FORFATTER(E) Ola Westby, Ulla Forseth OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet (Ptil) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Ola Westby, Ulla Forseth OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet (Ptil) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Kartlegging av aktørbildet på norsk sokkel Tilbakemelding til selskapene FORFATTER(E) Ola Westby, Ulla Forseth OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet (Ptil) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A6136 Åpen Finn Carlsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) S:\FELLES\ Ptil, Kartlegging aktørbilde Ola Westby Erik Jersin ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, Forskningssjef Rapporten oppsummerer sentrale resultater fra prosjektet Kartlegging av aktørbildet på norsk sokkel. Bakgrunnen for prosjektet er at antall operatører og deres karakteristiske trekk har endret seg de siste 8 årene og vil også endre seg i årene som kommer. Rapporten er basert på intervju med representanter for 13 selskaper, selskapenes egne presentasjoner og offentlig tilgjengelig informasjon om petroleumsnæringen. Kunnskapen skal danne et underlag for myndighetene i deres arbeid med å videreutvikle et regelverk og en tilsynspraksis som er tilpasset den nye situasjonen. Rapporten er bl.a. en beskrivelse av operatørene på norsk kontinentalsokkel (NCS) og hvordan de utvikler seg. Det karakteristiske er at mangfoldet øker. Målsettinger, selskapenes størrelse, ressurser, kompetanse og finansielle styrke varierer kraftig, og variasjonene kan øke i årene som kommer. Letevirksomheten på NCS vil øke. Små selskaper vil vokse. Det har ikke fremkommet ønsker om vesentlige endringer i regelverket. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Offshore Offshore EGENVALGTE Operatør Operating company Rettighetshaver Licensee

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Praktisk gjennomføring, datagrunnlag og begrensninger Resultatpresentasjon Gruppeinndeling av selskaper bør tilpasses formålet Mangfoldet øker på den norske kontinentalsokkelen Nye selskaper på sokkelen fokuserer på leting Små selskaper vokser Karakteristiske trekk ved selskapene Virksomheten på sokkelen øker Ansvar sett i forhold til kompetanse Selskapenes syn på regelverk og tilsyn Risikobildet Oppsummering...13

3 3 1 Bakgrunn Rapporten presenterer noen hovedresultater fra et prosjekt som SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Sikkerhet og pålitelighet har utført for Petroleumstilsynet (Ptil). Antallet og mangfoldet av aktører 1 på sokkelen har økt kraftig, og dette gjør at myndighetene står overfor nye utfordringer i forhold til regelverk og tilsynspraksis. Rapporten tar utgangspunkt i dagens situasjon og gir en utredning om forventet utvikling de neste fem år. Hensikten med prosjektet var å utarbeide et underlag som kan brukes til planlegging av tilsyn for de fem neste årene. Ptil har lang erfaring med de store oljeselskapene (såkalte majors ) som opererer på sokkelen. Derfor er det i dette kartleggingsprosjektet lagt mest vekt på nye selskaper 2 : Hvem er de? Hva er deres komparative fortrinn? Hvordan har de organisert virksomheten for å ivareta regelverket og ansvar/forpliktelser som operatør og/eller rettighetshaver? Hva er deres kjernekompetanse, deres aktiviteter og bidrag på norsk sokkel? 2 Praktisk gjennomføring, datagrunnlag og begrensninger Utvalget av selskaper er foretatt i samarbeid med Ptil. Kartleggingen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, selskapenes egne presentasjoner og intervju med representanter for 13 norske og internasjonale selskaper. Intervjuene ble gjennomført som video- eller telefonintervjuer. Selskapene fikk på forhånd tilsendt en intervjuguide på norsk og engelsk. Denne fungerte som et utgangspunkt for intervjuene, men ved gjennomføringen forsøkte vi å følge informantene når det dukket opp viktige tema. Intervjuene varte fra 1,5 til 2 timer. Selskapene stilte med en til tre deltakere fra ledelsen. Dette er personer med lang fartstid i oljebransjen og erfaring fra ulike oljeog/eller gasselskaper nasjonalt og internasjonalt. I realiteten har vi derfor stor bredde i vårt datamateriale fordi flere av personene har erfaring fra flere selskaper. Vi møtte engasjerte og kunnskapsrike personer som ga uttrykk for at prosjektet var viktig. Enkelte kommenterte at noen spørsmål lå utenfor Ptil s domene, men når det kom til stykket møtte vi stor velvilje, og de fleste svarte villig på alle spørsmålene. Totalt sett har vi et omfattende datamateriale som dekker mange ulike tema. I rapporteringen har vi prioritert tema i forhold til formålet med prosjektet. Oppdraget inkluderte ikke spesifikke studier av regelverket, og vi har ikke intervjuet representanter fra OD eller Ptil. Vi har heller ikke evaluert myndighetenes roller. Til tross for dette har vi et grunnlag til å trekke konklusjoner og drøfte viktige problemstillinger for petroleumsvirksomheten nå og for de neste fem årene. 1 Med aktører menes her oljeselskaper som har operatøroppgaver, rettigheter på lisenser eller er formelt kvalifisert for det samme på norsk kontinentalsokkel. I rapporten skilles det ikke mellom begrepet aktør og begrepet selskap. 2 Med nye selskaper menes her selskaper som ikke hadde oppgaver på NCS i 1999, men som har etablert seg på NCS etter år Noen av disse hadde vært på NCS tidligere, men hadde trukket seg ut.

