Notat portal, innsynsløsning og analyse

Transkript

1 Notat portal, innsynsløsning og analyse Om notatets formål og struktur Notatet er et diskusjonsnotat som skal brukes til å synliggjøre et handlingsrom for videre utvikling. Når diskusjon er ferdig og veivalgene er plassert, kan utdrag fra notatet brukes i en invitasjon til dataleverandører og i neste omgang kravspek. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag av notatet... 4 Formål... 4 Regional kunnskapsformidling... 5 Standardiserte analyser og metodikk... 6 Lokal tilknytning:... 6 Behovet for kompetanse og verktøy... 7 Et system som utvikles over tid... 9 Samarbeidspartene bak portalen Nord-Trøndelag samlet Fylkeskommunen Fylkesmannen Hvilke typer informasjon skal ligge i portalen? Tilgang til data Tilgang til funksjonalitet (tabell, figurer, nivellering, kart) Tilgang til faglig metode og veiledning Tilgang til nivåer for presentasjon (nasjonalt, fylke, land) Hvilken struktur skal portalen ha? Behov for grunnstruktur

2 Portalens struktur må ivareta ulike formål og ambisjoner Ulikt ambisjonsnivå Gjennomgående struktur Forslag til struktur portal Fellesområdet Aktørenes eget område Innhold og samarbeidsparter varierer fra område til område Innsynsløsninger til data i portalen Tabeller Faktaark, «intelligent tekst» Figurer og figursett Analysemetode/veiledning Levering av innhold til portalen FM samordning FM APO FM folkehelse FM fagområder FK RUA FK Folkehelse Datakilder SSB demografi SSB Kostra IPLOS Egne tabeller Lenkebibliotek Konkret utforming av portal og innsynsløsninger Portal Innsynsløsninger Hva har andre laget av innsynsløsninger Analysemetode / veiledning Eksisterende løsninger for portal, innsyn og analyse Drift og vedlikehold av portal, innsyn og analyse Teknisk

3 Faglig Ressursbehov Samarbeid med kommersiell aktør Inndeling i faser Portal Innsynsløsning Innhold Definisjonskatalog Vedlegg: detaljert innholdsfortegnelse og stikkordsliste

4 Sammendrag av notatet Formål Formålet er å utvikle et samarbeid mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen om regional analyse og kunnskapsformidling som dekker samfunn og offentlige tjenester i fylket. Hovedverktøyet i samarbeidet vil være en web-portal som standardiserer og gir lett tilgang til relevante data, analyser og kontaktpersoner. Fylkeskommunen og fylkesmannen vil på flere områder ha målsettinger som er like, selv om de har ulike oppgaver. Kontaktflaten mot kommunene, behovet for å nå ut med informasjon, behovet for å forstå mekanismene bak offentlig tjeneste/velferdsproduksjon, behovet for å effektivisere dialogen mv er felles. Det vil være både fornuftig og effektivt å samordne dette bedre. Dette kan sammenfattes i felles mål, felles arenaer og behovet for felles standardiserte arbeidsflater. En utfordring er å balansere dette slik at alle parter har tilstrekkelig nytte, fornuftig ressursbruk til drift og nødvendig frihet til å tilpasse innhold og struktur i portalen til det enkelte tema. Figur: Hvorfor og hvordan - portal Dette er et omfattende arbeid, og det er viktig at partene har et langsiktig mål med samarbeidet. Innholdet i portalen vil måtte utvikles i årene fremover, og arbeidsmetoden vil være «å gå ett skritt om gangen». Portalen må fylles opp med relevant innhold noe som vil kreve både faglig drift og vedlikehold og utvikling av innsynsløsning, kartløsning og veiledning. I de tilfeller det finnes innhold som er ferdig til bruk, vil dette bli integrert i portalen. 4

5 Portalen innrettes slik at den dekker både samarbeidspartenes egne behov for formidling av kunnskap og et fellesområde. Målsettingen er at fellesområdet skal vokse over tid, men ikke at egne behov skal tilsidesettes. En slik konstruksjon gjør det mulig å utvikle portalen både hver for oss og i fellesskap, uten at partene «blokkerer for hverandre» i fht fremdrift i arbeidet. Portalen innrettes etter en forståelse av at det er mange ulike fagfelt, ulikt ambisjonsnivå, ulik analysekompetanse hos brukerne. Portalen skal brukes i dialog med kommuner og andre naturlige samarbeidsparter i fylket, og bidra til effektivisering og til høyere analysekompetanse hos oss selv og hos våre samarbeidspartnere. Det må være en klar målsetting at portalens struktur må fremstå som enkel for brukeren. Dvs at systemet fremstår som helhetlig og pedagogisk, og at brukeren selv kan styre kompleksitet. Gjennom filtrering av informasjon skal kompleksiteten tilpasses brukerens kompetansenivå, men invitere til å høye kompetansen. Portalen skal ha en klar regional tilknytning, og det er et mål at det til enhver samling informasjon skal kunne knyttes opp kontaktinfo til personer i fylket som har en kompetanse på fagfeltet. Regional kunnskapsformidling Portalen skal knytte sammen innsynsverktøy og metodeveiledning med erfaringer som er gjort lokalt. Over portalen skal bruker få tilgang til «skreddersydde forslag» til indikatorsett og metode som er relevante for kjente problemstillinger i vårt fylke. Datauttrekk vil dermed være en miks av nasjonalt datasett og datasett basert på at våre fagfolk har gjort analyser og valgt ut relevante uttrekk. Figur: Hva vi kan oppnå gjennom en portal og tilgang til data og analyser 5

6 Analyser som geografisk tilhører vårt område samles og systematiseres i portalen. Både fylkesmann og fylkeskommunen arbeider med kompetanseheving i kommunene, herunder brukes portalen med data og verktøy som ledd i arbeidet. Kurs og opplæring bygger opp under portalen og bidrar til at portalen kommer i aktiv bruk. At fylkesmann og fylkeskommune bruker portalen i sin dialog med kommunene er et suksesskriterie i fht å få god effekt av portalen. Standardiserte analyser og metodikk Effektiv drift, vedlikehold, opplæring, samarbeid mv vil tjene på at portalen standardiserer måten data systematiseres og presenteres over portalen. Spesielt gjelder dette for personer som arbeider tverrfaglig hos fylkeskommunen og fylkesmann, som da slipper å forholde seg til mange ulike fagsystemer. Utfordringen med dagens løsninger er at det finnes mange ulike systemer som gir data, og at hvert system har sine innloggingsrutiner og sin egen prosedyre for bruk av systemet. Dette gjør at det sitter fagfolk på ulike områder som har kunnskaper, men vi mangler et effektivt system for å samordne informasjonen. Det er ikke effektivt at alle skal være eksperter på alle systemer. Derfor vil enkle standardiserte løsninger åpne opp for mange nye brukere. Lokal tilknytning: Det kan stilles spørsmål om det er nødvendig med en lokal portal når mange av tallene finnes i nasjonale innsynsløsninger. Utfordringen med de nasjonale systemene er at de langt på vei er laget for ekspertnivået, at de er spredd over mange dataleverandører og at hvert system har sine prosedyrer for bruk. I tillegg mangler de nasjonale systemene en form for lokal prioritering. Vårt mål er å få satt informasjonen sammen slik at innholdet i større grad speiler de lokale utfordringene og viser analysemiljøet som finnes lokalt. Ønske om en lokal portal er ikke noe spesielt for Nord-Trøndelag. Erfaringene fra andre fylker er tvert i mot at dette er normalen. Noen steder går fylkesmann og fylkeskommune sammen, mens de i andre fylker driver dette hver for seg. Utvikling av lokale portaler i samarbeid med andre? Behovet for en lokal arena for samhandling og bruk av data vil nok ikke forsvinne om det kommer nye nasjonale løsninger. Et alternativ kunne vært en nasjonal mal for å sette opp lokale portaler, men 6

7 et slikt nasjonalt initiativ har vi ikke kjennskap til. Tvert i mot ser vi at flere og flere fylkesmenn og fylkeskommuner bestiller eller lager sine egne opplegg for dette. Et forsøk på et samarbeid om dette kom opp i form av et initiativ fra Rogaland fylkeskommune høsten Her ble fylkeskommuner og fylkesmenn fra hele landet invitert til et møte for å se på ulike løsninger. I dette møtet ble både Telemarksbarometeret (Telemark FK) og Statistikk i Vest presentert. I tillegg ble det vist til statistikk i øst, PANDA og diverse kommersielle verktøy som viser hva framtiden kan gi av løsninger. Hordaland FK ga klart uttrykk for at de ikke hadde behov for å delta i noe samarbeid, fordi de hadde et system de trodde på («statistikk i vest» - beskrevet et annet sted i notatet). Andre møtedeltakere signaliserte klar støtte til initiativet fra Rogaland, men ville ikke gi noe klart svar på hvor store ressurser de kunne legge inn. Siste utvikling i saken er at Rogaland utreder et mulig samarbeid med Telemark. Det kan være flere som vil henge seg på her etter hvert. På møtet ble det også luftet uformelt muligheten for et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Det kan være kostnadsbesparende å samarbeide, men også krevende. Saken er ikke fulgt opp videre, utover at vi har kontaktinfo til personer som kunne vært sentrale i et samarbeid. Behovet for kompetanse og verktøy Viktig at analyse, diskusjoner og prosesser tar utgangspunkt i faktabasert kunnskap og erfaringer. Systemer som kan hente fram relevant informasjon og erfaringer er nyttige universalverktøy. Det finnes i dag en rekke datakilder og systemer hvor slik informasjon kan hentes, men det mangler et helhetlig og standardisert opplegg for dette. Dagens situasjon er at det er et fåtall personer som har tilstrekkelig kunnskap og rettigheter til å hente informasjon på tvers av sektorer og fagsystemer. I tillegg kommer de rent praktiske utfordringene ved å håndtere mange ulike systemer og datakilder. På grunn av dette er det mye kunnskap som «privatiseres» hos saksbehandlere på ulike områder og nivåer. Et standardisert system vil kunne åpne opp i dette og bidra til en mye mer effektiv kunnskapsdeling. Kunnskapsdeling er likevel ingen «risikofri øvelse». Det åpner for at saksbehandlere uten fagkunnskaper går inn i nye områder og mener noe om det de finner. Utfordringer av denne typen må det søkes løsninger på, men det er vanskelig å se at dette skulle være grunn nok til å ikke dele kunnskap. En parallell her er kostratallene til SSB. Disse ligger åpent tilgjengelig for alle og enhver, og kan tolkes av alle og enhver. Av og til fører dette til for eksempel presseoppslag som er basert på rene misforståelser av tallene. Men likevel mener sentrale myndigheter at dette er bedre enn å holde tallene skjult for publikum. Det bør derfor være et grunnprinsipp at vårt analyseverktøy bygger på åpenhet om tallene og tolkningene. Men samtidig bør det klart fremgå hva som er ren objektiv informasjon og hva som er subjektiv oppfatning. Dette kan kanskje være krevende i fht forskningsresultater dersom disse plasseres i kategorien subjektiv info? 7

