ULIKE ASPEKTER VED TRANSPARENS. S t i p e n d i a t E l s e M a r g r e t h e L e f d a l, H i O A / E S T, U M B / I L P

Transkript

1 ULIKE ASPEKTER VED TRANSPARENS S t i p e n d i a t E l s e M a r g r e t h e L e f d a l, H i O A / E S T, U M B / I L P

2 Transparens i skoleanlegg

3 Kort om ph.d - prosjektet Avhandling: Fokus: Temaer: Metoder: Teoretisk rammeverk: «Skoleanlegg i endring» (foreløpig tittel) Nye videregående skoler / en «case-skole» Transparens, lokalisering og brukermedvirkning Arkivstudier og dokument- /tekstanalyser Befaringer og observasjon ved skoler Kritisk realisme Skolearkitektur og læring Transparens, brukermedvirkning, etc. Transparens i skoleanlegg

4 Åpenhet glassvegger internt Byåsen videregående skole, Trondheim Transparens i skoleanlegg

5 Åpenhet - glassfasader Transparens i skoleanlegg

6 Hvorfor Et kritisk realistisk perspektiv: retningsgivende Undersøke årsaksforhold, underliggende mekanismer Søker svar på: Hvorfor det bygges med mye glass Intensjon: drøfte mulige svar «Det begynte på en skole med litt glass, så på en annen skole med mer, og så har det øket og øket uten at vi har hatt noen sentral planlegging av dette» (epost, ) «Saker och ting sker inte slumpmässigt och utan orsak. Bakom händelser och händelsesförlopp finns krafter som genererar dem» (Danermark, 2003:337). Transparens i skoleanlegg

7 Begrepet transparens Fysisk, materiell betydning: gjennomsiktig, åpent (glass) Overført betydning/metafor: indikere åpenhet, synlighet Rowe & Slutzky (1963): «Transparency» To betydningskategorier av transparens: Literal - bokstavelig eller konkret Phenomenal - som fenomen eller konseptuelt Positiv klang i motsetning til lukket, stengt, tett, låst, etc. Stor grad av transparens betraktes generelt som positivt Transparens i skoleanlegg

8 Begrepet transparens Weston (2011): fysisk åpenhet som symbol på demokrati, den (angivelige?) åpenheten som ligger i styresettet Ahnfeldt-Mollerup: bygninger med mye glass kan oppleves mer demokratiske enn andre Rowe & Slutzky (1963): et iboende ønske om at ting bør være lett å se eller oppdage, fremstå med tydelighet og ikke fordekt eller skjult Ascher-Barnstone (2003): transparens og åpenhet benyttes som et slagord for selskaper, myndigheter, akademia og ulike institusjoner Transparens i skoleanlegg

9 Transparens i arkitekturen Şen m.fl. (2011): etter industrialismen på slutten av 1800-tallet Korn (1967) Glass in Modern Architecture viser fascinasjon over mulighetene til å ha selvstendige vegger av glass (tiden for tykke vegger med vinduer, er over ) Forty (2000) Words and buildings transparens et modernistisk begrep, i bruk innen arkitektur først på 1900-tallet bruken av glass i fasader er ett av grunntrekkene ved modernismen Transparens i skoleanlegg

10 Transparens i skoleanlegg

11 Transparens i arkitekturen Prudon (2008) tre faktorer har virket inn på økt transparens i arkitekturen: 1) Et ønske om «å viske ut» skillet mellom ute og inne 2) Utvikling innen konstruksjonsteknologi 3) «Oppdagelsen» av dagslysets funksjonelle og helsemessige betydning Whiteley (2003): transparens brukt som et bevisst virkemiddel Bankene på 1980-tallet skulle fremstå mer brukervennlige i et konkurransepreget marked Transparens i skoleanlegg

12 Signalbygg - banker og tilgjengelighet Norges Bank, avdeling Fredrikstad, 1909 Arkitekt: Victor Nordan «Et komplett finanshus på Aker Brygge gjør oss enda mer tilgjengelige for kundene. Dette signalbygget gir rom for den veksten Fokus Bank forventer de kommende årene» (Mellingsæter, 2011) Transparens i skoleanlegg

13 Transparens - en tendens? Kontorbygninger på 1980-tallet: transparent fasadeutforming, åpne kontorlandskap Andre typer bygg - blant annet skolebygg fulgte etter Tilspisset debatt innenfor næringslivet også (åpenhet, støy, etc.) Ansatte: konsentrasjonsproblemer, eksponert, kontrollert Stender (2006): «Åbenhedens dogmatik» visuell åpenhet og en transparent bedriftsstruktur grenser og hierarki er tilsynelatende visket ut men nye former for avgrensning og kontroll (teknisk/elektronisk) I hvilken grad er dette gjeldende for nye skoleanlegg? Transparens i skoleanlegg

