Klima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU"

Mia Karlsen
6 år siden
Visninger:

1 Klima og bestandsvariasjoner Rovfugl Småvilt Vidar Selås, MINA, NMBU

2 Klimaendringer Rådende hypotese: Klimaet blir varmere Årsak: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 ) Alternativ hypotese: Klimaet blir kaldere Årsak: Redusert geomagnetisk aktivitet

4 Persinger 2010: Intercorrelations between increased global temperature, carbon dioxide and geomagnetic activity.

5 Direkte effekter på dyras fysiologi (varmetap) Indirekte effekter via næringstilgang

6 Små arter mest sårbare for kulde Fuglejegere funker ikke hvis de er feite!

7 Andel ettåringer blant hekkende spurvehauker høyest etter en streng vinter

8 Snø reduserer tilgangen til viktige næringsressurser for mange fugler og større pattedyr

9 Kald, regnfull sommer gir dårlig hekkesuksess for mange fuglearter Spesielt uheldig for små kyllinger, særlig hvis det er lite insektlarver

10 Hva begrenser våre dyrebestander?

11 Jaktstatistikk nøtteskrike

12 Jaktstatistikk nøtteskrike

14 Bestandene av ugler, falkefugler og haukefugler regulerer seg selv! Stikkord: Revirhevding

15 Haukefugler bygger reir mindre påvirket av mangel på reirplass

17 Høyest hekketetthet av hønsehauk i områder med mye gammelskog og mye jordbruksarealer

18 Filming av byttelevering på reiret Skog Jordbruk Trost 58% 50% Kråkefugl 16% 38% Hønsefugl 11% 1% Duer 4% 4% Totalt antall 74 72

19 Hva med smågnagerne?

20 Musebestand øverst, lemenbestand nederst, Finnmarksvidda (Oksanen m. fl. 2008)

21 1) Skogmusgruppa

22 2) Klatremusgruppa

23 3) Markmusgruppa

24 4) Lemengruppa

25 Plantestress-hypotesen (Thomas C.R. White 1984) Stressfaktorer som krever økt metabolsk aktivitet gjør at planter må omdanne tungt fordøyelige proteiner til transportable frie aminosyrer, den lettest tilgjengelige proteinkilde for planteetere.

26 Bilberry index previous year Bank vole index Stressfaktor: Sterk frøsetting

27 Også elgen beiter blåbærlyng

28 Lemenår: Stor geografisk synkronitet (Angerbjörn et al. 2001)

29 Blomstringsinduksjonen skjer året før frøåret to år før gnageråret

30 Gjennomsnittlig (normalisert) atmosfæretrykk i juni i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand (eklima.no)

31 Lemenår på Hardangervidda (Wildhagen 1952, Myrberget 1965, 1973, Framstad m. fl. 1997, Framstad 2014)

32 Lemenår på Hardangervidda og maksimum atmosfæretrykk i juni to år tidligere (Selås 2016)

33 Antakelse og prediksjoner: Bestandstopper hos planteetere gjenspeiler midlertidig svekkede plantebestander Ved høy sommertemperatur restituerer planta seg raskere Bestandstoppene til plantetere høyest i perioder og områder med kaldt klima

34 Markmusgruppa skal rammes hardere av varme sommere enn klatremusgruppa

35 Høstfangster (E. Christiansen 1983)

36 Høstfangster (Framstad, Selås, Sonerud, Wegge, Wiig)

Vegetasjonens brukbarhet for viltet, bærår, frøår

37 Småviltet forekommer i perioder etter naturens luner som synes å virke nokså regelmessige. Vegetasjonens brukbarhet for viltet, bærår, frøår på skogen osv svinger også i perioder (Kåre Grimsby 1965).

38 Rolf Nordhagen (1928): Rypeår og bærår Professor Rolf Nordhagen

39 Orrfugl - høstbestandsindekser Skabbperiode

Høstindeks orrfugl Gjerstad 2002 2016 korrelert med:

40 Høstindeks orrfugl Gjerstad korrelert med: Fjorårets bærproduksjon P = Årets klatremusbestand P = 0.07

Skogsfuglbestanden Aust-Agder 1920 2010 ALLE tilfeller

41 Skogsfuglbestanden Aust-Agder ALLE tilfeller med markert økning hadde mye blåbær samme eller forrige år

42 Men også tilfeller med mislykket produksjon til tross for mye bær

43 Sommeren etter bæråret: Kyllingene må rekke å vokse opp før plantene har gjenoppbygget forsvarsstoffene

44 Kalde perioder er best!

45 1969: Både blåbær- skinntryte- og tyttebærproduksjonen var meget god (Tjøstolv Grasaas). 1970: Etter det inntrykk jeg har nå mener jeg det er god grunn til å regne med en markant oppgang i høststammen av storfugl (Grasaas 4. august).

46 1970: Mot slutten av august og videre utover i september er kullene imidlertid sterkt redusert, ungfuglen synes praktisk talt å være forsvunnet. Kyllingene forsvant og ble borte, og det på tross av mye smågnagere (Grasaas).

47 1972: Man må mange år tilbake i tiden for å finne en så enestående rik bærproduksjon (Grasaas). 1973: Viltkonsulent Erling Dalane opplyser at de rapportene man har fått inn kan tyde på en viss lysning når det gjelder fuglebestanden (Tiden 8. august).

48 1973: I juli hadde man fulltallige stor- og orrfuglkull, men ut på ettersommeren og tidlig på høsten var kullene forsvunnet eller sterkt redusert (Grasaas). Det var stort sett bare gammel fugl igjen.

49 Harebestanden følger ikke alltid hønsefuglbestanden Litt mer tendens til 10-års syklus

50 Snøskohare og kanadisk gaupe Gjennomsnittlig syklusperiode 9,3 år I samsvar med at månens beskyttelse mot kosmisk stråling varierer i en 9,3-års syklus.

51 Doser av kosmisk stråling målt fra den russiske MIR romstasjonen under en episode med økt solaktivitet i oktober Diameter på sirkel gir strålingsdose.

52 Kosmisk stråling (partikkelstråling) Økte doser gir økt mobilisering av proteiner i plantene: 1) Reparering av skader 2) Produksjon av antioksidanter Påvirkes av: Månens stilling Solaktivitet Lufttrykk Temperatur!

53 Samlet plantestress kosmisk stråling, frøsetting, lave temperaturer... kan gi uregelmessige bestandstopper

54 Varmere klima forventes å gi reduserte bestander og lavere bestandstopper for mange planteetere og deres predatorer Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Mønstre Prosesser. Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning

Mønstre Prosesser. Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning Beitekvalitet og bestandsvariasjoner hos planteetende viltarter Mønstre Prosesser Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den