Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Mandal-Audna

Transkript

1 13. februar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Mandal-Audna Foto: Anne Brattås Steen

2 Kontaktinformasjon: Vannområdekoordinator for vannområde Mandal-Audna og rådgiver i Vest-Agder Fylkeskommune Erling Nitter Dalen Tlf / ErlingNitter.Dalen@vaf.no På finner du: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Forslag til: Planprogram for Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Hovedutfordringer i vannregion Agder, utarbeidet i Hovedutfordringer, utarbeidet 2019 for vannområde: Sira-Kvina Lygna Mandal Audna Otra Tovdal Nidelva Gjerstad - Vegår 2

3 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet Mandal-Audna Drikkevann Miljøtilstanden i vannområdet Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet? Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk Viktige utfordringer for neste planperiode i vannområdet Mandal-Audna Samfunnsutvikling og befolkningsvekst, og konsekvenser for vannmiljø Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Brukerinteresser og særlige interesser Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Viktige brukerinteresser i vannområdet Tiltak i vannområdet Status for gjennomføring av tiltak Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan...27 Referanser

4 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i Norge oppdateres. Dagens regionale vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har virket siden Planen skal tilpasses dagens utfordringer for vannmiljø og hvordan det best tas vare på fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 3. april til 3 juli 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg. Høring 1. oktober 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Hovedutfordringer for vannområde Mandal-Audna inneholder oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak 1 for vannområde Mandal-Audna, og er et vedlegg til "Hovedutfordringer i vannregion Agder", og er brukt som et grunnlag for de regionale hovedutfordringene. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene legger grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres planprogrammet. I planprogrammet beskriver prosessen fram mot oppdaterte planer, hvem som er involvert, viser tidslinjen, og forklarer prosess for medvirkning. Høringen av planprogram og hovedutfordringer er andre runde i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet skal revideres, og skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Erling Nitter Dalen, koordinator for vannområde Mandal-Audna og leder av vannområdeutvalget. 1 Et tiltak i en vannforekomst, eller et miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak som skal beskytte eller forbedre tilstanden i vannmiljøet vårt. 4

5 2. Om dokumentet Dette dokumentet presenterer de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå. Det fokuseres på hvilke utfordringer som skal settes på dagsorden i arbeidet med revidering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Høring og dialog Det legges til rette for innspill og dialog i arbeidet fram mot nye plandokumenter, og under høring av plandokumentene. Det blir invitert til høringskonferanse, og kommuner og etater, og interesseorganisasjoner er velkommen til å komme med innspill Vannområdet Mandal-Audna. Vannområde Mandal-Audna består av kommunene Åseral, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen og Søgne. I tillegg er deler av, eller mindre areal av følgende kommuner: Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Bygland og Valle. Vannområdet er på 3310 km 2 og omfatter tre hovedvassdrag, fra øst mot vest, Søgne- og Songdalselva, Mandalselva og Audna. Elvene er henholdsvis 30 km, 115 km og 55 km lange. Vassdragene renner fra nord til sør med utløp til Skagerak. Bosettingen ligger i hovedsak langs de største elvene og nær kysten. I skog- og heieområdene, og i høydedragene mellom dalførene, er bosettingen svært spredt. Dyrka mark ligger langs vassdragene. Vassdragene er preget av forsuringen som følge av langtransportert forurensning. Trenden er mindre sur nedbør og redusert påvirkning av sur nedbør på vassdrag, men det tar lang tid å bøte på skadene etter tiår med sur nedbør. Vannområdet Mandal-Audna ligger i grunnfjellsområdet. Harde og sure bergarter som gneis og granitt dominerer. Løsmassedekket er tynt og består mest av bunnmorene. Området er utsatt for forsuring, fordi berggrunn og løsmassene har lav bufferevne (lite kalk) mot surt vann. Mandalselva har sitt utspring i fjellområder i Valle og Bygland kommuner, og renner gjennom kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal og Mandal. Elva har et nedbørfelt på 1880 km 2, og er et regulert vassdrag med 6 kraftverk, og samlet årsproduksjon på ca GWh. Vassdraget har flere regulerte vann og elvestrekninger med lite vannføring. Elva munner ut i havet gjennom Mandal sentrum. Sideelva Kosåna, som ligger øst for hovedvassdraget, er vernet etter "Verneplan for vassdrag". Audnavassdraget har sitt utspring nord i Audnedal kommune, og renner ut i Snigsfjorden i Lindesnes. Elva ble i 1985 den første av Sørlandsvassdragene som ble fullkalka og fikk reetablert fiskebestand. Det er en kraftstasjon i sideelva Trylandselv. Søgne- og Songdalselva er verna i "Verneplan for vassdrag". Samlet nedbørfelt er 211 km 2. Nedre del av elva har et rikt plante- og dyreliv, og renner gjennom et landskap med mange kulturminner. Vannområdet Mandal-Audna har 357 vannforekomster 2 som fordeler seg på 67 innsjøer, 252 elver og bekkefelt, 32 kystvann og 6 grunnvannsforekomster. 2 Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. 5

6 Figur 2.1 Vannområdet Mandal-Audna (rød strek) ligger hovedsakelig i Lindesnes, Mandal, Søgne, Songdalen, Marnardal, Audnedal og Åseral. Kilde vann-nett 25. januar

7 Tabell 2.1 Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke endelig satt, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 25. januar *Sterkt modifiserte vannforekomster 3. Type vannforekomst: Antall vannforekomster Antall SMVF* Areal/lengde Elver og bekkefelt ,3 km Grunnvann ,3 km2 Innsjøer ,3 km2 Kystvann ,2 km2 Antall totalt Drikkevann Drikkevann er en av kommunenes viktigste ressurser, og er spesielt omtalt i vannforskriften. Råvannskvaliteten 4 kan bli forringet, delvis som følge av høyere årlig vanntemperatur, og som følge av menneskelige påvirkninger. Veiutbygginger og drift av vei kan endre råvannskvaliteten i kommunenes drikkevannskilder. Dette utredes i konsekvensutredninger for den planlagte traseen til ny E39. Ny trasé gjennom Mandal kommune går gjennom klausuleringsområdet til Ommundsvannet, som er et av flere vann som utgjør kommunens drikkevannskilder. Ny E39 vil gå i bro over Rossevann, som er drikkevannskilde for Songdalen og Kristiansand. 3. Miljøtilstanden i vannområdet En miljøtilstand 5 er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder 6. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom økologisk tilstand og kjemisk tilstand ved klassifisering av miljøtilstand. I forrige runde da "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Mandal-Audna" (2013) ble utarbeidet var en rekke vannforekomster ikke blitt klassifisert med en miljøtilstand. I dag har alle vannforekomster i vannområdet blitt klassifisert. Datagrunnlaget som vurderingen av miljøtilstanden bygger på er sterkere, og kunnskapen om hvordan data analyseres og brukes, er bedre i Vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av menneskelige fysiske inngrep kan bli klassifisert som Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). 4 Råvann er vannet som tas inn i vannverket før det renses til drikkevannskvalitet. 5 Miljøtilstanden sier noe om tilstanden for fisk, virvelløse dyr, planter/alger og vannkvaliteten og i hvor stor grad tilstanden avviker fra en forventet tilstand i en upåvirket vannforekomst. Når det foreligger informasjon om biologiske eller fysisk-kjemiske forhold i vannforekomsten vil disse brukes til å vurdere miljøtilstanden i vannet. 6 For naturlige overflatevannforekomster (innsjøer, vassdrag og kystvann) er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand som gjelder. Økologisk tilstand klassifiseres basert på biologisk, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer, og i følgende tilstandsklasser: svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god. For kjemisk tilstand opereres det med kun to klasser: god og dårlig. Kjemisk tilstand klassifiseres basert på tilstedeværelsen av miljøgifter som finnes på listen over prioriterte stoffer. 7

8 Figur 3.1 Summen av en vannforekomsts økologiske og kjemiske tilstand bestemmer vannforekomstens miljøtilstand og dets miljømål. Kilde: Direktoratsgruppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet I følge vannforskriften skal alle vannforekomster klassifiseres til en økologisk tilstand basert på deres biologi, hydromorfologi, kjemi og fysisk-kjemiske kvaliteter (Miljødirektoratet 2019). Figur 3.2 viser fordelingen av økologisk tilstand for naturlige vannforekomster i Mandal- Audna. Det er en overvekt av vannforekomster med moderat og dårlig tilstand. Det er ingen vannforekomster med svært god tilstand og 15.9 % vannforekomster som har god økologisk tilstand. Økologisk tilstand i naturlige overflatevannsforekomster: Figur 3.2: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Manda-Audna. Kilde: Vannnett 24. januar

9 Fordeling av tilstandklasser på vanntypene elv, innsjø og kyst kan ses som prosent (%) av antall vannforekomster. 18 av elvene (8%) har tilstand god, mens 143 (60%) har tilstand dårlig. Kystforekomster har bedre økologisk tilstand, 24 med tilstand god (75%), mens 32 innsjøer (55%) har tilstand dårlig. Økologisk tilstand i naturlige vannforekomster vist i antall, og i prosentvis andel (%). Figur 3.3 Tilstand fordelt i prosent pr. vannkategori vannområde Mandal-Audna. Kilde Vann-nett 29. januar En prosentvis andel av vannforekomstene kan være misvisende ettersom noen vannforekomster kan være store i areal eller lengde. I vannområdet Mandal-Audna er innsjøen Ørevatn i Åseral og Øydnavatnene i Audnadal, Audna og Mandalselva eksempler på store vannforekomster. Økologisk tilstand for naturlige vannforekomster vist i areal (kyst og innsjø) og lengde(elv). Figur 3.4 Tilstand fordelt på areal og lengde pr. vannkategori i vannområde Mandal-Audna. Kilde: Vann-Nett 23. januar Kjemisk tilstand og grunnvann Den kjemiske tilstanden er et mål på kjemi og innholdet av miljøgifter i en vannforekomst. Med god kjemisk tilstand i vann forstås det at grenseverdier ikke overskrides, for en eller flere av de 17 vannregionspesifikke stoffer og/eller 45 prioriterte stoffer som gjelder for kystvann og ferskvann (Ranneklev 2017), eller i sedimenter eller i biota 7 (Biota 2019). 1.1 % av vannforekomstene er registrert med god kjemisk tilstand, og 4.3 % dårlig kjemisk tilstand, mens 94.6 % var registrerte med ukjent kjemisk tilstand (vann-nett 25. januar 2019). Det trengs styrking av datagrunnlaget i vann-nett, og eksisterende data bør gjøres tilgjengelig. Det er heller ikke satt klassegrenser for mange miljøgifter slik at all data kan brukes i klassifisering av vannforekomster. 7 Biota er alle levende organismer i vann forekomsten. 9

10 TILSTAND ANTALL % God 4 1,1 Dårlig 15 4,3 Ukjent ,6 Alle Figur 3.5 viser kjemisk tilstand i vannforekomster i Mandal-Audna. Kilde Vann-nett 29. januar Grunnvann Grunnvann defineres som vann under nivået i bakken der markvann fyller porene 100%. Grunnvannsstanden kan ligge nær jordoverflaten, eller kan ligge mange meter ned i bakken. Grunnvann finnes ofte i sprekker i fjellet, men de største reservoarene ligger i løsmasser. Spesielt breelvsavsetninger er egnet som grunnvannsmagasiner. I vannregion Agder finnes de fleste grunnvannsforekomster nær vassdrag. Det er registrert seks grunnvannsforekomster i Mandal-Audna, og det er trolig store grunnvannsforekomster langs Audna fra Audnedal til kysten, og langs strekk av Mandalselva, og langs nedre del av Songdalselva. 3.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 8 i vannområdet Det er registrert 24 vannforekomster i Mandal-Audna som SMVF, se tabell 2.1. Ingen SMVF antas oppnå god tilstand innen denne planperioden, men 83% av SMVF antas oppnå god tilstand i løpet av planperioden ( ), og 88 % skal oppnå god tilstand innen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av fysiske endringer, som skyldes menneskelig virksomhet. 10

