terapeutiske hager foreløpig hageveileder

Transkript

1 terapeutiske hager foreløpig hageveileder utomhusanlegg som del av boligen for personer med demens Ellen-Elisabeth Grefsrød, landskapsarkitekt MNLA

2 3 forsiden Illustrasjonsplan av den terapeutiske hagen for personer med demens ved Høgbakken sykehjem i Rognan. Planen er tegnet av landskapsarkitekt MNLA Ellen-Elisabeth Grefsrød i forbindelse med hennes hovedfagsoppgave i landskapsarkitektur ved Norges landbrukshøgskole, Institutt for landskapsplanlegging, våren 2000.

3 forord Denne foreløpige veilederen i formgivning av terapeutiske hager for personer med demens er laget for å informere og inspirere politikere, planleggere, helsepersonell og pårørende til personer med demens om muligheter til opphold og behandling i egnede institusjonsnære hager. Utgangspunktet for veilederen er en hovedfagsoppgave i landskapsarkitektur ved Norges Landbrukshøgskole, skrevet av undertegnete våren Hovedfagsoppgaven handlet om terapeutiske hager, med hovedvekt på formgivning av uteareal for personer med demens. Deler av denne ble høsten 2000 gjennomarbeidet på nytt med utgangspunkt i kommentarer fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Det norske hageselskap, og endret til denne foreløpige veilederen i formgivning av terapeutiske hager for personer med demens. ÅS-NLH Ellen-Elisabeth Grefsrød Landskapsarkitekt, Daglig leder i Prosjektet Terapeutiske hager som del av boligen for personer med demens Nærmere nordmenn er rammet av en demenssykdom. Sykdommen utvikler seg over år med stadig økende behov for tilrettelegging av miljø og bistand fra pårørende og/eller andre hjelpere. Hvert år får nærmere nye personer en slik sykdom. Dette stiller store krav til behandlings- og omsorgsapparatet i kommuner og fylker. Det er for tiden stor byggeaktivitet i norske kommuner med utbygging av ulike boformer for eldre og for personer med demens. Det er derfor et stort behov for veiledning om hvordan utomhusarealene rundt disse boligene skal utformes for best mulig å tjene beboernes behov for aktivisering og stimulering. De senere årene har man lært mye om hvordan boliger og institusjoner for personer med demens bør utformes for å gi et godt terapeutisk miljø. Både Husbanken, Det Norske Hageselskap og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens får hyppige forespørsler om hvordan slike arealer bør utformes. Denne foreløpige veilederen er resultat av et samarbeid mellom disse tre institusjonene. Landskapsarkitekt Ellen-Elisabeth Grefsrød leverte åren 2000 en hovedfagsoppgave om temaet ved Norges landbrukshøgskole på Ås ved Institutt for landskapsplanlegging og har med utgangspunkt i dette påtatt seg arbeidet med å utforme veilederen. Veilederen er første ledd i et prosjekt som har målsetting å evaluere driften og bruken av en rekke demostrasjonshager av denne type forskjellige steder i Norge. Dette vil blant annet resultere i oppbygging av en internettbasert eksempelsamling på prosjektets egen hjemmeside. Veilederen vil revideres underveis i prosjektet etter hvert som nye erfaringer fører til økt viten. Vi takker forfatteren for inspirerende samarbeid i prosjektet og takker Norges landbrukshøgskole på Ås, Institutt for landskapsplanlegging, som har stilt kontor og fagmiljø til disposisjon for prosjektet. Oslo/Vestfold Arnfinn Eek Cand. Psychol. Daglig leder, nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, avd. Vestfold Øivind Tjøm Landskapsarkitekt, Daglig leder, avd. fag Hageselskapet 4

4 innholdsfortegnelse forord 4 innledning 6 demens 7 terapeutiske hager 8 formgivning 8 de sju punktene 9 mormors hage 10 hekken og steingjerdet 11 kjerreveier 12 holdeplasser og pusterom 13 bregner og pioner 14 gråtass og utedo 15 ripsplukking og vedhogst 16 økonomi 17 vedlikehold og skjøtsel 17 brukerveileder 18 mer informasjon 19 5

