Lærerveiledning til Bokslukerprisen

Transkript

1 Lærerveiledning til Bokslukerprisen Velkommen til Bokslukerprisen! Og velkommen til den fullstendige versjonen av lærerveiledningen til Bokslukerprisen Dine elever er blant de ca elevene som skal få være med og velge vinneren av Norgeshistoriens første Bokslukerpris, og vi gleder oss veldig til å høre hva klassen mener. Vi håper at leseopplevelser, samtaler og diskusjoner underveis i prisarbeidet vil kunne bidra til at elevene blir bedre kjent med ny norsk litteratur, mer bevisst egen litterær smak og får lyst til å lese mer. Skal vi nå disse ambisiøse målene, er vi helt avhengige av dere lærere og måten dere legger til rette for arbeidet på. Vi håper derfor dere liker prosjektet og blir inspirert av tekstene i antologien. Vi ber dere sørge for at elevene leser og stemmer over alle utdragene senest i uke 45, men dere står ellers fritt til å bruke tekstene som dere vil. Vi oppfordrer dere til å legge til rette for ukentlige avstemminger og har også erfart at det er viktig at barna får gi uttrykk for leseopplevelsene sine, dele dem med andre og diskutere dem før de til slutt stemmer over tekstene. Lærerveiledningen er ment som inspirasjon i dette arbeidet. Den er skrevet til dere lærere og inneholder tips og ideer som vi håper vil inspirere dere i arbeidet med prosjektet. Veiledningen faller i tre deler: 1. Først en kort omtale av prosjektet med opplysninger om antologien, nettsidene, avstemming, forslag til bruk i klasserommet med mer. Denne delen er i det store og hele identisk med teksten i den korte lærerveiledningen som er sendt til alle klassene som deltar i prosjektet. 2. Deretter følger oppleggene: en innledende oppgave om litterær kvalitet, mer spesifikke forslag til opplegg knyttet til hvert av de ti utdragene i antologien og forslag til kompetansemål fra den reviderte læreplanen i norsk. 3. Til slutt har vi laget en mal med mer generelle spørsmål til tekstene som kan deles ut til elevene, som kan brukes til for eksempel leselogg eller som forberedelse til litterære samtaler.

2 Om Bokslukerprisen Om antologien Bokslukerantologien inneholder ti utdrag plukket fra de beste norske barnebøkene som har kommet ut det siste året. I utvelgelsesprosessen har vi lagt stor vekt på at bøkene skal stimulere leselysten til elevene som deltar. Det er ikke sikkert alle liker samtlige tekster, men alle skal finne noe de liker. Derfor spenner utvalget bredt og representerer ulike temaer, sjangre og målformer. Vi mener utdragene og samlingen som helhet vil engasjere leserne og tror tekstene vil skape diskusjoner i og utenfor klasserommet. Bokslukerprisen.no Alle utdragene er tilgjengelige i sin helhet på nettsiden bokslukerprisen.no. Der finner man også: Klassens side, der klassen avgir stemmene sine Lydfiler av utdragene Ekstra informasjon om forfatterne Linker til annet relevant stoff, videoklipp og musikktips Aktiviteter og konkurranser Ekstramateriell Med antologien følger også: ti plakater, blokk med post-it-lapper, bokmerker til elevene og en kort lærerveiledning. Avstemming Det er helt avgjørende for prosjektet at klassen sier sin mening og stemmer over utdragene. Uten avstemming, ingen Bokslukerpris! Avstemmingen foregår på nettet, på den delen av bokslukerprisen.no som heter Klassens side. Siden administreres av læreren og er beskyttet av brukernavn og passord som er sendt til den e- postadressen som ble brukt i forbindelse med påmelding. Gå til bokslukerprisen.no, klikk på «LOGG INN»og tast inn ditt brukernavn og passord. Har du ikke mottatt en e-post med informasjon til innlogging, er det viktig at du tar kontakt med Foreningen!les via troels@foreningenles.no. Når elevene har lest og jobbet med ukens utdrag, stemmer de over utdraget. Synes klassen at teksten er: Dårlig, passe bra, bra, veldig bra eller super? Læreren markerer resultatet og begrunnelse på Klassens side. Skriv klassens kommentarer til utdraget og trykk på «SEND INN». Den elektroniske avstemmingsformen er laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten av aksjonsperioden. Dersom klassen for eksempel mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Oppstart Bokslukerprisen er et nytt prosjekt og gjennomføres i skoleåret for et begrenset antall elever. Klassene som deltar er utvalgte, og det er avgjørende for Bokslukerprisen at elevene leser godt og sier sin

