Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. For oppkobling til telefonmøte: 1. Ring Etter informasjon - tast koden: og avslutte med # Viser til sakliste. Det er en sak som blir ettersendt mandag. Bakgrunnen for dette er at de siste opplysningene i saken ikke kom før i dag fredag (sak 6/2014 i dette dokumentet). Med vennlig hilsen Stein Grevrusten Nasjonalparkforvalter Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2014 ST 2/2014 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling Rondane nasjonalpark - Høring av bruksregler for Dørålvassbua - Dovre fjellstyre ST 3/2014 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Varetransport - Bjørnhollia Turisthytte - DNT Bjørnhollia Turisthytte ANS ST 4/2014 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - Kvisting av skiløyper - DNT Oslo og Omegn ST 5/2014 ST 6/2014 Rondane nasjonalpark - Søknad om organisert ferdsel Spranget og Glitra Naturopplevingar v/ Bjørn Åge Jensen. Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til kjentmannstur - Dombås Røde Kors Hjelpekorps 2014/ / / / /394 Side2

3 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/191-0 Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 2/ Rondane nasjonalpark - Høring av bruksregler for Dørålvassbua - Dovre fjellstyre Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 31. januar 2014 gitt følgende uttalelse ang høring av bruksregler for Dørålvassbua i Rondane nasjonalpark: Dørålvassbua bør ikke være åpen hele året, da dette kan ha negative konsekvenser for villreinen. Dovre fjellstyre oppfordres til ikke å utvide åpning og bruk utover dagens bruksregler. Det er spesielt viktig at bua er stengt og ikke utleid i villreinens kalvingsperiode 1. mai 10. juni. Dokumenter i saken Varsel om høring av bruksregler for Dørålvassbua i Rondane nasjonalpark fra Dovre fjellstyre, datert 27. november 2013 Saksopplysninger Om henvendelsen Henvendelsen er i sin helhet her gjengitt: Dovre fjellstyre har i sak 15/2013 behandlet bruksregler for sine hytter/buer, deriblant Dørålvassbua som ligger i Rondane villreinområde. (UTM 32 V ). Fram til i dag har bua vært utleid i store deler av året unntatt i kalvingsperioden (stengt,ikke utleie) og fra jaktstart 20. august og ut september måned (stått åpen). Fjellstyret ønsker nå at bua skal stå åpen hele året, men før det tas noen beslutning om dette vil fjellstyret innhente råd fra villreinnemnda, villreinutvalget og nasjonalparkstyret om dette er akseptabelt i forhold til villreininteressene. Verneforskrift Dørålvassbua ligger i Rondane nasjonalpark og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster Side3

4 ta vare på verdifulle kulturminner Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Forvaltningsplan I forvaltningsplanen på side 71 står det følgende om stisegmentet som passerer Dørålvassbua (Kvannslådalen- Dørålsvatnet): Den merkete stien mellom Høvringen og Dørålseter er også konfliktfylt i forhold til villrein. Den går på tvers av hele nasjonalparken og bryter derfor med prinsippet om ferdsel på langs av området. Dette er den eldste ferdselsvegen mellom Dovre og Dørålen, som ble benyttet av dovringene som hadde seter i Dørålen. Det er setrer som driver turistvirksomhet i Dørålen. Det er derfor stor lokal motstand mot å fjerne merkingen av stien, og stien vil bli opprettholdt. Det kan imidlertid være aktuelt å justere traseen noe, for å få en best mulig løsning for villrein. I Forvaltningsplanens vedlegg 3 står det at dette stisegmentet skal beholdes, men evalueres. Forvaltningsplanen sier ikke noe konkret om åpningstider på oppsynsbuer, men til sammenligning står det følgende om åpningstidene til DNTs turisthytter og selvbetjeningshytter på side 102: DNTs turisthytter, inkludert selvbetjeningskvarterene, er stengt i kalvingstiden for villrein i perioden 1.mai juni. Vurdering Dørålvassbua har en svært sentral beliggenhet i Rondane, både i forhold til villreinens arealbruk og den T-merka stien mellom Dørålseter og Høvringen. Bua har 3 sengeplasser og er utstyrt med vedovn. Inntil 2006 var bua åpen store deler av sesongen (stengt i perioden 20. april 20. juni av hensyn til villreinkalvinga). I 2006 gjorde fjellstyret en bruksendring og bua ble gjort om til utleiebu, dvs den ble fortsatt holdt stengt i kalvingsperioden og holdt åpen i villreinjakta og første del av småviltjakta (20. august og ut september). Argumentasjonen for denne endringen i 2006 kan leses i møtebok for Dovre fjellstyres møte 22. februar 2006 hvor det står at i tillegg til villreinargumentet medfører økt bruk et stort vedforbruk og at det har vært en tendens til mye forsøpling rundt bua. Det beskrives også at scootertransport av ved til bua, og søppel ut, skjer i krevende terreng hvor det kan være problematisk å kjøre med tungt lass, og hvor det kan være stor skredfare. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. Denne rapporten har en egen del hvor villreinens arealbruk er beskrevet. For Rondane Nord sin del, er arealbruken beskrevet fra slutten av tallet og frem til Området Dørålen - Sletthø var et hovedkalvingsområde for reinen i Rondane Nord frem til midten av 1990-tallet. Etter dette og frem til i dag, har områdene nord for Grimsdalen vært brukt som kalvingsområde. Arealbrukskartet viser at Dørålvassbua ligger i et helårsbeite for villreinen, dvs at reinen bruker området i deler av både barmarksog vintersesongen og at områdene både på øst- og vestsiden har vært brukt som kalvingsområde. Dette er også nærmere beskrevet i NINA Rapport 339. Flere fangstgroper viser at området også har vært et historisk viktig trekkområde for villreinen. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, og beskriver foreløpige resultater fra det pågående FoU-prosjektet per På side 49 kan man for eksempel lese at dyra i større grad bruker områder som ligger lengre unna stiene om sommeren. I høgsesongen er det også færre kryssinger av stiene enn tilsvarende tidsperioder i lavsesongen. Dette tyder på at jo større menneskelig ferdsel på stien, jo større barrierevirkning har stien. I tillegg foreligger data på både menneskelig ferdsel og gps-data på villrein fra FoU-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå. Disse dataene underbygger beskrivelsen av villreinens arealbruk i NINA Rapport 339. Når det gjelder antall personer som bruker den aktuelle stien så har det pågående forskningsprosjektet hatt en ferdselsteller stående ovenfor Kvannslådalsbua lengre vest på stisegmentet og resultatene fra dette prosjektet blir rapportert i løpet av Å åpne Dørålvassbua hele året ansees som konfliktfylt i forhold til villrein. Det er å anta at en åpen bu vil kunne føre til enda større ferdsel på stisegmentet mellom Høvringen og Dørålseter, samt at de Side4

