Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden. Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006"

Transkript

1 Nye kommunikasjonsformer revolusjonerer verden Rune Simensen, 04hbmeda Mediehistorie og tekstteori Høgskolen i Gjøvik, høsten 2006

2

3 Innledning Digital publisering i lys av tidligere publiseringsteknologi. Fenomenet kan forstås og beskrives som noe nytt og som «gammelt nytt». Skriv et essay i lys av tekster fra Trond Berg Eriksens bok Budbringerens overtak der du beskriver (og reflekterer over) dagens publiseringssituasjon i rekken av andre og tidligere publiseringsteknologier. (Bruk eventuelt begrepet «kommunikasjonsrevolusjoner» fra TBE). Opp gjennom historien har kommunikasjonsteknikken gjennomgått flere store endringer. Man kan velge å se på disse som noen få, store og relativt plutselige sprang. Da vil man sitte igjen med inntrykket av at utviklingen har foregått i dramatiske vendinger hvor omveltningene har vært store. I virkeligheten har dette skjedd i små sprang, eller som en mer eller mindre jevn utvikling. Imidlertid kan man likevel sette noen store innovasjoner som milepæler i historien. Jeg kan nevne utviklingen fra talespråk til skriftspråk, utviklingen av boken altså i manuskriptform boktrykkerkunsten, rotasjonspressen, det litografiske prinsipp, utviklingen av aviser, telegraf, radio, TV og internett. Disse milepælene kan man kalle kommunikasjonsrevolusjoner fordi de har hatt store samfunnsmessige konsekvenser. Jeg skal forsøke å belyse noen av disse forholdene og reflektere litt over konsekvensene. Et tilbakeblikk Før skriftspråket ble utviklet baserte man kommunikasjonen på muntlige overleveringer. Da var informasjonsbæreren en autoritet i kraft av evnen og fullmakten han hadde til å bære informasjonen videre til neste generasjon. Den informasjonen som ble delt og gitt videre bandt sammen gruppene, familiene og stammene. Altså ble felles viten en samlende faktor for samfunnet, man kan snakke om en identitetsskapende kunnskapsarv. Noen særlig grad av massekommunikasjon kan man ikke snakke om før boktrykkerkunsten ble kjent på 1400-tallet, og enda da var det noe begrenset. Bøkene var fremdeles kostbare, men ikke i en slik grad som under manuskriptkulturen, og denne kommunikasjonen var enveis, fra forfatteren til leseren. En annen ting som fulgte med boktrykkerkunsten var dreiningen av makten. Manuskriptkulturen var kirkens domene, og kirken var den som bestemte hva som skulle formidles gjennom bøkene. Når boktrykkerkunsten ble mer tilgjengelig fikk flere utgivere mulighet til å publisere bøker og dermed informasjon. Dette svekket kirkens maktposisjon og skapte grobunn for en viss opposisjon mot den bestående maktelite. 111

4 Avisene påtok seg en litt annen rolle, de skulle rettlede, underholde og informere (T. B. Eriksen 1987). Den første regelmessige avis kom ut i Tyskland i 1609 (http://www.artemisia.no/magasinet/ tidslinje.html), men det ble ikke fart i avisproduksjonen før Reaumur foreslår å benytte trevirke i papirframstillingen ca og Napier lager rotasjonspressen i 1819 (http://www.artemisia.no/magasinet/tidslinje.html). Men fremdeles blir informasjonsflommen sparsom fordi informasjonen ikke kunne spres raskere enn mennesket kunne transportere den. I 1844 kom telegrafen og med den et viktig skille i kommunikasjonsteknikken. For første gang kunne informasjon transporteres raskere enn mennesket og den kunne gå begge veier ikke samtidig, men likevel en ny mulighet. Det innebar at avisene kunne få informasjon, etter hvert fra nesten hele verden og nesten samtidig med at det skjedde. Da kan man snakke om at verden begynte å bli utsatt for en informasjonsflom. Man kunne lese om gleder, sorger, katastrofer og andre ting fra steder man ikke kjente, i et stort omfang. Befolkningen måtte lære seg å ignorere ting som ellers hvis de hadde skjedd i deres nærmiljø ville hatt stor betydning. Vi ser at utviklingen fra muntlig overlevering av informasjon av typen «en til en eller en til noen få» frem til avisenes massekommunikasjon av typen «en til mange» tar veldig lang tid. Likevel avtar tiden drastisk mellom hver lille innovasjon som endrer kommunikasjonsteknikken jo nærmere man kommer vår tid. Fra avisenes hovedrolle som informasjonsbærer fram til ca og frem til nå har innovasjonene vært mange og store. Telefonen, kinofilmen (som også kan sies å være en kommunikasjonsmetode, jfr. Filmavisen), radioen (eller den trådløse telegrafen) ved inngangen av 1900, via fjernsynet (1920-årene), utviklingen av datamaskinene (fra 1940-årene), utviklingen av datanettverk (fra ARPANET i 1969 til dagens internett), mobiltelefonen (fra 1979). Alle disse hendelsene leder frem mot det som er dagens kommunikasjonssituasjon. Er det noe nytt At mennesket i all tid har benyttet seg av kommunikasjon i en eller annen form kan man være enige om. Det som er nytt er omfanget, hastigheten og presentasjonsmåten. Men det er også noe annet nytt, som er et viktig poeng; den muligheten den moderne kommunikasjonsstrukturen og -teknikken gir oss til selv å sortere ut informasjon vi ikke vil ha, kan ha konsekvenser vi ennå ikke er i stand til å se. Vi vet fra historien at felles viten gir identitet og virker samfunnsskapende. Når vi i dag kan, via internett, skreddersy vår avis vil vi ikke få innblikk i hva andre mennesker er opptatt av. 112

