VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL PÅ KOMMUNENIVÅ

Transkript

1 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL PÅ KOMMUNENIVÅ Rapport Innledning Vannområdet er på til sammen 3310 km2 og omfatter de tre hovedvassdragene fra øst mot vest, Søgneelva, Mandalselva og Audna. Det består i hovedsak av de sju kommunene Songdalen, Søgne, Åseral, Marnardal, Mandal, Audnedal og Lindesnes, samt deler av Bygland, Evje og Hornnes, Vennesla, Kristiansand og noen andre randkommuner. I forarbeidet til rapport om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet Mandal-Audna har hver enkelt kommune gitt beskrivelser av situasjon og utfordringer i egen kommune. Dette er samlet her. 2. Om kommunene Bygland: Åseral: Setesdalskommunen Bygland strekkjer seg langt vestover Setesdalsheiene. Det øverste av Mandalsvassdraget drenerer desse fjellområda. Øvre Mandalsvassdraget har to hovudgreiner, Lognvassdraget i aust og Monsvassdraget i vest. Det meste av nedlagsfeltet ligg over tregrensa eller i bjørkebeltet. Det er ingen fast busetnad i dette området, berre noko spreidd hyttebebyggelse i søndre delar. Areal totalt: 888 km2, av dette er vatn 88 km2. Befolkningstal: 912 Geologi: Den vestlege delen av Agder tilhøyrer det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet, og består av to geologiske hovudformasjonar av proterozoiske bergartar som er danna under dei gotiske og seinare svekonorvegiske fjellkjedefoldingane, med sterk metamorfose under den sistnemnde. Eit underlag av millionar år gamal skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noko hornblendegneis, og ovanpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis mill år gamalt, og stadvis millionar år gamalt). Dei yngste svekonorvegiske danningane vitnar av større formasjonar av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikkje ned her. Forkastningane gjeng både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord-retning. Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral og består av tre hovudløp: Monn og Logna som kjem frå fjellområda i Bygland - og Skjerka.. Desse blir smelta saman i vatnet Øre, og frå Øre sitt utløp er namnet Mandalselva.

2 Jord- og skogbruk er viktige næringar. Turisme er eit satsingsområde i kommunen som har tre hytteområder og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet. Åseral er ein kraftkommune med fleire damanlegg og fire kraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka og Smeland, med ein samla årleg produksjon på GWh. Audnedal: Kommunen har to dominerende vassdrag, Audna og Mandalselva. Bosettingen i området er på ca 600 boliger og gardsbruk. Kommunen har ca innbyggere. Audnavassdraget har nedslagsfelt hovedsakelig fra egen kommune og nedslagsfeltet ligger stort sett under bjørkebeltet. Vannkraftregulering påvirker i liten grad dette vassdraget. Nedenfor Åseral går Mandalsvassdraget gjennom den nordvestlige delen av Audnedal kommune og videre inn i Marnardal kommune. Det har en dam på Sveindal og 1 terskel lengre ned i vassdraget. Vannmengdene i elva reguleres av kraftverkene i Åseral og dette påvirker vannstanden i stor grad. Marnardal: Marnardal kommune ligger mellom 25 og 500 moh. Ca. 70% av arealet er dekket av skog. Med ca innbyggere og 390 km2 areal er det lite press på arealene. Det er ca. 3% dyrket mark spredt utover i kommunen (ca. 12 km2). Berggrunnen består stort sett av gneis med lite bufferevne for sur nedbør. Kvartærgeologiske avsetninger er det lite av selv om Ra-et krysser kommunen i en tynn stripe syd for Manflåvann. Det er stedvis betydelige elveavsetninger i dalbunnen. Mandalselva renner på langs gjennom hele kommunen og setter sitt preg på kommunen med laksefiske og kraftutbygging. Vassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag. De største sidevassdragene er Høyeåna og Kosåna. Kosåna er vernet mot kraftutbygging i Samlet plan for Vassdrag. Evje og Hornnes: Kosåna-vassdraget ligger hovedsakelig i Evje og Hornnes kommune. Vassdraget krysses av RV 42 ved Bjørndalsvann. Der er det en fritidsbebyggelse med ca. 190 enheter oppført på 60- og 70-tallet. Lindesnes: Lindesnes kommune er Norges sørligst kommune på fastlandet med ca innbyggere. Kommunen strekker seg fra tettstedene Vigmostad i nord til Spangereid og Lindesnes fyr i sør. Vigeland som ligger omtrent midt i kommunen - er kommunesenteret med den største konsentrasjonen av handel- og serviceforretninger, samt kommunale og andre offentlige kontorer. Audna er en annen attraksjon som må nevnes. Takket vær en storstilt kalkingprosjekt (Norges første fullkalkede elv) er Audna i dag en attraktiv fiskeelv etter laks og aure. Kystkommunen Lindesnes har 90 kilometerkyststripe med flott skjærgård hvor man vil finne flere attraktive friområder som er en del av skjærgårdsparken, godt tilrettelagt for allmenn ferdsel.

