Driftskomiteens medlemmer.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Driftskomiteens medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Driftskomiteen i Verdal Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: Tid: 09:00-ca. kl 12:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf (Line Ertsås). Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 18. mai 2011 Trine S. Hallem (sign.) leder 1

2 SAKLISTE DRIFTSKOMITEENS MØTE 25. MAI 2011 Saksnr PS 34/11 PS 35/11 PS 36/11 PS 37/11 PS 38/11 PS 39/11 PS 40/11 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Orienteringer - SLT-koordinator og Verdal idrettsråd Orientering om status for skoleutbygginga Tilbud om leksehjelp for elever på årstrinn Tilsyn i barnehager - statusrapport Fordeling av elever på ungdomstrinnet Andre saker 2

3 PS 34/11 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 Verdal kommune Sakspapir Orienteringer - SLT-koordinator og Verdal idrettsråd Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Storstad inger.storstad@verdal.kommune.no Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vil bli orientert om følgende: SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) v/koordinator Anette Tiller. Verdal idrettsråd v/leder Arne Falkfjell. 4

5 Verdal kommune Sakspapir Orientering om status for skoleutbygginga Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim Arkivref: 2007/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Virksomhetsleder Bård Kotheim kommer i møtet og orienterer. 5

6 Verdal kommune Sakspapir Tilbud om leksehjelp for elever på årstrinn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for leksehjelp for Verdal kommune vedtas. Vedlegg: Evalueringer fra skolene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i lovendring i opplæringsloven av , legges retningslinjer for leksehjelpsordningen i Verdal kommune frem for behandling. Opplæringsloven 13.7a : Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal være gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Regelen i 10-9 første, andre og fjerde ledd gjeld tilsvarande for dei som skal gi leksehjelp. Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Leksehjelpen skal være minimum 8 timer i løpet av årstrinn. Det er forskriftsfestet en time per årstrinn per uke. De siste fire timene kan fordeles mellom de ulike trinnene slik kommunen mener er best, men innenfor et fast opplegg. Leksehjelpen skal komme i tillegg til timene på det aktuelle årstrinnet, men det er opp til kommunen om leksehjelpen legges før, under eller etter skoletiden. Dersom leksehjelpen integreres i skoledagen, kan dette medføre utfordringer knyttet til elever som ikke ønsker å delta. Kommunen plikter å ha tilsyn med disse elevene i den tiden leksehjelpen varer. Leksehjelpen skal komme i tillegg til friminutt. Det forskriftsfestes ikke krav til voksentetthet, men gruppestørrelse skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. 6

7 Dette må ses i forhold til antall voksne, de voksnes kompetanse, sammensetning av elevgruppen og andre forhold. Kommunen avgjør hvilke kompetansekrav som skal oppfylles. I forbindelse med lovendringen ble det satt ned en gruppe som skulle foreslå retningslinjer for Verdal kommune. Det ble foreslått noen føringer, og bestemt at ordningen skulle evalueres inneværende skoleår med tanke på å fastsette mer permanente retningslinjer. Det som fremkommer her baseres på ordningen slik den er inneværende skoleår. Gruppa har inneværende skoleår hatt to møter. I det første møtet ble det utarbeidet evalueringsskjema til skolene. I det andre møtet ble skolenes evalueringer, og forslag til retningslinjer utarbeidet. Oppsummering av evalueringene ligger som vedlegg til saksfremlegget. Gruppa har bestått av: Kristin Bakkan (SFO-leder ved Vinne skole), Aud Segtnan (ass. Rektor ved Vuku oppvekstsenter), Gro Røkke (inspektør ved Verdalsøra barneskole), Wenche Anita Bratli (rektor ved Volden skole) og Heidi Kristin Holmen (skolefaglig rådgiver ved Ressurssenter oppvekst). Gruppas forslag ble drøftet i Forum oppvekst , med forslag til endelige retningslinjer. Vurdering: Gruppa har tatt stilling til følgende: 1. Skal vi opprettholde tilbud om midtskyss, eller skal dette erstattes av tilsyn? Gruppas anbefaling er at tilbudet om midtskyss opprettholdes. Dette på bakgrunn av at en tilsynsordning undergraver SFO-tilbudet, og erfaringen er at kvaliteten på dette tilbudet forringes. Det blir også noe urimelig at man innfører noen timer gratis SFO i form av tilsyn, mens andre betaler for ordinær SFO-ordning. Elever som ikke skal på SFO, og som ikke skal ha leksehjelp, bør kunne dra hjem når skoledagen er slutt. Legges leksehjelpen til tidspunkt som gjør at elevene kan være med ordinær skyss hjem, får de skyss etter leksehjelpen. Ellers gis det ingen rett til skyss i forbindelse med ordningen. Dette forslaget ble støttet av Forum oppvekst. 2. Skal kommunen ha en norm for antall elever per voksen? Hva bør i tilfelle normen være? Da mange av leksehjelperne ikke er pedagoger, og rammene på dette tilbudet er annerledes enn ordinær undervisning, er gruppas anbefaling at gruppene ikke bør være større enn 15 elever. I tillegg bør elever som ville fått tilrådd leksehjelp som en del av oppfølgingen slik det var før denne lovendringen kom, fortsatt får tilbud om tettere oppfølging. Hvis ikke kan ordningen virke mot sin hensikt, da de elevene som har mest bruk for ordningen får et dårligere tilbud enn de hadde tidligere. Forum oppvekst mener en bemanningsnorm på 20 elever per voksen vil gi et forsvarlig tilbud. 7