3 ærlige mening. Det er derfor viktig for prosjektet at det legges til rette for en gjennomføring som på samme tid er både høytidelig og trygg. For å gjøre det tydelig for elevene at de har fått et viktig oppdrag, foreslår vi at prosjektets oppstart markeres på en spesiell måte. Dette kan f.eks. skje gjennom å: invitere skolebibliotekaren eller en bibliotekar fra den lokale barneavdelingen til å være med og pakke ut antologiene og snakke litt om bøkene som er med invitere rektor til å si noen få og velvalgte ord annonsere at det er noe spennende på gang, gjøre klasserommet litt ekstra hyggelig og kalle frem elevene én og én for å motta pocketbok og bokmerke. Året rundt med Bokslukerprisen Aksjonsperioden strekker seg fra uke 35 til den avsluttes med utgangen av uke 45. Det betyr at klassen må avgi sin endelige stemme på alle de ti utdragene og at læreren må sende inn resultatet før fristen går ut 9. november. De fem utdragene som får flest stemmer utgjør de fem superfinalistene til Bokslukerprisen. Fem juryklasser over hele landet får deretter i oppdrag å lese disse super-finalistene fra perm til perm og kåre en vinnerbok. Vinneren av Bokslukerprisen offentliggjøres på Verdens bokdag, 23.april Bokslukerprisen i klasserommet et forslag En uke med Bokslukerprisen kan for eksempel se slik ut: Henge opp plakaten Uken innledes ved at læreren henger opp den plakaten som hører til ukens utdrag. Førlesingssamtale om forventninger til utdraget Klassen snakker om omslagets bilde og tittel og anvender førlesingsstrategier for å snakke om forventninger til utdraget. Det kan også være en god ide å snakke om sjangerlogoen som hører til utdraget (eventyr, spenning eller liknende) og om temaene som tas opp i utdraget. Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å være mer konkret og gi et kort handlingsreferat (uten spoilere), si litt om personene, ta opp vanskelige formuleringer eller begreper, dramatisere deler av teksten eller liknende. Utdraget leses Elevene kan få i lekse å lese eller høre utdraget på nettsidene, eller læreren kan velge å sette av tid til lesing av utdraget i timene, å spille av lydfilen i klasserommet, å lese teksten høyt for elevene osv. Elevene kan markere i teksten, notere på linjene etter utdraget eller i en loggbok, eller tegne underveis. Det kan også være en god idé å stoppe opp underveis for å snakke om hva som skjer og hva elevene tror vil skje og/eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som er vanskelige å forstå. Etter-lesing: opplevelse og mening Etter endt lesing kan elevene jobbe med å formulere opplevelsen sin i par eller grupper. De kan også få utdelt en post-it-lapp der de skal skrive hva de synes om utdraget, hva de synes var det beste ved utdraget, den beste begrunnelsen for hvorfor de likte eller ikke likte utdraget eller liknende. Lappene kan deretter festes på plakaten. Diskusjon og avstemming Utdraget diskuteres i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering. Her er det spesielt viktig at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Kanskje kan avstemmingen kombineres med en hyggelig avslutning på uken,

4 f.eks. fredagskos med frukt, kake eller quiz. På noen skoler er det mulig å låne et annet lokale enn klasserommet som egner seg spesielt godt til diskusjon og avstemming for eksempel fordi det har et mer uformelt og hyggelig preg, er større enn klasserommet eller fordi det egner seg når elevene skal vise hva de mener om utdraget gjennom å forflytte seg i rommet (se beskrivelse av Streken i denne lærerveiledningen). Registrering av resultatet Helt til slutt føres avstemmingsresultatet inn på Klassens side og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Resultatet er synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikten over resultatene. Dette er bare forslag til hvordan arbeidet med Bokslukerprisen kan gjennomføres i klasserommet, og dere har helt sikkert egne ideer til hvordan dere kan få til høytidelige og hyggelige avstemmingssituasjoner med klassen deres. Det som er viktig er at elevene opplever at leseopplevelsen deres blir tatt alvorlig i et fellesskap og en sammenheng som er både lystbetont og hyggelig. Om oppleggene i lærerveiledningen: Oppgavene i lærerveiledningen legger vekt på å la elevenes opplevelser komme til orde og å få frem mulighetene i litteraturen. Utdrag og oppgaver skal stimulere til leselyst, gi rom for utveksling av tanker, synspunkter og meninger, og bidra til refleksjon over den litterære erfaringen. Den didaktiske rammen rundt oppleggene er prosessorientert lesing, en god og fleksibel metode for å vekke lyst og engasjement for litteratur. Vi har delt opp alle oppgavene i fasene - før, under og etter lesingen. Målet er at teksten åpnes for elevene, og de får bidra aktivt med utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer. Samtidig får dere lærere muligheten til å fungere som modell i de delene av lesingen der dere mener at elevene trenger støtte. Mange ulike aktiviteter kan gjennomføres med et slikt metodeverk. Det er derfor også mange muligheter for å variere den leseundervisningen som finner sted i en slik didaktisk ramme. De konkrete og spesifikke oppleggene som følger er tenkt som et tilfang av aktiviteter og spørsmål basert på utdragene i antologien som dere kan bruke hvis dere ønsker det. Dere kan også velge å bruke den malen med mer generelle spørsmål som dere finner på slutten av lærerveiledningen eller dere kan kombinere forslagene med deres egne favoritter. Det er dere lærere som kjenner elevene deres best, og dere må plukke og tilpasse akkurat slik dere ønsker. Vi håper dere lar dere inspirere av tekstene i antologien og finner nytte i noen av forslagene til opplegg i denne lærerveiledningen, og vi ønsker dere lykke til med det viktige arbeidet dere gjør for å spre leselyst og engasjement for lesing blant elevene! Hilsen Foreningen!les Lærerveiledningen er utarbeidet av Kristin Li og Troels Posselt i Foreningen!les. Begge er utdannet lærere og har erfaring fra norskfaget i skolen.