3 En tur til Lindesnes fyr er obligatorisk -stedet, med den fantastiske naturen og utsikten er Vest-Agder fylke sitt tusenårssted. Lindesnes fyr har årlig minst besøkende og er dermed nest mest besøkte turistattraksjon i fylket etter Kristiansand dyrepark. Den flotte fjellhallen på stedet er alene verdt et besøk med sine mange konserter, utstillinger og ulike kulturarrangementer. Lindesnes kommune er også kjent for Spangereidkanalen, Kanalen er en ny og spennende båtled, hvor lystbåttrafikken kan ferdes innaskjærs uten å måtte runde det værharde Lindesnes. Kanalen er viktig i kommunens satsning på næringsutvikling og reiseliv. Landskapet er småkupert, og stiger fra havnivå til rundt 350 moh. i nord. Berggrunnen består stort sett av granitt og granittiske gneiser, og løsmasse-avsetningene er i hovedsak konsentrert til elvedalene. Vegetasjonen i de lavere delene av kommunen har varmekjære treslag, mens furu og bjørk dominerer høyere oppe. Mandal: Mandal er Norges sydligste kommune. Mandal by ligger ved utløpet av Mandalselva, som passerer flere kommuner nord for Mandal. Mandal kommune dekker 221 kvadratkilometer, og kommunen har ca innbyggere. Mandalsvassdraget er hovedvassdraget i kommunen, og elva har status som nasjonalt laksevassdrag. Andre vassdrag: Fra vest har vi Ronavassdraget med en tidligere søppelplass innerst. Så har vi Sjølingstadvassdraget som kommer fra Lindesnes kommune og renner ut i Skogsfjorden, som er en typisk terskelfjord. Nord i kommunen har vi vannkildene Møglandsvann, Ommundsvann + flere, som har avrenning mot Sjølingstadvassdraget og delvis mot Holum (Ljosevann). Disse er båndlagt som drikkevannskilde til Mandal (og Holum). Øst i kommunen har vi det vernede vassdraget Lonavassdraget. Det kommer i hovedsak fra Systadvann, går via Skagestadvann og Dybovann, og har utløp innerst i Harkmarkfjorden. Harkmarkfjorden er også en terskelfjord med relativt grunn terskel. Skagestadvann og Dybovann er relativt store innsjøer. Nærmere sentrum ligger vannene Aurebekksvann og Jåbekksvann. Av disse er Aurebekksvannet relativt stort. I tillegg kommer skjærgården med en utstrakt hyttebebyggelse og havområdet langs kysten. Vennesla: Elva Songa starter i Sognevannet som ligger på Haugeland på grensen mellom Vennesla kommune og Songdalen kommune. Den renner først gjennom Songdalen før den kommer inn i Vennesla kommune igjen nordvest for Greibesland. Songa renner videre inn i Songdalen (Songdalselva) og renner ut i Søgne (Søgneelva). Hele vassdraget er verna etter verneplan for vassdrag.

4 Homsåna er et sidevassdrag til Songa/Songdalselva. Songdalen: Søgne: Songdalen kommune dekker 217 km2 og har ca 6000 innbygere. Kommunen strekker seg fra Finsland i nord til Nodeland i sør. Det er ca 40 vannforekomster totalt i kommunen, fordelt på 31 elver og bekkefelt, 5 innsjøer og 2 grunnvann. Dominerende vassdrag er Songdalselva. Søgne kommune er en typisk kystkommune med ca innbyggere. Kystlinjen langs Skagerak er utsatt for langtransportert forurensing og blir således en del av Nordsjøbassenget. Det har to markert vassdrag i kommunen, Søgneelva og Lundeelva. Søgneelva - som er fortsettelsen av Songdalselva - renner gjennom den østre delen av kommunen og har sitt utspring i Vennesla/Songdalen. Lundeelva har to hovedstrenger. Hovedstrengen kommer fra Songdalen - Birkelandsvannet og Tronstadvannet. Den andre strengen kommer fra Årdalstjønna i Repstadskogen. Kristiansand: Områdene ved Rossevann, Holskogen/Sandviksdalsfjorden og Straisvann er i vannområdet Mandal-Audna. I Holskogen ligger betydelige, nedlagte avfallsdeponier. 3. Påvirkninger Bygland: Øvre Mandalsvassdraget er sterkt påverka av sur nedbør. Store delar av heiane vart fisketome i løpet av , men situasjonen har forbedra seg dei siste 20 åra. Nokon kalkingstiltak i fjellområda vart sett i verk. Åseral: - Kraftregulering Påverknadsgrad er truleg stor. Størsteparten av vassarealet i Åseral er påverka av vasskraftutbygging. - Sur nedbør Kommunen har ikkje oversikt over dei påverknader dette vil gi. Dette bør ein sjå ut frå eit nasjonalt perspektiv. - Andre fysiske inngrep Påverknadsgraden er truleg liten, når ein ser vekk frå vasskraftutbygginga. - Avrenning frå landbruket Påverknadsgraden er truleg ikkje vesentleg. - Framande artar Bekkerøye er utsett i fleire vatn. Dette er nå ein svartelista art. Påverknadsgraden er truleg liten. Audnedal: Sur nedbør: Dette er langtransportert forurensning som vi har liten innvirkning på. Lokal forurensing: Store deler av landbruket er langs Audna, og i nedbørsrike år vil avrenning til vassdrag ikke være til å unngå. Hvor stor denne påvirkningen er bør kanskje