4 4 3 Resultatpresentasjon 3.1 Gruppeinndeling av selskaper bør tilpasses formålet Kartlegging av aktørbildet på sokkelen er knyttet til å gi grupper av selskaper karakteristiske trekk. Det foreligger mange dokumenter som er underlag for denne rapporten og som er basert på gruppering av selskaper. Noen gruppeinndelinger i publiserte dokumenter er ugunstige, fordi uheldig valg av grupper kan gi skjeve tolkningsresultater. Det kan for eksempel være slik at statistiske data er avhengig av hvilke selskaper som blir inkludert i aktuell gruppe. Under intervjuene var det mange som henviste til grupper av selskaper når de skulle angi karakteristiske egenskaper. Slike grupper kan for eksempel være store oljeselskaper eller nye norske selskaper eller nedstrømsselskaper. Tilsynsmyndighetene for HMS og for ressursforvaltning i petroleumsnæringen henviser også til grupper av selskaper når de skal offentliggjøre fakta og/eller planlegge egen virksomhet. Når grupper av selskaper sammenlignes, er det viktig at inndelingen av selskaper er foretatt etter samme kriterium. Det er for eksempel ulogisk å sammenligne store selskaper med utenlandske selskaper. Tabell 1 viser de vanligste kriterier for gruppering. Tabell 1 Prinsipper for gruppering av selskaper Innen HMS dominerer fase i verdikjeden som kriterium. Generelle konklusjoner om HMS er ofte et resultat av at selskaper som arbeider innenfor én fase sammenlignes med selskaper som arbeider innenfor en annen fase. Et eksempel på dette er identifisering av leteselskapers kompetanse i forhold til produksjonsselskapers kompetanse. 3.2 Mangfoldet øker på den norske kontinentalsokkelen Frem til år 2000 var aktivitetene på norsk kontinentalsokkel (NCS) dominert av Norsk Hydro, Statoil og store internasjonale oljeselskaper, såkalte majors. Enkelte middels store selskaper var også aktive på sokkelen. I 1999 var det 12 store operatører som dominerte på sokkelen. I år 2000 åpnet norske myndigheter for at også mindre selskaper kunne få rettigheter og være operatører. Det førte til at både norske og utenlandske selskaper fikk rettigheter og ble operatører. Mange av selskapene var middels store. Flere internasjonale nedstrømsselskaper engasjerte seg på NCS før skattereformen av Denne skattereformen innebærer bl.a. at oljeselskaper får godtgjort 78% av letekostnadene selv om selskapene ikke har produksjon. Dette førte til etablering av mange nye norske selskaper med fokus på leting. De fikk rettigheter og operatøroppgaver. Det er karakteristisk at mange av de nye

5 5 selskapene er selvstendige aksjeselskaper, og at de er basert på risikovillig kapital. Mange er fortsatt små, gjerne med 5-40 ansatte. Representanter for enkelte selskaper uttrykker at de ikke kunne eksistere uten skattereformen. Selskapenes målsettinger, organisasjonenes størrelse, ressurser, kompetanse og finansiell styrke varierer kraftig. Det er nå omtrent 70 selskaper som er rettighetshavere eller er kvalifisert til å bli det på NCS. Til sammenligning er det omtrent 120 på engelsk sektor (UKCS), som ble liberalisert lenge før NCS. Politisk stabilitet i Norge, forutsigbare rammebetingelser og gunstige skatteforhold gjør NCS attraktiv. 3.3 Nye selskaper på sokkelen fokuserer på leting Praktisk talt alle selskaper som er nye på sokkelen, fokuserer på potensiell verdiøkning ved leting. Enkelte nye norske selskaper begrenser sin målsetting til leting, mens andre gir leting høy prioritet uten å avskrive utbygging og drift. Noen få nye selskaper har allerede byggeprosjekter og drift. Det er karakteristisk at europeiske nedstrømsselskaper setter fokus på alle faser fra leting til utbygging, drift og distribusjon. Disse selskaper har som langsiktig mål å sikre tilgang til gass. 3.4 Små selskaper vokser Mange av de nye selskapene er norske og nokså nylig etablert med sikte på virksomhet på sokkelen. Disse selskapene har ikke formell tilknytning til utenlandske morselskaper. En del av de andre nye selskapene er internasjonale nedstrømsselskaper. De fleste av dem har et lite norsk selskap som opererer selvstendig, men med tilgang på ressurser i morselskapet. Det er karakteristisk at mange små selskaper ønsker å sette ut få, men omfattende kontrakter til store, kompetente leverandører og entreprenører. Det legges vekt på langsiktig samarbeid. På mange områder har disse små selskapene liten egeninnsats. Små selskaper har relativt liten administrasjon og hevder at de opererer med lave kostnader. Enkelte hevder at store selskaper er kostbare fordi de har omfattende administrasjon og oppfølging av mange små kontrakter. De fleste nye selskaper har som mål å vokse og påta seg flere og større oppgaver. De selskaper som har et utenlandsk morselskap, fokuserer mer på organisk vekst enn andre selskaper. Et fellestrekk for de fleste selskaper er at det er mulighetene som bestemmer om de benytter fusjon, oppkjøp, partnerskap eller organisk vekst for å bli større. Når et selskap vokser, bygger det i alminnelighet opp en sterkere organisasjon på bl. a. HMS. Flere av de små selskapene med for eksempel ansatte, har som mål å vokse til det de selv karakteriserer som kritisk størrelse. Det har vært antydet at kritisk størrelse kan være ansatte, men antallet er avhengig av virksomhetstype. I utgangspunktet har flere av de nye selskapene i hovedsak ansatte innen undergrunnsfag og finans, mens veksten kommer i andre disipliner. I intervjuene var det mange som henviste til StatoilHydros dominerende rolle på sokkelen. Mange selskaper vil gjerne utføre oppgaver for StatoilHydro. For å komme i posisjon til å forhandle med StatoilHydro om oppgaver ønsker flere å bli det største selskapet etter StatoilHydro på norsk sokkel. Noen få selskaper har ikke som mål å vokse vesentlig. Intervjuene tyder på at utenlandske nedstrømsselskaper har sterkere ønsker om store investeringer på NCS enn de fleste norske selskapene.

