VIRKER MEDVIRKNING VIRKELIG?

Transkript

1 VIRKER MEDVIRKNING VIRKELIG? EVALUERING AV PLANMEDVIRKNING I STORBYENE Sluttrapport Asplan Viak

2

3 VIRKER MEDVIRKNING VIRKELIG? EVALUERING AV PLANMEDVIRKNING I STORBYENE KS SLUTTRAPPORT FORKORTET UTGAVE NB: I denne kortversjonen av rapporten er vedlegg 1 gjennomgang av de 13 planeksemplene, tatt ut Forfatter Arthur Wøhni Prosjektnr Rapportnavn Evaluering av planmedvirkning i storbyene Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: sandvika@asplanviak.no 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2

5 Side 3 FORORD Prosjektet Medvirknings- og involveringsopplegg ved planprosesser i storbyene er igangsatt som et samarbeid mellom storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Prosjektet er finansiert av KS ved Program for storbyrettet forskning. Hensikten er å evaluere ulike medvirknings- og inkluderingsopplegg benyttet i konkrete planprosesser. Prosjektet skal resultere i en erfaringsutveksling mellom byene som kan bidra til å videreutvikle og forbedre medvirkningsopplegg til nytte for kommende planprosesser. Prosjekt er gjennomført som et samarbeid med storbyene. Arbeidet har foregått fra september 2006 til januar Prosjektet er fra oppdragsgiver ledet av Oslo kommune - byrådsavdeling for byutvikling ved spesialrådgiver Rune Raknes. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av: Gyda Strømmen - Arealplanlegger Plan og Miljøetaten, Bergen kommune Thommas Bjerga Kommuneplansjef, Stavanger kommune Grete Sjøholt Planrådgiver Rådmannens stab, Kristiansand kommune Kari Elisabeth Paulsen - Prosjektleder Byplanavdelingen, Trondheim kommune Fra Asplan Viak har følgende personer deltatt: Arthur Wøhni (prosjektleder) Even Lind, Hanne Bertnes Norli, Bjørn-Marius Larsen. Christian Skattum har vært kvalitetssikrer. I tillegg har Asplan Viak engasjert Richard Malinowski og Farah Humayun i prosjektet. Humayun har bidratt med innspill til teorikapitlet og internasjonale erfaringer innarbeidet i vedlegg 2. Asplan Viak står ansvarlig for innholdet i rapporten. Sandvika For Asplan Viak Arthur Wøhni Prosjektleder Christian Skattum Kvalititetssikrer

6 Side 4

7 Side 5 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING PLANEKSEMPLENE METODE HVA ER MEDVIRKNING - SENTRALE PROBLEMSTILLINGER HVA ER MEDVIRKNING OG INVOLVERING GRAD AV MEDVIRKNING MEDVIRKNING OG GOVERNANCE LOKAL AGENDA 21 VEKTLEGGER MEDVIRKNING OG BÆREKRAFT TIDSPUNKT FOR MEDVIRKNING EVALUERING AV MEDVIRKNINGSPROSESSENE I STORBYENE OSLO BERGEN TRONDHEIM STAVANGER KRISTIANSAND SAMLET EVALUERING AV MEDVIRKNINGSFORLØPENE GRAD AV MEDVIRKNING HAR MEDVIRKNINGEN VIRKET? HVEM HAR DELTATT? POLITIKERNES ROLLE MEDIAS ROLLE TIDSBRUK VEIEN VIDERE UTFORDRENDE PLANSITUASJONER I STORBYENE PLANPROGRAM - FORNYET FOKUS PÅ MEDVIRKNING GOVERNANCE OG MEDVIRKNING UTFORDRINGER FOR PLANLEGGINGEN RÅD FOR BEDRE MEDVIRKNINGSPROSESSER: VEDLEGG 2 TEORI OM MEDVIRKNING TEORIER OM EFFEKTER AV MEDVIRKNING GRAD AV MEDVIRKNING MEDVIRKNING OG MAKTFORDELING- GOVERNANCE GOVERNANCE OG MEDVIRKNING MEDVIRKNING OG DEMOKRATI UTENLANDSKE ERFARINGER HAR STOR RELEVANS FOR NORSKE STORBYER PLANMEDVIRKNING I STORBRITANNIA INTERNASJONALE PERSPEKTIVER VEDLEGG 3 LITTERATUR LISTE... 71

8 Side 6

9 Side 7 SAMMENDRAG Asplan Viak har evaluert medvirkningsprosesser i større planarbeider i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I alt er 13 planer evaluert, herav 2 kommuneplaner, 7 kommunedelplaner og 4 reguleringsplaner. Alle planene er enten fremmet av kommunen selv eller i samarbeid med kommunale selskaper eller Statens Vegvesen. En av hensiktene har vært å finne ut om medvirkningen har vært reell og berørte har hatt innflytelse på planinnhold og prosess. Evalueringen skal danne grunnlag for å videreutvikle og forbedre medvirkningsopplegget i kommende planprosesser. Evalueringen har fokus på de medvirkningsprosessene kommunen selv legger opp til i forhold til kommunale planer. Undersøkelsen omfatter ikke reguleringsplaner fremmet av private utbyggingsinteresser og har derfor ikke kunnet evaluert medvirkningsprosesser som skjer eller ikke skjer i forhold til private utbyggingsforslag. De berørte er i undersøkelsen definert til de som er blitt kontaktet i planarbeidet enten de er beboere eller grunneiere i eller opp til planområdet, næringsdrivende i området eller representanter for beboer eller velforeninger. Videre defineres som berørte forskjellige interesse- eller næringsorganisasjoner som uttaler seg til planforslag. En egen gruppe er samfunnsaktører som representere andre etater eller sektorinteresser. Utbyggerinteressene og deres rådgivere er også definert som berørte. Politikere er i utgangspunktet ikke definert som berørte av planen så fremt de ikke opptrer som for eksempel bydelspolitikere som ikke skal sluttbehandle planen. Medvirkningsprosesser har tradisjonelt hatt som hovedmål både å forankre planer hos innbyggerne, og å fremme kreativitet i form av ideer og ønsker til aktuelle planer fra lokalsamfunn. Medvirkingsprosessene skulle slik bidra både til bedre planer, lette gjennomføring av planer og også bidra til at politikerens grunnlag for planbeslutninger skulle bli best mulig. Borgermedvirkning vil normalt ikke erstatte beslutningsansvaret som i vårt system tilligger de folkevalgte. Plan- og bygningsloven beskriver et opplegg der medvirkning i hovedsak skjer i form av formell offentlig høring, hvor lovmessige forpliktelser for annonsering, tilskriving og offentlig utleggelse danner minimumskrav. Storbykommunene har erfart at disse minimumskravene for medvirkning ikke alltid er tilstrekkelig, sett i forhold til målene for medvirkning. Derfor har byene gjort forsøk med forskjellige metoder for å øke betydningen av medvirkningen, tilpasset den enkelte planoppgaven og situasjonen. Evalueringen bygger opp under følgende hovedfunn: Alle byene legger opp til mer omfattende medvirkningsformer enn lovens minimumskrav I alle de 13 planene har medvirkningsopplegget lagt opp til stor grad av involvering fra de berørte, enten i form av åpne høringsmøter, åpne kontordager (ofte på kveldstid), medvirkningsverksteder og forskjellige typer informasjonsskriv. For kommuneplaner og

