Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006"

Transkript

1 Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006

2

3 Innledning Digital publisering i lys av tidligere publiseringsteknologi. Fenomenet kan forstås og beskrives som noe nytt og som «gammelt nytt». Skriv et essay i lys av tekster fra Trond Berg Eriksens bok Budbringerens overtak der du beskriver (og reflekterer over) dagens publiseringssituasjon i rekken av andre og tidligere publiseringsteknologier. (Bruk eventuelt begrepet «kommunikasjonsrevolusjoner» fra TBE). Opp gjennom historien har kommunikasjonsteknikken gjennomgått flere store endringer. Man kan velge å se på disse som noen få, store og relativt plutselige sprang. Da vil man sitte igjen med inntrykket av at utviklingen har foregått i dramatiske vendinger hvor omveltningene har vært store. I virkeligheten har dette skjedd i små sprang, eller som en mer eller mindre jevn utvikling. Imidlertid kan man likevel sette noen store innovasjoner som milepæler i historien. Jeg kan nevne utviklingen fra talespråk til skriftspråk, utviklingen av boken altså i manuskriptform boktrykkerkunsten, rotasjonspressen, det litografiske prinsipp, utviklingen av aviser, telegraf, radio, TV og internett. Disse milepælene kan man kalle kommunikasjonsrevolusjoner fordi de har hatt store samfunnsmessige konsekvenser. Jeg skal forsøke å belyse noen av disse forholdene og reflektere litt over konsekvensene. Et tilbakeblikk Før skriftspråket ble utviklet baserte man kommunikasjonen på muntlige overleveringer. Da var informasjonsbæreren en autoritet i kraft av evnen og fullmakten han hadde til å bære informasjonen videre til neste generasjon. Den informasjonen som ble delt og gitt videre bandt sammen gruppene, familiene og stammene. Altså ble felles viten en samlende faktor for samfunnet, man kan snakke om en identitetsskapende kunnskapsarv. Noen særlig grad av massekommunikasjon kan man ikke snakke om før boktrykkerkunsten ble kjent på 1400-tallet, og enda da var det noe begrenset. Bøkene var fremdeles kostbare, men ikke i en slik grad som under manuskriptkulturen, og denne kommunikasjonen var enveis, fra forfatteren til leseren. En annen ting som fulgte med boktrykkerkunsten var dreiningen av makten. Manuskriptkulturen var kirkens domene, og kirken var den som bestemte hva som skulle formidles gjennom bøkene. Når boktrykkerkunsten ble mer tilgjengelig fikk flere utgivere mulighet til å publisere bøker og dermed informasjon. Dette svekket kirkens maktposisjon og skapte grobunn for en viss opposisjon mot den bestående maktelite. 111

4 Avisene påtok seg en litt annen rolle, de skulle rettlede, underholde og informere (T. B. Eriksen 1987). Den første regelmessige avis kom ut i Tyskland i 1609 (http://www.artemisia.no/magasinet/ tidslinje.html), men det ble ikke fart i avisproduksjonen før Reaumur foreslår å benytte trevirke i papirframstillingen ca og Napier lager rotasjonspressen i 1819 (http://www.artemisia.no/magasinet/tidslinje.html). Men fremdeles blir informasjonsflommen sparsom fordi informasjonen ikke kunne spres raskere enn mennesket kunne transportere den. I 1844 kom telegrafen og med den et viktig skille i kommunikasjonsteknikken. For første gang kunne informasjon transporteres raskere enn mennesket og den kunne gå begge veier ikke samtidig, men likevel en ny mulighet. Det innebar at avisene kunne få informasjon, etter hvert fra nesten hele verden og nesten samtidig med at det skjedde. Da kan man snakke om at verden begynte å bli utsatt for en informasjonsflom. Man kunne lese om gleder, sorger, katastrofer og andre ting fra steder man ikke kjente, i et stort omfang. Befolkningen måtte lære seg å ignorere ting som ellers hvis de hadde skjedd i deres nærmiljø ville hatt stor betydning. Vi ser at utviklingen fra muntlig overlevering av informasjon av typen «en til en eller en til noen få» frem til avisenes massekommunikasjon av typen «en til mange» tar veldig lang tid. Likevel avtar tiden drastisk mellom hver lille innovasjon som endrer kommunikasjonsteknikken jo nærmere man kommer vår tid. Fra avisenes hovedrolle som informasjonsbærer fram til ca og frem til nå har innovasjonene vært mange og store. Telefonen, kinofilmen (som også kan sies å være en kommunikasjonsmetode, jfr. Filmavisen), radioen (eller den trådløse telegrafen) ved inngangen av 1900, via fjernsynet (1920-årene), utviklingen av datamaskinene (fra 1940-årene), utviklingen av datanettverk (fra ARPANET i 1969 til dagens internett), mobiltelefonen (fra 1979). Alle disse hendelsene leder frem mot det som er dagens kommunikasjonssituasjon. Er det noe nytt At mennesket i all tid har benyttet seg av kommunikasjon i en eller annen form kan man være enige om. Det som er nytt er omfanget, hastigheten og presentasjonsmåten. Men det er også noe annet nytt, som er et viktig poeng; den muligheten den moderne kommunikasjonsstrukturen og -teknikken gir oss til selv å sortere ut informasjon vi ikke vil ha, kan ha konsekvenser vi ennå ikke er i stand til å se. Vi vet fra historien at felles viten gir identitet og virker samfunnsskapende. Når vi i dag kan, via internett, skreddersy vår avis vil vi ikke få innblikk i hva andre mennesker er opptatt av. 112

