habitats, cf. table 2. Ansvarsarter Ansvarsarter er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. På nordisk nivå har Höjer (1995) anvendt tre kriterier for identifisering av ansvarsarter: Arter som finnes i Norden og som er globalt truet. Arter som har en stor andel av den globale eller europeiske bestand i Norden. Arter som er endemiske for Norden (bare kjent i dette området). Innenfor artsgruppene er det bl.a. foreslått følgende definisjoner: Sommerfugler: Endemiske arter, relikt bestander og underarter, eller en vesentlig andel av verdensbestanden som finnes i Norge. Moser: Europeiske rødlister eller endemiske arter i Norden. Lav: Endemiske for Norge, hoveddel av den europeiske utbredelse i Norge eller på internasjonale rødlister. For karplanter er det tilrådd at norske ansvarsarter skal være arter som opptrer på internasjonale rødlister. Fugler: Minst 25 % av europeisk bestand som opptrer i Norge. % Fysiske Arealbruk Overbeskatn Forurensning Fremmede arter Andre Ukjent Figur 3. Prosentvis fordeling av rødlisteartene på ulike trusselfaktorer, jfr. tabell 3. Flere av artene kan være påvirket av flere typer trusselfaktorer og kan være registert under flere av trusselfaktorene i oversiktene. Figure 3. Distribution in percent of red listed species on different causes of threat, cf. table 3. Pattedyr: Globalt truete arter, arter med minst 25% av den europeiske bestand i Norge eller endemiske arter. I tillegg er det i rødlisten for 1992 satt en grense på 25% av den europeiske bestanden som må finnes innenfor Norges grenser i deler av året (Størkersen 1992). På bakgrunn av disse kriteriene er det i rødlisten for 1998 angitt for flere av artsgruppene hvilke arter som Norge anses å ha et forvaltningsansvar for. I tillegg er det angitt hvilke fugle- og pattedyrarter som er identifisert som ansvarsarter på nordisk nivå (Finland, Sverige, Norge, Danmark og Island; Höjer (1995)). På bakgrunn av det ovennevnte bør følgende definisjon være retningsgivende for hvordan ansvarsarter utvelges: Endemiske arter for Norge eller Norden; eller Arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge; eller Arter som er omfattet av europeiske eller globale rødlister

13 LISTER OVER TRUETE ARTER Artsmangfold i Norge Hvor mange arter finnes i Norge? Det er det ingen som vet eksakt svar på! Det er betegnende for situasjonen vedrørende kunnskapen om artenes forekomst i Norge at til rødlisten i 1992 så ble ca arter vurdert, mens det til denne rødlisten er vurdert ca arter, jfr. tabell 4 og 5. Sannsynligvis er det i dag nok informasjon tilgjengelig til at i overkant av arter kan vurderes til rødlisten. Imidlertid er det også klart at mange av de artene som blir vurdert blir plassert i en lav trusselkategori fordi kunnskapen om dem er relativt dårlig. Rødlisten kan imidlertid i den sammenheng også ha en misjon i å anspore til økt kunnskapsinnsamling om disse artene. I forrige rødliste som ble utgitt i 1992 ble det angitt at det i Norge anslagsvis var arter (unntatt marint miljø, virus, bakterier og alger). Dette tallet tok i hovedsak utgangspunkt i det mangfoldet som finnes på fastlandet og i ferskvannsmiljø, mens marint mangfold i stor grad var Lister over truete arter pr utelatt. Ved bruk av nyere opplysninger og en nærmere gjennomgang av artslistene vil det samlede artsantall for Norge (inkludert marint miljø) sannsynligvis ligge rundt ca arter. Fordelingen av noen av de mest kjente og største artsgruppene er grovt sett som følger: Insekter ca (hittil er ca arter beskrevet); fugler 250 hekkende arter, pluss ca. 200 arter som ikke hekker; pattedyr ca. 90 arter; karplanter ca. 1200, pluss ca arter som enten er innført av mennesket eller som bare sporadisk opptrer; lavarter ca. 400 busk og bladlav, og 1400 skorpelav; moser ca. 1050; sopp ca ; fisk 45 i ferskvann og ca. 150 i saltvann; alger ca (inkl. blågrønnalger, kiselalger, ciliater m.v.) derav 175 brunalger, 200 rødalger og 500 grønnalger; invertebrater i ferskvann (snegler, krepsdyr m.v.) ca og i saltvann ca (jfr. bl.a. Brattegaard & Holthe 1997). I tillegg til dette kommer store grupper som planteplankton, bakterier og virus. Ex E V R DC DM Tot. Antall % norske arter rødlistet Sopp ) 20,6 Kransalger ,5 Busk- & bladlav ,2 Moser ,3 Karplanter ,3 Svamp i ferskvann Bløtdyr i ferskvann ,3 Igler i ferskvann ,7 Storkreps i ferskv ,7 Døgnfluer ,5 Steinfluer ,4 Rettvinger ,9 Øyenstikkere ,6 Teger ,4 Biller ,8 Mudderfluer Nettvinger Skorpionfluer Vårfluer ,1 Sommerfugler ,2 Soppmygg ,2 Årevinger ,2 Fisk i ferskvann ,3 Amfibier ,7 Krypdyr Fugler ,8 Pattedyr ,6 Sum ,9% Ex E V R DC DM Tot. Fugler Pattedyr Sum Tabell 5. Fordeling av rødlistete arter på Svalbard og i havområdene på de ulike trusselkategorier. I rødlistene er alle artene angitt med vitenskapelig navn og der det finnes norske navn er det også angitt. Noen artsgrupper er sortert i alfabetisk rekkefølge etter det vitenskapelige navn, dersom ikke annet er angitt. Ved siden av trusselkategori for artene i Norge eller på Svalbard er det også angitt kategorier for levesteder og trusselårsaker. Disse kategoriene følger under hver artsgruppe de forslag som er gitt av bidragsyterne. For de arter som omfattes av internasjonale rødlister (Norden og globalt) og konvensjoner er de angitt enten i teksten eller i egne tabeller. Den norske rødlisten av 1998 inneholder 3062 arter. Dette utgjør 20,9% av vurderte norske arter. Sammenligning av rødlisten mellom 1992 og 1998 Siden arbeidet med rødlister i Norge ennå er et ungt arbeidsfelt vil arbeidet ennå en tid være preget av kunnskapsmangel og at det dermed ikke alltid lar seg gjøre å spore reelle endringer innenfor