8 Planprosesser Verktøy for å analysere og planlegge tjenester. Behov for å se tjenestene i et langsiktig perspektiv. I planprosesser vil det etterspørres fremskrivningsmodeller og fremskrivningsverktøy. Innhold er kommuneplan, økonomiplan. Monitorering Verktøy for å kunne følge nivå og utvikling på tjenester. Her vil det være større fokus på nær fortid og nær framtid. I den sammenheng vil det være behovet for å simulere tiltak og virkning. For eksempel hva skjer med dekningsgrad dersom det bevilges 3 mill ekstra kroner de to neste år. Det er også behov for å se tallene gjennom ulike typer filter. For eksempel prioriteringstall i fht inntektssystemets kostnadsvekter, kronebeløp korrigert for lønns- og prisstigning osv. Innhold i monitorering er økonomiplan, budsjett, daglig styring, årsberetning osv. Dialog Verktøy for å hente fram og illustrere informasjon, slik at samarbeidsparter kan holde en dialog basert på felles skjermbilder, felles rapporter, felles figurer osv. Innhold er møter i ledergruppen i en kommune, møte på fylkesvise fagsamlinger for eksempel helseledernettverk, møter mellom fylkesmann/fylkeskommune og kommuner (kommunebesøk, tilsyn osv). Publikum Verktøy for å legge ut info til pressen, til opplæringsinstitusjoner osv. 8

9 Et system som utvikles over tid Det er neppe mulig å lage et system som dekker alle behov som engangsbestilling. Systemet må bygges etter hvert som behov avdekkes og løsninger finnes. Det betyr at det i første omgang prioriteres å lage en portal med en struktur som tillater videre utbygging og implementering av innhold. Faser 1) Utvikle en web-portal med en grunnstruktur 2) Fylle opp med eksisterende stoff 3) Enkel standardisert innsynsløsning integrert i portalen 4) Integrere delløsninger APO, FHI innsynsløsning 9

10 Samarbeidspartene bak portalen Nord-Trøndelag samlet Det er i flere sammenhenger fra ledelsesnivå hos Fylkeskommune og Fylkesmann uttrykt ønske om å formalisere samarbeid om å analysere Nord-Trøndelag og samle arbeidet på et sted. Igangsatt arbeid med felles portal er en operasjonalisering av dette ønsket. FK og FM utgjør et naturlig fellesskap. Stor oppgave, og begrensede ressurser tilsier samarbeid for å få et godt forhold mellom kost og nytte. Fylkeskommunen Folkehelsearbeid, regional utvikling, samfunn og politikk. Bistand og dialog med kommuner. Folkehelsearbeid. Nedfelt i loven at kommunene skal analysere. FK som ressurs har behov for et verktøy i dialogen. FHI-modellen er laget og kan brukes. FHI-modell integreres i portalløsningen. Regional utvikling. Behov for å systematisere eget kunnskapsgrunnlag og å dele dette med kommuner. Behov for systemer som kan bidra til å spre kunnskaper om analysemetode og funn i analyser. Fylkesmannen Fylkesmannsrollen tilsier et overblikk over tilstanden i fylket og spesielt i fht embetsoppdrag. Ha et overblikk over alle de viktige kommunale tjenestene, spesielt områder med innbyggerrettigheter, statlige satsningsområder mv. Behov for verktøy for dialog med kommunene. Fylkesmannen vil bringe inn prosjekt APO som en mulig løsning på noen av de utfordringer som skal løses i portalen. Mulighetene og begrensningene i bruk av APO er beskrevet nærmere et annet sted i notatet. 10

11 Hvilke typer informasjon skal ligge i portalen? Portalen skal inneholde faktabasert kunnskap om Nord-Trøndelag som samfunn og offentlig tjenesteproduksjon i fylket. Hovedfokus vil ligge på Nord-Trøndelag som samfunn og deretter på de ulike tjenestene som vi enten sammen eller hver for oss har ansvar for. Portalen skal være et oppslagsverk, et sted for å publisere informasjon til andre og en effektiv arbeidsflate for eget analysearbeid og samarbeid med våre samarbeidspartnere. Spesielt fokus settes på samarbeidet med kommunene i fylket og behovet for i fellesskap å utvikle gode verktøy for analyse og samhandling. I portalen skal det ligge informasjon som er fremskaffet lokalt og informasjon hentet fra nasjonale informasjonssystemer. Tilgang til data Kunnskap om offentlig tjenester kan tilegnes på ulikt vis. I vår sammenheng er det data som kan brukes i analyser eller kunnskap som har fremkommet som følge av analyse som er relevant. Rammevilkår, regelverk, politiske styringssignal mv ligger dermed utenfor formålet. Analyser / rapporter (arkivfunksjon) For analyse som allerede er utført vil en søkbar arkivfunksjon kunne dekke behovet. Analysene kan for eksempel grovsorteres i rapporter, beregninger, notater osv. Arkivet kan bygges opp som en samling dokumenter lagret i et standardformat (for eksempel pdf). Tabellarisk info som følger dokumentene kan følge rapporten som for eksempel excellfiler. Lenkebibliotek kan også være en løsning for dokumenter som oppdateres jevnlig, og der FM og FK ikke selv er den som lager rapport. Standard rapporter som skrives hos FK og FM bør inngå i arkivet. For eksempel rapport over barnehagesituasjon, barnevernsituasjon mv. Det må være god struktur og god søkefunksjonalitet som tar hensyn til at ulike brukere har ulike referanser for sitt søk om informasjon. Regional statistikkbank Brukere på ulike nivå og med ulik faglig bakgrunn vil alltid ha et behov for å sjekke ut data på en enkel måte. Formålet kan være å sjekke ut data som bruker har overvåket over flere år, eller det kan være nysgjerrighet på nye data. I sin enkleste form kan behovet løses gjennom en standardisert statistikkbank som inneholder data fra flere kilder. En slik statistikkbank kan inneholde data hentet 11

12 fra SSB og andre offentlige kilder, og det kan være tabeller som ajourføres av brukeren selv. Dette er typisk tabellariske data, der data identifiseres med et sett av egenskaper. For eksempel med henvisning til en tabell (for eksempel pleie-omsorg kostra nivå 2), geografi (for eksempel en kommune), periode (for eksempel årstall). Systemet må ta hensyn til at bruker underveis har behov for å lære mer om hva som ligger i tabellene, hva som er relevante data for det formål som brukeren har, tips til tolkning av tallene osv. En fullskala utvikling av en slik modell vil være tidkrevende, og det vil derfor være nødvendig at systemet bygges opp over tid. En førsteversjon av verktøyet vil derfor kun i begrenset grad kunne dekke formål utover å hente tall til standardiserte tabeller og figurer. Slike enkle verktøy er allerede utviklet. (Se for eksempel Statistikk i Vest Hordaland Fylkeskommune). Vi bør derfor utvikle et system som over tid kan utvikles videre, og der fagpersoner hos samarbeidspartnerne kan legge inn tekst uten at dette krever programmeringskompetanse. Systemer for faglig drift og vedlikehold av innhold i modellen må ligge i grunnstrukturen. Tilgang til funksjonalitet (tabell, figurer, nivellering, kart) Funksjonalitet i innsynsløsning-tabeller: Data fremstilles i tabellform. Systemet foreslår tabell ut fra en forhåndskodet indikatorliste. Tabeller må kunne justeres av bruker i fht å legge til linjer og fjerne linjer i tabellen (redigere indiktatorlisten). Antall indikatorer vil variere fra emne til emne, og hvilken kompleksitet som ønskes. I en første versjon av verktøyet vil det være tilstrekkelig at det finnes en indikatorliste for alle typer brukere. I en senere generasjon av verktøyet bør systemet kunne foreslå andre relevante indikatorlister, slik at bruker får veiledning i hvilket statistikkgrunnlag som kan supplere bildet som tegnes i den generelle indikatorliste. Dvs at det bak den generelle indikatorliste (liste 1) må kodes inn en liste 2, liste 3 osv. alt etter hvor dypt i analysen bruker ønsker å gå. Dette vil da være en metode for å kode inn erfaringer fra tidligere analyser. Eks en bruker som har sett på befolkningsutvikling siste 3 år, kan få et tips om også å se på befolkningsfremskrivning. Dette vil da være en koding av erfaring som tilsier at befolkningsutvikling fremover normalt har stor relevans. At bruker får valget «se mer» vil gi bruker bedre styring med grad av kompleksitet i analysen. Funksjonalitet i innsynsløsning-figurer: De mest sentrale tallene innenfor et fagområde kan presenteres på en serie diagrammer. Dette vil typisk gjelde områder der data i form av tall og tabeller har stor betydning. På områder der mer verbal fremstilling er mer naturlig, vil bruk av figursett ikke være noe stort tema. Et figursett settes opp slik at de mest sentrale tallene og sammenhengene dekkes, og med en naturlig progresjon fra figur til figur. Målet må være at bruker får en rimelig bra oversikt over viktig informasjon ved å se gjennom figursettet. Det bør utarbeides faglig veiledning om det enkelte figur, og hva bruker skal se etter i figuren. Eksempel på slike figursett finnes i benchmarkverktøyet til 12