5 undersøkes nærmere. Avrenning /erosjon fra pløying er begrenset da arealene stort sett ligger i dalbunnen. Det er to gamle kommunale avfallsdeponi i kommunen, ett i Konsmokleivan og ett i Bladdalen. På Konsmokleivan deponi er prøvetaking av sigevann avsluttet og det antas at der er liten avrenning. I Bladalen er det søkt om å avslutte prøvetaking på grunn av bra resultat på sigevann. Kommunen leverer nå avfall til Maren AS som leverer til forbrenningsanlegget i Kristiansand.. Den lokale industrien er hovedsaklig treforedling uten impregneringsanlegg, og bidrar lite til forurensing av vassdraget. Utslipp fra avløpsanlegg. Kommunen har to renseanlegg som har beliggenhet på Byremo og Konsmo. De er oppdatert med fullrensing og har driftsovervåking. Utslippet er til vann og elv og påvirker vannmiljøet i begrenset grad. Ellers er det i grendene stort sett private avløpsanlegg. I hvor stor grad disse påvirker vassdraget er usikkert. Marnardal: Den viktigste og altoverskyggende påvirkningen av vannmiljøene i kommunen er sur nedbør. Nedfallet av svovelforbindelser har gått sterkt tilbake, men fremdeles faller det periodevis svært sur nedbør med ph ned mot og under 5,0. Forsuringen forårsakes i første rekke av Nitrogenforbindelser. De senere årene har uønsket vekst av krypsiv blitt et økende problem i hovedelva. Krypsivet er ikke noen ny art, men omfanget har eksplodert, og store områder er i ferd med å miste sin verdi som fiske- og badeområde for befolkningen. Det brukes i dag store ressurser på å fjerne krypsiv, og kunnskap om årsak er i ferd med å utvikles. Det er likevel ingen som ennå har forstått hvorfor krypsivet plutselig har begynt å vokse ukontrollert, og inntil kunnskapen om dette er bedre ser problemet bare ut til å øke. Problemet må sies å være stort og økende for Mandalselva. Videre er det to kraftverk i kommunen som sterkt preger hovedvassdragsstrengen. Ca. 6 km av elva er tørrlagt mellom Laudal og Manflåvann. Her er det visuelle bildet ivaretatt med terskler på det meste av strekningen og krav om en viss vannføring (0-3 m3/s). Fra Bjelland kraftverk og opp til Tungesjø er ingen tiltak gjennomført, og elvestrekningen fra Kosåna og opp til Tungefoss (ca. 5 km) ligger tørr store deler av året. Fra Kosåna og ned til kraftstasjonen (ca. 4 km) tilfører Kosåna til en viss grad vann til elvestrekningen. Tungesjø har en betydelig reguleringshøyde, men siden arealet er såpass lite er det et relativt lite problem. Manflåvannet er større i areal (i overkant av 2 km2), men her er reguleringshøyden liten (0,5-1,0 m). På grunn av de store magasinene lenger opp i vassdraget er vannføringsregimet svært forskjellig fra det naturlige og opprinnelige. Vassdraget må derfor helt klart karakteriseres som sterkt modifisert. Det er i de senere årene innført fremmede fiskearter i vassdraget, blant annet ørekyte. Det er bygget ørekytesperre i Varsbekken på Øyslebø for å hindre at den sprer seg videre til Åsevannet. I Høyevassdraget er det observert både ørekyte og enkelte karpearter. Når nye fiskearter først har etablert seg skal det mye til for å fjerne dem. Spredningsbegrensning er eneste aktuelle tiltak. En viss avrenning fra landbruk kan forekomme. Det drives stort sett med gras- og melkeproduksjon i kommunen og avrenning av gjødsel vil forekomme. Gjødsling foregår imidlertid etter strenge nasjonale normer, og tatt i betraktning det beskjedne jordbruksarealet er neppe problemet stort for vannmiljøet. Uheldige punktutslipp kan også

6 forekomme fra silotanker og gjødselkjellere. Også her er det allerede en streng oppsikt med tilstanden. Avrenning fra husholdninger kan forekomme i spredt bebygde områder. I hoveddalføret er stort sett husholdningene koblet til offentlig vann og avløp. Dette utgjør neppe noe stort problem for vannmiljøet. Det er tre renseanlegg i kommunen, på henholdsvis Øyslebø, Heddeland og Bjelland. Anlegget på Øyslebø er i ferd med å bli lagt ned samtidig som avløpet overføres til Heddeland der anlegget rustes opp. Vi vil etter dette kun ha to offentlige renseanlegg i kommunen. Avrenning fra anleggene er i tråd med sentrale krav. I forhold til vannmengdene i Mandalselva betraktes dette som ubetydelige utslipp. Avrenning fra næringsarealer kan forekomme. Næringsvirksomhet av noe utstrekning finnes hovedsakelig på Heddeland Industriområde. Her er impregneringsverk, forskjellig trebearbeidende industri samt et par bilsaneringsbedrifter. Evje og Hornnes: Fritidsbebyggelsen ved Bjørndalsvann antas å gi liten påvirkning da hyttene i all hovedsak er uten innlagt vann og med avløpssystem med tette tanker. Området for øvrig antas lite påvirket bortsett fra sur nedbør. Vennesla: Aktuelle påvirkninger: - Utslipp fra private avløpsanlegg - Avrenning fra landbruk - Flom- og erosjonsfare - Sur nedbør - Annen langtransportert luftforurensning Bekkerøye er tidligere satt ut et eller flere vann i området nær Songa, og er har spredt seg til elva. Antas som liten påvirkning. Songdalen: Lindesnes: Følgende påvirkninger antas å være av betydning: o Utslipp fra private avløpsanlegg o Avrenning fra landbruk o Kommunale nødoverløp o Salting av E-39 o Mjåvann Industriområde, overflatevann o Flom- og erosjonsfare o Sur nedbør o Annen langtransportert luftforurensning o Tungmetaller o Deponier. Det kan være avrenning fra eldre deponier, blant annet Stokkeland. Sur nedbør Forsuring: Sur nedbør er det viktigste bidraget mht menneskeskapt forurensning i vannområdet.