de enkelte artsgruppene. Imidlertid vil det for noen av artsgruppene være mulig å spore et visst mønster i utviklingen siden de første rødlistene ble utgitt. I tabell 6 er det gitt en oversikt over forholdsvis sammenlignbare grupper mellom rødlisten i 1992 og den nye rødlisten. Hovedsakelig skyldes endringene enten økt kunnskap om artenes forekomster, som kan medføre at arter flyttes inn eller ut av listen, og at nye arter oppdages. Det er gitt en nærmere kommentar til eventuelle endringer under omtalen av hver artsgruppe. Artsgruppe Sopp 13,3% (667 av 5000) 12,7% (763 av 6000) Busk- og bladlav 15,5% (62 av 400) 17,2% (74 av 430) Karplanter 17,9% (234 av 1310) 21,3% (255 av 1195) Bløtdyr i ferskvann 30% (15 av 50) 30% (15 av 50) Igler 46,7% (7 av 15) 46,7% (7 av 15) Døgnfluer 20% (9 av 45) 19,6% (9 av 46) Steinfluer 11,4% (4 av 35) 11,4% (4 av 35) Rettvinger 12% (3 av 25) 17,9% (5 av 28) Øyenstikkere 61,4% (27 av 44) 46,7% (21 av 45) Nettvinger 23,8% (15 av 63) 20% (13 av 65) Vårfluer 23,6% (46 av 195) 25,1% (49 av 195) Fisk i ferskvann 19,4% (6 av 30) 8,3% (3 av 36) Amfibier 60% (3 av 5) 66,7% (4 av 6) Krypdyr 20% (1 av 5) 20% (1 av 5) Fugler 26,1% (65 av 249) 22,3% (55 av 247) Pattedyr 22,5% (18 av 80) 28,6% (22 av 77) Tabell 6. Sammenligning mellom et utvalg av artsgrupper fra rødlisten i 1992 og den nye rødlisten vedrørende prosentvis andel arter rødlistet i forhold til det totale artsantall. Litteraturhenvisninger Under hver omtale av artsgruppene er det der det finnes angitt relevant litteratur om artsgruppen som kan gi ytterligere informasjon om emnet. Henvisninger til litteratur av en mer generell karakter er samlet i litteraturoversikten bak i rapporten. Tabell 4. Fordeling av rødlistete artsgrupper på de ulike trusselkategoriene og prosentvis fordeling av rødlistete arter i forhold til det samlete artsantall. For flere av artsgruppene er det angitt avrundete tall på antall norske arter, enten fordi det ennå er usikkert eksakt hvor mange arter som finnes eller fordi det stadig tilkommer nye arter. 1) Antall norske arter er over 6000, men bare 3700 arter sopp er vurdert til denne rødlisten. Table 4. Distribution of red listed species on categories of threat, compared to the total number of species in Norway

14 SOPP Ascomycetes/Basidiomycetes Når vi plukker sopp er det egentlig fruktlegemet til soppene vi plukker, mens den øvrige del av soppen befinner seg i substratet. Slike sopper blir gjerne kalt for storsopper. Soppene karakteriseres av at cellene er oppbygd av lange hyfer som vanligvis består av kitin, at de sprer seg ved hjelp av sporer og at de ikke har fotosyntese. De lever derfor enten av å bryte ned organisk materiale (saprofytter), som parasitter eller som mykorrhizasopp (sopprot) i et gjensidig nyttig samliv med grønne planter. Tidligere ble soppene ansett som en del av planteriket, men skilles i dag ut i et eget rike soppriket. Sopp spiller en uhyre viktig økologisk rolle ved at f.eks. saprofyttene bryter ned organisk materiale og ved at mykorrhizasopp har en gunstig virkning for de planter som de lever sammen med. Soppene er også kommersielt viktige gjennom at store mengder høstes som mat og at flere sopparter anvendes til fremstilling av medisiner, alkohol, bakverk og i osteproduksjon. Et av de mest kjente eksemplene er produksjon av penicillin. Et annet eksempel er bruk av cyclosporin framstilt av en mikrosopp funnet på Hardangervidda, som har vist seg å være av avgjørende betydning for sårleging etter transplantasjoner og operasjoner. Kunnskapen og interessen for soppene i Norge har økt sterkt de siste årene og det er fortsatt mulig å oppdage både nye arter for landet og nye interessante lokaliteter. Det er opprettet en egen hjemmeside for soppinteresserte i Norge: Antall arter i Norge: Det er nå registrert over 6000 sopparter i Norge, av disse er 3700 vurdert til rødlisten. Mange soppgrupper er fortsatt for dårlig utredet i Norge til å kunne vurderes i rødlistesammenheng. Dette gjelder særlig et stort antall sekksporesopp, men også grupper innen skivesopp, f.eks. mesteparten av slekten Psathyrella. I soppriket inngår de såkalte ekte sopper, som igjen deles i fire divisjoner: Sekksporesopp (Ascomycota), stilksporesopp (Basidiomycota), koplingssopp (Zygomycota) og algesopp (Chytridiomycota). Stilksporesopper er vanligvis større enn sekksporesoppene og hit hører de fleste mat- og giftsopper, alle kjuker, buksopper, gelesopper m.fl. Det påvises hvert år nye sopparter i Norge og det forventes at det samlede antall kan ligge vesentlig over det foreliggende antall. Det er f.eks. mange soppgrupper som er lite studert her til lands og blant disse må det forventes at et stort antall nye arter for Norge blir beskrevet i årene som kommer. Antall arter på rødlisten: Den norske rødlisten inneholder 763 arter. Syv er plassert i kategorien utryddet (Ex), 87 i kategorien direkte truet (E), 148 i kategorien sårbar (V), 333 i kategorien sjelden (R) og 188 i kategorien hensynskrevende (DC). Det utgjør 20,6% av de vurderte artene, jfr. figur 4. Aktuelle levesteder: 81% av de rødlistete soppartene er knyttet til ulike typer skog, den nest største hovedgruppen er knyttet til ulike typer natureng, ugjødslet beitemark og til skjøttede parktrær etc. Følgende naturtyper spesielt viktige levesteder for storsopp (Bendiksen et al. 1998): Barskog. Spesiell interesse er knyttet til næringsrike og høyproduktive granskoger i lavlandet, sentvoksende kontinentale fjellskoger og kalkfuruskog. 2. Edelløvskog. Av spesiell interesse er kalkrike uforminger av alm-lindeskog med bl.a. hassel, som har en konsentrasjon rundt Oslofjords-området. Mange av rødlisteartene er sjeldne i hele sitt utbredelsesområde og forekommer bare på et titalls lokaliteter i Europa nord for Alpene. 