13 fylkesmannen. Det må være enkelt å vedlikeholde figursettet, fordi statistikk er i konstant endring og et valg statistikkelement kan være fjernet eller har endret navn ved neste revisjon av statistikken. Dette har spesielt vært en utfordring i tallene for pleie og omsorg der utvalg indikatorer fra SSB har vært i konstant endring, med påfølgende behov for å revidere figursettet. I en første versjon av portalen vil figursettene fra fylkesmannens benchmarkmodell kunne integreres. En utvidelse av dette får komme etter hvert. På folkehelseområdet er behovet ivaretatt gjennom de faktaark som er utviklet av FHI. Nivellering (deflator, omregning pr målestokk osv): I noen tilfeller vil det være behov for korrigering av tall for å få et bedre bilde av utviklingen. Utgiftstall korrigert for lønns-og prisvekst kan gi et bedre bilde av faktisk økning i bevilgninger, og omregning pr 100 eller 1000 innbyggere er ofte brukt for å gi bedre referanse til små tallstørrelser (eksempelvis diabetikere pr 1000 innbyggere). Det er et ønske å kunne lese tallene med ulike typer relevante korrigeringer. Dette er likevel ikke prioritert i en førsteversjon av portalen. Nivellering etter kostnadsindekser i inntektssystemet: Flere analysemiljøer som driver analyse av kostratall korrigerer tall som inneholder kroner mot kostnadsindekser i inntektssystemet. Dvs at prioriteringene måles opp mot forventede forskjeller i prioritering. Et argument mot denne typen korrigeringer er at det lages matematikk rundt politiske prioriteringer, og at inntektssystemet ikke er noe annet enn gjennomsnittsberegninger. Likevel er slike korreksjoner interessante, fordi utgiftstall korrigert for utgiftsbehov sier noe om kommunens prioriteringer respondere på endringer i behov. Omregning til indeks 100: Flere analysemiljøer bruker omregning til indeks 100, slik at alle kommuner måles relativt til 100. For eksempel vil en kommune som har kostnader pr elev 2% over snittet da bli vist som 102. Metoden gir ryddige talloppstillinger. Samtidig krever den kanskje en mer teoretisk tilnærming enn om tallene brukes slik de ligger i for eksempel kostra. Vise nøkkeltall i kombinasjon med grunnlagstall: Erfaring fra analyser viser at det er en fordel å se grunnlaget for nøkkeltallet. Særlig ved små dataserier er grunnlagstallene vel så viktige som nøkkeltallet. I noen tilfeller blir prosentutslag så 13

14 store at de gir et feil bilde av hva som faktisk skjer. En økning av antall barn i barnevernet i en liten kommune fra 4 til 6 barn er en formidabel prosentøkning, men det er bare 2 barn. Analysere bevegelser over og under brøkstrek: Når en tidsserie med tall skal analyseres er det erfaringsmessig en god metode å studere bevegelsene over og under brøkstreken separat. En slik analyse vil vise hvordan de to grunnlagstallene for nøkkeltallet bidrar til bevegelsen i nøkkeltallet. Hvis dekning sykeheim øker, er det bra å vite noe om det er sykeheimsplasser som øker eller om det er målgruppa som går ned. Presentere data på kart: Enkle dataserier kan presenteres direkte i kart. En innsynsløsning bør ha verktøy som gjør det enkelt å få ut tallene både i fylkeskart (fokus på forskjell mellom kommuner) og nasjonalt kart (forskjell mellom fylker). Systemet bør automatisere prosessen i et forslag til kart, men bruker må ha mulighet til å redigere. I rapportene fra HUNT og kommunebildene til fylkesmannen i Sør-Trøndelag er kart brukt systematisk til fremstilling av statistikk. Innsynsløsning for kart (GINT) Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen om presentasjon av data på interaktivt kart. Dette er først og fremst knyttet til stedbunden informasjon, mens presentasjon av demografi, økonomi og tjenester i langt større grad kan presenteres som enkle kommuneflater med helt begrenset kartinformasjon. De fleste tilfeller kan løses på kart som bare viser kommunegrenser, og sjø/land konturer. I noen tilfeller kan det være aktuelt å tegne inn byer, tettsteder, infrastruktur osv. Bruk av GINT krever egen innlogging. Konsekvenser er at det er vanskelig å se at GINT i dagens form løser de utfordringene som er beskrevet i notatet. Derimot kan det tenkes at GINT kan levere data til portalen. Uavhengig av dette er det helt klart at portalen må linke til GINT, og at GINT gis en sentral plassering på portalen. Søkefunksjon: Portalen må bygges opp rundt en forståelse av at alle brukere er «under opplæring» til et høyere kompetansenivå. Brukeren må kunne finne fram uten grunnleggende kjennskap til hvordan tjenestene er organisert, og hvordan portalen er organisert. Det må kunne søkes på søkeord, og søkene må ideelt sett følge «google-logikken», altså at søkemotoren prøver å finne ut hva bruker egentlig leter etter. Et banalt eksempel på hva som menes med «google-logikken» er at et søk på 14

15 «slemme foreldre» styrer bruker til barnevern, mens et søk på «slemme barn» styrer bruker til skolen. Hvis søkeordet er «røyking» kan for eksempel alternativene, HUNT, folkehelse og ungdomsskole dukke opp som forslag. Denne funksjonalitet er ikke etterspurt i en førsteversjon av portalen, men portalens struktur må ikke blokkere for en utvikling av dette. Tilgang til faglig metode og veiledning Bruker må få tilgang til veiledning om det enkelte tall, den enkelte figur, generell analysemetodikk osv. Veiledningen bør splittes mellom veiledning (definisjoner) og erfaringer. Erfaringer vil være tips om funn som andre har gjort, tips om fakta som bør innhentes/undersøkes utenfor statistikken osv. Det er viktig at systemet henter ut relevant hjelp i fht hvor brukeren er i prosessen. Veiledning til alle nøkkeltall på pleie og omsorg er ikke det bruker behøver når tema er dekningsgrad sykehjem. En enkel versjon av veiledningssystemet bør integreres i første versjon av portalen. Dette kan bygges videre ut i senere versjoner. Gjennomgående struktur Viktig for brukeropplevelse, effektivitet og vedlikehold at modellen har en gjennomgående ensartet struktur. Strukturen må være så generell at den kan tilpasses ulike typer informasjon (dokumenter, tabeller, figurer, lenkebibliotek osv) i de ulike områdene. Behov for webløsning En web-løsning er et format som de fleste brukere vil kjenne seg i gjen i. En web-løsning vil gi den laveste brukerterskelen. Det er viktig at alt er tilrettelagt for kopiering og utskrift. Informasjonen skal kunne brukes i budsjett, økonomiplan og andre dokumenter. Eller bruker kan skrive ut informasjon for å ta med seg i et møte, lime inn i en powerpoint-presentasjon osv. 15

16 Tilgang til nivåer for presentasjon (nasjonalt, fylke, land) Kommunebilde Med kommunebilde menes at vi henter ut informasjon med fokus på en kommune. Referanse mot kommunegruppe kostra, fylkessnitt, landssnitt, selvvalgt gjennomsnitt. Evt også en selvvalgt referansekommune. Utvalg kommune og referansekommuner Levanger Kommune gruppe 08 Nord- Trøndelag Landet uten Oslo Kommunebildet - Utvalgte år og tall Datakilde - F Pleie og omsorg - nivå 2 (K) Kilde kostra: Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,2 34,4 29,0 29,1 29,6 31,1 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 30,0 32,0 31,0 39,0 41,0 45,0 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 62,0 62,0 63,0 55,0 55,0 50,0 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo 8,0 7,0 6,0 6,0 4,0 5,0 Sum fordeling andeler 100,0 101,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten , , , , , ,0 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over , , , , , ,0 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 75,0 78,0 80,0 76,0 80,0 73,0 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste.... 9,1 8,4 8,8 8,6 Enhetskostnader og produktivitetstall Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester , , , , , ,0 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg , , , , , ,0 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,5 0,5 0,4 0,5 0,4 0,5 Hjemmetjenesten Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) , , , , , ,0 Figur: Kommunebildet versjon fylkesmann laget i excell utdrag hentet fra pleie og omsorg Innholdstyper i kommunebildet: Tabeller, figurer og tekst. 16

17 Fylkesbilde Med fylkesbilde menes at vi tar ut informasjon med fokus på alle kommuner i fylket, evt også referansefylker og landssnitt. KOMMUNEBILDET: Setter opp fylkestabell for valgt statistikkvariabel i kostra Velg kostranivå 2 Ved skifte av kostranivå må alltid statistikkvariabel fylles inn på nytt Legg inn kostranivå 2 eller 3 i gul celle B3 Velg variabel Meldingsfelt for evt feil 3 - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Legg inn statistikkvariabel i gul celle B4 Kostra nivå 2 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune Vekst Vekst Steinkjer 33,3 32,4 28,2-0,9-4,2 Namsos 34,4 33,9 29,2-0,5-4,7 Meråker 41,1 42,3 36,1 1,2-6,2 Stjørdal 30,3 30,1 25,8-0,2-4,3 Frosta 34,9 35,1 31,3 0,2-3,8 Leksvik 36,2 38,1 31,7 1,9-6,4 Figur: Kommunebildet/fylkestabell versjon fylkesmann laget i excell utdrag hentet fra pleie og omsorg Innholdstyper i fylkesbildet: Tabeller, figurer og tekst. Fylke i fht landet Her menes at vi tar ut informasjon med fokus på fylkessnitt mot andre fylker og landssnitt. Innholdstyper: Tabeller, figurer og tekst. 17