8 3. Skal kommunen ha en norm for kompetanse hos leksehjelperne? I forhold til en målsetting om sosial utjevning mener gruppa at leksehjelper bør være pedagog eller barne- og ungdomsarbeider. Om lekser reelt sett blir repetisjon av allerede innlært stoff, vil ikke dette være like vesentlig. Overføring av informasjon fra kontaktlærer til leksehjelpere må systematiseres. Dette forslaget ble støttet av Forum oppvekst. 4. Bør det gjøres endringer i fag- og timefordeling? Det vises til uttalelse fra Stiklestad skole i forbindelse med skyss-spørsmål: 1. 4 må ha samme uketimetall, 4. trinn må ha 25 timer per uke og 1. trinn to ekstra timer per uke. Fysisk aktivitet og leksehjelp kan da kjøres sammen, slik at det blir ei busskjøring per dag. Dette går ikke så lenge 1. har 23 timer, har 25 og timer. Stiklestad prøver kommende skoleår ut en fag og timefordeling i tråd med forslaget. Dette evalueres før vi tar standpunkt til eventuell utvidelse til alle skolene. Forslaget ble støttet av Forum oppvekst. Gruppa diskuterte også noen prinsipper som må tas med i det videre arbeidet uavhengig av om leksehjelpsordningen videreføres i den formen den innehar nå, eller ikke. Ved alle skolene bør det tas en ordentlig gjennomgang omkring hva lekser er og skal være. Lekser skal ikke være opplæring, men repetisjon av allerede innlært stoff. Gruppa mener også at det hadde vært mer hensiktsmessig å tilby leksehjelp til de eldste elevene. Det hadde vært spennende om Verdal kommune hadde fått til en utprøving av en kvalitativt god leksehjelp på ungdomstrinnet. Når det gjelder leksehjelpstilbud til 1. klassinger er Verdal kommune pålagt å tilby dette jf. Opplæringsloven. Rektorene bør drøfte dette med foresatte, slik at de får forståelsen av at dette er et tilbud, og ikke noe skolen forventer at foresatte skal takke ja til. For de aller fleste førsteklassinger vil det være mest hensiktsmessig å gjøre leksene sine sammen med foreldrene, både for oppfølging og som et grunnlag for gode arbeidsvaner. På bakgrunn av erfaringer skoleåret foreslås følgende retningslinjer for leksehjelpsordningen i Verdal kommune: 1. Tilbudet om midtskyss opprettholdes. 2. Bemanningsnorm: 20 elever per voksen. 3. Kompetanse: Leksehjelper bør ha kompetanse som pedagog eller barne- og ungdomsarbeider. 4. Fag- og timefordeling opprettholdes som inneværende skoleår. 8