27 arter knyttet til denne naturtypen er ført opp i rødlisten som direkte truet eller sårbare, seks arter er ikke registrert i Norden forøvrig. Også i norske bøke- og eikeskoger finnes arter som er sjeldne i hele sitt europeiske utbredelsesområde. 3. Oreskoger og flommarkskoger er fuktige skogmarker med ulike kombinasjoner av bl.a. svartor og gråor. De beste lokalitetene finnes i lavlandet langs elvedaler og elvemunninger. Flommarkskoger med vier- og pilarter er foreløpig lite undersøkt. 4. Sanddynevegetasjon. Gjelder først og fremst områder på Lista og Jæren. 5. Naturbeitemark og slåtteeng. Langvarig vedlikeholdt kulturlandskap med ugjødslet og upløyd eng. Soppfloraen varierer med kalkinnholdet i jorda, jfr. bl.a. Jordal (1997). Aktuelle trusler: I følge Faktaarkrapport for sopp (Bendiksen et al. 1998) pekes det spesielt på følgende negative forhold som virker på truete arter: Skogbruket framstår som den alvorligste trusselfaktor for sopparter i barskog, og er generelt den trussel som omfatter flest arter på rødlisten for sopp. Mangel på gammel kontinuitetsskog med tilstrekkelig egnet substrat virker begrensende på spredningen av flere arter. Kontinuitet i dødved i alle stadier synes helt sentralt for et antall vedboende sopparter. Slike arter kan benyttes som indikatorarter for å identifisere kontinuitetsbetingete nøkkelbiotoper (Solbraa 1996, Haugset et al. 1996). Flatehogst vil avbryte substrattilførselen og medføre uttørring av substratet, og mykorrhizasopp vil vanligvis dø når trærne de lever symbiotisk med hogges. Arter med sterke krav til kontinuitet er arter knyttet til såkalte brannrefugier (brannfrie områder) eller med nærhet til slike, men det finnes også arter som er tilpasset områder som er brent. Treslagskifte fra løvtrær til bartrær, spesielt på Sørlandet og Vestlandet, er også en negativ faktor. Økt forurensningsbelastning ved f.eks. nitrogennedfall synes å være en negativ faktor som spesielt påvirker mykorrhizasopp. Arealmessig avgrensete naturtyper som alm-lindeskog, kalkfuruskog og tørreng er ofte truet av utbygging og f.eks. sterk slitasje. Store områder med oreskog er forsvunnet i Norge som følge av oppdyrking og annen arealanvendelse. Sanddyne-områder er i en spesiell situasjon ved at vegetasjonsdekket er særlig sårbart for slitasje. Etter skogbruk utgjør opphør i bruk av slåtteng og naturbeitemark den største trussel mot soppene. Ugjødslete og upløyde beitemarker er i dagens jordbrukslandskap blitt en sjeldenhet. Arealene blir oppdyrket, tilplantet med skog eller det skjer opphør i beite eller slått og med påfølgende gjengroing med høyt gress, kratt og evt. etter hvert skog. F.eks. er det i fylker som Hordaland og Møre og Romsdal nå bare 5-10 kjente slåttenger tilbake (Jordal & Gaarder 1995), mens for ugjødslet beitemark er trolig situasjonen litt bedre, jfr. også figur 5. Pga. et omfattende arbeide med rødlisten for sopp er det bare angitt trusselårsaker for artene i rødlistekategoriene utryddet (Ex), direkte truet (E) og sårbar (V). Endringer i rødlisten fra 1992: Rødlisten er økt med 96 arter sammenlignet med 1992-listen. Det har skjedd en Rødliste for sopp 1998 Red list for fungi 1998 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Lindeknapp Achroomyces disciformis Ex K Skb Dråpesopp Chamaemyces fracidus Ex Bf Bygg Knappsopp Poronia punctata Ex K Jordbr Storsporet flammekjuke Pycnoporellus alboluteus Ex B Skb Svartgubbe Sarcosoma globosum Ex Bg Skb Hvitgul kjuke Anomoporia albolutescens E B Skb Krittkjuke Antrodia crassa E B Skb/Ukj Eikesteinsopp Boletus aereus E E Skb/Ukj Papegøyerørsopp Boletus rhodoxanthus E E Vedhogst/Bygg/Tråkk - Ceriporiopsis pannocincta E B Skb Lillaskivet navlesopp Chromosera cyanophylla E B Skb Trompetkølle Clavicorona taxophila E B Skb Lys hårkjuke Coriolopsis trogii E L Skb Halmgul slørsopp Cortinarius anserinus E L Ukj - Cortinarius argenteolilacinus E E Ukj - Cortinarius caerulescentium E E Ukj Flasset slørsopp Cortinarius caesiogriseus E E Jordbr/Skb Birislørsopp Cortinarius camptoros E E Ukj - Cortinarius chevassutii E E Skb Silurslørsopp Cortinarius dalecarlicus E Bfg Skb Gulgrønn melslørsopp Cortinarius flavovirens E E Ukj/Skb/ Jordbr Frøkenslørsopp Cortinarius gracilior E E Ukj Gullskjellet slørsopp Cortinarius humicola E E Ukj Askerslørsopp Cortinarius langei E E Ukj Osloslørsopp Cortinarius osloensis E E Ukj Brun jordbærslørsopp Cortinarius osmophorus E E Ukj 25 økning innenfor alle trusselkategorier pga. økt systematisk arbeide med truete sopparter (Bendiksen et al. 1998). Grunnlag for rødlisten: Grunnlaget for utarbeidelse av rødlisten er gitt av Bendiksen et al. (1998) i forbindelse med utarbeidelse av en Faktaarkrapport over truete sopparter i Norge. Parallelt med dette arbeidet er det startet et arbeide med etablering av database over forekomster av sopp i Norge, jfr. adresse til hjemmeside. Litteratur Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. & Jordal, J.B Truete og sårbare sopparter i Norge en kommen tert rødliste. Fungiflora, Oslo. 221s. Jordal, J.B. & Gaarder, J Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Planter og sopp i naturbeitemarker og naturenger. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, rapport nr. 2:1-95. Jordal, J.B Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunn skapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN nr. 6:1-102 (+ tillegg). Haugset, T., Alfredsen, G. & Lie, M.H Nøkkelbiotoper og artsmangfold i Skog. Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Oslo. 110s.