18 Regioner Her menes at bruker sette sammen egne kommunegrupper etter behov. For eksempel namdalskommuner mot innherred, landkommuner mot kystkommuner osv. Spesielt av interesse i fht helseområdet og sammenligning mot sykehusdata. Fagpersoner i lokalmiljøet For hvert tema gi kontaktinfo til fagperson i fylket som kan si noe om informasjonen. Innhold: Tabellarisk, navn, plassering og kontaktinfo (tlfnr) 18

19 Hvilken struktur skal portalen ha? Behov for grunnstruktur Effektiv bruk og vedlikehold av modellen tilsier en gjennomgående struktur i portalen som dekker ulike fagområder, ulik datastrukturer, ulikt ambisjonsnivå i fht hvor mye innhold som skal ligge i portalen osv. Gjenkjennbare elementer på tvers av tema, nivåer i portalen mv er derfor nødvendig. En bruker som har lært seg portalen på et fagområde skal enkelt kunne lete seg fram på et annet område. Grunnstrukturen må være enkel og intuitiv. I minst mulig grad skal portalen legge forutsetninger om at bruker kjenner til modellens grunnstruktur. Portalen bør derfor ha god søkefunksjonalitet slik at en bruker kan tilnærme seg innholdet ut fra sine egne referanser. Eksempelvis kan en bruker tilnærme seg sykehjem via å søke på eldreomsorg. Bruker bør kunne finne frem til temaet uten å vite at dette er en kommunal tjeneste, under pleie og omsorg og at data finnes for eksempel i kostra. Grunnstrukturen må fremstå som enkel. Det er brukeren som skal trigge en inngang til en mer kompleks analysemodell som ligger bak et enkelt brukergrensesnitt. Hovedregelen er at modellen blir mer kompleks dess dypere brukeren går i menystruktur. Uavhengig av dette må modellen evne å filtrere bort detaljer slik at bruker ikke utsettes for mye tekst. Portalens struktur må ivareta ulike formål og ambisjoner Samle ressurser (arkivfunksjon og publisering) Egenprodusert stoff: Rapporter analyser som vi har laget selv, eller andre har laget på bestilling fra oss. Rekkefølge og prioritering kan styre brukeren mot de dokumenter som er viktigst og/eller har størst nyhetsverdi. Lenkebibliotek: Lenke til sider som har relevante datauttrekk, modeller for presentasjon av data osv. Viktig at vi unngår «døde lenker» Finne relevant stoff (søkefunksjon, erfaringskoding) Systematisere: Bygge opp struktur som gjør leting enklere. 19

20 Indikatorforslag, metodeforslag: Effektiv søkemotor, gode filtreringssystemer, brukertilpasset Lagre/ arkivfunksjon Arkiv analyser som er utført: Søkbar informasjon om dokumenter. Kilde, tema, periode mv. Brukertilpasning arkiv analyser: Bør tilpasses brukerens ønske om dybde og kompleksitet i analysen. Krever en sortering mellom «obligatoriske» analyser og analyser som kan hentes dersom brukeren ønsker å se mer. Veiledning, metode: Søkbar informasjon om dokumenter. Veiledning til hvilket tema, kilde, info om ajourføring, skille objektiv veiledning (typisk definisjoner) og mer subjektiv veiledning (erfaringer og tips). Brukertilpasning veiledning og metode: Vi må tenke oss en database som etter hvert blir stor. Viktig for bruker at det bare er relevant veiledning som hentes fram, evt at bruker selv velger nivå, omfang og vanskelighetsgrad. Filtrert veiledning av typen høyre museklikk i office-programmene kan være en illustrasjon av hvilken funksjonalitet som ønskes. I første versjon av portalen må nok dette begrenses til et minimum. Arena for læring Intelligent system som foreslår analyser, stoff som bør leses: Systemet har kodet sammen analyser som naturlig hører sammen, slik at bruker får opp forslag om utfyllende info, andre datasett, rapporter som kan leses osv. Systemet skal legge til rette for at brukeren utvider kompleksiteten etter hvert som det blir naturlig, samtidig som at brukeren har en følelse av kontroll med egen læring. Dette kan lages ved en faglig koding av erfaringer eller ved at systemet loggfører at andre brukere som har sett på tabell A også har sett på tabell B og C osv. Et hint om «les mer» eller «andre har sett på» kan stimulere ønske om å lære mer. Bruker skal gå inn i et enkelt og rent arbeidsmiljø på det nivå bruker befinner seg rent faglig. Dvs at systemet skal sørge for at skjermbildene tilpasses brukerens ønske om kompleksitet. Systemet kan lages slik at det baseres på koding av ulike brukernivåer (nybegynner, saksbehandler, spesialist) med tilhørende kompleksitet. Alternativt kan systemet huske brukerens nivå fra forrige gang bruker var 20

21 inne i systemet. Dette vil nok kreve at brukere logger seg inn for å bli koblet opp mot sin egen brukerprofil. Koding av erfaringer: For en ukjent bruker vil en samling tall, figur osv være vanskelig å ta stilling til. En veiledning basert på objektiv informasjon (veiledning om indikator, om figuren osv) vil gi noe hjelp, mens den virkelige nyttige informasjonen ofte ligger i hvilken erfaring andre brukere har i bruken av tallene. Men slike erfaringer vil ofte ha et visst subjektivt preg. Erfaringene er ofte at det generes nye spørsmål, at det vises til fakta som kan hentes utenfor offisiell statistikk, at erfaringene er situasjonsavhengig, at tallene viser tvetydige bilder osv. For eksempel en høy enhetskostnad er ikke entydig rett eller galt. For bruker bør det lages et klart skille mellom objektiv veiledning og subjektiv veiledning (erfaringer og tips). En del erfaringer er generelle på tvers av fagområder. For eksempel at lav dekningsgrad ofte observeres samtidig med høye enhetskostnader. Systemet bør derfor lages for at samme tekst kan hentes opp i ulike sammenhenger (frasebibliotek) og evt kombineres med annen tekst (intelligent sammensetning av tekstfraser). En første versjon av verktøyet bør i begrenset grad gå inn på intelligent tekst. Men system for å hente notater (erfaringsbibliotek) i tilknytning til figurer og indikatorer bør være med. Som illustrasjon på bruk av intelligent tekst kan det vises til faktaarket til FHI. En tekst som «Stjørdal har høy befolkningsvekst» kan være satt sammen av standardfrase + kommunenavn+ definisjon av høy som igjen er knyttet til en indikator for befolkningsvekst. Påstanden som ligger i frasen er strengt tatt subjektiv, fordi grensen for hva som er høyt kan settes ulikt. Høyt bør derfor ha en form for hyperkobling til definisjonen av hva som er høyt, hvem som har satt grensen og hvorfor. Ulikt ambisjonsnivå Nytten av verktøy og interessen for verktøyet vil kunne variere mellom avdelinger, mellom faggrupper og tema. Dette kan gi ulike ambisjonsnivå for hvor omfattende veiledning som skal ligge i portalen. For eksempel kan sosialområdet ha ambisjoner som stopper ved generelle tabeller og noen få forskningsrapporter, mens barnevern kan ha ambisjoner om å ta med SSB-tall, halvårsstatistikk, info om barnevernets organisering, årsrapport osv. Resultatet vil da bli både mer innhold og mer arbeid med å utvikle og vedlikeholde innholdet i portalen for barnevern. Det vil være fornuftig med et krav om minsteinnhold på hvert tema, og at dette minimumsinnholdet er standardisert. Dette ligger inne tenkingen til fylkesmannens kommunebilde. På den annen side er det nok nødvendig å tillate variasjoner i mengden stoff. I motsatt fall vil utviklingen av portalen i verste fall stoppe opp fordi noen fagmiljø ikke leverer stoff til avtalt tid. For å hindre at dette blir alt for tydelig er det viktig at noe basisinnhold kan legges inn uavhengig av om fagmiljøet hos fylkeskommune og fylkesmann bidrar etter avtale. Dette er enklest å få til i fht statistikk fra åpne 21

22 kilder som for eksempel kostratallene hos SSB. Her produseres statistikk uavhengig av innsatsen til fylkeskommune/fylkesmann. En fordel med en utviklingsmodell som er fleksibel, er at de mest ivrige kan drive utviklingen av portalen uten at det er behov for å involvere deler av organisasjonen/e som har lavere ambisjonsnivå. Dette er relevant for prosjekt APO som har klart høyt ambisjonsnivå. Det er også relevant for folkehelsearbeidet, fordi det her er laget gode analyseverktøy gjennom FHI, slik at behovet for egenutvikling på kort sikt er mindre. Uavhengig av ambisjonsnivå er det viktig at verktøy som skal brukes på tvers av fagfeltene blir prioritert. Verktøy for å beskrive utvikling i folketall og sammensetning av befolkning er det mest kritiske i den sammenheng, fordi data her brukes av alle fagområdene. Gjennomgående struktur Av hensyn til brukervennlighet, mulighet for å bygge opp veiledningssystemer, arbeidet med drift og vedlikehold av system og faglig innhold, er det viktig at hele systemet får en felles grunnstruktur. Forskjellen fra fagfelt til fagfelt vil da være hvor mye innhold som er lagt inn. Det må skilles klart mellom den datatekniske løsningen, løsningen for faglig vedlikehold og løsningen for brukeren. Det er viktig at både de som vedlikeholder faglig stoff og sluttbruker kan operere i portalen uten grunnleggende kunnskaper til modellens struktur. Arkivsystem som for eksempel ephorte kan brukes som eksempel på hvordan systemet ikke skal være. Dersom portalen krever at bruker skal lære seg et helt nytt begrepsapparat og en struktur, har vi ikke oppnådd det vi ønsker. Lav brukerterskel, intuitiv arbeidsform og egenlæring er klare mål for portalen. Brukerne nærmer seg analysen med ulik faglig bakgrunn og helt ulike referanser. Det må systemet ta høyde for. Dette kan kreve en form for synomymregister der for eksempel «eldreomsorg, pleie av funksjonshemmede, institusjon, aldersheim, sykeheim» kan være ulike innganger til de samme data. Bruker som prøver seg fram med aldersheim eller funksjonshemmede skal også kunne finne frem, selv om det er en upresis inngang dersom målet er pleie-og omsorgsdata, kostra, SSB. En gjennomgående struktur i portalen bør være at systemet foreslår, og bruker velger. Bruker som ikke gjør valg, ledes inn i standard data og indikatorutvalg. Bruker som vil se mer velger dette ut fra egen kunnskap eller forslag fra systemet. 22

