Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Transkript

1 Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

2 Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre med førerkort i aldersgruppen år øker fra i 2005 til i 2020 I 2020 vil minst 80% av alle over 65 år ha førerkort Eldre i aldersgruppen år har den nest høyeste ulykkesfrekvens per kjørt distanse, etter åringene. Ingen øvre aldersgrense for når man bør slutte å kjøre bil Eldre bør få tilbud om kurs for å friske opp kunnskap om bilkjøring Leger med spesialkompetanse om eldre og bilkjøring bør knyttes til trafikkstasjon

3 Kognitive funksjoner viktige for bilkjøring Intakt evne til å vurdere komplekse situasjoner Impulskontroll Intakt evne til visuospatial persepsjon Intakt arbeidsminne (fokusert, selektiv, vedvarende) Intakt oppmerksomhet

4 Faktorer med potensiell effekt på eldres egnethet for bilkjøring Kognitive symptomer Synsforandringer Motoriske symptomer Somatiske/psykiatriske sykdommer Medikamenter Redusert reaksjonstid, effektivitet and tempo Redusert visus, perifært synsfelt, kontrast, blendingsfølsomhet og mørkadaptasjon Redusert førlighet, reduksjons i koordinasjon, fleksibiltet og hurtighet Hjertesykdom, diabetes, øyesykdommer, cerebrovaskulær sykdom, epilepsi, synkope, parkinsons sykdom, demens, kronisk lungesykdom, psykiske lidelser psykofarmaka

5 Vurdering av egnethet for bilkjøring baseres på Medisinsk vurdering: kardiovaskulære sykdommer, diabetes, epilepsi, nevrologisk sykdom, synsfunksjon/synsfelt, medikasjon som påvirker kjøreevne, motorisk kontroll, kognitiv svikt Kognitiv vurdering: MMSE og klokketest= minste krav + nevropsykologiske tester (psykomotorisk tempo, delt oppmerksomhet, visuospatiale evner, hukommelse, eksekutive funksjoner ) Praktisk kjøreprøve: oppmerksomhet, reaksjonstid, psykomotorisk hastighet, plassering i veibanen, trafikkal dømmekraft (veldig pålitelig og valid mål av kjøreferdigheter = gul standard ) Kjørehistorikk: selv pålagte restriksjoner eller situasjonell unngåelse, ulykkesstatistikk (upresis, ikke alle som er uegnede sjåfører er blandet i ulykker og motsatt) Pårørende/selv rapportering (kan være upresis)

6 Klinisk relevante spørsmål Hvor alvorlig må den kognitive svikten være før man ikke lenger får lov til å kjøre bil? Hvilke nevropsykologiske tester kan bidra med tilleggsprognostisk informasjon? Kan atferdsforstyrrelser ved demens predikere uegneteht for bilkjøring? I hvilken grad kan pasienter og deres pårørende vurdere egnethet for bilkjøring? Hvilke elementer fra kjørehistorikken er assosiert med redusert evne til å kjøre bil? Finnes det intervensjoner som kan redusere risiko for farlig kjøring hos eldre?

7 Hvor alvorlig må den kognitive svikten være før man ikke lenger får lov til å kjøre bil? Mild kognitiv svikt og demens forekommer ofte hos eldre, spesielt i aldersgruppen 75 + Pasienter med mild demens har som gruppe høyere risiko for å bli innblandet i trafikkulykker sammenlignet med friske eldre (Dubinsky RM 2000), MEN 76% av dem kan fremdeles bestå praktisk kjøreprøve (PKP) og kjøre trygt (Grace J 2005, Brown LB 2005) MMSE og KDV- er nyttige for vurdering av alvorlighetsgrad av kognitiv svikt/demens

8 Hva sier MMSE om egnethet for bilkjøring? I noen studier korrelerer MMSE (<24) med resultat ved PKP (64% ikke besto PKP) (Fitten LJ 1995) mens i andre studier korrelerer den ikke (Grace J 2005) MMSE skåre <24 kan være nyttig for å identifisere pasienter i risikogruppen, men korrelasjonen mellom MMSE og PKP er ennå ikke avklart (lav sensitivitet i forhold til å identifisere uegnede bilførere). MMSE + KJØREHISTORIE+ KOGNITIVE FUNKSJONER: fremdeles moderat sensitivitet og spesifisitet, men bedre enn MMSE alene

9 Hva sier KDV om egnethet for bilkjøring? KDV= 0,5-1,0 : 82,7 relativ risiko for å ikke bestå PKP ved KDV = 0,5 og 88,67 ved KDV =1 (Brown LB 2005) KDV= 1: 76% består PKP, mens stor sannsynlighet for at disse blir funnet som uegnede bilførere ved ny PKP 6 måneder senere (Duchek JM 2003) KDV kan være et nyttig redskap, men mellom 41% og 85% av pasienter med CDR mellom 0.5 og 1 består PKP

10 Kan nevropsykologiske tester bidra med tilleggsprognostisk informasjon? Nevropsykologiske tester kan supplere grov kognitiv screening og intervju med pårørende samt gi bedre mål for alvorlighetsgrad av demens Anbefalte nevropsykologiske tester: Trail Making A og B, Line Orientation, Benton Visual Retention Test Copy og Recall, Facial Recognition, Logical Memory, Control Oral Word Association Test, Stroop Test Foreløpig er det ikke nok evidens for at nevropsykologisk testing er bedre/ikke bedre enn andre metoder som evaluerer kjøreferdigheter hos personer med mild demens

11 Kan atferdsforstyrrelser ved demens predikere uegnethet for bilkjøring? Agitasjon og aggresjon hos pasienter med mild til moderat demens kan predikere problemer med å godta kjøreforbudet Redusert impulskontroll gjenspeilet i overskridelser av trafikk regler/lover korrelerer med fremtidige bilulykker.

12 I hvilken grad kan pasienter og deres pårørende vurdere egnethet for bilkjøring? Studier viser diskrepanse mellom selvrapportering og resultat ved PKP Pasienter som vurderer seg selv som dårlige eller gode bilførere har som regel allerede enten begrenset kjøringen eller har sluttet å kjøre (Hakamie-Blomqvist 1998). I en studie mente 94% av pas med mild Alzheimers sykdom (KDV 0.5-1) at de kjørte bra, mens kun 41% av dem besto PKP (Brown LB 2005) og i en annen studie alle som ikke besto PKP vurderte seg selv som habile bilførere (Hunt L 1993) Pårørendes vurdering korrelerer bedre med farlig kjøring enn det som selvrapporteringen gjør (Brown LB 2005, Janke MK 2003), men de har en tendens til å underapportere svikt

13 Hvilke elementer fra kjørehistorikken er assosiert med farlig kjøring? Bilulykker/lovoverskridelser: bilulykker 1til 5 år før den aktuelle vurderingen eller trafikkbot 2 til 3 år, kan være nyttig for å identifisere pasienter med reduserte kjøreferdigheter (Gebers MA 1992)(Daigneault G 2002) Redusert kjørelengde: forekommer ofte ved mild demens og kan kan være forbundet med økt risiko for farlig kjøring (Baldock MRJ 2006)(Staplin L 2003) Situasjonell unngåelse/selvbestemt restriksjoner: kan være nyttig for å identifisere uegnede bilførere (5 ganger høyere risiko for å kollidere med bilen sammenlignet med de som ikke gjør det) (Lesikar SL 2002) Fravær av selvrapportert situasjonell unngåelse har lite verdi for å identifisere uegnede bilførerer (noen mangler selv innsikt) (Staplin L 2003

14 Finnes det intervensjoner som kan redusere risiko for farlig kjøring hos eldre? In-person fornyelse av førerkort: liten reduksjon i risiko forbundet med alvorlige ulykker hos personer over 85 år (Gabrowski DC 2004) Ikke nok evidens for verken å støtte eller forkaste intervensjoner som kan redusere risiko (opplæring, førerkort begrensninger) (Iverson DJ 2010)

15 Risikofaktorer KDV 0,5-1 Pårørendes vurdering av pasientens kjøreferdigheter Trafikk overskridelser Trafikkulykker Redusert kjørelengde (< 80 km i uken) Situasjonell unngåelse MMSE <24 Aggressiv eller impulsiv personlighet Alkohol, søvnforstyrrelser,medisiner, visuell svikt, motorisk svikt

16 Risikohåndtering KDV 0,5-1,0 Ingen eller få risikofaktorer KDV 0,5-1,0 Flere risikofaktorer KDV >1 Lav risiko Oppmuntre pas/familien til å bruke alternativ transport Oppfordre og støtte pas til å gi fra seg sertifikatet) Henvise til PKP Sjekk status hver 6. måned Høy risiko Melde til fylkeslegen Kjøreforbud Melde til fylkeslegen)

17 Oppsummering Vurdering av risiko forbundet med kjøring er kvalitativ (ingen test kan kvantifisere risiko for farlig kjøring), men KDV, MMSE, nevropsykologisk testing og PKP er nyttige verktøy for å vurdere risiko for farlig kjøring Som gruppe utgjør pasienter med mild demens en stor risiko for farlig kjøring, men mellom 41 og 76% av dem kan bestå PKP (ikke vær bastant!) Pasienter med mild kognitiv svikt/mild demens som fortsetter å kjøre bør evalueres hver 6. måned.

18 Kjøreferdigheter komparentintervju versjon 2 ved Carsten Strobel, Anne Brækhus og Hans Johansen, 2014

19 Kjøreferdigheter pasient versjon ved Iverson DJ 2010 (1) NB! Kun til kvalitativ vurdering av kjøreferdigheter Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 3 årene har blitt stoppet for trafikk overskridelser? (1,2,3,4 eller flere ganger) Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 3 årene vært involvert eller forårsaket bilulykker? (1,2,3,4 eller flere ganger)

20 Kjøreferdigheter pasient versjon ved Iverson DJ 2010 (2) Bruk denne skalaen for å besvare følgende spørsmål: 1=sterkt uenig, 2=uenig, 3=enig, 4= sterkt enig I den senere tid har jeg vært bekymret for min evne til å kjøre bil Andre har uttrykt bekymring for min evne til min evne til å kjøre bil Jeg har begrenset mengden kjøring I unngår å kjøre om natten Jeg unngår å kjøre i regn Jeg unngår å kjøre i trafikkerte strøk Jeg kan kjøre fortere enn fartsgrenser dersom jeg tenker at jeg ikke blir tatt Jeg kan kjøre på rødt dersom jeg tenker at jeg ikke blir tatt Jeg kan kjøre etter å ha drukket mer enn jeg burde ha gjort Jeg kan tute på eller kjøre tett innpå når jeg blir sint på andre medtrafikanter