5 Vi fanger oss selv inn i vår egen interessesfære og vil dermed komme til å være uvitende om de store strømninger i samfunnet rundt oss. Avisenes speiling av samfunnet rundt oss vil ha mindre påvirkning. Selv om man også i papiravisen kan velge bort det man ikke vil lese, ser man gjerne på overskriftene likevel. Dermed får man et bittelite innblikk i de store linjene. Vil mulighetene til å velge vekk informasjon som ikke er direkte i tråd med våre ønsker være samfunnssplittende? Vil de nåværende samfunnsgrenser og -grupper kunne endres på tvers av stater og land? Et slik scenario vil være analogt med det som overgangen fra latin til nasjonalspråkene bidro til (dannelsen av nasjonalstater under felles språk). Det vil være vanskelig å tenke seg et slik resultat, men at man kan komme til å oppleve at nasjonalfølelsen og lojaliteten svekkes for å danne nye bånd til interessegrupper er antagelig ikke utenkelig. Fordi dagens situasjon er desentraliserende spiller ikke landegrenser og avstander lenger noen rolle for kommunikasjonen. Det er helt uvesentlig om man er hos naboen eller i Australia. Presentasjonen Den overveldende informasjonsmengden gjør behovet for å bli sett til et overordnet mål. Det har ingen hensikt å gi ut informasjon som ingen gidder lese. Vi har det forholdet at informasjonsoverskudd gir oppmerksomhetsunderskudd. Derfor har presentasjonen blitt mer og mer viktig. Samtidig har vi som lesere blitt mer og mer bortskjemt så å si. Vi blir ikke interessert i det som ikke ser innbydende eller interessant ut og dermed hopper vi videre og går kanskje glipp av viktig informasjon. For utgiveren gjelder det altså å kunne gjøre sitt bidrag så synlig som mulig, og alle knep tas i bruk. Det er en overhengende fare for at fokuset på designet som skal bære frem budskapet blir viktigere enn selve budskapet, samtidig som dette innebærer en konsekvens for budskapets troverdighet. For at troverdigheten av et budskap skal kunne ivaretas må designet også være troverdig. Det må være en sammenheng mellom budskap og «innpakning». Dette blir alt mer vanskelig når man samtidig skal stikke seg frem i informasjonsjungelen. Samtidig ser man at andre medier (aviser, TV, ukeblader) selv er med på å undergrave den troverdigheten seriøse medier har hatt og, slik jeg ser det, bør ha. Dette gjør de ved å benytte sensasjonsjournalistikk, gjøre debatter til underholdning for massene, maksimering av kriser og prangende oppslag om enkeltpersoners uinteressante livsdetaljer. De aller fleste mediebedrifter er opptatt av profitt og troverdigheten blir ofret på profittens alter. 113

6 Man kan kanskje også legge til det forholdet at de store mediegigantene allerede ved bare å være mediegiganter undergraver sin egen troverdighet. Fordi de er opptatt av å tjene penger blir det bestemt av eierne hva slags informasjon de skal kommunisere til folk for å kunne selge nok. Dermed foregår en slags ensretting av informasjonen. Et forsterkende element her er at det som selger for den ene også selger for den andre. Dermed vil vi få et slags tyngdepunkt i informasjonen istedenfor en jevn spredning. Et annet aspekt ved dette er at også forfattere og journalister som skriver for den slags medier risikerer å bli oppfattet som useriøse eller sensasjonsopptatte og da hjelper det lite om de virkelig har et budskap det er verdt å få med seg. Ytringsfrihet for enhver pris Som kjent er ytringsfriheten en av demokratiets forutsetninger, men brukt på feil måte eller feil grunnlag kan også ytringsfriheten gi feil utslag. Det er nettopp det profittjournalistikken bidrar til. Uten etisk standpunkt blåser man ukritisk opp saker som kan selge, og når saken ikke lenger er i nyhetens interesse og dermed ikke lenger selger, blir den lagt bort uansett om sannheten er fullstendig avdekket eller ei. Dette vil gi et utilstrekkelig bilde av sannheten. Vi som lesere tar standpunkt ut i fra den viten vi tilegner oss, bl.a. gjennom forskjellige medier. Gir mediene oss mangelfull informasjon vil vårt standpunkt bli basert på dette. Et slik forhold kan ha store, uheldige konsekvenser. En kan bare tenke seg når det gjelder politiske saker i forbindelse med valg osv. Ytringsfriheten som har gitt oss muligheten til nettopp å ta opp saker av kontroversiell art, følges av en etisk forpliktelse til å fortelle hele sannheten. Samtidig har også internett, eller webben, gitt store muligheter til alle som vil gi ut et budskap. Her kan alle som har kunnskapen, publisere sitt budskap som kan nås av millioner på brøkdelen av et sekund. Det samme lovverk gjelder som for trykte medier, men i mange tilfeller sitter ingen redaktører for å påse at disse blir fulgt. Det betyr igjen at ekstreme grupper og enkeltpersoner kan, under dekke av eller helt på siden av ytringsfriheten og loven, få muligheten til å spre propaganda som før ville forblitt upublisert, ihvertfall i et demokrati. Budbringerens overtak Vi har sett at de tidlige tiders metode for overlevering av kommunikasjon skapte en autoritetsfigur. Det var han som hadde fått det tillitsfulle verv å bære den felles viten videre. 114

7 Altså hadde budbringeren et overtak, han hadde autoritet i samfunnet, men han hadde også et stort ansvar. Fremover i historien har dette endret seg noe. Hvem som hadde autoriteten og hvordan den ble brukt ble avgjørende for budskapet som ble formidlet, og dermed også opinionen blant de som mottok budskapet. Men hele tiden hadde budbringeren overtaket. Dette overtaket forsterket seg etter hvert som massekommunikasjonen utviklet seg og nådde flere og flere mennesker. Det henger også sammen med at skriftspråket gikk over fra latin til nasjonalspråkene og at lese- og skriveferdigheten ble mer utbredt. Denne stadig økningen i budbringerens overtak nådde på en måte et grufullt crescendo under Hitlers nazistiske ensretting fremover mot, og under andre verdenskrig. Han benyttet dette overtaket til fulle gjennom aviser, bøker og radio. Han greide å overbevise en hel nasjon om at hans lære var riktig, og vi vet alle hvilke konsekvenser dette fikk. Sannsynligvis ville ikke dette vært mulig uten de kommunikasjonsmulighetene som var tilgjengelige på det tidspunktet. Men det ville også sannsynligvis vært umulig i et demokrati hvor ytringsfriheten står sterkt. I dagens kommunikasjonssamfunn er situasjonen noe annerledes. Vi er på en måte alle sammen blitt budbringere på den måten at de fleste i utgangspunktet kan publisere sitt eget budskap, og de fleste kan lese og respondere på andres budskap. Det man via internett publiserer, kan alle andre nettbrukere få tilgang til øyeblikkelig. Dette gir en gjennomsiktighet som har den bivirkningen at det enkelte forsøker å skjule, vil fellesskapet avdekke. Slik er på en måte internett en publiseringskanal med selvjustis. Dermed er budbringerens overtak kanskje en saga blott. Hvorvidt dette er positivt eller negativt er vanskelig for meg å si noe bastant om, men en gjentagelse av nazismens massesuggesjon tror jeg vil være umulig. Ikke bare fordi at gjennomsiktigheten er stor, men også fordi at stater som innfører ensretting eller streng sensur vil bli utsatt for sterkt internasjonalt press. Samtidig vil en total kontroll være så å si umulig, i alle fall i moderne stater med godt utbygd og komplisert infrastruktur. Selv om man er imot kontroll av noe slag overfor det trykte ord (les: publiserte) i et demokrati, for øvrig også alle andre steder, bør det være en slags «minstekvote» av samfunnskunnskap som alle bør kjenne til. Man må ha etablert historiens store sannheter i befolkningen slik at man kan unngå gjentakelser av historiens menneskeskapte tragedier. Og ikke minst for å sørge for at nasjonene har en felles arv og en felles viten. 115