5 Opplegg til Bokslukerprisen Forslag til innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Opplegget kan eksempelvis gjennomføres i forbindelse med at elevene introduseres til Bokslukerprisen. A. «Hvilke bøker liker dere?» Individuelt arbeid. Be elevene tenke over hvilke bøker de liker, og hvorfor de liker akkurat disse bøkene. NB: Det er viktig at det kommer tydelig frem at læreren er oppriktig interessert, og at elevene prøver å være så ærlige og presise som de klarer når de begrunner valgene sine. Oppgaven kan konkretiseres på følgende måte: Be elevene lage hver sin liste over bøker de liker. Det kan være nye eller gamle opplevelser, romaner, fortellinger, tegneserier osv. Har de en favoritt? Be dem velge ut den eller de bøkene som de liker aller best og begrunne eller forklare ev. skriftlig hvorfor det er nettopp disse 3 bøkene, for eksempel, som ga dem de beste leseopplevelsene. Hva er det som gjør at de har likt disse bøkene? Hvor viktig er handlingen? Er bøkene spennende? Morsomme? Gripende? Overraskende? Troverdige? Er det på grunn av personer man blir glad i, beundrer fordi de er annerledes, kule osv.? Er bøkene godt skrevet? Har de en god slutt? Annet? Er det noen som er skrevet av samme forfatter? Noen som er i samme sjanger? Det går også an å be elevene skrive ned et par bøker som de har mislikt. Hvordan er disse bøkene? Hva er det som gjør at de ikke har likt dem? Det kan også være en god idé å be elevene tenke tilbake på bøker de har likt tidligere. Hvordan var disse bøker og hvorfor likte de dem? Har smaken deres endret seg? B. Samtale i hel klasse om litterær kvalitet Be elevene dele favorittene sine med klassen. Skriv ev. titlene på tavla. Er det bøker som blir nevnt mange ganger, er det noen som bare få har klart å oppdage? Snakk deretter om hva elevene synes kjennetegner gode bøker de har lest. De kan med fordel bruke begrunnelsene som de har notert i oppgaven over. Hva er det viktigste for at man skal lese og like en bok? Hvilken rolle spiller forfatteren, sjangeren, emnet/temaet, personene, handlingen, måten den er skrevet på?

6 På bakgrunn av samtalen forsøker klassen å bli enige om 5-10 punkter som kjennetegner en god bok for sjetteklassinger. Er det andre kriterier enn da de var yngre? Hvordan tenker de seg at kriteriene er annerledes for ungdomsskoleelever? Lærer og elever noterer 5-10 punkter til senere bruk. Til slutt kan elevene notere favorittbok, favorittforfatter osv. på bokmerket som følger med Bokslukerprisen.

7 1. Alexander Løken: Trollskallen A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hva tror dere teksten handler om? Hvor og når tror dere den foregår? Hvilke personer er med? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Hvilke andre historier om troll kjenner dere fra litteratur, film, spill? Hva vet dere om troll? Vet dere hva en bankeånd/poltergeist er for noe? Sjangerfiguren er en eventyrfigur. Hva vet dere om eventyr? Synes dere Trollskallen ser ut som et eventyr? Hvorfor/hvorfor ikke? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å være mer konkret og si at de viktigste personene i utdraget er Edvard og professor Wolf, si at handlingen foregår i Kristiania i 1887, forklare uvanlige ord som talisman, papyrusruller, mahogni. Det kan også være lurt å nevne ordet poltergeist. Det er riktignok oversatt og forklart i utdraget, men spiller en sentral rolle i teksten. Å dramatisere deler av teksten vil kunne hjelpe elevene med å forberede seg på lesingen. Endelig kan høytlesing være en god idé blant annet fordi det gir læreren mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som er vanskelige å forstå. B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan være stikkord til: - Noe dere synes er overraskende, virker rart eller ulogisk - Noe som vekker følelsene deres, gjør dere triste, overraskete, begeistrete, redde osv. - De tre vanskeligste ordene i teksten. Forstår dere hva de betyr? Hvorfor tror dere forfatteren har valgt å bruke disse ordene i en bok til barn og ungdom? C. ETTER: 1. Min leseopplevelse Individuelt arbeid. La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi. Eksempel: Jeg likte godt da vi fikk vite at dørhammeren og nøkkelen var formet som et ulvehode fordi det ga meg en følelse av at det skulle skje noe skummelt etterpå.

8 a. Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg synes at c. Jeg likte godt da d. Jeg ble irritert over e. Det gjorde inntrykk på meg at f. Hvis jeg var g. Jeg ble skuffet over h. Jeg ble overrasket over i. Slutten var j. Fordi 2. Personlig mening Individuelt arbeid. Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 3. Finn argumenter Gruppesamtale. Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot). På listen over argumenter for kan det for eksempel stå: «Jeg likte godt da vi fikk vite at dørhammeren og nøkkelen var formet som et ulvehode fordi det ga meg en følelse av at det skulle skje noe skummelt etterpå.» På listen over argumenter mot kan det stå setninger som: «Jeg ble irritert over slutten fordi den var så åpen. Jeg hadde likt å få vite mer om hva som skjer etterpå». Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer. 4. Diskusjon og avstemming i hel klasse Til slutt diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake, quiz eller liknende. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

9 På bokslukerprisen.no finnes også ulike aktiviteter knyttet til prosjektet, herunder en konkurranse der elevene kan tegne et troll og sende tegningen til Foreningen!les. Vi håper på mange fine og kreative bidrag og premierer det beste med en bokpakke. Vinnerbidraget vil også bli publisert på våre nettsider.

10 2. Heidi Linde: Pym Pettersons mislykka brevvenn A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hva tror dere teksten handler om? Hvem er hovedperson? Hvilke personer er med? Hvor og når tror dere den foregår? Boken er 3. bind i en serie. Er det noen som har lest de andre bøkene? Hva kan dere fortelle om dem? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Prøv å si noe om jenta som står i forgrunnen av omslaget. Hva kan dere si om kroppsholdningen og blikket hennes? Hvem ser hun på? Hvem vender hun ryggen til? Hva er en brevvenn? Er det noen i klassen som har en brevvenn eller en venn som bor langt unna og som de kommuniserer med uten å møtes? Hvordan skiller brevvenner seg fra et vanlig vennskap? Hva tror dere det vil si at en brevvenn er mislykka? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, går det an først å bekrefte at personen på forsiden er Pym Petterson, og at hun er hovedperson og forteller. Deretter kan lærer lese ingressen, noe som vil konkretisere handlingen og gjøre det lettere for elevene å skjønne hva de skal lese. Det er også mulig å sikre seg at elevene forstår de svenske ordene i teksten (ordene står i kursiv). B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan være stikkord til: - Hvem forteller historien? Hvem sine tanker hører vi om? Hvem ser det som skjer? - Hvilket inntrykk får du av Pym? - Hvilket inntrykk får du av Göran? - Hvilket inntrykk får du av Alex? - Hvordan blir de svenske brevvennene tatt imot? Og Gøran? Og Alex? - Noe som vekker følelser, gjør deg i godt humør, flau, sint, glad, overrasket osv.? - Er det noen ord eller begreper som er vanskelige? Forstår du hva de betyr? C. ETTER: 1. Min leseopplevelse Individuelt arbeid.

11 La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi. Eksempel: Slutten var litt rar fordi det var som om Pym snakket rett til meg, og det har jeg ikke lest før. a. Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg synes at c. Jeg likte godt da d. Jeg ble irritert over e. Det gjorde inntrykk på meg at f. Hvis jeg var g. Jeg ble skuffet over h. Jeg ble overrasket over i. Slutten var j. Fordi 2. Del leseopplevelsen i grupper på 2-4 elever Gruppesamtale. La elevene snakke litt om hvordan de opplevde teksten med utgangspunkt i stikkordene fra oppgave 2 og setningene fra oppgave 3. Liker dere personene, Pym, Hilde, Göran og Alex? Hvorfor/hvorfor ikke? Er dere enige/uenige? 3. Samtale om teksten i hel klasse Snakk om hvilket førsteinntrykk dere får av de viktigste personene i utdraget: Pym, Hilde, Göran og Alex. Hvordan skapes et slikt førsteinntrykk? Hvor mye har det å si for dette førsteinntrykket hvem som forteller det som skjer? Et engelsk ordtak lyder: You never get a second chance to make a first impression. Hvordan vil dere oversette dette ordtaket til norsk? Er dere enige i utsaget? Hva har førsteinntrykk å si for et vennskap? Har dere noen gang fått et dårlig førsteinntrykk av en person, som har endret seg etter hvert som dere har blitt bedre kjent med denne personen? 4. Skriveoppgave Individuelt arbeid. Skriv en tekst der bussens ankomst ses fra synsvinkelen til Alex: hva tenker han om møtet med den norske klassen? Hvilket inntrykk får han av klassen og læreren? Hvilket inntrykk får han av Pym? Hvordan opplever han situasjonen og hva tenker han om det som skal skje?