9 Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra trinn har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever. Bindende påmelding for et halvt år av gangen. Ikke tilbud første skoleuke, siste før jul og etter uke 24. En lærer og en fagarbeider, i tillegg til ordinær SFO. SFO-elever kan gå dit når de er ferdige. Ørmelen:1. trinn: 1 t, 2. og 3. trinn 2 t, 4. trinn 3 t. I regi SFO. Ingen påmelding, foresatte varsler kontaktlærer. 1. trinn: høytlesning/språkstimulering. 24 barn, 2 voksne. 2. trinn: 30 elever, 2 voksne. 3. trinn: 20 barn, 1 voksen og 4. trinn: 20 barn, 1 voksen. Assistentene på SFO er leksehjelpere og tilbudet går slik utover bemanningen i SFO. Mange elever på 3. og 4. trinn har leksehjelp men ikke SFO. Vinne: Frivillig tilbud for trinn 1 time tirsdag og 1 time onsdag umiddelbart etter skoleslutt. Ikke skysstilbud, foreldre må ordne dette. 35 elever. 2 assistenter og 1 lærer tirsdag og 2 assistenter onsdag. Avtaler ift overgang til SFO. Ordningen er ikke organisert av SFO. Garnes: 5 elever, tirsdag 1 t. og torsdag 1 t. Læring (+ en assistent tilknyttet SFO på samme tidspunkt). Stiklestad: 2 dager i uka, 1 time. Assistenter fra SFO, per dags dato 2, men startet med 3. Ness: 1. time, 2 dager i uka. 2 4 elever. Fagarbeider har ansvaret. Leksdal: trinn, 2 dager i uka à 1. time elever. Tilsyn ved leksehjelpassistent. Volden: To dager i uka à 1 time. 14 elever tirsdag og 20 elever torsdag. Verdalsøra b: 138 elever, mandag og torsdag. Assistenter som kan frigjøres fra SFO og lærer som ikke har fylt opp sin post før jul. Tilsatt lærere etter jul til timer i leksehjelp. Før jul var 1.trinn (27 elever) i en gruppe med 1 assistent, etter jul er gruppen delt i to med en assistent i hver gruppe. 2. trinn (38 elever) to grupper- en lærer og en assistent har ansvar. 3. trinn (37 elever) to grupper- en lærer og en assistent har ansvar. 4. trinn (35 elever)- to grupper en lærer og en assistent har ansvar. Elever som har SFO, men ikke har leksehjelp går på SFO. Elever som ikke har SFO og ikke leksehjelp (9 elever) får tilsyn av assistent som samtidig er assistent i SFO. Hva må til for at leksehjelpen skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig og av god nok kvalitet? Vuku: Minst en av de voksne må være lærer. Ørmelen: Innhold: ikke nytt stoff, repetisjon av allerede innlært stoff. Samarbeid lærere og leksehjelper. Organisering: Større voksentetthet, friske midler for at ikke leksehjelpen skal gå utover bemanningen i SFO. Kompetanse: Ikke nødvendig med pedagog om samarbeidet med lærer er godt, men viktig at leksehjelper kjenner til innholdet i læreplanene og vet hva elevene jobber med på skolen. Vinne: Nøkkelfaktor at dette organiseres av skolens eget personale. Sikre kompetanse og positive ringvirkninger ift at personellet kjenner elevenes utfordringer og hva som ligger bak leksene (selv om leksene i utgangspunktet skal være ting som elevene skal kunne gjøre selvstendig). Innholdsmessig er det viktig å definere hva lekser er. Drøftet med FAU, delt ift synet på hvor nyttig lekser er. Flertallet ønsker lekser, både for å innøve gode arbeidsvaner og få innblikk i elevenes skolehverdag. Garnes: Godt samarbeid mellom kontaktlærer og leksehjelper. Oppdaterte lekseplaner. Trening på allerede gjennomgått stoff. Ikke for store grupper. Egnet rom hvor en lett har tilgang til utstyr der er behov for. Bør være lærer, minimum fagarbeider. 9