10 Side 8 kommunedelplaner har byene praktisert utvidet tilskriving av berørte, noe som kun er pålagt for regulerings- og bebyggelsesplaner. Alle planprosessene fikk fram engasjement og synspunkter fra berørte I de fleste planene har planmyndigheten lagt til rette for å få fram engasjement i større eller mindre grad. Oftest har kommunen selv invitert til medvirkningsarenaer eller de har stilt opp på møter/arrangementer andre har arrangert omkring planen. I et flertall av planene har kommunen aktivt lagt til rette for slike medvirkningsarenaer, mens i en del planer har private aktører og organisasjoner tatt initiativ til slike møter der kommunen har deltatt. Deltakelsen underveis i planprosessene har stort sett vært representativ i forhold til dem saken berører I evalueringen er det ikke kommet fram forhold som tyder på at noen sentrale berørte grupper ikke har fått anledning til å delta. De berørte defineres her som grunneiere, beboere, næringsdrivende i og opp mot planområdet. Videre er interesseorganisasjoner, velforeninger og lag samt utbyggere og deres rådgivere blant de berørte. En del grupper som vanligvis ikke er aktive i planarbeid så som barn og unge, funksjonshemmede, er i noen av planene forsøkt trekt med gjennom samråd med etater og organisasjoner som forutsettes å representere deres interesser. Ingen av kommunene har tilrettelagt spesielle medvirkningsarenaer overfor minoritetsgrupper. Medvirkningen virker Evalueringen indikerer at i et flertall av planene har medvirkningen virket i den forstand at planens innhold er blitt endret som en følge av medvirkningsprosessen. I noen planer er planens hovedgrep blitt helt endret så som kommunedelplanen for Lade Leangen Rotvoll i Trondheim. I andre planer er større og mindre detaljer blitt endret så som Kommunedelplanen for Lund i Kristiansand, Kommuneplanen i Trondheim og kommunedelplanen for Store Lungegårdsvann i Bergen. I noen planer har medvirkningsprosessene vært lagt så tidlig at vi ikke kan spore virkningen i form av endringer fra utkast til vedtatt plan, men intervjuer tyder på at de som har medvirket er fornøyd med sin mulighet for å påvirke. I en plan kommunedelplan for E 39 Eigenestunnelen i Stavanger oppfatter de berørte at de ikke er blitt hørt og at resultatet er blitt en dårlig plan. I ett tilfelle har medvirkning bidratt til at en plan ikke ble videreført (Kommunedelplan for Tempe Trondheim) da berørte og planmyndigheten hadde samstemt oppfatning om at grunnlaget for endring av et nåværende næringsområde ikke var modent for en byomforming som programmert i kommuneplanen. Oslo kommune har i de 3 evaluerte reguleringsplan-prosessene gjort forsøkt med charretter dvs. relativt intense medvirkningsverksteder der berørte gis mulighet til stor grad av medvirkning. Charrette-metoden oppleves som en klart vellykket medvirkningsform for Hausmannskvarteret og Majorstua, mens den for reguleringsplanen for de uavklarte deler av Fjordbyen av mange aktører ikke ble opplevd som en reell medvirkningsverksted, men mer en konseptutviklingsprosess.

11 Side 9 10 råd som kan bidra til bedre medvirkningsprosesser Med bakgrunn i evalueringen av de 13 planeksemplene og egen og internasjonale erfaringer har vi sammenfattet 10 råd. 1. Planlegg for medvirkning bruk planprogrammet aktivt. 2. Tilpass medvirkningsopplegg til plannivået. 3. Medvirkning må skje i rett tid! (Front loading av medvirkning). 4. La medvirkning bli læring i demokratiske prosesser. 5. Tydeliggjør at medvirkningsprosessen skal gi muligheter for langsiktig involvering. 6. Design prosesser som sikre åpenhet og tilgjengelighet for deltakerne. 7. Avklar forhold til de ordinære politiske prosessene. 8. Vær forberedt på at medvirkning koster. 9. Vær bevisst på at medvirkning forplikter. 10. Lag et kommunalt policy dokument for planmedvirkning. Videre oppfølging Evalueringen viser at det mange aktører i planprosesser tar kontakt med de politikerne som skal gjøre beslutninger. Kontakt med politikere er en legitim medvirkningsform, men en type medvirkning som ikke preges av åpenhet og som i liten grad dokumenteres. Det ville være ønskelig å kunne undersøke nærmere form og omfang av slik direkte kontakt med politikere. Innføring av tidsfrister for kommunens saksbehandling av plansaker har gjort at mye av planutformingen avklares før planer formelt sendes til kommunen. Særlig der private aktører utarbeider planforslag, etableres det samrådsarenaer der utbyggere i en tidlig fase avklarer spørsmål med planadministrasjonen i forbindelse med utarbeidelse av planforslag. Viktige planspørsmål er langt på vei er avgjort før formelle medvirkningsprosesser igangsettes. I et governace-perspektiv er det interessant å se nærmere på hvordan dette påvirker muligheter for medvirkning.