12 Når elevene er ferdige, kan noen av dem få lese teksten sin høyt. Tekstene kan også lagres i en mappe og brukes senere (for eksempel i forbindelse med arbeid med synsvinkel, som del av mappevurdering osv.). 5. Diskusjon og avstemming i hel klasse Som forberedelse til vurdering av teksten får elevene utlevert en post-it-lapp. Be elevene skrive hva de synes om utdraget og deretter henge hver sin post-it-lapp på plakaten. Når det er gjort, diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker dere utdraget fra Pym Pettersons mislykka brevvenn? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, f.eks. fredagskos med frukt, kake, quiz e.l. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Resultatet er synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikten over resultatene.

13 3. Arild Stavrum: Maradonas magi A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Kjenner dere til Maradona? Vis ev. følgende klipp med fotballspilleren for elevene: Hva slags magi kan det være snakk om? Beskriv personene på omslaget. Hvilket forhold tror dere personene har til hverandre? Se også på det som er i bakgrunnen av bildet. Hva tror dere teksten handler om? Hvor tror dere den foregår? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Hvorfor/hvorfor ikke? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen høyt, gi en kort presentasjon av Mikke Milnbergan, Kari, Hansa og Shearer og å fortelle at de er på reise i Italia. Det vil også være fint å nevne at Hansa og Shearer lager en film om turen. Utdraget inneholder en del italienske uttrykk. Det går an å oversette disse uttrykkene, men viktigere er det å fortelle elevene at de ikke trenger å forstå disse uttrykkene for å forstå sammenhengen i teksten. B. UNDERVEIS: Sitatlogg Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan f.eks. være fordi setningene er: - Spennende - Overraskende - Skrevet slik at stemningen i utdraget kommer tydelig frem - En god skildring/beskrivelse - Et vendepunkt i teksten Elevene kan deretter bli oppfordret til å lese høyt beste sitat i par og/eller i klassen. Skriv det også på en post-it-lapp og heng lappen på plakaten som hører til utdraget fra Maradonas magi. C. ETTER: 1. Min leseopplevelse Individuelt arbeid.

14 La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi. Eksempel: Jeg ble irritert over at det var så mange italienske uttrykk fordi jeg kan ikke italiensk, og boken er norsk. a. Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg synes at c. Jeg likte godt da d. Jeg ble irritert over e. Det gjorde inntrykk på meg at f. Hvis jeg var g. Jeg ble skuffet over h. Jeg ble overrasket over i. Slutten var j. Fordi 2. Personlig mening Individuelt arbeid. Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 3. Finn argumenter. Gruppesamtale. Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot). På listen over argumenter for kan det for eksempel stå: «Jeg synes at språket var godt fordi det var enkelt og lett å lese.» På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå: «Jeg ble irritert over at det var så mange italienske uttrykk fordi jeg kan ikke italiensk, og boken er norsk.» Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer. 4. Debatt i grupper à 4-5 elever Gruppesamtale. Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

15 5. Debatt i hel klasse: Streken Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. Streken er en enig/uenigakse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn f.eks. med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, f.eks.: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer. Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra min leseopplevelse eller finne på påstander selv. F.eks.: «Jeg synes at beskrivelsen av den italienske gateselgeren var morsom» eller «Jeg ble irritert over at bildet av Italia var preget av klisjéer». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Ev. kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, f.eks. ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende. Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Maradonas magi er en god tekst enig eller uenig?» 6. Avstemming På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. 7. Maradonas magi og Messi Vis ev. følgende klipp med den argentinske fotballspilleren Messi, der han viser at han også bruker Maradonas magi:

16 4. Vera Micaelsen: Hyperpubertet A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hvilke tanker får dere når dere leser tittelen? Hva er pubertet for noe? Er det noen som kjenner andre ord som begynner med hyper- (hyperaktiv, hyperlenke, hypermoderne, hyperventilere)? Hva tror dere forstavelsen hyper- betyr? Hvilke figurer ser dere på omslaget? Hvilken sammenheng ser dere mellom disse figurene og tittelen? Hva tror dere teksten handler om? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Les ingressen. Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, er det mulig å legge til at handlingen foregår på skolen og i svømmebassenget, og det kan være lurt å kommentere de viktigste personene: Camilla Larsen (hovedperson og forteller), Regine, Stine og Eline (venninnene), Astrid (læreren) og Christopher med C (en gutt i klassen som har vært vitne til noe av det som skjer med kroppen til Camilla). Filmen som blir vist på begynnelsen av utdraget, ble tatt da Camilla fikk mensen noen dager før. Det kan også være en god idé å forklare uttrykkene «en redningsflåte er i ferd med å åpne seg» og «badeballene vil til overflaten» (begge på s.52). B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan for eksempel være stikkord til: - Ord eller uttrykk som du er usikker på. Forstår du hva de betyr? Hvorfor tror du forfatteren har valgt å bruke disse ordene i en bok til barn og ungdom? - Noe som vekker følelser, gjør deg flau, glad, trist, sint, overrasket, begeistret osv. - Noe du kjenner deg igjen i. - Noe du synes er overraskende, virker rart eller ulogisk. C. ETTER: 1. Spørsmål til teksten som kan besvares individuelt eller i grupper Individuelt arbeid eller gruppesamtale. Hva er Camillas reaksjon på at venninnene har laget film og blogg om henne? Hvorfor tror du at hun reagerer sånn? Hva ville du sagt hvis dine venner lagde en blogg om deg? Hva hvis de sa at du ville bli berømt og tjene masse penger?