6 6 Små selskaper kan ikke alene inngå kostbare riggkontrakter for flere år. Dette er en av mange grunner til at små og middels store selskaper ønsker å vokse. Mange små selskaper inngår samarbeid med andre om riggkontrakter og deler på bruken av riggen. Det er knapphet på kompetent personale i undergrunnsfag i Norge. I intervjuene har det vært hevdet at de små selskapene som i stor grad er basert på risikovillig kapital, driver lønnsnivået innen letevirksomhet til et urimelig høyt nivå. Det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg etter hvert som de nye selskapene realiserer sine vekstplaner. Samtidig som mange små selskaper vokser, blir stadig nye små selskaper prekvalifisert som rettighetshavere. Det er derfor sannsynlig at det fortsatt vil være mange små operatører og rettighetshavere på sokkelen. 3.5 Karakteristiske trekk ved selskapene Enkelte av de nye småselskapene skiller seg ut fordi de har unike forretningskonsepter, f. eks i form av avansert leteteknologi eller stor riggkapasitet. Dette blir benyttet som aktiva og selskapene inngår byttehandel med andre selskaper som har letearealer. Andre småselskaper betegner seg selv som snertne småselskaper, og disse profilerer seg med at de har en rekke fortrinn av organisatorisk art. Eksempler på disse fortrinnene er størrelse, liten administrasjon, god oversikt, større ledelsesfokus, nye samarbeidsformer og at alle ansatte har fokus på hva selskapet leverer av resultater. Nye småselskapers egenart gjør at de ifølge dem selv er fleksible, handlekraftige og kostnadseffektive. I tillegg har disse selskapene et spesielt selvbilde og en misjon som offensive utfordrere til de etablerte aktørene. De har en annen policy knyttet til kompetanse og kompetanseforvaltning ved at de setter ut oppgaver som ikke defineres som kjerneoppgaver og leier inn konsulenter. Kapasitet og kompetanse blir hentet fra leverandør-industrien, noe som bidrar til at grensene mellom selskapet og leverandørindustrien blir flyttet, med både positive og negative virkninger. Det er en del organisatoriske fellestrekk mellom de nye småselskapene og den norske delen av de internasjonale nedstrømsselskapene (f. eks. størrelse, liten administrasjon og stort fokus på selskapets resultater). Mens småselskapene setter ut oppgaver i stor grad, kan de internasjonale selskapene hente ressurser i morselskapet. De nye småselskapene bidrar med økt aktivitet på sokkelen, bl. a økt letevirksomhet, haleproduksjon og fokus på marginale reservoar. De påpeker at deres fortrinn gjør dem attraktive både for norske myndigheter og leverandørindustrien. De europeiske nedstrømsselskapene setter fokus på alle faser, fra leting til utbygging, drift og distribusjon. Disse selskapene har som langsiktig mål å sikre tilgang til gass. Det er generelt god overensstemmelse mellom selskapers målsettinger og det selskapene i realiteten gjør. Dette er synlig bl.a. ut fra lisensprioriteringer og forretningsstrategier. Figur 1 og figur 2 illustrerer karakteristiske trekk ved henholdsvis noen små selskaper og noen europeiske nedstrømsselskaper.

