Sandsgard i Ryfylke. Av Harald Hals II. I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s

Transkript

1 Sandsgard i Ryfylke Av Harald Hals II I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s

2 Sund::;; gard ira sy dost, mot sjosidcn. Gnmmel t {olog'l'uci no s 'I'ore Sun dsgard. SANDSGARD I RYFYLKE. Av HARALD HALS II. Det var ingen tilfeldighet nar Alexander Kielland valgte a kalle det gamle patriserhuset i sine mest kjente romaner for Sandsgaard. Dikteren - vet vi pleide gjerne lane sine navn fra mennesker eller steder han kjente personlig, og Sandsgaard er ikke noe unntak i sa mate. En tur inn til Ryfylke, og vi firmer originalen. Det egentlige Sandsgard - jeg skriver det med a til skilnad fra det littersere herresetet - ligger inne i en liten vik mellom Nedstrand og Hinderavag, og det kan godt vzere at Kielland har lant ogsa mer enn navnet derfra. Skulde sa ikke vare tilfelle, har likevel det virkelige Sandsgard stor interesse i seg selv. En rna vite at sserlig hovedbygningen er et mer enn vanlig fint dame pa norsk trearkitektur fra slutten av 1700-arene. Og til det kommer at folk har fart lempe1ig fram med huset, slik at det erma star velsignet urert. Selv de gamle, tungvinte vedovnene er fremdeles i behold. 63

3 Ellers skiller Sandsgard seg fra Ryfylkegardene flest pa mange vis. hal' kanskje ikke sa mye a si at den er einbelt og at loa ligger godt utenfor det egentlige tuner. Men det siste kan henge sammen med at her hal' bodd storfolk - ernbedsmenn - kanskje enna for de reiste det vaningshuset vi skal se nzermere pa. Huset er bygget for Christian Lerche Dahl, «virkelig Kammer Raad og Stiftarntskriver over Bergens District» som han kunne kalle seg til slutt, Dengangen han overtok Sandsgard - eller Sanden som den het forst val' han riktignok ikke klatret heyere pa eneveldets sosiale rangstige enn til a vzere Kg!. Mayestsets bestaltede foged over Ryfylke. Sandsgard fikk han ved rnakeskifte den 22. juni 1772, og siden kom tre fogder pa rad til a eie garden. I skjotet fra 1772 fant de det nyttig a ramse opp en masse lesere som skulie felge med, slik som «Een indmuret Gryde, et Mselkeskab, Toe Lange Borde med Ba-nk» o. s. v., mens husa bare star nevnt rent alrnent. Forst en taksasjonsforretning fra 1835 gil' oss et visst inntrykk av hvordan det eldste Sandsgard -tunet hal' vsert. Ved slike taksasjonsforretninger gikk det grundig for seg, og vi hal' derfor en temmelig god skildring av hvert enkelt hus. Bortsert fra den store hovedbygningen i SOl' val' del' «En ternret Sidebygning del' steder ligetil Hovedbygningens nord estlige Hjerne I Etage hoi, redrnalet, bordklred, og tegltsekt 18% alen lang, 8 alen bred og 5% Alen hei; og videre «E n treebygning 22 % Alen nord eller nordvest fra Hovedbygningen og 15% Alen nordvest fra Sidebygningen - -, 4 % Alen hoi, altsaa en Etage, tegltekt bordklredt og redmalet holdende i Lamgden 20 1 / 4 Alen». Rett est for dette huset la trolig en roykstue som er nevnt, og est for reykstua kom sa et eldhus «opfert af Graasteen og Kalkslaaet paa 3 Sider, til den 4de er feiet et Skjul af Bindingsv.erk 9 Alen langt og 31/1Alen bredt alt t.ekket med Steenheller og Tagsteen». Helt nede ved bekken est for tunet firmer vi sa «Et ternret Qvernhuus, bordklzedt, redrnalet og tegltzekt 6 Alen langt og ligesaa bredt samt 33/.1 Alen heit, 61 Alen fra Gaardens evrige Bygninger». Gar vi derpa over pa vestsia av tunet, nevner taksasjonsbrevet «E t ternret Bordkl.edt og redmalet Stabur, tegltrekt, g1h Alen lang og ligesaa bredt samt 33/4Alen heit, indrettet til 2 rum, adskilte ved en Panelvaig, hvilken Stabur eller Stolpebodsbygning holdende 2 Fag Vinduer og 2 styk. smaa Vinduer, hvis estlige Bryst staar orntrent paralel med hovedbygningens». Til slutt la for seg selv «En Ladebygning af Bord og Bindingsvzrk, redrnalet og tegltrekt 47 Alen lang og II 3 /4 Alen bred og 4 Alen hoi Denne bygning hvis Afstand i Vest fra Hovedbygningen er 23 Alen og sydvest fra Stolpeboden 133/1Alen». 64 Det