10 Stiklestad: Det er ikke krav til pedagogisk kompetanse, det skal være tilsyn. Kvaliteten er og kan være meget god når det er assistenter med lang erfaring som har tilsyn på gruppen. Pedagogisk forsvarlig ligger vel i om gruppen blir for stor eller ikke, og gruppene blir for store til at individuell oppfølging kan gis jfr hensikten. Det må settes inn nok personell, så mange at alle får individuell oppfølging, da må det tilføres mer midler. Krav til kompetanse: erfaring Ness: Avklare innholdet i leksehjelp, hva er lekser. Kompetent person til stede, minimum fagarbeider. Leksdal: Burde vært styrt mot trinn, da det er der de største utfordringene kommer rent faglig. Bør være pedagog. Volden: Leksehjelper bør ha en ide om hva elevene kan jobbe med som fremmer læring men som ikke er lekser i tradisjonell forstand. Voksentetthet bør være minst like god som for ordinære grupper. Verdalsøra b: Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og utjevne sosiale forskjeller. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet, hvert årstrinn skal ha minimum en time leksehjelp hver uke. Elevene skal ha et godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremmer helse, trivsel og læring. Kommunen plikter forsvarlig tilsyn med elevene i leksehjelpa. Trygge og forsvarlige grupper, økt voksentetthet, særlig på de laveste trinnene (etter foresatte og ansatte sin vurdering). Foreldrene kan velge at eleven ikke deltar i leksehjelpen, men kommunen kan ikke nekte elever å delta i leksehjelp. Det er ikke anledning til å begrense leksehjelpen til elever som har ekstra behov for opplæring. Leksehjelpen skal også legges til rette slik at elever med funksjonsnedsettelser kan delta. Det er ikke adgang til å avvise elever fra leksehjelpen fordi de er flinkere enn gjennomsnittet. Leksehjelpen ses i sammenheng med opplæringa, med mulighet for å trene mer på det som gjøres i opplæringa. Leksehjelp er et redskap for økt læringstrykk i kombinasjon med økt læringsstøtte og skal bidra til at eleven får økt læringsutbytte av opplæringa. Leksehjelp skal bidra til økt mestringsfølelse ut fra elevens behov, ved å trene på og beherske oppgaver knyttet til det som er gjennomgått i opplæringa. Leksehjelp gis uavhengig av sosiokulturell bakgrunn. Et eksempel på å se leksehjelpen og opplæringa i sammenheng er at lærerne informerer leksehjelperne om hvilke kompetansemål og oppgaver man jobber med i opplæringa. Lekser skal her forstås som skolearbeid eleven har behov for å jobbe med mer generelt. Elever som er ferdige med leksene, veiledes til å velge utfyllende arbeid. Kvalifisert personale er en fordel (ledelsens grunnholdning). Kostnader inneværende skoleår: Vuku: To lærertimer og to fagarbeidertimer pr uke (ca pr lærer og pr fagarbeider) Ørmelen: Assistentlønn 12 timer som per dato går utover budsjettet til SFO. Vinne: Ca Garnes: Personalutgifter tilknyttet lærling. Stiklestad: Ingen ekstra kostnader da de fleste elevene som er på leksehjelp går på SFO. Bruker SFO-personell til leksehjelp. Ness: Lønn fagarbeider 2 t/u. Leksdal: Assistent 2 t/u. Volden: 10 % assistent Verdalsøra b: 18 t/ u inkl. tilsyn, kostnad ca. kr ,-/ skoleår. Midtskyss vs tilsyn: Vuku: Ingen elever har tilsyn. De som ikke har leksehjelp drar hjem, elever med SFOplass går dit eller tar buss kl. 14. Ørmelen: Ikke skyssbehov Vinne: Prinsipielt imot tilsyn. Det vil undergrave SFO. Mener også foreldre selv skal bestemme om de ønsker at ungene skal hjem etter skoleslutt, eller om de skal være på skolen. Denne retten tar vi fra dem dersom vi bestemmer at skyssen først skal gå en time etter skoleslutt. 10