15 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Cortinarius parevernius E B Skb - Cortinarius polymorphus E E Jordbr Kjempeslørsopp Cortinarius praestans E E Skb/Tråkk Reliktslørsopp Cortinarius prasinocyaneus E E Ukj/Bygg Fiolett knollslørsopp Cortinarius pseudoglaucopus E Bg Skb Ringeriksslørsopp Cortinarius rickenianus E E Ukj - Cortinarius rubrovioleipes E B Skb Rødoliven slørsopp Cortinarius rufoolivaceus E E Ukj Ametystslørsopp Cortinarius sodagnitus E E Skb/Tråkk Lilla jordbærslørsopp Cortinarius suaveolens E E Skb/Tråkk - Cortinarius subionochlorus E E Ukj Indigoslørsopp Cortinarius terpsichores E E Ukj Lindeslørsopp Cortinarius tiliae E E Ukj Søstertrompetsopp Craterellus konradii E E Skb Skålrøyksopp Disciseda candida E T Jordbr Praktrødskivesopp Entoloma bloxamii E NE Jordbr - Entoloma politoflavipes E N Jordbr - Entoloma sacchariolens E N Jordbr - Entoloma scabropellis E N Jordbr - Entoloma viaregale E N Ukj - Entoloma weholtii E NL Jordbr Dronningsopp Floccularia straminea E B?f Ukj Ru jordstjerne Geastrum campestre E G Ukj Stor jordstjerne Geastrum coronatum E EBK Skb/Bygg Navlejordstjerne Geastrum elegans E G Bygg/Jordbr Stor styltejordstjerne Geastrum fornicatum E EK Bygg/Jordbr Rødbrun jordstjerne Geastrum rufescens E E Ukj Dvergjordstjerne Geastrum schmidelii E D Jordbr/Tråkk Prestejordstjerne Geastrum triplex E EK Ukj Slimjordtunge Geoglossum difforme E N Jordbr Røykbrun jordtunge Geoglossum hakelieri E N Jordbr Sumpjordtunge Geoglossum uliginosum E N Jordbr Safranrørkjuke Hapalopilus croceus E E Skb Nordlig aniskjuke Haploporus odorus E L Skb Stilk-gelèmusling Hohenbuehelia longipes E A Bygg Rynkebrunpigg Hydnellum scrobiculatum E B Ukj Tinnvokssopp Hygrocybe canescens E N Jordbr Grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens E N Jordbr/Skb Sauevokssopp Hygrocybe ovina E N Jordbr Blågrå vokssopp Hygrophorus atramentosus E Bfg Skb Fagervokssopp Hygrophorus calophyllus E Bfg Skb/Bygg Gulgrå vokssopp Hygrophorus subviscifer E Bg Skb - Hyphoderma subclavigerum E R Ukj Dynetrevlesopp Inocybe dunensis E D Tråkk Ankerkjuke Inonotus cuticularis E E Ukj Gulskrubb Leccinum crocipodium E E Vedhogst/Bygg/Tråkk Lærball Mycenastrum corium E K Jordbr Hengekjuke Oligoporus cerifluus E B Ukj - Oligoporus obductus E B Ukj Urskogskjuke Perenniporia subacida E B Skb Eggegul kjuke Perenniporia tenuis E L Ukj Sandstanksopp Phallus hadriani E D Tråkk Gullskiverørsopp Phylloporus rhodoxanthus E E Ukj Eikekjuke Piptoporus quercinus E E Ukj Trollrøyksopp Pisolithus arhizus E K Ukj Flammekjuke Pycnoporellus fulgens E B Skb Slirevæpnerhatt Rhodocybe stangliana E Bg Skb Blekkstorpigg Sarcodon fuligineoviolaceus E Bg Skb Loreleibeger Sowerbyella rhenana E Bf Skb/Bygg 26 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Vedknollsliresopp Squamanita fimbriata E B Skb Vranglodnetunge Trichoglossum walteri E N Jordbr Grov styltesopp Tulostoma granulosum E T Tråkk Grønn fåresopp Albatrellus cristatus V E Skb Orefluesopp Amanita friabilis V O Jordbr/Bygg - Amylocorticium laceratum V B Skb Lappkjuke Amylocystis lapponica V B Skb - Anomoporia bombycina V B Skb Gul snyltekjuke Antrodiella citrinella V B Skb Småkjuke Antrodiella onychoides V EK Skb/Ukj Gul blodrørsopp Boletus junquilleus V E Ukj Gul rørsopp Boletus suspectus V EK Ukj Stanknarrevokssopp Camarophyllopsis foetens V NL Skb - Candelabrochaete septocystidia V L Bygg - Candelabrochaete verruculosa V B Skb Oransjekantarell Cantharellus friesii V E Skb Svartnende kantarell Cantharellus melanoxeros V E Skb - Chaetoporellus curvisporus V B Skb Mild pepperrørsopp Chalciporus rubinus V EK Ukj Blekk-knoll Chamonixia caespitosa V B Skb Vridd køllesopp Clavaria amoenoides V N Jordbr Røykfarget køllesopp Clavaria fumosa V NL Jordbr - Clavaria guillemini V N Jordbr - Clavaria incarnata V NE Jordbr/Skb - Clavaria pullei V NT Jordbr/Skb Rosa køllesopp Clavaria rosea V NGL Jordbr/Skb Halmgul køllesopp Clavaria straminea V NL Jordbr/Skb Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri V NE Jordbr/Skb - Clavulinopsis cineroides V N Jordbr - Clavulinopsis fusiformis V N Jordbr Purpurbrun flathatt Collybia fuscopurpurea V E Skb Bøkeflathatt Collybia hariolorum V B Ukj Ruteblekksopp Coprinus picaceus V E Jordbr/Ukj - Cortinarius acidophilus V B Skb Dueblå slørsopp Cortinarius caesiocanescens V Bfg Skb Rasmarkslørsopp Cortinarius caesiocortinatus V E Ukj Sinoberslørsopp Cortinarius cinnabarinus V E Skb/Bygg Uventet slørsopp Cortinarius inexspectatus V Bfg Skb Lappslørsopp Cortinarius lapponicus V BA Skb Hvit melslørsopp Cortinarius lustratus V EB Skb Bananslørsopp Cortinarius nanceiensis V E Ukj Trollslørsopp Cortinarius norrlandicus V B Skb Tyrislørsopp Cortinarius pini V Bf Skb Lys ospeslørsopp Cortinarius populinus V L Skb Skrentslørsopp Cortinarius saporatus V E Ukj - Cortinarius serarius V B Skb Silkeslørsopp Cortinarius turgidus V E Bygg - Cortinarius violaceocinereus V B Skb Tusseslørsopp Cortinarius borgsjoeensis V B Skb Grå trompetkantarell Craterellus cinereus V E Ukj Piggskorpe Dentipellis fragilis V L Skb Rosabrun grynmusserong Dermoloma cuneifolium V NL Skb/Jordbr Narregrynmusserong Dermoloma pseudocuneifolium V NL Skb/Jordbr Myk grankjuke Dichomitus squalens V B Skb Sprekk-kjuke Diplomitoporus crustulinus V B Skb Furumusling Diplomitoporus flavescens V B Skb - Entoloma dichroum V NE Jordbr/Skb Karstrødskivesopp Entoloma excentricum V NT Jordbr - Entoloma plebejum V E Bygg - Fibricium lapponicum V B Skb 27

