Lefsa. Informasjonshefte for Nordisk. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU

Transkript

1 Lefsa Informasjonshefte for Nordisk Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU Høsten 2012

2 NORDISK Undervisningsstart: uke 35 Gruppeundervisning: Gruppeundervisningen på NORD1108 og NORD1102 starter i uke 36. For påmelding til gruppe, skriv deg på gruppeliste på instituttets oppslagstavle i Bygg 3, nivå 4. Leseuke (undervisningsfri uke på basisnivå samt på enkelte andre emner): uke 41 Danskuke: uke 42 GENERELL INFORMASJON Studieveiledning: Studieveileder for nordisk er Gunn Stoum Kyrkjeeide, epostadresse: studieveiledning-inl@hf.ntnu.no. Veiledning kan bestilles ved å sende epost til studieveiledning-inl@hf.ntnu.no eller ved å skrive seg på veiledningsliste ved instituttet. Studentene må holde seg à jour med oppslag på It s learning, på tavla på instituttet og på instituttets hjemmeside ( om eventuelle endringer i undervisningsopplegget, gjesteforelesninger og annet. Studiehåndboka : Informasjon i Studiehåndboka (både studieplan og emnebeskrivelser) forventes kjent av studentene: I emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne finnes opplysninger om obligatorisk aktivitet, eksamensform og andre gjeldende krav. Emnebeskrivelsene per emne finner dere her: EKSPEDISJONSTID, KONFERANSETID OG FORSKNINGSDAG Instituttkontoret har ekspedisjonstid og hver dag. De fast ansatte faglærerne har konferansetid for studenter én time i uka. De fleste faglærerne har også forskningsdag én dag i uka, da tar de ikke i mot henvendelser. IT S LEARNING Instituttet bruker It s learning for innlevering av obligatoriske oppgaver på basisnivå. (link på Innsida: For å ha tilgang til It s learning i et emne må man ha fått brukernavn og passord fra Orakeltjenesten på NTNU, være meldt opp til eksamen, samt undervisningsmeldt i emnet. FRISTER Innlevering av pensumlister Basisnivå På basisnivå skal studentene lese standardpensum, og behøver dermed ikke levere pensumliste. Det er kun studenter som ønsker å endre listen (p.g.a. overlapp i pensum fra andre fag/emner) som leverer liste. Endringer i pensum skal godkjennes av instituttet. Standard pensumlister vil bli lagt ut på emnesidene i It s learning. Påbygging- og masternivå Studenter som velger å følge standard pensumliste på påbyggingsemnene leverer ikke pensumliste til instituttet. På masternivå skal det leveres pensumliste på de fleste emner, se 2

3 emnebeskrivelsen Studenter som ønsker å gå opp etter en revidert pensumliste leverer individuell pensumliste som skal godkjennes av instituttet. Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 20. mars i vårsemesteret. Hjemmeeksamen: Utleveres på It s learning til fastsatt dato kl Innleveres på instituttkontoret til fastsatt dato innen kl Oppgavene skal, dersom annet ikke er angitt, leveres i 2 eksemplarer på instituttkontoret. Formelle krav: Times New Roman, skriftstørrelse 12, halvannen linjeavstand. Innlevering per e-post eller post må avtales på forhånd. Masteroppgaver: Frist for innlevering av masteroppgaver er 5. november kl (eller påfølgende virkedag). MASTERGRADSAVTALER Alle mastergradsstudenter skal inngå en mastergradsavtale med instituttet. Frist for innlevering av mastergradsavtalen: 15. september Inngått mastergradsavtale, i tillegg til betalt semesteravgift hvert semester, er en forutsetning for å få veiledning og få tildelt lesesalsplass. Søknadsfristen er 27. august kl Søknad om slik plass må leveres hvert semester. Søknadsskjema finnes UNDERVISNING Påbyggingsemner/masteremner Undervisningen (men ikke eksamen) i 2000-emnene er lagt opp slik at også masterstudenter som skal ta eksamen i NORD3000-emner, vil kunne delta på kurset, jf. studieplanen for masternivået i Studiehåndboka. Eksamensdager Skriftlig, se NTNUs nettsider vedr. dag, tidspunkt og sted: 3

4 NORD 1102 GRAMMATIKK TIRSDAG KL AUDITORIUM D 10 Grammatikk: Grammatikkstudiet i NORD1102 gir studenten en god teoretisk og analytisk kompetanse om språksystemet i moderne norsk, og vektlegger en beskrivelse av naturlige språk generelt som en del av den allmenne mentale og kognitive utrustinga hos mennesket. Komponenten omfatter et oversyn over synlige og underliggende strukturer og fenomen som fins i norsk setningsbygging, med særlig vekt på syntaks og morfologi. Kurset gir ei grunnleggende innføring i teori og analyse, der det blir lagt stor vekt på å øve opp evnen til praktisk anvendelse av analyseapparatet. Det er veldig viktig å få med seg forelesningene helt fra starten, ettersom hver komponent i analysen forutsetter den forrige (litt som i matematikken). Den som tar lett på de innledende rundene, går gjerne glipp av de fundamentale tingene, og vil typisk gjøre feil på nettopp disse til eksamen. Første forelesning blir tirsdag den 28. august, og vi skal ha i alt 11 dobbeltforelesninger i løpet av høsten. Vel møtt! Boka heter Grammatikk. syntaks og morfologi med norsk i sentrum av Tor A. Åfarli og Laila Sakshaug. Kjøp for all del pensumbøkene før første forelesning. 4