11 Garnes: Leksehjelpa er lagt etter skoledagens slutt, med en kort pause mellom. Barn som er med på leksehjelp blir hentet av foresatte, per dato ikke midtskyss. Stiklestad: Har ikke midtskyss de dagene det er leksehjelp. Ness: Har ikke mulighet til å organisere leksehjelp for ¾ trinn uten å forandre på utedag eller utvida skoleuke. Leksdal: Har ingen problemer ift skyss Volden: En midtskyss for at leksehjelpa skulle bli et reelt tilbud til alle elevene. Verdalsøra b: Både skolen og foresatte mener elevene må kunne dra hjem når de er ferdige med skolen/ leksehjelp. Dette tvinger foreldre til å velge leksehjelp når de egentlig ikke ønsker det. Hos oss velger de heller leksehjelp enn tilsyn. Dette gjelder spesielt på 1.trinn. Konsekvenser om muligheten til midtskyss fjernes: Vuku: Må da ha en fridag for småskolen. Leksehjelpa må da legges etter kl. 14. Foreldrene må selv hente elevene etter leksehjelpa. Vinne: Dødsstøt til SFO-ordningen, for da må vi begynne med gratis tilsyn. Hvorfor skal vi det? Vi må ha såkalt tilsyn til bussen kommer, og det vil også koste penger. Disse pengene må vi finne i en allerede alt for trang ramme. Hva med funksjonshemmede elever og elever med diagnoser? Hvordan skal bemanningen rundt dem være i tilsynet? Hvordan blir interessen for å kjøpe SFO-plass dersom ungene allerede har et gratis tilbud? Garnes: Usikker. Bør forandre start og slutt-tidspunkt neste år, og ønsker å se på muligheten for at 1. trinn går 5 dager i uka, noe som trolig vil medføre midtskyss. Stiklestad: 1. 4 må ha samme uketimetall, 4. trinn må ha 25 timer per uke og 1. trinn to ekstra timer per uke. Fysisk aktivitet og leksehjelp kan da kjøres sammen, slik at det blir ei busskjøring per dag. Dette går ikke så lenge 1. har 23 timer, har 25 og timer. Ness: Bruker midtskyss for 1. og 2. trinn to dager i uka. Kunne organisert leksehjelp her, men ingen av skysselevene sier de har behov for leksehjelp. Leksdal: Ingen konsekvenser. Volden: Ingen store konsekvenser så lenge timetallet er som nå. Verdalsøra b: Økt behov for tilsyn av elever, relativt mange elever som er berørt av dette. Økte utgifter for skolen. Hva må til for at leksehjelpen skal fungere i forhold til intensjonene om sosial utjevning? Ørmelen: God nok voksentetthet, ideelt ikke mer enn 7 8 elever. Nå er det leksetid med tilsyn som er det faktiske tilbudet. Vinne: Så lenge dette er frivillig bommer vi på målgruppen. Bedre med et spisset tilbud til de som trenger det mest. Vil imidlertid kreve en langt tettere oppfølging av hver enkelt og langt høyere voksentetthet enn dagens mal. Videre er man avhengig av motivasjon. Skole må bli viktig, må få med heimene på å prioritere skole. Per dato fungerer leksehjelpordningen for godt motiverte, målbevisste og selvgående elever (og de hadde fått til dette hjemme også). Garnes: Hos oss er det barn som er på SFO og barn som har gåavstand til skolen som benytter ordningen. For at flere skal benytte den bør ordningen legges innenfor skoledagens ramme, hvor de som ev. ikke skal ha leksehjelp, får tilsyn. Vanskelig å si om dette vil være gjennomførbart. 11

12 Stiklestad: Når ikke målgruppen med en voksen på 28 elever. Flere av elevene har ekstra ressurs på skolen, og det er vanskelig å gi den hjelpen de trenger på leksehjelp, når vi sliter med det i skolehverdagen. Ness: Da burde leksehjelp vært et tilbud til mellomtrinn også. Her oppleves utfordringene med leksegjøring og oppfølging heime. Volden: Tror nok den kan virke utjevnende, men i den forstand at mange nok hadde hatt et bedre tilbud hjemme, mer enn at de som ikke har det, kommer etter. Verdalsøra b: Vi må nå de som virkelig har behov for leksehjelp og som ikke møter (jfr. frivillighet). Obligatorisk ordning/ eller sterke anbefalinger fra skolen i samarbeid med foresatte? Elever som trenger ekstra hjelp får ikke det pga for mange elever i gruppa. Elever i 1. og 2.trinn har behov for å lese for en voksen. Det lar seg ikke gjøre i tida for leksehjelp. Det er en intensjon om at foreldre skal følge opp lekser også, men det kan bli glemt når for eksempel bøker ligger igjen på skolen. Det er heller ikke greit å måtte rette opp slurvearbeid som er gjort på skolen. Variabelt med arbeidsro på leksehjelptilbudet, da ikke alle er motivert for å være der. De sterkeste elevene har størst utbytte. Lærere føler de må gi kunstige lekser for at elevene skal ha noe å jobbe med på leksehjelpa. Den kommunale forskriften bør si noe om kvalitet og type bemanning. Hvordan er samarbeidstid mellom lærer og leksehjelpere organisert og hvordan fungerer dette? Ørmelen: Leksehjelpere er assistenter som også er mye inne i klassene. Alle deltar på trinnmøter der spesielle forhold tas opp. Ikke organisert ut over dette. Burde være mer rom for samarbeid, det vi har er et minimum. Vinne: Assistenter valgt fra trinn, samt en lærer fra 1. trinn. Dermed sikres det kjennskap til innholdet i leksene. Ikke avsatt samarbeidstid mellom leksehjelperne og kontaktlærerne. Garnes: Ukentlig samarbeid 0,25 0,75 t. Dette fungerer bra. Stiklestad: Har ikke samarbeidstid. Da må arbeidsdagen utvides, både til lærere og assistenter. Ellers må det tas av elevtiden. Ness: Kontaktlærer og fagarbeider har samarbeidstid 1 t/u. Fungerer greit. Leksdal: Ingen tid, samarbeid er omtrent ikke eksisterende. Volden: Fungerer ikke. Blir til at lærere springer etter inn på leksehjelpa for å gi informasjon. Nokså uoverkommelig for en leksehjelper å holde styr på fire forskjellige klassetrinn, samtidig som elevene innenfor det enkelte trinn har ulik lekse i god tilpasset undervisningsånd. Verdalsøra b: Innenfor tilstedeværelsen. Skolen har ikke definert eller fastsatt eksakte tidspunkt for samarbeidstid, dette må løses innen tilstedeværelsen/ arbeidstiden. Samarbeidet foregår gjennom arbeidsplaner/ lekseplaner evt. samtaler mellom lærer assistenter som jobber på samme trinn. Skolen har delvis fått til å benytte personer som er tilknyttet de respektive trinn til leksehjelpere på trinnet. Dette har imidlertid ikke fungert godt nok på enkelte trinn da mange vikarer har vært inne i bildet. Har hatt for liten fokus på dette, mange ansatte har også en negativ holdning til Forskriften. Dette må det jobbes med dersom Forskriften videreføres (jfr. politiske signaler, sentralt). Ansattes holdning må ikke deles med elevene (fra evalueringen av foresatte). 12