16 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Kragejordstjerne Geastrum striatum V KBg Jordbr - Gloeocystidiellum subasperisporum V B Skb Rotreddiksopp Hebeloma radicosum V E Ukj Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens V N Jordbr Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana V N Jordbr Limvokssopp Hygrocybe glutinipes V N Jordbr Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata V N Jordbr Flammevokssopp Hygrocybe intermedia V N Jordbr Sitronskivevokssopp Hygrocybe spadicea V NT Jordbr Rød honningsvokssopp Hygrocybe splendidissima V N Jordbr Gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina V N Jordbr Jordbærkantarell Hygrophoropsis olida V Bg Skb Gulrandvokssopp Hygrophorus chrysodon V E Bygg Hyasintvokssopp Hygrophorus hyacinthinus V Bg Skb Mørkfibret vokssopp Hygrophorus inocybiformis V B Skb Slørvokssopp Hygrophorus purpurascens V Bg Skb - Hyphoderma albocremeum V L Skb - Hyphodontia efibulata V L Skb Einerpiggskinn Hyphodontia juniperi V B Bygg - Hypochnicium cymosum V B Skb Rødnende knolltrevlesopp Inocybe godeyi V E Skb Grålilla trevlesopp Inocybe griseolilacina V E Ukj Strandtrevlesopp Inocybe maritima V D Tråkk Blek strandtrevlesopp Inocybe serotina V D Bygg/Tråkk Tårekjuke Inonotus dryadeus V E Skb Pelskjuke Inonotus hispidus V K Jordbr/Bygg Bøkerkreftkjuke Inonotus nodulosus V E Skb - Inonotus triqueter V B Ukj Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens V B Skb Dynelakssopp Laccaria maritima V D Tråkk/Jordbr Eikebelteriske Lactarius acerrimus V E Jordbr Rosamelkriske Lactarius acris V E Annet Taigaskinn Laurilia sulcata V B Skb - Lepiota clypeolarioides V G Bygg Vinrød parasollsopp Lepiota fuscovinacea V Bg Ukj Grønn parasollsopp Lepiota grangei V E Skb/Bygg - Lepiota jacobi V O Skb - Lepiota perplexa V EK Ukj - Lepiota pseudoasperula V O Skb/Bygg Skjevringet parasollsopp Lepiota pseudohelvola V O Ukj Kremparasollsopp Lepiota subalba V EB Skb/Bygg - Lepiota subgracilis V O Ukj Gulbrun traktmusserong Leucopaxillus compactus V E Skb Bitter traktmusserong Leucopaxillus gentianeus V EBg Ukj Flasset røyksopp Lycoperdon mammiforme V E Skb - Lyophyllum amariusculum V Bg Skb Børsteseigsopp Marasmius cohaerens V BL Skb Grånende seigsopp Marasmius wynnei V LO Skb/Bygg Smaragdhuldrehatt Melanophyllum eyrei V E Ukj Oliventunge Microglossum olivaceum V NL Skb/Jordbr Jodoformhette Mycena arcangeliana V LO Skb/Bygg Safranhette Mycena crocata V E Bygg Bøkebladhette Mycena fagetorum V E Skb/Bygg Lundhette Mycena pelianthina V O Skb - Phlebia bresadolae V Bl Skb - Phlebia femsioeënsis V B Skb - Phlebia martiana V E Skb - Phlebia subulata V B Skb - Phlebia unica V LB Skb SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Physodontia lundellii V B Skb Skjermkjuke Polyporus umbellatus V EK Skb/Jordbr/Tråkk Grå narremusserong Porpoloma metapodium V N Jordbr Dynesprøsopp Psathyrella ammophila V D Tråkk Trollmorkel Pseudorhizina sphaerospora V BK Jordbr - Pteridomyces galzinii V B Skb Gullrørsopp Pulveroboletus gentilis V EK Bygg Stubberørsopp Pulveroboletus lignicola V B Ukj Ospepigg Radulodon erikssonii V B Skb Safransmåfingersopp Ramariopsis crocea V ENA Skb/Jordbr Rosenfotkremle Russula roseipes V Bfg Skb - Russula rutila V EK Ukj Gallestorpigg Sarcodon fennicus V B Skb Blåfotstorpigg Sarcodon glaucopus V B Skb Besk storpigg Sarcodon scabrosus V BL Ukj Kronebegersopp Sarcosphaera coronaria V Bf Skb/Bygg - Scytinostroma galactinum V LB Skb Sibirkjuke Skeletocutis odora V B Skb - Subulicium rallum V LB Ukj Aniskjuke Trametes suaveolens V LK Skb/Bygg Bittermusserong Tricholoma acerbum V E Skb/Bygg Rosaskivemusserong Tricholoma orirubens V Bfg Skb/Bygg Pantermusserong Tricholoma pardinum V E Bygg/Skb Sleip kastanjemusserong Tricholoma ustaloides V E Skb/Bygg - Tubulicrinis evenii V B Skb Grann styltesopp Tulostoma brumale V TD Bygg/Tråkk Ferskenkjuke Tyromyces kmetii V L Skb Flokekjuke Tyromyces wynnei V L Ukj Olivenblå sliresopp Volvariella caesiotincta V EK Ukj Rødnende labyrintkjuke Abortiporus biennis R KLG Svartstjerne Actidium hysteroides R BL Kjempesjampinjong Agaricus macrosporus R G Gulporet fåresopp Albatrellus syringae R GK Elegant oransjebeger Aleuria bicucullata R K Eikenarreskål Aleurodiscus disciformis R E - Aleurodiscus lapponicus R L Røsslyngbarksopp Aleurodiscus norvegicus R H Duftbrunhatt Alnicola suavis R O Dvergslimknoll Alpova diplophloeus R O Stor ringløs fluesopp Amanita ceciliae R EK - Amylocorticium subincarnatum R B - Amylocorticium subsulphureum R B Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens R L - Arpinia inops R B - Ascobolus castorensis R L Sumpfiolbeger Ascocoryne turficola R M - Ascodemis sphaerospora R LK Silkesnyltehatt Asterophora parasitica R LB - Asterostroma laxum R BL Lurvesøtpigg Bankera fuligineoalba R B Lilla halmsopp Bolbitius aleuriatus R L Oransje blodrørsopp Boletus queletii R E Bleklodden steinsopp Boletus reticulatus R E - Boubovia luteola R BK Sandputebeger Boudiera acanthospora f.albida R V Myrrøyksopp Bovista paludosa R M - Bulgariella pulla R BL - Byssocorticium lutescens R B - Inocybe queletii R B 28 29

17 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Byssocorticium terrestre R B Voksfagerhatt Calocybe cerina s.lat. R BL Gullskivefagerhatt Calocybe onychina R Bfg Fagerbolle Caloscypha fulgens R Bgl - Ceraceomyces cystidiatus R B - Ceriporia excelsa R BL - Chalazion helveticum R LK - Chalazion sociabile R L Mosehjelm Chromocyphella muscicola R E - Clavaria tenuipes s. Corner R G Storsporet klubbesopp Clavariadelphus sachalinensis R B - Clavulicium delectabile R G Pluggtraktsopp Clitocybe alexandri R Bg Kalktraktsopp Clitocybe bresadoliana R T Grå vårtraktsopp Clitocybe favrei R B Ribbetraktsopp Clitocybe inornata R Bfg Lyngtraktsopp Clitocybe josserandii R H Vedtraktsopp Clitocybe lignatilis R L Rottraktsopp Clitocybe vermicularis R B Mørk melsopp Clitopilus paxilloides R B Mørk stankflathatt Collybia impudica R B Greinet flathatt Collybia racemosa R B Hvit åmeklubbe Cordyceps bifusispora R L Våråmeklubbe Cordyceps gracilis R L Vrang soppklubbe Cordyceps longisegmentis R LB Karminslørsopp Cortinarius anthracinus R B Stålblå slørsopp