7 7 Figur 1 Fellestrekk for små selskaper Figur 2 Fellestrekk ved europeiske nedstrømsselskaper 3.6 Virksomheten på sokkelen øker StatoilHydro står for omkring 80% av produksjonen på norsk sokkel. Mye tyder på at selskapet vil fortsette å operere de felt der de er operatør. Av de resterende 20% står utenlandske majors for

8 8 det meste. De nye selskapene har rettigheter til en begrenset del av sokkelen, men til gjengjeld er det mange nye selskaper, og de får tildelt en stor del av de nye rettighetene. I intervjuene har mange representanter for nye selskaper nevnt at tildelinger av nye arealer er sentralt for utviklingen av norsk sokkel. TFO (APA) regnes som viktig. Flere har hevdet at det er for lang varighet på gamle rettigheter, mens varigheten er for kort for nye tildelinger. Til tross for at mange nye selskaper har engasjert seg i leting, er antall letebrønner per år på NCS lavere i perioden 2001 til 2006 enn tidligere. Mange av de nye selskapene har ambisiøse planer for boring de neste fem årene. Små selskaper står for 1/3 av utviklingskostnadene innen leting på NCS. Uttalelsene i intervjuene tyder på at de små selskapenes andel i utviklingskostnader vil øke de neste 5 årene. Knapphet på tilgang på rigg kan være en begrensende faktor for letevirksomheten. Men problemet er til dels forbigående, og flere av de selskaper som har et internasjonalt morselskap, hevder at de har tilstrekkelig tilgang på rigg. Det kan altså forventes økt leteaktivitet som følge av at nye selskaper har sluppet til på sokkelen. StatoilHydro har også planer om å øke boreaktivitetene. Nye småselskaper hevder som nevnt, at de opererer med lave kostnader, og at de derfor kan bidra til mer aktivitet på NCS. De hevder at dette er et bidrag til økt oljeproduksjon. Marginale felt og haleproduksjon kan vitaliseres. Ved leteboring har nye selskaper statistisk sett høyere treffprosent enn etablerte selskaper. Men forutsetningene er så forskjellige at det må utvises varsomhet med å trekke klare konklusjoner av dette. Oppsummert så langt, kan de mest karakteristiske trekkene på norsk sokkel beskrives slik: Både StatoilHydro og små selskaper vil øke letevirksomheten på NCS Små selskaper bidrar til vitalisering av NCS Små selskaper vil vokse de neste 5 årene Europeiske nedstrømsselskaper vil investere mye på NCS Små selskaper opererer økonomisk Rettigheter omsettes i betydelig grad Majors bidrar mer til FoU enn små selskaper Transportkapasitet for gass kan begrense utvikling på NCS Myndighetene tillater omsetning av rettigheter. Derfor kan små selskaper som lykkes i letefasen få høy profitt ved å omsette rettigheter uten å engasjere seg i utbygging eller produksjon. De ti siste årene har enkelte majors solgt seg ned på NCS, mens andre majors har kjøpt seg opp. Nye, norske selskaper har både kjøpt og solgt rettigheter. De nye utenlandsk baserte nedstrømsselskapene har kjøpt mye. Det er nå en trend til at nye selskaper dominerer omsetning av rettigheter. Et resultat av omsetning av rettigheter er at prisene har gått opp. Et annet resultat er at porteføljene justeres i retning av selskapenes målsettinger. Europeiske nedstrømsselskaper har overveiende fremtidige gassfelt i sin portefølje, mens nye små norske har oljefelt. Enkelte selskaper hevder at prisene er for høye til at porteføljene vil bli rasjonalisert i retning av at hvert enkelt selskap får de rettighetene som de er best til å håndtere.

9 9 Under intervjuene har det også vært nevnt at når rettigheter selges, så kan det oppstå uønskede eierkombinasjoner. Det er viktig at de selskaper som er rettighetshavere i en lisens samarbeider og kompletterer hverandre på en konstruktiv måte. Det har vært nevnt at grønne lisenser bør unngås. Dette gjelder både omsetning av rettigheter og tildelinger. Transport av gass i rør er en flaskehals for utvikling på NCS. Ledig kapasitet i rør til UK kan avhjelpe transporten for noen felt. Dette er til dels bestemmende for hvilke felt de europeiske nedstrømsselskapene prioriterer. Sannsynligvis blir Skanled realisert innen 5 år, og det vil gi noe ekstra kapasitet. Men ellers kan utvikling av gassfelt bli hemmet av mangel på transportrør. LNGanlegg kan avhjelpe noe, i alle fall i Barentshavet. Europeiske nedstrømsselskaper er opptatt av tilgang på transport av gass. Noen hevder at NCS er drevet av teknologiske nyvinninger. Det handler bl.a. om konkurransedyktighet, utvinningsmuligheter og sikkerhet. Det hevdes at utvikling av teknologi er sentralt for videre virksomhet på sokkelen bl.a. for marginale felt. Det hevdes også at teknologiutvikling er sentralt for norsk næringslivs konkurranseevne. Men enkelte små selskaper hevder at nødvendig teknologi kan kjøpes internasjonalt uten at det foregår utvikling i Norge, med andre ord at teknologiutvikling i Norge er unødvendig. De fleste små selskaper legger liten eller ingen vekt på FoU. Argumenter for FoU kommer i hovedsak fra representanter for store selskaper og det er også de store selskapene som kan vise til mest resultater av FoU. Noen selskaper har i intervjuene påpekt at de har spesiell kompetanse i forhold til andre selskaper. De sikter seg inn på utfordrende felt. Noen små selskaper har en spesialitet som de utvikler. Men generelt legger de fleste små selskaper liten eller ingen vekt på FoU og standardisering. StatoilHydro legger mer vekt på FoU og standardisering. Utenlandsk baserte selskaper hevdes å kunne bidra til teknisk utvikling, men vi har ikke fått dokumentert i hvilken grad dette skjer. Det hevdes av flere at NCS er teknologidrevet, dvs at FoU er sentralt. 3.7 Ansvar sett i forhold til kompetanse Det er karakteristisk for de fleste nye selskaper at de har høy kompetanse innen undergrunnsfag. Det er i mange tilfeller størrelsesorden 10 personer på GoG. De fleste nye selskaper har bare én person innen HMS, kanskje to, men vedkommende har i mange tilfeller lang fartstid innen HMS i store selskaper. I utgangspunktet har de fleste små selskaper ikke HMS-systemer, men kjøper inn slike etter hvert som behovet melder seg. Mange selskaper samarbeider om HMS. I intervjuene ble beredskap ikke spesielt fokusert. Flere av de nye små norske selskapene har høy kompetanse innen finans og en sterk kobling mellom finans og resten av selskapet. I intervjuene er dette tverrfaglige samarbeidet innen enkelte selskaper trukket frem som en suksessfaktor. Det er svært få nye selskaper som har egen kompetanse innen boring og brønn. De fleste overlater ledelse av operasjoner innen boring og brønn til management -firmaer. Enkelte selskaper benytter seg av tjenester innen boring og brønn i andre land, men de fleste bruker etablerte management -firmaer i Norge. Blant de som er intervjuet er det delte meninger om hvor mye kompetanse et selskap bør ha innen boring og brønn for å få være operatør i letefasen. Noen eksempler på nåværende kompetanse er vist i tabell 2. I tabellen er HMS-kompetansen avmerket som OK hvilket betyr at HMS ansatte har lang erfaring. Men ikke alle har HMS kompetanse innen boring og brønn.