5 innledning Terapeutiske hager - som del av boligen for personer med demens, er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Hageselskapet og Husbanken fra høsten 2000 med ferdigstilling i Behovet for hensiktsmessige utearealer i tilknytning til boliger for personer med demens rapporteres fra hele landet og gir seg utslag i henvendelser til både Husbanken, Det norske hageselskap og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Det finnes lite erfaringer fra Norge eller andre nordiske land på området og det er derfor hensiktsmessig å lære mer om hvordan slike arealer skal tilrettelegges for best mulig å tjene brukergruppen. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har på oppdrag fra Sosial og helsedepartementet gjennom siste år gjennomført en omfattende undersøkelse om bruk av tvang i forbindelse med omsorg for personer ulike institusjoner. Undersøkelsen viser blant annet at beboerne i liten grad får anledning til å komme ut fra avdelingene når de selv ønsker, noe som settes i sammenheng med personal-mangel og behov for følge. Dette er et problem man kjenner fra enheter for personer med demens. Det er derfor viktig å vinne erfaring for hvordan utomhusareal best mulig skal kunne tilrettelegges for å sikre pasientene fri og trygg tilgang. Hvordan kan utearealet bli en integrert del av boligen og gi mulighet for aktivitet og trivsel og dermed økt livskvalitet? Målsetningen med veilederen og prosjektet er å bistå med veiledning og informasjon til beslutningstakere, helsepersonell og planleggere ved utforming av terapeutiske hager for personer med demens. Denne hageveilederen er foreløpig og vil bli revidert og utvidet med eksempler etter hvert som terapeutiske hager etableres og blir tatt i bruk i Norge. Prosjektet er foreløpig finansiert av Husbanken og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. 6

6 demens Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjerne-sykdommer som oftest opptrer i høy alder. Det skjer en rekke forandringer i hjernen, som fører til gradvis tap av mental kapasitet. Jeg har pratet med denne trivlige damen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og rammer mellom 50 og 60 prosent av de som blir syke. Forekomst av demenssykdommer øker med økende alder. Om lag 20 prosent av eldre over 80 år har en demenssykdom. Nærmere personer i Norge har en slik sykdom. Som følge av en økende andel av eldre i befolkningen forventes tallet å øke til nærmere i år medfører symptomer som Oppmerksomhetssvikt. Vansker med delt oppmerksomhet og redusert evne til å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon Hukommelses- og læringssvikt. Svikt i evnen til å lære ny informasjon og nedsatt hukommelse for tid, sted og egen person Det er viktig å legge til rette for overlærte handlinger som utføres automatisk i et utemiljø. Språksvikt svikt i språkfunksjon, enten i form av ordleting, nedsatt språkforståelse eller svikt i evnen til å formulere språk Sansesvikt problemer med tolkning av sanseinntrykk og svikt i evnen til å gjenkjenne objekter Orienteringssvikt svikt i evne til å orientere seg i både kjente og nye omgivelser. Sviktende evne til å oppfatte og handle i rom Personlighetsforandringer varierer, men passivitet, angst, uro og depresjon kan forekomme Kjøleskapet til en person med demens kan inneholde mye rart. Intellektuell evne resonnerings- og abstraksjonsevnen reduseres betraktelig 2 1 Kilde: Knut Engedal og Per Kristian Haugen Aldersdemens - fakta og utfordringer, INFO-banken Tegninger: Inger Melin i: Else Melin og Rolf Bang Olsen Håndbok i demens, Komentus forlag, Stockholm,

7 terapeutiske hager for personer med demens Målet med en terapeutisk hage for personer med demens er å bedre deres daglige livskvalitet. Dette skjer når brukere av hagen gis muligheter til å fortsette med kjente sysler etter sitt funksjonsnivå. Det at de selv mestrer ulike aktiviteter øker selvtilliten. En terapeutisk hage for personer med demens må være både fysisk og psykisk styrkende. Mistolkning og misforståelse av omgivelser og daglige hendelser kan lett føre til stress hos denne brukergruppen. Fysisk aktivitet er helsemessig positivt og letter stress. Personer med demens trenger ofte et større areal å bevege seg på enn det innemiljøet tilbyr. Internasjonal litteratur viser at det å gi mulighet til å være ute i egnede grønne omgivelser minsker stress, hindrer uro, virker beroligende samt øker brukernes konsentrasjon. Utearealet bør sees i sammenheng med innearealet og begge miljøer bør planlegges under ett. Dette burde inspirere til å bruke midler på å planlegge og etablere gode terapeutiske hager for personer med demens i Norge. formgivning Følelseslivet til et menneske med demens endres og ofte går tankene tilbake til tidligere erindringer og hendelser i livet. Konsentrasjonen om dagen i dag svekkes i takt med sykdommens forløp. Noe av det tøffeste et menneske kan oppleve er selv å forstå at man har mistet kontrollen over sitt eget liv. Hagen bør derfor gi muligheter for utfoldelse og gleder slik at dette tapet ikke oppfattes så sterkt. Det overordnede målet for en terapeutisk hage blir å gjenskape tapte følelser og minner til en hage som er et godt og fredfullt sted å være. I denne delen presenteres syv punkter man bør tenke gjennom ved formgivning av en terapeutisk hage for personer med demens. 8