23 Forslag til struktur portal Det foreslås en struktur der alle områder organiseres etter en fellesdel og egne områder. I fellesdelen samles det enkle, generelle og det som kan standardiseres på tvers av områder. Innhold som vanskeligere kan standardiseres, eller som partene ønsker egen kontroll på legges på eget område. Fra område til område kan innhold i fellesområde variere i omfang, og antall områder utenfor fellesområde varierer etter behov. I portalens inngangsbilde kan strukturen gjøres til en enkel tredeling mellom FK, FM og fellesområde. Dette må kombineres med en god søkemotor slik at ikke bruker stoppes av manglende kunnskaper om hva FM og FK har av oppgaver. Et søk på innbyggere kan for eksempel vise at svaret da blir befolkningsstatistikk i fellesområdet. Mens et søk på barnevern kan gi treff på området fylkesmann, tema barnevern. Hvis bruker i stedet for å søke åpner området FM i figuren over, vil da tema barnevern komme opp som et av flere forslag. På lavere nivå enn hovedinngangen (jf figur over) kommer brukeren inn på tema og/eller avdelinger hos enten FM eller FK. Strukturen her kan følge samme system, der det både finnes fellesområde og egne områder. I prosjekt APO er strukturen for samarbeidsparter annerledes enn i samarbeidet FM/FK. I APO vil helseforetaket og HUNT være aktører. Dermed vil det være et fellesområde og deretter egne områder for FM, helseforetak, HUNT osv. Den del av helseforetakets statistikk som ønskes lagt inn i den vanlige standarden, legges i fellesområdet. Det samme med HUNT-data og 23

24 kostrastatistikk hentet fra kostra og IPLOS. Kombinasjon med søkemotor som kan vise bruker hvor statistikk finnes må ligge også her. Fellesområdet Så langt det er praktisk mulig og ønskelig legges informasjonen på alle tema og nivå inn i fellesområdet og standardiseres. Her utvikles en felles web-basert innsynsløsning for å hente tabeller, figursett, sentrale dokumenter osv. Fellesområdet må kunne filtrere, slik at dersom bruker er på tema for barnevern, så foreslås det bare barnevernsrelevant informasjon i fellesområdet. Det er krevende å utvikle et fellesområde som skal passe alle. Det er derfor nødvendig at utviklingen av dette skjer over tid og tilpasses partenes ambisjonsnivå. Derfor vil det være relativt mye informasjon som ikke standardiseres i de første versjonene av portalen. Dette er også en av årsakene til at det foreslås en inndeling i fellesområde og egne områder. 24

25 Aktørenes eget område Egne områder Fellesområdet Dersom informasjonen kan standardiseres, legges den i fellesområdet. Dersom strukturen er slik at den ikke passer inn i fellesområdet, legges den på områder utenfor fellesområdet, og organiseres inn i delområder på best mulig måte. I noen tilfeller er både fylkeskommune og fylkesmann med på arbeidsflaten, slik at de deler på fellesområdet. Felles arbeidsflate vil da være et godt dekkende for arbeidsmåten. I andre tilfeller er det bare en av partene med sine egne samarbeidsparter som er på arbeidsflaten. Typisk fordi arbeidsområdet helt klart tilhører bare den ene parten. Hvis en arbeidsflate «eies» av en part alene, for eksempel fylkeskommunen, vil fortsatt fylkesmannen og kommunene bruke arbeidsflaten til å hente informasjon. Det vil altså være en felles arbeidsflate selv om fylkeskommunen har eneansvaret for innhold og struktur på den spesifikke arbeidsflate. Fylkeskommunen vil i et slikt tilfelle kunne organisere arbeidsflaten i fellesdel og egne områder uten at dette må avklares med fylkesmannen. 25

26 Figur: Fellesområdet og eget område tas inn på arbeidsflata. Arbeidsflaten kan se ulikt ut fra tema til tema, men skal ha gjenkjennbare elementer Grunnstrukturen vil dermed være lik, men samtidig tilpasset behovet. I figuren nedenfor vises prosjekt APO. Her vil egne områder kunne være: Helseforetak: Rapporter, analyser, HUNT: Rapporter og data i standard HUNT-format FM: Stoff som er for spesifikt til å ligge i fellesområdet KS Mens fellesområdet vil inneholde for eksempel Kostra/iplosdata - standardisert Sentrale sykehustall - standardiserte HUNT-data standardiserte osv 26

27 Innhold og samarbeidsparter varierer fra område til område De ulike fagområdene vil ha behov for å tilpasse innhold til hva som finnes på området. For eksempel vil halvårsstatistikk være et tema for barnevern, men ikke for skole. For skole vil en tabell med skolene og antall elever kunne være et tema, mens det ikke er relevant for barnevern. De ulike fagområdene vil også ha ulike samarbeidsparter. For prosjekt APO vil sykehuset og HUNT være en samarbeidspart, mens RUA hos fylkeskommunen vil ha helt andre samarbeidsparter. Dette betyr at det er ulike aktører som befinner seg på «egne områder» fra fagområde til fagområde. På fellesområdet vil det være ulike datasett i fra område til område, men innsynsløsningen skal være mest mulig lik. Det skal i prinsippet være samme oppsett og design på en tabell på området RUA som en tabell på barnevern. Systemet for å filtrere data skal også være det samme. 27

28 Innsynsløsninger til data i portalen Det er to hovedmomenter i dette notatet. Portalen er selve inngangen og strukturen (huset), mens innsynsløsningen er den delen av portalens innhold som skal hente fram og presentere relevant informasjon. Innsynsløsningen vil typisk hente tabeller, figurer, dokumenter osv. Tabeller Tabeller har den fordel at de komprimerer informasjon i forhold til en verbal fremstilling. Mye av informasjonen i portalen vil kunne fremstilles i tabeller. Også dokumenter kan vises i tabeller via at tittel hentes inn i tabell, og selve teksten legges på et tasteklikk bak når bruker klikker på tittelen. For å få et lettlest system bør tabellene lages i tabellmaler der det er klart gjenkjennbare elementer fra tabell til tabell. Faktaark, «intelligent tekst» For en bruker som ikke helt vet hva som er målet med å lete etter informasjon, men trenger et sted å starte, så vil et faktaark kunne være et godt utgangspunkt. Faktaarket bør ha et omfang som står i forhold til brukerens kunnskapsnivå samtidig som det også viser en viss forventning om hva bruker bør beherske. I kommunebildet til fylkesmannen er det en tommelfingerregel at saksbehandler skal kunne beherske 20 nøkkeltall for å forstå sitt eget fagfelt. Et faktaark er også brukbart som et raskt søk etter avvik. Se for eksempel FHI s folkehelseprofil der fargen rød gir kjapp indikasjon på hvor det er utfordringer. Et faktark kan sette opp med tall, med enkle symboler (for eksempel prikker i ulik farge jf FHI) eller indikatorene kan innarbeides i tekst. Folkehelseprofilene bruker alle de tre metodene. Med intelligent tekst menes altså at en indikator styrer teksten. For eksempel «Stjørdal har høy befolkningsvekst». Noen har da koblet ordet høy til en indikator og en grenseverdi. Figurer og figursett En figur er data plassert i ulike typer diagrammer (visualisert statistikk). I sin enkleste form er dette en dataserie pr diagram. Dette gir lettleste men endimensjonale analyser. Altså lett å lese, men underkommunisere det komplekse i at ting henger sammen. I mer avanserte diagrammer er flere dataserier vist samtidig. Dette gir mer komplekse fremstillinger som det krever god trening i å lese. Samtidig komprimeres fremstillingen. 28

29 Erfaringen er vel at enkle diagrammer er best når leser er lite vant til statistikk, mens komplekse diagrammer er en god løsning for de som har jobbet mye med analyse. Ideelt sett bør bruker kunne styre dette selv. For noen brukere kan det være bedre å se 3 enkle diagrammer opp mot hverandre enn å se alle 3 indikatorene i ett diagram. For noen brukere gir figuren liten mening uten at det følger med tekst, mens det for andre brukere bare ligger irritasjon i at andre har tolket figuren. Individualisering av analyseverktøyet vil være en viktig faktor for om vi lykkes med å få mange brukere i portalen/analyseverktøyet. Analysemetode/veiledning Det må være et mål at det er lærerikt å være i portalen. Portalen skal kunne tilby tilpasset brukerstøtte slik at bruk av portalen blir den naturlige inngang. Systemet for å forenkle bør være så godt at brukere ikke skremmes bort. Sammenhengene i produksjonen av velferdstjenester er samtidig komplekse. Modellen bør derfor kunne håndtere komplekse sammenhenger samtidig som den filtrerer bort det komplekse for brukeren. Det er brukeren som åpner for å gå et skritt videre inn i det komplekse. Nedenfor vises en figur som beskriver komplekse sammenhenger innenfor analyse av pleie- og omsorg. Figuren er basert på praktiske erfaringer fra slike analyser. Fordelene med å ta dette inn i en digital arbeidsflate i fht å beskrive det i en bok, er at det kan gjøres mye mer kompakt og situasjonsbetinget i en digital arbeidsflate. Hvis tema er personell, vil kun det som er relevant i fht personell være synliggjort. Resten er filtrert bort. 29