Cortinarius emunctus R B Safranslørsopp Cortinarius fulmineus R E Sotbeltet slørsopp Cortinarius fuscoperonatus R Bfg Kremslørsopp Cortinarius leucophanes R B Blå slimslørsopp Cortinarius salor R BgE - Cortinarius spectabilis R B - Cotylidia muscigena R G - Crepidotus epibryus R L - Cristinia gallica R L Bjørnemosesopp Cyphellostereum laeve R BL Rundsporetåre Dacrymyces ovisporus R B Vrangtåre Dacryonaema rufum R B - Dichostereum effuscatum R L - Dichostereum granulosum R B Skivemorkel Disciotis venosa R K - Eichleriella leucophaea R L Svartløpekule Elaphomyces anthracinus R BE Hundesnuteløpekule Elaphomyces leveillei R BL - Elasmomyces krjukowensis R K Grå duftrødskivesopp Entoloma ameides R NB - Entoloma carneogriseum R N - Entoloma chelone R B - Entoloma coeruleoflocculosum R N - Entoloma cruentatum R N Trevlerødskivesopp Entoloma dysthales R L - Entoloma dysthaloides R L Indigorødskivesopp Entoloma euchroum R O Bronserødskivesopp Entoloma formosum R NB - Entoloma fuscomarginatum R H - Entoloma kristiansenii R O Fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii R N - Entoloma neglectum R N Snøhvit rødskivesopp Entoloma niphoides R K - Entoloma olivaceotinctum R N 30 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Entoloma phaeocyathus R D - Entoloma pratulense R NA Bustrødskivesopp Entoloma strigosissimum R BL Skjellet rødskivesopp Entoloma tjallingiorum R LB - Entoloma turci R NA Oliven rødskivesopp Entoloma versatile R L - Entoloma xanthochroum R N Mosegelèkølle Eocronartium muscicola R L Båltussehatt Fayodia anthracobia R P - Flavoscypha phlebophora R BLK Gropeknoll Gautieria graveolens R B - Geoglossum alpinum R A Myrmosehatt Gerronema brevibasidiatum R M Grå mosehatt Gerronema strombodes R B - Gloeocystidiellum karstenii R Bl - Gloeocystidiellum lactescens R E Granmusling Gloeophyllum abietinum R BK Fagerbittersopp Gymnopilus bellulus R B Bålbittersopp Gymnopilus decipiens R P Oransje bålbittersopp Gymnopilus odini R BP Orerørsopp Gyrodon lividus R O Lys duftreddiksopp Hebeloma pallidoluctuosum R LK Duftreddiksopp Hebeloma sacchariolens R E Narrebevre Helicogloea lagerheimii R E - Helvella cupularis R BL - Helvella pallidula R BL Hvit piggsopp Hydnum albidum R Bf - Hydrabasidium subviolaceum R BL Mørk fnugghette Hydropus scabripes R L Blek fnugghette Hydropus subalpinus R E - Hygrophorus arbustivus R E Praktvokssopp Hygrophorus aureus R B Hasselvokssopp Hygrophorus carpini R E Rutebroddsopp Hymenochaete corrugata R E Mørk eikebroddsopp Hymenochaete subfuliginosa R E - Hymenogaster arenarius R E - Hymenogaster muticus R T - Hymenogaster niveus R EB Dvergknoll Hymenogaster tener R L - Hyphoderma deviatum R BL - Hyphoderma griseoflavescens R L - Hyphoderma macedonicum R L - Hyphoderma medioburiense R L - Hyphoderma obtusum R B - Hyphoderma orphanellum R L - Hyphodermella corrugata R BL - Hyphodontia alienata R L - Hyphodontia nespori R B - Hypochniciellum cremeoisabellinum R B - Hypochniciellum subillaqueatum R B - Hypochnicium polonense R L - Hypochnicium vellereum R L Rødskivesoppsnylter Hypomyces porphyreus R K Gulltrevlesopp Inocybe aurea R B Vårtrevlesopp Inocybe erubescens R L Pæretrevlesopp Inocybe fraudans R L - Inocybe involuta R B - Inocybe nematoloma R Bg - Inocybe sambucina R B 31

18 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Ringtrevlesopp Inocybe terrigena R Bg Furupiggmusling Irpicodon pendulus R B - Junghuhnia separibilima R L Grønnlig narrepiggsopp Kavinia alboviridis R LB Vassbelteriske Lactarius aquizonatus R BL Gråfiolett belteriske Lactarius circellatus R E Duftsvovelriske Lactarius citriolens R L Lakkriske Lactarius cremor R E Fururiske Lactarius musteus R B Rosakjøttriske Lactarius pterosporus R E Blek svovelriske Lactarius resimus R L Fiolettriske Lactarius violascens R E Bøkebelteriske Lactarius zonarius R L - Laeticorticium lundellii R LB - Lamprospora arvensis R HK - Lamprospora kristiansenii R K Hasselskrubb Leccinum griseum R E Hvit vedkorallsopp Lentaria epichnoa R LB Slank vedkorallsopp Lentaria micheneri R BLO Vedkorallsopp Lentaria soluta R BE Beversagsopp Lentinellus castoreus R B Rynkesagsopp Lentinellus vulpinus R BL Stor skjellparasollsopp Lepiota aspera R LK Svartskjellet parasollsopp Lepiota felina R BL Rustbrun parasollsopp Lepiota fulvella R OL Blek parasollsopp Lepiota oreadiformis R GK Engridderhatt Lepista luscina (coll.) R GL Fjæremosekantarell Leptoglossum salinum R A Grånende narresjampinjong var. Leucoagaricus cinerascens var. ripari R D - Leucopaxillus alboalutaceus R B Seig traktmusserong Leucopaxillus cerealis R B Rosaskivet traktmusserong Leucopaxillus rhodoleucus R EB Slimsneglehatt Limacella illinita R BgL - Lindtneria trachyspora R BL Piggsvinrøyksopp Lycoperdon echinatum R E Vrangrøyksopp Lycoperdon pedicellatum R BL - Lyophyllum confusum R Bg Liten sotgråhatt Lyophyllum semitale R B - Lyophyllum striipileum R B Trekantsporet sotgråhatt Lyophyllum transforme R Bg Piggsporet gråhatt Lyophyllum tylicolor R B Åkerparasollsopp Macrolepiota excoriata R TG Frøkenparasollsopp Macrolepiota puellaris R Bg Starrseigsopp Marasmius caricis R V Eikeløksopp Marasmius querceus R E Lundseigsopp Marasmius torquescens R E - Marcelleina georgii R K Skrubbmunkehatt Melanoleuca verrucipes R GKL Kålsopp Micromphale brassicolens R E Vedalgekølle Multiclavula mucida R BL Pudderhette Mycena adscendens R L Krembarkhette Mycena alba R E Mørk stubbehette Mycena algeriensis R L Sivhette Mycena bulbosa R V Gulgrønnhette Mycena chlorantha R D Einerhette Mycena citrinovirens R T Gallehette Mycena erubescens R E Alvehette Mycena latifolia R NB Tuet bregnehette Mycena lohwagii R L Gipshette Mycena minutula R L 32 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Kromgul bregnehette Mycena oregonensis R Bg Sumpreddikhette Mycena pearsoniana R L Sylinderhette