17 Hva tenker Camilla om at de skal ha svømming i siste time? Hvorfor? Hvordan opplever Camilla at kroppen hennes er i sentrum for oppmerksomheten? Hvorfor? Synes du utdraget beskriver en realistisk situasjon? Begrunn svaret. 2. Diskusjon Hvilke pinlige situasjoner kan man komme i når man er i ferd med å bli ungdom? Hvordan/hvorfor er dette annerledes for barn og voksne? Hvor går grensen for hva man kan legge ut på nett om venner/venninner? Kan man stole på at de sier ifra hvis de ikke liker det? Uprisen.no er et nettsted der ungdom anmelder nye norske ungdomsbøker. I en av anmeldelsene står det: «Det med kroppen er overdrevet men det med filminga og at degger ut på youtube er vanlig og kan skje i virkeligheten også. Så jeg syns boka tar opp mye av det som kan skje på en morsom måte.» Er dere enige/uenige i dette? 3. Personlig mening Individuelt arbeid. Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 4. Avstemming i hel klasse Utdraget diskuteres i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. Helt til slutt får elevene en post-it-lapp med beskjed om å skrive hva de synes var det beste ved utdraget fra Hyperpubertet. Post-it-lappene kan henges opp på plakaten. På bokslukerprisen.no finnes også ulike aktiviteter knyttet til prosjektet, herunder et såkalt kjenslebarometer om pubertet der elevene på en uforpliktende, lettbent og morsom måte kan teste om de har kommet i puberteten.

18 5. Sigbjørn Mostue: Zombie-Bjarne A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hva er en zombie? Hvilke zombie-historier kjenner dere til fra litteratur, film og TV, spill? Finn ev. ut mer om zombier. Se på bildene (omslag og bildene på s.62 og s.64): hva tror dere teksten handler om? Hvem er hovedperson(er)? Hvilke personer er med? Hvor og når tror dere den foregår? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Se også på sjangerfiguren som forestiller en klovn. Hvordan synes du dette henger sammen med tittelen og bildene? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en idé å lese ingressen høyt for elevene. Det kan også være til hjelp å presisere at tvillingene Emma og Emil kommer på besøk for å hente et kamera som Bjarne lånte før han dro på ferie i Karibia. B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan f.eks. være stikkord til: - Er det noen ord eller begreper som er vanskelige? Forstår du hva de betyr? - Noe som vekker følelser, gjør deg i godt humør, flau, sint, glad, overrasket osv.? - Hvilket inntrykk får du av Bjarne? - Hvilket inntrykk får du av Emma? Hva vet hun om Bjarne? - Hvilket inntrykk får du av Emil? Hva vet han om Bjarne? - Hvem sine tanker hører vi om? Hvem ser det som skjer? Hvem forteller historien? - Når får vi vite hva som feiler Bjarne? C. ETTER: 1. Dele stikkord Gruppesamtale. Be elevene gå i grupper og dele stikkordene fra oppgaven over. Er dere enige/uenige? Hvis dere får nye tanker, ideer, assosiasjoner, så skriv dem ned.

19 2. Diskusjon i hel klasse Diskuter følgende spørsmål: Hvordan synes du at Emma reagerer når de er i leiligheten til Bjarne? Og Emil? Hvorfor tror du at de blir redde når de leser brevet? Hvilke muligheter viser det seg når tvillingene leser brevet? Er det noen du kunne tenke deg å styre? Hvorfor? 3. Skriveoppgave Individuelt arbeid. Velg mellom én av oppgavene under. a. Skriv en fortelling der du forestiller deg hva som skjer på første skoledag etter juleferien når Zombie-Bjarne er tilbake som rektor. b. Skriv en sakprosatekst om første skoledag etter juleferien. Du kan skrive en reportasje der du er journalisten som beskriver hva som skjer når Zombie-Bjarne kommer tilbake til skolen. Eller du kan velge å intervjue en person som har vært til stede på skolen da det skjedde overraskende ting. 4. Avstemming i hel klasse Til slutt diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering. Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