4 r '" ạ. II

5 Det er verdt a merke seg hvor «moderne» de er alle de her nevnte husa. Nesten alle har jo tegltak og redrnalt bordkledning. Na er dette trolig senere forbedringer alt sammen, og attpa er de kanskje gjort efter foged Dahls tid. Men enda sa sent som 1835, da taksasjonsforretningen ble holdt, har det sikkert vzrt sjelden a finne et sa velbygget tun i Ryfylke, i all fall knapt pol noen av de alminde1ige bondegardene. Ellers er det mye som taler for at storparten av de bygningene som er nevnt har start pol Sandsgard alt fer Tunet er vokset med tid ens krav slik at folk etterhvert er flyttet ut av reykstua og over i sidebygningen og «T rrebygningen» pa nordsia av tunet. Begge var nemlig de1t opp i kjekken og et par rom med jernovner. Likeve1 kan ingen av dem ha vzert gode nok til ahuse en mann som futen, og sa snart som rad var, satte Dahl derfor i vei med abygge nytt vaningshus. Fem ar etter at han hadde overtatt garden, kunne han flytte inn i en bolig som virke1ig hevet til hans «conditionerede. stand og smak. Det fer siterte taksasjonsbrevet nevner dette nye vaningshuset som «En ternret Hovedbygning af en Etages Heide hvis Facade vender mot sydost og til Frugthaven, hvidmalet og tzekket med tjzerebredt Tagsteen, holdende 27 Alens Lsengde, 16 Alens Bredde og 6 Alens 14 tommers Heide, indrettet til 6 Vserelser, et Kjekken med Skorsteen, et Spisekammer og en Forstuegang og findes desuden paa Loftet 3 ternrede Vzrelser, nemlig et udbygget Arkvzerelse og et Qvistvzerelse i hver af Bygningens Ender. Denne Hovedbygning som i det hele har 16 Fag Vinduer og 5 stykker smaa Vinduer er - - ansat af Vzerdie 1300 Spd. 2 stykker 3 Etages Kakkelovne a 20 Spd stk, 2 Etager Ditto a 10 Spd stykker enkelte Ditto a 7 Spd.: Denne skildring har sin gyldighet den dag idag, men den krever selvsagt a bli utdypet. Og for da a ta planen ferst, er det patagelig hvor sterkt de innbyrdes parallelle gavlene er forskjevet. Byggmesteren rna ha vart mindre neye med utstikkingen, for skjevheten kommer i all fall ikke av settinger i terrenget. Det syner seg nemlig at ogsa de indre tverrveggene ligger jarnnsies med gavlene. De indre langveggene er derimot reist slik at hjernene har fatt rette vinkler. Husets tverrakse er markert i planen av hagestua i S0r, og den like breie og store «Forstuegang» utenfor kjekkenet, Dera imellom dem er satt inn i senere tid, og her var da ikke noe sambann fra ferst av. Riktignok ferer vakkert skarne portaler utenfra inn til hvert av rommene, men det var bare den inn til hagestua som gialt for noe. Her tok de mot fremmedfolk som kom med bat 66

6 , j :; lfj J t I '" I :-.. i. :; I '" "" '" 0 r-- \D -""/ //,/,,,'" /,,' 4 "" / /<l.-: "'. j i it: ;".; i. [1 t.= "'-'0 e " <,.", :z:... '..... " <. 1 '. ". <, J J <,,