12 Side 10

13 Side 11 1 INNLEDNING Prosjektet Medvirknings- og involveringsopplegg ved planprosesser i storbyene er igangsatt som et samarbeid mellom storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Hensikten er å evaluere ulike medvirknings- og inkluderingsopplegg benyttet i konkrete planprosesser. Prosjektet skal resultere i en erfaringsutveksling mellom byene som kan bidra til å videreutvikle og forbedre medvirkningsopplegg til nytte for kommende planprosesser i storbyene Bakgrunnen er at alle de fem storbyene er preget av stor dynamikk i befolkningsutvikling og næringsliv og har blant annet utfordringer knyttet til styring av byutviklingen. Interessemotsetningene i den dynamiske byutviklingen disse byene nå står oppe i, forsterkes når veksten i befolkning og næringsliv skjer i form av omforming av allerede utbygde områder og fortetting. De fem byene bruker store ressurser på planprosesser. Byene har ulike erfaringer og tradisjoner knyttet til medvirkning og involvering i planprosesser som det er viktig å trekke lærdom av. Alle byene ønsker å utvikle involverings- og medvirkningsformer i planprosesser som gir offentligheten og berørte mer direkte påvirkningsmuligheter tidlig i planprosessen. Blant annet uttrykker en av byutviklingsstrategiene i Oslo kommunes budsjett for 2005 dette ønsket: "Bruk av charrette/workshop videreføres for å trekke befolkningen, herunder organisasjoner, barn og unge aktivt med i byutviklingen." Et ad-hocutvalg har med utgangspunkt i et vedtak i Kristiansand bystyre i april 2004, lagt frem forslag til hva som kan bidra til at flere innbyggere deltar i samfunnsdebatter og i samfunnsbyggende prosesser. Det er generelt sett også uttrykt et ønske blant storbyenes politikere om en større grad av governance 1 i planleggingen. 1.1 Planeksemplene Storbyene har selv valgt ut 2 til 3 planeksempler fra egen kommune. Alle byene unntatt Oslo har valgt planer der kommunen selv er forslagstiller. Oslo har valgt 2 planer der kommunale etater er forslagstillere og et der Oslo Sporveier as (heleid kommunalt selskap) er forslagstiller. Det er til sammen 13 konkrete planer (case) som skal settes under lupen. Disse er: 1. Reguleringsplan for Oslo sporveiers T-banetomt på Majorstua Oslo 2. Reguleringsplan for uavklarte deler av Fjordbyen Oslo 3. Reguleringsplan for Hausmannsgate 34 og Brenneriveien 1 (Kulturhuset Hausmania) reguleringsplan - Oslo 4. Reguleringsplan for Nesttun sentrum Bergen 5. Kommunedelplan for Store Lungegårdsvann Bergen 6. Kommuneplanens arealdel Trondheim 7. Kommunedelplan for Lade- Leangen og Rotvoll Trondheim

14 Side Kommunedelplan for Tempe Trondheim 9. Kommunedelplan for Jåttåvågen Stavanger 10. Kommunedelplan for Paradis Hillevåg Stavanger 11. Kommunedelplan for E 39 Eigenestunnelen Stavanger 12. Kommuneplanen for Kristiansand - Kristiansand 13. Kommunedelplan for Lund Kristiansand Blant eksemplene er det 2 kommuneplanen, 7 kommunedelplaner og 4 reguleringsplaner. Oppdragsgiver har satt opp følgende spørsmål som ønskes besvart i denne evalueringen: - Er de rette partene i forbindelse med planprosessene blitt tilstrekkelig informert? Har Deres medvirkning vært reell? Har partene hatt innflytelse på prosess og innhold underveis? - Har planprosessene fått frem engasjement, synspunkter, muligheter, konsekvenser slik at det er fremkommet et grunnlag for best mulig beslutning i sakene? Avledet av hovedspørsmålene var følgende spørsmål ønskelig å få svar på for de enkelte planprosessene: - Hvem er egentlig de berørte? Hvor mange aktører er med? Er media aktør i prosessen og bidrar media til mer offentlighet om problemstillingene i planarbeidet? - Har deltakelsen underveis i prosessen vært representativ sett i forhold til dem saken berører? - I hvilken grad har "forslagsstiller" vært lydhør overfor innspill / synspunkter fra andre? - I hvilken grad er berørte blitt løpende orientert og på hvilken måte er de blitt orientert. - Hvordan har de som har medvirket oppfattet sin rolle og mulighet til påvirkning. - Er planforslaget utviklet gjennom en diskusjon mellom forslagsstiller og berørte eller har medvirkningen handlet om at berørte har kommentert forslaglagsstillers forslag til løsninger? - Har medvirkningen i planprosessen resultert i endringer i planforslaget sett i forhold til forslagsstillers utgangspunkt? 1.2 Metode Vår evaluering har tatt utgangspunkt i en beskrivelse av planprosessen med hensyn til hvordan medvirkningsopplegget var tenkt og hvordan det forløp. Vi har lagt vekt på å få fram deltakernes synspunkter og opplevelser. Vi har avgrenset det til personer og organisasjoner/foreninger/lag som sto på de formelle høringslistene til kommunen. Vi tok her ikke med (med noen unntak) andre kommunale etater eller statlige og regionale etater. Dette fordi fokus skulle være evaluering av medvirkning overfor allmennhet og berørte parter og ikke evalueringen av grad av offentlig samordning. Videre var ikke politikere definerte som medvirkende parter ettersom de var beslutningsfattere. Dette med unntak for politikere som ikke var beslutningstakere i den aktuelle planen, men var å anse som for eksempel bydelrepresentanter. Informasjonsinnhenting har vært tredelt: 1 Governance kan forklares som et system med større grad av samvirke og maktdeling mellom offentlige og private aktører i plan og utbyggingssaker se nærmere omtale i kap 4.3

15 Side 13 Dokumentstudie Vi innhentet sentrale dokumenter i saken med vekt på saksframlegg for formell behandling ved oppstart, utleggelse og vedtak samt evt., klagebehandling. Vi har basert oss mye på kommunenes egen beskrivelser av prosessene. Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging av alle innkomne merknader og hvordan de er behandlet osv. Det er en metodisk utfordring å kunne registrere eventuelle virkninger av medvirkning gjennom å påvise endringer i planene som kan sees som en effekt av medvirkningsprosessen. Vi har derfor basert oss på den informasjon som framkommer gjennom saksframlegg og intervju med sentrale saksbehandlere. Nettbasert spørreundersøkelse Undersøkelsen er utført med hjelp av det nettbaserte Questback programmet. Deltakeren får en e-post med invitasjon til å svare på en del spørsmål. Utfordringen var å finne aktive e-postadresser til deltakerne i de aktuelle planprosessene. Kommunene systematiserer i liten grad e-postadresser til berørte. I alt ble 435 berørte spurt, og ca 42 % svarte (183 stk). Spørreundersøkelsen er ikke en kvantitativ undersøkelse basert på signifikant stort nok antall svar, men en undersøkelse der svarene gir indikasjoner på opplevd kvalitet på medvirkning. Intervju av sentrale aktører For hver plan identifiserte vi 3-4 sentrale aktører som ble intervjuet. Dette var administrative og/eller politiske ledere, aktuell saksbehandler, forslagstiller og en eller flere representanter fra berørte organisasjoner og lag. I alt er om lag 50 personer intervjuet. Rapporten vil i kapitel 4 videre gi nærmere definisjoner av medvirkning. I kapitel 5 gis et sammendrag av evalueringene av de 13 planeksemplene. Selv med kortversjon av alle casene, har kapitel 5 blitt relativt omfattende. For de med mest interesse for hovedfunnene, anbefaler vi å bruke caseomtalene som et oppslagsverk i forhold til de generelle funn og konklusjoner som tas opp i kapitel 6. I kapitel 7 konkluderes det med en del råd for design av gode medvirkningsprosjekter. Vedlegg 1 er en grundigere omtale og evaluering av alle de 13 planeksemplene. I vedlegg 2 gjennomgås de mest sentrale teoretiske arbeidene rundt medvirkning og vi gir noen innspill fra aktuelle europeiske erfaringer rundt medvirkning.