5 NORD1102 PRAGMATIKK OG TEKSTFORMING TORSDAG I D1 I siste del av høstsemesteret gis det fire dobbeltimer undervisning i pragmatikk og retorikk. Siktemålet med kurset er å gi studenten en teoretisk innsikt i forholdet mellom tekst og kontekst. Pensum: J. Svennevig (2001) Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: LNU/Cappelen, kap. 2, 3, 5, 7 og 8. F. E. Jor (2003) Ordenes herre. En innføring i praktisk retorikk. Oslo: Gyldendal eller J. Bakken (2009) Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, kap Første gang blir torsdag 1. november. Vel møtt! Randi Alice Nilsen 5

6 NORD 1102 TALEMÅL TORSDAG KL AUDITORIUM D I I forelesningene med temaet talemål skal vi se nærmere på hvordan folks talemål varierer avhengig av både geografisk og sosial tilhørighet. I praksis skal vi dermed innom to disipliner som nettopp har studert slike fenomener, nemlig dialektologien og sosiolingvistikken. Den geografiske variasjonen vil være konsentrert omkring norske dialektforhold, mens de sosiale variasjonsprinsippene ikke er særnorske fenomener, men av mer allmenn karakter. I forbindelse med dette emnet vil dere i stor grad få bruk for alt det dere allerede kan om norske dialekter, men denne kunnskapen skal nå få en mer systematisk og faglig innpakning. Pensum er følgende bøker: Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter, av Brit Mæhlum & Unn Røyneland, CappelenDamm (2012) Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, av Brit Mæhlum, Gunnstein Akselberg, Unn Røyneland & Helge Sandøy, Cappelen Akademisk Forlag (2008); kapittel 1 4, og 7 8. Første gang blir torsdag den 30. august, og vi skal ha i alt 8 dobbeltforelesninger i løpet av høsten. Vel møtt! Og kjøp pensumbøkene før første forelesning. BRIT MÆHLUM 6

7 NB med forbehold om endringer! Standardpensum NORD1108 NORDISK LITTERATURHISTORIE (7.5 sp) Høsten 2012) Dersom standardpensumet inneholder tekster du allerede har lagt opp, må du selv endre listen og søke om unntak. Instituttet skal godkjenne pensum ved unntak fra standardpensum. Ved endringer bør du legge opp en tilsvarende tekst av samme forfatter slik at sidetall, kjønn eller målform ikke endres. Se for øvrig kravene til pensumlisten på NTNUs internettsider. 1. Norrøn litteratur Gunnlaug Ormstunges saga (egen bok) Voluspå (legges ut på it s learning) 2. Dansk-norsk felleslitteratur (15-, 16- og 1700-talet) Dorothe Engelbretsdatter: Afften Psalme (I Stegane, Vinje og Aarseth: Norske tekster. Lyrikk) Petter Dass: Nordlands trompet (utdrag) (I Stegane, Vinje og Aarseth: Norske tekster. Lyrikk) Ludvig Holberg: Om at staa fra sine Meninger (I sakprosakompendiet) talet Camilla Collett: Amtmandens Døttre (egen bok) Henrik Ibsen: Peer Gynt (egen bok) Arne Garborg: Bondestudentar (egen bok) Fem kortare prosatekstar. (I Gimnes og Hareide: Norske tekster. Prosa med ett unntak *) 1. *Folkeeventyr: Kvitebjørn Kong Valemon (legges ut på it s learning) 2. Bjørnstjerne Bjørnson: Faderen 3. Jonas Lie: Jorden drager 4. Alexander Kielland: Karen 5. Ragnhild Jølsen: Hanna Valmoen Ti dikt: (I Stegane, Vinje og Aarseth: Norske tekster. Lyrikk) 1. Folkevise: Olav og Kari 2. Johan S. Welhaven: Digtets Aand 3. Henrik Wergeland: Til min Gyldenlak 4. Henrik Wergeland: Den første Sommerfugl 5. Ivar Aasen: Gamle Norig 6. Aasmund O. Vinje: Vaaren 7. Magdalene Thoresen: Jeg har søgt 8. Arne Garborg: Til deg, du Hei 9. Vilhelm Krag: Fandango 10. Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser 4. Etter 1900 Erlend Loe: Naiv.Supert (egen bok) Tarjei Vesaas: Fuglane (egen bok) Ti kortare prosatekstar (I Gimnes og Hareide: Norske tekster. Prosa) 7

8 1. Cora Sandel: Kunsten å myrde 2. Tarjei Vesaas: Naken 3. Torborg Nedreaas: Kvinnlinger I 4. Johan Borgen Kaprifolium 5. Agnar Mykle: Skjenselens korinter 6. Kjell Askildsen: Mennesker på kafé 7. Bjørg Vik: Kystlandskap 8. Kjartan Fløgstad: Riksvegen vestover 9. Jan Kjærstad: Hjemkomst 10. Jon Fosse: Raude kyssemerke i brev Ti dikt. (I Stegane, Vinje og Aarseth: Norske tekster. Lyrikk) 1. Olaf Bull: Metope 2. Nordahl Grieg: 17. mai Jacobsen: Byens metafysikk 4. Olav H. Hauge: Gullhanen 5. Astrid Hjertenæs Andersen: Hestene står i regnet 6. Hofmo: Det er ingen hverdag mer 7. Paal Brekke: Der alle stier taper seg 8. Stein Mehren: Elskede, hva tenker du på? 9. Jan Erik Vold: Tang 10. Cecilie Løveid: Rug 5. Sakprosa (ca. 50 sider) (I sakprosakompeniet) 1. Ivar Aasen: Um dikting 2. Aasmund O. Vinje: Fra innledningen til Ferdaminne 3. Georg Brandes: Indledning til Hovedstrømninger i Det 19de Aarhundredes Literatur 4. Camilla Collett: Kvinden i Litteraturen: Indledning 5. Bjørnstjerne Bjørnson: Romantikk og Maalstræv 6. Sigbjørn Obstfelder: Jeg-formen i litteraturen 7. Tarjei Vesaas: Poesi og tronge tider 8. Arnulf Øverland: Tungetale fra Parnasset 6. Litteraturhistorie Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie (egen bok) Beyer: Norsk litteraturhistorieskrivning fra til 1970-årene (I kompendium NORD1108) Beyer: Åttiår og nittiår i norsk litteratur. Brudd eller sammenheng? (I kompendium NORD1108) 7. Dansk litteratur -Eit større verk -Tre kortare prosatekstar -Tre dikt (Standardpensum i dansk blir oppgitt av foreleseren på danskkurset) 8

9 Forelesningsplan høst 2012 NORD1108 Nordisk litteraturhistorie Tid og sted: onsdager i D1 Ved stipendiat Anne Berit Lyngstad Med forbehold om endringer hold deg oppdatert på it s learning. Uke Dato Emne Tekster Støttetekster fra kompendiet Introduksjon Litteraturhistorie og Litteraturhistografi Norrøn litteratur Norrøn litteratur Voluspå Dansk-norsk felleslitteratur Gunnlaug Ormstunge Dass: utdrag fra Nordlands trompet, Engelbretsdatter: Afften Psalme Folkedikting Folkevise: Olav og Kari Beyer: Norsk litteraturhistorieskrivning fra til 1970-årene Romantikk Welhaven: Digtets Aand. Wergeland: Til min Gyldenlak Romantikk? Ibsen: Peer Gynt Leseuke Danskkurs Poetisk realisme Collett: Amtmandens Døttre Det moderne Garborg: gjennombrudd åra Mot modernisme Bondestudentar Obstfelder: Jeg ser Jacobsen: Byens metafysikk Hofmo: Det er ingen hverdag mer tallet Vesaas: Fuglane +evt. + Loe: Naiv.Super Oppsummering Collett: Kvinden i litteraturen Brandes: Innledning. Beyer: Åttiår og nittiår i norsk litteratur. Brudd eller sammenheng? Obstfelder: Jeg-formen i litteraturen 9

10 NORD 2100 Nordisk litteratur: Det moderne gjennombrudd Pensumliste Skjønnlitteratur Romaner August Strindberg: Röda Rummet (1979) Kristian Elster: Farlige Folk (1881) Adda Ravnkilde: Tantaluskvaler (1884) Alexander L. Kielland: Jacob (1891) Skuespill Henrik Ibsen: Rosmersholm (1886) Bjørnstjerne Bjørnson: Over Ævne II (1895) Kortprosa Alexander L. Kielland: «Balstemning», «En god Samvittighed», «Siesta» Arne Garborg: «Stordaad» Amalie Skram: «Madam Høiers Leiefolk», «Karens Jul» Holger Drachmann: «En By, som drømmer» J. P. Jacobsen: «Et Skud i Taagen», «Pesten i Bergamo» Herman Bang: «Magasin Du Nord», «Nogle Fattigbesøg før Jul», «Feuilletonen» Victoria Benedictson: «Giftermål på besparing», «Sorg», «Förbrytarblod» Romanutdrag (1 2 sider) Alexander L. Kielland: Garman & Worse (1880) Jonas Lie: Familien paa Gilje (1883) Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887) Knut Hamsun: Sult (1890) Garborg, Arne: Fred (1892) Lyrikk Henrik Ibsen: «Et Rimbrev» Bjørnstjerne Bjørnson: «Salme II» Holger Drachmann: «Engelske Socialister», «King Mob» 10

11 Teori, sekundærlitteratur og sakprosa Auerbach, Erich (2002) «Odyssevs arr» i Mimesis. Virkelighetsfremstillingen I Vestens litteratur, Oslo: Gyldendal, s Bang, Herman (2001) «Lidt om dansk realisme» i Realisme og Realister. Kritiske Studier og Udkast, København: Borgen, s Barthes, Roland (1980) «Virkelighetseffekten» i Basar #4, s Bjørnson, Bjørnstjerne (1947) «Vær i sannhet!» i Grøndal, Leif H. & Østby, Leif (red.) Bilder av norsk åndsliv II. Det moderne gjennombrudd ( ), Oslo: Gyldendal, s le Bon, Gustave (2006) «Massernes psykologi» i Balling, Gert & al. (red.) Den moderne kulturs historie, København: Gads, s Brandes, Georg (1923) «Indledning» i Hovedstrømninger i det nittende Aarhundredes Literatur. I. Emigrantliteraturen, Kjøbenhavn: Gyldendal, s Brandes, Georg (1883) Det moderne Gjennembruds Mænd, Kjøbenhavn: Gyldendal, s Brandes, Georg (1947) [«Tale, Studentersamfundet i Kristiania»] i Grøndal, Leif H. & Østby, Leif (red.) Bilder av norsk åndsliv II. Det moderne gjennombrudd ( ), Oslo: Gyldendal, s Brandes, Georg (1979) «Forord til første udgave» og «Forord til anden udgave» i Mill, John Stuart: Kvindernes underkuelse, København: Gyldendal, s Brandes, Georg (1872) [Innledning] i Mill, John Stuart: Moral grundet paa Nytte eller Lykkeprincipet, Kjøbenhavn: Gyldendal, s. I VIII Brandes, Georg (1889) «Aristokratisk Radikalisme. En Afhandling om Friedrich Nietzsche» i Tilskueren, Kjøbenhavn: P. G. Philipsens Forlag, s Brooks, Peter (2005) «Realism and Representation» i Realist Vision, New Haven: Yale UP, s Collett, Camilla (1913) «Kvinden i Literaturen (1ste Afdeling)» i Samlede Verker II, Kristiania: Gyldendal, s Darwin, Charles (1998) «Sammendrag og konklusjon» i Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg, eller De begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen, Oslo: Bokklubben dagens bøker, s