7 il ll t l:': ;"'li ' d. l la\ l, r 'l a tl ' O. :,;: rll ' d. i cl l 1w 11 lilt nv s tnh lnu-r'l Iii 110 )"1'1':, inn Sandsgardsbukta, for noen ordentlig vei forte ikke til gards. Dora pi nordveggen ble derfor bare ny ttet i det daglige trakket ut og inn i kjokkenet. Ski lleveggen mellom hagestua og «Forstuegangen» ligger midt i huset og for tsett er helt ut til vestgavlen. Pa den vis er ogsa de to naborommene, kjokkenet pa nordsia og dagligstua mot SOl', blitt omtrent like store. Pa estsia av hagestua er det derimot storesalen som tar opp den meste plassen. Rommet er nesten kvadratisk (6,8 m. X 6,14 m.), og maier ikke fullt en fjerdedel av hele husers grunnflate. Malene i salen er ellers stemt vel til hverandre, og del' er i det hele en rikdom av vakre detaljer som vitner om at rommet hal' vsert bade grundig planlagt og gjennornar beidet. Se na bare pa gulvet som er lagt i monster slik at bordene dan ner konsentriske 8-kanter med en 8-takket stjerne av utenlandsk treslag i rnidten. Rundt alle veggene leper et fotpanel med profilerte fyllinger. P;i' hver av ytterveggene sitter to fag vinduer riser opp til midtaksen, og pa vestveggen er midtaksen fremhevet av en dobbeltder. Endelig hal' nordveggen to enkle derer som flanke rer en rikt utstyrt brannrnur. Den hal' pi hv er side en pilaster skaret i tre, og er dekket av en forkreppet og sterkt profilert gesims. Ogsa opp under taket Jigger en bred gesims rned kraftige profiler som star i skarp motsetning til de glatthugne takbielkene. Alle tre derene hal' fyllinger av omlag samme slaget som fotpanclets, og ellers er de rammer inn av knekkete lister med skarne kartusjer i de everste hjornene. Ja, her hal' vi huset s paraderom fremfor nee, og det er et rom som bserer bud om en viss selskapelighet, enda det helst val' langt til folk som futen kunne pleie omgang med. Slik vekt som del' er lagt pa den arkitektoniske srnykkingen, 68

8 :hlnd s u. hd " llfl' a _ d f'1l s to re sol, det alj nv In-unn rnu r- OR s tj cruen m id t p tl g ll tyc te kan salen ikke ha hatt mange mebler. Endel stoler langs med veggene, et par speil med konsoller mellom vinduene og kanskje et par spillebord. Men gulvet med stjernen har ligget fritt og fristet til en kvadrille eller grasies rnenuett straks musikken spilte opp. Selvsagt gjer utstyret i de andre rommene merkbart mindre av seg. Men bade hagestua og dagligstua har vakre darer med fyilinger og profilert listverk, og i sistnevnte rom er ogsa brannmuren forsynt med en bred profilert list som gar over i en knekket gesims med en skaren kartusje i toppen. Ogsa kjekkenet har hatt et visst utstyr med sin svsere skorstein og tallerkenrekker pa alle veggene. Soverommene derimot har vzert sa spartanske som vel mulig. En har ne yet seg med den plassen som stuene lot bli over. Bare et bjikk pa plan en viser hvad slags stebarn de er. Det minste av dem - det ligger vest for dagligstua - har ikke sterre bredde en omlag halvannen meter mens lengden rnaler mer enn det tredobbelte. De to andre, som Jigger innenfor den store salen, er begge jamnstore og nesten kvadratiske. De maler noe over tre meter hver vei, men vi rna da huske pa at her var der tidligere en pipe som na er flyttet ut bak trappen i «F orstuegangen», Med omsyn til plassen har derfor de tre rommene pol loftet vrert bedre, Men da en bare kunne komme opp til dem gjennom gangen, har de sikkert vzert ment til barna og tjenestefolkene, og hver av dem har da trolig matter gi plass til mange mennesker. Sa godt som vaningshuset pa Sandsgard er bevart, er det ellers leit at ingen av de originale fargene er i behold. Det har heller ikke vsert heve til a underseke hvad som kan skjule seg under de moderne tapetene som na er satt opp i. 69

9 alle rom. Ogsa tunet er blitt mye endret med arene, Roykstua vet vi ble revet alt for Et kart fra 1881 viser at da varden tcmrete sidebygningen slatt sammen med huset pa nordsida av tunet, og ende1ig matte «Ladebygningem vike plassen i 1930 for et moderne uthus, Men tilbake til vaningshuset. Vi kjenner aret det ble bygget (1777) og alle detaljer star i fullt samsvar med det. En og annen profil virker nok kanskje forsinket og konservativ, men sa hal' vi andre ting, f. eks. portalene, som sikkert har vzert meget moderne for sin tid. Her blir det derfor ikke sporsmal om datering, men om hvor huset i sin helhet horer hjernrne rent stilgeografisk. Vi kan dessverre bare komme med en hypotese, da vart kjennskap til Vestlandsk trearkitektur enna ikke er detaliert nok. Det heyreiste, brutte valrnetaket pa Sandsgard, den spissgavlete arken midt over sydfasaden og ende1ig kanskje ogsa den utformingen portalene har fart, synes a peke mot den byggeskikken som hal' Bergen til sentrum. At foged Dahl val' fra «Bergens District» og ogsa vente tilbake dit, behever i all fall ikke motsi den mulighet at han hal' fatt en byggmester derfra nar han skulle til a reise sitt nye hjern. HARALD HALS II. Sundsg fu-d, Intvrler fro. dell tui' (! sa l. 7 0