Mønstre Prosesser. Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning
|
|
- Unni Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beitekvalitet og bestandsvariasjoner hos planteetende viltarter Mønstre Prosesser Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning
2 Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den faktoren som oftest begrenser vekst og reproduksjon Mengde mat er avgjørende
3 Gjelder også dyr som lever av næringsrike og lettfordøyelige vegetabiler, som frø/frukter
4 Men hva med dyr som spiser selve planta?
5 Planter tungfordøyelige med lite proteiner, de som finnes er lite tilgjengelige Proteiner derfor begrensende faktor for planteetere Matens kvalitet er avgjørende
6 Mengde proteiner som kan tas opp per tidsenhet kan være for lav til å gi positivt proteinbudsjett Selv en moderat bedring kan gjøre at man kommer over den kritiske terskelen som avgjør om planta egner seg som basisføde
7 Plantestress-hypotesen (Thomas C.R. White 1984) Stressfaktorer som krever økt metabolsk aktivitet i en plante gir økt transport av frie aminosyrer, som er den lettest tilgjengelige proteinkilden for planteetere.
8 Forholdet mellom lettfordøyelige og fordøyelseshemmende proteiner endres i planteeterens favør Kan avgjøre om planta egner seg som mat
9 Skjer dette samtidig i en populasjon av planter blir resultatet en sterk økning i bærenivået for planteetere som lever av denne plantearten
10 Haukioja (2005): Det finnes ingen enkel metode for å bestemme nivået av forsvarsstoffer i en plante
11 Mulige tilnærminger 1) Identifisere aktuelle plantestressfaktorer 2) Sammenligne planteetere med samme næringsvalg, men ulike predatorer 3) Sammenligne dyrearter med samme predatorer, men ulikt næringsvalg
12 Plantestressfaktorer: 1) Sterk frøsetting 2) Kosmisk stråling + kjølige sommere (sommertørke)
13 Blåbærplanta høy produksjon av bær med 3-4 års mellomrom
14 Spesielt viktig for hønsefuglenes reproduksjon
15 Samvariasjonen smågnagere og småvilt I de aar, lemenvandringene foregaar, er vildtbestanden ofte rik, fordi rovdyr, som ellers herjer blandt smaavildtet, da har letvint og god mat i lemenen (Nordgaard 1924). Konservator Ole Nordgaard
16 Klatremus
17 Skogmus
18 Skogmus og klatremus varierer i takt med hver sin næringsplante Kun skogmus spiser eikenøtter, begge spiser blåbær Kun klatremus spiser bærlyng
19 Også elgen beiter blåbærlyng
20 Klatremus og antall kalver per ku
21 Mer om hønsefuglenes bestandsvariasjoner En kan med en gang slå fast at den stadige påstand: I gamle dager var det fugl nok heller ikke for Telemark stemmer med de faktiske forhold (E. Hegge 1955).
22 1800-tallet generelt lite hønsefugl Over store landsdele, hvor tiuren blot for aar siden var almindelig nok, har man allerede i flere aar kunnet vandre ugevis, ja endog hele maaneder, om i skogene uden at stöde op en eneste storfugl (Barth 1868). Forstmester Jacob B. Barth
23 1800-tallet generelt lite hønsefugl Vi vet da fra mange beretninger, bl. a. Raschs forarbeider til vor förste jaktlov av 1845, at tilstanden var meget slet i rypebestanden og endu mere blandt det andet smaavildt, fornemmelig skogsfuglen (Dahl 1924). Professor Knut Dahl
24 Barth skjøt i løpet av hele sitt liv 75 storfugl og 112 orrfugl Dahl skjøt i fireårsperioden storfugl og 156 orrfugl
25 Efter 1905 begynder en stadig og sterk oppgang uten historisk sidestykke (Dahl 1924)
26 Knut Dahl om kronårene Personlig færdedes jeg i de bedste aar meget i de centrale trakter og havde anledning til saavel om sommeren som om vinteren at se de uhyre rypemasser som særlig i aarene gav et alldeles overvældende indtryk av rigdom. Jeg samtalte da meget med gamle folk, aaringer, folk som altsaa i aarene var unge rypefangere og som hele sit senere liv hadde levet i nærmeste kontakt med fangsten.