11 Oppnåelse av miljømålene for økologisk potensial frem mot Figur 3.6 Oversikt over oppnåelsen av økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mandal-Audna frem mot Kilde: Vann-nett 25. januar Figur 3.6 viser at mer enn 80% av målene for sterkt modifiserte vannforekomster er utsatt i denne planperioden. De skal oppnås neste planperiode, men igjen, SMVF blir oftest utsatt en planperiode om gangen. Sterkt modifiserte vannforekomster er i dag fordel på moderat og dårlig tilstand, for elver og bekker er ca. 30% i dårlig tilstand, men resten er i moderat økologisk tilstand, se figur 3.7. Økologisk potensial for "Sterkt modifiserte vannforekomster" fordelt antall i prosent (%) pr. vannkategori 9. Figur 3.7 Økologisk tilstand fordelt i antall og prosent pr. vannkategori. Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mandal-Audna. Kilde: Vann-Nett 24. januar Arealet på innsjøer og lengder på bekker og elvestrekninger viser omfanget og dimensjonene på Sterkt modifiserte vannforekomster. 36 km bekker og elvestrekninger er i moderat tilstand, mens 17 km elver og bekker er i dårlig tilstand, og til sammen 25 km 2 innsjø er i moderat tilstand, se figur Vannkategorier deles opp i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. 11

12 Økologisk potensial for "Sterkt modifiserte vannforekomster SMVF" vist i areal og lengde pr. vannkategori. Figur 3.8 Økologisk tilstand fordelt på areal og lengde i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Mandal-Audna. Kilde: Vann-Nett 25. januar Endringer i miljøtilstand Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder (vannforvaltningsplanen) har virket siden sommeren Dokumentene "Vesentlige vannspørsmål"(2013) og "Tiltaksanalyse for vannområdet Mandal-Audna"(2013) var sammen med flere andre dokumenter, grunnlag for vannforvaltningsplanen. De presenterte status for påvirkninger og miljøtilstand, og utfordringer for vannmiljø i vannområdet. Sammenlikner man dataene, så ser man endringer fra 2013 til januar Det har de siste to årene det vært iverksatt tiltak i vannmiljø. Mange av disse tiltakene er innsamling av data for kartlegging av miljøtilstand i vannforekomster, men det har også vært gjennomført fysiske tiltak. Mange av Fylkesmannens/Miljødirektoratets kalkingsprosjekter har pågått i mange år, men, Fylkesmannen vurderer også årlig om prosjekter kan avsluttes, eller om noen skal startes. En viktig del av arbeidet som ligger bak endringene fra 2013 til 2019, er at flere vannforekomster har blitt klassifisert, og færre står registrert som udefinert. Tabell 3.1 Tabell 3.1 tabellen er hentet fra tiltaksanalyse for vannområdet Mandal-Audna. Tilstandsklassene er delt i tilstand og antatt tilstand. Grunnen er at klassifiseringen i 2013 var ufullstendig, og at mange vannforekomster stod med udefinert økologisk og kjemisk tilstand (Sandåker 2013). vanntype elv innsjø kystvann økologisk tilstand antall Prosent(%) antall Prosent(%) antall Prosent(%) svært god antatt svært god god antatt god 15 5,3 6 8,8 5 16,1 moderat ,5 0 0 antatt moderat 64 22, , ,2 dårlig 1 0, antatt dårlig , ,2 2 6,5 svært dårlig ,5 0 0 antatt svært dårlig 11 3,9 4 5,9 0 0 uklassifisert 35 12,3 1 1,5 1 3,2 12

13 Antall vannforekomster Tabell 3.2 Alle vannforekomster har fått en økologisk tilstand, men det er fortsatt mange vannforekomster med udefinert kjemisk tilstand. Det har blitt en forbedring av kunnskapsgrunnlaget fra 2013 til 2019, som ligger til grunn for klassifiseringen, og kvaliteten på analysene av eksisterende data er bedre. Kilde vann-nett 25.januar vanntype elv innsjø kystvann økologisk tilstand antall Prosent(%) antall Prosent(%) antall Prosent(%) svært god god moderat dålig svært dårlig uklassifisert Forbedring i miljøtilstand er registrert i flere vannforekomster. Noe av forklaringen ligger i at noen av vannforekomstene er klassifisert på nytt. Ved klassifiseringen av vannforekomster med påvirkning av sur nedbør ble det i større grad lagt vekt på prøver av kjemi tatt i vannsøylen 10. Det har vært brukt nye metoder for å analysere data, der biologiske prøver gis mindre betydning, og kjemiske prøver i vannsøylen tillegges mer verdi. Mange vannforekomster er blitt kategorisert med ny vanntype 11 (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018), dvs. at forventet Kalsiumnivå (kalk) ofte blir satt lavere. Dette innebærer at vannforekomster som tidligere var registrert med dårlig miljøtilstand nå er registrert med en bedre miljøtilstand uklassifisert svært dårlig dårlig moderat god svært god økologisk tilstand 2013 økologisk tilstand 2019 Figuren 3.9 Figuren viser antall vannforekomster fordelt på økologisk tilstand, og endringer i økologisk tilstand fra 2013 til Tallene fra 2013 er summen av vannforekomster som var klassifisert med en økologisk tilstand og vannforekomster som var gitt en "antatt miljøtilstand" 2013 (Sandåker 2013). Sammenligning av tallene bak figur 3.2 og 3.9 viser at det fra 2013 til 2019 har vært en prosentvis økning i antall vannforekomster med god økologisk tilstand. Vannforekomster som 10 Vannprøven tas ikke i overflatevann eller i sediment, men i vannsøylen mellom disse. Prøven kan samles ved å senke prøveglasset, for og så heve det slik at vannprøven tas fra flere dyp. 11 Vanntype er en typifisering av vannforekomster i grupper med ensartet naturtilstand. 13