30 Figur: Erfaringer om viktige sammenhenger ved kostranalyse Et komplekst system for veiledning og erfaringsoverføring er ikke realistisk å få på plass i en første versjon av portalen. Dette må utvikles etter hvert. I prosjekt APO vil dette bli testet ut nærmere. I en pilotering vil kommuner bidra til å kartlegge hvordan et slikt intelligent hjelpesystem kunne vært utformet. En dataleverandør vil kunne ha synspunkter på det tekniske mulighetsrommet for denne type hjelpesystem. 30

31 Levering av innhold til portalen FM samordning Samordningsseksjonen hos FM vil sitte med info i fht plansaker, politiske styringssignaler, samling offentlige rapporter osv. Noe av dette vil kunne inngå i portalen. Det mest konkrete bidrag vil kunne være statistikkverktøy og tekst av type kommunebilde, fylkesbilde. Hovedansvar for kostra er plassert på samordning, slik at systematisering av innhold relatert til kostra naturlig hører hjemme her. Det samme gjelder for så vidt også innhold relatert til bruk av SSB statistikkbank. Merk likevel at befolkningsstatistikken hos SSB hører like mye hjemme hos FK avdeling RUA som hos samordningsenhet FM. Her er det mao sto synergieffekt av å samordne seg. Det er helt klart nyttig at befokningsstatistikk og sentrale demografidata legges til portalens fellesdel. Det samme gjelder for så vidt også levekårsdata der både folkehelse FK og fagavdelingene FM har stor nytte av statistikk. Men her er noe av behovet dekket opp gjennom web-verktøyet som er utviklet av FHI. En lenke til FHI og deres verktøy er i første omgang et svar på behovet. Statistikkmotor kostra SSB (Benchmarkmodell) Dette er excellbaserte modeller som FM har lagt ut på sin hjemmeside over flere år. Modellene brukes av kommuner, fylkesmenn mv, men har nok ikke veldig mange brukere totalt sett. Dette har både sammenheng med at det er lite markedsført og at excell har en høyere brukerterskel enn webløsning, særlig utenfor kommuneøkonomimiljøet. 31

32 Figur: Eks på henting av excellfil i benchmarkmodellen Her hentes modellen for barnehage, som inneholder et figursett for barnehage Figur: Eks på visualisering av statistikk i benchmarkmodellen Her barnehage, en av figurene i figursettet for barnehage 32

33 Kommunebilde Kommunebildet er en modell som er laget på bestilling fra embetsledelsen hos fylkesmannen. Modellen har som hensikt å vise relevante indikatorer på et valgt fagområde. I kommunebildet er data ikke fremstilt i et figursett men i tabeller. I tillegg kan det kjøres endimensjonale diagrammer i en egen diagrammodul. Mens benchmarkmodellen legges ut på hjemmesiden til fylkesmannen, er kommunebildemodellen så langt bare lagt ut til internt bruk. Men det er samtidig ingen grunn til å ikke offentliggjøre modellen. En annen sak er at benchmarkmodellen og kommunebildemodellen bør «smelte sammen» til en modell. Eneste grunn til at dette ikke er gjort, er at det vil gi et komplekst regneark (excell). Regnearket som bærer av modellen har klare begrensninger i fht brukervennlighet på grunn av at excell ikke klarer å skjule modellens kompleksitet. På den annen side har det ikke vært mulig å fremskaffe nok kompetanse og kapasitet på web til at det har vært realistisk å flytte modellene inn i et web-miljø så langt. APO-prosjektet kan gi denne muligheten. Selv med en god web-løsning vil det nok være brukere, spesielt av type økonomisjefer, som vil ønske å kunne ta ut deler av informasjonen på excell. En web-løsning må derfor ha en «eksport til excell»- funksjon. Kommunebildet 2012 Faktaark Levanger Utvalg kommune og referansekommuner Levanger Kommune gruppe 08 Nord- Trøndelag Landet uten Oslo Kommunebildet - Utvalgte år og tall Datakilde - F Pleie og omsorg - nivå 2 (K) Kilde kostra: Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,2 34,4 29,0 29,1 29,6 31,1 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 30,0 32,0 31,0 39,0 41,0 45,0 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 62,0 62,0 63,0 55,0 55,0 50,0 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo 8,0 7,0 6,0 6,0 4,0 5,0 Sum fordeling andeler 100,0 101,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten , , , , , ,0 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over , , , , , ,0 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 75,0 78,0 80,0 76,0 80,0 73,0 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste.... 9,1 8,4 8,8 8,6 Enhetskostnader og produktivitetstall Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester , , , , , ,0 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg , , , , , ,0 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,5 0,5 0,4 0,5 0,4 0,5 Hjemmetjenesten Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) , , , , , ,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år 17,0 18,0 22,0 20,0 24,0 19,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. 61,0 71,0 77,0 72,0 87,0 77,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. 338,0 348,0 367,0 354,0 400,0 345,0 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 28,6 24,9 20,5 14,1 14,9 11,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning.. 13,9 14,2 5,6 9,2 4,0 Institusjoner Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 30,0 32,0 31,0 39,0 41,0 45,0 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,3 1,2 1,4 1,4 1,4 1,7 Figur: Utdrag fra kommunebildet på pleie- og omsorg. Her er fremstillingen tabellarisk og basert på en mal med sammenligning av en 3 års tidsserie mot siste års tall for kommunegruppe, fylke og landet. 33

34 Velg variabel fra nivå 2 i Kostra 5 - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Trykk i gul celle E2 for å aktivere nedtrekksmeny. Velg deretter ønsket statistikkvariabel Steinkjer Meråker Inderøy Namdalseid Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Steinkjer Meråker Inderøy (t.o.m. 2011) Namdalseid ,0 60,0 59,0 37,0 40,0 46,0 49,0 47,0 51,0 50,0 47,0 52,0 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Kostra nivå 2 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-61,0 60,0 59,0 37,0 40,0 46,0 49,0 47,0 51,0 50,0 47,0 52, Steinkjer Meråker Inderøy (t.o.m. 2011) Namdalseid Figur: Utdrag fra kommunebildet på pleie- og omsorg. Her er en standardisert mal for å lage diagrammer basert på at bruker plukker statistikkindikator og kommuner (evt fylke, kommunegruppe, landssnitt) fra liste med valgfrie elementer. Altså simulering plukkes i gule celler og figuren tilpasses brukerens valg. FM APO Hva er APO? APO = Analyse i Pleie og Omsorg. Prosjekt hos Fylkesmannen med egen finansiering Prosjekt finansiert av Helsedepartement og Helsedirektorat for å utvikle førstegenerasjons verktøy og metodikk for planlegging og analyse innenfor pleie og omsorg. Prosjektet har avsatt personellressurser til å drive fram innhold og pilotering av løsninger. Prosjektet er nært knyttet til «Omsorgsplan 2015». Parallelt med utvikling av verktøy og metode er det også finansiert et samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å videreutvikle en veileder i planprosesser som integreres mot verktøyet. Herunder også planer for hvordan veilederen kan implementeres i kommunene. Et hovedmål i piloteringen er å få testet ut hvilke behov kommunene har for analyseverktøy og hvordan et egnet analyseverktøy kan settes opp slik at det både dekker kommunenes behov og fylkesmannens behov for et analyse og dialogverktøy. Gjennom prosessen er det knyttet kontakter til en rekke samarbeidsparter som ser at de har tilsvarende behov for et felles verktøy og arena for samarbeid om data. Helseforetaket og HUNT har begge vist interesse for dette arbeidet, og har lovet å bidra med data og ressurser til prosjektet. Prosjektet vil også definere hvordan kompetanse kan bygges opp i alle ledd slik at brukerne gjøres i stand til å nyttiggjøre seg verktøyet. 34

35 Et stykke på vei er dette mulig å realisere mål ved hjelp av videreutvikling av excell-verktøy som er utviklet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Ambisjonene i prosjektet er likevel å gå videre med dette slik at det også beskrives hvordan modellene kan løftes inn i et web-basert miljø og videreutvikles i et miljø der brukervennlighet og læring gis høyeste prioritet. Dette arbeidet har dermed en tidshorisont som strekker seg ut over prosjektperioden til APO. Videre fremdrift og finansiering er så langt ikke på plass. Vi tror at den ideelle løsning vil være at videre utvikling av ideene fra APO løftes inn i et nasjonalt prosjekt som blir oppfølger til prosjekt APO. Prosjekt APO har som mål å lage eller beskrive datastrukturer og løsninger som er mest mulig generelle. Det åpner for at data utenfor pleie- og omsorgsområdet kan kjøres over de samme tekniske løsninger som utvikles i APO. Hvis det er mulig å få laget dette som et universalverktøy som er åpen for bruk til alle formål, vil også hele eller deler av verktøyet kunne brukes som innhold i en felles portal med fylkeskommunen. Dette vil åpne for en portal som har standardisert verktøy for å hente og analysere data innenfor langt flere områder enn pleie- og omsorgsdata. Løsningen forutsetter at vi får standardverktøy der vi selv kan «tanke opp» databaser med datasett fra mange fagområder. Altså krever det en struktur i modellen som ikke er låst til en type bestemt data, men som er åpen for tilpasninger til ulike typer data fra ulike fagområder. Gevinsten med en slik åpen generell struktur er at verktøyet er tilpasset at data er i konstant endring. All erfaring fra tidligere analyse av pleie- og omsorgsdata er at ingen datasett er konstante. Nye datasett vil komme, indikatorer vil endres og fokus for analyse vil endres i takt med behov. Derfor vil et grunnsystem bygd for endring være en mye mer robust løsning, uansett hvilket datasett som legges inn i modellen. Det er en forutsetning at modellen må kunne vedlikeholdes av fagpersoner, slik at modellene blir mindre avhengig av dataprogrammere. Løsninger for dette vil i en viss grad bli testet ut i førstegenerasjonsverktøyet (excell-modellene). Hvordan samkjøre APO med portalen? Fylkesmannen har et klart mål om at metodikken som utvikles over APO skal brukes til et langt bredere formål enn pleie- og omsorgsdata. Målet vårt er å få laget et generelt verktøy som kan brukes på tvers av alle fagområder. Altså et generelt statistikkverktøy. Samtidig ser vi at dersom APOprosjektet skulle bli nasjonalt, kan vi «miste kontrollen» over prosjektets innhold. Det kan også tenkes at det ikke blir noe prosjekt som etterfølger APO. Da sitter vi i verste fall igjen bare med et førstegenerasjonsverktøy i excell og en beskrivelse av hva vi kunne laget i en web-modell. Det er med andre ord flere usikre variabler i fht hvordan vi kan få brukt APO-prosjektet inn mot en fellesportal for fylkeskommune og fylkesmann. Den dårligste løsningen er å vente til alt omkring APO blir avklart. Det vil trolig ta flere år før vi har et svar på hvor APO-prosjektet ender. Det betyr at vi må starte arbeidet med portal, og ta høyde for at APO-verktøyet integreres etter hvert som det utvikles. Et første steg i utviklingen av portalen vil da kunne være å integrere et enkelt tabellverktøy med tverrfaglig innhold i portalen. Dette kan kombineres med en enkel kartinnsynsløsning pluss at GINT allerede ligger der. Et slikt første steg vil være klart realistisk, fordi 35