5 Vi fanger oss selv inn i vår egen interessesfære og vil dermed komme til å være uvitende om de store strømninger i samfunnet rundt oss. Avisenes speiling av samfunnet rundt oss vil ha mindre påvirkning. Selv om man også i papiravisen kan velge bort det man ikke vil lese, ser man gjerne på overskriftene likevel. Dermed får man et bittelite innblikk i de store linjene. Vil mulighetene til å velge vekk informasjon som ikke er direkte i tråd med våre ønsker være samfunnssplittende? Vil de nåværende samfunnsgrenser og -grupper kunne endres på tvers av stater og land? Et slik scenario vil være analogt med det som overgangen fra latin til nasjonalspråkene bidro til (dannelsen av nasjonalstater under felles språk). Det vil være vanskelig å tenke seg et slik resultat, men at man kan komme til å oppleve at nasjonalfølelsen og lojaliteten svekkes for å danne nye bånd til interessegrupper er antagelig ikke utenkelig. Fordi dagens situasjon er desentraliserende spiller ikke landegrenser og avstander lenger noen rolle for kommunikasjonen. Det er helt uvesentlig om man er hos naboen eller i Australia. Presentasjonen Den overveldende informasjonsmengden gjør behovet for å bli sett til et overordnet mål. Det har ingen hensikt å gi ut informasjon som ingen gidder lese. Vi har det forholdet at informasjonsoverskudd gir oppmerksomhetsunderskudd. Derfor har presentasjonen blitt mer og mer viktig. Samtidig har vi som lesere blitt mer og mer bortskjemt så å si. Vi blir ikke interessert i det som ikke ser innbydende eller interessant ut og dermed hopper vi videre og går kanskje glipp av viktig informasjon. For utgiveren gjelder det altså å kunne gjøre sitt bidrag så synlig som mulig, og alle knep tas i bruk. Det er en overhengende fare for at fokuset på designet som skal bære frem budskapet blir viktigere enn selve budskapet, samtidig som dette innebærer en konsekvens for budskapets troverdighet. For at troverdigheten av et budskap skal kunne ivaretas må designet også være troverdig. Det må være en sammenheng mellom budskap og «innpakning». Dette blir alt mer vanskelig når man samtidig skal stikke seg frem i informasjonsjungelen. Samtidig ser man at andre medier (aviser, TV, ukeblader) selv er med på å undergrave den troverdigheten seriøse medier har hatt og, slik jeg ser det, bør ha. Dette gjør de ved å benytte sensasjonsjournalistikk, gjøre debatter til underholdning for massene, maksimering av kriser og prangende oppslag om enkeltpersoners uinteressante livsdetaljer. De aller fleste mediebedrifter er opptatt av profitt og troverdigheten blir ofret på profittens alter. 113

6 Man kan kanskje også legge til det forholdet at de store mediegigantene allerede ved bare å være mediegiganter undergraver sin egen troverdighet. Fordi de er opptatt av å tjene penger blir det bestemt av eierne hva slags informasjon de skal kommunisere til folk for å kunne selge nok. Dermed foregår en slags ensretting av informasjonen. Et forsterkende element her er at det som selger for den ene også selger for den andre. Dermed vil vi få et slags tyngdepunkt i informasjonen istedenfor en jevn spredning. Et annet aspekt ved dette er at også forfattere og journalister som skriver for den slags medier risikerer å bli oppfattet som useriøse eller sensasjonsopptatte og da hjelper det lite om de virkelig har et budskap det er verdt å få med seg. Ytringsfrihet for enhver pris Som kjent er ytringsfriheten en av demokratiets forutsetninger, men brukt på feil måte eller feil grunnlag kan også ytringsfriheten gi feil utslag. Det er nettopp det profittjournalistikken bidrar til. Uten etisk standpunkt blåser man ukritisk opp saker som kan selge, og når saken ikke lenger er i nyhetens interesse og dermed ikke lenger selger, blir den lagt bort uansett om sannheten er fullstendig avdekket eller ei. Dette vil gi et utilstrekkelig bilde av sannheten. Vi som lesere tar standpunkt ut i fra den viten vi tilegner oss, bl.a. gjennom forskjellige medier. Gir mediene oss mangelfull informasjon vil vårt standpunkt bli basert på dette. Et slik forhold kan ha store, uheldige konsekvenser. En kan bare tenke seg når det gjelder politiske saker i forbindelse med valg osv. Ytringsfriheten som har gitt oss muligheten til nettopp å ta opp saker av kontroversiell art, følges av en etisk forpliktelse til å fortelle hele sannheten. Samtidig har også internett, eller webben, gitt store muligheter til alle som vil gi ut et budskap. Her kan alle som har kunnskapen, publisere sitt budskap som kan nås av millioner på brøkdelen av et sekund. Det samme lovverk gjelder som for trykte medier, men i mange tilfeller sitter ingen redaktører for å påse at disse blir fulgt. Det betyr igjen at ekstreme grupper og enkeltpersoner kan, under dekke av eller helt på siden av ytringsfriheten og loven, få muligheten til å spre propaganda som før ville forblitt upublisert, ihvertfall i et demokrati. Budbringerens overtak Vi har sett at de tidlige tiders metode for overlevering av kommunikasjon skapte en autoritetsfigur. Det var han som hadde fått det tillitsfulle verv å bære den felles viten videre. 114

7 Altså hadde budbringeren et overtak, han hadde autoritet i samfunnet, men han hadde også et stort ansvar. Fremover i historien har dette endret seg noe. Hvem som hadde autoriteten og hvordan den ble brukt ble avgjørende for budskapet som ble formidlet, og dermed også opinionen blant de som mottok budskapet. Men hele tiden hadde budbringeren overtaket. Dette overtaket forsterket seg etter hvert som massekommunikasjonen utviklet seg og nådde flere og flere mennesker. Det henger også sammen med at skriftspråket gikk over fra latin til nasjonalspråkene og at lese- og skriveferdigheten ble mer utbredt. Denne stadig økningen i budbringerens overtak nådde på en måte et grufullt crescendo under Hitlers nazistiske ensretting fremover mot, og under andre verdenskrig. Han benyttet dette overtaket til fulle gjennom aviser, bøker og radio. Han greide å overbevise en hel nasjon om at hans lære var riktig, og vi vet alle hvilke konsekvenser dette fikk. Sannsynligvis ville ikke dette vært mulig uten de kommunikasjonsmulighetene som var tilgjengelige på det tidspunktet. Men det ville også sannsynligvis vært umulig i et demokrati hvor ytringsfriheten står sterkt. I dagens kommunikasjonssamfunn er situasjonen noe annerledes. Vi er på en måte alle sammen blitt budbringere på den måten at de fleste i utgangspunktet kan publisere sitt eget budskap, og de fleste kan lese og respondere på andres budskap. Det man via internett publiserer, kan alle andre nettbrukere få tilgang til øyeblikkelig. Dette gir en gjennomsiktighet som har den bivirkningen at det enkelte forsøker å skjule, vil fellesskapet avdekke. Slik er på en måte internett en publiseringskanal med selvjustis. Dermed er budbringerens overtak kanskje en saga blott. Hvorvidt dette er positivt eller negativt er vanskelig for meg å si noe bastant om, men en gjentagelse av nazismens massesuggesjon tror jeg vil være umulig. Ikke bare fordi at gjennomsiktigheten er stor, men også fordi at stater som innfører ensretting eller streng sensur vil bli utsatt for sterkt internasjonalt press. Samtidig vil en total kontroll være så å si umulig, i alle fall i moderne stater med godt utbygd og komplisert infrastruktur. Selv om man er imot kontroll av noe slag overfor det trykte ord (les: publiserte) i et demokrati, for øvrig også alle andre steder, bør det være en slags «minstekvote» av samfunnskunnskap som alle bør kjenne til. Man må ha etablert historiens store sannheter i befolkningen slik at man kan unngå gjentakelser av historiens menneskeskapte tragedier. Og ikke minst for å sørge for at nasjonene har en felles arv og en felles viten. 115

8 Veien videre Noe av det vanskeligste å spå om, er fremtiden, men man kan vel uten større risiko kunne spå at fremskrittet vil fortsette uansett om vi mener det er positivt eller ei. Det er bekymringsfullt er at mens menneskehjernen har brukt tusener av år på å utvikle seg, mesteparten av tiden i verden uten massekommunikasjon, har vi på meget kort tid i historisk sammenheng, laget oss teknikk og utviklet en kultur som overøser oss med budskaper nesten ustanselig. Helt fra barndommen av blir vi nå utsatt for dette. Før i tiden var utviklingen fra barn til voksen bestemt i stor grad av leseferdighetene. Man tilegnet seg lærdom om voksenverdenen gjennom lesing, men selvfølgelig også gjennom iakttakelse. Det betydde at man fikk informasjonen i en takt man kunne greie å fordøye den. Hjernen fikk tid til å bearbeide informasjonen, prøve den ut og eventuelt justere den i forhold til opplevd resultat. Da skjedde endringen fra barn til voksen i et tempo som var tilpasset hjernen og begrenset av nærmiljøet. I dag er nok sannsynligvis denne mottakshastigheten overskredet i godt monn. Helt fra barna er store nok til å se på TV eller sitte ved datamaskinen blir de bombardert med informasjon av alt mulig slag. Det være seg reklame, nyheter, fakta eller hva som helst. Poenget er at vi rekker ikke å få et forhold til alt det vi hører om, vi rekker ikke å prøve ut teorien, vi greier ikke å sortere ut det som ikke er meningsbærende. Mediene tar ikke hensyn til om leseren er barn eller voksen, og vi må forholde oss til en verden vi overhodet ikke er klar for. Dette kan ha den negative effekt at vår oppfatning av verden, av livet og vår oppfatning om hvordan livet skal håndteres, blir forvridd. Dette kan komme til å medføre et stort kommunikasjonsproblem. Man ser allerede i dag at mange unge benytter digitale medier til kommunikasjon (sms, msn, epost, chat) i meget stor utstrekning. Fordi at disse mediene baserer seg på ordknapp kommunikasjon med forkortelser og forenkling av ord og setninger, samtidig som man ikke har kroppsspråk å underbygge kommunikasjonen med er sjansen for at misforståelser oppstår mye større enn i annen kommunikasjon. Evnen og muligheten for å takle kontroverser blir drastisk redusert uten den trening som er nødvendig og som ikke er tilstede når en slik kommunikasjonskultur får utvikle seg fritt. Hvis dette er fremtidsvyene som våre etterfølgere må forholde seg til er det grunn til å rope et varsku her. 116

9 Referanser Berg Eriksen, Trond 2000, Budbringerens overtak, perspektiver på skriftkulturen, Oslo: Universitetsforlaget. Berg Eriksen, Trond 1997, Næringsfrihet eller ytringsfrihet Trond Berg-Eriksen.htm, skrevet ut , kl Rønning, Helge 2001 Gamle medier i nye kommunikasjonskanaler hvor lys er framtiden Universitetet i Oslo skrevet ut: , kl skrevet ut: , kl

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Hvordan formidler vi det vi driver med? Kan formidlingen forsterkes, og ser vi en økende mistillit ute i samfunnet?

Hvordan formidler vi det vi driver med? Kan formidlingen forsterkes, og ser vi en økende mistillit ute i samfunnet? Hvordan formidler vi det vi driver med? Kan formidlingen forsterkes, og ser vi en økende mistillit ute i samfunnet? Hvordan formidler vi det vi driver med? Jakt & Fiske Vår desidert viktigste, sentrale

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører  NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene

Detaljer

Møtet med media. Medienes rolle

Møtet med media. Medienes rolle Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Essay: Monopol og demokrati

Essay: Monopol og demokrati Essay: Monopol og demokrati Espen Nordenhaug 2. mai 2010 Innhold 1 Bakgrunn 1 2 Kommunikasjon 2 3 Fra kirkelig dominans til reformasjon og revolusjon 2 4 Teknologisk utvikling 3 5 Reklame 4 6 Fra politisk

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen

Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen Innledning I denne oppgaven har vi som mål å bli kjent med medienes rolle og innflytelse

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene

Detaljer