13 Kommentar fra Ness: Leksehjelp oppleves som et tilbud veldig få i Ness sier de har behov for, og vi kommer antakelig til å ha få brukere uansett hvordan vi organiserer tilbudet. I dag oppleves det som noe bortkasta ressurser. FAU skal evaluere ordninga på sitt første møte i januar. 13

14 Verdal kommune Sakspapir Tilsyn i barnehager - statusrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Storholmen lisbeth.storholmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/617 - /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Spørsmål til tilsyn i barnehager arbeidsårene 2009/2010/2011. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Barnehageloven: Rammeplan: Stortingsmelding 41: Saksopplysninger: Bakgrunn for tilsyn: Kommunen er ikke bare eier av kommunale barnehager. Kommunen er også lokal barnehagemyndighet med ansvar for blant annet å føre tilsyn med at barnehageloven med forskrifter følges av barnehagene i kommunen. Kommunen har det samme tilsynsansvaret overfor alle 20 barnehagene i kommunen. I Verdal gjøres det slik at kommunalsjef oppvekst representerer eier av de kommunale barnehagene, og Ressurssenter oppvekst, ROS, er lokal barnehagemyndighet med ansvar for blant annet tilsyn med alle barnehager i kommunen. Dette blir oftest ivaretatt av barnehagefaglige rådgivere. Tilsyn er en lovpålagt oppgave. Omfang og metode for kommunens tilsyn med barnehagene er ikke lovfestet. Ot.prp. nr. 72 ( ) sier at kommunen selv skal 14

15 beslutte hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Kommunens tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave (KD 2007). Det kan være mange aktiviteter som faller inn under kommunenes definisjon av tilsyn. Eksempelvis innhenting av informasjon gjennom egenrapportering, årsplaner, brukerundersøkelser og årsmeldinger. Dette betyr at tilsyn er en sentral oppgave kommunen utfører kontinuerlig, og ikke bare ved anmeldte eller uanmeldte tilsynsbesøk i barnehagene. Tilsynet skal omfatte både innhold og kvalitet, og stiller derfor krav til at kommunene har tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse til å oppfylle sine forpliktelser etter barnehageloven. Tilsyn skal utføres for å kontrollere at barnehagen drives i henhold til: 16 i barnehageloven om tilsyn: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. I Verdal har vi full barnehagedekning så fokuset må over fra kvantitet til kvalitet. Vi har hatt rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver siden Kunnskapsdepartementet fastsatte 10. januar 2011 endringer i forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig. Den nye formålsbestemmelsen stiller høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Følgeendringene i rammeplanen innebærer en sterkere presisering og utdyping av barnehagens innhold og oppgaver i tråd med det nye formålet. I 2009 kom stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen. Meldingen konkretiserer at regjeringen har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 15