14 ikke var definert i 2013 er klassifisert til andre tilstandskategorier har nå fått en miljøtilstand. Usikkerheten i 2013 datagrunnlaget er stor, og det er vanskelig å se verdien av en mer detaljert analyse av forskjellene mellom 2013 og 2019 basert på dette settet med data. 4. Påvirkninger i vannområdet En påvirkning 12 kan bety at en vannforekomst får endret miljøtilstand. Virkningen av en påvirkning kan være kortvarig, eller strekke seg langt frem i tid. Påvirkninger skal kartlegges, og det beste er om en negativ påvirkning av en vannforekomst stoppes ved "kilden". Påvirkningen kan i en vannforekomst kan være fra jordbruk, industri, utslipp fra vei, sur nedbør eller klimaendringer, eller annet. Det er et mangfold av påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden i form av utslipp, fysiske endringer, og disse negative effektene skal identifiseres. Det blir i hvert tilfelle vurdert om påvirkningen endrer miljøtilstanden i en vannforekomst. Denne vurderingen legger grunnlag for hva som skal overvåkes, og hvilke tiltak som iverksettes i en vannforekomst for å bedre miljøtilstanden. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet? Tabell 4.1 er hentet ut fra vann-nett og mye stemmer overens med dagens forståelse i kommunene De største påvirkningene for vannområde Mandal-Audna. Figur 4.1: Oversikt over de største påvirkningsgruppene i vannområde Mandal Audna. Kilde: Vannnett 26. januar Sur nedbør påvirker i stor grad vannmiljø i Mandal-Audna. Vannkraft og fremmede arter 13 er også viktige påvirkninger i vannområdet. En vannforekomst kan være upåvirket, eller ha en eller flere påvirkninger. Flere påvirkninger er vanlig i sentrumsnære vannforekomster. Vannområde Mandal-Audna er et skogbruks og jordbruksområde. Lindesnes, Marnardal og Mandal har vannforekomster som er påvirket av jordbruk, se figur 4.2. Påvirkningen er tydligst i nedre del av Audna, i kystvannet utenfor Mandal, og i bekkefeltene rundt Øyslebø. 12 Påvirkninger som kan ha effekt på miljøtilstanden skal identifiseres og vurderes for å finne hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. 13 Miljøforvaltningen foretrekker begrepet "fremme arter" fremfor "introduserte arter". 14

15 Det kan være vanskelig å skille mellom lokal og langtransportert utslipp av næringsstoffer i kystvann. Figur 4.2. Mørke farger viser stor påvirkning av tilsig fra jordbruk. Kilde VannNett Portal 25. januar I mange vannforekomster er sur nedbør eneste påvirkning, mens vannforekomster nær byer og tettsteder ofte har flere påvirkninger. Figur 4.3 viser vannforekomster med flere påvirkninger inkludert sur nedbør, mens figur 4.4 viser vannforekomster med flere påvirkninger, der sur nedbør ikke er tatt med. Figur 4.3 viser at 64.7 % av vannforekomstene har flere enn fire påvirkninger. Alle påvirkninger er ikke like viktige. Noen kan gi dårligere miljøtilstand, mens andre påvirkning ikke nødvendigvis har avgjørende betydning. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 4.3 Figuren viser antall vannforekomster med ingen, en eller flere påvirkninger i vannområde Mandal-Audna. Kilde: Vann-Nett

16 Vannforekomster med påvirkning uten sur nedbør: Figur 4.4 Figuren viser antall vannforekomster med ingen, en eller flere påvirkninger i vannområde Mandal-Audna, vannforekomster med sur nedbør er utelatt. Kilde: Vann-Nett Påvirkninger i vannområdet og utviklingstrekk. En påvirkning kan ha effekt på miljøtilstanden og skal identifiseres. Det skal vurderes hvor stor betydning påvirkningen har for miljøtilstanden. Klassifisering i vann-nett legger grunnlag for hva som skal overvåkes, hvilke tiltak som iverksettes i vassdrag, og om miljømålene for vannforekomstene kan nås (Miljødirektoratet 2019). Tabell 4.1 Viser hovedutfordringer i 2013, og er hentet fra vesentlige vannspørsmål for vannområdet Mandal-Audna. Påvirknings type Påvirkningsgrad Effekt Liten(antall) middels (antall) stor (antall) Sur nedbør Vannkraft regulering Avrenning fra landbruk Forsuring gir fiskedød og endrede biologiske forhold i vassdrag. Fysiske inngrep og endret vannstand i magasiner og endret vannføring. Eutrofiering Fremmede arter Deponier / nedlagte industrianlegg Fiskeartene sørv, suter og ørekyt i elver/innsjøer og fremmede planteslag i kystvann. Søppelfyllplasser, nedlagte industrianlegg og deponier. Punktutslipp og diffuse kilder Overflatevann fra tettbygde strøk med blant annet veitrafikkstøv, miljøgifter og eutrofiering. 16

