Skogsfugl og næringstilgang. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skogsfugl og næringstilgang. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning"

Mina Eriksen
8 år siden
Visninger:

1 Skogsfugl og næringstilgang Vidar Selås Institutt for naturforvaltning

2 Mønstre og prosesser

3 Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den faktoren som oftest begrenser vekst og reproduksjon Mengde mat er avgjørende

4 Gjelder også dyr som lever av næringsrike og lettfordøyelige vegetabiler, som frø/frukter

5 Men hva med dyr som spiser selve planta?

6 Planter tungfordøyelige med lite proteiner, de som finnes er lite tilgjengelige Proteiner derfor begrensende faktor for planteetere Matens kvalitet er avgjørende

7 Mengde proteiner som kan tas opp per tidsenhet kan være for lav til å gi positivt proteinbudsjett Selv en moderat bedring kan gjøre at man kommer over den kritiske terskelen som avgjør om planta egner seg som basisføde

moderat bedring kan gjøre at man kommer over den

8 Plantestresshypotesen: Stressfaktorer som krever økt bruk av proteiner gir... høyere innhold av lettfordøyelige proteiner lavere innhold av fordøyelseshemmende proteiner

9 Skjer dette samtidig i en populasjon av planter blir resultatet en sterk økning i bærenivået for planteetere som lever av denne plantearten

10 Haukioja (2005): Det finnes ingen enkel metode for å bestemme nivået av forsvarsstoffer i en plante

11 Mulige tilnærminger 1) Identifisere plantestressfaktorene 2) Sammenligne planteetere med samme næringsvalg, men ulike predatorer 3) Sammenligne dyrearter med samme predatorer, men ulikt næringsvalg

12 Plantestressfaktorer: 1) Sterk frøsetting 2) Kosmisk stråling + kjølige sommere

13 Blåbærplanta høy produksjon av bær med 3-4 års mellomrom

14 Spesielt viktig for hønsefuglenes reproduksjon

15 Samvariasjonen smågnagere og småvilt I de aar, lemenvandringene foregaar, er vildtbestanden ofte rik, fordi rovdyr, som ellers herjer blandt smaavildtet, da har letvint og god mat i lemenen (Nordgaard 1924). Konservator Ole Nordgaard

rovdyr, som ellers herjer blandt smaavildtet, da har letvint

16 Klatremus

17 Skogmus

18 Skogmus og klatremus varierer i takt med hver sin næringsplante Kun skogmus spiser eikenøtter, begge spiser blåbær Kun klatremus spiser bærlyng

19 Også elgen beiter blåbærlyng

20 Klatremus og antall kalver per ku

21 Mer om hønsefuglenes bestandsvariasjoner En kan med en gang slå fast at den stadige påstand: I gamle dager var det fugl nok heller ikke for Telemark stemmer med de faktiske forhold (E. Hegge 1955).

22 1800-tallet generelt lite hønsefugl Over store landsdele, hvor tiuren blot for aar siden var almindelig nok, har man allerede i flere aar kunnet vandre ugevis, ja endog hele maaneder, om i skogene uden at stöde op en eneste storfugl (Barth 1868). Forstmester Jacob B. Barth

23 1800-tallet generelt lite hønsefugl Vi vet da fra mange beretninger, bl. a. Raschs forarbeider til vor förste jaktlov av 1845, at tilstanden var meget slet i rypebestanden og endu mere blandt det andet smaavildt, fornemmelig skogsfuglen (Dahl 1924). Professor Knut Dahl

24 Barth skjøt i løpet av hele sitt liv 75 storfugl og 112 orrfugl Dahl skjøt i fireårsperioden storfugl og 156 orrfugl

25 Efter 1905 begynder en stadig og sterk oppgang uten historisk sidestykke (Dahl 1924)

26 Knut Dahl om kronårene Personlig færdedes jeg i de bedste aar meget i de centrale trakter og havde anledning til saavel om sommeren som om vinteren at se de uhyre rypemasser som særlig i aarene gav et alldeles overvældende indtryk av rigdom. Jeg samtalte da meget med gamle folk, aaringer, folk som altsaa i aarene var unge rypefangere og som hele sit senere liv hadde levet i nærmeste kontakt med fangsten.

27 Knut Dahl om kronårene De erklærte alle at en slik ryperigdom og en saadan rypefangst som i denne periodes rike aar hadde aldrig forekommet i deres tid. Heller ikke hadde de i sin ungdom hört beretninger om tilsvarende. Da jeg og mine feller overtok jagten hadde der været en udmerket bestand. I 1913 var der imidlertid meget lite fugl.

28 Tallene for ræven viser ikke den fjerneste antydning til at bestanden er mindre end den har været i de sidste 50 aar (Dahl 1927). Viltforsker Yngvar Hagen påpekte at det også var svært mye mus i perioden

29 Rolf Nordhagen (1928): Rypeår og bærår Professor Rolf Nordhagen

De rike fugleperiodene S-Norge 1906 12 1917 21

30 De rike fugleperiodene S-Norge år 5 år 6 år 5 år 10 år

31 Elg Rødrev Rådyr Bruttonasjonalprodukt Rødrev BNP Elg Rådyr

32 Migrasjon Voksendødelighet Kyllingproduksjon

34 Vær Insekter Predasjon Sykdommer Plantekvalitet

35 Skogsfuglstudier/viltrapporter Vegårshei og Aust-Agder O Tjøstolv Grasaas ( )

36 Skogsfuglbestanden Aust-Agder ALLE tilfeller med markert økning hadde mye blåbær samme eller forrige år

37 Men også tilfeller med mislykket produksjon til tross for mye bær

38 Tilleggsfaktor: kjølige sommere

39 1933: Rikt blåbærår i år (Agderposten). 1934: Folk som går meget i skogen forteller at det er masse storfugl i år, særlig av årets kyllinger (Tvedestrandsposten, 17.08). Orrfugl er det mengder av (Tiden, 18.08).

40 1934: Arendals JFFs formann opplyser at han har fått inntrykk av at bestanden er temmelig dårlig (Tiden 19. september). Fra Aust-Agder meldes middels til under middels, utvilsomt nedgang (NJFF).

41 1969: Både blåbær- skinntryte- og tyttebærproduksjonen var meget god (Tjøstolv Grasaas). 1970: Etter det inntrykk jeg har nå mener jeg det er god grunn til å regne med en markant oppgang i høststammen av storfugl (Grasaas 4. august).

42 1970: Mot slutten av august og videre utover i september er kullene imidlertid sterkt redusert, ungfuglen synes praktisk talt å være forsvunnet slik at den forventede markerte oppgang i høststammen helt uteble (Grasaas). Kyllingene forsvant og ble borte, og det på tross av mye smågnagere (Grasaas).

43 1972: Man må mange år tilbake i tiden for å finne en så enestående rik bærproduksjon (Grasaas). 1973: Viltkonsulent Erling Dalane opplyser at de rapportene man har fått inn kan tyde på en viss lysning når det gjelder fuglebestanden (Tiden 8. august).

44 1973: I juli hadde man fulltallige stor- og orrfuglkull, men ut på ettersommeren og tidlig på høsten var kullene forsvunnet eller sterkt redusert (Grasaas). Det var stort sett bare gammel fugl igjen.

45 Det er helt synbart blitt en total ubalanse mellom det matnyttige småviltet og rovviltet (Grasaas 1974).

46 1977: Et meget godt år for skogsbær, både blåbær og tyttebær (Grasaas). 1978: Blåbær er det massevis av i skogene nå (Agderposten).

47 I 1978 og -79 har man kunnet registrere framgangen i høststammen av skogsfugl, både storfugl og orrfugl (Grasaas).

48 .. en rovviltstamme som er fullt intakt (Grasaas 1979)

49 Orrfugl - jaktstatistikk

50 Hare - jaktstatistikk 1000 Skien Canada Gjerstad USA , ,01 Herbert Archibald (1977): Gjennomsnittlig syklusperiode til haren tilsvarer halvparten (9,3) av de 18,6 åra månens baneplan bruker på én omdreining.

51 Kanadisk gaupe Tjue bestandstopper : 185 år/20 = 9,3

52 Fjellbjørkemåler Tretten utbrudd : 121 år/13 = 9,3

53 Lerkevikler, Alpene (Esper m.fl. 2007) Etthundreogtjuetre utbrudd : 1146 år/123 = 9,3

54 Stikkord: kosmisk stråling! Måneformørkelse nær solverv (9.3-års syklus) + Geomagnetisk aktivitet (forstyrrelsesnivå) Galaktisk kosmisk stråling nær bakken Proteinmobilisering i plantene Høy solaktivitet (11-års syklus) + Heliosfærens elektromagnetiske felt Energetiske solpartikler nær bakken Forsvarsstoffer i plantene + - Bestandsnivå hos planteetere + innenfor nordlysovalen

55 Bestandstopper hos hønsefugler og andre planteetere kan forklares som resultat av midlertidig svekkete plantebestander Predasjon vil kunne være en forsterkende faktor, men ikke årsak til svingningene

56 Varig gode bestander av hønsefugler er unaturlig! Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Mønstre Prosesser. Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning

Mønstre Prosesser. Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning Beitekvalitet og bestandsvariasjoner hos planteetende viltarter Mønstre Prosesser Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den