8 de sju punktene Mormors hage innhold Hekken og steingjerdet avgrensning Kjerreveier stiføring Holdeplass og pusterom sitteplasser Bregner og pioner beplantning Gråtass og utedo - kjente elementer Ripsplukking og vedhogst - aktiviteter 9

9 mormors hage Hagen er et kjent og kjært sted for de fleste av oss. Et menneske med demens som bor i institusjon foretar seg lite på eget initiativ. Dette gjør hagen spesielt egnet. De fleste hageaktiviteter er kjente, hverdagslige og forutsetter kjente handlinger med lite planlegging. Hagen bør være Godt synlig og attraktiv innenfra for å lokke til bruk og for personalets oversikt Et grønt uavgrenset uteareal vil være problematisk med hensyn på sikkerhet. På plan med øvrige oppholdsareal inne og jevne overganger i materialbruk Trygg å bruke slik at skader unngås Stor eller liten, kvm er et godt utgangspunkt. Viktige stikkord er tilpassede aktiviteter i kjente omgivelser og med god tilgjengelighet Uten sjenerende utsikt. Personer med demens kan bli urolige av å se folk og biler komme og gå, mens de selv er forhindret fra det Et avgrenset uteareal i tilknytning til en institusjon gir tilgjengelighet og god sikkerhet for brukerne. Hagen kan være Innelukket av bygninger og med tak med lysinnslipp for helårs bruk En hagestue ( kvm) av glass eller med veksthuslys ved små arealer På taket i arealknappe områder En institusjonsnær hage gir mulighet for stimulerende samær og fri mulighet til å utøve ulike aktiviteter i trygge omgivelser. 10

10 hekken og steingjerdet Avgrensning av hagen både fysisk og visuelt er viktig for brukernes sikkerhet og trygghet. God avgrensning mot parkeringsplasser, veier, innganger og andre forstyrrende arealer er vesentlig. Fysisk avgrensning skal hindre brukerne i å forville seg ut av hagen uten at de føler seg innestengt. Hagen bør være avgrenset mot omverden for å gi brukere god sikkerhet. Utsikt mot biler, parkeringsplasser og andre elementer i stadig bevegelse kan virke stressende og bør elimineres. Visuell avgrensning har med kontroll av stimuli og inntrykk som brukerne utsettes for. Personer med demens blir lett stresset. Rolig utsikt mot skog og fjell er å foretrekke fremfor et aktivt gatebilde med mye bevegelse. Bevegelse på avstand betyr mindre. Aktuelle avgrensningsmåter kan være en tett, bred hekk eller et plankegjerde, nettinggjerder eller steingjerder. Utsikt mot rolige, landskaplige omgivelser og elementer i bevegelse på avstand bør det åpnes for. Nettinggjerder med busker i forkant kan minske følelsen av å være innestengt samtidig som det øker den visuelle, estetiske inntrykket. Steingjerder med busker i forkant blir mer effektive stengsler. En klipt hekk bør bære ca 1 m bred og 1 m høy. Frie buskplantinger bør være 1,5-2 m brede og 1,5 m høye, tett plantet. God oversikt inne i hagen gjør folk trygge og nysgjerrige. Det oppmuntrer til bevegelse og aktivitet. Avgrensningstypene er mange, og god sikkerhet for brukerne bør prioriteres. 11

11 kjerreveier Mange personer med demens har tendens til å vandre forholdsvis hvileløst omkring. Årsaker kan være at de er forvirret, kjeder seg, har behov for fysisk utfoldelse eller at gamle døgnrytmer sitter igjen. Det er viktig for brukernes bevegelsesfrihet og selvfølelse å få utløp for vandringen. Stiene blir derfor vesentlige i hagen. Stien bør lede tilbake til utgangspunktet eller til en annen inngang ved boligen/boenheten Blindveier, stikrysninger og for mange valgmuligheter langs stien bør unngås. Valgmuligheter kan føre til stagnasjon. En evntuelt kryssende sti bør være underordnet i størrelse og materialvalg. La stien bevege seg slik at brukeren ubevisst skifter visuelt perspektiv og kommer så nær hagens elementer at berøring er mulig fra gangstiene Oversiktlig og målrettet stiføring gjør brukeren trygg og gir mulighet for å orientere seg ut fra kjente punkter En tydlig avgrenset og definert stirunde øker muligheten for individuell stimulering og fullføring av en rusletur. En jevn og flat stirunde med stigning på 1:20 er bra for de fleste brukere. Noen trenger mer utfordring, så varier med flate stier inn mot bygningen og brattere stier (1:10) i hagens ytterkant Stiene bør være 1,5 m brede med noen større møteplasser slik at to rullestoler kan passere hverandre Bruk matt, sklisikkert belegg uten store fargekontraster. Tydelig kantavgrensning mot tilstøtende arealer er en fordel Stiene bør ha en viss bredde, uten å virke dominerende slik at folk kan passere hverandre. Stiene bør være opplyste. Hagen bør være helt eller delvis tilgjengelig gjennom hele året avhengig av brukermedvirkning, snø og andre klimatiske forhold 12

12 holdeplasser og pusterom Det er ikke alltid personer med demens ønsker å være sosialt deltagende. Innimellom trenger de en pause på rusleturen. Derfor er flere små oppholdsareal og stoppesteder en fordel. Krav til oppholdsarealene: Lag oppholdsarealene trygge og plasser dem inntil vegetasjon eller hus Det bør legges til rette for en noe større oppholdsplass for sosialt samær og fest. Lag lune og skjermede oppholdsareal fordi eldre er vare for trekk og lys som reflekterer eller blender God utsikt inne i hagen fra både stående og sittende stilling er vesentlig Sitteplassene må innby brukerne til å ta pauser Sitteplasser både i sol og skygge gir brukerne valg og muligheter for variasjon Langs stiene bør det settes ut benker i varierte størrelser for hviling og sansestimulanse. Møblementet bør være stødig. Varier med stoler og 2-3 seters benker med god sittehøyde og armlener. Mørke farger hindrer reflekser. Trematerial gir varme Vannflater utformes slik at en ikke ser sitt eget speilbilde. Vegetasjon i vannet eller en enkel fontene kan benyttes for å hemme speiling. Vannflater må sikres for å hindre drukning Belyste oppholdsareal og enkeltelementer i hagen virker tiltrekkende og lokker brukere ut Det bør også legges opp til sekundære og/eller private sitteplasser for å gi ro og mulighet til privatliv. Steder med taktil stimulering som rekkverk, steiner, planter, trestammer eller sildrende vann bør være innen rekkevidde fra oppholdsarealene 13

13 bregner og pioner Planter danner med variasjon i farger, duft og smak den levende dimensjon i hagen. Variasjoner gjennom sesongen hjelper brukerne å følge årstidene. Duft og smak vekker minner. Planter som trekker til seg varierende dyreliv er interessant og stimulerer sansene. Planter medbrakt fra brukernes egne hager gjenoppfrisker gamle minner. Eksisterende vegetasjon bør bevares. Ny beplantning bør være stedegen. Dette har betydning for brukernes gjenkjennelse og stedets lokalklima. Brukere og eventuelt pårørende bør få ta del i hagestell og vedlikehold. En hvileplass med duftende syriner kan være et godt sted å ta seg en pust i bakken. Krav til beplantningen: Plantenes plassering skal stimulere til fysisk og psykisk bevegelse, lette orientering og understreke stiføring Kraftig skygge over stier må unngås. Brukerne kan oppfatte det som en grop de vil nekte å forsere Lune oppholdsarealer er avgjørende Opphøyde bed gir bedre tilgjengelighet for rullestol og brukere med dårlig balanse Opphøyde plantebed med urter, grønnsaker eller blomster brukerne kjenner gir mulighet for stimulerende aktiviteter. Plantene bør appellere til hagestell. Bruk planter med varierte bær og blader Giftige planter eller planter med torner må ikke benyttes Løs og god jord som inspirerer til å luke og arbeide med. Bark i bed er ikke nødvendig da ugress kan være et positiv stimuli i denne sammenheng Frukt eller bærbusker stimulerer både syns-, smaks- og følesans på ulike måter alt etter årstiden. 14

14 gråtass og utedo Hukommelsen svekkes ved demens. De fysiske omgivelsene bør referere til noe brukerne kan dra kjensel på fra tidligere i livet for å gjøre det lettere å erindre og samtidig bevare brukernes identitet. Elementer med vekt på lokale, kulturelle tradisjoner og lokale planter har stor gjenkjenningseffekt. Sauer som beiter eller en hønegård er kjente elementer som skaper liv og er en stimulerende aktivitet. Temaer å vektlegge: Orientering til tid og sted er viktig for brukernes realitetsforståelse. Det kan bringes frem av lokal vegetasjon og kjente aktiviteter og elementer i hagen. En duftende syrin bekrefter våren, mens vedstabling og kløyving forbereder vintersesongen, beitende sauer eller kaklende høner frembringer minner om aktivt herdagsliv Minnetegn fra elementer i hagen gir påminnelser om ulike kulturelle og hverdagslige hendelser som brukerne gjenkjenner. En flaggstang minner om høytid og en båt om livet på sjøen En robåt er eksempel på et kjent element som kan bli et stimulerende, minnevekkende oppholdsareal. Fokuspunkter bør være kulturelt betinget og plasseres i hagen for å skape identitet, orientere brukeren og sørge for gjenkjennelse. Et karakteristisk tre, en gråtass, et tørkestativ, lysthus, en vedstabel, utedo, varde eller jaktstue er gode fokuspunkt Et tørkestativ symboliserer hverdagslige og kjente elementer som kan styrke minnet og stimulere til enkel egenaktivitet. 15

15 ripsplukking og vedhogst Personer med demens søker ofte til steder med mennesker i aktivitet for å føle seg trygge. Inspirasjon fra andre mennesker og omgivelser letter egenaktiviteten. Ofte kan et enkelt arbeid gjøre det lettere for pårørende å få kontakt. Brukernes selvtillit styrkes når de ved egen hjelp kan utføre arbeid i hagen. Aktivitetene bør minne om ulike sysler som brukerne er kjent med fra tidligere i livet. Videre bør aktivitetene være velkjente, kulturelt betingede og tilpasset begge kjønn. En hage i Finmark vil ha andre aktiviteter enn en hage på Sørlandet. Hagen bør aktivisere på ulike nivå.vedstabling kan være en slik enkel egenaktivitet. Aktuelle aktiviteter: Hagestell som å vanne, luke, løsne jord og plukke blomster, frukt og bær. En komposthaug gir mange ulike aktiviseringsmuligheter Å bare sitte å være eller rusle rundt Dyrehold kan være kaklende høner, beitende sauer eller mjauende katter Hagen gir mulighet til å gå en rolig tur for å føle, se, lukte og smake eller ta en liten blund. Fuglebrett for å mate fugler eller bare sitte å se på deres lek Lett arbeid som vedhogst, mate fugler, bøte garn, vaske klær Elementer som fremkaller minner som en bil, traktor, båt eller utedo Redskapsbod / rotehjørne med hverdagsrelaterte redskaper og ulike objekter som fiskegarn og lignende som brukerne kan ordne, rydde eller mimre ved Vanne eller stelle blomster er en annen enkel og stimulerende aktivitet. Ballspill eller lignende aktiviteter som barn kan like å gjøre sammen med sine besteforeldre / oldeforeldre 16