12 Dennison, Michael J. (2001) «Introduction» i Vampirism. Literary Tropes of Decadence and Entropy, New York: Peter Lang, s. 1 7 Garborg, Arne (1947) «Betegner den moderne naturalisme i poesien et fremskridt eller et forfald?» i Grøndal, Leif H. & Østby, Leif (red.) Bilder av norsk åndsliv II. Det moderne gjennombrudd ( ), Oslo: Gyldendal, s Hansen, J. D. Irgens (1890) Demokrati eller Almue? Foredrag holdt i Studentersamfundet den 8. Mars 1890, Kristiania: Det Norske Studentersamfund Hertel, Hans (2004) «Georg Brandes kulturrevolution og kulturkampen omkring Georg Brandes » i Hertel, Hans (red.) Det stadig moderne gennembrud. Georg Brandes og hans tid, set fra det 21. århundrede, København: Gyldendal, s Holmgaard, Jørgen (1996) «Realisme og narrativitet» i Holmgaard, Jørgen (red.) Gensyn med realismen, Aalborg: Medusa, s Jakobson, Roman (1978) «Om realismen i kunsten» i Heldal, Anders & Linneberg, Arild: Strukturalisme i litteraturvitenskapen, Oslo: Gyldendal, s Jordheim, Helge (2001) «Diskursanalyse: språk som struktur og begivenhet (Foucault)» i Lesningens vitenskap. Utkast til en ny filologi, Oslo: Universitetsforlaget, s Jæger, Hans (1947) «Forsvarstale for Høyesterett» i Grøndal, Leif H. & Østby, Leif (red.) Bilder av norsk åndsliv II. Det moderne gjennombrudd ( ), Oslo: Gyldendal, s Link, Jürgen (1984) «Interdiscourse, Literature, and Collective Symbols: Theses Towards a Theory of Discourse and Literature» i Enclitic vol. 1, University of Minneapolis, s Marx, Karl (2005) «Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet» i Kapitalen, Oslo: Oktober, s Marx, Karl & Engels, Friedrich (2003) «Borger og proletar» i Det kommunistiske manifest, Oslo: Falken, s Menger, Carl (2007) «The General Theory of the Good» i Principles of Economics, Auburn Alabama: Ludwig von Mises Institute, s Mill, John Stuart (2009) «Om frihet» i Svendsen, Lars Fr. H. (red.) Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen, Oslo: Universitetsforlaget, s Morris, Pam (2003) Realism, London: Routledge Nietzsche, Friedrich (1994) «Første avhandling: Godt og ondt, godt og slett» i Moralens genealogi. Et stridsskrift, Oslo: Gyldendal, s Norup, Lis (2006) «Den store hysteri» i Gimnes, Steinar & Paulson, Sarah (red.) «ut i det ukjente» Festskrift til Erik Østerud på 70 årsdagen, Trondheim: Tapir, s

13 Pontoppidan, Knud (2006) «Neurasthenien» i Balling, Gert & al. (red.) Den moderne kulturs historie, København: Gads, s Simmel, Georg (1997) «On the Psychology of Money» og «Money in Moden Culture» i Frisby, David & Featherstone, Mike (eds.) Simmel on Culture. Selected Writings, London: SAGE, s Sloterdijk, Peter (2005) «Forakt som begrep» i Masseforakt. Kampen mellom høy og lav kultur i moderne samfunn, Oslo: Damm, s «Synspunktserklæringen Beretning fra Kvindernes Rettighedskongres» (2006) i Balling, Gert & al. (red.) Den moderne kulturs historie, København: Gads, s de Tocqueville, Alexis (2009) «Om demokratiet i Amerika» i Svendsen, Lars Fr. H. (red.) Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen, Oslo: Universitetsforlaget, s Tygstrup, Frederik (2000) «Realisme som symbolsk form» i På sporet af virkeligheden, København: Gyldendal, s Vibe, Johan (1947) «Nogle Bemærkninger i Anledning af Naturalismen» i Grøndal, Leif H. & Østby, Leif (red.) Bilder av norsk åndsliv II. Det moderne gjennombrudd ( ), Oslo: Gyldendal, s Weber, Max (2001) «Askese og kapitalistisk ånd» i Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd, Oslo: Bokklubben dagens bøker, s Winter Jørgensen, Marianne & Phillips, Louise (1999) «Det diskursanalytiske felt» i Diskursanalyse som teori og metode, Roskilde UP, s von Wright, Georg Henrik (1993) «skingra den dimma som svävar över tron på framsteg» i Myten om framsteget. Tankar med en intellektuell självbiografi, Stockholm: Bonnier, s Zerlang, Martin (2006) «Moderne kultur» i Balling, Gert & al. (red.) Den moderne kulturs historie, København: Gads, s Aaslestad, Petter (1998) «Realisme et operativt begrep?» i Dvergsdal, alvhild (red.) Nye tilbakeblikk. Artikler om litteraturhistoriske begreper, Oslo: Cappelen, s