5 besøkende på Dørålvassbua vil kunne føre til lengre oppholdstid av mennesker i området. Dette til sammen vil kunne føre til at villreinen får mindre tilgang til viktige leveområder og kryssingsfrekvensen av den merka stien vil kunne gå ned. Villreinen endrer kalvingsområder over tid og de tidligere brukte områdene kan bli tatt i bruk igjen i fremtiden. Det er usikkerhet knyttet til hvordan en bruksendring av Dørålvassbua vil påvirke ferdselen på stien mellom Høvringen og Dørålseter og hvordan dette igjen kan påvirke villreinen. Med bakgrunn i dette er det også nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet (nml 9) i saken. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å holde denne bua åpen hele året (nml 10). Nml regnes ikke som relevant i denne saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at Dørålvassbua ikke bør være åpen hele året, da dette kan ha negative konsekvenser for villreinen. Dovre fjellstyre bør oppfordres til ikke å utvide åpning og bruk utover dagens bruksregler. Det er spesielt viktig at bua er stengt og ikke utleid i villreinens kalvingsperiode 1. mai 10. juni. Side5

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 3/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Varetransport - Bjørnhollia Turisthytte - DNT Bjørnhollia Turisthytte ANS Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 31. januar 2014 gitt Bjørnhollia Turisthytte v/ Svein Aaseng tillatelse til motorisert ferdsel innenfor Rondane nasjonalpark og Myldingi naturreservat for nødvendig transport av varer, brensel, materialer og personale for drift og ettersyn/vedlikehold av turisthytta og selvbetjeningshytta på Bjørnhollia. Dispensasjonen gjelder for drift av turisthytta for en periode på ca. 3 uker i forbindelse med påsken 2014 til og med påsken I tillegg gis det dispensasjon til nødvendig kjøring for ettersyn/vedlikehold av turisthytta og selvbetjeningshytta gjennom vintersesongene fram til og med 20.april, eller 3.påskedag om den faller senere. Dispensasjonen er gitt i medhold av verneforskriftens 3 punkt 6.3 c. og naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: Kjøring i verneområdene skal begrenses til nødvendig transport av varer og personale for drift av hytta, og transporten skal følge fastlagte traseer i henhold til kart i denne tillatelsen. Tillatelsen gjelder ikke persontransport av gjester eller hyttefolk. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet skal unngås. Kjøringen skal skje på godt snødekt mark. Det skal føres kjørebok for all kjøring etter denne tillatelsen og kopi av denne skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre etter endt sesong, senest innen 1. juni. Turer som gjelder tilsyn av ubetjent turisthytte utenom påsken, skal varsles til SNO v/ Finn Bjormyr (tlf ) før transport blir gjennomført. Tillatelsen gjelder også nødvendig varetransport til private hytter langs traseene til Bjørnhollia. Dersom denne transporten berører arealer i Atnsjømyrene naturreservat så krever dette egen dispensasjon fra Fylkesmannen i Hedmark for at transporten skal være lovlig. Varetransport til private hytter skal i hovedsak skje når det er ledig transportkapasitet. Nasjonalparkforvalter gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Rondane nasjonalpark og Myldingi naturreservat/naturmangfoldloven. Nasjonalparkforvalter vil bemerke at den ene av de godkjente løypene går gjennom Atnsjømyrene naturreservat og at Fylkesmannen i Hedmark er forvaltningsmyndighet i dette verneområdet. Egen tillatelse må innhentes her. Side6