14 Hvorfor en tendens? Hvordan blir transparens og bruken av glass omtalt? Transparens i skoleanlegg

15 Skolebyggprisen / Statens byggeskikkpris - jo mer åpent, jo bedre? Vektlegges transparens i begrunnelsene for tildeling av Skolebyggprisen? 2001: «Kjellervolla skole ville tjent på å ha en mer åpen løsning med undervisningsarealer som kunne gli mer over i hverandre» 2004: «Ved Byåsen videregående skole er åpenhet et stikkord både for den pedagogiske idé og for de fysiske forutsetningene i selve bygget» 2005: Røråstoppen barneskole, Statens byggeskikkpris: «Ved å spille på beliggenhet og bruke store glassflater, har alle undervisningsrom og oppholdsarealer tett kontakt med landskapet utenfor» 2010: Gjerdrum ungdomsskole; Statens byggeskikkpris: «Skolen har stor romlig variasjon med fleksibilitet for både prosjektundervisning i åpne arealer og tradisjonell undervisning i klasserom». Hvordan det argumenteres for pristildelingene har betydning Transparens i skoleanlegg

16 Charlottenlund videregående skole, Trondheim - HUS arkitekter AS Transparens i skoleanlegg

17 Hadeland videregående skole - Arkitektgruppen Lille Frøen Transparens i skoleanlegg

18 Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole, Bjergsted - Arkitekturverkstedet /Asplan Viak Transparens i skoleanlegg

19 Argumenter for transparens/glassvegger Formmessige idealer og arkitekturfaglige tradisjoner Kan bidra til å skape gode romopplevelser Tilgang på dagslys krav i byggeforskrifter og veiledere Nye bygg skal ha tilfredsstillende utsyn Gjennomsiktige glassvegger bevarer både lys og innsyn Reduserte støyplager i lukkede og lydisolerte klasserom Har politikerne og ansvarlige i fylkeskommunene lært av debatten om baseskoler og kontorbygg og prøver å unngå støyproblematikken? Hva med visuell støy? Transparens i skoleanlegg

20 Transparente skoleanlegg Et nytt skoleanlegg trekker flere søkere transparente signalbygg Synliggjøring skolenes identitet og profil, både faglig og sosialt Innsyn og tilgjengelighet til fellesarealer og «vrimleområder» Aktivitetene i skolen blir synlige ulike læringsarenaer Økt verdsetting av yrkesfag Forhindre mobbing økt synlighet i skolemiljøet, oversikt/kontroll Mer teamarbeid? - mindre privatpraktisering av læreryrket Transparens i skoleanlegg

21 Transparens i skoleanlegg

22 Transparens i skoleanlegg

23 Transparens i skoleanlegg

24 Transparente skoleanlegg Visuell støy for noen elever er det forstyrrende for læringen Å være «på utstilling» og bli eksponert for andres blikk er ubehagelig og slitsomt for enkelte Klasserommene har tradisjonelt vært lærernes egne arenaer Vanskeliggjør solskjerming og blendingsmuligheter En praktisering med tilsyn (lærerløse timer) er enklere å gjennomføre (Paulsen, 2012) Åpner for «skjult» kontroll og overvåking Transparens i skoleanlegg

25 Nydalen videregående skole, Oslo - LINK arkitektur Transparens i skoleanlegg

26 Utsikt, oversikt (kontroll?) Transparens i skoleanlegg

27 Åpent Peter Rice: two-way transparency Transparens i skoleanlegg

28 Delvis åpent Peter Rice: one-way transparency Transparens i skoleanlegg

29 Lukket Transparens i skoleanlegg

30 Foliering: hindre utsyn/innsyn + HMS og UU Transparens i skoleanlegg

31 Sikkerhet: brann, evakuering Kompaktbygg: Tilstrekkelig dagslys? (Houck, 2012) Transparens i skoleanlegg

32 Transparens i skoleanlegg

33 Vindusvegger, tavlevegger, glassvegger, foldevegger Hvor skal skapet står? Transparens i skoleanlegg

34 Transparens i skoleanlegg

35 «Tilvenningseffekt»? Et kompromiss? Synlighet og tilgjengelighet? Transparens i skoleanlegg

36 «Åpent for alle» - sambruk/flerbruk Transparens i skoleanlegg