14 14

15 Jan Ragnar Hagland: NORD2200: Eldre språk Innhaldet i dette emnet vil i haustsemesteret 2012 tilsvara det eldre emnet norrønt språk (7.5 stp). Pensum: Sjå pensumliste for haustsemesteret 2012 på Læringsmål: Sjå studieplan. Undervisningstid og stad: Sjå timeplan på nettet. Undervisning: I dette semesteret vil eddadiktet Skírnismál bli gjennomgått. Tekst vil bli utlevert på instituttkontoret eller på første førelesing. Etter gjennomgangen av eddadiktet vil det i Nord 2200 først og fremst bli arbeidd med pensumet i unormaliserte tekster. Lærebok og pensumlitteratur i emnet er å finna i Odd Einar Haugen (red.) Handbok i norrøn filologi (LNU/Fagbokforlaget) Pensumtekster med normalisert norrønt kan hentast frå Odd Einar Haugen, Norrøne tekster i utval. Ad Notam/Gyldendal, Oslo. Det er meininga at øvingstimane skal nyttast til øvingar og gjennomgang av normalisert pensumtekst med grammatikk. Det vil elles bli gjeve grammatiske øvingsoppgåver i tilknytnad til dette pensumet ved kvar av desse undervisningsøktene. Eksamensform i emnet: Skriftleg eksamen 4 timar. Vel møtt til eit spennande studium og eit arbeidssamt og lærerikt semester! Jan Ragnar Hagland 15

16 NORD 2241 (MODERNE SPRÅK I) SPRÅKLIG VARIASJON OG ENDRING URBANISERING OG GLOBALISERING MANDAG KL D112 I dette seminaret skal vi ta for oss språk og språksituasjoner som er under endring. Vi ser nærmere på hvilke krefter som står bak endringprosessene, og hva som blir det språklige resultatet av de ulike prosessene. Dette semesteret skal vi særlig konsentrere oss om urbaniserings- og globaliseringsprosesser og hvilke konsekvenser disse kan få for folks språkbruk. Fokuset vil først og fremst ligge på norske og nordiske forhold, og to av de mest sentrale temaene vil være dialektendring samt forholdet mellom et nasjonalspråk og et såkalt globalt språk. Semesterplan og pensumforslag vil bli utdelt ved semesterstart. Første gang blir mandag den 27. august. Vel møtt alle interesserte! BRIT MÆHLUM 16

17 Litt Litteraturteori og tekstforståelse. Fagspesifikk del nordisk. H 2012 (torsdag , D112, i alt 6 dobbelttimer) Faglærer: Petter Aaslestad (NB: Tekstene fra Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift og Edda er tilgjengelige på Idunn.no. De andre tekstene blir distribuert via it s learning. Studentene må ha lest tekstene til hvert seminar i forkant. Det gjelder også til den 30. august!) Obligatorisk aktivitet: Muntlig framlegg i den fagspesifikke delen av emnet. Læringsmål: Kandidaten kan: - presentere grunnleggende estetiske og litteraturteoretiske problemstillinger - anvende litteraturteoretiske perspektiv i sitt arbeid med litterære tekster - diskutere og reflektere over ulike litteratur- og kulturvitenskapelige perspektiv 30. august: 1) Presentasjon av opplegget; målsetting. arbeidsformer i kurset, etc. E. Bjerck Hagen: Teori, metode og vitenskapelighet i litteraturforskningen, i Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, nr. 1,2006 s A.Greve & R. Gaasland: «Litteraturvitenskap. Et ferdighetsfag?», i Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, 01/2003 s september: A. Kittang: kapittel 4: Høgt og lågt, godt og dårleg. Litterær kultur og litterær vurdering og kapittel 5: Kva gjer litteratur til stor litteratur og kva gjer vi med den? i Diktekunstens relasjonar, Oslo 2009, s E. Vassenden: Hva er samtidslitteratur, og hvorfor leser vi den? Noen begrepshistoriske og fagkritiske bemerkninger i Edda nr. 4-07, s september: P. Rokseth: Litteraturhistorisk og estetisk betraktningsmåte (i Mål og metoder i litteraturforskningen. Dokumenter fra norsk litteraturdebatt; en antologi ved S. Hoftun og R. Tobiassen, Oslo 1969, s9-26). F. Bull: Litteraturforsknings-prinsipper (op.cit. s38-50). 4.oktober: P. W. Zapffe: Om empirisk holdning i litteraturforskningen (op.cit. s94-107). 25. oktober: Leif Longum: Et universitetsfag blir til og Litteraturforskningsprinsipper og akademisk kappestrid i Norsk som forsknings- og studiefag, Oslo 1989, s november: Hans Hauge: From the Reception to the Rejection of French Theory in Scandinavia Edda 2007, nr 2, s

18 FAGSPESIFIKK DEL SPRÅK 3000 FAGHISTORIE OG METODE TIRSDAG D 151 Den fagspesifikke delen av Språk 3000 er den andre halvparten av dette emnet. I den fagspesifikke delen vil nordiskstudentene kunne legge opp stoff som for en stor del er rettet mer direkte mot nordiskfaget; til forskjell fra masterstudentene på fransk, tysk eller engelsk. Undervisningen vil bli fordelt mellom flere faglærere. Forslag til pensumstoff vil foreligge når undervisningen starter. Første undervisningstime vil først bli i september/oktober. Fullstendig semesterplan vil foreligge seinere, med oppslag og meldinger på It s learning. Velkommen! Språkseksjonen ved INL 18