10 10 De selskapene som ikke har aktiviteter innen utbygging og drift på NCS har ikke kompetanse i Norge i disse disipliner. Mange selskaper satser på å bygge opp kompetanse etter hvert som de får oppgaver i ulike faser. Enkelte selskaper opplyser at de må bygge opp kompetanse for å kunne utføre de oppgaver de allerede er tildelt. Tabell 2 Eksempel på kompetansen i noen utvalgte selskaper En del små selskaper har høy kompetanse innen GoG, men ikke høy kompetanse i alle disipliner innen leting. Mange av selskapene mangler kompetanse innen utbygging, men har operatøransvar. Kompetansen må bygges opp når behovet melder seg. Flere utenlandske baserte selskaper hevder at de har spesiell kompetanse som kan komme til nytte på NCS. Ett selskap nevnte LNG, et annet miljø og et tredje utbyggingskompetanse. Det har vært hevdet i intervjuene at noen selskaper legger seg på det antall personer som myndighetene krever for prekvalifisering, dvs. minimum kompetanse i enkelte disipliner. Det er delte meninger om hvordan kompetanse bør måles og om hvor mye kompetanse myndighetene skal kreve for å prekvalifisere. Noen hevder at myndighetene krever mye, andre mener at myndighetene krever for lite. Mange av de som er intervjuet kommenterte den kompetanseevaluering og prekvalifisering som Ptil foretar. Mange hevdet at Ptil legger stor vekt på å telle hoder, men at dette ikke er nok. Noen sa at Ptil må se mer på meritter, mens andre hevdet at HMS kompetanse kan ligge hos andre personer enn de som er ansatt med HMS som ansvarsområde. Noen hevdet at Ptil bør stille større krav til kompetanse, andre hevdet at Ptil undervurderte selskapets kompetanse. Flere uttrykte at det er uklart hva Ptil egentlig krever av kompetanse. Internasjonale selskaper argumenterer med at de har tilgang på kompetanse fra morselskapene, mens en del norske selskaper stiller spørsmål ved om dette er reelt. I datamaterialet er det litt ulike syn på ansvar sett i forhold til kompetanse når det gjelder samarbeid med leverandører og management-selskaper. Enkelte hevder at grensene mellom operatør og leverandør er flyttet, og at leverandøren tenker helhet og tar ansvar på samme linje som operatører. Andre har erfart at leverandøren ikke har samme eierforhold, de blir påvirket av at de ikke er in-house og får dermed ikke samme kvalitet. Det er derfor viktig at leverandørene utvikler sin kompetanse og erfaring, og at operatørene har tett oppfølging.