7 Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Bjørnhollia turisthytte v/bestyrer Svein Aaseng datert 25. november Saksopplysninger Om søknaden Viser til søknaden fra Bjørnhollia turisthytte v/bestyrer Svein Aaseng datert 25.november Det søkes om fornyet tillatelse til motorisert ferdsel for drift av Bjørnhollia turisthytte, med varetransport, transport av personale osv. Tidsperioden det søkes om går over ca. 3 uker i forbindelse med påsken, med samme transportmengde og hyppighet som tidligere år. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Omsøkt transport går gjennom Rondane nasjonalpark og Myldingi naturreservat. Verneforskriftens 2 for Rondane nasjonalpark angir følgende formål med opprettelsen av nasjonalparken: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftens 2 for Myldingi naturreservat er følgende beskrevet som formålet for vernet: Formålet med fredningen er å bevare et særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Områdene er i utgangspunktet vernet mot alle former for inngrep. Motorisert ferdsel i nasjonalparken er i utgangspunktet forbudt, med noen få unntak, herunder nødvendig transport av brensel, materialer m.v. til buer og hytter på snødekt mark og langs etablerte traseer, etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten ( 3 punkt 6.3 c). For Myldingi naturreservat finnes det ingen hjemmel for denne type transport. Derfor må transporten her behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Side7

8 Vurdering Nasjonalparkforvalter vektlegger at søknaden gjelder nødvendig nyttetransport i forbindelse med drift av turisthytta. Søknaden gjelder videreføring av eksisterende praksis, og ut fra tidligere innsendte rapporter har kjøringen et begrenset omfang. I forvaltningsplanen gis det en del føringer som skal ligge til grunn ved en flerårig dispensasjon. Løypene for vintertransport inn til turisthytta er vist på kart nedenfor (utklipp fra vedlegg 22 i forvaltningsplanen). Under arbeidet med forvaltningsplanen ble det tydeliggjort at det er behov for en alternativ trase for motorferdsel inn til turisthytten pga ustabile isforhold på Atnsjøen, og det er derfor tillatt med transport langs to traseer, i tillegg til vegtraseen. Kart viser de tre godkjente kjørerutene inn til Bjørnhollia på vinteren (løype med oransje farge). Når det gjelder tilsyn med selvbetjeningshytta gjennom vinteren blir det satt egne vilkår til dette i dispensasjonen. Transport midt på vinteren må holdes på et minimum og vil kreve meldeplikt til oppsynet før transporten skjer. All snøskutertransport på vinterstid som krever tillatelse skal skje før 20.april evt. senest 3.påskedag om den faller senere. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå ( 8). Med bakgrunn i dette og tidligere erfaringer med tiltaket, er det ikke nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 9) i saken. I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å fortsatt tillate transport av varer og lignende til turisthytta langs de tre traseene. Det legges vekt på at kjøringen skal foregå på godt snødekt mark slik at man unngår terreng- og vegetasjonsslitasje. I tillegg skal kjøringen foregå på en slik måte at dyreliv og brukere av områdene ikke blir unødig forstyrret av kjøringen ( 10). 11 regnes som ikke relevant i denne saken. Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder sikres gjennom de vilkår som følger tillatelsen ( 12).. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte vil nasjonalparkforvalteren anbefale at tidligere transporttillatelse blir fornyet, og at det innvilges flerårig dispensasjon med vilkår. Nasjonalparkforvalter vil bemerke at den midterste løypa går gjennom Atnsjømyrene naturreservat og at Fylkesmannen i Hedmark er forvaltningsmyndighet her. Egen tillatelse må innhentes her. Side8

9 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/140-0 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 4/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - Kvisting av skiløyper - DNT Oslo og Omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 31. januar 2014 gitt DNT Oslo og Omegn tillatelse til kvisting av løype nr. 1,2, 4-6, 9-13 og 33 i vedlegg 23 i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Tillatelsen gjelder også dispensasjon til å benytte motorisert ferdsel i forbindelse med dette. Selve kvistingen kan utføres av Dombås-, Brennhaug-, Otta- og Folldal Røde Kors Hjelpekorps, samt Rondvassbu og Bjørnhollia turisthytter. Dispensasjonen til kvisting er gitt i medhold av verneforskriftene for Rondane og Dovre nasjonalparker, 3 pkt. 1.2 b, og 3 pkt. 1.2 c for Grimsdalen, Frydalen og Dørålen landskapsvernområder, og naturmangfoldlovens 48 for Myldingi naturreservat. Dispensasjonen til motorferdsel er gitt etter verneforskiftenes 3 pkt. 5.3 d for Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder, og etter 48 i naturmangfoldloven for de fire andre verneområdene. Tillatelsen gjelder i perioden Tidsrommet for kvisting framgår av saksutredningen nedenfor. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår: Kjøring i verneområdene skal begrenses til et minimum og følge fastlagte løypetraséer i henhold til forvaltningsplanen, vedlegg 18 og 23. Løypene kan kjøres igjennom med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. All kjøring skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Kjøring skal skje på godt snødekt mark. Løypestikk kan settes ut i henhold til tidsperiodene som er spesifisert for de ulike kategoriene av løypene. Løypestikk skal være samlet inn seinest 4 dager etter 2.påskedag. Det skal føres kjørebok for all kjøring etter denne dispensasjonen. Kopi av kjørebok sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre etter endt sesong, senest innen 1. juni. Dersom vilkår for dispensasjonen ikke overholdes kan denne trekkes tilbake av forvaltningsmyndigheten, eller føre til at den ikke blir fornyet i neste runde. Gjør oppmerksom på at denne dispensasjonen bare gjelder i forhold til verneforskriftene for de aktuelle verneområdene, og ikke i forhold til motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Side9