Mycena picta R BL Prydhette Mycena renati R E Starrhette Mycena riparia R V Brun barkhette Mycena supina R E Vinterhette Mycena tintinnabulum R E Rosa sumphette Mycena tubarioides R V Svarthette Mycena ustalis R T Brun frøkenhette Mycenella bryophila R TE Frytleknollsopp Myriosclerotinia luzulae R B Bekkemosebeger Octospora hygrohypnophila R V Krypmosebeger Octospora wrightii R K Rosettkjuke Oligoporus balsameus R B - Oligoporus placentus R B - Oligoporus septentrionalis R B - Oliveonia pauxilla R EB Grønn myrnavlesopp Omphalina viridimammata R AV Fjærsopp Onygena corvina R K Hornsopp Onygena equina R K Liten lønnekjuke Oxyporus ravidus R L Kratertrøffel Pachyphloeus melanoxanthus R E - Panellus violaceofuscus R B Vrangbegersopp Peziza prosthetica R B Blåsvart begersopp Peziza saniosa R EB Brun topphatt Phaeocollybia arduennensis R B - Phialea strobilina R B - Phlebia georgica R Bl - Phlebia ochraceofulva R E - Phlebia subserialis R B - Phlebia tristis R B - Phlebiella gaspesica R BL - Phlebiella insperata R E Ospekragesopp Pholiota albocrenulata R L Ospeskjellsopp Pholiota populnea R L Glasskjuke Physiosporinus vitreus R L Oransje greinbeger Pithya cupressina R BK Rustrandpokal Plectania melastoma R BL Traktøsterssopp Pleurotus cornucopiae R E Seig østerssopp Pleurotus dryinus R L Åreskjermsopp Pluteus phlebophorus R LK Rynkeskjermsopp Pluteus plautus R LB Plysjskjermsopp Pluteus umbrosus R LK Kjerneklubbe Podostroma alutaceum R LB Knollstilkkjuke Polyporus tuberaster R E - Protomerulius caryae R L Klokkesprøsopp Psathyrella conopilus R L Skjellsprøsopp Psathyrella cotonea R E Hjortedyngebeger Pseudombrophila cervaria R E Fantedyngebeger Pseudombrophila coprina R KA - Pseudomerulius aureus R B - Pseudoxenasma verrucisporum R B Rynket klokkemorkel Ptychoverpa bohemica R L Stubbekorallsopp Ramaria apiculata R B Lumsk korallsopp Ramaria pallida R LB Rank korallsopp Ramaria stricta R E - Repetobasidium conicum R B - Repetobasidium erikssonii R B 33

19 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Repetobasidium macrosporum R BL - Repetobasidium vile R B Hvit væpnerhatt Rhodocybe fallax R L Finnmarkvæpnerhatt Rhodocybe finnmarchiae R A Navlevæpnerhatt Rhodocybe hirneola R B Svartnende væpnerhatt Rhodocybe mundula R LB Beltevæpnerhatt Rhodocybe popinalis R DG Lærskjegghatt Ripartites metrodii R BL Skjegghatt Ripartites tricholoma R BL Skarp orekremle Russula alnetorum R O Kokskremle Russula anthracina R BL Brunfiolett kremle Russula brunneoviolacea R E Pukkelkremle Russula coerulea R B Marsipankremle Russula grata R E Grånende lakkremle Russula helodes R O Kantstankkremle Russula illiota R E Flekkremle Russula maculata R L Honningkremle Russula melliolens R E Olivenkremle Russula olivacea R L Rød eikekremle Russula pseudointegra R E Jodoformkremle Russula turci R Bg Ferskenkremle Russula violeipes R EB - Scabropeziza flavovirens R BLK - Scytinostroma odoratum R LB - Sistotrema heteroneum R LB - Sistotrema pistilliferum R LB - Sistotrema subangulisporum R B Piggsporet kantarellbeger Sowerbyella imperialis R BgE Nettsporet kantarellbeger Sowerbyella radiculata R Bg Duftknollsliresopp Squamanita odora R D - Steccherinum cremeoalbum R O Nordlig piggbarksopp Steccherinum litschaueri R LB - Steccherinum subcrinale R LB Konvallbeger Stromatinia rapulum R Bf - Suillosporium cystidiatum R B - Tarzetta gaillardiana R L Velumlærhatt Tectella patellaris R O - Theleophora anthocephala R L - Thelephora mollisima R BL Skjeggfrynsesopp Thelephora penicillata R BL - Thujacorticium mirabile R B - Tremella polyporina R BL - Tremella simplex R B Lakrismusserong Tricholoma apium R B Grankransmusserong Tricholoma dulciolens R B Trevlemusserong Tricholoma inodermum R B Kransmusserong Tricholoma nauseosum R B Småskjellet musserong Tricholoma squarrulosum R Bg Gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens R L Stanktrøffel Tuber foetidum R EK Bitter trøffel Tuber maculatum R EK Rødbrun trøffel Tuber rufum R E - Tubulicrinis cinctus R B - Tubulicrinis confusus R B - Tubulicrinis hirtellus R B - Tubulicrinis regificus R B - Tulasnella helicospora R B Eplekjuke Tyromyces fissilis R EK - Vararia investiens R L 34 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Snøhvit sliresopp Volvariella hypopithys R BL - Volvariella murinella R B Snyltesliresopp Volvariella surrecta R LB - enasma pulverolentum R E - enasma rimicolum R E Smalt stubbehorn ylaria longipes R E Stort stubbehorn ylaria polymorpha R E Kopperbrun sjampinjong Agaricus cupreobrunneus DC TG Furufåresopp Albatrellus subrubescens DC Bf Glimmerbrunhatt Alnicola alnetorum DC O Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea DC B - Antrodia primaeva DC B - Athelidium aurantiacum DC L Nøttetrøffel Balsamia platyspora DC EK Furugråkjuke Boletopsis grisea DC B Gråkjuke Boletopsis leucomelaena DC Bg Messingrørsopp Boletus appendiculatus DC EK Kalkrøyksopp Bovista tomentosa DC T Gulbrun narrevokssopp Camarophyllopsis schulzeri DC NE Blek kantarell Cantharellus pallens DC L - Ceraceomerulius albostramineus DC B - Ceraceomyces borealis DC BL Ospekjuke Ceriporiopsis aneirina DC L - Ceriporiopsis myceliosa DC B Begerfingersopp Clavicorona pyxidata DC L - Clavulicium vinososcabens DC B Trappepiggsopp Climacodon septentrionalis DC LK Stubbeflathatt Collybia fusipes DC E Vårflathatt Collybia verna DC L Grå åmeklubbe Cordyceps entomorrhiza DC L Gullslørsopp Cortinarius aureofulvus DC Bfg Gullrandslørsopp Cortinarius aureopulverulentus DC Bg Besk slørsopp Cortinarius caesiostramineus DC B Rosaskiveslørsopp Cortinarius calochrous DC BL - Cortinarius corrosus DC Bfg Hasselslørsopp Cortinarius cotoneus DC E Barstrøslørsopp Cortinarius fraudulosus DC Bg Kanarigul slørsopp Cortinarius meinhardii DC Bfg Slank bananslørsopp Cortinarius mussivus DC Bfg Oliven kanelslørsopp Cortinarius