11 Selskapenes syn på regelverk og tilsyn I intervjuene spurte vi selskapene om de har synspunkter på regelverket eller tilsynet. Mange svarte på denne måten: Vi har ikke diskutert regelverket. Vi tar regelverket som gitt, og det virker hensiktsmessig. Regelverket blir oppfattet som funksjonelt, og at det er rom for å tolke det på sin måte og legge fram forslag til løsninger for Ptil. Generelt svarte de fleste at Ptil har en profesjonell og god måte å gjennomføre tilsyn på. Det har blitt sagt at Ptil er mer på hugget enn vi er vant med fra UKCS. Flere har sagt noe lignende. Noen har også kommentert at Ptil mister en del medarbeidere til næringslivet, men ingen har hevdet at dette har ført til problemer. Det ble påpekt at det er ønskelig at Ptil har observatører i lisensmøter. Dette begrunnes bl.a. med at møtene er mer konstruktive når myndighetene er til stede. Det begrunnes også med at myndighetene gjennom lisensmøter kan få nyttig informasjon bl.a. om hvilke bidrag små selskaper kan tilføre en lisens. Det er delte meninger om hva små selskaper bidrar med. Flere har nevnt at myndighetene praktiserer et sterkt regulert regime. Vi har ikke oppfattet dette som en negativ kritikk. Norske myndigheter regnes som forutsigbare. Ingen har satt spørsmålstegn ved på-se plikten, tvert om så har de fleste argumentert med at den er hensiktsmessig slik den er formulert i regelverket. Det har vært nevnt at små selskaper har behov for at entreprenører og leverandører har alle nødvendige godkjennelser. Det påpekes et behov for at myndighetene i årene fremover fokuserer på entreprenører og leverandører. SUT nevnes som et godt eksempel på dette. Det er to forhold som har blitt kritisert under intervjuene. Det ene er at mange selskaper ønsker at det skal bli enklere å flytte rigger fra utlandet til NCS, særlig fra UKCS til NCS. Det andre er at noen få selskaper har rettet kritikk i tilknytning til håndheving av arbeidstidsbestemmelser, f. eks. vedrørende nattarbeid. På spørsmål om det bør være ulikt regelverk for store og små selskaper er det ingen som har argumentert for to sett regelverk. Tvert om så har et par nye, små, norske selskaper vurdert dette over tid og kommet til at alle selskaper bør ha samme regelverk. Det har heller ikke vært argumentert for at det skal være spesielle regelverk for utenlandsk baserte selskaper. Tilsynet skifter karakter når antallet rettighetshavere og operatører øker kraftig. I intervjuene er det mange som har synspunkter på dette, bl.a. hevdes det at enkelte oppgaver (bl.a. opplæring og informasjon) kan kanaliseres gjennom felles fora, for eksempel OLF. Men det er enighet om at mange tilsynsfunksjoner krever at Ptil har direkte kontakt med selskapene. Mange hevder at dette vil bli arbeidskrevende for Ptil. Flere har indikert at nærværet av mange selskaper på NCS bør føre til nye arbeidsformer og ny tilsynspraksis i Ptil. Det har vært nevnt at enkelte nye selskaper ikke har tilstrekkelig kjennskap til hvordan tilsynet fungerer, og at disse har et annet behov for kontakt med myndighetene enn etablerte selskaper. 3.9 Risikobildet Under intervjuene ble det spurt om selskapenes utfordringer de nærmeste fem årene. Herunder ble også HMS og økonomi diskutert. Det kan konkluderes med at risikobildet er komplekst:

12 12 Finansiell styrke varierer fra selskap til selskap Kompetanse varierer mye fra selskap til selskap Noen selskaper har kompetanse bare i en spesiell fase, men oppgaver i flere faser Mange små selskaper setter ut omfattende kontrakter med entreprenører og leverandører Risikobildet er mer komplekst enn før Små selskaper er i alminnelighet mer sårbare for økonomiske belastninger enn store selskaper fordi mange av de små har mindre finansiell styrke. Det innebærer bl.a. at små leteselskaper kan få problemer hvis de ikke finner hydrokarboner i de relativt få lisensene som de er involvert i. Mange av de små leteselskapene er følsomme for oljepris, tilgang på risikovillig kapital, myndighetenes rammebetingelser og resultater av leting. På den annen side kan profitten være stor hvis et leteselskap gjør vellykkede funn. Selskapenes ressurser er sentrale hvis det skjer en uønsket hendelse som krever omfattende innsats eller hvis hendelsen får store økonomiske konsekvenser i form av erstatninger, opprydning, produksjonstap etc. Små selskaper kan være sårbare enten de er selvstendige norske selskaper eller norske selskaper med et morselskap i et annet land. Selskapenes ansvar som operatører og rettighetshavere er knyttet opp til på-se plikt, kompetanse og kontrakter. Selskapenes kompetanse varierer kraftig. Flere små operatører anvender omfattende kontrakter med entreprenører og leverandører på en slik måte at man baserer seg på at mye av den nødvendige kompetansen sitter hos entreprenørene og leverandørene. Likevel har alle uttrykt at operatørene har og bør ha på-se plikt. Dermed blir kontraktenes utforming og oppfølging av kontraktene sentrale for styring av risiko. Det har ikke fremkommet uenighet om dette. Figur 3 illustrerer risiko som følge av mangfoldet av operatører på den norske kontinentalsokkelen. Figuren illustrerer at mulighetene for uønskede konsekvenser øker når antall selskaper med svært forskjellige karakteristiske trekk øker. Figur 3 Risiko som følge av mangfoldet av operatører