20 6. Anne Viken: Elise og mysteriet på Hesteøya A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hvilke tanker får dere når dere leser tittelen? Hva slags mysterium kan det være snakk om? Sjangerfiguren viser at det er en krim. Hva vet dere om krimsjangeren? Hvilke tanker får dere når dere ser på omslaget? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Det kan også være en god idé å la elevene notere sine forventninger på en post-it-lapp og henge den opp på plakaten som hører til utdraget. Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, er det en god idé å lese ingressen med elevene. Det går også an å si litt om personene i utdraget: Elise, Kalle, Mathilde og Bettine. Det kan også være lurt å forklare hva kverke er. Sykdommen er riktignok forklart i utdraget, men spiller en sentral rolle i teksten. Endelig er det mulig å dramatisere deler av teksten for elevene. B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan f.eks. være stikkord til: - Noe som vekker følelser, gjør deg flau, glad, trist, sint, overrasket, begeistret osv. - Noe du kjenner deg igjen i. - Noe du lurer på. C. ETTER: 1. Dele stikkord Gruppesamtale. Be elevene gå i grupper og dele stikkordene fra oppgaven over. Er dere enige/uenige? Hvis dere får nye tanker, ideer, assosiasjoner, så skriv dem ned. 2. Spørsmål til teksten Gruppesamtale. Be elevene svare på følgende spørsmål til teksten: Hvordan reagerer Kalle da han oppdager den syke hesten? Hvorfor tror du Mathilde ikke har sagt ifra før? Hva synes du om at Kalle blir rasende på Mathilde? Hvorfor tror du at Elise blir stille?

21 Hvordan ville du reagert hvis du var i samme situasjon som Elise? Hvorfor tror du Bettine blir sjokkert da hun hører at hesten har kverke? Hva tror du skjer videre? 3. Personlig mening Individuelt arbeid. Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 4. Oppsummering og avstemming i hel klasse Snakk om hva dere har kommet frem til i gruppene. Deretter diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

22 7. Aslak Dørum: En flåte av gull A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. NB: Det er meningen at elevene bare skal lytte til utdraget ikke lese - og det kan derfor være en fordel bare å bruke plakaten eller omslaget på en projektor. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hva tror dere utdraget fra En flåte av gull handler om? Beskriv personene på omslaget. Hvem tror dere er hovedperson(er)? Hvilket forhold tror dere personene har til hverandre? Hvor tror dere handlingen foregår? Hvilke følelser og assosiasjoner får dere? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Hvorfor/hvorfor ikke? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen høyt for elevene eller å gi en kort presentasjon av de to hovedpersonene, Olav og Amir, og fortelle hvor de har havnet. B. UNDERVEIS: Elevene tar notater mens de hører på lydfilen som hører til utdraget fra En flåte av gull. Lydfilen er i likhet med lydfiler til alle de andre utdragene å finne på bokslukerprisen.no. Det kan være nødvendig å spille av lydfilen 2 ganger. C. ETTER: 1. Sammendrag Individuelt arbeid. Etter å ha hørt lydfilen med utdraget fra En flåte av gull skal elevene nå skrive et sammendrag av utdraget på bakgrunn av notatene sine. 2. Sammenlikning av sammendrag Gruppesamtale. Når tiden er ute, og elevene er ferdige, skal elevene sette seg i grupper på 2-3 elever og sammenligne sammendragene de har skrevet. Har dere fått med det viktigste? Har dere tatt med de samme elementene? Hva er ev. forskjellig? Hvordan er det å skulle skrive sammendrag av en tekst uten å lese bare lytte? 3. Personlig mening

23 Individuelt arbeid. Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 4. Del leseopplevelsen og finn argumenter i grupper på 4-5 elever Gruppesamtale. Be elevene dele leseopplevelsen og vurderingen sin med de andre i gruppen. Snakk sammen i gruppen om hva dere synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva dere eventuelt synes kunne vært bedre: Var teksten vanskelig å legge fra seg, gripende, troverdig, overraskende? Er det indre handling (tanker og følelser) eller ytre handling? Er handlingen lett å kjenne seg igjen i, lett å leve seg inn i? Er det overraskelser eller blir utdraget forutsigbart? Er handlingen troverdig og/eller realistisk? Likte dere slutten? Lag to lister: én over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én over ting som trekker ned (argumenter mot). På listen over argumenter for kan det for eksempel stå: Jeg synes at språket var godt fordi det var enkelt og lett å lese. På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå: Jeg ble irritert over at det skjedde så mye fordi jeg synes det ble for urealistisk. Skriv så mange fordeler og ulemper som dere klarer. 5. Debatt i 4-gruppe Gruppesamtale. Del gruppene fra oppgave 4 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt. 6. Debatt i hel klasse: Streken Markér en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. Streken er en enig/uenigakse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Hvis ikke klassen har gjennomført denne aktiviteten i forbindelse med Maradonas magi, kan det være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn f.eks. med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en mer kontroversiell påstand, f.eks.: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer. Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av