8 Veien videre Noe av det vanskeligste å spå om, er fremtiden, men man kan vel uten større risiko kunne spå at fremskrittet vil fortsette uansett om vi mener det er positivt eller ei. Det er bekymringsfullt er at mens menneskehjernen har brukt tusener av år på å utvikle seg, mesteparten av tiden i verden uten massekommunikasjon, har vi på meget kort tid i historisk sammenheng, laget oss teknikk og utviklet en kultur som overøser oss med budskaper nesten ustanselig. Helt fra barndommen av blir vi nå utsatt for dette. Før i tiden var utviklingen fra barn til voksen bestemt i stor grad av leseferdighetene. Man tilegnet seg lærdom om voksenverdenen gjennom lesing, men selvfølgelig også gjennom iakttakelse. Det betydde at man fikk informasjonen i en takt man kunne greie å fordøye den. Hjernen fikk tid til å bearbeide informasjonen, prøve den ut og eventuelt justere den i forhold til opplevd resultat. Da skjedde endringen fra barn til voksen i et tempo som var tilpasset hjernen og begrenset av nærmiljøet. I dag er nok sannsynligvis denne mottakshastigheten overskredet i godt monn. Helt fra barna er store nok til å se på TV eller sitte ved datamaskinen blir de bombardert med informasjon av alt mulig slag. Det være seg reklame, nyheter, fakta eller hva som helst. Poenget er at vi rekker ikke å få et forhold til alt det vi hører om, vi rekker ikke å prøve ut teorien, vi greier ikke å sortere ut det som ikke er meningsbærende. Mediene tar ikke hensyn til om leseren er barn eller voksen, og vi må forholde oss til en verden vi overhodet ikke er klar for. Dette kan ha den negative effekt at vår oppfatning av verden, av livet og vår oppfatning om hvordan livet skal håndteres, blir forvridd. Dette kan komme til å medføre et stort kommunikasjonsproblem. Man ser allerede i dag at mange unge benytter digitale medier til kommunikasjon (sms, msn, epost, chat) i meget stor utstrekning. Fordi at disse mediene baserer seg på ordknapp kommunikasjon med forkortelser og forenkling av ord og setninger, samtidig som man ikke har kroppsspråk å underbygge kommunikasjonen med er sjansen for at misforståelser oppstår mye større enn i annen kommunikasjon. Evnen og muligheten for å takle kontroverser blir drastisk redusert uten den trening som er nødvendig og som ikke er tilstede når en slik kommunikasjonskultur får utvikle seg fritt. Hvis dette er fremtidsvyene som våre etterfølgere må forholde seg til er det grunn til å rope et varsku her. 116

9 Referanser Berg Eriksen, Trond 2000, Budbringerens overtak, perspektiver på skriftkulturen, Oslo: Universitetsforlaget. Berg Eriksen, Trond 1997, Næringsfrihet eller ytringsfrihet Trond Berg-Eriksen.htm, skrevet ut , kl Rønning, Helge 2001 Gamle medier i nye kommunikasjonskanaler hvor lys er framtiden Universitetet i Oslo skrevet ut: , kl skrevet ut: , kl

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Møtet med media. Medienes rolle

Møtet med media. Medienes rolle Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen

Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen Innledning I denne oppgaven har vi som mål å bli kjent med medienes rolle og innflytelse

Detaljer

Essay: Monopol og demokrati

Essay: Monopol og demokrati Essay: Monopol og demokrati Espen Nordenhaug 2. mai 2010 Innhold 1 Bakgrunn 1 2 Kommunikasjon 2 3 Fra kirkelig dominans til reformasjon og revolusjon 2 4 Teknologisk utvikling 3 5 Reklame 4 6 Fra politisk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter 1 FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Digital publisering. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006

Digital publisering. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006 Innledning Oppgavetekst: Et økende antall bøker gjøres også (eller kun) tilgjengelig i digital form.refleksjoner over

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere For at du skal kunne ta deg selv ut av businessen og bygge opp en gjentagende og passiv inntekt trenger du å ha et system som alle kan jobbe etter, og som er enkelt for alle å gjøre/formidle videre. Basic

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Informasjonsstrategi for Nannestad kommune Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Innledning. Nannestad kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Tilbakeblikk på perioden april, mai og juni. I denne periodeplanen får dere se bilder og lese hva barna på Lyngbø har holdt på med den siste perioden. Det vil

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer