KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS

Transkript

1 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS

2 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA. (a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER INNB I GJENNOMSNITT PER KOMMUNE (b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM². I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I GJENNOMSNITT 3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA I DAG TIL CA

3 OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER DE SISTE 50 ÅR SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL 454 ( ) BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 ( ) TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 ( ) HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN ( ): - STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING - FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994 CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) STORTINGETS KONKLUSJON 1995: KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : FÆRRE KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING) 3

4 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: UTVIDET DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON CA. 800

5 EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE BEREGNING: I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT INEFFEKTIVITETEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET. 5

6 KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros

7 EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB 82 PST 55 PST KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 7

8 ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET. INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET. 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LENGRE SIKT LITT LAVERE ADM.KOST? 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)

9 HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING ROBUSTE KOMMUNER SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER 9

10 TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

11 TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI Mindre enn fra 5000 til Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over

12 Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

13 DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJEN- ESTER. DIFI Mindre enn 5' 20 fra 5' til 20' 15 20' -110' 10 5 Hatt kontakt med en politiker i kommunen om saker som har opptatt deg? Hatt kontakt med en ansatt i kommunen om saker som har opptatt deg? Prøvd å få tak i informasjon fra kommunen om saker som har opptatt deg? Gjort noe for å påvirke en avgjørelse i kommunens styringsorganer? Gjennomsnitt prosentvis svar JA. Over 110' innbyggere

14 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI Mindre enn 5' fra 5' til 20' 35 20' -110' 30 Å få rett person i kommunen i tale Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Å klage til kommunen, dersom du oppfatter deg urettferdig behandle Å forstå skriftlig informasjon fra kommunen Over 110' innbyggere

15 TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI Mindre enn 5' fra 5' til 20' 20' -110' Over 110' innbyggere Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din kommune? Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne arbeider for innbyggernes beste?

16 REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE, BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport

17 UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER Privat konsum Kommunalt konsum 17

18 SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK 18

19 VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER KOSTNADER KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG. INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET. HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV KOMMUNALE TJENESTER