7 Avbøtende tiltak blir utført i Audna og flere av sidevassdragene samt noen andre vassdrag som drenerer til andre vassdrag. Eenkelte vann blir kalka ved hjelp av helikopter. Dette skjer i regi av Fylkesmannen i Vest-Agder. Kommunen støtter fiskelag med kalking av bekker og elver (skjellsand). I tillegg er det to doserere i Audna, derav en plassert i Lindesnes kommune. Det er også på gang et silikatanlegg ved Spilling for å bedre vannkjemien i hovedvassdraget. Regulering: Trylandsvassdraget med Tryland kraftverk og Færåsen kraftverk er regulert. Tredal kraftverk er også regulert. Ellers er det få inngrep mht regulering av vassdrag. Det er også kraftverk på Spilling (Spilling Kraft) og Foss (Grislefoss kraftverk), men bortsett fra inntaksdammer er disse ikke regulert. Disse områdene brukes til bading. Betydelige friluftslivsinteresser. Terskelfjordproblematikk: Snigsfjorden, Lehnesfjorden og Tjømsvågen er terskelfjorder med utfordringer knyttet til vannutskiftning. Avløp: Lindesnes Kommune har pr. i dag 8 kommunale utslipp, hvorav 2 er fullverdige avløpsrenseanlegg (Vigmostad og Sjølingstad). Nytt hovedrenseanlegg for kommunen er under etablering Agnedalen renseanlegg. Utbyggingen skal skje etappevis. Nå i 2012 blir det lagt sjøledning og etablering av avløpsstasjoner for å samle utslippene til et fremtidig hovedrenseanlegg som skal ferdigstilles i Målet i 2022 er at alle utslipp mellom Ramsland og Buhølen skal være samlet i det nye hovedrenseanlegget. I løpet av 2012 blir 5 av de kommunale utslippene påkoblet denne sjøledningen slik at vi står igjen med 2 kommunale utslipp med slamavskilling som rensing, samt de to fullverdige renseanleggene. Det er også en del større, private avløpsanlegg i kommunen. Pr. i dag er det 9 private avløpsanlegg med utslipp til vårt vannområde. 2 av disse blir i løpet av 2012 koblet til kommunalt utslipp. Landbruk: Vi antar at punktutslipp er et lite problem i vårt område. Vi har registrert enkelhendelser. Disse antas å ha relativt kortsiktig forurensningseffekt. Badevannsprøver viser høy nivå av tarmbakterier til tider. Dette kan sannsynligvis komme fra diffus avrenning fra landbruksarealer. Enkeltutslipp fra hus kan forekomme. Erosjon: Herunder også skogbruk og landbruk for øvrig. Samt utbyggingsprosjekter. Industri: GE har konsesjon på utslipp av løsemidler, kontrast og Acetat. Øvrig industri medfører i liten grad forurensning til våre vannforekomster. Tareskogen: Skader på tareskogen forekommer i Lindesnes i likhet med landsdelen for øvrig.

