Førerkortvurdering. Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førerkortvurdering. Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV"

Transkript

1 Førerkortvurdering Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV

2 Innhold Metodiske og praktiske utfordringer Modell for førerseleksjon ved Kysthospitalet Hva utredes Målgrupper Metoder Regionalt samhandlingsprosjekt? Frontlinje kognitive screening og flerstegmodell

3 Helse og sertifikat: Et vanskelig problem Symptomer på kognitiv svikt kommer ofte snikende Tabubelagte symptomer Diagnoser eller alder alene predikerer i liten grad ulykkesrisiko Lite kunnskap om problemstillingen blant mange leger og psykologer? Mangelfulle metoder, mangelfulle beslutningskriterier og rutiner for saksbehandling Mangler omforente standarder, kfr. Nasjonal slagveil. Mange klinikere vegrer seg for å ta opp problemstillingen; bryter med taushetsplikt, kan forstyrre behandlingsrelasjon, mister pasienter? Tap av førekort kan gi negative psykososiale og praktiske konsekvenser problematisk å håndtere for pårørende, og som kan få større belastning etter pasientens tap av førerkort Fungerer meldeplikten etter hensikten? Ofte tidkrevende arbeid med behov for koordinert tverrfaglig innsats; manglende takster som forsvarer ressurssbruken?

4 Erfaringer fra spesialisthelsetjeneste Førerkortvurderinger varierer mye i kompleksitet, regelverket og retningslinjer tidvis uklart og uoversiktlig Utfordringer representert ved gråsoner på mange områder; få helsekrav har clear-cut kriterier. OFTE er det flere helsekrav i spill; høy grad av komorbiditet ved mange tilstander. Økende second-opinion henvendelser. De største utfordringer i gråsonene antakelig knyttet til vurdering av kognitive funksjoner Skal vi følge boka og melde alt blir det en betydelig saksmengde; tennisalbuene, behandling med psykofarmaka og smertestillende, røykere med kols, 4-5 % av voksenpopulasjonen fyller kriterier for ADHD, etc etc Hva betyr det i denne sammenheng at legen skal ikke vurdere dispensasjon?

5 Helsesvikt en av flere førerfaktorer som påvirker kjøreatferd

6 Bilkjøring - en kompleks aktivitet Vurdering av helsekrav og ulykkesrisiko (RR) krever ofte en multidimensjonal tilnærming: Medisinske diagnoser og tilstander (syn og førlighet, epilepsi, synkoper, slag-residivrisiko, demens, rus og medikamenter (dose-respons?), ADHD (mindre risiko enn antatt?), psykose) Grad og art av funksjonssvekkelse (sensorisk, motorisk, kognitivt/mentalt) ass. med tilstand Personlighet, atferd, kjørehistorikk Kompenserende ferdigheter; innsikt,dømmekraft, kjøreerfaring, kognitivt reservoar, personlighet Tilgjengelig kompenserende teknologi på operasjonelt (mekanisk) og taktisk (ADAS & IVIS) nivå (Kompensering ved begrensning i førerkort?)

7 Hva er en god nok fører? Michon: operasjonelt-taktisk-strategisk nivå Etter Barkley & Cox, 2007

8 Hvilke kognitive svikttegn skal vi fokusere mer generelt (listet fra IS-ene)? Redusert generell oppmerksomhet Neglekt svekket oppmerksomhet mot én side, oftest venstre Visuell agnosi nedsatt evne til å gjenkjenne objekter med synssansen Forlenget reaksjonstid Visuospatial svikt nedsatt evne til å forstå og handle i rom Apraksi manglende evne til å utføre handlinger tross førlighet og forståelse av det som skal gjøres Redusert hukommelse Kritikkløshet, redusert dømmekraft Manglende sykdomsinnsikt (anosognosi) Konkrete problemer i trafikken og rapportert endret kjøreatferd

9 Kognisjon og bilkjøring, et tilbakevendende problem Har vi gode og tilgjengelige metoder for påvisning av kognitive svekkelser som kan medføre økt risiko for ulykkesinvolvering i forbindelse med bilkjøring? som sikrer en effektiv forvaltning av helsekravene og lik behandling av personer på tvers av helseregionale og geografiske grenser?