17 4.3 Viktige utfordringer for neste planperiode i vannområdet Mandal- Audna De viktigste påvirkningene som er registrert i Vann-nett. Følgende påvirkninger er registrert i Vann-nett, og påvirkningene er listet opp etter hvilke som påvirker flest vannforekomster, og hvilke som påvirker i størst grad. Sur nedbør Langtransportert forurensning gjennom nedbør er den viktigste årsaken til forsuring i vannområde Mandal-Audna. 270 vannforekomster i vannområde Mandal-audna er registrert som sterkt påvirket av sur nedbør. Det har vært en langvarig nedgående trend i langtransportert luftforurensning. Innholdet av sulfater og sure komponenter i nedbør er redusert, men forsuring vil fortsatt være et problem i hele vannregion Agder ettersom bergartene i vannområdet er lite kalkholdige, og det vil fortsatt være behov for kalking i vassdrag over marin grense. Langtransportert forurensing i kystvann inkl. surt sjøvann antas å fortsette på samme nivå langs kysten. Vannkraft Vannkraft påvirker i stor grad 22 vannforekomster. Det er dammer og overføring fra et vassdrag til et annet, og det er sluser for kraftproduksjon. Barrierer, effektkjøring og rask nedtapping har uheldige konsekvenser for vannmiljøet. Det ble vedtatt revisjon av konsesjon for Åseral i Ved Laudal har Agder energi fått krav om å optimalisere vannføringen, og det kan bli aktuelt med fiske og biotoptiltak. Agder energi er som regulant for Mandalselva blitt pålagt minstevannføring. Jordbruk Vannforekomster i vannområdet Mandal-Audna har ulik grad av jordbrukspåvirkning. Det er åtte vannforekomster registrert som sterkt påvirket av jordbruk, deriblant Kittelsbekken i Audna, nedre del av Mandalselva og Songa. I Mandal er det et stort fellesfjøs på Imesletta, og det har vært registrert avrenning av næringssalter til Jåbekkvannet. Det er jordbruk langs Audna i Lindesnes kommune som kan påvirke vannkvaliteten. Kommunene følger opp jordbruket i form av lovverk de forvalter som sektormyndighet. Kommunene følger jordbruket ved en lang rekke ordninger. "Frist for spredning av husdyrgjødsel Funksjonstesting av åkersprøyter. Det er forskrift for plantevernmidler som håndheves av mattilsynet. Godkjenning av spredeareal Tilskudd til landbruket kommunene hjelper til med søknader til Innovasjon Norge. Landbruksplan Autorisasjonsbevis Fritak fra gjødselplan SMIL tilskudd - Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder" Regionalt miljøprogram (Jordbruk i Marnardal 2019) Fremmede arter Fremmede arter kan utgjøre en trussel for stedegne arter, populasjoner og økosystemer. Nye arter kan være en konkurrent i forhold til ressurser, og de kan være bærere av sykdommer eller parasitter. Hver art påvirker økosystemet ulikt. Noen arter gir små endringer på 17

18 habitatet 14 de kommer inn i (Habitat 2019). Fremmede arter har stor påvirkning på 12 vannforekomster. Det er registrert sørv i fire vassdrag, deriblant nedre del av Mandalselva. Det diskuteres i hvilken grad sørv påvirker sitt habitat, men mye tyder på at sørv endrer økologien i vannforekomster de etablerer seg i. Såkalte ingeniørarter bygger om bomiljøet, et eksempel på dette er stillehavsøsters som danner store rev. Høyere temperaturer som følge av klimaendringer fører trolig til at flere fremmede arter kommer til regionen. Urban påvirkning Urban påvirkning på vannforekomster er ofte sammensatt og seks vannforekomster i "Mandal-Audna" er registrert med urban påvirkning. Forurenset overvann fra tettbebygde områder er resultat av tette flater som gir økte mengder overvann, og i dette vannet er det partikler som inneholder tungmetaller og miljøgifter. Forurensning kan komme fra oppsamlet snø fra vei og tettbygde strøk. Avrenning fra forurenset grunn og gamle deponier er et problem. Fysiske endringer av vassdrag i byer og tettsteder er svært vanlig, men det er ofte unødvendig. Det er en trend at bekker i byer åpnes. Bekkene og elvene brukes som blågrønne strukturer, flomveier og til overvannshåndtering. Industriforurensning Industriforurensning er en utfordring i fjorden utenfor Mandal, og kanskje i kystvannet mot Lindesnes. Nedre del av Mandalselva er påvirket av industriavrenning. Tilsammen fem vannforekomster er påvirket i stor grad av industriforurensning. Det gjelder punktutslipp, diffus avrenning, og utslipp fra forurensede områder og nedlagt industri. Infrastruktur Det er flere ulike forhold ved drift av vei som kan forringe miljøtilstanden i nærliggende vannforekomster. Veisalt legger seg som sjikt på bunnen av innsjøer, og kan endre den årlige omveltingen av vannmassene, vår og høst. Det kan danne seg en oksygenfattig og død sone langs bunnen. Forurenset avrenning fra tunnelvaskevann gir utslipp av kjemikalier med svært uheldig effekt på økosystemet i vassdrag. Tunnelsvask kan bety akutt forurensning og fiskedød. Forurenset overvann fra veibanen inneholder partikler som binder tungmetaller og miljøgifter, og veivann bør renses før det slippes ut i terrenget. Veivann fører med gummipartikler fra dekkslitasje som tilføres vassdragene som mikroplast. Fysiske inngrep og bekkelukkinger er svært vanlig under veier i Norge. Stikkrenner og bekkelukkinger kan hindre vandring av fisk, som igjen kan forhindre fisk i å komme frem til viktige gyte- og oppvekstområder. Sjøørreten er svært sårbar hvis gyte- og oppvekstområder blir avsperret. Det vil være avrenning av partikler og annen forurensning til berørte vassdragene i anleggsfasen, og under drift av vei. Det kan være førhøyet konsentrasjoner av nitrat som kommer fra sprengsteinsfyllinger (opp til 2-5 år etter at vei er ferdigstilt) (Statens vegvesen region sør 2014). Vann og avløp Kommunene separerer sitt vann og avløpsnett. Det er viktig å skille ut "fremmedvann" 15. Dette kan redusere belastningen på pumpestasjoner under flom. Utslipp fra pumpestasjoner som svikter under flom kan forurense vassdrag. Dette har skjedd ved flere anledninger i Søgne- og Songdalselva, i Songdalen kommune. Det er nødvendig med reserveaggregat som trer inn ved strømstans. Kommunene oppgraderer sin infrastruktur, men har mange år etterslep på infrastruktur i bakken. Boliger bør kobles på kommunalt nett. Der dette ikke er kostnadsmessig hensiktsmessig bør kommunen føre tilsyn med private anlegg for å hindre avrenning. 14 Habitat brukes i økologien om den områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. 15 Fremmedvann er uønsket vann i avløpsnettet som fyller opp kapasiteten på avløpsrør. 18