36 slike innsynsløsninger allerede er utviklet og finansiert av fylkeskommuner og fylkesmenn i andre fylker (se for eksempel «Statistikk i Vest» - fra fylkeskommunen i Hordaland). En enkel innsynsløsning kombinert med at brukerne kan laste ned førstegenerasjonsverktøyene fra APO (excell-modeller basert på APO-løsninger men med innhold fra mange fagområder), gir oss en foreløpig innhold i portalen fram til mer varige løsninger finnes. Dersom APO viser seg å bli et blindspor i fht portalen, kan fylkeskommunen og fylkesmannen på egen hånd finansiere utvikling av et innsyns- og analyseverktøy som et stykke på vei følger opp intensjonene i APO. Dess mer omfattende ambisjoner om å nå målene i APO, dess mindre realistisk vil det være å få dette til i et kort tidsperspektiv. Men fordeles utviklingen over mange år kan det være mulig å få på plass de viktigste målene om brukerfunksjonalitet etterhvert. Teknologisk utvikling, endret arbeidsform mot mer webbasert dialog og fordeling at utgifter over tid gjør det mulig å bygge ut funksjonaliteten stegvis. Det kan være en forutsetning at portalen da utvikles i et langvarig samarbeid med andre fylker og/eller dataleverandører. Et samarbeid i Midt-Norge eller å hekte seg på initiativet fra Rogaland fylkeskommune om videre utvikling av Telemarksbarometeret kan da være mulige alternativer for å få ned kostnadene. På den annen side vil flere samarbeidsparter øke kompleksiteten og kanskje også binde oss i fht målene. (Telemarksbarometeret er en åpen kildekode statistikkbase drevet av interne krefter hos fylkeskommunen) Den digitale arbeidsflate for analyse Hva menes med digital arbeidsflate? Begrepet er for så vidt en konstruksjon, men tanken er at innhenting av data, analyse av data, presentasjon av data og opplæring /erfaringsutveksling skjer med utgangspunkt i et skjermbilde som ser omtrent likens ut uavhengig av fagområde. Det krever at det er en gjenkjennbar grunnstruktur som brukes på tvers av fagområder, og at tilpasninger skjer som variasjoner over grunnstrukturen. I prinsippet skal alt som behøves for å gjøre en analyse finnes i skjermbildet, enten dette er tilgang til tabeller, figursett, definisjoner, rapporter, forskningsrapporter, tips, erfaringer osv. Grunnstrukturen må være satt opp slik at den oppfattes som helhetlig og gir en god arbeidsflyt for brukeren. Den digitale arbeidsflaten vil danne rammen rundt arbeidet med plan og analyse, og denne rammen vil være en felles referanse på tvers av sektorer og nivåer. For eksempel kan arbeidsflaten da brukes som datagrunnlag i en diskusjon i et ledermøte i en kommune, eller i et tilsyn fra fylkesmannen eller i et helseledernettverk. Den digitale arbeidsflaten er et av hovedområdene for utvikling innenfor APOprosjektet. Den perfekte digitale arbeidsflaten er ikke ferdigdefinert i prosjektet verken ifht innhold eller design. Tvert i mot er det et av prosjektets mål å diskutere seg fram til hvordan en digital arbeidsflate kan se ut. Nedenfor er det lagt inn noen forsøk på å definere en slik arbeidsflate: 36

37 Figur: Digital arbeidsflate hvor finnes data hva er standardisert og hva er ikke i APO Figur: Digital arbeidsflate hvor finnes data hvilket nivå av kompleksitet ønskes hvordan kombinere arkiv og veiledning til tabellene osv. 37

38 FM folkehelse FHI statistikkbank Hva er FHI statistikkbank. Dette er Folkehelseinstituttets statistikkbank for folkehelsedata. Mest kjent her er faktaarket (folkehelseprofilen) som inneholder et utvalg indikatorer satt opp både som intelligent tekst og i tabell. Statistikkbanken gir mer informasjon om folkehelse enn faktaarket som bare er et utdrag av basen. Fylkesmannen mener FHI s statistikkverktøy dekker behovet, og en lenke fra portalen til FHI vil i første omgang dekke behovet for statistikk. Dette kan evt fylles på med lokale kommentarer til tallene, slik at det også blir et lokalt innhold. 38

39 FM fagområder Fagområder som kan ha nytte av en portal Embetsledelse (kjenne overordnede trekk ved status og utvikling i fylket) Plan Samordning (demografi, kommuneøkonomi, tjenestedata kommuner fra alle områder) Oppvekst (skole, barnehage, videregående skole) Helse (pleie og omsorg, kommunehelse(lege, helsestasjon), folkehelse, sosialkontor, barnevern) Landbruk (saksbehandling, egne data for produksjon) Miljø (Vann, avløp, renovasjon, egne data) FK RUA Nytte av portal (beskrives av fylkeskommunen) FK Folkehelse Nytte av portal (beskrives av fylkeskommunen) 39

40 Datakilder SSB demografi Befolkningsdata historikk og fremskrivninger. Detaljer helt ned til ettårsserier. Kan hentes over statistikkbanken. I tillegg finnes det befolkningsdata i kostra på område B behovsprofil. På demografiområdet finnes det også nasjonale rapporter og analyser. En gjennomgang av disse vil helt sikkert gi stoff til en lokal portal. SSB Kostra Data om kommunale tjenester, økonomi og demografi. Det er egen tabellserie for fylkeskommune og kommune. Informasjon ligger i tabeller. Hver tabell kan identifiseres med tabellnr. For indikatorer kan disse nummeres med indikatornr. Statistikkbanken og faktaark er hovedkilde for henting av data. Strukturen er slik: Kommuner og fylkeskommuner hver for seg Konserntabeller og ikke konsern (konsern inkluderer kommunale foretak mv) Nivå 2 (nøkkeltall) og nivå 3 (grunnlagstall, altså tallene som brukes for å beregne nøkkeltall) Innbyggerbehov (kan også leses som tjenester ) o Hovedinndeling for de største tjenestene for kommuner blir da slik: o A økonomi o B behovsprofil o C Barnehage o D grunnskole o E kommunehelse o F pleie og omsorg o G Sosialkontor o H - Barnevern 40

41 Inndelingen videre er slik Kommuner A. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter Fylkeskommuner B. Behovsprofil B. Behovsprofil A. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter C. Barnehager C. Videregående opplæring C1. Konsern- Barnehager C1. Konsern- Videregående opplæring D. Grunnskoleopplæring G. Tannhelsetjenesten D1. Konsern- Grunnskoleopplæring G1. Konsern - Tannhelsetjenesten E. Kommunehelse J. Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø E1. Konsern- Kommunehelse J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø F. Pleie- og omsorg K. Kultur F1. Konsern- Pleie- og omsorg K1. Konsern- Kultur G. Sosialtjeneste L. Samferdsel G1. Konsern- Sosialtjeneste L1. Konsern- Samferdsel G2. Introduksjonsstønad M. Tilrettelegging og bistand for næringslivet H. Barnevern M1. Konsern- Tilrettelegging og bistand for næringslivet H1. Konsern - Barnevern Q. Informasjonsteknologi I. Avfall og renovasjon S. Sysselsetting I. Avløp S1. Konsern- Sysselsetting I. Vann T1. Konsern - Klima og energi J. Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø 1. Kjøp av tjenester 1.1 Konsern- Kjøp av tjenester K. Kultur 2. Eiendomsforvaltning for utvalgte fylkeskommunale formålsbygg K1. Konsern- Kultur 2.1 Konsern- Eiendomsforvaltning for utvalgte fylkeskommunale formålsbygg L. Kirke M. Samferdsel M1. Konsern Samferdsel N. Bolig N1. Konsern Bolig O. Tilrettelegging og bistand for næringslivet 41

42 O1. Konsern- Tilrettelegging og bistand for næringslivet P. Brann og ulykkesvern P1. Konsern Brann- og ulykkesvern Q. Informasjonsteknologi R. Landbruk S. Sysselsetting S1. Konsern- Sysselsetting T. Eiendomsskatt i kommunene U1. Konsern- Klima og energi 1. Gebyrer/brukerbetalinger 2. Kjøp av tjenester 2.1. Konsern- Kjøp av tjenester 4. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg 4.1 Konsern- Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Et lite utdrag av tabellnr 4905, F-Pleie og omsorg vil da kunne se slik ut: 1 Pleie- og omsorgstjenestene samlet 2 Prioritering 3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 5 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 6 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo 7 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 8 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 9 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 10 Personell 11 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 12 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole 13 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Dette er ikke evigvarende og konstante tabeller, slik at variabel nr 9 kan neste år være tatt bort eller den har fått endret beskrivelse eller definisjon. Et system for analyse bør derfor bygges opp i en forståelse av at alt endres over tid. Det konstante er at det finnes et sett statistikkindikatorer med tilhørende tall og definisjoner, og at systemet må revideres for hver gang det kommer en ny publisering av data. I eksemplet her er variabel nr 1 og 2 bare overskrifter, mens variablene 3 til 9 har tilhørende tall som kan identifiseres med statistikkvariabelnr, kommune-id og årstall. 42

