Styrets beretning. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst. styrets beretning

Transkript

1 Styrets beretning 2012 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst styrets beretning

2 Innhold Om Energi Norge...3 Kraftåret Store ødeleggelser Rekordproduksjon Elsertifikat-premiere Mange byttet leverandør Nett og marked...5 Infrastruktur og nettutvikling Nettutvikling Reguleringsmodell, tariffer og anleggsbidrag Systemansvar og forsyningssikkerhet Markedsdesign og den tredje markedspakken Sluttbrukermarkedet og smart strøm Energieffektivisering Elklagenemnda Fornybar energi, miljø og klima...9 Helhetlig politikk Flere fikk konsesjon Mangler lønnsomhet Veileder for utbyggingsavtaler Opprettholde vannkraftens produksjonsgrunnlag Nedre grense for grunnrenteskatt Kraft fra land til offshoreinstallasjoner Elektrifisering av transportsektoren Damsikkerhet og flomberegninger Bransjefinansiert kompetanseutvikling Kommunikasjon og samfunn Myndighetskontakt Synlighet i media Styrket omdømme Samarbeid og allianser Arbeidsgiverpolitikk Unngikk konflikt Valgte Energi Norge Arbeidsgiverservice Bedriftsintern opplæring Kompetanse, forskning og HMS Utdanning og rekruttering Med penger til forskning Forskningsprosjekter Arrangementer Publikasjoner Installatørprøven Helse, miljø og sikkerhet Organisasjon Medlemmer og organisasjon Økonomi Konsernet Framtidsutsikter 2 styrets beretning 2012

3 Om Energi Norge Energi Norge er en landsomfattende nærings- og arbeidsgiverpolitisk organisasjon som arbeider for at medlemsbedriftene skal få rammebetingelser som styrker deres lønnsomhet og konkurranseevne. Energi Norges visjon er Bedre klima sikker forsyning grønn vekst, vedtatt av styret i januar Som medlemmer opptas virksomheter som produserer, transporterer og/eller omsetter energi. Også reguleringsforeninger kan opptas som medlemmer, og styret kan innvilge medlemskap på særlige vilkår til andre bedrifter med beslektet virksomhet. Energi Norge er en selvstendig landsforening tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Virksomheten drives fra leide lokaler i Næringslivets Hus på Majorstuen i Oslo. Foreningen er samlokalisert med Energi Norge AS (EnergiAkademiet). Energi Norge har også kontor i Brussel. Kontoret er leid av Statsbygg i Norway House hvor den norske EU-delegasjonen holder til. Energi Norge er registrert som lobbyorganisasjon i Brussel i det såkalte Transparency Register. Energi Norge har 278 medlemmer med omlag ansatte og en årlig omsetning på milliarder kroner. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av all kraftproduksjon og 80 prosent av all fjernvarmeproduksjon i Norge. Medlemmene har ca 2,5 millioner nettkunder 91 prosent av totalen. Generalforsamlingen fastsetter regler for beregning av medlemskontingent. styrets beretning

4 Foto: Tafjord Kraftåret 2012 Store ødeleggelser Elsertifikat-premiere Inngangen til året ble sterkt preget av skadeomfanget og opprydningsarbeidet etter uværet Dagmar som rammet store deler av Norge 25. desember Energi Norge bisto medlemmene i oppfølgingen både overfor myndigheter og media/publikum. Rekordproduksjon 1. januar 2012 ble det svensk-norske markedet for elsertifikater formelt startet opp. Norske kraftleverandører hadde en kvoteplikt på tre prosent av beregningsrelevant forbruk. Gjennomsnittlig sertifikatpris gjennom året har vært kr 171,34/MWh. Statnett har utstedt elsertifikater til norske kraftprodusenter, mens det har vært en nettoverføring fra det svenske sertifikatregisteret til det norske registeret på sertifikater. Samlet kraftforbruk i Norge var 128 TWh, en økning på fire prosent fra 2011 grunnet økt forbruk i alminnelig forsyning. Store nedbørsmengder gjorde at det i løpet av året ble produsert ca. 146 TWh kraft. Dette er den høyeste årsproduksjonen som noen gang er registrert i Norge. Netto ble det eksportert 18 TWh fra Norge og 13 TWh fra Norden som helhet. Norge og Sverige bidro sterkt til den nordiske kraftbalansen de to landene hadde et samlet overskudd på 38 TWh. Til tross for store variasjoner i nordiske kraftpriser gjennom 2012, har prisnivået vært vesentlig lavere enn de fire foregående årene. Gjennomsnittlig nordisk systempris var 23,4 øre/kwh. Mange byttet leverandør I årets tre første kvartaler byttet norske husholdninger kraftleverandør ganger, en økning på 23 prosent fra tilsvarende periode året før. Næringskunder byttet kraftleverandør ganger de tre første kvartalene, som er en økning på fire prosent fra tilsvarende periode året før. (Statistikk for fjerde kvartal foreligger foreløpig ikke.) 4 styrets beretning 2012

5 Foto: Camilla Granheim Nett og marked Nettets rolle og betydning får stadig større oppmerksomhet. Det er styrets syn at nettpolitikk og utvikling av infrastruktur vil være blant de mest sentrale spørsmål i årene fremover. Tilstrekkelig nettkapasitet er en forutsetning for et velfungerende marked, og for at vi kan knytte ny fornybar produksjon til nettet, legge til rette for høy forsyningssikkerhet og nå klimamålene. Infrastruktur og nettutvikling Styret legger stor vekt på at det skapes større aksept for nettutvikling. Et viktig prosjekt i så måte var studien På nett med framtida kraftnettets betydning for verdiskaping. Dette er en multiklientstudie med deltagelse fra industri, NHO, Statnett, kraftprodusenter, samt klima- og miljøorganisasjoner. Det er videre gjennomført nasjonale og regionale utredninger. Rapportene lanseres vinteren/våren I mars vedtok NVE den såkalte regionalnettsordningen. Energi Norge stilte seg kritisk til ordningen og engasjerte seg sterkt gjennom hele året. 15 medlemmer klagde NVEs vedtak inn for Olje- og energidepartementet. I februar 2013 varslet OED at innføring av ordningen stanses. Styret er svært tilfreds med at Energi Norge med dette har fått gjennomslag i saken. Departementet anser dagens regionalnett som fragmentert og uoversiktlig og ønsker en gjennomgang av hele nettstrukturen i Norge. Styret legger til grunn at Energi Norge vil fortsette sitt arbeid med saken. Sintef fikk i oppdrag av Samferdselsdepartementet å utrede tekniske krav og løsninger i forbindelse med forskriftsarbeidet til veglovens 32. Forslag fra Energi Norge og Vegdirektoratet ble brukt som underlag i Sintefs arbeid. Energi Norge fikk i 2012 gjennomført en juridisk vurdering av en graveinstruks flere kommuner innførte i Vurderingen viser at flere krav mangler lovhjemmel og kan ha negative konsekvenser for ledningseier. Medlemmene frarådes å inngå avtaler basert på denne graveinstruksen, da dette kan skape uheldig presedens. Fra bransjens side er det ønskelig at veigrunnsforskriften skal gjelde all offentlig vei. Det vil kunne bidra til å standardisere de ulike graveinstruksene. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skal se på en felles tilnærming til kompetanseforskriften for nett og entreprenør, med sikte på å oppnå en optimal praktisering av regelverket til det beste for begge parter. Det ble gjennomført et prosjekt om outsourcing og effektivitet som viste at bransjen kan effektivisere driften betydelig ved systematisk tilrettelagt kjøp av tjenester. styrets beretning

6 Nettutvikling Flere forskrifter var på høring i Styret ser med tilfredshet på at Energi Norge i sitt arbeid med revidert forskrift om leveringskvalitet (FOL) oppnådde flere vesentlige endringer. Gjennomføring av forskriften ble utsatt til 2014 for å gi bransjen bedre tid til tilpasning. Det er gitt innspill til NVEs høring angående kraftsystemutredninger og OEDs høring av lovendringen om mellomlandsforbindelser. Energi Norge har understreket behovet for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet, fortgang i utviklingen av nødvendige nettforbindelser og at en unngår løsninger som monopoliserer utviklingsansvaret for mellomlandsforbindelser. Videre er kostnadsutviklingen i sentralnettet fulgt nøye. Det er et omfattende investeringsprogram på milliarder kroner det kommende tiåret. Styret er tilfreds med arbeidet knyttet til regional nettutvikling og verdiskaping. Nettutvikling i Nord-Norge har vært et sentralt tema og Energi Norge har gitt innspill til Statnetts arbeid. Energi Norge har også påpekt behovet for elektrifisering av industrien offshore. Det har vært sett på kapasitetsutfordringer og uttaksmuligheter på Vestlandet og Statnetts nettutviklingsplaner for regionen. For å fremme mellomlandsforbindelser har det vært arbeidet med kapasitetsmulighetene i Sør-Norge og alternative løsninger for realisere flere forbindelser uavhengig av interne flaskehalser. Arbeidet har vært knyttet opp mot flere sentrale utredninger utført av Statnett og erfarte endringer i Statnetts nettutviklingsplan. Reguleringsmodell, tariffer og anleggsbidrag Energi Norge har i samarbeid med medlemmer fått gjennomslag for flere viktige endringer i den nye økonomiske nettreguleringen. NVErenten beregnes fra 2013 på en ny måte. Dette har gitt en økning i renten på om lag tre prosentpoeng, noe som utgjør vel 1,2 milliarder kroner. Reguleringsmodellen for distribusjonsnettene er lagt om, slik at mindre penger fordeles gjennom effektivtetsmålingen og mer baseres på selskapenes avkastningsgrunnlag. Dette har gitt vesentlig bedre investeringsinsentiver i distribusjonsnettet. Modellen for å måle effektivitet er blitt mer oversiktlig og robust både for distribusjons- og regionalnett. Reguleringsmodellen er gjort nøytral med tanke på insentiver for fusjoner og er ikke lenger til hinder for sammenslåinger. Det er dessuten kommet et FoU-påslag på 0,3 prosent av avkastningsgrunnlaget som øker nettselskapenes muligheter til å finansiere FoU. 16 selskaper søkte om dispensasjon for KILE-kostnader etter Dagmaruværet. Energi Norge engasjerte seg også i denne saken, og NVE har for første gang gitt dispensasjon, totalt 6,5 millioner kroner. I revidert forslag til ny prisstrategi fra 2014 legger Statnett opp til en foreløpig økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,2 øre/ kwh. Av dette skal produsentene betale 0,2 øre/kwh for å dekke kostnadene til systemtjenester. Statnett vil forsøke å påvirke EUs regelverk for å kunne øke det faste leddet i innmatingstariffen til 1,8 øre/kwh. Drøftingene med Statnett om prisstrategi for sentralnettet fra 2014 til 2018 startet i oktober. Prisstrategien planlegges vedtatt i mars/april Styret anser dette som et svært viktig tema, spesielt for produsentene, og legger til grunn at Energi Norge vil følge dette opp videre frem mot Et prosjekt for å se på nettbarrierer knyttet til etablering av småkraft er sluttført, og det er satt prinsipper for utformingen av fremtidens tariffer i distribusjonsnett. Systemansvar og forsyningssikkerhet Systemansvarsforskriften og utøvelsen av systemansvaret har stått sentralt i arbeidet. Det ble avgitt høringssvar angående NVEs reviderte forskrift for systemansvaret, og det er gitt innspill til Statnetts arbeid med å revidere funksjonskrav til tekniske anlegg i kraftsystemet, FIKS. Det ble nedlagt et betydelig arbeid i forbindelse med NVEs høring om nytt beredskapsregelverk for sektoren. Energi Norge og Norsk Industri sendte felles brev til NVE, og det ble avholdt møte med toppledelsen i direktoratet om saken. Styret noterer med tilfredshet at NVE i ettertid har kommet med flere viktige tilpasninger som viser at foreningens kommentarer og innspill er imøtekommet. Ekstremværet Dagmar tok mye av Energi Norges oppmerksomhet i begynnelsen av året. Det ble gitt innspill til myndighetene om saken med påfølgende oppfølgingsmøter med aktørene, NVE, OED og statsråd Ola Borten Moe. Det ble etablert et samarbeid med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstreme situasjoner og for å finne formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren. Det har også vært dialog med NVE og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) om hvordan kraftbransjen kan bidra til utviklingen av nødnettet i Norge. Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norge har fulgt opp regelverksutformingen i EU, herunder styring i spotmarkedet, utforming og implementering av intradag og finansielle markeder, nye krav til transparens i fundamentale produksjons- og transmisjonsdata, samt risikohåndteringsmekanismer 6 styrets beretning 2012

7 styrets beretning

8 i Norden. Andre sentrale temaer har vært ny infrastrukturpakke og nettutviklingsplan for Europa, flere sentrale direktiver og network codes som vil få betydning for norske aktører. Det er gitt innspill til kommisjonen, ACER og ENTSO-E både direkte og via Nordenergi og Eurelectric. Mulige konsekvenser av implementeringen av eldirektiv 3 i norsk lovverk og ESAs fokus på norsk implementering av eldirektiv 2 har stått sentralt i arbeidet, og da spesielt konsekvensene for dagens regionalnett. Det har vært særlig viktig å fastslå at det norske regionalnettet er å betrakte som distribusjon, ikke transmisjon. Det har vært nær kontakt med OED om saken. På nordisk nivå skrider prosessen med harmonisering av viktige rutiner i sluttbrukermarkedet frem. Det var derfor overraskende og uheldig at Danmark på sommeren valgte ikke å delta i de andre landenes harmonisering av balanseavregningen i markedet. Prosessen går videre med Sverige, Finland og Norge. Bransjen er representert i referansegruppen med DSO og balanseansvarlig selskap. Tendensen i EU går i retning av en mer leverandør- og kundedrevet markedsmodell. De nordiske regulatorene (NordReg) utreder hvordan en harmonisering av sluttbrukermarkedene i Norden kan tilpasses utviklingen i EU. Innføring av en sentral nasjonal IKT-løsning for informasjonsutveksling vil i vesentlig grad bidra til harmonisering og effektivisering av markedshåndteringen. Sluttbrukermarkedet og smart strøm Etter at forskrift om AMS (smart strøm) kom 1. juli 2011, har Energi Norge sammen med mange medlemmer gjennomført et større arbeid for å avklare og konkretisere vesentlige forhold i forskriften. Hovedmålet med avklaringsprosessen var å redusere selskapenes risiko samt øke bransjens og selskapenes gjennomføringsevne. Totalt er 25 vesentlige områder avklart slik at bransjen kunne anbefale videre fremdrift i november Parallelt har bransjen deltatt i både bransjeråd og ekspertgrupper i Statnetts utredning av en nasjonal IKT-løsning for et effektivt sluttbrukermarked. Det skapte stor usikkerhet i bransjen da OED i desember signaliserte utsettelse av utrullingen og ytterligere utredning av områder som i all hovedsak var utredet fra før. I årets siste dager ble det iverksatt tiltak for å få arbeidet med smart strøm i gang igjen for å begrense alvorlige følgevirkninger. Energieffektivisering Energi Norge har fulgt utviklingen av energieffektiviseringsdirektivet tett. Dette ble endelig vedtatt i november 2012 etter mange runder i EU-institusjonene. Energi Norge ønsker ikke bindende mål for energieffektivisering i eksisterende bygg, men at mål og virkemidler på dette feltet ses i sammenheng med en helhetlig energi- og klimapolitikk. En analyse utarbeidet for Energi Norge viser at Norge oppnår målene i energieffektiviseringsdirektivet med allerede vedtatte virkemidler. Energi Norge har arbeidet tett med de øvrige NHO-organisasjonene i forbindelse med økodesigndirektivet og primærenergifaktor for elektrisitet. En rapport om vektingsfaktorer i energipolitikken er utarbeidet for å vise at dette ikke fører til de langsiktige klimamålene. Nasjonalt har Energi Norge deltatt i Standard Norges referansegruppe for energimerkeordningen. Høsten 2012 ble arbeidet med å beregne effektene av innføringen av smart strøm. Hensikten med dette arbeidet var å gi innspill til justeringer av markedsmodell og effektivisering av forretningsreglene. Energi Norge har også satt i gang et systematisk arbeid rettet mot smarte nett for å være på høyde med de utviklingstrender som råder i Europa. Også dette arbeidet inkluderer justering av markedsmodell og effektivisering av forretningsreglene. Elklagenemnda Energi Norge har sekretariatsfunksjonen for elklagenemnda. Saksmengden i 2012 var som året før og samarbeidet mellom bransjens og forbrukernes representanter er godt. Felles regler om kunderettigheter på europeisk nivå, herunder grenseoverskridende klagerett og lovbestemte frister for klagebehandling, er under utvikling. Energi Norge har avgitt høringsuttalelse. Norske regler er stort sett i tråd med kravene som stilles. 8 styrets beretning 2012

9 Foto: Statkraft Fornybar energi, miljø og klima Helhetlig politikk Energi Norge har avgitt uttalelser til viktige dokumenter som myndighetene la fram i 2012: energiutredningen (NOU 2012:9), nettmeldingen, klimameldingen, en melding om bygningspolitikken og samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16). Energi Norge mener det er behov for en mer samlet håndtering av klima- og energipolitikken, mens OED på sin side har meddelt at vedtatt politikk gir tilstrekkelige føringer framover nå må bransjene handle. Energi Norge har gjennom året arbeidet videre med å fremme elektrisitet og fjernvarme som CO2-nøytrale energibærere og løsninger på klimautfordringene både i Norge og Europa. Rapporten fra Næringslivets energipanel der Energi Norge var en aktiv deltaker, ble lagt fram i Rapporten peker på verdiskapingsmulighetene i fornybar produksjon og viser blant annet en økt felles forståelse for elektrisitet som fremtidens energibærer. EU-politikken gir viktige rammebetingelser for våre medlemmer. Energi Norge har gitt innspill til fornybarpolitikken i EU og utvikling av EUs kvotehandelssystem. Energi Norges hovedbudskap har vært å bruke kvotehandelssystemet som fundamentet i energi- og klimapolitikken for å nå 2-graders målet i Medlemmene trekkes inn i klimaarbeidet gjennom et nytt Fagforum for klima. Flere fikk konsesjon I 2012 trådte elsertifikatordningen i kraft og for Energi Norge var økt tempo i konsesjonsbehandlingen en prioritert oppgave. Det ble fremmet mange konstruktive forslag også i direkte møter med olje- og energiministeren og med miljøvernministeren. Energi Norge har merket en tydelig forbedring i løpet av året og statistikken viser at 3,6 TWh fikk rettskraftig konsesjon i 2012, noe som er ny rekord. Høsten 2012 var fokuset mangel på nettilgang og lønnsomhetsutfordringer. For småkraft har for eksempel NVE, etter forslag fra Energi Norge, iverksatt tiltak for å styrke samordningen mellom nettutvikling og tildeling av produksjonskonsesjoner. Energi Norge har også samarbeidet med NVE om å få større klarhet i elsertifikattildelingen til O/U-prosjekter. styrets beretning

10 Mangler lønnsomhet Elsertifikatprisen var relativt lav i begynnelsen av året da den lå rundt 15 svenske øre per kwh. Sammen med forventninger om lave kraftpriser rundt 2020, førte dette til at det var utfordrende å finne lønnsomhet i mange nye kraftprosjekter. Elsertifikatprisen steg mot slutten av året til et nivå rundt 20 svenske øre per kwh. Analyser gjennomført av Energi Norge viser at de økonomiske rammevilkårene er vesentlig mer gunstige i Sverige, særlig hva angår avskrivninger for investeringer i fornybar energi. Konsekvensene er at mellom 5 og 6 TWh som ville kommet i Norge med like rammevilkår, havner i Sverige. Det er særlig vindkraftinvesteringer i Norge som rammes av konkurransevridende skatter og avgifter. Energi Norge har derfor foreslått å innføre såkalt grønne avskrivninger (30 prosent ekstra avskrivning fordelt over fire år) for norske elsertifikatinvesteringer, for å redusere dette konkurransehandikapet. Styret vil prioritere videre innsats med sikte på å få aksept for forslaget i Veileder for utbyggingsavtaler Både vind- og vannkraftprosjekter har utfordringer knyttet til aksept i lokalsamfunnet. I mange tilfeller ønsker både vertskommune og utbygger å avklare forhold rundt prosjektet i løpet av konsesjonsprosessen. Avbøtende tiltak er et eksempel på forhold som med hell kan avklares i dialog med kommunen. Slik dialog kan lett få karakter av forhandlinger, og næringen har støtt på en del etiske og juridiske problemstillinger knyttet til at enkelte kommuner ønsker å gå svært langt i å avtalefeste økonomiske fordeler før de vil uttale seg om konsesjonssøknader på høring. Energi Norge har derfor gitt ut en veileder med vekt på hvor de juridiske grensene for slike avtaler går. Veilederen har fått bred støtte hos juridiske eksperter på forvaltningsrett. Opprettholde vannkraftens produksjonsgrunnlag Vanndirektivet og tilhørende virkemidler for gjennomføring av direktivet, som revisjoner av vassdragskonsesjoner, har vært høyt prioritert i Ved slutten av året deltok 24 medlemmer aktivt i revisjonsprosjektet. Det er etablert et tett og godt samarbeid med NVE for å sikre en god start på planarbeidet lokalt og regionalt, der det er viktig å sikre NVEs fortsatte sektorkompetanse. Det ble gjennomført ti regionvise møter der NVE og Energi Norge inviterte alle kraftselskaper, fylkesmennenes miljøvernavdelinger og planansvarlige kommuner og fylkeskommuner for å informere om og utveksle syn på gode samarbeidsmodeller. Det er også arrangert en rekke møter og seminarer for å informere og motivere medlemmene til aktiv innsats. Energi Norge har fulgt klagesaken til ESA på implementering av vanndirektivet nøye, og har hatt god myndighetskontakt for å underbygge muligheten Norge har for å bruke dagens regelverk og myndighetsutøvelse i tråd med direktivets krav. Svaret fra norske myndigheter til ESA er i tråd med Energi Norges syn om at vannressursforvaltningen fortsatt skal håndteres av sentral sektormyndighet. Revisjonshåndboka ble oppdatert med nye elementer som Naturmangfoldloven, og distribuert til medlemmene. Energi Norge avga høringsuttalelse til vesentlige vannforvaltningsspørsmål under vannforskriften. Hovedbudskap var at sektormyndighetens forvaltningskompetanse må ligge fast for fortsatt å ivareta de store samfunnsinteresser som tilligger vannkraftproduksjon. Energi Norge bruker CEDREN (nasjonalt forskningssenter for fornybar energi) som hovedaktør i vår strategiske satsing på å utvikle og formidle miljøløsninger i energiprosjekter. Foreningen deltar med representasjon i styret, deltakelse i flere prosjekter, finansielt og som bruker. God miljøtilpasning blir en stadig viktigere betingelse for aksept og tillatelser til energiprosjekter. Målrettet FoU er et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning ved håndtering av vannforskriften, naturmangfoldloven og gjennomføring av vilkårsrevisjoner. Nedre grense for grunnrenteskatt I statsbudsjettet for 2012 bebudet regjeringen en gjennomgang av grunnrenteskatten og særlig vurdering av om nedre grense for beregning (grenseverdi kva) burde senkes. I møte med Finansdepartementet advarte Energi Norge mot reduksjon i grenseverdien og gjentok vårt tidligere forslag om å innføre et bunnfradrag for å unngå skattemotiverte tilpasninger til grenseverdien. I statsbudsjettet for 2013 konkluderte Finansdepartementet med at gjeldende grenseverdi og regelverk for øvrig videreføres. Kraft fra land til offshoreinstallasjoner Energi Norge har sammen med medlemmer startet et prosjekt for å legge til rette for økt bruk av løsninger med kraft fra land til offshoreinstallasjoner. Formålet er å fremme økt bruk av fornybar energi til langsiktige industrielle formål. Potensialet er et økt forbruk på 1,5-2 TWh bare til feltene på Utsirahøyden. Kraft fra land forutsettes å gi bedriftsøkonomisk forsvarlige løsninger, samt en betydelig samfunnsgevinst i form av sparte CO2-utslipp og bedre fysisk arbeidsmiljø offshore. Energi Norges og prosjektets bidrag har primært vært å bringe ulike aktører og interesser sammen for å se et felles mulighetsrom. Det har vært fokusert på å kvalifisere Kårstø som uttakspunkt og få aktører som Statnett, Statoil og OED til å gå inn for denne løsningen. Mye arbeid gjenstår både politisk og kraftsystemmessig for å få alle aktører til å være tilfreds med løsningen. 10 styrets beretning 2012

11 Kraft fra land er også aktuelt for flere offshorefelt. Det arbeides derfor videre med både bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige sider for å få frem nytteverdiene og bærekraften. Elektrifisering av transportsektoren Energi Norge eier prosjektet Grønn bil som i hovedsak finansieres av Transnova. Prosjektet arbeider med leverandører og flåteeiere og for å etablere infrastruktur. I 2012 økte antallet med 4680 til over biler på slutten av året, i tråd med planen for å nå ladbare biler på norske veier innen Damsikkerhet og flomberegninger Energi Norge gjennomfører på medlemmenes vegne fire FoUprosjekter innen flomberegninger, dam-konstruksjon og risikometodikk. Oppgraderingsbehovet for kraftverksdammer som følge av forskriftsrevisjonen i 2010 er anslått til 11 mrd kr. Formålet med prosjektene er at ny kompetanse og kunnskap skal gjøre det mulig å konstruere, vedlikeholde og operere dammer og vassdragsanlegg innenfor en samfunnsmessig akseptabel ramme. I dag er sikkerhetsnivået i mange tilfeller ukjent, noe som kan lede til både overinvesteringer og underinvesteringer. Prosjektene fokuserer på å oppnå reduksjon i usikkerhet ved flomberegninger, fyllingsdammer og plastring, betongdammers stabilitet og på metoder for damsikkerhetsmessige vurderinger av tiltak. Bransjefinansiert kompetanseutvikling For vannkraftnæringen ligger de største investeringene i dammer og vannveier. Kompetanse om vassbygging er derfor sentralt for å opprettholde verdiskaping og sikkerhet i anleggene. Denne kunnskapen var i ferd med å forvitre ved NTNU. Bransjen gikk derfor sammen om et program for å revitalisere fagfeltet. Det ble inngått en avtale med NTNU i 2009 om et femårig program med målsetting å utdanne MSc-studenter årlig, 3-5 PhD-studenter og styrking og fornyelse av den akademiske staben. Etter tre års drift er resultatene fra bransjesatsingen evaluert og vurdert som vellykket så langt. Bransjesatsingen skal gå i to år til, deretter skal bransjen vurdere behovet for videreføring for å styrke fagmiljøet ytterligere. styrets beretning

12 Kommunikasjon og samfunn Myndighetskontakt Myndighetskontakt er et av de viktigste verktøyene i arbeidet for å bedre medlemsbedriftenes rammevilkår. Det holdes jevnlig møter med politisk ledelse og embetsverk i relevante myndighetsorganer og med politiske partier. Fra nyttår ble det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet etablert. I dag er svenske skatte- og avskrivningsregler for ny kraftproduksjon mer gunstige enn de norske. Energi Norge har derfor foreslått ekstraordinære grønne avskrivninger for sertifikatkraft for å redusere de skattemessige forskjellene. Foreningen har også understreket viktigheten av å holde høyt tempo i konsesjonsprosesser slik at det er markedet og ikke saksbehandlingstiden som avgjør hvilke fornybarprosjekter som blir realisert. I løpet av våren ble det lagt frem flere viktige energi- og klimapolitiske saker: energiutvalgets anbefalinger, nettmeldingen, klimameldingen og behandling av utbyggingsplaner for felt på Utsirahøyden. Energi Norge engasjerte seg i forkant og jobbet også tett opp mot stortingets behandling av sakene. Det har også vært en prioritert oppgave for Energi Norge å utarbeide innspill til partienes program for stortingsvalget i Oversendte innspill ble fulgt opp med møter med alle partiene utover høsten. 20. november arrangerte Energi Norge et fornybarseminar med statsråd Ola Borten Moe. Alle medlemsbedriftenes toppsjefer ble invitert. På møtet holdt representanter fra næringen korte orienteringer om aktuelle tema, og statsråden kommenterte og deltok aktivt i diskusjon om problemstillingene. Styret er fornøyd med de gode tilbakemeldingene og oppmøtet på dette arrangementet. Synlighet i media Energi Norge mottar nærmest daglig henvendelser fra journalister, samtidig som vi jevnlig spiller ut egne mediesaker. Media anses som en viktig kanal både overfor myndigheter og opinion for å fremme 12 styrets beretning 2012

13 medlemsbedriftenes interesser i enkeltsaker og for å styrke bransjens omdømme. Ledelsen i Energi Norge har gjennom året stilt opp i flere radio- og tv-debatter om energi- og klimarelaterte saker. I 2012 var Energi Norge omtalt i vel 1600 mediesaker en svak nedgang fra året før som i hovedsak skyldes lavere strømpriser og en mer selektiv bruk av mediene i det politiske påvirkningsarbeidet. Energi Norge har egengenererte medieutspill om blant annet klagestrøm mot regionalnettsordningen, konkurransevridende rammevilkår for fornybarsatsing i Norge vs Sverige, fornøyde nettkunder etter Dagmar, møter mellom Energi Norges medlemmer og sentrale statsråder, økende oppslutning om vindkraft (TNS Gallups klimabarometer), kommentarer til ulike stortingsmeldinger og rapporter, ingeniørmangel og rekruttering, bekymring for kapitaltilgang, rekordeksport gir milliardinntekter til samfunnet og lave strømpriser til glede for kundene. Den elektroniske nyhetsmeldingen Energi Norge i media ble sendt ut til medlemmene mer enn én gang i uken i snitt. Tjenesten informerer om aktuelle mediesaker hvor Energi Norge har uttalt seg, samt om våre hovedbudskap og i særlig krevende saker også spørsmål og svar (Q&A). Hensikten er å bidra til at bransjen uttaler seg mest mulig samlet og konsistent og i saker av felles interesse. Tilbakemeldingene på denne tjenesten er positive. Styrket omdømme Kraftnæringens omdømme ble målt til 52 poeng ved utgangen av året, en økning på åtte prosentpoeng fra fjerde kvartal året før. Dette er nest høyeste måling som er gjort siden TNS Gallups Energibarometer ble etablert i Tillit til forsyningssikkerhet og tilfredshet med egen kraftleverandør er de to enkeltfaktorer som trekker omdømmet mest opp. Manglende tillit til prissettingen for strøm og nettleie trekker ned. Styret erkjenner at næringens omdømme påvirker mulighetene for vekst og utvikling blant annet gjennom aksept for utbygging, rekruttering og kapitaltilgang. Derfor har Energi Norge etablert prosjektet På lag med kunden som har til hensikt å utvikle felles omdømmetiltak for næringen. Samarbeid og allianser Energi Norge har et utstrakt samarbeid med andre organisasjoner og interessenter, som er viktig for å oppnå resultater både innenlands og utenlands. På høsten ble det inngått en samarbeidsavtale med Zero. Klimaakademiet, der unge ledere fra politikk og næringsliv møtes for å lære om klima- og energipolitikk, videreføres i denne avtalen. Energi Norge har nå egne samarbeidsavtaler med Zero, Bellona og Natur og Ungdom. På høsten ble det i tillegg innledet et prosjektsamarbeid med Naturvernforbundet om klimaambassadører. Dette er et informasjonsprosjekt rettet mot skolesektoren for å spre kunnskap om klimautfordringen og løsninger. Det pågår også et løpende og godt samarbeid med EL & IT Forbundet på flere områder, herunder gjennom prosjektet Jobb med Energi. Arbeidet med NHOs energipanel ble avsluttet på våren. Konsernsjefer fra bedrifter knyttet til Oljeindustriens landsforening, Norsk Industri og Energi Norge har samarbeidet om å utforme en felles energipolitisk plattform. Panelets anbefalinger ble lagt frem på et frokostseminar 1. mars. Styret legger stor vekt på å følge utviklingen i europeisk energipolitikk. Et viktig verktøy i så måte er medlemskapet i den europeiske elorganisasjonen EURELECTRIC. Energi Norge er representert i alle viktige organer, og innehar dessuten formannskapet i én av komiteene og én av arbeidsgruppene. Samarbeidet i de nordiske foreningenes fellesorganisasjon NORDENERGI omfatter i økende grad saker som gjelder utforming av rammebetingelser i EU, eksempelvis saker som gjelder det indre marked, fornybar energi, infrastruktur og energieffektivitet. styrets beretning

14 Foto: Statnett Arbeidsgiverpolitikk Energi Norges sin arbeidsgiverpolitikk er tett knyttet opp til NHOs arbeidsgiverpolitikk. Dette er nedfelt gjennom våre vedtekter. Det å tilhøre et arbeidsgiverfelleskap som utgjør bedrifter med til sammen ansatte har nettopp sin styrke i det store antallet, og bidrar til at fagbevegelsen ikke like lett kan kreve tariffestede rettigheter på områder som vil være i strid med NHO fellesskapets interesser. Unngikk konflikt Valgte Energi Norge I perioden har tre bedrifter gått ut av KS Bedrift og valgt Energi Norge/NHO som sin nye arbeidsgiverorganisasjon. Styret ønsker hjertelig velkommen på arbeidsgiversiden: Haugaland Kraft AS FosenKraft AS Fauske Lysverk AS I revisjonen av Energioverenskomsten mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Det ble varslet arbeidsstans i 14 bedrifter med i alt 463 ansatte. Meklingen førte fram og Riksmekleren kunne legge fram et anbefalt resultat som ble vedtatt etter en uravstemning. Styret mener resultatet av oppgjøret er tilfredsstillende, og er fornøyd med at oppgjøret ble gjennomført uten konflikt. Arbeidsgiverservice Rask og god medlemsservice er en viktig del av oppgavene som medlemsbedriftenes arbeidsgiverforening. Energi Norge ivaretar førstelinje service i saker som medlemmende har i forhold til sine ansatte. Dette innebærer å bistå bedriften i arbeidskonflikter, lokale 14 styrets beretning 2012

15 Foto: Jo Michael lønnstvister og drøftelser med fagforeninger og ansatte. Videre innebærer arbeidsgiverservice å gi juridisk veiledning i praktiseringen av tariffavtalene og å bistå bedriftene i oppsigelsessaker. I tillegg arbeides det nært opp til det arbeidsgiverpolitiske arbeidet i NHO. Energi Norge bidrar blant annet til revisjonen av de tariffavtalene som NHO har forhandlingsansvar for, og som har stor betydning for vår bransje, som f.eks ingeniøroverenskomsten NITO. Samtidig besitter NHO på ekspertkompetanse, og yter direkte medlemsservice til våre medlemmer f.eks innen etablering av lønnssystemer. Tvistesaker om forståelser av tariffavtaler som ikke er blitt løst gjennom tvistemøter mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge kan få sin annen gangs behandling i tilsvarende møte mellom LO og NHO. Bedriftsintern opplæring Energi Norge har vært på en rekke bedriftsbesøk for å bistå med opplæring i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Rekkevidden av tariffavtalene og praktisering av samarbeidet etter Hovedavtalene er et gjennomgående tema. Nye tillitsvalgte og nye ledere krever ofte at man har en fornyet gjennomgang av disse bestemmelsene for å bygge opp til et konstruktivt samarbeid bedriftene. Det er også gitt opplæring i Hovedavtalen mellom LO og NHO sammen med EL & IT Forbundet hos medlemsbedriftene. styrets beretning

16 Foto: Ann Iren Jamtøy Kompetanse, forskning og HMS Utdanning og rekruttering Det er fremdeles et stort rekrutteringsbehov i bransjen. Undersøkelser Energi Norge har gjort viser at bransjen vil ha behov for rundt 1500 nye medarbeidere hvert år de neste 3-5 årene. Energi Norge jobber derfor gjennom en rekke ulike tiltak for å sikre at bransjen tiltrekker mennesker med riktig kompetanse. Målet er å øke antallet elever og studenter innenfor real- og teknologifagene, og å sikre tilfanget av gode fagarbeidere. Rekrutteringsarbeidet handler om å synliggjøre utdanningsveier inn i bransjen på en måte som gjør at ungdom finner studiene interessante, og at de vet at studiene de velger kan gi jobb i energibransjen. Undersøkelser Energi Norge har gjort blant ungdom og studenter viser at mange ønsker å jobbe med fornybar energi, og styret er fornøyd med at flere velger realfag og energifag. Det er positivt at søkningen til energifagene og inntaket av lærlinger holder seg høyt og stabilt. Særlig er det gledelig at søkningen til energioperatørfaget øker. Arbeidet Energi Norge har gjort i samarbeid med EL & IT Forbundet for å konkretisere læreplanen og tilpasse opplæringen til både vind- og vannkraftanlegg, har bidratt til økt oppmerksomhet rundt faget. Det er også gjort en jobb overfor DSB for å sikre at energioperatørene kan jobbe selvstendig på egne anlegg. Dette har bidratt til å gjøre operatørene mer anvendelige for selskapene. Energi Norges samarbeid med EL & IT Forbundet gjennom prosjektet Jobb med energi har vært en suksess. Et omforent syn mellom partene på hva fremtidens energifagarbeider skal være, skaper nødvendig fleksibilitet og kvalitet i fagopplæringen. Prosjektets årlige samlinger er blitt den viktigste arenaen for å drøfte fagopplæring og rekruttering i energibransjen. Søkingen til høyere utdanning viste i år en økning til realfags- og teknologistudier på hele 25 prosent. Med økt søkning til ingeniørstudiene er det imidlertid viktig å sikre tilstrekkelig antall studieplasser. Dette har Energi Norge gjentatt flere ganger overfor kunnskapsministeren. Regjeringen fulgte opp med 1000 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett, hvorav 300 var øremerket ingeniørstudiene. Energi Norge har videre vært i dialog med NTNU om økning av antall studieplasser på Energi og Miljø, Bygg og Miljøteknikk. Antall studieplasser ble økt innenfor begge områdene. 16 styrets beretning 2012

17 Med penger til forskning I innspillet til ny forskingsmelding la Energi Norge vekt på at det må utvikles incentiver som gjør det mer lønnsomt for bedriftene å drive forskning og teknologiutvikling som bidrar til følgende: Effektiv produksjon av mer fornybar energi Utviklingen av et energisystem som ivaretar klima og forsyningssikkerhet Gode drifts- og vedlikeholdsrutiner Gjennom arbeid i Energi 21 og tett dialog med OED og Norges forskningsråd, har Energi Norge påvirket retningen på energiforskingen til temaer som er prioritert av våre medlemmer. Forskningsprosjekter Sammen med medlemmene er det utarbeidet dynamiske veikart for forskning innenfor framtidens energisystem og klimavennlig energiproduksjon, og basert på disse ble 14 nye konkrete prosjektideer med tilhørende søknader til Forskningsrådets EnergiX program generert. Syv av prosjektene fikk støtte, noe som viser at vi har truffet svært godt i forhold til Forskningsrådets prioriteringer. I 2012 besto prosjektporteføljen av i overkant av 60 prosjekter, der om lag en tredel er større fellesfinansierte prosjekter med støtte fra Forskningsrådet. Et av prosjektene som var fullfinansiert av Forskningsrådet var synteseprosjektet som hadde til hensikt å se på verdien av fellesfinansiert forskning innenfor drift og vedlikehold av vannkraftanlegg over 20 år. Resultatet herfra sannsynliggjør at en investering på om lag 100 millioner kroner over en 20 års periode har gitt en verdiøkning for bransjen på om lag 700 millioner per år. Den samlede rammen for hele forskningsporteføljen var på 38,2 millioner kroner. Av dette utgjorde forsknings- og utviklingskontingenten 10 millioner kroner, frivillige bidrag 21,6 millioner og midler fra Norges Forskningsråd var 6,6 millioner kroner. Arrangementer I 2012 avholdt EnergiAkademiet i alt 126 arrangementer, hvorav de aller fleste var unike. Det var hele 6035 deltakere, der 72 prosent av dem representerte Energi Norges medlemmer. Vinterkonferansen satte nok en gang deltakerrekord og har befestet seg som en viktig møteplass og arena for dagsaktuelle saker for bransjes ledere. Det største arrangementet er fremdeles Produksjonsteknisk konferanse (PTK) hvor nærmere 500 produksjonsinteresserte mennesker møtes for læring og erfaringsutveksling. Andre arrangementer som var svært godt besøkt var Elmåledagene, NEK 440 Stasjonsanlegg over 1kV og AMS/Smart Grid i Norge. Forretningsområdet kurs og konferanser hadde en omsetning på 31,1 millioner kroner, som er den høyeste i selskapets historie. En oppsummering av evalueringene for arrangementene, viser at imponerende 97 prosent av deltakere er fornøyd, godt fornøyd eller svært godt fornøyd med arrangementet som helhet. Hele 93 prosent opplever at arrangementet er nyttig i forhold til arbeidssituasjonen, hvorav hele 30 prosent sier innholdet er svært relevant i forhold til arbeidssituasjonen. 91 prosent vil anbefale arrangementet til en kollega. Publikasjoner Publikasjonene til EnergiAkademiet består av ulike abonnementsordninger og løssalg primært av forskrifter, normer, guider og ulike håndbøker. For 2012 var det spesielt NEK 440 Stasjonsanlegg over 1kV og FKE Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk som var populære, i tillegg til Kravspek og innkjøpsguide AMS og Anleggsmaskiner og elektriske anlegg. Installatørprøven Installatørprøven er en prøve for de som skal forestå installasjonsvirksomhet på lavspenningsanlegg. EnergiAkademiet har fått i oppdrag fra DSB å administrere denne prøven. I 2012 ble det arrangert to prøver, fordelt på 13 forskjellige prøvesteder. 213 personer var kvalifisert og fremstilte seg for prøven. I underkant av 45 prosent besto prøven. Dette er et ganske normalt resultat. Helse, miljø og sikkerhet Hovedmål for Energi Norges HMS-arbeid er å redusere antall skader og ulykker og skape kultur for kontinuerlig forbedring av HMSarbeidet i bedriftene. Resultatene fra 2011 viser at bransjen fremdeles har høye skadefrekvenser på nivå med bygg- og anleggsbransjen. Sykefraværet er stabilt på et forholdsvis lavt nivå (4,5 prosent totalt) sammenlignet med andre bransjer. For å styrke HMS-arbeidet i bransjen er det helt sentralt å ha gode møteplasser for å utveksle erfaringer knyttet til konkrete hendelser, spre gode tiltak og identifisere de viktigste utfordringene på området. Dette har derfor vært et prioritert område for Energi Norge i 2012, blant annet gjennom opprettelse av et nytt fagforum. HMS-konferansen er energibransjens arena for læring og nettverksbygging på HMSområdet. Konferansen skal bidra til å skjerpe bransjens fokus og kunnskap om problemstillinger innenfor helse, miljø og sikkerhet. De viktigste temaene i 2012 var sårbarhetsanalyser og HMS-beredskap, HMS i lavspenningsanlegg, HMS-utfordringer på vindkraftsiden og verneombudets rolle i et selskap. Energi Norge har i samarbeid med EL & IT Forbundet utarbeidet en handlingsplan for IA-samarbeid som ble etablert gjennom avtale i For øvrig jobber Energi Norge i samarbeid med andre landsforeninger i NHO for å styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre informasjonen til medlemsbedriftene rundt HMS og IA-arbeidet. styrets beretning

18 Organisasjon Medlemmer og organisasjon Antall medlemsbedrifter er i løpet av året økt fra 275 til bedrifter har meldt seg inn. Fem bedrifter meldte seg ut og tre medlemmer har falt bort på grunn av fusjoner. NHOs medlemsundersøkelse for 2012 viste stabile tilfredshetstall sammenlignet med tidligere undersøkelser, der Energi Norges medlemmer gjennomgående er mer tilfredse enn flertallet i NHO-familien. Ved utgangen av året var det 29 fast ansatte i Energi Norge og 46 i konsernet. En medarbeider er sekretariatsleder for Norsk Fjernvarme. Av de faste ansatte i Energi Norge er 12 kvinner. Halve ledelsen i Energi Norge er menn og Energi Norge AS er ledet av en kvinne. I styret er det tre kvinner og to av tre vararepresentanter til styret er kvinner. Av 19 fagspesialister i Energi Norge er seks kvinner. Selskapet etterstreber at lønn og andre forhold ikke påvirkes av den ansattes kjønn. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2012 viste forbedring i forhold til undersøkelsen som ble gjennomført på samme tid året før. Energi Norge har ingen virksomhet som belaster det ytre miljø utover de klimapåvirkninger som følger av kontorarbeid, reiser og konferanser. Energi Norge har ikke hatt noen skader eller ulykker i Det totale sykefraværet var i 2012 i alt 319 dager som tilsvarer 4,59 prosent av total arbeidstid. I 2011 var fraværet 2,82 prosent. Økonomi Årets resultat for foreningen Energi Norge ble et overskudd på 6,344 millioner kroner mot 3,811 i Driftsresultatet ble et overskudd på 3,358. millioner kroner mot 2,085 i Overskuddet tilføres egenkapitalen. Finansresultatet ble et overskudd på 2,986. millioner kroner. Ved utgangen av året er egenkapitalen 71,046 millioner. Egenkapitalsituasjonen ved utgangen av 2012 vurderes av styret som tilfredsstillende. Foreningens finansielle risiko på kort sikt er begrenset til endringer i rentenivå samt avkastning av plasserte midler. 18 styrets beretning 2012

19 Pensjonsforpliktelser er en betydelig kostnad, men forpliktelsene for pensjoner har gått ned fordi ytelsesordningen er lukket og nye medarbeidere går over på en innskuddsordning. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var i 2012 på 6,47 millioner kroner mot 10,182 millioner kroner i Foreningens kortsiktige gjeld er, foruten offentlige avgifter, fakturaer som har forfall i januar Foreningens virksomhet er avhengig av de rammer som stilles til disposisjon i form av medlemskontingent. Den økonomiske utviklingen for foreningen vil også i fremtiden være basert på kontingentinngangen. millioner kroner mot 2,7 millioner kroner i Egenkapitalen er på 66,464 millioner kroner. Konsernet hadde per en likviditetsbeholdning på 89,514 millioner kroner. Konsernets likviditet anses som tilfredsstillende. Årets resultat før skattekostnad i Energi Norge AS (EnergiAkademiet) ble et overskudd på 2,288 millioner kroner mot 0,847 millioner kroner i Driftsresultatet ble et overskudd på 1,919 millioner kroner mot 0,615 millioner kroner i Egenkapitalen er på 0,417 mot -1,274 millioner kroner i På grunn av tidligere negativ egenkapital i Energi Norge AS, har foreningens styre godkjent en tilbakeståelseserklæring overfor Energi Norge AS på 4 millioner kroner til og med 1. kvartal Foreningens forsknings- og utviklingsaktiviteter, som er finansiert av FoU-kontingenten på 10 millioner kroner per år, administreres via datterselskapet Energi Norge AS (EnergiAkademiet) og er omtalt der. Konsernet Årets resultat før skattekostnad i konsernet (Energi Norge og Energi Norge AS) ble et overskudd på 8,632 millioner kroner mot 4,658 millioner kroner i Driftsresultatet ble et overskudd på 5,276 Framtidsutsikter Styret mener Energi Norge er godt rustet til å betjene sine medlemmer i tiden som kommer, også hensyntatt de store oppgaver som må ivaretas og løses. Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede ved avleggelsen av regnskapet og vurderingene er gitt under denne forutsetningen. Den årlige evalueringen av styrets arbeid viser at samarbeidet innad i styret og med administrasjonen fungerer godt. styrets beretning

20 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 20 styrets beretning 2012