16 Side 14

17 Side 15 2 HVA ER MEDVIRKNING - SENTRALE PROBLEMSTILLINGER 2.1 Hva er medvirkning og involvering I dette prosjektet evalueres medvirkning og involveringsprosesser i planprosesser som er styrt av reglene i Plan- og bygningsloven av 1985 at vi avgrenser vurderingskriteriene til deltakelse i planprosesser knyttet til arbeidet med kommuneplan, kommunedelplan og reguleringsplaner, jfr. plan- og bygningsloven. Planlovutvalget gir i sin første delutredning (NOU 2001:7) en definisjon av medvirkning slik: Med medvirkning menes enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid. Vi sidestiller i hovedsak begrepene medvirkning, involvering og deltakelse. Reglene om medvirkning finner vi i Plan og bygningsloven 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det heter: Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskommune og kommune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten etter loven. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Hvem som er berørt enkeltperson eller gruppe er ikke nærmere definert, men er ikke begrenset til dem som har partstilknytning etter forvaltningsloven. Til de forskjellige plantypene i loven er det knyttet særskilte saksbehandlingsregler som utdyper 16-1 noe. For kommuneplan/kommunedelplan sier 20-5 at I god tid før utkast til kommuneplan behandles i kommunestyret skal kommunen sørge for å gjøre de mest aktuelle spørsmål i kommuneplanarbeidet kjent på en måte den finner hensiktsmessig, slik at de kan bli gjenstand for offentlig debatt. Utkast til kommuneplan sendes fylkeskommunen, berørte statlige organer og organisasjoner m.v. som har særlige interesser i planarbeidet til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn som fastsatt i Til tross for en kategorisk utforming i 16-1, er det i stor grad opp til planmyndighetene å avgjøre både omfang og innhold i slik medvirkning. Noen rettsplikt foreligger ikke utover det saksbehandlingsbestemmelsene for planlegging ellers faststetter og det som framgår av offentlighetslov og forvaltningslov om varsling, innsyn og veiledning 2. 2 Daniel Rogstad i Plan- og bygningsloven -Karnov kommenterte lover 1995

18 Side 16 For utarbeidelse av reguleringsplaner er det knyttet krav om at: Så vidt mulig skal grunneiere og rettighetshavere (herunder leietakere) underrettes ved brev og få en rimelig frist for å uttale seg.. ( 27-1) Det er en viktig forskjell mellom kommune(del)planer og reguleringsplaner ved at planog bygningsloven pålegger en større grad av opplysningsplikt overfor grunneiere innenfor en reguleringsplan. Det er pålagt å underrette dem med brev både ved oppstart av planarbeidet, ved høring av planen og ved kunngjøring av vedtatt plan. Dette fordi reguleringsplaner oftest medfører en større grad av rådighetsinnskrenkninger for grunneierne. For kommuneplan er det ikke tilsvarende plikt til å sende brev til berørte parter. Plan og bygningsloven beskriver et minimumsopplegg for medvirkning der allmennheten skal informeres gjennom annonser i avisene (kunngjøring) om oppstart, høring og vedtak av planer. Planforslag legges ut på offentlig ettersyn gjerne på rådhus og/eller bibliotek der borgere aktivt selv må oppsøke stedet for å sette seg inn i plandokumenter. For reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er det i tillegg krav om at berørte grunneiere og rettighetshaver i planområdet skal tilskrives. Medvirkningsformer som praktiseres spenner fra kunngjøringsformen som et minimum til ulike former for høring og aktiv deltakelse. 2.2 Grad av medvirkning Undersøkelser som ligger til grunn for planlovutvalgets arbeid, viste at svært få kommuner tilrettelegger for aktiv medvirkning på kommuneplanens generelle del eller samfunnsdel. De fleste kommuner gir imidlertid uttrykk for en positiv holdning til å styrke medvirkning i planleggingen. Tre av fire kommuner oppgir manglende kapasitet som hindring for mer aktiv medvirkning, mens mer enn halvparten av kommunene oppgir manglende interesse fra lokalbefolkningen som hindring. Rundt én av fire kommuner oppgir manglende kompetanse i å organisere medvirkningsprosesser som et problem. Like mange kommuner mener at manglende politisk interesse stopper opp for medvirkning (NOU 2001:7). Medvirkning i planlegging kan oppfattes på flere måter. Kanskje den enkleste og mest velkjent modell for medvirkning består av en skala, med liten grad eller fravær av medvirkning på den ene siden og stor grad av maktoverføring så som borgerstyring / beslutningsrett står på den andre ytterligheten. Prosesser med liten grad av medvirkning preges mest av enveis informasjon fra planmyndighet til publikum (av typen offentlig ettersyn) om hva planforslaget består av, med en formell invitasjon til å gi tilbakemelding (top-down-prosesser). Planforslag er laget på toppen og skal til en viss grad forsøkes forankret nedover. Med sterk borgerstyring, er medvirkning preget av en sterk bottom-up prosess, hvor forslag til byutvikling utvikles av grupper med beboere, og den formelle beslutningsprosessen kan oppfattes som en ren formalitet etter at debatten allerede er avklart i de offentlige rom.

19 Side 17 Vi har i vår evaluering tilpasset en del sentrale medvirkningsteorier (se vedlegg 2) og valgt å gradere grad av medvirkning på en skala fra 1 til 5 som følger 3 : Offentlighet Informasjon Diskusjon Medbestemmelse Beslutningsrett Planprosess med kun annonsering i aviser/nett + tilskriving m brev. Kun lovens minstekrav Planprosess som la opp til info.skriv, brosjyrer, avisartikler, radio, åpne møter Planprosess med sporadiske møter med berørte interesser, rådgivende grupper, folkemøter, avisdebatt Planprosess med aktiv bruk av arbeidsgrupper av berørte interesser, aktive virkemidler for debatt og innspill Planprosessen ga berørte beslutningsrett over planutforming (i større eller mindre grad) Figur 1 Skala for grad av medvirkning 1. Offentlighet Beskriver en planprosess som kun forholder seg til det vi kan kalle lovens minimumskrav, dvs. at planene blir annonsert ved oppstart, høring og vedtak, de blir lagt ut til offentlig ettersyn. For kommuneplaner og kommunedelplaner blir kun berørte etater og organisasjoner tilskrevet og for reguleringsplaner blir kun eiere/fester i planområdet tilskrevet. Alle dokumenter i plansaken er offentlige, men det kreves en aktiv oppsøking av informasjonen. Det tilrettelegges ikke for aktiv deltakelse, men ressurssterke aktører vil ha mulighet til å oppsøke informasjonen og i første rekke gi skriftelige merknader til planforslaget. 2. Informasjon Beskriver en planprosess der planmyndigheten legger opp til et mer aktivt informasjonsopplegg, men stadig preget av mer vekt på å informere eller innhente informasjon, enn å komme i aktiv dialog. Informasjonen kan være begrenset til forhold som forslagstiller eller kommunen ønsker skal profileres utad, eller mer utvidet til at forslagsstiller skaffe den informasjons som borgerne trenger eller ønsker. Eksempler på det først er pressemeldinger, brosjyrer og info-kampanjer. Informasjonskvaliteten høynes med for eksempel planutstillinger, og å delta på møter der planforslag legges fram og forklares, eller det framlegges egne utredninger i forhold til deltemaet som etterspørres. Kommunen ønsker også informasjon fra berørte, men ofte mer knyttet til faktainformasjon og kartlegging av for eksempel bruken av områder. Spørreundersøkelser og intervjuer kan være eksempler på det siste. Det åpnes noe mer aktivt for å få tilbakemeldinger på planforslag og en forsøker å gi berørte tilpasset informasjon slik at de er i stand til å ivareta sine interesser. 3 Bygge på Sager, T. (1991). Planlegging med samfunnsperspektiv Analysemetode. Tapir forlag, Trondheim.