10 Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra DNT Oslo og Omegn v/ Lise Havik, datert 6. januar Saksopplysninger Om søknaden DNT Oslo og Omegn søker om fornyet flerårig motorferdselløyve til kvisting av skiløyper i Rondane og Dovre nasjonalpark og Grimsdalen, Frydalen og Dørålen landskapsvernområder. Følgende personer har ansvaret for kvistingen: Svein Aaseng, bestyrer på Bjørnhollia, kvister strekningen Furulund Bjørnhollia. Han har også ansvaret for strekningen Bjørnhollia Dørålseter som kvistes av Folldal RKH. Øystein Gården, bestyrer på Rondvassbu, kvister fra Mysuseter og inn til hytta. Han har også ansvaret for løypene fra Rondvassbu til Dørålseter og Bjørnhollia og disse kvistes av Otta RKH. Henry Baukhol Ruste, bestyrer på Grimsdalshytta, har ansvaret for følgende traseer: Hageseter Grimsdalshytta Haverdalsæter Rondvassbu, Grimsdalshytta Dørålseter og Grimsdalshytta Eftansåe. Kvistingen utføres av Dombås RKH og Brennhaug RKH. Alle løypene merkes med bambusstikk som samles inn uka etter påske. Det føres kjørebøker som sendes inn samlet etter endt vintersesong. Nasjonalparkforvalter sin merknad til søknaden: I søknaden er stikket løype gjennom Myldingi naturreservat uteglemt. Den videre saksbehandlingen vil derfor også omfatte dette naturreservatet. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneområdene i Rondane og Dovre er i utgangspunkt vernet mot alle former for inngrep, som også omfatter oppsetting av skilt og merking av stier og løyper, jf. verneforskriftenes 3 pkt Et unntak er vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt i henhold til forvaltningsplanen, som vil være tillatt etter 3 pkt. 1.2 b og c i forskriftene for henholdsvis nasjonalparkene og landskapsvernområdene. I forbindelse med merkingen har forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon til motorferdsel etter verneforskriftens 3 pkt. 5.3 d for Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder. For de andre verneområdene må motorferdsel ved stikking av løyper gis med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak. Forvaltningsplanen åpner for å kunne gi flerårige dispensasjoner for motorferdsel i forbindelse med stikking av løyper. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Vurdering Motorisert ferdsel skal holdes på et lavt nivå innenfor verneområdene. I verneforskriftene er det likevel hjemmel for forvaltningsmyndigheten til å gi tillatelse til stikking av skiløyper og bruk av snøskuter til dette innenfor verneområdene. Det er en del av verneformålet å sikre allmennheten tilgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Kvisting av løypene mellom turisthyttene i området har lange tradisjoner som det er naturlig å videreføre i henhold til verneformålet. Side10

11 DNT Oslo og Omegn har i flere år hatt tillatelse til merking av skiløyper i de store verneområdene i Rondane. Det søkes som tidligere om å stikke et antall spesifiserte løyper (løype nr. 1,2, 4-6, 9-13 og 33 i forvaltningsplanens vedlegg 23). Nasjonalparkforvalter viser til forvaltningsplanen, der løypene er inntegnet på kart med tilhørende tabell over hvem som er ansvarlig for hver løype. Forvaltningsplanen åpner også for å kunne gi flerårig dispensasjoner. I forvaltningsplanen er merking av skiløyper delt inn i tre kategorier: Kat.1) Preparert skiløype tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering og frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med 2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering. Kat.2) Stikka skiløype merking tillatt annonsert fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode. Kat.3) Stikka påskeskiløype merking tillatt annonsert fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode. For DNT Oslo og Omegns sine omsøkte skiløyper er det kun løypa Mysuseter Rondvassbu som kommer inn under kategori 2. De resterende løypene hører til kat. 3, og stikkes kun i tilknytning til påsken. De løypene som kun blir stikket er tillatt gjennomkjørt med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. Det er ikke tillatt å preparere spor i de stikka løypene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå. Med bakgrunn i dette og tidligere erfaringer med tiltaket, er det ikke nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 8-9) i saken. I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å fortsatt tillate stikking av omsøkte traseer. Det legges vekt på at kjøringen skal foregå på godt snødekt mark slik at man unngår terreng- og vegetasjonsslitasje. I tillegg skal kjøringen foregå på en slik måte at dyreliv og brukere av områdene ikke blir unødig forstyrret av kjøringen ( 10). 11 regnes som ikke relevant i denne saken. Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder sikres gjennom de vilkår som følger tillatelsen ( 12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det kan gis tillatelse til kvisting av løypene som omsøkt. Side11

