30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt

Transkript

1 30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt Leif Harboe Sporisand forlag (november 2015) ISBN

2

3

4

5 Innledning Middelalder/norrøn tid Gunnlaug Ormstunge Edda-diktningen Den eldre Edda (om drager, guder og helter) Olav og Kari Tristan og Isolde Prinsessen som ingen kunne målbinde Kongespeilet Renessanse og humanisme Barokken (1600-tallet) Thomas Kingo: Far verden, far vel (1677) Opplysningstida tallet Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget (1722) Romantikken Nasjonalromantikken og drømmen om det norske Mauritz Hansen: Luren Henrik Wergeland: Til foråret (1845) Johan Sebastian Welhaven: Diktets ånd (1844) Litteraturen i perioden Ivar Aasen : Nordmannen av (1863) Bjørnstjerne Bjørnson: Ja vi elsker (1859)

6 Camilla Collett: Amtmandens Døtre (1854/55) Henrik Ibsen: Et dukkehjem (1879) Amalie Skram: Karens jul (1885) Knut Hamsun: Sult (1890) Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser (1893) Litteratur- og mediehistorie 1900 til i dag Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter ( ) Olaf Bull: Metope (1927) Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst (1926) Litteraturen 1940 og fram til i dag Mediehistorie i dag Max Manus: Det vil helst gå godt (1945) Louis Masterson (Kjell Hallbing): Morgan Kane-serien ( ) Anne Karin Elstad: Senere Lena (1982) Jostein Gaarder: Sofies verden (1991) Jo Nesbø: Snømannen (2007) Karl Ove Knausgård: Min kamp 1 (2009) Digitale tekster (eksempelvis Facebook og blogg)

7 Innledning Målet med boka å gi deg oversikt og innsikt i 30 sentrale tekster i norskfaget. Tekstene varierer i lengde og sjanger. Det er alt fra korte dikt til tjukke romaner. Du får et sammendrag/referat av teksten, og jeg peker på sentrale trekk som jeg tenker kan være nyttige for deg, enten du er elev eller privatist. Samtidig som du lærer om tekstene, lærer du om ulike sjangre og du får også innsikt i de ulike periodene. Ved privatisteksamener i norsk muntlig er det vanlig at eksaminator har valgt ut en tekst som er typisk for en eller annen periode, og noen av tekstene jeg kommenterer i denne boka, er ganske populære å bruke. I en eksamenssituasjon har man så en knapp halvtime til å forberede seg på emnet man ha trukket og eventuelt teksten som eksaminator har valgt ut. Ved en muntlig eksamen blir du gjerne spurt om å: a. gi et sammendrag av en tekst. (Å gi et godt sammendrag viser at du har innholds- og leseforståelse.) b. si noe om virkemidler ( Det vises at du har faglig innsikt, og at du har kan bruke fagbegreper) c. sette teksten inn i en litteraturhistorisk og/eller historisk sammenheng. (Det viser at du har oversikt over faget). Til skriftlig eksamen kan man både som obligatorisk kortsvarsoppgave eller valgfri langsvarsoppgave bli bedt om å finne virkemidler i dikt, noveller eller korte romanutdrag. Man blir som regel bedt om å tolke teksten(e), og å sette den eller dem inn i en litteraturhistorisk sammenheng. Det er heller ikke uvanlig

8 at man blir bedt om å sammenlikne tekster. Jeg sier litt om de ulike periodene, men anbefaler her at du gjerne supplerer med en mer omfattende litteraturhistorisk oversikt hvis du har tid og anledning. Du finner en god oversikt f.eks. i Store norske leksikon: Hovedfokuset er på de 30 tekstene, men jeg nevner i forbindelse med de ulike epokene navn på sentrale personer og en del tekster ettersom du gjerne på muntlige prøver og eksamener, kan trekke en periode, og i forbindelse med perioden kan få spørsmålet Kjenner du andre forfattere eller tekster fra perioden?. Er du flink til å huske detaljer og har tid og overskudd, må du selvfølgelig gjerne fylle på med enda flere navn. Jeg kommer med en god del tips til videre lesing. Du finner lenke til mange av ressursene på Noen steder skriver jeg i stikkords form. Det er også noen gjentakelser ettersom boka i noen grad vil nyttes som en oppslagsbok. Takk til Anstein, Arne og Håkon, hjelpsomme og flinke kollegaer som har kommet med innspill til denne boka. Har du innspill eller spørsmål, send meg en mail: lektorharboe@gmail.com Bryne, desember 2015 Leif Harboe

9 Middelalder/norrøn tid 793 Norske vikinger angrep og plyndret klosteret i Lindisfarne 860 ca. 940 Noen titusener nordmenn bosetter seg på Island. (Vi kaller tida for landnåmtida - tida da man tok land.) 1030 Olav Haraldsson ( Olav den hellige ) blir drept i slaget på Stiklestad. Kristendommen erstatter gradvis norrøn gudstro Når vikingkongen Harald Hardråde faller i slaget ved Stamford brua (Stamford bridge!), kan vi si at det markerer at vikingtida er slutt. 1349/1350 Svartedauden rammer hardt i Norge, og det er vanlig å si at det markerer slutten på den yngre norrøne perioden. Svært mange av prestene og munkene dør av pesten ettersom disse hadde kontakt med de som var rammet av pesten for å pleie eller å gi nattverd og ta i mot skriftemål. Munkene og prestene var også den gruppen som i noen grad behersket lese- og skrivekunsten, og på denne måten ble skriftspråket rammet. Langsomt endres det norrøne språket i retning av noe som minner om norsk. I norrøn tid brukte en først runer, men med kristendommen ble det latinske alfabetet innført.

10 Tekster 45 islendingesoger (ættesoger) Eksempel på en islendingesoge er Gunnlaug Ormstunge som vi går mer utførlig inn på nedenfor i teksten. Islendingesogene forteller om en vill tid der ættene sloss om makt og innflytelse. De eksisterte først som muntlig diktning, og nedskrivingen skjedde først på 1200-tallet. Som hovedregel er det ukjente forfattere. Eldre Edda er en samling tekster om guder og helter fra norrøn tid. Et eksempel er diktet Voluspå om jordas skapelse og undergang. Et annet eksempel er Håvamål, der guden Odin forteller om hvordan man skal leve. Europiske heltedikt: Det lange heltediktet Beowulf handler blant annet om Beowulfs modige kamp mot dragen Grendel. Den engelske dikteren og litteraturprofessoren Tolkien var antakelig inspirert av Beowulfdiktet som han kunne utenat da han skrev Ringenes herre på 1950-tallet. Ridderdiktning/høvisk diktning En kjent og fortsatt populær middelalderfortelling handler om ridderen Tristram og dronning Isolde som ved en feiltakelse drikker en kjærlighetsdrikk som knytter dem sammen i en tragisk kjærlighet. (Se mer nedenfor om denne fortellingen) Kongespeilet. Teksten er utformet som en dialog mellom far og sønn. Sønnen spør og får råd i forhold til kjøpmannskap, militærvesen og kongens plikter. Teksten var en lærebok for sønnene til kong Magnus Lagabøte. (se Wikipedia) Med høvisk diktning mener vi diktning som foregår ved hoffet med konger, adelsmenn, riddere og skjønne