43 Variabelnr I tabells form blir dette for eksempel slik: Utvalg kommune og referansekommuner Levanger Kommune gruppe 08 Nord- Trøndelag Landet uten Oslo Alle tall for utvalgte år- Kostra nivå Pleie- og omsorgstjenestene samlet 2 Prioritering 3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,2 34, ,1 29,6 31,1 4 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over I en indikatorliste vil det være gjort et utvalg av indikatorene, slik at for eksempel bare indikator 3,6 og 7 blir tatt med. For hver indikator (nøkkeltall i kostra nivå 2) vil det være en definisjon som forteller hvilke to indikatorer fra nivå 3 (grunnlagstallene ligger på nivå 3) som er henholdsvis over og under brøkstreken for det enkelte nøkkeltall. I indikator nr 9 i tabellen ovenfor er netto driftsutgifter tallet over brøkstreken mens antall innbyggere over 67 år er tallet under brøkstreken. Dette er gjennomgående struktur for alle kostraområder. IPLOS Individbasert Statistikk i Pleie og Omsorg Foreløpig er bare deler av IPLOS-materialet å finne i statistikkbanken. Det er gjort et utvalg av noen få indikatorer som er tatt inn i pleie- og omsorg (Område F i kostra). Det er grunn til å tro at mer av IPLOS gjøre tilgjengelig i aggregert form etter hvert. Det er samtidig grunn til å tro at individ-data ikke blir offentliggjort. Det er heller ikke noe mål verken for APO eller portalen at individdata skal inn i analysemodeller. Egne tabeller I fylkesmannens kommunebildet har for eksempel landbruksavdelingen sine egne tabeller som viser hvor mange sau, kyr osv som befinner seg i kommunene. Dette er tabeller de ordner selv. Erfaringene fra kommunebildet er at denne typen egne tabeller lett lar seg integrere i samme innsynsløsninger som annen statistikk hentet fra nasjonale kilder. Hvis det skal legges inn informasjon om kontaktinfo til ressurspersoner på statistikk i fylket og hvis det skal lages oversikt over lokale forskningsrapporter osv, så vil det være behov for å definere egne tabeller. Disse må kunne vedlikeholdes lokalt uten spesielle datakunnskaper, og det må kunne kopieres og limes inn data fra andre kilder som for eksempel excell-tabeller osv. 43

44 De som vedlikeholder datasettene må kunne opprette egne tabeller og ajourføre informasjonen uten at dette er unødig tidkrevende. Lenkebibliotek Mye informasjon kan legges inn i portalen ved å lenke til andre steder med aktuell informasjon. For eksempel vil det være naturlig å legge mange lenker på «egne områder» på arbeidsflaten. For eksempel på APO vil det være naturlig at det legges lenke til HUNT på området for HUNT, lenke til HEMIT på området for sykehusene osv. Lenkebiblioteket bør kobles til en databaseløsning som sjekker automatisk at det er innhold i lenka. Denne funksjonaliteten er ikke kritisk i de første versjonene av portalen. 44

45 Konkret utforming av portal og innsynsløsninger Portal Definisjon Portal skal være tilgangen til informasjonen og det sted der informasjonen samles og struktures. Portalen er en hjemmeside på nettet som driftes av FM og FK i fellesskap. FM og FK skal lenke til denne siden fra sine egne hjemmesider. Arbeidstittel kan være «Statistikk i Nord-Trøndelag» eller «Analyse Nord-Trøndelag» alt etter hva vi ønsker å profilere. Målgruppen er definitivt oss selv, men innholdet skal deles med kommuner og andre offentlige aktører i fylket. Innholdet i portalen må ses i en helhetlig sammenheng. For eksempel vil innholdet innenfor folkehelse kunne ses i sammenheng med opplærings og mediastrategier overfor kommuner. Her vil FK og FM kunne samarbeide om opplegg. Det samme gjelder kommuneplanarbeid. Portal må ikke blandes sammen med begrepet innsynsløsning. Innsynsløsning er en del av innholdet i portalen sammen med dokumenter og lenkebibliotek mv. Formål Målet med portalen er å gi brukerne tilgang til det materiale som er samlet og til innebygget funksjonalitet. Portalen vil være et utviklingsprosjekt med et langsiktig formål. Portalen må ha en grunnstruktur som tillater at innholdet i portalen vokser i takt med brukernes evne til å fylle opp med nytt innhold. Avgrensning Portalen skal ikke inneholde.. avgrensning totalt Første versjon av portalen prioriterer følgende 45

46 46

47 Innsynsløsninger Formål Gi enkel og standardisert tilgang til tabeller, figursett og kart På kommunenivå, fylkesnivå, nasjonalt Ambisjonsnivå Kompleksitet utvikles over tid. Ikke realistisk å utvikle full funksjonalitet i en førsteversjon. Teknisk løsning Må være web. Se hva andre har laget. For eksempel faktaark FHI, statistikk i Vest osv. Hva har andre laget av innsynsløsninger Statistikk i Vest (Hordaland fylkeskommune) Vi har forstått det slik at dette er bestilt fra en dataleverandør, som har laget systemet etter bestilling. Strukturen og løsningene minner mye om Folkehelseinstituttets statistikkbank. Arkfanene følger en inndeling som passer til fylkeskommunens egen organisering. (Et søk på hjelpfunksjon ender hos NESSTAR, og litt googling på NESSTAR viser at kommunehelseprofilene til FHI har samme leverandør). Data hentes ut i form av tabeller, og informasjonen kan filtreres. For eksempel kan år byttes ut med andre år enn det som foreslås. Det kan gjøres enkle matematiske operasjoner, som å legge sammen kolonner osv. Det er lagt inn valg for behandling av informasjon til graf, til eksport andre formater og det er en hjelpfunksjon. Link til siden er statistikk.ivest.no 47

48 Figur: Skjermbilde fra Statistikk i Vest forsia (portalens inngang) Figur: Skjermbilde fra Statistikk i Vest filtrering i meny til venstre og i raden over tabellen 48

49 Figur: Skjermbilde fra Statistikk i Vest grafverktøy Figur: Skjermbilde fra Statistikk i Vest grafverktøy og tabellverktøy, hjelpefunksjon, eksport til excell og pdf mv Kommunehelsebarometer (folkehelsa) Velger her å vise kommunehelseprofilen til SH-dir, fordi googlingen på Statistikk i Vest viser at det Nesstar som står bak både Statistikk i Vest og kommunehelseprofilen. For statistikk som allerede ligger inne hos SH-dir vil det neppe være kostnadssvarende å lage egne modeller, men heller lenke til det som er laget. Hensikten med å vise det her i notatet er at det kan illustrere hva som er mulig å få laget av analyser. Link: nesstar.shdir.no 49

50 50

51 Telemarksbarometeret Dette er en innsynsløsning fra Telemark fylkeskommune. Nettsiden er laget i åpenkilde-kode. Dvs at det ikke er låst til leverandørens teknologi. Nettsiden profilerer hensikten med siden slik: Telemark fylkeskommune presenterer oppdatert offentlig statistikk for å identifisere fylkets utfordringer, gi kunnskapsgrunnlag for beslutninger og stimulere samfunnsdebatten. Figur: Skjermbilde fra Telemarksbarometeret åpningsside 51

52 Figur: Skjermbilde fra Telemarksbarometeret slik presenteres de som har ansvar for faglig innhold Figur: Skjermbilde fra Telemarksbarometeret fra menystrukturen 52

53 Figur: Skjermbilde fra Telemarksbarometeret fra tema befolkning tekst til venstre og verktøy til høyre Figur: Skjermbilde fra Telemarksbarometeret fra tema befolkning verktøyet for å vise tall basert på filter og feltkombinasjoner Link : telemarksbarometeret.no 53

54 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Det er publisert mye materiell i HUNT som bør brukes i en presentasjon av helseutfordringer i fylket. HUNT sammen med data fra FHI og kommunebarometer SH-dir gir et godt statistisk grunnlag. Figur: Skjermbilde fra HUNT forsia Figur: Skjermbilde fra HUNT presentasjon av informasjon på kart 54

55 Sykehusene: Gjennom prosjekt APO er det samarbeid mellom fylkesmann og sykehuset om å få til en felles plattform for presentasjon av utvalgt statistikk for kostratall og forbruksdata sykehus. 55

56 Analysemetode / veiledning Formål Hvorfor bygge inn opplæring og hjelpefunksjonene i systemet? Fordi formål er å utvikle kompetanse i alle ledd. Hjelpesystemer som krever at bruker manuelt må lete seg fram til riktig veiledning, vil i mange tilfeller bli oppfattet som sløsing med tid. Rask tilgang til relevant hjelp vil være et suksesskriterie i fht å få mange brukere på systemet. Spesielt om APO og digital arbeidsflate for analyse APO går mye lenger i å beskrive den digitale arbeidsflaten og har et høyere ambisjonsnivå i fht å beskrive brukernes ønsker til hvordan en digital arbeidsflate bør utformes. De mest krevende delene av APO skal kun beskrives i rapport fra prosjektet til HDIR og H-dept. Disse vil trolig kreve en nasjonal løsning for teknisk utforming. Dette er H-dept og Hdir informert om. «Dette barnet vil bli for stort for Nord-Trøndelag» - sitat Steinar Barstad Hdept. 56

57 Eksisterende løsninger for portal, innsyn og analyse SSB Faktaark SSB kostra: Statistikkbanken SSB: 57