12 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/637-0 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 5/ Rondane nasjonalpark - Søknad om organisert ferdsel Spranget og Glitra Natur Opplevingar AS v/ Bjørn Åge Jensen. Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 31. januar 2014 gitt Natur Opplevingar AS v/ Bjørn Åge Jensen tillatelse til å gjennomføre organisert ferdsel i deler av Rondane nasjonalpark. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: Omsøkt aktivitet som isklatring, etablering av taubane og graving av snøhule kan bare foregå innenfor avgrensning på vedlagt kart som er farget med rødt. Alle andre aktiviteter skal legges utenfor grensene til Rondane nasjonalpark. Løyper som er merket kan benyttes til forflytning mellom områdene og til alminnelig turgåing på ski eller truger. Det skal etableres en god praksis for innsamling av søppel og bruk av bærbare latriner i campområdene. Dette skal fjernes fra stedet etter bruk og leveres til godkjent mottak. Før området for snøhuleaktiviteten tas i bruk skal lokalt SNO kontaktes for å avklare om villreinen er lokalisert på steder som kan være ugunstige i forhold til gjennomføringen av aktiviteten. Kontakt Finn Bjormyr på telefon Ferdselen skal skje på en slik måte at den ikke er til nevneverdig sjenanse for dyreliv eller andre som bedriver friluftsliv i området. Det er ikke anledning til bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med aktivitetene. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad med vedlagt kart fra Natur Opplevingar, datert Side12

13 Saksopplysninger Om søknaden Natur Opplevingar AS søker om tillatelse til organisert ferdsel i Rondane nasjonalpark i uke 11 og 12 i 2014, jf. programmet som ligger vedlagt. Ferdselen vil omfatte kurs i vintertjeneste av en gruppe med soldater fra det Danske forsvaret. Opplæringen vil bl.a. omfatte skredlære, orientering i vinterfjellet, isklatring, snøhulegraving, bygging av tyrolertravers, praktisk bruk av ski og truger, m.m. Antall deltagere er 65 stk. pr. uke, og denne gruppen vil igjen bli oppdelt i mindre grupper på ca. 9 deltagere pr. veileder. Området som søker ønsker å bruke framgår av grønn avgrensning i kart 1. Søker påpeker at bruken av snøhuleområdene vil bli koordinert med evt. andre brukere som bl.a. Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule som også benytter deler av området i samme periode. Søker skriver i søknaden at det ikke vil være motorisert ferdsel forbundet med kursvirksomheten. Våpen vil ikke bli medbrakt fra Danmark, men deltagerne vil være kledd i militær uniform og bære militær utrustning. Hovedbase for oppholdet er Rondane Spa på Mysuseter. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for aktiviteten i søknaden ligger i Rondane nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftens 5.2 om ferdsel står det følgende: Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det vises forøvrig til forvaltningsplanen. En eventuell tillatelse må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er organisert ferdsel til fots og på ski utenfor godkjente turstier eller skiløyper antatt å kunne skade naturmiljøet, og er derfor søknadspliktig. Søknadsplikten gjelder for de som arrangerer gjentatte turer over sesongen, eller for grupper større enn 20 personer. I forvaltningsplanen legges det også til grunn at all organisert ferdsel til fots og på ski som følger merkete stier og skiløyper som er godkjente i forvaltningsplanen ikke er til skade for naturmiljøet, og at dette derfor er tillatt uten spesiell tillatelse. Side13

14 I motsetning til det tradisjonelle friluftslivet innebærer annen organisert ferdsel ofte et større antall mennesker på samme sted på samme tid. På vinterstid er det i første rekke faren for uheldig forstyrrelser på dyrelivet som gjør at organiserte opplegg og arrangementer er underlagt søknadsplikt. Forvaltningsmyndigheten vil om nødvendig kunne nekte gjennomføring av arrangementer og opplegg som er i konflikt med verneformålet. I forvaltningsplanen er det også fremhevet at all øvingsvirksomhet fra forsvaret bør legges til andre områder enn nasjonalparkene. Unntak for dette gjelder Heimevernsskolen på Dombås som er spesielt omtalt i forvaltningsplanen. I dette tilfellet er det personell fra det Danske forsvaret som har leid en sivil aktør for kursing innen basiskunnskaper for vinterfriluftsliv. Programmet som skal gjennomføres bærer ikke preg av militær aktivitet, men uniformering og utstyr ellers vil nok vise tydelig at dette er forsvarspersonell. Det er derfor under noe tvil at dette blir vurdert som «vanlig» organisert ferdsel og ikke øvelsesvirksomhet i regi av forsvaret. Deler av Frydalen landskapsvernområde ligger mellom Spranget og Mysuseter. Noe av aktiviteten vil foregå her, men vernebestemmelsen gir ingen direkte hjemmel til å regulere organisert ferdsel eller ferdselsformer som kan skade naturmiljøet her. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Omsøkt aktivitet innenfor Rondane nasjonalpark er planlagt gjennomført til begrensede områder rett vest for Spranget, samt langs elvegjelet Glitra sørøst for Spranget. Aktiviteten er konsentrert til to uker i midten av mars. Snøhulegravingen er ønsket gjennomført innenfor avmerking på kartet. I følge programmet for gjennomføringen vil snøhuleaktiviteten foregå over tre dager hver uke. Isklatring og bygging av provisorisk taubane er tenkt gjennomført ved Brudesløret som ligger langs Ula rett innenfor vernegrensen til nasjonalparken. Aktiviteten ved Brudesløret vil foregå over to dager hver uke. Opprinnelig ønsket område for aktiviteten var i utgangspunktet stort og omfattet Randen i vest mot Peer Gynt hytta, til Skjerrellhøa i øst (grønn avgrensning i kart 1). I samtale med søker har det blitt gjort klart at arealet må kuttes ned til det mest nødvendige som omfatter områder egnet for snøhulegraving og isklatring (rød skravert avgrensning i kart 1). De andre aktivitetene som er omtalt i programmet må gjennomføres utenfor grensene til Rondane nasjonalpark, eksempelvis i områdene Ranglarhø, Furusjøen eller Kringsæterfjellet som ligger i nærheten til Mysuseter. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regionalplan for Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå ( 8). Organisert aktivitet som foregår utenfor godkjente løyper kan fort komme i konflikt med verneverdiene i området, og i hovedsak kan dette være til sjenanse for villreinen i Rondane. Tradisjonelt bruker villreinen områdene rundt Illmannhøe, Veslelægeret, Skjerellhøa og Steinbudalshøa på denne tiden av året. Dette bekreftes også gjennom registrerte posisjoner fra villrein med GPS-sender. Villrein er generelt sårbar for forstyrrelser fra ferdsel, og villreinen i Rondane er regnet som spesielt sky. Ved forstyrrelser av villrein generelt sett er oppdagelses-, frykt- og fluktavstander hos villreinen typisk m eller mindre. Avstand flyktet er også i størrelsesorden 500m. Villreinbestanden i Rondane-Dovre regionen utmerker seg som mer sky enn rein fra andre områder, og har en betydelig større fluktavstand ved forstyrrelse (2,5-3km). De viktigste negative effektene av forstyrrelse for reinen om vinteren, er at den bruker energi på frykt og flukt, og at den samtidig taper beitetid i en periode av året da den er ekstra sårbar. Aktiviteten kan også være noe konfliktfylt opp mot annen type friluftsliv i området. Store organiserte grupper tar naturlig nok noe større plass i terrenget enn enkeltpersoner og mindre grupper. I tillegg Side14

15 legger større grupper beslag på forholdsvis store områder ved denne type aktivitet. I dette tilfellet er også gruppa uniformert, noe som kan oppleves som mer konfliktfylt i forhold til andre brukere av området. Området sør for Spranget er pr. i dag «tilrettelagt» med preparert skiløyper. Fra Mysuseter er det preparert løype fram til Spranget (løype nr. 29 i kart 2). Her går den preparerte løypa over Ula før den svinger ned til Mysuseter igjen (løype nr. 31 i kart 2). I tillegg går det preparert løype langs nasjonalparkgrensen fra Tjønnbakken og sørøstover til Glitra og ned til Furusjøen (løype nr. 28 i kart 2). I tillegg er det også stikket løype til Rondvassbu fra 10. februar (løype 33 i kart 2). De arealene som er skissert tillatt med rød skravering i kart 1, blir av nasjonalparkforvalter vurdert som forholdsvis lite konfliktfylte i forhold til aktiviteten som er omsøkt. Søker har derimot et ønske om også å kunne bedrive aktiviteten lenger nord for Spranget, og noe lenger inn langs Glitra, østover fra fremre Gjetarbue. Dette blir vurdert til å være mer konfliktfylt i forhold til opplagte vinterbeiteområder for villreinen i områdene rundt Glitterdalen. Arealet nord for Spranget kan også være konfliktfylt opp mot villrein. Her har man problematikken rundt villreinens opphørte bruk av området som et krysningspunkt mellom de nordlige og midtre delene av Rondane. Villreinens tidligere ferdsel øst-vest over Store Ula er et trekk som er ønskelig at villreinen tar i bruk igjen. Selv om det på denne tiden av året er noe ferdsel langs kvistet løype til Rondvassbu, vil det være uheldig av forvaltningsmyndigheten å legge til rette for økt organisert bruk av området, som innbefatter at større grupper bruker området til overnatting over flere døgn. Det blir derfor anbefalt at skravert område vest for Spranget kan disponeres til isklatring og bygging av taubane, og at skravert område langs Glitra brukes til snøhulegraving. Om disse arealene ikke tilfredsstiller kravet, må andre områder utenfor Rondane nasjonalpark benyttes (eksempelvis nærområdene rundt Mysuseter som Ranglarhø, Furusjøen eller Kringsæterfjellet). Ved gjennomføring av aktivitetene etter gitte vilkår vil dette sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene i området nevneverdig. Det vil derfor ikke bli vurdert å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 9). Den samlede belastningen på området blir vurdert som tilfredsstillende dersom angitt areal benyttes og vilkår følges. Men den samlede belastningen må vurderes fortløpende ved andre henvendelser og ved eventuelle senere forespørsler ( 10). Når såpass store grupper er samlet på mindre områder vil det ofte bli noe avfall både i form av søppel og menneskelig avfall. Dette vil være negativt for naturmiljøet og for andre brukere av området i ettertid. Det vil derfor bli stilt krav om god håndtering av søppel og etablering av latrine som kan fraktes ut av området etter bruk ( 11). 12 i naturmangfoldloven regnes som ikke relevant i denne saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det kan gis tillatelse til organisert ferdsel innenfor avgrenset område markert med rød farge på kart innenfor Rondane nasjonalpark på gitte vilkår. Side15

16 Kart 1. Grønn avgrensning viser omsøkt område og tekstbokser viser hvor søker ønsker å gjennomføre aktivitetene. Rød skravert avgrensning viser nasjonalparkforvalter sin anbefaling for tillatt område. Kart 2. Kart over skiløyper rundt Spranget. Side16

17 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/394-0 Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 6/ Dovre nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til kjentmannstur - Dombås Røde Kors Hjelpekorps Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 31. januar 2014 gitt Dombås Røde Kors Hjelpekorps tillatelse til å gjennomføre kjentmannstur med bruk av snøskuter i deler av Dovre nasjonalpark og Grimsdalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: Kjentmannsturen kan kun foregå langs inntegnede trase på kart 1 i denne saken, merket med blå tykk strek. Retur fra Grimsdalshytta til Hageseter/Gautåseter langs samme trase. Avvik fra dette er kun tillatt etter dialog med Statens naturoppsyn eller Dovre fjellstyre Tillatelsen gjelder inntil 8 skutere og inntil 15 personer. Alle skutere skal ha et eksemplar av denne tillatelsen om det blir gjennomført kontroll i området. Alle snøskutere skal være tydelig merket med Røde Kors sin logo Alle snøskutere skal kjøre samlet på hele turen Statens naturoppsyn (Finn Bjormyr, tlf: ) skal kontaktes i forkant av turen, samt at Dovre fjellstyre eller Statens naturoppsyn bør om mulig være med på turen. All kjøring skal begrenses til det mest nødvendige, og skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet eller andre som bedriver friluftsliv i området unngås. All kjøring skal skje på godt snødekt mark. Ved eventuell kontakt med villrein skal aktiviteten avbrytes til reinen har trukket ut av området. Eventuelt kan reinen omkjøres på le side i en avstand på minimum 500 meter. Etter endt tur skal det skrives en kort rapport. Rapport samt kjørelogg skal innen 3 uker sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre v/fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer eller via følgende e-post: fmoppost@fylkesmannen.no Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side17

18 Dokumenter i saken Søknad med kartskisse fra Dombås Røde Kors hjelpekorps, datert 14. januar Saksopplysninger Om søknaden Dombås Røde Kors hjelpekorps søker om å få gjennomføre en kjentmannstur med snøskuter for deres medlemmer mars 2014 i Dovre nasjonalpark. Søknaden omfatter maks 8 snøskutere, og ca. 15 personer. Det vises til øvingsplanen for som også er anbefalt av politiet. Det har ikke vært gjennomført kjentmannstur i dette området etter at nasjonalparken ble opprettet. Hjelpekorpset har hatt 8 oppdrag innenfor nasjonalparken siden Søker vil arbeide for å få til en aktiv deltakelse fra både SNO og Dovre fjellstyre på turen. Søknaden er vedlagt et kart med inntegnet rute for turen. Søker har ettersendt et kart som viser hvor 7 av de 8 oppdragene har vært gjennomført siden Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for den omsøkte kjentmannsturen ligger hovedsakelig i Dovre nasjonalpark og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I tillegg til i Dovre nasjonalpark, går den omsøkte traseen så vidt innom Fokstugu-, Vesle Hjerkinn- og Grimsdalen landskapsvernområde. Motorisert ferdsel i Dovre nasjonalpark og i Grimsdalen landskapsvernområde er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftenes 3 pkt 6.1 (Dovre nasjonalpark) og 3 pkt 5.1 (Grimsdalen landskapsvernområde). Når det gjelder i Fokstugu- og Vesle Hjerkinn landskapsvernområde så reguleres motorferdsel i utmark etter bestemmelser i lov om motorferdsel i utmark. I forvaltningsplanen står det at praksis når det gjelder redningstjeneste i verneområdene skal være i tråd med retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning i brev av Forvaltningsplanen presiserer videre at det er viktig at det legges en realistisk behovsvurdering til grunn. Kjentmannskjøring bør arrangeres i samarbeid med fjelloppsyn/naturoppsynet og disse skal trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen. Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder 31. januar 2013 kom det nye retningslinjer for redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder fra Miljøverndepartementet. Disse retningslinjene erstattet tidligere retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning i brev av I de nye retningslinjene står det følgende når det gjelder kjentmannskjøring: Innenfor vernede områder er utgangspunktet i de fleste verneområder at øvingskjøring er forbudt. Det er et overordnet mål i verneområder å redusere motorisert ferdsel til et minimum, derfor skal slik ferdsel begrenses til det som er strengt nødvendig. For å være i stand til å redde liv og ivareta egen sikkerhet ved redningsoperasjoner, vil imidlertid redningstjenesten til en viss grad være avhengige av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent ( kjentmannskjøring ) innenfor verneområder. Øvingskjøring og kjentmannskjøring innenfor et verneområde kan skje dersom det gis dispensasjon fra verneforskriften etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Søknad om dispensasjon sendes forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal vurdere slike søknader etter 48 første alternativ, som gjelder dispensasjon for kjøring som ikke er i strid med Side18