27 Knut Dahl om kronårene De erklærte alle at en slik ryperigdom og en saadan rypefangst som i denne periodes rike aar hadde aldrig forekommet i deres tid. Heller ikke hadde de i sin ungdom hört beretninger om tilsvarende. Da jeg og mine feller overtok jagten hadde der været en udmerket bestand. I 1913 var der imidlertid meget lite fugl.
28 Tallene for ræven viser ikke den fjerneste antydning til at bestanden er mindre end den har været i de sidste 50 aar (Dahl 1927). Viltforsker Yngvar Hagen påpekte at det også var svært mye mus i perioden
29 Rolf Nordhagen (1928): Rypeår og bærår Professor Rolf Nordhagen
30 De rike fugleperiodene S-Norge år 5 år 6 år 5 år 10 år
31 Elg Rødrev Rådyr Bruttonasjonalprodukt Rødrev BNP Elg Rådyr
32 Migrasjon Voksendødelighet Kyllingproduksjon
33
34 Vær Insekter Predasjon Sykdommer Plantekvalitet
35 Skogsfuglbestanden Aust-Agder Tjøstolv Grasaas ( ) ALLE tilfeller med markert økning hadde mye blåbær samme eller forrige år
36 Men også tilfeller med mislykket produksjon til tross for mye bær
37 Tilleggsfaktor: kjølige sommere
38 1933: Rikt blåbærår i år (Agderposten). 1934: Folk som går meget i skogen forteller at det er masse storfugl i år, særlig av årets kyllinger (Tvedestrandsposten, 17.08).
39 1934: Arendals JFFs formann opplyser at han har fått inntrykk av at bestanden er temmelig dårlig (Tiden 19. september). Fra Aust-Agder meldes middels til under middels, utvilsomt nedgang (NJFF).
40 1969: Både blåbær- skinntryte- og tyttebærproduksjonen var meget god (Tjøstolv Grasaas). 1970: Etter det inntrykk jeg har nå mener jeg det er god grunn til å regne med en markant oppgang i høststammen av storfugl (Grasaas 4. august).
41 1970: Mot slutten av august og videre utover i september er kullene imidlertid sterkt redusert, ungfuglen synes praktisk talt å være forsvunnet slik at den forventede markerte oppgang i høststammen helt uteble (Grasaas). Kyllingene forsvant og ble borte, og det på tross av mye smågnagere (Grasaas).
42 1972: Man må mange år tilbake i tiden for å finne en så enestående rik bærproduksjon (Grasaas). 1973: Viltkonsulent Erling Dalane opplyser at de rapportene man har fått inn kan tyde på en viss lysning når det gjelder fuglebestanden (Tiden 8. august).
43 1973: I juli hadde man fulltallige stor- og orrfuglkull, men ut på ettersommeren og tidlig på høsten var kullene forsvunnet eller sterkt redusert (Grasaas). Det var stort sett bare gammel fugl igjen.
44 Det er helt synbart blitt en total ubalanse mellom det matnyttige småviltet og rovviltet (Grasaas 1974).
45 1977: Et meget godt år for skogsbær, både blåbær og tyttebær (Grasaas). 1978: Blåbær er det massevis av i skogene nå (Agderposten).
46 I 1978 og -79 har man kunnet registrere framgangen i høststammen av skogsfugl, både storfugl og orrfugl (Grasaas).
47 .. en rovviltstamme som er fullt intakt (Grasaas 1979)
48 Orrfugl - jaktstatistikk
49 Agderposten 1936: Slette utsikter for fuglejakten. Det er da heller ikke annet å vente med den rovdyr- og rovfuglbestanden vi nu har. Harebestanden er dog riktig bra.
50 Hare - jaktstatistikk 1000 Skien Canada Gjerstad USA , ,01
51 Herbert Archibald (1977): Gjennomsnittlig syklusperiode til haren tilsvarer halvparten (9,3) av de 18,6 åra månens baneplan bruker på én omdreining.