24 setningene fra min leseopplevelse eller finne på påstander selv. F.eks.: «Teksten var vanskelig å legge fra seg fordi det skjedde så mye, og jeg fikk derfor et inntrykk av hvor desperat situasjonen er for de to guttene» eller «Det var nesten litt for heseblesende og jeg fikk ikke noe klart inntrykk av tankene til de to guttene». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Ev. kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, f.eks. ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende. Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra En flåte av gull er en god tekst enig eller uenig?» 7. Avstemming På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. 8. Din mening, del 2 Spør deretter elevene: Liker du teksten nå? Kom det frem ting under diskusjonen som du ikke hadde tenkt på? Hvordan har de påvirket din mening om teksten? Til slutt oppfordres elevene til å se på tittel og bokomslag en gang til og si noe om hvordan forventningene deres ble møtt. Har de lyst til å lese resten av boken? På bokslukerprisen.no finnes ulike andre aktiviteter knyttet til prosjektet, herunder en konkurranse der elevene kan skrive videre på utdraget fra En flåte av gull og sende teksten til Foreningen!les. Vi håper på mange fine og kreative bidrag og premierer det beste med en bokpakke. Vinnerbidraget vil også bli publisert på våre nettsider.

25 8. Tone Almhjell: Vindeltorn A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hvilke tanker får dere når dere leser tittelen, Vindeltorn? Forstavelsen vindel er det kanskje noen som kjenner igjen fra det gamle ordet «vindeltrapp». Er det noen som vet hva det betyr? Bokens engelske tittel er «The Twistrose Key» - gir det dere noen nye tanker? Se på omslaget: hvilke tanker får dere når dere ser på landskapet? Hvilken stemning uttrykker bildet romantisk, spennende, skummel, drømmende, ekkel, morsom? Hvilke figurer ser dere på omslaget? Hvilken sammenheng ser dere mellom disse figurene og tittelen? Gir omslaget dere tanker i retning noe moderne, noe gammelt eller noe tidløst? Sjangerfiguren foreslår at teksten er et eksempel på fantasy-sjangeren. Vet dere om andre bøker eller filmer i denne sjangeren? Hva kjennetegner slike fortellinger? Hva tror dere teksten handler om? Les ingressen. Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen, fortelle at det står Vindeltorn på pakken og forklare hvorfor Lin synes dette er mystisk. B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan f.eks. være stikkord til: - Noe du synes er overraskende, virker rart eller får deg til å tenke. - Noe som virker magisk eller overnaturlig. - Noe som vekker følelser, gjør deg trist, sint, glad, overrasket, begeistret, redd osv. C. ETTER: 1. Hva skjer videre? Individuelt arbeid. Be elevene skrive et par setninger om hva de tror skjer videre i fortellingen på den blanke siden etter utdraget eller på en post-it-lapp. 2. Skriveoppgave Individuelt arbeid. Velg én av følgende oppgaver (a eller b): a. Finn først ut mer om fantasy-sjangeren og fantasy.bøker. Bruk for eksempel læreboka eller en av følgende lenker:

26 Skriv deretter en kort fantasy-fortelling som inneholder en magisk passasje, en magisk gjenstand og en overnaturlig skapning. b. Finn ut mer om forfatteren, Tone Almhjell. Bruk f.eks. en av følgende nettsider: Skriv deretter et forfatterportrett eller et intervju med forfatteren. Når elevene er ferdige, kan noen av dem få lese høyt teksten sin. De kan også lagres i en mappe og brukes senere. 3. Oppsummering og avstemming i hel klasse Snakk om hva dere har kommet frem til i gruppene. Deretter diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

27 9. Atle Hansen: Flukt A. FØR: Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet. Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hvilke tanker får dere når dere leser tittelen? Hva tror dere teksten handler om? Hvem kan være på flukt? Og fra hvem? Se på omslaget hvem av personene på bildet er på flukt? Vet de andre på bildet om det? Hvor tror dere handlingen utspiller seg? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig romantisk, spennende, skummel, ekkel, trist, morsom? Les ingressen. Hvilke tanker og assosiasjoner får dere nå? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å snakke litt om språket før elevene setter i gang med å lese. Ordforrådet er enkelt, men både den ordknappe stilen, de korte setningene og det typografiske oppsettet, bidrar til inntrykket av at det er mye som forblir usagt, at det er mye mellom linjene. For å motvirke at elevene skal henge seg opp i denne uvante stilen, kan læreren forberede elevene på dette og ev. antyde at det kan ha å gjøre med både personkarakteristikk og innhold i boken. B. UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan f.eks. være stikkord til: - Noe du synes er overraskende, virker rart eller får deg til å tenke. - Spørsmål til det du ikke forstår - Noe du legger spesielt merke til - Virkningen av de korte setningene, satt opp nesten som vers i et dikt. Synes du det gjør teksten lettere å lese eller det motsatte, gir det følelsen av at det ligger mye mellom linjene? - De tre vanskeligste ordene i teksten. Forstår du hva de betyr? C. ETTER: 1. Min leseopplevelse Individuelt arbeid. La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.