16 økonomi Ved alle prosjekter hvor det bygges for personer med demens, bør 3-5 prosent av byggekostnadene per enhet avsettes til bygging av en hage med enkelt vedlikehold. Det er et poeng at det tenkes en fortettet og intim hage uten parkløsninger. Gå heller ned på det arealet som anvendes til hage og gjør dette arealet ordentlig. De resterende arealer kan få enklere landskapsskjøtsel. Vedlikehold og skjøtsel av hagen er viktig. Det er god økonomi i å bygge en gjennomtenkt hage hvor det er mulig å drifte arealene til en rimelig kostnad. En rimelig og lite gjennomtenkt hage kan fort koste mer i vedlikehold i løpet av 3-5 år enn det hele hagen koster å anlegge. En god terapeutisk hage for personer med demens vil antagelig spare inn driftskostnader for betjeningen som oppveier anleggskostnadene. Dette håper en å finne mer ut av gjennom prosjektperioden. Verdien for brukere av hagen er vanskelig å måle. Den avhenger av etterprøving og evaluering av de pilotanlegg som i dag etableres i Norge. vedlikehold og skjøtsel Graden av vedlikehold og skjøtsel kommer an på planen og kostnadene lagt ned i opparbeidelsen av anlegget. Det lønner seg å legge inn en post i planleggingen om vedlikehold og skjøtsel. Det er også mulig å tenke seg en hage som opparbeides på dugnad av frivillige organisasjoner i distriktet eller som delfinansieres av slike. Samarbeid om vedlikehold med kommunen og boligbyggelag (BBL), må avklares tidlig. En gjennomtenkt skjøtselsplan utarbeides på forhånd. Hovedvedlikehold forutsettes løst på denne måten. Frivillige organisasjoner, venneforeninger, pårørende og personer med demens kan selv foreta skjøtsel som ikke må gjøres regelmessig. Dette gir en positiv effekt ved at flere enn beboerne oppretter et eierforhold til hagen. Samtidig kan samarbeid om en aktivitet erstatte svak verbal kommunikasjon. 17

17 brukerveileder hagen, et sted... Lag gjerne en veileder, en slags hageguide for personale og pårørende som viser aktiviteter i hagen til ulike årstider. En slik veileder gir verdifulle råd og ideer om muligheter til aktivt bruk av en hage 3. Å føle, lukte, smake, høre og se. Hagen stimulerer og gir tidsforståelse som å føle på trestammer, lukte på syriner, høre fuglesang og se hagen forandres med årstidene Å være. Hagen er et sted for menneskelig impulsivitet og aktivitet som å lage snølykter eller ordne med ved Å få omsorg. Hagen gir rom for alternativ omsorg og aktivitet som å sitte på en benk under skyggen fra trær å prate om vær og vind med sine pårørende Å kjenne seg igjen i. Hagen føles trygg med stedegne og kjente elementer som en gamme i Finmark eller varmekjære edelløvtrær i Sør-Norge Å beherske. Hagen aktiviserer brukere etter deres individuelle funksjonsnivå Å bruke kroppen. Hagen gir utløp for kreativitet og glede ved selv å skape Å bevege seg. Hagen gir bevegelsesfrihet og fysiske aktivitetsmuligheter Å late seg i og blunde litt. Hagen gir mulighet til litt privatliv og steder å være for seg selv 3 Kurland Bofellesskap i Sarpsborg åpnet sin terapeutiske hage for personer med demens høst Hagen er utført av MNLA Nils Skaarer 18

18 mer informasjon HAGESELSKAPET AVD. FAG postboks 53, Manglerud, 0612 OSLO tlf , fax HUSBANKEN avd. SØR & avd. ØST postboks 5130, Majorstua, 0302 OSLO tlf , fax avd. BERGEN Østre Muralmenning 7, postboks 7650, 5020 BERGEN tlf , fax avd. TRONDHEIM Peter Egges plass 2, 7005 TRONDHEIM tlf , fax avd. BODØ Sjøgaten 15, postboks 384, 8001 BODØ tlf , fax avd. HAMMERFEST Strandgaten 49, postboks 480, 9615 HAMMERFEST tlf , fax NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR ALDERSDEMENS postboks 64, 3107 SEM tlf , fax NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING Kongens gate 4, 0153 OSLO tlf , fax ARTIKLER Grefsrød, E-E (2000). Terapeutiske hager - utomhusanlegg som del av boligen for personer med demens, Husbankbladet 4/2000. Skaarer, N (2001). Hagen - et uterom for trygghet og opplevelse, Demens Vol.5 1/