AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?
|
|
- Morten Rasmus Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning våren
2 1. Innledning Rådmennene I Larvik og Lardal har sammen med konsulent Kurt Orre i rapporten «Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune» fra 15. mai 2015 (Heretter benevnt som Rådmannsrapporten) utredet en mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommune. Siden befolkningen i Larvik er innbyggere og Lardal 2463 innbyggere dreier dette seg i realiteten om avvikling av Lardal som kommune og å innlemme den som en del av Larvik kommune. Utredningen er en gjennomgang av regjeringen Solbergs forslag til kommunereform og en redegjørelse for befolkningsutvikling og en del andre regionale utviklingstrekk for Larvik og Lardal herunder målene i kommuneplanene. Deretter presenteres prinsippene for hvordan Lardal skal inkorporeres i Larvik kommune. Det er også forsøk på en analyse av fordeler og ulemper for Lardal og Larvik av å innlemme Lardal i Larvik kommune. Denne analysen er langt fra uttømmende og har heller ikke referanser til forskning på flere av områdene knyttet til forhold som for eksempel demokrati og kommunestørrelse, tilfredshet med kommunale tjenester og kommunestørrelse og regional utvikling og kommunestørrelse. I dette notatet drøftes fordeler og ulemper av en sammenslåing med utgangspunkt i rådmannsutredningene og mere forskningsbasert kunnskap om forhold som er viktige. Konsekvensene for Larvik er ikke særlig stor, mens de for Lardal er betydelige. Derfor er det i all hovedsak konsekvensene for Lardal som vil bli drøftet. 2. Larvik Befolkningen i Larvik vil øke med vel 5 prosent dersom Lardal inkorporeres i Larvik. Dette vil bety relativt lite for Larvik. Larvik får imidlertid en vesentlig utvidelse av arealet fra 534 km2 til 805 km2. Kommunen vil beholde det inntektsnivå de to kommunene til sammen har i dag. Det er en liten fordel for Larvik fordi deres inntektsnivå er litt lavere enn inntektsnivået i Lardal. Det vil også bli en liten styrking av Larvik, som kommunesenter, ved at fellestjenester og ledelsesfunksjoner som i dag er i Herredshuset i Svarstad vil bli flyttet til Larvik rådhus. En befolkningsøkning i Larvik på ca. 5 prosent vil bety lite for 2
3 representasjon i kommunestyret og deltagelse i lokaldemokratiet for Larviks befolkning. 3. Lardal 3.1 Regional utvikling Lardal kommune har en beliggenhet som skulle tilsi gode utviklingsmuligheter for kommunen. Den har nærhet til flere mellomstore og store byregioner. På kommunens hjemmesider skrives følgende om dette: «Lardal ligger sentralt plassert på Østlandet med under en times reiseavstand til Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Holmestrand, Horten, Skien, Porsgrunn, Kongsberg og Drammen. Til Oslo er kjøretiden ca 1 time og 20 minutter. Grenlandsekspressen gjør at kollektivtilbudet til Oslo og Skien er bra. Det er også bra bussforbindelse til Larvik. Avstanden til jernbane og flyplass (Torp) er under en time.» Lardal har hatt en positiv befolkningsutvikling og har en balansert sammensetning av befolkningen på aldersgrupper. Kommunen synes å ha gode servicetilbud og gode forutsetninger for å beholde et servicenivå som er blant de bedre i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til Lardals tidligere høye ranking blant annet på levekårsundersøkelser og kommunebarometeret. Med relativ god tilgang på attraktive arealer og utbyggingsmuligheter, bra kommunal service burde dette være en kommune med gode utviklingsmuligheter. For en kommune som Lardal vil det stort sett være tilrettelegging for boligutbygging og kvaliteten i boligområdene som vil være avgjørende. Det er en utfordring at kommunesenteret Svarstad er relativt lite med 575 innbyggere. På kommunens hjemmesider er kommunesenteret omtalt på følgende måte: «Svarstad er kommunesentrum med butikker, post i butikk, bank, NAV-kontor, bibliotek, skoler, barnehager, helsesenter, svømmehall etc.» 1 Dette kommunesenteret vil ved en kommunesammenslutning svekkes ved at kompetanse- og ledelsesarbeidsplasser i Herredshuset vil bli avviklet. Det kan 1 Banken i Svarstad er avviklet. Etter at den ble fusjonert inn i SpareNor i 3
4 naturligvis for kortere perioder avtales å beholde arbeidsplasser i Herredshuset. Men all erfaring fra slike fusjoner er at etter en eventuell overgangsperiode vil de bli avviklet. Dette vil også ha negative virkninger i forhold til andre arbeidsplasser og funksjoner som NAV og bibliotek og andre negative ringvirkninger. En kan derfor ikke se bort fra og til og med måtte påregne at Lardal blir mere et utkantområde dersom den blir avviklet som egen kommune. Forutsetningen for god utvikling i en distriktskommune, som Lardal er at kommunens ledelse driver et aktivt og engasjerende utviklingsarbeid. Det er stor forskjell på kommuner med ordfører og rådmann som har forståelse for denne oppgaven og kompetanse og engasjement til å drive slikt arbeid og kommuner som ikke har det. 3.2 Lokaldemokrati Våre sentrale forskere på lokaldemokrati- Professor Baldersheim og miljøet ved Universitetet i Oslo og professor Offerdal og miljøet ved Universitetet i Bergenhar dokumentert at lokaldemokratiet påvirkes av kommunestørrelse. Innbyggernes deltagelse i lokaldemokratiet, kontakt mellom politikere og befolkning og kontakt mellom innbyggere og administrasjon er bedre og mere omfattende i de små kommuner enn i de store. Dette er nesten selvsagt fordi langt flere av innbyggerne i de små kommunene har erfaring som folkevalgt, kontakt med folkevalgte og det er langt færre innbyggere bak hver folkevalgte i en liten kommune. Dette er for eksempel oppsummert i artikkelen «Kommunalt demokrati og folkevalgte i store og små kommuner» 2. Rollen som folkevalgt endrer seg også. Lokalpolitikerne i små kommuner er mere representanter for befolkningen. Det er lettere å bli valgt. De skiftes oftere ut enn lokalpolitikerne i de store kommuner. I de store kommunene er politikerne i større grad karrierepolitikere. Politikk blir nærmest en profesjon. Noen hevder at det er mere demokrati i større kommuner fordi der er det mere aksjoner og protester mellom valgene. Men det kan skyldes at politikerne i de store kommunene har mindre kontakt med befolkningen og at de ikke like flinke til å ivareta befolkningens interesser. Et viktig funn fra den danske kommunereformen er at det etter reformen er blitt vanskeligere å være menig 2 Offerdal, A: Kommunalt demokrati og folkevalgte i store og små kommuner. Fagbladet Samfunn og Økonomi. Nr
5 politiker og at administrasjonen i de nye og større kommunene har fått sterkere innflytelse. I dag er det 17 kommunestyremedlemmer i Lardal, dvs det er 143 innbyggere bak hver folkevalgt. Til sammenligning har Larvik i dag 35 folkevalgte; dvs. det er 1243 innbyggere bak hver folkevalgt. Valgdeltagelsen er i henhold til Rådmannsrapporten vel 10 prosent høyere i Lardal enn i Larvik. I Lardal er den vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet, mens den i Larvik ligger på landsgjennomsnittet. Dersom en med demokrati mener innbyggernes deltagelse, innflytelse og medvirkning i utviklingen av kommunene og kommunale tjenester vil demokratiet i Lardal bli vesentlig endret og svekket om kommunen inkorporeres i Larvik kommune. En vil til og med kunne oppleve at det ikke er kommunestyremedlemmer i den nye kommunen fra Lardal. Rådmannsrapporten peker på at mangel på deltakelse i kommunestyret kan kompenseres ved at det opprettes «Forretningsbasert lokalutvalg» eller «Organ med beslutningskompetanse og tjenesteansvar» basert på delegerte fullmakter fra kommunestyret i Larvik (Rådmannsrapporten s ). Erfaringene fra slike utvalg i kommuner som Bergen og Oslo er meget blandet. I Bergen er de for eksempel helt avviklet. Slike organer vil ikke dette kompensere for et selvstendig kommunestyre. Det kan også reises spørsmål om poenget med kommunesammenslutning dersom en skal beholde folkevalgte organer også i den kommunen som forsvinner. Erfaringene er også at den kommunale administrasjon har sterkere innflytelse i de store kommunene sammenlignet med mindre og små kommuner. Mens innbyggerne i Lardal i dag har sterk innflytelse på styringen vil Innflytelsen fra folk flest Lardal bli vesentlig mindre i en storkommune. 3.3 Faglig kapasitet Hovedproblemet med å opprettholde Lardal kommune synes med utgangspunkt i Rådmannsrapportens analyser å være knyttet til tilfredsstillende fagmiljø. Det omtales bl.a. på følgende måte (s.28): 5
6 Den viktigste og mest oppdaterte analysen av kompetanse og rekrutteringsutfordringer i kommunene er FAFO rapporten «Kompetanse i kommunene» 3. Rapporten konkluderer med at kompetanseutfordringer og rekruttering ikke varierer systematisk med kommunestørrelse, og at det er konkurransen om arbeidskraften i regionen kommunene ligger i som er mest utfordrende. En må påregne at det i kommunesektoren alltid vil være kapasitetsutfordringer. Når det gjelder spesialkompetanse vil en alltid måtte stille spørsmål om det er mest hensiktsmessig å ha den i egen kommune eller kjøpe den fra andre kommuner eller privat sektor. Det gjelder også for store kommuner. På bl.a. på områder som juridisk kompetanse, IKT og rekruttering av toppledelse for å nevne noe av det som Rådmannsrapporten lister opp, er det mest vanlig å kjøpe tjenester både i store og små kommuner. Det er svært betenkelig at det i Rådmannsrapporten uttales at toppledelsen i Lardal vil få problemer med fokus på drifts - og kontrolloppgaver og at de ikke vil ha kapasitet til å ivareta internkontroll og kvalitetssikring. Rapporten trekker særlig fram at ledelsen i Lardal ikke vil makte å ivareta internkontroll: 3 Bakkeli, V med flere:»kompetanse i kommunene». Fafo rapport 2015:
7 Dersom disse uttalelsene skal tas alvorlig betyr de at Lardal kommune vil ha en ledelse som mangler den kompetanse som er nødvendig for å fylle topplederstillingene i en kommune. Selv om det å ivareta slike oppgaver også har noe med kapasitet i administrasjonen å gjøre så vil det mest dreie seg om toppledelsens kompetanse og lederevner. Dette løses ikke ved å fylle på med mere administrasjon. Det dreier seg mere om hvordan ledelsen utøves og den kompetansen ledelsen har. Den riktige måte å løse et slikt problem på er ikke å legge ned kommunen, men å vurdere hvordan kommunens toppledelse skal utvikles. I svært mange kommuner på Lardals størrelse løses slike utfordringer på en god måte uten at bemanningen i ledelsen er større enn det Lardal har. Rekruttering er en av rådmannens viktige oppgaver. Siden både noen av de store og små kommuner har problemer med rekruttering og andre store og små kommuner har løst dette godt, kan det ha sammenheng med hvor flinke rådmennene er til å ivareta denne oppgaven. Det kan altså også her være et spørsmål om rådmannen er dyktig nok til å sørge for god rekruttering. 7
8 3.4 Tjenestekvalitet Måling av tjenestekvalitet er vanskelig. Derfor er den viktigste forskning på dette området basert på innbyggernes opplevde kvalitet på tjenestene eller innbyggernes tilfredshet med tjenestene. All forskning som har sett på sammenhengen mellom innbyggernes tilfredshet med de enkelte kommunale tjenester og kommunestørrelse viser at innbyggernes tilfredshet med de viktigste kommunale tjenester synker med økende kommunestørrelse. Det gjelder tjenestene innenfor pleie og omsorg, oppvekst og skole og helse og sosialtjenester. Kommunene bruker nærmere 80 prosent av sine utgifter på disse tjenestene. De store kommunene skårer høyest på tilfredshet når det gjelder offentlige kommunikasjoner, brannvesen og bibliotek. Men det er liten grunn til å tro at det blir bedre kommunikasjoner, bibliotek og brannsikkerhet i de små kommunene om de legges ned. Det er selvsagt analyser og forskning på hvorfor tilfredsheten med de viktigste kommunale tjenester er større i de mindre kommunene. Vaboutvalget eller ekspertutvalget for kommunereformen mener at det skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre, mangler utdanning og har høyere kommunale inntekter. Slike forhold korrigeres det selvsagt for i analysene. All forskning når det gjelder kommunestørrelse og disse tjenestene viser at størrelse er en viktig faktor. De fleste forskerne peker på nærhetsfaktoren som en viktig forklaring. Nærheten mellom politikerne og befolkningen og tjenesteyterne og innbyggerne bidrar til at tjenester og tiltak utvikles og tilpasses bedre til innbyggernes behov. Ut fra tjenestekvalitet er derfor mindre kommuner en fordel. 3.5 Interkommunalt samarbeid Rådmannsrapporten har en kortfattet oversikt over interkommunalt samarbeid i Larvik og Lardal. Omfanget av interkommunale ordninger er ifølge denne oversikten ikke særlig omfattende hverken i Lardal eller Larvik. Dette synes derfor ikke å representer noe argument for kommunesammenslutning for Lardal. Utfordringen for Lardal er at kommunen i dag har vertskommunesamarbeid med Kongsberg, Re, Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord i tillegg til Larvik. Lardal har derfor hatt mulighet til å velge løsning fra den kommunen som har tilbudt den beste løsning for Lardal. En 8
9 sammenslutning med Larvik vil måtte bety at vertskommuneløsningene med unntak for Vestfold interkommunale innkjøpssamarbeid vil bli avviklet. 4. Samlet vurdering av de viktigste virkninger for befolkningen i Lardal av at kommunen legges ned Demokrati Demokrati og innbyggernes innflytelse på og medvirkning i tjenestetilbud og utvikling av Lardal vil bli vesentlig svekket dersom Lardal avvikles som egen kommune. Tilfredshet med kommunale tjenester Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester synker med økende kommunestørrelse. Derfor kan det ikke forventes at tilfredsheten vil øke med om Lardal avvikles og går inn i Larvik kommune. Det er mere grunn til å forvente at tilfredsheten synker. Regional utvikling Lardal kommune har potensiale for en god regional utvikling ved å legge til rette for gode boligområder og styrking av kommunesenteret i Svarstad. Det er vanskelig å se at regional utvikling i Lardal kan bli bedre ved at Lardal kommune nedlegges og overtas av Larvik kommune. Kommunesenteret Svarstad vil svekkes og interessen for å utvikle Lardal må påregnes å få lavere prioritet i Larvik enn om Lardal opprettholdes som egen kommune. Inntekter De samlede kommunale inntekter vil på kort og mellomlang sikt ikke påvirkes av kommunesammenslutninger: På lang sikt, når overgangsordninger i inntektssystemet blir avviklet, kan det imidlertid skje endringer. Endringer i det kommunale inntektssystemet kan påvirke dette. Fordelingen av inntekter og bruk av de kommunale inntekter kan imidlertid påvirkes. En må forvente at Lardal, som i dag har høyest inntektsnivå, får en svekket utvikling sammenlignet med dagens situasjon. 9
10 Utgifter I utgangspunktet er det ikke grunn til å tro at det samlede kommunale utgiftsnivå vil påvirkes av at kommunene slås sammen. Mulighet for konkurranseutsetting og privatisering Større kommuner bruker konkurranseutsetting og private bedrifter som leverandører av kommunale tjenester i langt større grad enn mindre kommuner. NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon /Organisasjonen for private bedrifter)er derfor den sterkeste pådriver for å få større kommuner. NHO Service begrunner dette med at da vil markedet for kommunale tjenester bli større og mere interessant for særlig de store private tjenesteleverandørene når det gjelder kommunale tjenester. Sammenlignet med i dag kan en påregne mere press om konkurranseutsetting av tjenester. Dette vil også påvirkes av politiske forhold. Hovedkonklusjon Oppsummert tilsier dette at det for Lardal og Lardals befolkning stort sett vil være negative konsekvenser av å inkorporeres i Larvik kommune og avvikles som egen kommune. Det kan imidlertid virke som om Lardal kommune i henhold til dagens toppledelse har og i hvert fall vil få utfordringer knyttet til den politiske og administrative toppledelse. Det synes både å gjelde kompetanse og evnen til å ivareta overordnete lederfunksjoner i en så stor virksomhet som Lardal kommune med ca220 ansatte. Dette synes både å gjelde driftsoppgaver, men også å utnytte det potensiale Lardal har når det gjelder kommunens muligheter når det gjelder regional utvikling. Løsningen på slike utfordringer er ikke å avvikle kommunen som egen organisasjon, men å vurdere hvordan kompetanse og engasjement i toppledelsen kan utvikles. 10
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
DetaljerKOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM
KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015
KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING
DetaljerUtredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerKOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae
KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85
DetaljerKOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014
KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommentarer til utredningen
Kommentarer til utredningen Hovedargument 1. Utredningen viser at Lardal kan bestå som egen kommune 2. Utredningen viser ikke på noen punkt at Lardals innbyggere kan få det bedre ved å slå seg sammen med
DetaljerHorten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh
i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerSekretariatskonferanse FKT
Sekretariatskonferanse FKT 22.03.17 Kommunereform kontrollutvalgenes og sekretariatenes rolle, samt konsekvenser for sekretariatene v/ Gaute Hesjedal Rådgiver VIKS Disposisjon Kort om VIKS Kommunereform
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016
KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer
DetaljerUnni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?
Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?
DetaljerHva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune
Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og
DetaljerRennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
DetaljerGruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Sør-Østerdal sett fra Fylkesmannen.
Kommunestyrene i Sør-Østerdal Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Sør-Østerdal
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerEnergiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold
Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214
DetaljerUtkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK
Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal
DetaljerSlik jobber vi hos oss nå
Slik jobber vi hos oss nå Re kommune rådmann Trond Wifstad Seminar for kommuner som slår seg sammen, Gardermoen 21.03.17 1 Re - bokstavelig talt hjertet av Vestfold! OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg
Detaljerinformasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol
SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerNÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael
NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerUtkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK
Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag
KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert
DetaljerFylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke
Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato 28.09.2016 Deres dato Vår ref. 2014/3968 Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur
DetaljerKommunereform. Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis
Kommunereform Kommunereform Færre kommuner i Tønsbergområdet? Ja, sannsynligvis Tønsberg Nøtterøy - Tjøme? Nøtterøy - Tjøme? Sandefjord - Stokke? Sandefjord Andebu Stokke? Tønsberg litt Stokke Re Hof -
DetaljerHøring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerKommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerKommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2362-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerVeivalg i kommunereformen for Vanylven kommune
Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune Innbyggerundersøkelse i Vanylven kommune 22. okt. 4. nov. Oppdragsgiver: NIVI/ Vanylven kommune Prosjektinformasjon Formål: Undersøkelsen har vært en oppfølging
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf
Kommunestrukturer på Helgeland Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland»
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerKorleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?
Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Tingvoll kommune Folkeavstemning: Egen kommune: 70,7 % 6K-alternativet: 24,4 % Blankt: 4,8 % Valgdeltakelse
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannens stab
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1554-0 Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 04.05.2015 Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Prosjekt: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Utreder for kommunene: Telemarksforskning
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV LARVIK KOMMUNE OG LARDAL KOMMUNE
ArkivsakID.: 14/5654 Arkivkode: FE-024, FE-002 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 085/15 Formannskapet 10.06.2015 083/15 Kommunestyret 17.06.2015 158/15 Kommunestyret 19.11.2015 SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
Detaljer:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og
:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK 5m
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerEvaluering av forsøket Innherred Samkommune
Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store
DetaljerMøteprotokoll. Partssammensatt utvalg Larvik - Lardal. Møtested: Lardal Herredshus Møtedato: Tidspunkt: Kl 13:00-14:50
Møteprotokoll Partssammensatt utvalg Larvik - Lardal Møtested: Lardal Herredshus Møtedato: 24.05.2016 Tidspunkt: Kl 13:00-14:50 Til behandling: Saksliste nr. 3 /16 Medlemmer: Erik Andreas Sørensen Liv
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE
GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerNy kommunestruktur i Mosseregionen
Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget
DetaljerDesentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring
Vår ref. 18/9240 18/775-3 / FE - 00 Saksbehandler: Skatvedt, Helge Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 24.04.2018 035/18 Formannskapet 17.04.2018 024/18 Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3854 140 SADM/ORDF/SV 30.03.2016 KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Hvordan sikret kommunen
DetaljerDet forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerInnherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter
Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerInnspill til kommunereformen
Innspill til kommunereformen Fra ungdomsrådene i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy Skaidi 6. 7. november 2015 Oppsummering v/henrik Skjelbred Fagleder, Ungdomstjenesten Hammerfest kommune Innledning Fredag
Detaljer6K Felles sak om utredning av kommunestruktur
6K Felles sak om utredning av kommunestruktur Forslag til vedtak: 1. kommune deltar i en utredning om kommunesammenslåing i to faser. I første fase utredes det på overordnet nivå, der formålet er i grove
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerReferat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner
Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner Sted: Kommunestyresalen, Stokke rådhus Tid: 9. april 2014 kl 18.00 21.00 Til stede fra Stokke kommune: Erlend Larsen, ordfører Roy Anders
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side I av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/337 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - BRANN- OG REDNINGSTJENESTENS ORGANISERING OG RESSURSBRUK Saksbehandler: Magne Johannessen Arkiv: M82 Saksnr.: Utvalg Møtedato
Detaljer