16 Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Det skjer mye på barnehageområdet og det er generelt større fokus på barnehagens kvalitet og det pedagogiske innholdet. Tema og metode for tilsyn: Ut fra større fokus på kvalitet ble det bestemt at tema for tilsyn denne gangen skulle være barnehagens innhold. Alle barnehager skal ha årsplan, og i Rammeplan for barnehager er det fastsatt krav til hva en årsplan skal inneholde. Dette har også vært tema på styrermøte i 2009, der det ble gjennomgått hvilke krav det stilles til en årsplan. Det er barnehagens styrer som er ansvarlig for det faglige innholdet i årsplanen. Barnehagens årsplan ble derfor valgt ut som tema for tilsynet som en oppfølging av styrermøtet og oppfølging av lov og rammeplan. Vi syns det var naturlig å gå ut fra barnehagelovens 2. Barnehagens innhold, 9. ledd: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. 9. ledd: Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 16

17 Det ble bestemt at tilsynet skulle foregå ved at 3 nivå i barnehagen ble intervjuet om innhold i barnehagen. Det ble styrer/daglig leder, en pedagogisk leder og eierrepresentant. I kommunale barnehager ble det den politisk valgte representanten til barnehagens samarbeidsutvalg som ble eierrepresentant. Ikke kommunale barnehager har ulike eierformer, privatpersoner, foreldreforeninger, organisasjoner og bedrifter. Før tilsynet ble det laget spørsmål ut fra krav til innhold i årsplaner, og spørsmål om hvordan det jobbes med å utarbeide årsplaner. Deretter laget vi en tidsplan for gjennomføring. Barnehagene ble innkalt i god før tilsynet skulle gjennomføres, og de ble bedt om å sende inn dokumentasjon på barnehagens innhold i forkant. Det var barnehagens årsplan, og/eller virksomhetsplan. Dette ble gjennomgått av barnehagefaglige rådgivere før tilsynet, og under tilsynet med de ulike representantene. Gjennomføring: Gjennomføring av tilsyn er utført av barnehagefaglige rådgivere. Leder for ressurssenter oppvekst og skolefaglig rådgiver har deltatt på noen tilsyn. Det har vært 2 personer fra ROS ved hvert tilsyn. Styrer/daglig leder, pedagogisk leder og eierrepresentant fikk de samme spørsmålene, se vedlegg nr 1. Det ble lagt opp som en samtale, og satt av 40 minutter til hvert intervju/samtale. Under tilsynet ble det informert om at barnehagene ville motta en rapport etter tilsyn. Den ville være kort og konkret og bare beskrive evt. avvik og merknader, samt en frist for å lukke dette. Vi presiserte at det jobbes godt med mye i barnehagene, men at det ikke kommer fram i rapportene. Vi startet høsten 2009, og ble ferdige i mars Etter planen skulle vi ha blitt ferdige litt før, men grunnen til at det har tatt såpass lang tid er blant annet at noen barnehager har bedt om utsettelse, og det har vært noen utfordringer i forhold til å finne passende tidspunkter. Resultater. Tema Merknader og avvik kommunale barnehager Merknader og avvik ikke - kommunale barnehager Omsorg, oppdragelse, 2 merknader, 1 avvik 4 merknader danning, lek og læring. Fagområdene og progresjon 6 merknader, 1 avvik 4 merknader, 4 avvik Dokumentasjon og 4 merknader, 1 avvik 3 merknader, 1 avvik vurdering Barns medvirkning 3 avvik 3 merknader Overgang barnehage - skole 2 merknader, 2 avvik 1 merknad, 4 avvik Foreldresamarbeid 1 merknad 1 avvik 17

18 Årsplan behandlet i samarbeidsutvalg 3 avvik Ingen merknad/avvik 4 barnehager, 1 kommunal og 3 ikke kommunal har ingen merknader eller avvik. 5 barnehager har 1 merknad eller avvik, 3 kommunale og 2 ikke kommunale. 11 barnehager har fra 2 7 merknader og/eller avvik. Oppfølging: Alle barnehager har mottatt rapport om sine evt. merknader og avvik, og fått frister for å lukke dette. Vi har bedt om en plan for dette arbeidet, og gitt en frist for innlevering av plan for lukking av merknader og avvik. Når barnehagene leverer inn sine årsplaner etter dette får de en skriftlig tilbakemelding på om innholdet oppfyller kravene. Alle barnehagene skal levere sine planer, og alle skal få skriftlig tilbakemelding hvert år framover. Ved neste tilsynsrunde vil det bli et annet tema, og det vil vurderes hvilken metode som skal brukes. 18