8 Mandal: Mandalselva er påvirket av regulering, landbruk, utløp fra renseanlegg, enkeltutslipp og krypsiv. Rona er påvirket av utslipp fra nedlagt søppelplass og enkeltutslipp. Drikkevannskildene er påvirket av landbruk og spredt bebyggelse. Lonavassdraget er påvirket av avrenning fra vei ( E39 går langsmed ), landbruk og spredt bebyggelse. Aurebekk / Jåbekk er påvirket av landbruk og spredt / tett bebyggelse og overflateavrenning fra industri og boligområder. Sjøen er påvirket av utslipp fra hovedrenseanlegg, samt et par utslipp fra boligområder ( Tregde og Skjernøy ) lokalt. Generelt for alle vannforekomster er at de er påvirket av langtransporterte forurensninger, som forsurer. Særlig påvirket av dette er drikkevannskildene våre, fordi jordsmonnet her ikke inneholder noe buffer for dette. Opplisting av kommunale utslipp: Hovedrenseanlegg Grønvika renseanlegg Biologisk renseanlegg av type BioP. Ferdig år Kapasitet pe. Belastet i dag med i overkant av pe. Eget utslipp fra Gismerøya industriområde via slamskiller (skal overføres til hovedrenseanlegg). Utslipp fra sandfilteranlegg i Holum bygget i 1995 for 350 pe (skal overføres til hovedrenseanlegg). To utslipp til sjø mellom Tregde og Skjernøy via hver sin slamskiller. Et utslipp fra biologisk renseanlegg til Holtebekken, som renner mot Sjølingstadvassdraget fra Heslandsheimen. Fra den nedlagte søppelplassen i Bongstøvann, innerst i Ronavassdraget, er det et renseanlegg for grunnvannet før det ledes ut i Bongstøvann. Det har vært i drift to bobleanlegg i Skogsfjorden og et i Bongstøvann siden disse har vært påvirket av henholdsvis avløp og avrenning fra søppelplassen. Disse er avsluttet når vannene oppnådde naturlig oksygenforhold. Søgne: Søgneelva er påvirket av landbruksforurensing og tilførsel av nitrogen fra transport - E39 - langs den nedre delen og Songdalsveien langs den midtre og øvre. Det er også potensiale for negativ påvirkning fra avløpsvann da samleledning til renseanlegg i Høllen følger elvedraget og har overløpsledninger direkte til elva. Det er ikke foretatt fysiske inngrep som vil ha negativ påvirkning. Dette med unntak av E-39 som muligens påvirker vannkvaliteten. Lundeelva er lite påvirket av forurensing fra landbruk. Da dette er sterkt redusert i området. Det er nok noe påvirkning fra transport E-39. Hovedkloakken går langs vassdraget og potensiale for forurensing er tilstede ved overløp direkte til elva. Tekniske inngrep som påvirker vassdraget er regulering av Tronstadvannet til drikkevannskilde for Kristiansand, Songdalen og Søgne. Øvrige vassdrag er ikke vurdert som potensielle forurensingskilder eller at de har negativ vannkvalitet.

9 Det er ikke kjente påvirkninger fra øvrig næringsområder, bortsett fra at industriområdet på Lohne kan være et mulig potensiale og bør overvåkes. Kystlinjen er påvirket av langtransportert forurensing. Dette er i varierende målestokk og vi antar vannkvaliteten bra pr. dags dato. Det er områder med gammel forurensing som kan påvirke kvaliteten, særlig Ny-Hellesund, Høllen og Holmensfoss. Der er det sannsynlig at vi har forurensing fra tidligere aktiviteter, blant annet sulfid. Landbruk og avløp er de objekter vi må ha fokus på også for kystlinjen. Trysfjorden er en terskelfjord med de forhold dette medfører på forskjellige dyp. For øvrig er det ikke kjente avløp fra forurensende industri og næringsområder eller sedimenter som kan ha negativ påvirkning. Kristiansand: Avfallsdeponiene drenerer mot Holskogkilen. Det kommunale deponiet ser ut til å gi lekkasjer dit. 4. Brukerinteresser Bygland: - Fjellvandring, fiske og friluftsliv. Jakt på villrein og småvilt. - Beitebruk for sau og storfe. - Fisk i fjellvatn er stor berikelse for bruk av fjellområda. Når enkelte større vatn er fisketomme blir interessa for bruk av områda mindre. Utsetting av aure frå nærliggjande stadeigne bestandar vil auka naturmangfaldet i øvre Mandalsvassdraget. Åseral: - Drikkevatnforekomst - Kraftverk - Friluftsliv Fiske, transportåre vinter/sommar Det blir arbeidd med å få opp kvaliteten på fisken for å få eit meir attraktivt tilbod til sportsfiskarane. - Det er registrert fleire kulturminne knytta til vasstrenger så som freda bru ved Kaddeberg, Juvassdammen og Logna Sag. Det første kraftverket kom i Åseral Kyrkjebygd i I Kyrkjebygd er det ei innlandselveøyr som er ein spesiell naturtype som det må tas omsyn til. Det er ikkje registrert spesielle artar som krev særskilde omsyn. Audnedal: Fiske og friluftsliv. Jakt på elg, hjort og småvilt. Landbruksproduksjon hovedsakelig melkeproduksjon og sauehold. Begge vassdragene er sterkt påvirket av sur nedbør. Store deler av heievannene ble fisketomme i løpet av , men situasjonen har forbedret seg dei siste 20 åra. Noen kalkingstiltak i fjellområdene i

10 Mandalsvassdraget ble satt i verk. Mandalselva Kalkes i Regi av Fylkesmannen i Vest-Agder. Dette har forbedret vannkvaliteten. Audnavassdraget har i dag 2 kalkingslokaliteret. En på Stedjan i elva mellom Øvre og Ytre Øydnavatn og en på Tryland i Lindesnes Kommune. I tillegg har kommunen 3 grunneigerlag som kalker Hellevann, Øvre Øydnavatn og Surtevann. I flere av vannene er ørreten kommet tilbake, men fisken har dårlig kvalitet, den er liten og vannene er overbefolket av fisk. Dette går igjen i alle vannene. I Audna har laksen kommet tilbake. Audnedal drifter klekkeri sammen med Fylkesmannen i vest agder og Lindesnes kommune. I fra Klekkeriet settes det ut ca øyerogn hvert år. Audna har til tider svært liten vannføring. I de periodene kommer ikke fisken opp til gyteplassen i den øvre delen av Audna. Fisken kommer ikke lengre enn til Gislefossen Gytestrekningen for laksen er i stor grad i Øvre del av elva, og dette påvirker produksjon av rogn og yngel. På tallet ble det bygd flomforbygning i Audna fra Konsmo og til Grislefossen. Elva ble rettet ut og terskler ble bygd der det før var kulper og naturlige biotoper for fisk. Dette påvirker opvekstvilkårene for lakseyngelen i Elva. Marnardal: Foruten kommunen som forvaltningsorgan kan følgende organisasjoner nevnes som viktige brukergrupper: Mandalselva elveeierlag v/ Erik Skjævesland, Skjævesland, 4532 Øyslebø. Marnardal bondelag v/ Sjur Lauvdal, Heddeland, 4534 Marnardal. Marnardal skogeierlag v/ Nicolay Mønsås, Mjunåsen, 4534 Marnardal Evje og Hornnes: Fritidsbebyggelse, jakt/fiske og friluftsliv. Vennesla: Songdalen: Lindesnes: Brukerinteresser: - Befolkningen (fiske, bading, friluftsliv). Det er mye ørret i elva. - Landbruk (vanning) Brukerinteresser Laksefiske Meandrerende elv Rekreasjon Landbruk Kraftproduksjon - Færåsen kraftverk - Tryland kraftverk - Tredal kraftverk - Spilling kraft - Grislefoss kraftverk

11 Landbruk Friluftsliv Fiske Viktige naturområder, beskrevet i flerbruksplanen side 19 (tabell 2). Resipient (vannmiljøet) Befolkningen (inkl. drikke- og sanitærvann). Mandal: Søgne: Mandalselva: Fiske, rekreasjon, transport, vanning. Mandal sentrum ligger lavt i forhold til flom. Rona og Sjølingstadvassdraget: Fiske, friluftsliv Drikkevannskildene: Vannkvalitet, fiske og friluftsliv (vannkraft Sjølingstad Uldvarefabrik) Lonavassdraget: Fiske og friluftsliv, (landbruksvanning) Aurebekk / Jåbekk: Fiske og friluft, (landbruksvanning) - Befolkningen (Fiske, bading, småbåtaktivitet, annet friluftsliv, drikkevann og ren natur) - Landbruk - Sjøtransport Kristiansand: - Kommunen (Avfallsdeponier i Holskogen og drikkevann) - Friluftsliv 5. Utviklingstrekk Bygland: Åseral: Audnedal: Vatn i Mandalsvassdraget som har blitt kalka i regi av Fylkesmannen i Aust-Agder og Bygland kommune ( med grov tidfesting): Søtevatn og Småtjørndalane (ca ). Austevatn (1993). Gaukheivatn (?). Myrkvæven, Vestre Langsvatn og Langvasskilen ( ). Store Halvorsvatn, ved Josephsbu og Storolavsvatn ved Olavshovd (1999). Saurbudalen (?). Sandvatni, nord i Lognvassdraget (2009). I Store Halvorsvatn vart det sett ut fisk. I alle kalkingslokalitetane unnateke Halvorsvatn var det restbestandar av aure og den har etter kvart spreidd seg att i vassdrag der det ikkje er vandringshinder. Det er planar om større kraftutbygging dei næraste åra. Dette vil heilt klart spele ei rolle når det gjeld måloppnåing. Kraftutveksling med kontinentet kan føre til større effektkøyring av eksisterande magasin. Konsekvensane av dette kan ha betydning for måloppnåinga. Kommunen satser på å øke befolkningen og antall arbeidsplasser. Med bakgrunn i kommunens utstrekning vil dette ha marginal betydning i forhold til å sikre en god miljøtilstand.

12 Det antas at klimaendringer og flom ikke i vesentlig grad vil påvirke vannkvaliteten, på grunn av topografien rundt vassdragene. Marnardal: Vennesla: Det er mål om en viss befolkningsutvikling, men dette bør ikke føre til problemer med å nå vannforskriftens mål. Songa ligger stort sett i Øvrebø i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF-formål med hensynssone landbruk. Området Greibesland er LNF med tillat spredt boligbebyggelse. Songdalen: Kommunen er en vekstkommune med stor økning i antall innbygere. Den har i sin kommuneplan vedtatt å legge til rette for spredt boligbygging. Dette vil gi mer bebyggelse spredt omkring i kommunen som igjen gir utfordringer med hensyn på vannkvaliteten. Det vil også kunne være interessemotsetninger som følge av dette. Næringsutviklingen skjer forholdsvis konsentrert på Mjåvann Industriområde. Det er her den største utviklingen skjer og vil skje i fremtiden. Lindesnes: Mandal: Lindesnes kommune har en befolkningsøkning over tid på 0,6%, og veksten skjer i all hovedsak i kystnære strøk. I tillegg har det de siste år vært en betydelig vekst mht hytteutbygging i samme område. Generelle utfordringer knyttet til klimaendringer og forsuringssituasjonen utgjør de største trusselbildene. Vi ser ingen spesielle utsikter til trusler på det lokale plan. Næringsutvikling: Mandalselva Havnivåstigning og klimaendring uheldig for de lavtliggende områdene som utgjør Mandal sentrum. Industri med avløp til Mandalselva har minket betraktelig de siste tiår. Sanering er gjennomført for Mandal by, slik at det kun er separatanlegg. Ingen avløp til elva i sentrumsområdet. Etter kommuneplanen kommer det flere nye boligområder og et industriområde i nedslagsfeltet til elva. Avløp vil bli overført til hovedrenseanlegg, men det vil bli økt overflateavrenning. Rona: Ingen endring Drikkevann: Ingen endring, eventuelt strengere klausulering. Lona: Hovedveien E39 går langs området. Økt trafikk vil kunne medføre økt trafikkforurensning.

13 Aurebekk / Jåbekk: Økt overflateavrenning. Større utvidelse av Jåbekk industriområde. Økt overflateavrenning fra nytt boligområde (B2 i kommuneplan) Søgne: Søgne er en vekstkommune med økende folketall. Denne utviklingen ventes å fortsette. Økt trafikk på E-39 antas å føre til bygging av 4-felts motorveg gjennom kommunen - og økende forurensning fra trafikken og vegsaltingen. 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Åseral: Audnedal: Marnardal: Risikovurdering i forhold til måloppnåing: For dei vassforekomstane som ikkje oppfyller kriteriet god miljøtilstand ser vi at desse momenta vil spele inn: - Sur nedbør blir vurdert på ett nasjonalt plan. - Kraftutbygging planar for framtidig utbygging her må ein vurdere konsekvensane når planane kjem til høyring. - Revisjon av eksisterande vilkår for kraftutbygging Her har ein muligheit til å sjå på utbetring i forhold til måloppnåing. - Krypsiv det blir arbeidd med dette gjennom Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. - Overbefolka vatn (fisk av dårleg kvalitet) arbeid gjennom Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. God miljøtilstand for vannforekomstene i kommunen vil ikke oppnås i perioden fordi forsuringsproblemet ikke blir løst på så kort tid. Når det gjelder sur nedbør er det lite vi kan gjøre lokalt annet enn å tilføre kalk eller silikat for å avhjelpe situajonen. Inntil det internasjonale utslippet av først og fremst N-holdige forbindelser blir redusert kraftig vil problemet vedvare og "god miljøtilstand" være utenfor rekkevidde. Med hensyn til fremmede fiskearter kan det forebygges mot nye arter og etableres spredningshindre for eksisterende arter. Problemet kan imidlertid neppe løses. Her kan derfor heller ikke "god miljøtilstand" oppnås. Når det gjelder krypsiv er det avgjørende at kunnskapen bedres. Inntil det skjer et gjennombrudd virker det usannsynlig at "god miljøtilstand " kan oppnås frem til 2021 Vennesla: Det kan være fare for påvirkning i negativ retning fra landbruk og enkelte utslipp av avløpsvann. Det har vært enkelte punktutslipp. Av ukjent årsak var det massedød av fisk i store deler av elva i 2010.

14 Forsuring er viktigste enkeltårsak til at mål vanskelig kan nås. Songdalen: Lindesnes: Størrelsen på påvirkningen fra landbruk og andre spredte kilder er fortsatt noe usikker. Om målene blir nådd innen 2021 er derfor også usikkert. Fornyingen av de kommunale renseanleggene vil etter planen ikke være ferdig før i De fleste problemer med vannforekomstene skyldes langtransportert forurensning. Disse kan ikke finne sin løsning på det lokale plan. Mandal: Søgne: Selv om det er mange påvirkninger på vannmiljøet mener vi at vannforekomstene stort sett har normalt god tilstand. Med unntak av langtransportert forurensning (sur nedbør og forurensede havstrømmer) ser vi pr. i dag ikke noen saker der målet om god økologisk standard ikke kan nås innen Konklusjon: Bra vannkvalitet med fare for påvirkning i negativ retning fra landbruk, transport, utslipp av avløpsvann og havnesedimenter. Det er risiko for at noe av dette ikke kan være løst innen Kristiansand: Forholdene vedr. lekkasjer fra kommunalt deponi i Holskogen er uklare og representerer en mulighet for at de ikke er løst innen Hovedutfordringer Åseral: Sur nedbør og regulering av vassdrag. Audnedal: Krypsiv i deler av vassdraget er et stort problem. I Sveindalsområdet ved Hanekilen er store deler av vassdraget gjengrodd og ubrukelig i forhold til fiske og friluftsliv. Langtransportert forurensing er den viktigste grunnen til at det er vanskelig å oppnå god miljøtilstand for vannforekomstene i kommunen. Dette har kommunen liten påvirkning på. Marnardal: Sur nedbør, krypsiv og regulering av vassdraget. Evje og Hornnes: Kosånavassdraget: Forsuring på grunn av langtransportert luftforurensning. Vennesla: Groing i elvebunnen er et tiltakende problem Elva er flom- og erosjonsutsatt med mye tilgrensende jordbruksareal

15 Songdalen: Det synes naturlig å fokusere særlig på landbruk, E39 og Mjåvann Industriområde. Andre forhold av særlig viktighet: Flom- og erosjonssikring Lindesnes: Mandal: De fleste vannforekomster i kommunen er forsuret og har lav trofigrad (lavt næringsinnhold). Nedbøren bidrar til en høy nitrogenkonsentrasjon. Kalking og silikatanlegg motvirker uheldige effekter på livsmiljøene i flere av våre vannforekomster. Næringsrike ferskvannforekomster finnes så å si ikke i kommunen, med unntak av kanskje et fåtall kystnære vassdrag. Gjengroing av viktige sidebekker for laks og sjøaure. Forsøpling i nærheten av vannforekomster (Kilsbekken) Landbruksforurensning: Enkelte steder kan intensiv drift av jordbruksarealer innenfor gjeldende regelverk gi avrenning og erosjon som er i konflikt med vannforskriftens mål. Sanere gamle separate avløpsanlegg Avløpssanering i henhold til hovedplan avløp vil avhjelpe lokale forhold. Overflateavrenning fra landbruk, veiområder, industriområder og boligområder må utredes nærmere. Søgne: Det synes naturlig å fokusere særlig på utslipp av overløpsvann, landbruk, E39 og havnesedimenter. Kristiansand: Forsuring og mulig avrenning fra deponi. 8. Uavklarte problemstillinger Bygland: Åseral: Audnedal: Ny kartlegging av fisketomme vatn i området. Store vatn som antakeleg er fisketomme: (Lognvassdraget): Kolsheivatn, Røynlivatn og Lykkjevatn. Mange mindre vatn er også fiskelause. Vannkvalitet bør undersøkast. I Monsvassdraget er situasjonen truleg betre med fisk i dei fleste vatn. Pågående konsesjonsbehandling av kraftreguleringsprosjekter. Hvor stor påvirkningen fra landbruket er bør undersøkes nærmere. Kommunens renseanlegg for kloakk dekker bare en del av husholdningene. Om utslippene fra de spredte/private anleggene er et problem bør avklares.

16 Marnardal: Vennesla: Songdalen: Det er behov for økt kunnskap om hvordan den unormalt kraftige veksten av krypsiv kan stanses. Mangler kunnskap på sentrale områder som landbruk og groing i elvebunn. Det er behov for mer kartlegging for å kunne fastslå om det kan være forurensende avrenning fra noen av de nedlagte deponiene. Ved Tronstadvannet (drikkevannskilde) og Songdalselva (vernet vassdrag) kan det være interessemotsetninger i forhold til landbruk og andre samfunnsaktiviteter. Lindesnes: Mandal: Søgne: - Blandsoneproblematikk / vannkjemi i de nære kystområdene. (Audna + tilhørende kystområde) - Kromverdier, Åvik Blåskjell. Effekten av overflateavrenning. Mangler kunnskap på sentrale områder som landbruk, vegtrafikk, fjordsedimenter og langtransportert sjøvann. Kristiansand: Kommunalt deponi i Holskogen. Avfall Sør har hyret NIVA til å utføre undersøkelser i juni Beskyttede områder: Åseral: Audnedal: Marnardal: Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde berører en stor del av denne kommunen - og av den delen av Bygland kommune som ligger i Mandal-Audna. Det er to hovedvannverk i Audnedal som ligger på Konsmo og Byremo. All kommunal vannforsyning er med grunnvann. Kvaliteten er veldig bra og mengdene tilstrekkelige i lang tid fremover. PH er litt lav her også som i vassdraget (ca 6-6,5) og det tilsettes derfor middel for å øke Ph til ca 8,0 ellers ingen behandling. Grunnvannsforekomstene er gode i kommunen og løsmassene i dalen har evnen til å magasinere store mengder. Foruten Mandalselvas status som nasjonalt laksevassdrag og Kosånas status som vernet vassdrag har vi to områder der det tas ut drikkevann. Det gjelder Mjåvann i Øyslebø som forsyner Øyslebø/Marnardal/Laudal med drikkevann, og nedslagsfeltet for Tronstadvannet i Søgne som også er klausulert som drikkevannskilde. Eve og Hornnes: Kosånavassdraget er vernet etter verneplan for vassdrag.

17 Mandal: Vennesla: Songdalen: Søgne: I hovedsak er det drikkevannskildene som er beskyttet med klausulering. I skjærgården er det en del holmer som har status som naturreservat fordi de er viktige for sjøfuglbestanden. Våtmarksområdet Sognevannet er naturreservat. Naturreservater: Sognevannet på grensa mot Vennesla og noen mindre områder. Songdalselva er vernet etter Verneplan for vassdrag. Drikkevann: Tronstadvannet. I tillegg tre små, lokale anlegg i Finsland. Drikkevannskilder: Tronstadvann, Rossevann og Stemvann (reservekilde). Annet: Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde og noen mindre naturreservater - og Søgneelva som er vernet etter Verneplan for vassdrag. Kristiansand: Rossevann er drikkevannskilde for Søgne og Kristiansand. Homevann er reserve drikkevannskilde. 10. Vedlegg. Beskyttede områder i vannområdet Mandal-Audna.

18