19 Drikkevann Ny E-39 planlegges nær drikkevannskilder i Mandal og Songdalen. Det fordrer risikoberedskap og avbøtende tiltak som gode rensesystemer. Rossevann er reservedrikkevann i Songdalen, mens Mandals drikkevannskilde blir negativt påvirket, og kommunen har ikke en alternativ drikkevannskilde Utfordringer som kommunene mener er viktige, men som ikke kommer frem av vann-nett. Hovedutfordringene som listet opp ovenfor er påvirkningene som er registrert i vann-nett for vannområdet Mandal-Audna. Dette gjenspeiler kun de påvirkningene som er registeret i vann-nett, og gir ikke nødvendigvis et helt riktig bilde. Vannområdet Mandal-Audna mener at det er viktig at også disse utfordringene tas med i det videre arbeidet: Småbåthavner Båtpuss kan gi mye lokal forurensing og småbåthavnene kan ha høye konsentrasjoner av blant annet kobber, tinn, bly og sink. Alle stoffer som brukes i maling, bunnstoff og impregnering kan forurense lokal sjøbunn dersom avløpsvannet ved spyling ikke blir samlet opp. Det er en utfordring med småbåthavner i terskelfjorder, og det er unødvendig bruk av bunnstoff av båteiere som har båten liggende i ferskvann/brakkvann i elva. Større enheter i jordbruket gjør at blir behov for større lagerkapasitet for gjødsel, og det søkes oftere om dispensasjon for spredning på høst og vinter. Det er også viktig at kantsoner skjøttes på en god måte. Turisme og rekreasjon Det er registrert 11 vannforekomster med diffus avrenning fra fritidsbåter. Turisme kan være belastende for mye besøkte turområder. Avfall og tømming av toaletter til sjøs, og slitasje og forsøpling av friluftsområder er vanlig. Transport til og fra rekreasjonsområder medfører støy og øker forurensingen i luft, sjø og på land. Makroplast, mikroplast og forsøpling Plast og mikroplast 16 påvirker både vassdrag og kystvann. Det er mange kilder til plast. Mye plastsøppel kommer med elvene, mye kommer fra fiskeri og industri, og det kommer mengder søppel med kyststrømmen. Ved store flommer følger betydelige mengder plastsøppel med flomvannet. Det slippes plast ut fra våre husholdninger, da ofte som mikroplast. En viktig kilde er gummigranulater fra kunstgressbaner. Forurensning av kystvann, terskelfjorder og sedimenter. Kommunene Søgne, Mandal og Lindesnes har alle utfordringer med forurensning i kystvann og terskelfjorder. Det lå tidligere industri i terskelfjorder og havnebasseng, og i sedimentene i havnebasseng ligger ofte gammel og ny forurensning. Forurenset sjøbunn i byfjorden i Mandal bør på sikt ryddes på samme måte som andre byfjorder på Sørlandet. Det er mangelfull kunnskap om forholdene i flere terskelfjorder. Klimaendringer Klimaendring fører til "mye vær" og mer nedbør, hyppigere og større flommer, og høyere havnivå. Endret årlig gjennomsnittstemperatur gir økt næringsinnhold og gir økt innhold av humus i vannet. Klimaendringer kan forsterke utfordringer med stormflo og flom. Bosettingsmønster med bebyggelse langs vassdrag og nær sjø øker risiko for skader på 16 Plast i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som er små partikler (mikroplast), og plastavfall som brytes ned til mikroplast i havet. Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat, og det har blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes i alle ledd i næringskjeden (Sundt og Schulze et al., 2015) 19

20 bygg og infrastruktur. Ettersom bygg og infrastruktur skal sikres, så må man forsøke å unngå at elver går over sine bredder. Bekker åpnes, og basseng holder tilbake vann, samtidig sikres elvebredder og det gjøres fysiske inngrep i vassdrag. Fysiske tiltak kan endre vassdrag til noe som ligner deres naturlige tilstand. Bevaring av våtmarker er å bruke naturlig fordrøyning i et vassdrag, våtmarker brukes til å redusere flomtopper og minsker skadeomfang ved store flommer. Klimaendringer gir også tørke, og under tørke holdes vann tilbake for å sikre drikkevann, mens det blir lav vannstand i bekkene. Med andre ord: Klima påvirker vannforekomster på mange måter. Blå vekst Blå vekst og havbruk ses på som en vekstnæring, men næringen medfører miljøutfordringer. Oppdrett i sjø kan gi forurensing i form av avfall, samt spredning av sykdom. Rømning av fisk fører til genetisk forurensning av lokale laksestammer. Det er viktig at blå vekst utvikles på en bærekraftig måte. 4.4 Samfunnsutvikling og befolkningsvekst, og konsekvenser for vannmiljø. Regionen vokser, befolkningsvekst, fortetting og urbanisering forårsaker utfordringer i bynære områder. Byer og tettsteder har sammensatte forurensningskilder og svært komplisert infrastruktur. Det tenkes nytt i håndtering av overvann i by og tettsteder. God planlegging er avgjørende for god arealforvaltning og godt vannmiljø. God planlegging er avgjørende for god arealforvaltning og godt vannmiljø. Det legges til rette for økende folketall, og det forventes utvidelse av næringsområder. Tabell 4.2 Befolkningsutvikling i kommunene i Mandal-Audna frem mot Kilde SSB SSB Mandal Lindesnes Marnardal Åseral Audnedal Songdalen Konsekvenser av ny aktivitet og virksomhet Ny E39 planlegges i Mandal, Lindesnes, Lyngdal. Bygging og drift av nye E39 medfører konsekvenser for vannmiljø. De samlede problemstillingene rundt E39, og andre infrastrukturprosjekter i regionen er store og komplekse. Det gjennomføres konsekvensutredninger, og det skal iverksettes avbøtende tiltak for vannmiljø. Jordbruket er i utvikling og ofte til det bedre, men næringen går i retning av større enheter. Intensivert drift kan bety større påvirkning på vannmiljø. Sesongen for avvirkning i skogbruket er lenger, og hogst skjer under milde værforhold. Det blir større terrengskader enn under hogst på frossen mark og det blir mer erosjon og partikkeltransport i bekker og vassdrag. Endring i klima kan gjøre det vanskeligere å sørge for god tilgang på jordbruksvann av riktig kvalitet under lengre tørkeperioder. 20

21 Kraftindustrien og regulering av vassdrag har endret vassdragene i vannregion Agder. De store inngrepene og konsekvensene kan modereres gjennom revidering av konsesjonsvilkår. 4.5 Brukerinteresser og særlige interesser I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Se tabell 4.3. Tabellen viser viktige bruker interesser, men listen er ikke uttømmende: Tabell 4.3 Brukerinteresser og interessekonflikt. Brukerinteresser Motsetning Vannkraftregulering Drikkevann Landbruk Friluftsliv Næringsutvikling Vei og infrastruktur Flom- og erosjonsfare, fiske, friluftsliv, biologisk mangfold. Restriksjoner på landbruk, bebyggelse og friluftsliv. Friluftsliv Landbruk, biologisk mangfold. Store endringer i landskapet og fysiske endringer av vassdrag, forurensning fra vei og tunnel, fortetting av flater, og endret hydrologi og avrenningsmønster, endrede bekke- og elveløp, økt risiko for forurensning av råvann til vannverk, og er konflikt med klausuleringsområder for drikkevannskilder. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Vannområdet Mandal-Audna har utfordringer som gjør at det er krevende å nå miljømålene 17. Vannforskriftens mål er godt eller best mulig vannmiljø. Målet er god miljøtilstand, bestående av god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanen legger føringer for vannarbeidet i regionen, og i vannområdene. Miljømålene vannforvaltningsplanen setter, er viktige for å oppnå god miljøtilstand i vannforekomster der det ikke er gitt unntak. Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst, innen en gitt frist. Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og ble godkjent av departementene i Miljømålene er viktige, fordi de skal beskytte vassdrag og kystvann mot forringelse. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning, og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann, og i vassdragene våre. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 5.1 viser andel av vannforekomster i vannområdet Mandal-Audna som når miljømålene i denne planperioden (16%), og hvor stor andel som har utsatt oppnåelse av miljømål til neste planperiode (83%). 17 Et miljømål settes for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst innen en gitt frist. 21

22 Figur 5.1 Figuren viser at 83% av vannforekomstene har oppnåelse av miljømål utsatt til planperioden 2022 til % av vannforekomstene antas å oppnå miljømålene i denne planperioden 2016 til 2021, og 1% har mindre strenge miljømål. Kilde: Vann-Nett Portal 24. januar Endringer i miljømål og unntak I tiltaksanalysen i 2013 ble 93% av vannforekomstene vurdert til å være i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen utgangen av denne planperioden ( ). Staten påla i 2018 kommuner alle sektormyndigheter en gjennomgang av foreslåtte tiltak i vann-nett. Hver sektormyndighet har hatt en kvalitetssikring av vann-nett der tiltak ble registrert, oppdatert, gitt unntak, avvist og slettet. Gjennomgangen av vann-nett medførte store endringer i vann-nett fra 2015 til utgangen av Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier endrede miljømål. Næringsinteresser: Jordbruk og skogbruk Havbruk Yrkesfiske Vannkraft Industri Turisme og anløp av cruiseskip, reiseliv, landskapsopplevelser. Etablering av vindparker Sjøtransport 22

23 Innbyggerinteresser: Rekreasjon; Friluftsliv, fritidsfiske, padling, turgåing, bading og landskapsopplevelser. Samfunnsinteresser: Kommunal tjenesteyting som drikkevannsforsyning og avløpssanering. Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat). Energiproduksjon Byutvikling utvikling av by/tettsted. Hyttebebyggelse Infrastruktur og Ny E39 Bevaring av biologisk mangfold. Nasjonale laksevassdrag Flom- og erosjonssikring Bevaring av vernede områder (eks våtmarksområder / prioriterte naturtyper). Bevaring av truede arter (eks; elvemusling) Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder. 6. Tiltak i vannområdet Hovedutfordringene i vannområdet Mandal-Audna, og hvilke påvirkninger som bidrar til et dårligere vannmiljø må ligge til grunn hvis miljømålene skal nås. Et godt kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for en god klassifisering av en miljøtilstand. Beslutningen om å gjennomføre tiltak for bedre vannmiljø skal baseres på best mulig kunnskapsgrunnlag. Grunnleggende tiltak er hjemlet i lovverket. De skal gjennomføres, med mindre de er uforholdsmessig dyre, eller at nasjonale interesser er viktigere enn miljøinteressene. F.eks. skal avløpsanlegg tilfredsstille rensekravene i forurensningsforskriften (Miljødirektoratet 2019). Supplerende tiltak kommer til anvendelse når de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Miljømålene i Vannforskriften utløser de supplerende tiltakene. 23

24 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Figur 6.1 Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Mandal-Audna, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 24. januar Tiltak i vannområdene er fordelt på kommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, og andre sektormyndigheter. Statens vegvesenet er i dag ikke ansvarlig for tiltak i vannområdet Mandal-Audna. Miljødirektoratet, Fylkesmannen og kommunene håndhever ulike deler av forurensningslovverket som brukes som hjemmel for mange grunnleggende tiltak. Figur 6.1 og 6.2 viser tallene anno 2019 over fordelingen av tiltak i vannområdet Mandal- Audna, på myndighet, og for grunnleggende tiltak se tabell 6.2, og supplerende tiltak se tabell 6.1. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet. Figur 6.2 Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Mandal-Audna, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 24. januar Status for gjennomføring av tiltak Det skjer mye i vannområdet Mandal-Audna. Miljødirektoratet, NVE, Fylkesmannen, interesseorganisasjoner, kommunene og fylkeskommunen er alle deltakende, eller har bidratt til prosjekter. 24

25 Søgne- og Songdalselva " blir kartlagt. Det er avsluttet et kartleggingsprosjekt i Kittelsbekken i Lindesnes, og det var en stor ryddeaksjon langs kysten av Mandal i regi av Naturvernforbundet sommer Naturvernforbundet har kartlagt Skogsfjorden i Mandal, og vil fortsette med et prosjekt i ytre del av Skogsfjorden "Songa". Naturvernforbundet arbeider med et prosjekt på utslippsfri vask av småbåter. Agder Energi har fjernet terskler ved Laudal i Mandalselva, og Fylkesmannen kalker Mandalselva. Mandal kommune søker midler for kartlegging av Harkmaksfjorden. Dette bare noe av det som skjer i vannområdet, og det er svært positivt at kommunene har prosjekter. Kommunene skal drive arbeidet framover, og det er knyttet spenning til om de klarer skaffe midler og ressurser til å fortsette arbeidet. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 6.1: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Mandal-Audna. Kilde. Vann-nett 24. januar Tiltak Antall Vannfore komster Foreslått Planlagt På begynt Utsatt Avvist Gjennom ført Avløpsvann behandling Beskyttelse av drikke vannsuttak Diffuse forurens ninger Hydro morfologi IPPC IED Kontroll av vannuttak Prioriterte miljøgifter overflatevann Supplerende Alle Tiltakene i tabell 6.1 og 6.2, består av ca. 50% supperende tiltak og 50% grunnleggende tiltak. Tabell 6.1 viser at 18 tiltak er startet på diffus forurensning, 16 på avløp. Tabell 6.2 viser 23 tiltak på sur nedbør og 12 på urbane forurensninger. Sektorer påvirker vann ulikt og figur 6.3 viser fremdriften i tiltak fordelt per sektor. Antall tiltak vises på x-aksen og sektor på y-aksen. De fleste prosjekter har startet, noen er planlagt, og noen på urban utvikling er ferdigstilt. Det er interessant at det er registrert prosjekter på klima og fremmede arter. 25

26 Figur 6.3 Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Mandal-Audna. Kilde: Vann-nett 25. januar Tabell 6.2 Nøkkeltiltak i Mandal-Audna Kilde Vann-Nett 24. januar Tiltak Antall Vann forekom ster Fore slått Plan lagt På begynt Renseanlegg og infrastruktur Tiltak for beskyttelse av drikkevann Forskning, forbedring av kunnskapsbasen. Oppgradering eller forbedring av industrielle renseanlegg. Fremmede arter og introduserte sykdommer. Forurensning fra urbane områder, transport. Utsatt Avvist Gjenn omført Sur nedbør Vandrings- og spredningsveier (F.eks.etablering av fiskepassasjer, fjerning av gamle dammer) Hydromorfologiske forhold i vannforekomster. Vannføringsregime og/eller etablering av økologisk vannføring Andre nøkkeltiltak Alle

27 7. Det videre arbeidet i vannområdet og med forvaltningsplan Hovedutfordringer i vannområdet Mandal-Audna er et dokument som skal gi et bilde av situasjonen i vannområdet. Det har vært en gjennomgang av status for miljøtilstand, påvirkninger og tiltak. Målet i Vannforskriften er at miljømålene skal nås innen utgangen av Tiden vil vise om dette er mulig. Mye tyder på at det vil ta lenger tid å få god miljøtilstand i alle vannforekomster. Unntak vil bli brukt der tiltak ikke er mulig, eller at kostnadene for å nå miljømålene er så høye at tiltak ikke kan forsvares ut fra økonomiske hensyn. Arbeidet for godt vann i vannområdet er arbeid på tvers av sektorer og interesseorganisasjoner. Det er viktig at sektormyndighetene bruker vannområdet som kanal for informasjon og kontakt, og som motivator. Det er viktig å se egne tiltak i sammenheng med andre sektorers ansvarsområder i vannområdet. På denne måten vil arbeidet bidra til en bedre tverrfaglig forvaltning av vannet. 27

28 Referanser Direktoratsguppen vanndirektivet Veileder 2:2018 Klassifisering. Gunnarsdottir H., 2016(Miljødirektoratet) 2016, miljøtiltak, Vannportalen , < >. Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en påvirkning? , < Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en vanntype?, , < Miljødirektoratet VannNett portal 2018, Hva er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)?, , < Ranneklev S.B., et.al. 2017, Overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i kystvann påvirket av ferskvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NIVA rapport januar 2019 < Sandåker H., 2013, Vannområdet Mandal-Audna tiltaksanalyse, Vannregion Agder, < dokumenter/tiltaksanalyser-for-vannomrader/mandal-audna/tiltaksanalyse-m-a pdf> SSB 2019, Kommunefakta, , < Statens vegvesen region sør 2014, Planbeskrivelse, Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal. 26. januar 2019 < Sundt P., Schulze P., et al., 2015, Sources of microplastic-pollution to the marine environment, Mepex oppdragsrapport M-321. Vannområdet Mandal-Audna 2012, Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannregion Agder, Kristiansand Norge, Vannområdet Vefsnfjorden- Leirfjorden 2017, Miljøtilstand og miljømål, , < Wikipedia, 2015, Biota, , < Wikipedia 2018, Habitat, , < 28