19 Verdal kommune Sakspapir Fordeling av elever på ungdomstrinnet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2007/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettholdes 3 paralleller på ungdomstrinnet ved Vuku oppvekstsenter til og med skolestart høsten Elevene fullfører ungdomsskolen ved den skolen de starter opp på. Vedlegg: Forskrift om skoleområder i Verdal Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tilstandsrapport for grunnskolen Saksopplysninger: Verdal er nå inne i sluttføringen av om- og utbygging for alle elever på ungdomstrinnet i kommunen. Verdal kommunestyre vedtok i sak 105/07 følgende (utdrag): 1. Vuku oppvekstsenter utbygges for to paralleller (180 elever) på ungdomstrinnet innenfor en kostnadsramme på 42 mill. kroner. 2. Verdalsøra ungdomsskole renoveres for fem paralleller (450 elever) innenfor en kostnadsramme på 66 mill. kroner Rådmannen legger fram som egen sak justering av inntaksområder for ungdomsskolene og for barneskolene slik at en oppnår en utjevning av gruppestørrelsen ved skolene. 19

20 Punkt 8 er fulgt opp og kommunestyret vedtok i sak 2009/60 Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Endringene er igangsatt fra inneværende skoleår (2010/11). I hovedsak ble det innført endringer i sentrum og ungdomsskoleelevene fra Ness ble overført fra Vuku til Verdalsøra. I forskriften heter det (utdrag): UNGDOMSTRINNET: Verdalsøra ungdomsskoles område tilsvarer områdene til: Verdalsøra barneskole, Vinne skole, Ness oppvekstsenter og Ørmelen skole. Vuku oppvekstsenter, ungdomsskolens område tilsvarer områdene til: Garnes oppvekstsenter, Leksdal skole, Stiklestad skole, Vuku oppvekstsenter og Volden skole. Utbyggingen ved Vuku oppvekstsenter er ferdigstilt. Skolen er bygd etter vedtaket fra 2007 og har i dag kapasitet til to paralleller på ungdomstrinnet. Ved Verdalsøra ungdomsskole er bygging planlagt ferdigstilt november Utomhusplanene skal fullføres til skolestart En klasse på ungdomstrinnet kan maksimalt ha 30 elever. På barnetrinnet er tilsvarende tall 28. I tabellen nedenfor er 1-10 elevene som går i grunnskolen inneværende skoleår. 0 er elevene som starter på første trinn høsten Fødselsår Trinn Skole Garnes Volden Leksdal Stiklestad Vuku Vuku u.trinn Antall klasser Ness Verdalsøra b Ørmelen Vinne Verdalsøra u Antall klasser Totalt antall klasser u.trinn Erfaringer fra de siste årene viser at en stor del av elevmassen flytter like før skolestart på 1. trinn. Det knytter seg derfor usikkerhet til tallene fra og med fødselsår Det totale elevtallet pr år er imidlertid under tallet for 2005, så det ser ut til at det skal bli god plass på ungdomstrinnet etter hvert. Inneværende skoleår leies det brakker for å ha plass til elever ved flere av skolene i Verdal. I Vuku er det ikke plass til 3 paralleller på ungdomstrinnet. Det brukes derfor brakker til et av trinnene. 20

21 Høsten 2011 starter 73 elever opp på ungdomstrinnet i Vuku. Det blir derfor 3 nye 8. klasser der. På Verdalsøra starter det 113 elever som gir 4 paralleller. På Verdalsøra ungdomsskole foregår bygging hvor det tilrettelegges for 5 paralleller. Det er en svært stor gruppe elever som må overføres fra Vuku til Verdalsøra dersom det bare skal bli to paralleller i Vuku allerede kommene skoleår. Det anbefales derfor at det kommende skoleår videreføres med 3 paralleller i Vuku. Høsten 2012 er det elevtall til 2 paralleller på 8. trinn i Vuku. Da vil det etter hvert være mulig å komme ned på to paralleller på alle trinn i Vuku. Tallene viser at vil det fortsatt være utfordringer med store kull (elevene født 2000 og 2003). Fødselsår og fødselstall fra 1994 til 2010: Tallene ovenfor viser at fødselstallet i kommunen har vist en fallende tendens de siste årene. Det blir interessant å følge utviklingen i årene som kommer. 21