20 Side Diskusjon Her legges der opp til mer aktiv samråd med berørte parter der planleggerne vektlegger å få informasjon og synspunkter fra de berørte, ikke kun å gi informasjon ut. Forslagstiller ønsker debatt for også å få inn nye synspunkter eller avdekke konflikter som kan skape problemer for senere gjennomføring. Det legges opp til samrådsmøter med organisasjoner, foreninger. Det kan også brukes teknikker for mer systematisk å innhente synspunkter, brukerundersøkelser, nettbaserte tilbakemeldingsmuligheter og lignende. Hensikten her er at gjennom å sette planforslag under debatt, kan en få innspill som forbedrer planen eller letter plangjennomføringen. Teknikker her er ofte folkemøter, egne møter med berørte interessenter, rådgivende grupper, avisdebatter. 4. Medbestemmelse Dette beskriver en medvirkningsform som legger opp til stor grad av aktivisering av berørte for at de berørte skal kunne være med å utforme planen dvs gis større eller mindre grad medbestemmelse over planarbeidet. Det legges opp til bruk av arbeidsgrupper og forskjellige former for verksteder. Det er helt grunnleggende at når berørte inviteres på omfattende medvirkningsprosesser så er det helt avgjørende at de også blir gitt mulighet til å påvirke resultatet. Hensikten med arbeidsformen er blant annet å få til dialog som både utvider handlingsrommet, finner alternativer og kan være med å skape konsensus. Det skal være en læreprosess for alle parter. Medvirkningsformen er krevende i og med at det må legges opp til samhandlingsarenaer der partene må sette av tid og ressurser til å arbeide seg igjennom saksfeltene. 5. Beslutningsrett Her legges det opp til medvirkningsprosesser der det avgis beslutningsrett til aktørene i prosessen. Dette enten i form av at politisk besluttende organ har bestemt at innenfor nærmere angitte rammer så skal utfallet av medvirkningsprosessen bestemme planinnholdet (former for delegert beslutningsrett overfor detaljutforming), eller at besluttende myndighet sier at et klart, omforent råd får være bestemmende for deres vedtak (former for politisk forpliktende oppfølging). Om charretter I alle planeksemplene fra Oslo er det gjort forsøk med charretter. Charrette er fransk for liten kjerre og tok navn etter kunstelever i Paris på begynnelsen av 1900 tallet som skulle løse designoppgaver på kort tid. Når tiden var omme ble utkastene samlet i en liten kjerre. Ofte hoppe studentene på kjerra for å kunne fullføre utkast. Begrepet kom til å betegne en intens og tidsbegrenset designjobbing. I dag brukes "charrette" som betegnelse på en arbeidsmåte der alle parter samles til en felles innsats for å komme frem til en konklusjon som flest mulig kan være enige om. Der er særlig i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til

21 Side 19 "høring gjennom byforming", altså en prosess der offentlighets rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av prosjektet. En charrette er med andre ord noe langt mer enn idédugnader og informasjonsmøter. Charretten er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang verksted skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen. Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne høringer. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som flest mulig kan støtte. Det er mange fordeler ved charretter fremfor en vanlig planleggingsprosess: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser, det sikres deltakelse og åpenhet, man kan slippe runder med protester og klager mot prosjekter som ikke har tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser. 4 Oslo har utformet sin egen form for charrette. Her tillattes det å utarbeide flere alternativer, og ikke fokusere mot et omforent forslag som i charretter i utlandet. Representantene for kommunen, politikere og saksbehandlere møter ikke med et mandat til å avgjøre spørsmål under charretten. Konklusjonene er rådgivende og overlates til vanlig kommunal saksbehandling, med beslutninger i de etablerte politiske utvalg. Om Borgerpanel Borgerpanel er et forsøk på en ny medvirkningsform brukt i forbindelse med kommunedelplanen for Tempe i Trondheim. Borgerpanel er et forsøk på å skape en arena der den vanlige, ikke-organiserte borger kan involveres aktivt i planleggingsprosesser. Borgerpanelet ble invitert til å skrive en uttalelse til kommunens politikere om hvilke hensyn panelet mener bør vektlegges i omformingen av Tempeområdet. Ideen om Borgerpanel har hentet inspirasjon fra forsøk i Danmark og Tyskland der ikkeorganiserte borgere deltar i en prosess inspirert av juryordningen. Bakgrunnen er bl.a. ikke-organiserte borgere ofte er strekt underrepresentert i høringsprosesser etter plan- og bygningsloven. I Norge ønsket det frittstående Teknologirådet å prøve ut denne medvirkningsformen og valgte å kjøre et forsøk med borgerpanel koblet til Tempeplanen. Kommunen hadde ingen aktiv rolle i prosessen med borgerpanel. Teknologirådet annonserte i juni 2004 i Adresseavisen etter trondhjemmere som ville sitte i et panel for Tempeområdet og være med å si sin mening om hvordan Trondheim by bør se ut. Samtidig fikk 1000 tilfeldige trondhjemmere over 18 år skiftelig invitasjon til søke om å delta. Det var ikke noe krav om at deltakeren skulle bo i Tempeområdet. Ut fra søknad ble 14 personer valgt ut, like mange deltakere av hvert kjønn og bred sammensetning mht yrkesbakgrunn og bosted 5. 4 Definisjon av charrette er hentet fra Byens fornyelse: 5 Nærmere omtale og evaluering av Borgerpanel kan leses på Teknologirådets hjemmeside:

22 Side 20 Det ble gjennomført fire kveldssamlinger a 4 timer i løpet av vel en måned høsten Samlingene var en kombinasjon av fordrag fra ulike aktører og diskusjoner mellom deltakerne i smågrupper og i plenum. Borgerpanelets arbeid ble avsluttet med at en delegasjon overleverte panelets uttalelse til ordføreren. 2.3 Medvirkning og governance Medvirkning innebærer en viss form for fordeling av makt og innflytelse. Reell medvirkning skal åpne for innflytelse over planbeslutninger. I internasjonal og norsk plandebatt er begrepet governance sentralt. Governance kan forklares som et system med større grad av samvirke og maktdeling mellom offentlige og private aktører i plan og utbyggingssaker. Begrepet er avledet av det engelske Governing styring /regjering og skal representere en motsats til klassisk styring. Governance er knyttet til tenkning rundt New Public Management der ideologien er at det offentlig skal trekke seg tilbake fra for stor grad av detaljstyring og overlate makt og ansvar til markedet og den enkelte. Innen planlegging har governance betydd en endret rolle for planmyndigheten. Før dvs fram til midten av 1980-tallet var planlegging en rent offentlig oppgave. Planer ble utarbeidet av kommunens plankontor, behandlet av samme kontor, og etter forskriftsmessig offentlig ettersyn og høring, lagt fram for politiske organ til vedtak. Når planen var vedtatt sto som oftest en kommunal gjennomføringsorganisasjon klar til å foreta utbygging. Private utbyggere var sjelden involvert før de som byggmestere skulle bygge boligene. Innbyggere var kun involvert i høringsrunden, men mye av utbyggingen skjedde på jomfrulig mark, så medvirkningen var ofte begrenset til grunneierne. Vår nåværende planlov bygge i hovedsak på dette prinsippet. Mot slutten av 1980-tallet ble dette vesentlig endret. Nå er hoveddelen av reguleringsplaner såkalt private planer som utbyggerinteressene fremmer. Kommunens saksbehandlere tar planene fram til vedtak, deretter skal utbygger gjennomføre utbyggingen. I en slik situasjon har utbyggeren/forslagstilleren et stort behov for å lose sin plan gjennom den kommunale behandlingen slik at han eller hun får et planvedtak som er til å leve med. Her oppleves det å ta direkte kontakt med administrasjon og politikere ofte nødvendig. Utbyggingssaker utover 1990-tallet ble i stor grad transformasjonsprosjekter og fortetting. Dvs at perioden med utbygging på jomfrulig mark opphørte, og planprosesser ble mye mer kompliserte fordi de skulle skje i et landskap med mange og ofte godt organiserte naboer og ofte sterke interesseorganisasjoner. Også disse oppdager i større grad at mye av makt over plansakene ligger hos politiker og dermed retter de mye av argumentasjonsinnsatsen direkte mot disse. Kommunen ønsker også i større grad at konflikter mellom utbygging og naboskap skal kunne løses lokalt dvs i mellom utbygger og naboene direkte. Dette har i praksis vist seg vanskelig å oppnå. Ettersom utbyggingsinteressene i stor grad fremmer og gjennomfører planene, har det over tid utviklet seg tette samarbeidsrelasjoner mellom planetat og utbyggere. Dette er også formalisert i de fleste kommunene gjennom forhåndskonferanser om plansaker. Mye av planforutsetninger blir ofte avgjort i lukkede dialoger mellom utbygger og planlegger. En slik dialog og samordning føres som regel utenfor offentlighetens lys og

23 Side 21 kan dermed stå i strid med målet om økt medvirkning og borgerinnflytelse. Utbyggingsavtaler er også et eksempel på tett samarbeid mellom kommunen og utbygger. Også slike arenaer er normalt lukket for alle unntatt forhandlingspartnerne, selv om det ved lovendring i 2005 er gitt klarere regler om åpenhet. En hypotese i denne evalueringen, er at det er grunn til å tro at governance kan være en samhandlingsform som lett kan komme i konflikt med intensjonene om økt borgermedvirkning. Dette fordi governance ofte kobles til tette samhandling mellom utbygger og planadministrasjonen som ikke alltid verken dokumenteres eller er åpen for innsyn fra andre og også ekskluderer andre berørte parter. 2.4 Lokal Agenda 21 vektlegger medvirkning og bærekraft. Lokal Agenda 21 (LA-21) er en oppfølging av FNs miljø og utviklingskonferansen i Rio i Et overordnet mål i LA-21 er at planlegging skal være forankret både i et bærekraftig og et demokrati perspektiv. LA 21 handler om medvirkning som et virkemiddel til å ansvarliggjøre befolkningen, næringsliv og politikere i forhold til målene om bærekraftig utvikling. LA-21 kan sies å utvide medvirkningsbegrepet. I vanlige medvirkningsprosesser etter plan- og bygningsloven oppfattes befolkningen oppfattes som objekter, det vil si de er utsatt for en planprosess som de eventuelt kan respondere på, men i et LA-21 perspektiv oppfattets befolkningen som subjekter, det vil si at de er selv ansvarlige for sitt eget miljø 6. LA-21 tankegangen utvider slik sett medvirkningsbegrepet. 2.5 Tidspunkt for medvirkning Foreliggende litteratur framhever en hypotese at jo tidligere i planleggingsprosessen medvirkning starter, jo bedre er resultatene. Ideelt bør medvirkningsaktørene inviteres til å diskutere behovet for og hovedtrekk i en plan før selve planarbeidet igangsettes. Dette vil kunne gi en bedre forankring for retningen i planarbeidet, samt færre muligheter for grunnleggende kritikk i senere drøftingsfaser. Betraktninger om viktigheten av god medvirkning tidlig i planleggingen bygger på forutsetningen om at god medvirkning gagner planene eller gjennomføringen. Dette trenger ikke å være riktig i alle planer og i alle situasjoner. Ikke alle er enige om at kompromissløsninger som ofte kan bli resultatet av medvirkning, alltid er bedre enn en rendyrket løsning. Noen vil hevde at storslåtte arkitektoniske mesterverk sjelden er frambrakt gjennom stor grad av medvirkning og kompromissvilje. 6 Torill Nyseth artikkel i Planlegging.no. Kommuneforlaget 2001