52 Kanadisk gaupe Tjue bestandstopper : 185 år/20 = 9,3
53 Kanadisk gaupe Tjue bestandstopper : 185 år/20 = 9,3
54 Fjellbjørkemåler Tretten utbrudd : 121 år/13 = 9,3
55 Lerkevikler, Alpene (Esper m.fl. 2007) Etthundreogtjuetre utbrudd : 1146 år/123 = 9,3
56 Magnetosfæren stopper kosmisk stråling Posisjonen til månen påvirker den magnetiske forbindelsen mellom jorda og sola
57 Samlet plantestress kosmisk stråling, frøsetting, lave temperaturer, tørke... kan gi uregelmessige bestandstopper
58 Mulige variasjoner i bjørkas næringskvalitet Sverre Kobro, Bioforsk, fanger sommerfugler med samme metodikk hvert år på Nesodden, Akershus: Bjørkemåler Blåbærmåler
59 Bestandstopper hos mange viltarter kan forklares som resultat av midlertidig svekkete plantebestander Predasjon vil kunne være en forsterkende faktor, men ikke årsak til svingningene
60 Varig gode bestander av disse viltartene er unaturlig! Takk for oppmerksomheten!
Skogsfugl og næringstilgang. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning
Skogsfugl og næringstilgang Vidar Selås Institutt for naturforvaltning Mønstre og prosesser Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den faktoren som oftest begrenser vekst
DetaljerHistoriske endringer i bestandsnivå og livsmiljø for skogshønsene. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning
Historiske endringer i bestandsnivå og livsmiljø for skogshønsene Vidar Selås Institutt for naturforvaltning Faktorer som påvirker skogshønsenes bestandsnivåer Vær Habitat Predasjon Næringskvalitet En
DetaljerKlima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU
Klima og bestandsvariasjoner Rovfugl Småvilt Vidar Selås, MINA, NMBU Klimaendringer Rådende hypotese: Klimaet blir varmere Årsak: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 ) Alternativ hypotese: Klimaet blir kaldere
DetaljerRAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen
RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser
DetaljerNesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen
27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene
DetaljerPer Wegge og Jørund Rolstad. 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen
Per Wegge og Jørund Rolstad 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen PREDICTION Hva vi har gjort Telemetri: >400 merkete fugler Skogkartlegging
DetaljerMulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler
ISSN 1891-2281 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920 2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA fagrapport
DetaljerFeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta
24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerSkogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011
Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerFoto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.
Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerNyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009
Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerOm FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.
Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerRAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder
RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder
DetaljerFramlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0
BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige
DetaljerFastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020
Sak nr.: 22/19 Saksbehandler: Lisbeth Aassve Møtedato: Arkiv nr. Fastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020 Saksdokumenter: - Resultater fra taksering på statsallmenningene og
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerJaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet
Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett
DetaljerRypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder
Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerForvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
Detaljer!3_~pport nr. 3-2003 SKOGSFUGLEN I FJELLA. En rapport basert på 18 års skogsfugltaksering
!3_~pport nr. 3-2003 SKOGSFUGLEN I FJELLA En rapport basert på 18 års skogsfugltaksering MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 71 00 Rapportens
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerRødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier
1 Rødreven sett fra grunneier Rødreven sett fra grunneier Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Trondheim 29. mars 2011 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Page 1 2 Rødreven og skogen Forholdsvis
DetaljerHønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene
Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske
DetaljerSKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak
SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerAnsvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata
Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerArt Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.
Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerÅrets fugl 2004 lirypa
Årets fugl 2004 lirypa vår egentlige nasjonalfugl? Spillende lirypestegg. Foto: Erlend Haarberg. Av Hans Chr. Pedersen Norge er et fjell-land og rypa er framfor noen annen fjellets fugl - den er en del
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å
DetaljerNyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerMålestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerSalg av jaktkort Gran Almenning 2017
Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted Gran på Hadeland. Gran Almenning har totalt ca 180 000 da skog og utmark fordelt på fire teiger. Salget av jaktkort
DetaljerBeite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013
Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerBestandsplan Stangeskovene jaktvald
Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Rådyr 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland
DetaljerHøring om målsetting for forvaltning av bever og forskrifter om jakt på bever og hjortevilt i Rælingen
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: K45 / 2007/1982-44 Saksframlegg Saksbehandler: Joakim Lyngen Saksnr. Utvalg Møtedato Viltnemnda 03.10.2018 Høring om målsetting for forvaltning av bever og forskrifter
DetaljerØstmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka
Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerRyper før og nå. INA fagrapport 30. Olav Hjeljord
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning 2015 ISSN: 1891-2281 INA fagrapport 30 Ryper før og nå Olav Hjeljord Hjeljord, O.