olivaceofuscus DC EB Butt giftslørsopp Cortinarius orellanus DC E Kopperrød slørsopp Cortinarius orichalceus DC Bfg Svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus DC Bfg Sølvslørsopp Cortinarius urbicus DC E Rotslørsopp Cortinarius vespertinus DC B Hårseigsopp Crinipellis scabellus DC DTK - Crustoderma dryinum DC B Rosa melparasollsopp Cystolepiota seminuda DC BL Duftskinn Cystostereum murraii DC B - Entoloma atrocoeruleum DC N Glassblå rødskivesopp Entoloma caeruleopolitum DC N - Entoloma caesiocinctum DC N Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum DC N Giftig rødskivesopp Entoloma eulividum DC L - Entoloma exile DC N Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum DC N Grønn rødskivesopp Entoloma incanum DC NL Melrødskivesopp Entoloma prunuloides DC N - Entoloma sodale DC N Lillabrun rødskivesopp Entoloma porphyrophaeum DC N 35

20 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES - Entoloma velenovskyi DC N Opalbevre Exidia thuretiana DC L Oksetungesopp Fistulina hepatica DC E Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC B Brun jordstjerne Geastrum fimbriatum DC LBK Småjordstjerne Geastrum minimum DC T Skaftjordstjerne Geastrum pectinatum DC BLT Styltejordstjerne Geastrum quadrifidum DC BL Småtrøffel Genea hispidula DC E Vrangtunge Geoglossum atropurpureum DC N Dynetunge Geoglossum cookeianum DC ND Skjelljordtunge Geoglossum fallax DC N Sleip jordtunge Geoglossum glutinosum DC N Trolljordtunge Geoglossum simile DC NM Brunsvart jordtunge Geoglossum umbratile DC N - Gloeocystidiellum furfuraceum DC B Langkjuke Gloeophyllum protractum DC B Skorpepiggsopp Gloiodon strigosus DC BL Fiolgubbe Gomphus clavatus DC Bfg Korallkjuke Grifola frondosa DC EK Gullbittersopp Gymnopilus junonius DC E Kastanjerørsopp Gyroporus castaneus DC E Laksekjuke Hapalopilus salmonicolor DC B Korallpiggsopp Hericium coralloides DC L Huldregelèmusling Hohenbuehelia tremula DC B Lindebeger Holwaya mucida DC E Myk brunpigg Hydnellum compactum DC E Beltebrunpigg Hydnellum concrescens DC BgE Børstebrunpigg Hydnellum mirabile DC Bfg Kjeglefnugghette Hydropus conicus DC B Strandvokssopp Hygrocybe conicoides DC D Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes DC N Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata DC N Skifervokssopp Hygrocybe lacmus DC N Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella DC N Spissvokssopp Hygrocybe persistens DC N Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea DC N Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta DC N Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea DC N Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda DC N Gul furuvokssopp Hygrophorus gliocyclus DC Bf Gulskivevokssopp Hygrophorus karstenii DC B Lundvokssopp Hygrophorus nemoreus DC E Kremvokssopp Hygrophorus penarius DC E Eikevokssopp Hygrophorus persoonii DC E Kremlevokssopp Hygrophorus russula DC E - Hymenogaster decorus DC E - Hymenogaster griseus DC E - Hymenogaster olivaceus DC E - Hymenogaster vulgaris DC E Seljepute Hypocreopsis lichenoides DC L Vinrød trevlesopp Inocybe adequata DC LK Brun strandtrevlesopp Inocybe devoniensis DC D Harekjuke Inonotus leporinus DC B Filtkjuke Inonotus tomentosus DC B - Intextomyces contiguus DC L Okerporekjuke Junghuhnia luteoalba DC B Narrepiggsopp Kavinia himantia DC L Eikerøykriske Lactarius azonites DC E Rosaskiveriske Lactarius controversus DC L 36 SEKKSPORESOPP ASCOMYCETES Status Levesteder Trusler STILKSPORESOPP BASIDIOMYCETES Kjemperøyksopp Langermannia gigantea DC GKL Klumpfotsopp Leucocortinarius bulbiger DC Bg Stor løksopp Marasmius alliaceus DC E Taigaseigsopp Marasmius siccus DC O Granathuldrehatt Melanophyllum echinatum DC L - Membranomyces spurius DC B Storkjuke Meripilus giganteus DC EK - Metulodontia nivea DC B Dvergstanksopp Mutinus caninus DC E Beitehette Mycena pelliculosa DC N Grønngul vokspigg Mycoacia uda DC L Taigapiggskinn Odonticium romellii DC B Blomsterkjuke Oligoporus floriformis DC B - Oligoporus hibernicus DC B - Oligoporus undosus DC B Eikegreinkjuke Pachykytospora tuberculosa DC E Oker eikekjuke Perenniporia medullapanis DC EK Gulnende begersopp Peziza succosa DC L - Phanerochaete jose-ferreirae DC L Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC B Rustkjuke Phellinus ferruginosus DC E Tindvedkjuke Phellinus hippophaecola DC L Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC B Eikildkjuke Phellinus robustus DC EK Lodnesølvpigg Phellodon confluens DC E Svarthvit sølvpigg Phellodon melaleucus DC B Svartsølvpigg Phellodon niger DC Bg Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC B - Phlebia cretacea DC B - Phlebia firma DC B - Phlebia lindtneri DC B - Phlebia longicystidiata DC B - Phlebia serialis DC B - Phlebiella christiansenii DC B - Phlebiella subflavidogrisea DC B Fjordbarksopp Porostereum spadiceum DC L Falsk brunskrubb Porphyrellus porphyrosporus DC E Barpiggbevre Protodontia piceicola DC B Løvpiggbevre Protodontia subgelatinosa DC O Grå trompetsopp Pseudocraterellus undulatus DC E Gammelgranskål Pseudographis pinicola DC B Indigobarksopp Pulcherricium caeruleum DC L Duftkorallsopp Ramaria gracilis DC B Hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei DC NL Elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis DC NL Stor væpnerhatt Rhodocybe truncata DC EK Ferskenpote Rhodotus palmatus DC E Ametystkremle Russula amethystina DC Bg Gullkremle Russula aurea DC BgL Drueblå kremle Russula azurea DC B Glatt storpigg Sarcodon leucopus DC Bf Vrangstorpigg Sarcodon lundellii DC Bg Ferskenstorpigg Sarcodon martioflavus DC Bg Gulbrun storpigg Sarcodon versipellis DC B - Scytinostromella nannfeldtii DC B Tømmernettsopp Serpula himantioides DC B Taigakjuke Skeletocutis stellae DC B Blomkålsopp Sparassis crispa DC B Skumkjuke Spongipellis spumeus DC EK 37