24 Side 22 Påvirkningsmuligheter Grad av engasjement Tid Mulighet til å påvirke planen Engasjement berørte Figur 2 Grad av mulighet til påvirkning Figuren over viser et typisk forløp av i planprosess der grad av medvirknings engasjement ofte er omvent proporsjonal med grad av påvirkningsmulighet. Det typiske bilde er stort engasjement når bulldoseren kommer for å bygge ny vei, mens engasjementet burde ha vært tilstede når planarbeidet for ny vei startet. Vi har forenklet de forskjellige fasene i planarbeidet til tre faser: Forarbeid - forberedelser for planlegging før oppstart av konkret plan blir annonsert - utleggelse av planprogram Planarbeid planlegging mellom oppstartsannonse og fram til førstegangs utleggelse Formell behandling planarbeid fra og med utleggelse til offentlig ettersyn og fram til vedtak av en plan. Som utgangspunkt for en evalueringsmodell, introduseres figur 3 som sammenfatter grad av involvering i forhold til fasene i planarbeidet. Grad av involvering (etter Sager, 1991) Offentlighet Faser i planlegging Informasjon Diskusjon M edbestemmelse Beslutningsrett Innledende Plan- planarbeid utarbeidelse før planprogram fram til 1x behandling Høring av planforslag /fo rm e ll behandling Figur 3 Grad av involvering i forhold til faser i planlegging

25 3 EVALUERING AV MEDVIRKNINGSPROSESSENE I STORBYENE Side 23 Alle de 13 planeksemplene er omtalt i vedlegg 1 med en kort beskrivelse av planen og planprosessene samt grundigere beskrivelser av medvirkningsprosessene og de funn vi har gjort gjennom intervjuer, spørreundersøkelsen og dokumentstudiene. I alle planeksemplene har vi beskrevet de viktigste aktørene, omfanget av medvirkning og hvordan aktørene har oppfattet graden av innflytelse. Videre omtales erfaringene fra prosessen og en evaluering av medvirkningsopplegget. Her under har vi gitt en omtale av planeksemplene med en kort beskrivelse av planen og medvirkningsopplegget samt sammendrag av evalueringen. Planbeskrivelsen er gruppert etter storbyenes størrelsesforhold. 3.1 Oslo 1. Reguleringsplan for Oslo Sporveiers T-banetomt på Majorstuen Planen: Oslo Sporveiers planforslag innebar en utbygging av området brukt som T-banestasjon i dag. Planen omfattet en flytting av stasjonen ca. 100 meter nordover, dvs. vekk fra dagens kollektiv knutepunkt og eksisterende handelsvirksomhet. I tillegg viste forslaget et kjøpesenter ( m 2 ), boligblokker i varierende høyde (8-16 etasjer) samt et næringsbygg på 19.etasjer på lokk over stasjonsområdet. Utbyggingstomta er en integrert del av et stor kollektivtransport knutepunkt mellom T- bane, buss og trikk. I tillegg er Majorstua et viktig handelssenter som strekker seg i øst/vest retning fra knutepunktet på Majorstua langs Kirkeveien, og sydover langs Bogstadveien. Da Oslo Sporveiers reguleringsforslag ble presentert på et folkemøte i mars 2003, vakte det sterke reaksjoner som blant annet resulterte i stiftelsen av interesseorganisasjonen La Majorstuen Leve. Byråd for byutvikling Grete Horntvedt ba Plan- og bygningsetaten om å gjennomføre en såkalt charrette for å sikre et bredest mulig beslutningsgrunnlag, samt å utvikle alternativer til Oslo Sporveiers forslag. Medvirkningsopplegget: Charretten ble gjennomført i juni Dette resulterte i to alternative planforslag, i tillegg til Oslo Sporveiers, som innebærer en flytting av T-banen og stasjonen ut av det aktuelle byggeområdet. Det videre planarbeid er dermed blitt betydelig mer omfattende i innhold og utstrekning enn det opprinnelige planforslaget til Oslo Sporveier la opp til. Det er opprettet en referansegruppe som skal videreføre charrettens konklusjoner. Oslo Sporveier mener at deres medvirkning i planprosessen ivaretas best ved å fastholde sitt opprinnelige forslag.

26 Side 24 Evaluering: Majorstuacharretten oppfattes som en god og vellykket form for medvirkning. Deltakerne er med få unntak fornøyd med prosessen, egen påvirkning og resultatene. De fleste mener at en charrette trekker flere parter sammen på en likeverdig måte og at medbestemmelse burde kunne skje i fasene mellom diskusjon og medbestemmelse. Majorstua charretten viser at flere enn forslagsstiller og planmyndigheter bør være involvert i planleggingen i bytransformasjonsområder, dels for å sikre at alle som bør være involvert er det og dels for å åpne prosessen for nye ideer fra de som bruker området til daglig. Berørte og lokal interesserte mener at Plan- og bygningsetaten hadde for stor makt gjennom å lede charretten, og dermed påvirket resultatet. Disse partene ser dette i sammenheng med at de oppfattet at Plan- og bygningsetaten tilsynelatende aksepterte Oslo Sporveiers opprinnelig forslag. Charrettens troverdighet er svekket, og situasjonen forverres av at Oslo Sporveier ikke vil forlate eget forslag, selv etter charretten. Det har gått 2 ½ år siden charretten uten at oppfølgningsarbeidet kan vise til fremgang. Dette har ført til store frustrasjoner lokalt. Å påbegynne en medvirkningsprosess med en charrette innebærer store forventninger til deltakerne og arrangørene. Manglende oppfølgning av charretten kan ødelegge samarbeidsklimaet som er etablert mellom partene, og fører til større frustrasjon enn før prosessen begynte. Dette forholdet som enkelte aktører oppfatter som en svik, er mer synlig etter at så mange har engasjert seg i planleggingen. Evalueringen peker på at medvirkningen burde ha kommet i gang før Oslo Sporveier presenterte sitt forslag i Charretten ente ikke i et omforent planforslag og flere alternative forslag er videreført. Prosessen har imidlertid resultert i drøfting av flere spørsmål om deler av planområdet hvor partene arbeidet mot konsensus. Kommunens politisk ledelse har gitt uttrykk for at det er utenkelig å behandle et planutkast som går på tvers av charrette anbefalingene. Charrette prosessen er bygget på prinsippet om å arbeide mot et omforent forslag. Majorstuacharretten resulterte i 3 alternativer, og således førte det ikke planprosessen videre. Vår evaluering tyder på at det burde ha vært, i det minste, en avslutning som oppsummerte de planelementer det var enighet om, og man burde ha fortsatt samarbeidet basert på disse uten unødig opphold. 2. Reguleringsplan for de uavklarte delene av Fjordbyen Planen: I Oslo kommune har Plan- og bygningsetaten (pbe) ved Fjordbykontoret siden 2003 hatt gående en overordnet planleggingsprosess som skal munne ut i en reguleringsmessig avklaring av de uavklarte delene av Fjordbyen, samt fastlegging av noen overordnete prinsipper for Fjordbyen som helhet. Plan- og bygningsetaten utarbeidet i 2005 et forslag til planprogram for Fjordbyens uavklarte områder: Hjortnes/ Filipstad, Vippetangen/Revierkaia, og Kongshavn/Sjursøya/Ormsund/Bekkelaget. I 2006 ble Sydhavna, med unntak av Alnas utløp og Ormsund, tatt ut av forslaget til planprogram. Plan- og bygningsetaten oversendte i

27 Side 25 januar 2007 Fjordbyplanen (helhetsprinsipper, delområdeprinsipper og planprogram for fire delområder) til Byrådsavdelingen for byutvikling for politiske behandling i byrådet og bystyret. Det er uenighet mellom Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF omkring utforming av de enkelte delområder. I tillegg er det fremdeles stor debatt omkring Bjørvika hvor plangrunnlaget er ferdigstilt av grunneierne, Oslo Havn KF og Statsbygg, og ferdig behandlet i kommunen. Medvirkningsopplegget: Fjordbycharretten ble gjennomført i november 2004, og inngikk som en del av en verkstedsserie gjennom hele året. Grunnlaget for charretten Oslo Sjøfront 2030 tre fremtidsbilder ble utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i dialog med berørte parter og fagmiljøer. Under charretten var tre team satt til å utvikle hvert sitt fremtidsbilde. Det ble gjennomført tre åpne folkemøter og en omfattende møteserie med interessegruppe, berørte parter og fagmiljøer. Fjordby-charretten er kun ett av en rekke medvirkningstiltak Fjordbykontoret har og skal gjennomføre i tilknytning til denne planprosessen. I 2004 ble det i tillegg til charretten, avholdt årskonferanse for Fjordbyen, 2 fagseminar samt utstilling av charretteresultatene. I 2005 ble det avholdt årskonferanse, deltakerne på Øya-festivalen ble invitert til å si sin mening om Fjordbyen og det avholdt folkemøte i forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til planprogram i 2006 ble det gjennomført oppstartseminar for alternativstudie av delområdene, det ble gjennomført utstilling av resultatene av disse studiene og det ble gjennomført åpen dag: Hva skjer i Bjørvika. Evaluering: De som deltok på charretten er stort sett fornøyd med opplegget og prosessen, mens de som ikke deltok er tilsvarende misfornøyd. Det er sterke indikasjoner for at Fjordbyprosessen ikke skulle har blitt kalt en charrette. Det oppfylte ikke kravene til en charrette, verken med hensyn til deltakelse av de mest berørte og grunneierne, av hensyn til rollen til de innleide konsulenter og av hensyn til utarbeidelsen av tre uavhengige alternativer uten forsøk på konsensus. Prosessen kritiseres fordi charetten gikk videre med tre alternativer, slik at det var ingen progresjon mot konsensus. Det ble fremhevet at i en slik situasjon overlates det til planmyndigheten til å velge ut de elementene fra alternativene det skal arbeides videre med. Andre parter deltar ikke i prioriteringen. En viktig aktør, Oslo Havn KF, var og er uenig i premissene for charretten. Oslo Havn mener den som grunneier og forvalter av havnen ikke ble nok involvert. Dette hindret etablering av en atmosfære av tillit og gjensidig respekt som ble oppnådd i de andre charrettene. Manglende dialog mellom Plan- og bygningsetaten og grunneieren har ført til forsterkning av de konfliktene som eksisterte fra før. 3. Reguleringsplan for Hausmannsgate 34 og Brenneriveien 1 (Kulturhuset Hausmania) Planen: Et eldre industriområde langs Akerselva hadde i lengre tid vært okkupert, til dels til boligformål og til dels til kulturformål. Kulturformålene formidles gjennom Kulturhuset

28 Side 26 Hausmania og består av et mangfold av aktiviteter; teater, atelier, musikk- og dansstudioer, verksteder og sirkus. Området var eid av staten. Oslo kommune kjøpte området, Hausmannsgate 34 og Brenneriveien 1, av Statsbygg slik at Kulturhuset Hausmania kunne forsette sin virksomhet. Bystyret vedtok at området skulle omreguleres til i hovedsak kultur, og i tillegg fortrinnsvis næring og boligformål, basert på økologiske og bærekraftige prinsipper. Medvirkningsopplegget: Brukerne av Hausmania tok initiativet overfor byrådet og ba om at det skulle gjennomføres en charrette / verkstedsarbeid høsten Hausmania-brukerne forberedte seg gjennom interne idedugnader/ programmeringsverksteder i perioden før charretten i april I tillegg til dette ble det gjennomført flere grunnlagsanalyser på følgende temaer: kulturhus/sirkushall, klima, energi, bysammenhenger, vann og avløp med mer. Som grunnlag for utarbeidelse av et reguleringsplanforslag ble det gjennomført en charrette i april 2005 i regi av Kultur- og kontorbygg (KBY) og NABU. Charretten ble gjennomført med en hovedgruppe med ansvar for utarbeidelsen av en samlet plan. I tillegg ble det nedsatt flere temagrupper som leverte sitt arbeid til hovedgruppen. Charetten gikk over en ukes tid med deltakere fra Kulturhuset Hausmania, KBY, Plan- og bygningsetaten og andre kommunale etater. Charretten avsluttet med en Master Plan for Hausmania, og prinsippene og konkrete forslag fra denne er videreført i reguleringsplanen. Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Gaia- arkitekter for KBY (nå EBY) og planen ble oversendt Plan- og bygningsetaten november 2006, til behandling. Området foreslås regulert til en blanding av kulturformål, bolig, kontor og servering. Medvirkningsprosessen konkluderte med at hele kvartalet reguleres til spesialområde byøkologisk kulturkvartal. Eksisterende bebyggelse foreslås i hovedsak bevart. Det foreslås bygget et nytt sirkushall i kvartalets sydlig hjørne, ut mot Hausmannsgate. Bakgårdene foreslås åpnet for allmennheten med friarealer langs Akerselven, samt at det etableres en gjennomgang gjennom området. Evaluering: Charrette som medvirkningsmetode har forløpt forskjellig i alle 3 reguleringsplaner i Oslo. For Hausmania er tilbakemeldingene gode og prosessen med charrette har vært vellykket. De fleste respondenter var fornøyd med charretten, arbeidsformen og resultatet, samt det faktum at prosessen kom frem til et omforent forslag. Hausmania brukerne tok initiativet til charretten selv under direkte kontakt med byråden. En nøytral prosessleder ble engasjert og dette er sett på som en stor fordel av deltakerne. Aktuelle berørte parter fra husokkupanter til kommunens eiendomsforvaltning har deltatt i intense verkstedssamling. Formålet med charretten var klart få konsensus om et forslag til reguleringsplan som styrte videre utvikling av områder. Prosessarbeidet ble rigget til tidlig i planarbeidet. Berørte og beboerne gjennomførte før-verksteder som førte til at de fungerte og ble oppfattet som likeverdige deltakere under charretten. Det er