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011
DetaljerRødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA
Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket
DetaljerJaktprat i Dalane Knut Slettebak
Jaktprat i Dalane 12.4.2012 Knut Slettebak Viltforvalter Rogaland fylkeskommune Forvaltningsreformen Arbeidsdeling mellom Rogaland fylkeskommune(fk) og Fylkesmannen i Rogaland(FM) FK: Jaktbare arter. FM:
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerNaturen på land og i ferskvann i et endret klima
Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerLast ned Bærboka - Kirsten Winge. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bærboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Bærboka - Kirsten Winge Last ned Forfatter: Kirsten Winge ISBN: 9788241909597 Antall sider: 239 Format: PDF Filstørrelse:29.51 Mb Bærboka inneholder alt det du trenger av kunnskap og inspirasjon
DetaljerLast ned Bærboka - Kirsten Winge. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bærboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Bærboka - Kirsten Winge Last ned Forfatter: Kirsten Winge ISBN: 9788241909597 Antall sider: 239 Format: PDF Filstørrelse: 20.43 Mb Bærboka inneholder alt det du trenger av kunnskap og inspirasjon
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerØstfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold
Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Østfold En rapport basert på 26 års skogsfugltaksering RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: [Nr.] 145351 28.02.2012 Kunde: Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerSak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.
Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,
DetaljerSøknad om endring av minsteareal for elg - endring av forskrift
Saksutredning Søknad om endring av for elg - endring av forskrift Arkivsaksnr: 17/438 K-kode: FA - K49 Saksansvarlig: Aina Nordøy Stensønes Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn Kommunestyret
DetaljerNye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt:
Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april 2017 31.mars 2022, arter med endringer i rødt: Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Storskarv Storskarv Andefugler Kortnebbgås* Grågås**
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerLEDEREN HAR ORDET. I dagens travle samfunnsliv er det godt å sitte på elgpost av og til! er mer enn lenge nok!
LEDEREN HAR ORDET I dagens travle samfunnsliv er det godt å sitte på elgpost av og til! Denne setningen kom etter noen spennende minutter etterat hundekaren Lars meldte fra på jaktradioen: Den er på vei
DetaljerTAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER
TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2015 Foto: Torbein Rønnning Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2015 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder i
DetaljerJakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid
Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene
DetaljerNaturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen
1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerJakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt
Ordforklaringer Jakttider på klövvilt i Norge Öster-Malma. november 6 Erik Lund Norsk Okse Tiur Hjort Svensk Tjur Tjäder Kronvilt Arter Foto: Egill Danielsen Foto: Olav Strand Foto: Terje Kolaas Foto:
DetaljerForvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.
Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte
DetaljerKommentarer til småviltjakta 2012
Kommentarer til småviltjakta 2012 Engerdal fjellstyre takker for alle tilbakemeldinger dere jegere har gitt gjennom å benytte kommentarfeltet på jaktrapportene. Her er det mye konstruktiv ris og ros, klart
DetaljerIngen vet hvor haren hopper
Ingen vet hvor haren hopper Forskningsprosjekt etter Nysgjerrigpermetoden Deltagere: Jonathan (5. trinn) og Aleksander von Bremen (7. trinn) (og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2
DetaljerINNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016
INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 Årsmøtet avholdes på Osbakken torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to til å undertegne protokollen
DetaljerPETTER PADDE OG NEDBRYTERNE
PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerResultater fra masteroppgaver om viltpassasjer
Resultater fra masteroppgaver om viltpassasjer Victoria Marie Kristiansen Guro Oudenstad Strætkvern 09.Desember 2010 Innledning Prosjekt: Evaluering av viltpassasjer ved større veganlegg. 3 masteroppgaver:
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerBærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan
Bærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan Brundtlandkommisjonen 1987 "Meeting the needs of the present generation without compromising the ability of future generations to
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
Detaljer