19 verneformålet, eller som kan skade verneverdiene nevneverdig.forvaltningsmyndigheten skal som hovedregel bare kunne gi dispensasjon til øvingskjøring og kjentmannskjøring som er ledd i en øvingsplan I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplanen må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økostsytemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jmf. 7. Vurdering Motorferdsel innenfor Dovre nasjonalpark og Grimsdalen landskapsvernområde er i utgangspunktet forbudt, og forvaltningsmyndigheten må i dette tilfelle vurdere søknaden etter naturmangfoldlovens 48 første alternativ, som gjelder dispensasjon for kjøring som ikke er i strid med verneformålet, eller som kan skade verneverdiene nevneverdig. 3 pkt i verneforskriften for Dovre nasjonalpark og 3 pkt i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde har unntak for forbudet mot motorisert ferdsel når det gjelder blant annet redningsvirksomhet, men denne gjelder kun operativ virksomhet og ikke øvelseskjøring / kjentmannstur som det her er snakk om. I kart 1 vises den omsøkte kjøreruten som rød strek. Denne kjøreruten består av en «rundtur» som omfatter størstedelen av Dovre nasjonalpark. Det argumenteres i søknaden om at hjelpekorpset har hatt 8 oppdrag innenfor nasjonalparken siden Område for disse oppdragene er tegnet med tynn blå strek i kart 1. Kartet viser at hjelpekorpset har hatt oppdrag bare langs deler av den omsøkte kjøreruten. Oppdragene så langt har vært lokalisert i nærheten av den stikka løypa mellom Hageseter og Grimsdalshytta og i den ytterste vestlige delen av nasjonalparken. Det har også vært et oppdrag innerst i Foksådalen (Hyttdalen). Dombås Røde Kors har følgende årlig aktivitet i området fra før av: Ansvar for stikking av løypa mellom Hageseter/Gautåseter og Grimsdalshytta (grønn trase i kart 1, merking tillatt annonsert fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode) Stikking av «sikringsløypa» som går fra Dombås skiheiser, rundt Hardbakken og ned til Hjelle seter (rosa trase i kart 1, merking tillatt annonsert fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode). Tillatelse til motorisert ferdsel i et større område vest for aksen Gråhøgranden-Nysæterhøe i forbindelse med «øvelse natt» (skravert område i vestlige del av kart 1, 2 dager i januar). Kart 1 Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt Side19

20 tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. Denne rapporten har en egen del hvor villreinens arealbruk er beskrevet. For Rondane Nord sin del, er arealbruken beskrevet fra slutten av tallet og frem til Hele Dovre nasjonalpark ligger innenfor grensene for villreinens helårsbeite i Rondane Nord, dvs at reinen bruker området i deler av både barmarks- og vintersesongen. Siden midten av 90-tallet har området nord for Grimsdalen også vært brukt som hovedkalvingsområde om våren. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, og beskriver foreløpige resultater fra det pågående FoU-prosjektet per I tillegg foreligger data på både menneskelig ferdsel og gps-data på villrein fra FoU-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå. Disse dataene underbygger beskrivelsen av villreinens arealbruk i NINA Rapport 339, og de siste årenes gps-data fra de merkede simlene tyder på at området nord for Grimsdalsveien blir tatt mer og mer i bruk fra og med januar og utover vinteren. Dvs at jo lengre utpå vinteren en kommer, jo mer konfliktfylt er aktivitet i dette området. Aktivitet slik som den omsøkte kjentmannsturen bør derfor gjennomføres tidligst mulig på vinteren. Denne beskrivelsen av villreinens arealbruk gjelder kun for de siste årene og i et lengre perspektiv kan dette endre seg. Nasjonalparkforvalter har i samtale med Dovre fjellstyre fått samme tilbakemelding i forhold til eventuelt tidspunkt for gjennomførelse. Deler av ønsket kjøretrase blir vurdert til å være i strid med nml 48 første alternativ, da deler av traseen med stor sannsynlighet vil påvirke verneverdiene/villreinen negativt. Derfor må føre-var-prinsippet tas i bruk i saken og tillatelsen må justeres til å gjelde de deler av traseen som er mindre konfliktfylt. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det ikke er forsvarlig å tillate kjentmannsturen slik som den er søkt om (nml 10), men heller tillate den delen som anses for ikke å være så konfliktfylt i forhold til villrein. Nml regnes ikke som relevant i denne saken. Nasjonalparkforvalter mener at det med bakgrunn i tidligere oppdrag, samt den allerede tillatte motoriserte ferdselen i området gjør at det ikke er behov for en så omfattende kjentmannstur som det her søkes om. I området fra Grimsdalshytta og vestover til områdene nord for Einbuggdalen har det ikke vært aksjoner som tilsier et reelt behov for kjentmannskjøring. Dette er også den delen av den omsøkte kjøreløypa som er mest konfliktfylt i forhold til villrein. I de vestligste delene av nasjonalparken har Dombås Røde Kors aktivitet i form av stikkeansvar for sikringsløypa samt tillatelse til bruk av snøskuter i forbindelse med øvelsesaktivitet, og det anses derfor ikke nødvendig med kjentmannstur i dette området. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det på gitte vilkår bør gis tillatelse til kjentmannstur på deler av den omsøkte traseen, dvs fra Hjelle seter og langs omsøkte trase østover til Grimsdalshytta, via Hageseter/Gautåseter. Retur langs samme trase fra Grimsdalshytta tilbake til Hageseter/Gautåseter hvor turen avsluttes (tykk blå strek på kart 1). Om mulig, bør turen gjennomføres så snart som mulig, dvs før den aktuelle helgen det her er søkt om. Det er viktig at leder av turen er i tett dialog med oppsynstjenesten i området for å unngå eventuell konflikt med villrein. Side20