19 NORD3501 Spesielt masteremne I: Masteroppgaverelatert fordypningsemne (SPRÅKLIG VARIANT) Tid: onsdag 12:15-14:00 (Første undervisning: onsdag 29. august) Sted: D115 Faglærer: Heidi Brøseth Pensum: Rienecker og Jørgensen. (2006). Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høgskole. Bergen: Fagbokforlaget. I dette emnet skal du levere en ca. 5-siders prosjektskisse som vil være utgangspunkt for det videre arbeidet med masteroppgaven din. Vi vil derfor jobbe med tema knyttet til prosjektskissa, bl.a. hva som kjennetegner en god prosjektskisse (og en god masteroppgave), hvordan finne fram til en god problemformulering, ulike aspekter ved skriving, osv. Du vil få respons fra faglærer og medelever på ulike versjoner av prosjektskissa. Prosjektskissa vil også danne grunnlaget for den obligatoriske, muntlige presentasjonen på slutten av semesteret. Emnet vil også forberede deg på å skrive selve masteroppgaven, og vil derfor ta for seg ulike tema som: mastergradsavtalen, veiledning, plagiat, referanseteknikk, bruk av stiler i Word, osv. Vel møtt! 19

20 LITT 3500 Avhandlingsrelatert fordypningsemne Fredager kl , rom D111 første gang: 31.august Dette er et seminar hvor studentene skal presentere og diskutere fagstoff relatert til masteroppgaveskriving generelt og til egne masterprosjekter spesielt. I tillegg til å lese hverandres utkast, skal vi lese noen tidligere leverte masteroppgaver. Faglig innhold Emnet har fokus på å utarbeide en prosjektskisse som forberedelse til skriving av masteroppgaven. Prosjektskissen skal ha en overordnet problemformulering og klar avgrensning av temaet, og gjerne arbeidshypoteser. Det skal gjøres rede for relevant metode/modell, kilder og mulig datagrunnlag. Prosjektskissen skal dokumentere kjennskap til relevant faglitteratur og inkludere et utkast til bibliografi. Det skal også skisseres en framdriftsplan for masteroppgaven. Læringsmål Kunnskap: Kandidaten i LITT3500: - har innsikt i grunnleggende etiske normer for forskning og krav til vitenskapelighet - har kunnskaper om kildebruk og kildekritikk innenfor det emnet/området kandidaten skriver masteroppgaven om - har kunnskaper om hva som kjennetegner en vitenskapelig tekst - kjenner til krav som stilles til vitenskapelig publisering Ferdighet: Kandidaten i LITT3500: - kan planlegge et selvstendig forskningsprosjekt og utforme problemstilling og hypoteser - kan diskutere og vurdere metodiske problemstillinger knyttet til et forskningsarbeid - kan disponere et forskningsarbeid - har grunnleggende kunnskaper om bibliografisk teknikk - kan utarbeide og presentere en prosjektskisse - kan kommentere forskningsplaner og tekstutkast Læringsformer og aktiviteter Seminarundervisning med aktiv studentdeltagelse. Obligatorisk aktivitet: Framlegg på seminar. Vurderingsform: Prosjektskissen skal legges fram til diskusjon i løpet av semesteret, og leveres for endelig godkjenning ved instituttet innen gitt frist ved slutten av semesteret. Prosjektskissen blir vurdert etter innlevering av en komité bestående av veileder og en annen faglærer ved INL med karakterene godkjent/ikke godkjent. Prosjektskissen vil normalt ha et omfang på omlag 3-5 sider. Normal studieprogresjon for masterstudenter i allmenn litteraturvitenskap og nordisk forutsetter at prosjektskissen blir godkjent ved utgangen av første semester. Studenter på den femårige lektorutdanningen i språk - studieretning nordisk følger en annen progresjon. Godkjent prosjektskisse er et vilkår for at arbeidet med masteroppgaven kan fortsette. 20

21 NORD 3502 SPRÅK, høsten 2012: Tirsdager kl NORD 3502 er koden som brukes for prøveforelesninga (avlegges i forbindelse med innlevering av masteroppgaven i siste semester), og tradisjonelt har det ikke vært knyttet forelesninger til denne koden. I stedet har studenten lagt opp et individuelt pensum i samråd med veileder. Dette er det fremdeles rik anledning til, men i tillegg vil vi dette semesteret tilby tre ulike kursforløp (hvert på 4 5 dobbeltimer) som kan brukes som pensumstøtte og diskusjonsforum for masterstudenter, spesielt innenfor syntaks og sosiolingvistikk. Innholdet i de enkelte kursene er tett knyttet opp til tema som flere masterstudenter arbeider med for tida. Kursene kan tas enkeltvis, kombineres på ulike vis, eller brukes som utgangspunkt for pensum under andre koder, som NORD3100 eller NORD Ta kontakt med de respektive faglærerne for nærmere informasjon om mulige egne opplegg. Alle de tre kursene er dessuten åpne for alle interesserte (ansatte og stipendiater, så vel som studenter på alle nivå). Kursene går på tirsdager fra (rom annonseres ved semesterstart); Åfarlis kurs starter i begynnelsen av semesteret, Mæhlums kurs er på utvalgte datoer (nærmere informasjon kommer ved semesterstart), og Eides kurs kommer mot slutten av semesteret. tor.aafarli@ntnu.no brit.maehlum@ntnu.no kristin.eide@ntnu.no I) SYNTAKS: GRAMMATIKKMODELLAR OG SYNTAKTISK ANALYSE: SAMSPELET MELLOM LEKSIKON, SYNTAKS, SEMANTIKK OG DISKURS V/TOR ANDERS ÅFARLI 1. dobbeltime; tysdag 28. august, , D101: Leksikon og syntaks: Borer (2005a: kap. 1 2 [60 sider]) 2. dobbeltime; tysdag 4. september, , D101: Setning og proposisjon: Bowers (1993 [65 sider]) 3. dobbeltime; tysdag 11. september, , D101: Syntaks og semantikk: Bouchard (1995: kap. 1 2 [115 sider]) 4. dobbeltime; tysdag 18. september, , D101: Syntaks og diskursellipse: Nygård (2012: eit utval som blir bestemt seinare) Litteratur (Dette er basistekstane; dei blir supplerte med tilleggslitteratur undervegs): Borer, H. (2005) Structuring Sense Volume I: In Name Only, Oxford: Oxford University Press. Bouchard, D. (1995) The Semantics of Syntax: A Minimalist Approach to Grammar, Chicago: Chicago University Press. Bowers, J. (1993) The Syntax of Predication, i Linguistic Inquiry 24: Nygård, M. (2012) Discourse Ellipsis in Spontaneously Spoken Norwegian: Clausal Architecture and Licensing Conditions, doktoravhandling, NTNU. II) Sosiolingvistikk: MASTERSEMINAR (SOSIOLINGVISTISK LESEGRUPPE) V/BRIT MÆHLUM: 21

22 TIRSDAGER PÅ NOEN UTVALGTE DATOER Hei alle som er i gang med, eller har tenkt seg i gang med, en sosiolingvistisk masteravhandling. I løpet av semesteret vil det bli arrangert en såkalt sosiolingvistisk lesegruppe for alle masterstudenter som arbeider med et eller annet sosiolingvistisk emne. Disse lesegruppene har tradisjonelt blitt organisert slik at de er mest mulig brukerstyrt ; det vil si at temaene blir bestemt ut fra hva dere mener dere har faglig behov for, og det er normalt også én eller flere av dere som presenterer aktuelt fagstoff. Det er likevel jeg som tar ansvaret for å finne fram til dette stoffet. Ambisjonen er selvsagt å finne artikler/bokkapitler som flest mulig har nytte av, men det vil nødvendigvis ofte bli slik at noen opplever den enkelte tekst som mer relevant enn andre. Selv om seminaret har NORD3502 som overskrift, kan påfyllet herfra brukes i flere andre sammenhenger, det vil si både SPRÅK 3000, NORD 3100, NORD 3501 og NORD Jeg ser for meg ca. 5 samlinger i løpet av høsten, og jeg tenkte å spre disse gangene nokså jamnt utover i semesteret. Så sant det ikke blir kollisjon ved at noen av dere skal følge Tors eller Kristin opplegg (i hhv. begynnelsen og slutten av semesteret), står vi jo fritt til å legge disse seminarene på de dagene vi selv ønsker, så sant det finnes rom. Og dét gjør det som regel. Første gang blir i september; jeg kommer tilbake med nærmere opplysninger. VENNLIG HILSEN BRIT III) SYNTAKS: ASPEKT, TEMPUS OG FINITTHET V/KRISTIN MELUM EIDE Tempus er grammatikaliserte uttrykk for tid, slik det framstår i naturlige språk. Aspekt betegner oftest hvordan hendelser er strukturert, mens finitthet framstår som en litt mystisk kategori som er vanskelig å beskrive tilfredsstillende, bortsett fra at det har et eller annet med tid å gjøre. I dette kurset skal vi diskutere hva tempus, aspekt og finitthet er, hvordan de skiller seg fra hverandre, og hvordan disse kategoriene best kan beskrives i en nyere grammatisk modell. Vi skal diskutere klassiske semantiske tilnærminger (som Reichenbach 1947), typologiske tilnærminger (som Comrie 1976, 1985), og semantisk syntaktiske tilnærminger (som Eide 2009ab, 2012 og Julien 2001). Hovedperspektivet er klassiske og nyere modeller i det generative paradigmet (for eksempel Demirdache og Uribe Extebarria 2000), og vi skal diskutere hvordan dagens rådende modell av tempus og andre temporale kategorier må modifiseres for å fange de nyeste innsiktene. Våre datoer: 23. oktober, 30. oktober, 6. november, 13. november og evt. 20. november. Litteratur (lista blir supplert underveis): Reichenbach, Hans 1947: Elements of symbolic logic. New York: Macmillan. Comrie, Bernard 1976: Aspect: an introduction to the study of verbal aspect and related problems. CUP. Comrie, Bernard 1985: Tense. Cambridge University Press. Demirdache, Hamida, and Myriam Uribe Etxebarria. 2000: The primitives of temporal relations. Step by step. Essays on minimalist syntax in honor of Howard Lasnik, ed. by Roger Martin et al., MIT Press. Eide, Kristin Melum 2009a: Finiteness: The haves and the have nots. Alexiadou, Artemis, Jorge Hankamer, Thomas McFadden, Justin Nuger & Florian Schäfer (eds.): Advances in Comparative Germanic Syntax, Philadelphia: John Benjamins, Eide Kristin Melum 2009b: Tense, finiteness and the survive principle: Temporal chains in a crash proof grammar. Putnam, Michael. (ed.): Towards a Derivational Syntax: Survive minimalism. Linguistik Aktuell 144. Philadelphia: Benjamins, Eide, Kristin Melum 2012: Om tempus og aspekt i norsk. Enger, Hans Olav et al. (red.): Grammatikk, bruk og norm. Festskrift til Svein Lie på 70 årsdagen 15. april Oslo: Novus. Julien, Marit 2001: The syntax of complex tenses. The Linguistic Review 18,

23 Studenttillitsvalgte ved INL Allmenn litteraturvitenskap: Nordisk: Ingri Løkholm Ramberg Aleksander Hammer Vår viktigste oppgave er å representere studentene på seksjonsmøter ved instituttet, og å informere om vedtak som angår oss studenter. Vi har også egne møter med seksjonslederne for nordisk språk, nordisk litteratur og allmenn litteraturvitenskap for å sørge for at studentene blir hørt. Vi representerer også instituttet i Studentrådet HF sammen med studenttillitsvalgte fra de andre instituttene på HF-fakultetet. Vår oppgave som studenttillitsvalgte er å være et bindeledd mellom studentene og instituttet. Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom det er noe du lurer på. Vi kan hjelpe deg å starte referansegruppe på faget ditt, eller å melde fra dersom du er misfornøyd med forelesningene, en foreleser eller andre ting på instituttet. Vi kan også formidle ros, eller hjelpe til med faglige spørsmål. Vi kan kontaktes på e-post: Ingri: ingri.lr@gmail.com Aleksander: aleksha@stud.ntnu.no I tillegg har vi kontortid på studentrådskontoret i bygg 2, nivå 3. Stikk gjerne innom oss der! (Tidspunktet for høstsemesteret kommer på It s learning så fort det er fastsatt). I fjor ble det dessuten opprettet et fagutvalg for nordisk og litteraturvitenskap, som nå vil fortsette å arbeide for å gjøre kommunikasjonen mellom instituttet og studentene tydeligere, blant annet ved å skape en faglig arena også utenfor forelesningene. Det skal også hjelpe oss å gripe fatt i det studentene er interessert i å formidle til instituttledelsen. 23

24 Linjeforeningen for allmenn litteraturvitenskap og nordisk Gengangere er linjeforeningen for allmenn litteraturvitenskap og nordisk språk og litteratur. Vi tilbyr en glimrende mulighet til å bli bedre kjent med dine medstudenter og de som har vært her litt lengre innenfor Dragvolls vegger. Gengangere er en aktiv og sosial linjeforening som tilbyr deg teaterturer 2-3 ganger for semesteret, hyttetur til Studenterhytta, semesterstart-, midtsemester- og avslutningsfester, skumringstur og ikke minst våre faste partallspilser hver onsdag i partallsukene! Følg oss ved å sjekke it`s learning, se på Facebook-siden vår og/eller du kan besøke vår hjemmeside Det koster 30.- for å bli medlem i Gengangere, men de tjener du inn igjen på din første teatertur! Gengangere har som vane å sponse medlemmene på teaterturer og ved andre arrangement! Når du blir medlem får du faste e-poster om våre arrangement og frister til påmeldinger. Det blir mulig å kjøpe ditt medlemskap ved semesterstart. Om du har noen spørsmål, ta kontakt med oss ved å sende en mail til gengangere@list.stud.ntnu.no! 24

25 Interessert i et studieopphold ved et annet nordisk universitet? NORDLIKS er et nettverk som omfatter 35 institusjoner ved 28 universitet og høyskoler i Norden som tilbyr studier i nordisk litteratur, kultur og språk. har direktelenker til alle våre partnerinstitusjoner Du kan få stipendium på 200 euro/måned + reisebidrag (Ditt nasjonale studiebidrag tar du med deg, og du får godkjent studiene som en del av din nasjonale eksamen.) Din lokale Nordliks-kontakt Gunn Kyrkjeeide kan gi mer informasjon om hvordan du skal gå fram Søknadsfrist for studier våren 2013 er 1. oktober Søknadsskjema for NTNU finnes på INLs nettsider. Begynn planleggingen i god tid!! 25

26 N O R D L I K S FOR DEG SOM HAR LYST TIL Å STUDERE I NORDEN ER DU INTERESSERT I UTVEKSLINGSSTIPEND FOR VÅRSEMESTERET 2013? Hva er NORDLIKS? NORDLIKS er en forkortelse for Nordisk Litteratur, Kultur og Språk. Det er et avtalenett som omfatter institutt for nordisk språk og/eller litteratur i de nordiske landene. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) ved NTNU er med i dette nettverket, hvilket innebærer at alle nordiskinstituttene i Norden (Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island og Sverige) er åpne for studentutveksling med Trondheim. NORDLIKS-avtalen åpner for at studium og eksamen ved et annet universitetsinstitutt i Norden kan erstatte en eller flere emneeksamener i nordisk språk og/eller litteratur ved NTNU. Studenter ved INL kan søke NORDLIKS-stipend via kontaktpersonen ved instituttet. Vilkår for å få NORDLIKS-stipend NORDLIKS omfatter ikke studenter på basisnivå; du må være på fordypnings- eller mastergradsnivå for å få stipend. Studenter på basisnivå søker stipend for fordypningsstudium i utlandet i det semesteret de tar den siste basisdeleksamen. Stipendiet forutsetter heltidsstudium i minst ett semester. INL må på forhånd ha godkjent studieopplegget ved gjesteuniversitetet, slik at en eksamen derfra kan erstatte en emneeksamen ved NTNU. Masterstudenter som skriver på masteravhandlingen, kan også ta ett eller to semestre i utlandet uten å måtte gå opp til eksamen. Hva slags støtte kan du få? 1. Mobilitetsstipend på 200 euro per måned. Dette kommer i tillegg til lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning, og er ment å dekke merkostnader ved studium i utlandet. 2. Reisestøtte i forhold til faktiske utgifter. 3. Som NORDLIKS-student har du de samme rettighetene og pliktene som alle andre studenter ved vertsuniversitetet, blant annet når det gjelder boligformidling. Les mer om NORDLIKS på INLs hjemmeside og/eller ta kontakt med studieveileder Gunn Stoum Kyrkjeeide, kontaktperson ved INL. Søknadsskjemaet er lagt ut på nettet. Søknader for vårsemesteret 2013 skal leveres til Gunn Stoum Kyrkjeeide (bygg 3, nivå 5) innen mandag 1. oktober