13 13 Denne kartleggingen har gitt en oversikt over endringene i aktørbildet på den norske kontinentalsokkelen. Som denne rapporten dokumenterer, er det en rekke faktorer og mekanismer som påvirker utviklingen på sokkelen. Dagens aktørbilde er derfor ikke stabilt, og en kan forvente endringer i antall aktører og størrelsen på dem i løpet av de fem neste årene. 4 Oppsummering Før århundreskiftet ble virksomheten på norsk kontinentalsokkel dominert av 12 store oljeselskaper, såkalte majors, og det var fokus på store funn. Etter liberaliseringen i år 2000 økte antall operatører, bl.a. ved at europeiske nedstrømsselskaper engasjerte seg. Det ble mer fokus på gass. Skattereformen i 2005 førte til at antallet operatører økte ytterligere og er i 2007 omtrent 50, hvorav mange er små nye norske selskaper. Det er nå karakteristisk at det er et stort mangfold av operatører med varierende målsettinger, selskapsstørrelse, ressurser, kompetanse og finansiell styrke. Mange selskaper er aktive i letefasen, men relativt få har kompetanse for utbygging og drift. Det er fokus på marginale felt, men også på haleproduksjon. Det er generelt god overensstemmelse mellom selskapers målsettinger og det selskapene i realiteten gjør. StatoilHydro er operatør for omtrent 80% av produksjonen på NCS. Dette vil sannsynligvis ikke endre seg radikalt de nærmeste fem årene, selv om de selskaper som er nye på NCS får tildelt stadig flere rettigheter. Enkelte majors vil øke virksomheten på NCS, mens andre reduserer. Sett fra myndighetenes side vil majors virksomheter totalt sett sannsynligvis ikke endre seg radikalt de nærmeste fem årene. Likevel vil aktørbildet på sokkelen endre seg vesentlig de nærmeste fem årene. For det første vil små selskaper foreta leteaktiviteter i stor utstrekning. For det andre vil selskaper som er nye på sokkelen foreta utbygging og de vil engasjere seg i å bøte på problemet med at rørledninger for gasstransport er en begrensning. Ettersom det ofte tar flere år fra et funn er påvist til PUD foreligger, så er det begrenset hvor mye utbygging nye selskaper kan sette i gang i løpet av de nærmeste fem årene. Men det vil komme etter hvert. Det er en viss omsetning av rettigheter mellom selskapene. Omsetningen har betydning for utviklingen på NCS, men den er ikke så stor at den dominerer bildet. Omsetningen gjør det mulig for leteselskaper å hente ut profitt uten å engasjere seg i utbyggingsfase. Det er en tendens til at selskapene på sokkelen vokser. Veksten foregår gjennom fusjoner, oppkjøp, samarbeidsavtaler og organisk vekst. Når selskapene vokser vil kompetansen bli bedre, særlig ved at kompetansen kan dekke flere faser, bl.a. utbygging. Dette er en form for konsolidering på sokkelen. Men mye tyder på at myndighetene vil godkjenne stadig flere nye selskaper som rettighetshavere. Dermed vil det fortsatt være mange små operatører og rettighetshavere på sokkelen. De fleste små selskaper har bare en eller to personer innen HMS, men vedkommende har ofte lang fartstid i store selskaper. Økningen av antall operatører har til nå ikke ført til økning i antall letebrønner per år. Men det forventes at både store og små oljeselskaper vil øke boreaktivitetene i årene som kommer. Det forventes med andre ord mye letevirksomhet og etter hvert mer utbyggingsvirksomhet.

14 14 Aktørbildet vil sannsynligvis bli stadig mer mangfoldig med enda mer varierende målsettinger, selskapsstørrelse, ressurser, kompetanse og finansiell styrke. Intervjuene tilsier likevel at det ikke er behov for et eget regelverk for små selskaper eller utenlandske selskaper. I all hovedsak sier de som er intervjuet at regelverket er tilfredsstillende. Noen selskaper har i intervjuene påpekt at de har spesiell kompetanse i forhold til andre selskaper. De sikter seg inn på utfordrende felt. Noen små selskaper har en spesialitet som de utvikler. Men generelt legger de fleste små selskaper liten eller ingen vekt på FoU og standardisering. Store selskaper legger mer vekt på dette. Det hevdes av flere at NCS er teknologidrevet. - o0o -

Nye muligheter på NCS av Ola Westby, 12.03.2009. Et innlegg basert på strukturendringer på sokkelen

Nye muligheter på NCS av Ola Westby, 12.03.2009. Et innlegg basert på strukturendringer på sokkelen Nye muligheter på NCS av Ola Westby, 12.03.2009 Et innlegg basert på strukturendringer på sokkelen Karakteristiske trekk i 90-årene 12 operatører på NCS Operatører er i hovedsak Majors Majors har høy kompetanse

Detaljer

Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel

Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel NOTAT Til gruppeledere på Stortinget Fra Det norske oljeselskap ASA Trondheim 17. juni 2008 Rammevilkår for oljeselskapene på norsk sokkel Sammendrag Omleggingen av lisenspolitikken og skatteendringene

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Nye aktører Effekter av ny politikk for modne områder? Nye aktører bakgrunn Bidrar nye aktører til verdiskapning på norsk sokkel?

Nye aktører Effekter av ny politikk for modne områder? Nye aktører bakgrunn Bidrar nye aktører til verdiskapning på norsk sokkel? Nye aktører Effekter av ny politikk for modne områder? Nye aktører bakgrunn Bidrar nye aktører til verdiskapning på norsk sokkel? Leteaktiviteten har vært for lav Den framtidige verdiskapningen på norsk

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 1. kvartal 2008 Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 Erik Haugane, administrerende direktør Paul E. Hjelm-Hansen, finansdirektør Torgeir Anda, kommunikasjonssjef Høydepunkter Tildeling av lisensandeler

Detaljer

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 29 24 33 6 6 5 25 7 6202 345 1 6203 31 35 26 8 2 6204 36 32 27 15 16 17 18 9 3 19 10 4 Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 16 18 20 22 24 26 28 30 32 74 72 7120 7122 Aktør- og aktivitetsutvikling

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr Dialogmøte Tromsø 18 oktober 2007 Letedirektør Yngve Vassmyr Innhold Forretningsstrategi Ledelse og organisasjon Portefølje FoU/Teknologi Utviklings scenarier Leverandørindustri Oppsummering Vår forretningsstrategi

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Faroe Petroleum Norge AS boring av brønn Clapton 2/8-18 S i utvinningstillatelse 440 s med bruk av Maersk Guardian Aktivitetsnummer

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse

A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse Sammendrag: Konkurransetilsynet har vurdert en klage fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse av

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Industriseminar -Utfordringer for felt i produksjon av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Følgevirkninger av sterk asiatisk vekst Globalt: Økt oljeetterspørsel balanseres ennå av tilbud, men oljeprisen

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

VNG Norge Petropolen 24. april 2013

VNG Norge Petropolen 24. april 2013 VNG Norge Petropolen 24. april 2013 Vi er et fremoverlent lete- og produksjonsselskap Vi er et heleid datterselskap av VNG Verbundnetz Gas AG Vi i VNG Norge leder konsernets leteog produksjonsaktiviteter

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Olav Hauso Deltakere i revisjonslaget Finn Carlsen, Inger Helen Førland, Bryn Aril Kalberg, Olav Hauso 14.11.

Begrenset Fortrolig. T-3 Olav Hauso Deltakere i revisjonslaget Finn Carlsen, Inger Helen Førland, Bryn Aril Kalberg, Olav Hauso 14.11. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Hess som rettighetshaver i Valhall utvinningstillatelsen Aktivitetsnummer 019000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør

Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør Bente Aleksandersen, Direktør Drift Sør, Norsk sokkel 18.10.2011 2011-10-18 Statoils organisasjon Helge Lund Konsernsjef Stein Egil

Detaljer

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje og energidepartementet 16. August 2012 Eivind Reiten Mandatet Identifisere eventuelle hindre som

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Til Finansdepartementet 3. april 2014 Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Innhold 1 Sammendrag 1 2 Bakgrunn 1 3 Endringer i fellesforetaket for blokk 39 3 4 Etikkrådets vurdering 3

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd

FORFATTER(E) Bodil Alteren (SINTEF) og Terje Lie (RF), med bistand fra Paul Bang (Ptil) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 03 30 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008

Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008 Pressemelding 13. mai 2008 Solid produksjon, gode resultater StatoilHydros kvartalsberetning og regnskap - 1. kvartal 2008 StatoilHydros resultat for første kvartal 2008 er påvirket av høye olje- og gasspriser.

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

PROSPEKT. Daglig leder Vexti AS Januar 2016. Kontaktpersoner: Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31 75

PROSPEKT. Daglig leder Vexti AS Januar 2016. Kontaktpersoner: Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31 75 PROSPEKT Daglig leder Vexti AS Januar 2016 Kontaktpersoner: Linn B. Sollund-Walberg Oddvar Aasan Seniorrådgiver Seniorrådgiver Bedriftskompetanse as Bedriftskompetanse as Tlf: 99 00 63 18 Tlf: 90 17 31

Detaljer

Bruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket

Bruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket Bruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket Regelverksforum 1 juni 2011 Arild Drechsler Bruk av funksjonskrav innen norsk petroleumsvirksomhet (1) Et best mulig petroleumsregelverket bør ha grunnlag

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Rapport. Tilsyn med kompetanse på flyttbare innretninger - boring. Strengt fortrolig. Begrenset Fortrolig 27.8.2014

Rapport. Tilsyn med kompetanse på flyttbare innretninger - boring. Strengt fortrolig. Begrenset Fortrolig 27.8.2014 Rapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med kompetanse på flyttbare innretninger - boring Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Organisasjonsenhet

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 DNO ASA Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 STYRETS KOMMENTARER TIL 4. KVARTAL SAMT ÅRSRESULTAT 1998 DNO har som forretningsstrategi å drive øket oljeutvinning fra felt i sluttproduksjon og i

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 12% årlig fra 2003 til 2013 Samtidig er produktiviteten redusert: Flere dager per brønn Flere ingeniørtimer

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN

Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN FISK OG SEISMIKK Erfaringer fra 2008 - fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN To næringer - ett hav Aktivitetsfordeling Vår - sommeren 2008 Ca 25 % Ca 25 % Ca. 50 % 2008

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen 2007 5. februar 2007 Udemokratisk beslutningsprosess Fusjonen brudd med mangfoldsparadigmet Klar

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Revisjonsrapport Rapport

Revisjonsrapport Rapport Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med E.on Ruhrgas Norges (ERN) planlegging av brønn 31/8-1 Breiflabb. Aktivitetsnummer 026000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer