Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vannområdet Mandal-Audna Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

2 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer 2 2. Om vannområdet 3 3. Påvirkninger 4 4. Brukerinteresser og særlige interesser 5 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse 5 6. Når vi miljømålene? Risikovurdering 6 7. Hovedutfordringer 7 8. Uavklarte problemstillinger 8 9. Vedlegg 8 1. Oppsummering - hovedutfordringer Den økologiske tilstanden er preget av forsuringen som følge av langtransportert forurensning. Selv om trenden for surhetsgrad i nedbøren nå har snudd mot redusert påvirkning er det stor sannsynlighet for at vannforskriftens mål ikke vil bli nådd innen % av vannforekomstene er bedømt å ha risiko for dette. I Mandalsvassdraget er det en utstrakt kraftutbygging med mange regulerte vann og elver. 23 vannforekomster er derfor kategorisert som Sterkt modifiserte vannforekomster. For disse, som har godt økologisk potensiale som mål, legges det opp til samarbeid mellom de aktuelle kommuner og regulanten, Agder Energi Produksjon, for å få til en fornuftig samfunnsmessig avveining mellom hensynene. Andre påvirkninger med utfordringer er avrenning fra landbruk, kommunale avløp, overflatevann fra tettbygde strøk, veitrafikk (E-39) og havne- og fjordsedimenter. I Mandalselva har økt vekst av krypsiv blitt et problem. 2

3 2. Om vannområdet Vannområdet er på til sammen 3310 km2 og omfatter de tre hovedvassdragene fra øst mot vest, Søgneelva, Mandalselva og Audna. Elvene er henholdsvis 30, 115 og 55 km lange. Landskapet er tydelig preget av at vassdragene er nord-sør-rettet med utløp til Skagerak. Bosettingen er i hovedsak i dalbunnen langs de største elvene og nær kysten. I skog- og heieområdene ovenfor og mellom dalene er bosettingen svært spredt. Jordbruket er også for det meste basert på flat mark i dalbunnen. Figur 1 - Vannområdet Mandal-Audna vist med kommuner Vannområdet Mandal-Audna ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet der de harde og sure bergartene gneis og granitt dominerer. Løsmassedekket er tynt og består stort sett av bunnmorene. Området er særlig utsatt for forsuring fordi berggrunnen og løsmassene har lav bufferevne mot surt vann. De områdene av vannområdet som ligger under marin grense er mindre utsatte. Mandalselva har sitt utspring i fjellområder i Valle og Bygland kommuner og renner videre gjennom kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal og Mandal. Den har et nedbørfelt på 1880 km2, en midlere vannføring ved utløpet på ca. 88 m3/s og en utstrakt kraftutbygging med 6 kraftverk og samlet årsproduksjon på ca GWh. Vassdraget har derfor flere regulerte vann og elvestrekninger med liten vannføring. Ved utløpet går elva gjennom 3

4 sentrum i Mandal. Sideelva Kosåna øst for hovedvassdraget er verna etter Verneplan for vassdrag. Øverste del av vassdraget har en mengde små vann som for en stor del ligger over tregrensa. Audnavassdraget har sitt utspring nord i Audnedal kommune og renner ut i Snigsfjorden i Lindesnes. Elva var i 1985 den første av Sørlandsvassdragene som ble fullkalka og fikk reetablert fiskebestand. Det er en kraftstasjon i sideelva Trylandselv. Søgne- og Songdalselva er verna i Verneplan for vassdrag. Samlet nedbørfelt er 211 km2. Særlig i nedre del har elva et rikt plante- og dyreliv og renner gjennom et landskap med kulturminner som går langt tilbake i tid. Mellom Søgneelva og Mandalselva ligger et mindre vassdrag, Lona, som er verna etter Verneplan for vassdrag på grunn av sin rike og typiske flora som kystnært lavlandsvassdrag på Sørlandet. Området er oppdelt i 396 vannforekomster som fordeler seg på 69 innsjøer, 292 elver/bekkefelt, 31 kystvann og 4 grunnvann. Av disse er 23 kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster. 3. Påvirkninger De viktigste påvirkningene slik de framkommer av den faglige registeringen i Vann-Nett er vist i tabellen under: Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Sur nedbør Forsuring gir fiskedød og endrede biologiske forhold i elver og innsjøer Vannkraftregulering Fysiske inngrep og endret vannstand i magasiner/endret vannføring i elver Avrenning fra landbruk Usikkerheten i bedømningen er fortsatt betydelig Fremmede arter Fiskeartene sørv, suter og ørekyt i elver/innsjøer og fremmede planteslag i kystvann. Forekomstene av bekkerøye er karakterisert med liten påvirkningsgrad Deponier / nedlagte industrianlegg Punktutslipp og diffuse kilder Søppelfyllplasser og nedlagt industrianlegg. Fjorddeponier (representerer risiko) Overflatevann fra tettbygde strøk med blant annet veitrafikkstøv. Miljøgifter og eutrofiering Tabellen viser antall vannforekomster med registrerte påvirkninger for de 6 største påvirkningstypene. 4

5 De senere årene har kraftig vekst av krypsiv blitt et problem, særlig i Mandalselva, men faller utenfor klassifiseringen fordi det ikke er en fremmed art. For øvrig er det en antagelse at både avrenning fra landbruk og utslipp fra diffuse kilder kan være en samlet sett større påvirkning på vannmiljøet enn tabellen ovenfor gir inntrykk av. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Samfunnet utnytter vannet til en rekke formål. Viktigst i dette området er : Landbruk, inkl. beiteområder og vanning av dyrket mark. Drikkevann. De vann/nedslagsfelt som er regulert til drikkevann har en særlig beskyttelse gjennom lovverk. Kraftproduksjon. Friluftsliv og rekreasjon for befolkningen, inkl. fiske, båtliv og bading Næringsbasert fiske. Gjelder både kystfiske og laksefiske i elvene. Sjøtransport Disse brukergruppene har ikke alltid sammenfallende interesser. Mest aktuelt er kraftsektorens ønske om å forvalte vannet slik at det oppnås optimal kraftproduksjon. Det kan komme i konflikt med ønskene til laksefiske og friluftsliv. Vannmiljøene er mange steder sentrale i landskapsbildet og derfor viktige for trygghet, trivsel og livskvalitet. Aktuelle forhold kan være: Flom- og erosjonssikring Kulturlandskap inkl. vassdragsbaserte kulturminner Ivareta biologisk mangfold 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Samtidig som det skal finnes løsninger på dagens problemer kan det oppstå nye. Av endringer som det må tas hensyn til kan nevnes: o Befolkningsutvikling. Særlig i Songdalen, Søgne og Mandal vil det legges ut nye boligfelt (og noe spredt boligbygging) og planlegges for økende folketall. o Utvidelse av næringsområder vil gi økt overflateavrenning. o Fire-felts E-39 fra Søgne til Vigeland vil gi store naturinngrep og økende trafikk. 5

6 o Antatt klimaendring vil gradvis føre til mer nedbør, hyppigere og heftigere stormer/flommer og høyere vannstand i sjøen. o Antatt klimaendring vil føre til økende fare for at fremmede arter etablerer seg. o Langtransportert luftforurensning antas fortsatt å tendere nedover m.h.t. sulfater/sure komponenter, men ikke m.h.t. nitrater. Langtransportert sjøforurensning antas uendret, men med usikkerhet for hva klimaendring kan bety for havstrømmer og biologiske prosesser. o Dersom kraftutveksling med Europa blir realisert vil det bli mer effektkjøring av vannmagasinene. o I Åseral er det planer om nye/utvidede hyttefelt. 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Vannområdet er preget av forsuring etter flere tiår med langtransportert forurensning tilført som sur nedbør. Selv om surhetsgraden i nedbøren gradvis har avtatt de siste 20 årene - og det observeres økologiske forbedringer - er de fleste vannforekomster klassifisert med Type/Miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 84,1 % (58) 15,9 % (11) 0 % (0) Elve-VF 80,5 % (235) 6,2 % (18) 0 % (0) Kystvanns-VF 71,0 % (22) 12,9 % (4) 0 % (0) Grunnvanns-VF 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) Alle 80,3 % (315) 8,5% (33) 0 % (0) Tabell. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak. Sum pr. linje er mindre enn 100 % fordi det fortsatt er noen vannforekomster som ikke er ferdig klassifiser. Det gjelder også de 4 grunnvannsforekomstene. Risikovurdering Tabellen nedenfor viser i risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen utgangen av gjennomføringsperioden De vannforekomstene som i tabellen ovenfor har fått registrert god tilstand har hovedsakelig fått det som resultat av kalking. Hvor mye videre forbedringer som kan oppnås fram til 2021er usikkert. De vassdrag som kalkes vil trolig få dårligere tilstand igjen hvis kalkingen bortfaller. Dette anses å være en risiko. Når en også regner de forhold der en ikke har tilstrekkelig kunnskap, for eksempel om fremmede arter i kystvann, som en risiko, er det nesten ingen vannforekomster som er vurdert å ha ingen risiko. 6

7 Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 98,6 % (68) 0,0 % (0) 1,4 % (1) Elve-VF 97,3 % (284) 1,7 (5 1,0 % (3) Kystvanns-VF 87,1 % (27) 0,0 % (0) 12,9 % (0) Grunnvanns-VF 25,0 % (1) 0 % (0) 75,0 % (3) Alle 96,0 % (380) 1,3 % (5) 2,8 % (11) Tabell. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak I tillegg kommer krypsivproblematikken som ikke er fanget opp av tabellene over. Årsaksforhold Årsakene til at vannforekomstene er havnet i risiko/mulig risiko er: Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Sur nedbør Sur nedbør Årsaksforhold Påvirkninger Kystvanns-VF Grunnvanns-VF Manglende kunnskap Antatt langtransportert forurensning Sårbare terskelfjorder Landbruk 7. Hovedutfordringer Rangert etter antatt viktighet antas de største utfordringene å være: Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Å redusere forsuringen. Miljøverndepartementet Fylkesmannens Miljøvernavdeling Reduksjon av sur nedbør er en oppgave for sentrale myndigheter gjennom europeisk samarbeid. Videreføring - og optimalisering - av kalking av vassdragene må fortsette inntil videre. Å tilpasse vassdragsreguleringen i Mandalsvassdraget. Regulant (Agder Energi) Det må etableres en prosess der befolkningen (ved lokale myndigheter) og regulanten sammen setter miljømål som oppfyller vannforskriftens hensikt. 7

8 Å skaffe oversikt over - og kontroll med - landbruksavrenningen. Avløp fra tettbygde strøk. Å redusere krypsivveksten Fylkesmannens Miljøvernavdeling/ Landbruksavdeling. Gårdbrukerne Kommunene Kommunene Fylkesmannen Vassdragsregulant Olje- og Energidepartementet Miljødepartementet Det er betydelig usikkerhet m.h.t. hvor stor påvirkningen fra denne sektoren er i vannområdet Mandal-Audna. Evaluering av tiltak må gjøres etter hvert som det kommer mer kunnskap gjennom det pågående problemkartleggingsprogrammet som Fylkesmannens Miljøvernavdeling gjennomfører. Med økende urbanisering og antatt klimaendring er det en utfordring å sørge for tilstrekkelig kapasitet/sikkerhet i avløpsanleggene. Krypsivet er ikke noen ny art, men omfanget har eksplodert, og store områder er i ferd med å miste sin verdi som fiske- og badeområde for befolkningen. Det brukes i dag store ressurser på å fjerne krypsiv, og kunnskap om årsak er i ferd med å utvikles - men fortsatt mangelfull. 8. Uavklarte problemstillinger Tiltakene og prioriteringene blir bedre jo sterkere kunnskapsgrunnlaget er. Særlig på disse områdene er det ønskelig med mer kunnskap: Hvor stor er, og hvordan er sammensetningen, i landbruksavrenningen. Av påvist eutrofiering er det usikkert hva som stammer fra landbruket og hva fra andre kilder. Dette bør kartlegges i et representativt utvalg av de mest intensive jordbruksområder. Hvor stort er/blir problemet med overflatevann. Gjelder både med hensyn til mengde og forurensning. 9. Vedlegg - Kart over vannområdet Mandal-Audna - Beskyttede områder i vannområdet Mandal-Audna - Underrapport Vannområdet Mandal-Audna - vesentlige vannforvaltningsspørsmål på kommunenivå. 8