10 Demens og bilkjøring- MMS kriterier fra SH-dir MMS: MMS: MMS: < 20 Oftest tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler mot Ofte uforenlig med kjøring Videre utredning? Praktisk prøve? Diskvalifiserer for kjøring, dersom fylkeslegen ikke finner meget gode holdepunkter for det.

11 Den Danske Modellen (2007); obligatorisk kognitiv test ifb. Med kørekortattest ved 70 år Anamnese: ansøgeren besvarer spørgsmålet: "Har De problemer med at huske eller orientere Dem?" (ja/nej) Objektivt: 1. at lægen ser, at ansøgeren selv har udfyldt forsiden af helbredsattesten og er orienteret i tid og egne data (orientering). 2. at der udføres en urskiveprøve (rum- og retningssans), og 3. at der udføres en indlæring af 3 ord, som efter afledning skal genkaldes (hukommelse). Ved sværere kognitiv svækkelse skal henvisning til vejledende helbredsmæssig køretest ske, hvis personen ikke af sig selv opgiver at forny kørekortet. samtidig overveje om de kognitive deficit er af en sådan grad, at lægelovens 12 træder i kraft

12 Praktisk prøve; en problematisk gullstandard Det er dokumentert svært ulik praksis mht hvordan praktiske kjøreprøver gjennomføres og hvilke kriterier som legges til grunn i vurderingen (Tamietto et al., 2006; Lidestam et al., 2007) Det trafikale miljø pasienten eksponeres for kan bare i begrenset grad standardiseres eller tilrettelegges. Gjennomføring vil i begrenset grad tilrettelegges for individuelle behov og ønsker når det gjelder tid på døgnet, vegstrekninger/typer trafikk, valg av rute, føreforhold etc. Resultatet vil kunne være influert av mange forhold som ikke omhandler helsesvekkelser, så som mangelfullt oppdaterte trafikale kunnskaper, vansker med omstilling til testbilen, testangst og rustede kjøreferdigheter Pasienten kan ta seg uttalt sammen eller prøven er for overstrukturert til at svikt for eksempel i reguleringsfunksjoner fremkommer, eller av for kort varighet til at eksempelvis vansker med vedvarende oppmerksomhet/trettbarhet avdekkes

13 En problematisk gullstandard Det er etisk betenkelig å eksponere pasienten, sensor og medtrafikanter for de mest risikable og krevende trafikksituasjonene, i motsetning til den rutinepreget trafikkavvikling, hvor det er mest sannsynlig at potensielt manglende innfridde helsekrav kan føre til ulykker. Ift tilstander som synkoper eller anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser som innebærer bevissthetstap eller nedsatte kognitive funksjoner (synkoper, hypoglykemi, epilepsi, narkolepsi, TIA) er prøven uten verdi I IS-1437 beskrives muligheten for å benytte praktisk prøve for å overbevise pasienten om at kjøring bør opphøre. : unødig bruk av ressurser, skape falske forhåpninger når pasient medisinsk sett er uegnet, virke sakskompliserende siden konklusjonen alt er fattet samt sette pasientens og andres liv i fare. Forskning viser at prøven har lav eller manglende prediktiv verdi i fht. Ulykkesinvolvering, retrospektivt så vel som prospektivt (Tamietto et al., 2006; Hoggarth et al, 2009)

14 Prediksjon av ulykkesrisiko Ingen metode alene har vist seg å gi et sikkert svar; må bruke multimodale metoder Praktisk kjøretest problematisert som gullstandard de siste år RR som endepunkt heftet med betydelige metodeproblemer Alvorlige trafikkulykker er i utgangspunktet lavfrekvente hendelser

15 Kaos eller kontroll; den norske modellen.? Førerkort-vurdering.? Kvinnen (79) klarte ikke legens spørsmål - og tapte i håndbak. 79-åringen visste ikke..hvem som var statsminister i Danmark og Sverige,. hvem som vant fotball-vm. fartsgrenser på grusveier og motorveier Da hun i tillegg tapte i håndbak mot legen, nektet han å gi henne fornyet kjøretillatelse, skriver Oppland Arbeiderblad

16 Samhandlingsprosjekt Hvem skal gjøre hva, når og hvordan Primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, trafikkstasjon, fylkesmannen Kompetansenettverk og metodeutvikling Et initiativ innenfor SiV-ST samarbeidet

17 Mandat fra ST/SiV Formål Å sikre en felles faglig plattform for førerkortvurderinger gjennom nettverk som grunnlag for dynamisk utvikling av kompetanse. Resultatmål Ha avviklet en nettverkskonferanse for sentrale aktører i sykehusområdet. Det foreligger en metodebok for førerkortvurderinger til bruk både i 1.linjen og i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert referansefunksjon i Stavern Gevinstuttak Kvalitetsforbedring. Kompetanseoverføring.

18 Sykdomsgrupper med mulig nevrokognitiv svikt som utgjør høy risiko for involvering i trafikkulykker Hva er behovet for screening undersøkelser? Hva er potensialet i et ulykkesforebyggende perspektiv? Incidens Norge (2006) Andel med førerkort Andel av førere til formell Screening (konservativ) Antall til Screening Norge Regional andel av populasjon i Ve-Bu-Te (14 %) til screening Demens (DAT m.fl.) % 100% Slag % 75 % Traumatisk hjerneskade % 50% Hjernetumor, MS, Parkinson, nyre og lungesykdom mv 2000? 85 % 50% Psykiatri & atferdsvansker, alkohol, medikamentbrukere Og annet?????? SUM

19 Systematisk screening og retten til å ikke bli en falsk positiv Screeningtester er ikke perfekte verktøy; hva er en god balanse eller hestehandel mellom sensitivitet og spesifisitet? Hvor mange skyldige skal få gå fri, eller uskyldige dømt? Kost-nytteanalyse i et samfunnsperspektiv; de alvorlige trafikkulykkene er relativt lavfrekvente også i de relativt sett mest ulykkesutsatte gruppene. En stor andel førere skal dermed lukes ut per ulykke det forebygges mot. For eldre trafikanter øker individuell risiko når de blir myke trafikanter Hvor mange som ut fra egen vurdering velger å avstå fra bilkjøring pga. svikt er heller ikke kjent. Hvor mange av førerne med helsemessig svikt som faktisk kjører og utgjør uakseptabel risiko er dermed ukjent. Studier fra USA viser at ca 30 % av demente fortsetter å kjøre etter langtkommet svikt. Blant slagrammede gjenopptar noe over 30 % bilkjøring (og ca 90% ble ikke vurdert mtp. Helsekrav til bilkjøring)

20 Anbefalinger vedr. screening for kognitive funksjoner Ikke obligatorisk test (evnt ved høy alder) men målrettet på indikasjon Trikotomiserte grenseverdier (uegnet, tvilsone, egnet) som inngår i en helhetlig utredningsmodell Stegvis tilnærming; første nivå vektlegge sensitivitet mest, neste vektlegger spesifisitet Multimodalitet

21 Frontlinje kognitiv screening i en trikotomisert flerstegmodell, under vurdering (veil grenseverdier) Test Kategori Uforenlig Tvilsone Forenlig MMSE-NR Tidsbruk 5-15 min Trails A Trails B Tidsbruk (A+B) 5-10 min Klokketest (Shulman) Tidsbruk 1-3 min

22 Indikasjoner for kognitiv screening høy alder (>75?) gjennomgått cerebral episode, mistenkt eller diagnostisert nevrologisk sykdom (hjerneslag, traumatisk hodeskade, cerebrale tumorer, Parkinson, demens mv), langvarig rusmisbruk, der dette av ulike grunner ikke har vært utredet i spesialisthelsetjenesten Andre tilstander der det mistenkes affeksjon av kognitive funksjoner, som hjerte og lungesykdom, diabetes, psykiske lidelser som schizofreni eller alvorlig depresjon, som kan ha betydning for bilkjøring. Klinikk med fallhistorie, nedsatte ferdigheter i utføring av arbeidsoppgaver eller tap i ADL funksjoner som ikke fullt forklares med fysiske funksjonstap, som kan indikere kognitiv svekkelse. Observasjoner av eller rapporter om tilkomne vansker med bilkjøring, som ulykker og nestenulykker, pårørende er bekymret for å sitte på mv.

23 Kontra indikasjoner Om den primære bekymring knytter seg til affeksjon av høyere ordens mentale/kognitive funksjoner; som regulering av atferd og oppmerksomhet, impulser og emosjoner, dømmekraft og sykdomsinnsikt, bør det henvises direkte til en spesialisert, kognitiv førerkortvurdering. Screeningbatteriet lite sensitivt her. Komparenter? Vurderinger av påvirkning av kognitiv funksjon som det kan være bekymring for i forbindelse med bruk av medikamenter vil kreve mer spesialiserte metoder Det anbefales at annen type helsesvikt som kan være i konflikt med helsekravene er utredet før det påbegynnes screening for kognitiv funksjon, for eksempel psykotiske symptomer, vansker med impulskontroll og atferdsregulering ved psykiske lidelser, rusmisbruk, syn eller anfallslidelser. Dette vil som regel gjøre vurderinger av mer basale kognitive funksjoner overflødig

24 Trinn to, tre.. Har spesialisthelsetjenesten tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ta imot henvisninger fra fastleger i en slik modell (i tillegg til det som allerede gjøres)? Hvordan skal bruken av praktiske kjøretester organiseres/administreres, når vil det være hensiktsmessig? Ut fra diagnosegruppe/regional tilhørighet og kompleksitet i problemstillingen kan det være aktuelt å henvise både til privatpraktiserende spesialister og til offentlige institusjoner for videre utredning feks; Geriatriske/psykogeriatriske avdelinger Rehabiliteringsklinikker Psykiatriske sentre Habiliteringsklinikker Bør denne typen sakkyndighetsvurderinger på sikt skilles ut fra ordinær klinikk i egne sentre?

25 Førerkortvurdering Stavern: En stadiemodell (målgruppe nevrorehab.) 1 Medisinsk anamnese og u.s. (inkl. synsfunksjon) og nevrologisk screening (hemianopsi, epilepsi mv.). Sjekk av NA 0202 (helseattest for førerkort) skal foreligge 2 Screening for neglect, agnosi, apraksi, impressiv afasi, demens (MMSE) og klokketest; klart kontrære svikttegn relevante epikriser skal foreligge 3 Spesialisert kartlegging av fysiske og kognitive funksjoner med særlig relevans for bilkjøring; UFOV, NorSDSA, MVPT-3, TMT-A og B, Hazard Perception test, kjøresimulator (under utprøving); evaluering av innsikt og reguleringsfunksjoner; kartlegging av kjøreatferd og ulykkeshistorie inkludert fall mv., komparentintervju mv 4 Supplerende nevropsykologiske tester for å validere og differensiere forutgående funn og observasjon av innsikt og reguleringsvansker 5 Praktisk kjøreprøve

26 Prosjektet etablering av en metodeplattform med kjøresimulator

27 Vurdering (med kjøresimulator) 1. Medscreening. NA0202! Basal reaksjon og visuell oppmerskomhet simulator 2. Screening av åpenbare kog. svekkelser i konflikt; apraksi, neglect, reguleringssvikt Ved sikre funn på fravær av kontrær svikt avsluttes vurderingen 3. UFOV, NorSDSA, MVPT-3, TMT A og B, Grooved Pegoard, Step test, fysisk funksjon og ergonomi Innsikt og regulering. Atferd. Operasjonelle kjøreferdigheter i simulator (Tilvenningsøvelse) Ved sikre kontrære funn avsluttes vurderingen 4. Testøvelse simulator. Supplerende nevropsykologi. 5. Ved funn på svekkelser med usikker relasjon til helsekravene henvises til praktisk kjøretest ved trafikkstasjon

28 Kognitiv screening Alle tester og supplerende metoder er fritt og lett tilgjengelig Supplerende metoder Strukturert kjøreanamnese (Brækhus & Stroebel) Strukturert komparentintervju (Brækhus & Stroebel) Selvrapportskjema Adelaide Driver Self Efficcacy Scale (norsk oversettelse)

29 Kilder til screeningverktøy MMSE-NR og Klokketest (Shulman versjon); Trailmaking A og B er tilgjengelig fra Skjema for kjøreanamnese og komparentintervju; Egenrapportskjema ADELAIDE;

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo Rett til ratt? Oslo 14. april 2015 10:15-10:40 Psykisk syk bak rattet Hva gjøres innen psykisk helsevern for å hindre at alvorlig syke kjører bil? Jørgen G. Bramness SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning)

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Til: - Statens vegvesen Vegdirektoratet Oslo, 15. mars 2015 Ref.: 186/15/AH/ph Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg

Detaljer

Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler

Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler ved ved Anne-Kristine Schanke, sjefpsykolog, dr.philos. spes. spes. i i klinisk klinisk psykologi & klinisk klinisk nevropsykologi Hvem

Detaljer

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Førerkortvurderinger Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Oversikt Eldre og bilkjøring Legeattest > 70 år Legens meldeplikt Demens og førerkort Aktuelle tester Kjøreferdigheter/komparentintervju Praktisk kjørevurdering

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold Helsetilstander Skille mellom aldersforandring og sykdommer. Vanskelig

Detaljer

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort Generelt om attester ved diabetes Diabetes og førerkort Generelt om attester Varsom, nøyaktig og objektiv krav til attester og erklæringer fra helsepersonell Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av helse-

Detaljer

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX 20 80 60 40 RADIO SAX Innledning Bilkjøring er et viktig virkemiddel for praktiske formål og sosial aktivitet. Det å miste førekortet kan oppleves som et betydelig inngrep, og kan hemme aktivitetsnivået.

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud I can barely hear,i can barely see,i can barely walk. Things could have been worse though.

Detaljer

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav STATENS HUS Helse- og omsorgsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77,

Detaljer

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet?

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet? Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet? Anne-Kristine Schanke Sjefpsykolog, dr.philos. ved Sunnaas sykehus og professor II ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Per-Ola Rike

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Demens og førerkort. Anne Brækhus Nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet

Demens og førerkort. Anne Brækhus Nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet Demens og førerkort Anne Brækhus Nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet Hva er demens? Betegnelse på en gruppe symptomer Ervervet svikt av hjernens (primært) kognitive funksjoner Svikten må være omfattende,

Detaljer

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning IS-1442 Helsekrav til førerkort - en veiledning Heftets tittel: Helsekrav til førerkort - en veiledning Utgitt: 4/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1442 Sosial-

Detaljer

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege FØRERKORT DIABETES MELLITUS Eli Løkken ass. fylkeslege Disposisjon Dagens bestemmelser og dispensasjonspraksis Forslag til endringer gjeldende fra 01.01.16 Overgangsordninger Myndighetskrav Vegtrafikkloven

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Orientering til legen

Orientering til legen Orientering til legen Bakgrunn for legeundersøkelsen Personell som ber om denne legeundersøkelsen (Helseattest for arbeid i tau) ønsker å sertifisere seg eller å opprettholde et gyldig personell sertifikat

Detaljer

Førerkort og helsekrav

Førerkort og helsekrav Førerkort og helsekrav Det er ingen menneskerett å ha førerkort og kjøreseddel. Det stilles blant annet visse krav til helse. Helsekravene er tilpasset EUs krav, og er gjengitt side 3 og 4 på attest NA

Detaljer

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Bilkjøring og kognitiv svikt Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Aldersrelaterte endringer i kognitiv/motorisk funksjon med

Detaljer

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV Grunnkurs i allmennmedisin 17.4.2013. Fylkesmannen i Rogaland v/ass. fylkeslege Marit Anda HELSEKRAV Hvorfor helsekrav? 4 Førerkortforskriftens vedlegg 1- Helsekrav 1. Generelle

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014 FØRERKORTVURDERING Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oktober 2014 HVEM GJØR HVA I FØRERKORTSAKER? Politiet tilbakekaller førerrett Fylkesmannen behandler søknad om dispensasjon

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Klinisk emnekurs i geriatri for allmennleger. Seksjonsoverlege Tor Olav Rui 31.10.13

Klinisk emnekurs i geriatri for allmennleger. Seksjonsoverlege Tor Olav Rui 31.10.13 Klinisk emnekurs i geriatri for allmennleger Seksjonsoverlege Tor Olav Rui 31.10.13 Lovisenberg Diakonale Sykehus AS: Norges største private sykehus. Eies av de diakonale stiftelsene Diakonova og Diakonissehjemmet

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER ROGALAND LEGEFORENING 06.02.2013 Fylkesmannen i Rogaland v/ass. fylkeslege Harald Bjarne Hellesen BEGREPET HELSEKRAV Helsekravpyramiden 3 Helsekravene i kortversjon Kl.

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer/forerkort Legeattest (helseattest)

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak

Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak Sammendrag: TØI rapport 440/1999 Forfattere: Fridulv Sagberg, Alf Glad Oslo 1999, 54 sider Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak Eldre utgjør en økende

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer