(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 471/04 (06.01) A61K 31/437 (06.01) A61P 9/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.. () Prioritet , EP, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver SANOFI, 4, rue La Boétie, 7008 Paris, FR-Frankrike (72) Oppfinner STEINHAGEN, Henning, c/o Sanofi-Aventis Deutschland GmbH, 6926 Frankfurt am Main, DE-Tyskland SCHEIPER, Bodo, c/o Sanofi-Aventis Deutschland GmbH, 6926 Frankfurt am Main, DE-Tyskland MATTER, Hans, c/o Sanofi Aventis Deutschland GmbH, 6926 Frankfurt am Main, DE-Tyskland MCCORT, Gary, c/o Sanofi-AventisDépartement Brevets174 avenue de France, F Paris, FR-Frankrike (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Sykliske azaindol-3-karboksamider, deres fremstilling og deres anvendelse som farmasøytiske midler (6) Anførte publikasjoner US-A WO-A-07/09413

2 1 Beskrivelse [0001] Den foreliggende oppfinnelsen angår sykliske azaindol-3-karboksamider med formel I, 1 2 hvori A, R, R, R, R, R 40, Y 1, Y 2, Y 3, Y 4, n, p og q har betydningene som angitt nedenfor, som er verdifulle farmasøytiske aktive forbindelser. Spesielt inhiberer de enzymet renin og modulerer aktiviteten til renin-angiotensinsystemet, og er anvendelige for behandling av sykdommer, som for eksempel høyt hypertensjon. Oppfinnelsen angår videre prosesser for fremstillingen av forbindelsene med formel I og deres anvendelse og farmasøytiske sammensetninger som omfatter disse. [0002] Renin-angiotensinsystemet (RAS, også betegnet som renin-angiotensinaldosteronsystemet, RAAS) er en viktig regulator av kardiovaskulære funksjoner, så vel som for balansen av elektrolytter og for å opprettholde kroppsvæskevolum, og en determinant for blodtrykket (cf. for eksempel E. Lonn, Can J. Cardiol. (Suppl. B) (04), 83B; I. A. Reid, Am. J. Physiol:. Advances in Physiology Education (1998), s. 236). Den virker gjennom effektene av angiotensin II, et oktapeptidhormon, som binder seg til angiotensinreseptorer. Dannelsen av angiotensin II involverer to hovedtrinn. I det første trinnet kløyver renin (EC ; tidligere EC og EC ), en 340-aminosyreaspartylproteinase angiotensinogen for å danne det biologisk inaktive dekapeptidet angiotensin I. I det andre trinnet omdannes angiotensin I til angiotensin II ved hjelp av sink-avhengig proteaseangiotensin-omdannende enzym (ACE). Renin produseres i de juxtaglomerulære cellene i nyrene, hovedsakelig i form av det biologisk inaktive proreninet. Dets frigjøring fra nyrene og aktivering og påfølgende RAS-aktivering i normotensive mennesker stimuleres ved natrium- eller volumuttømming, eller ved en reduksjon i blodtrykket. [0003] RAS-aktivitet er den viktigste faktoren for en rekke patologiske tilstander ettersom angiotensin II, som utgjør hovedeffektormolekylet i dette systemet, øker blodtrykket både direkte ved arteriell vasokonstriksjon og indirekte ved å frigjøre det natrium-bevarende hormonet aldosteron fra binyrene, ledsaget av en økning i ekstracellulært væskevolum, å vel som å ha vekstfremmende effekter på vaskulære, hjerte- og nyrevev som bidrar til endeorganskade (end-organ damage).

3 [0004] Farmakologisk blokkade av RAS er en etablert måte å behandle forskjellige sykdommer på, for eksempel hypertensjon (cf., for eksempel Handbook of Hypertension, WH Birkenhäger et al. (utg.), Elsevier Science Publishers, Amsterdam (1986), vol. 8, 489). Imidlertid er den terapeutiske responsen oppnådd med de nåværende anvendte typene RAS-blokkerere, ACE-inhibitorer og angiotensinreseptorblokkerere, selv om den er effektiv, begrenset. Dette kan skyldes økningen i renin som induseres av disse midlene og resulterer i en økning i angiotensin I som kan omdannes til angiotensin II via andre reaksjonsveier enn ved hjelp av ACE. En inhibering av renin, som kontrollerer det innledningsvise og hastighetsbegrensende trinnet i RAS ved katalysering av kløyvingen av Leu-Val11- peptidbindingen i angiotensinogen som resulterer i dannelsen av angiotensinpeptider, vil inhibere det fullstendige RAS-et og således være mer effektiv. Videre, mens inhibering av ACE også påvirker nivået av andre peptider som spaltes av ACE, så som bradykinin, for eksempel, som er forbundet med bivirkningene av ACE-inhibitorer, som hoste eller angioødem, er renin spesifikk ved at angiotensinogen er dets eneste naturlige substrat. Inhibering av renin gir således en spesifikk og kraftig måte for å senke blodtrykk (cf. M. Moser et al. J. Clin. Hypertension, 9(07), 701) så vel som å tilveiebringe organbeskyttelse til organer, så som hjerte, nyre og hjerne, og, i tillegg behandling av hypertensjon, således er anvendelig for behandling av forstyrrelser av det kardiovaskulære systemet, så som hjertesvikt, hjerteinsuffisiens, hjertesvikt (cardiac failure), hjerteinfarkt, hjertehypertrofi, vaskulær hypertrofi, venstre ventrikulær dysfunksjon, særlig venstre ventrikulær dysfunksjon etter myokardialt infarkt, restenose og angina pectoris; nyresykdommer, så som nyrefibrose, nyresvikt og nyreutilstrekkelighet; diabeteskomplikasjoner, så som nefropati og retinopati; glaukom; og cerebrale forstyrrelser, så som cerebral blødning, for eksempel (med hensyn til virkningen av RAS på nyresykdommer og hjerteskade, cf. for eksempel, U. C. Brewster, Am. J. Med. 116 (04), 263; J. Gaedeke et al., Expert Opin. Pharmacother. 7 (06), 377; B. Pilz et al., Hypertension 46 (0), 69). WO 07/9413 beskriver piperazinderivater som har renininhibitorisk aktivitet. [000] Et stort antall peptid- og peptidomimetiske inhibitorer for human renin med forskjellige stabile overgangstilstandsanaloger av den delbare peptidbindingen har blitt utviklet siden omtrent 1980 og bidratt til valideringen av renin som et terapeutisk mål (cf. for eksempel B. B. Scott et al., Curr. Protein Pept. Sci. 7 (06), 241; J. Maibaum et al., Expert Opin. Ther. Patents 13 (03), 89). Men disse forbindelsene lider generelt av svakheter som utilstrekkelig biotilgjengelighet (cf. H.D. Kleinert, Cardiovasc. Drugs Therapy 9 (198), 64) eller virkningsvarighet eller høy kostnad ved produksjon. Nylig har en oralt aktiv renininhibitor, aliskiren (cf. Drugs Fut. 26 (01), 1139; J. Wood et al., J. Hypertens. 23 (0), 417; M. Azizi et al., J. Hypertens. 24 (06), 243) blitt markedsført. Men egenskapsprofilen til aliskiren er

4 ennå ikke ideell, for eksempel når det gjelder oral biotilgjengelighet, og en særlig ulempe med aliskiren er dets komplekse molekylære struktur med fire kirale sentre og dets flertrinnssyntese. Således er det fortsatt et stort behov for nye, ikke-peptid, små molekylrenininhibitorer som utviser fordelaktige egenskaper, for eksempel når det gjelder oral biotilgjengelighet eller lav molekylær kompleksitet og enkel syntetisk tilgang. Den foreliggende oppfinnelsen tilfredsstiller dette behovet ved å tilveiebringe de renin-inhiberende sykliske azaindol-3-karboksamidene med formel I. [0006] Forskjellige azaindolderivater har allerede blitt beskrevet. For eksempel i WO 01/622 er det beskrevet antivirale azaindolderivater som er anvendelige for behandling av human immunsviktvirus 1 som omfatter i 3-posisjonen av azaindolringen et karboksamid -eller glyoksylamidgruppe hvori amidnitrogenatomet er et ringelement av en piperazindel som bærer på det andre ringnitrogenatomet en benzoylgruppe, pyridin-2-karbonylgruppe, furan-2-karbonylgruppe eller tiofen-2- karbonylgruppe, og som eventuelt kan substitueres i 2-posisjonen av azaindolringen med en substituent så som et mettet eller umettet alkyl eller sykloalkyl, for eksempel. I EP 1422 er azaindolderivater beskrevet som blant andre kan inneholde i 3-posisjonen av azaindolringen en karboksamidgruppe hvori amidnitrogenatomet er et ringelement av et diazasykloalkan som bærer på det andre ringnitrogenatomet en pyridin-, pyrazin-, pyridazin- eller pyrimidingruppe, og som er inhibitorer for overføring av vekstfaktor β (TGF-β) anvendelig for behandling av fibroproliferative forstyrrelser, for eksempel. WO 0/12117 vedrører CD4-mimetiske forbindelser som danner kompleks med konvoluttproteiner av humant immunsviktvirus og er nyttige for å utløse en immunrespons, blant disse generisk omfattet er azaindolderivater som kan inneholde en karboksamidgruppe der amidnitrogenatomet er en del av en ring. I US 0/ er visse azaindolderivater beskrevet som omfatter en aminogruppe i 2-posisjonen i azaindolringen og som er inhibitorer av poly(adenosin-'- difosfatribose)polymerase(parp) som er nyttige ved behandling av en rekke sykdommer, inkludert sykdommer forbundet med sentralnervesystemet og kardiovaskulære forstyrrelser. WO 93/078, som vedrører bisykliske heterosykluser som er nyttige for behandlingen av forskjellige sykdommer, som for eksempel hodeskader, subaraknoid blødning eller astma, omfatter generisk bl.a. azaindoler som er substituert av to aminosubstituenter. Azaindol-3-karboksamidene ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvori amidnitrogenatomet er et ringelement av et 1,4- eller 1,-diazasykloalkanringsystem bærer nitrogenatomet i posisjon 1 av azaindolringsystemet en syklisk gruppe og karbonatomet i posisjon 2 i azaindolringsystemet er knyttet til en (hetero) aromatisk gruppe, som ennå ikke er offentliggjort. [0007] Således er en målsetning med den foreliggende oppfinnelsen forbindelsene med formel I, i en hvilken som helst av deres stereoisomere former eller en blanding av

5 4 stereoisomere former i ethvert forhold og deres fysiologisk akseptable salter derav og de fysiologisk akseptable solvatene av en hvilken som helst av dem, 1 2 hvori A er valgt blant O, S, N((C 1 -C 4 )-alkyl) og C(R a ) 2 ; R a er valgt blant hydrogen, fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl, hvori de to gruppene R a er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige, eller de to gruppene R a sammen er en toverdig (C 2 -C 8 )-alkylgruppe; R er valgt blant hydrogen, fluor, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl- O-(C 1 -C 4 )-alkyl-, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, heteroaryl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co- C u H 2u -, R 1 -NH-CO-C u H 2u - og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, hvori alle gruppene R er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; R 1 er valgt blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl- og H 2 N-CO-(C 1 - C 4 )-alkyl-; R er valgt blant hydrogen, (C 1 -C 6 )-alkyl-o-co- og (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O-CO-; R er valgt blant fenyl og heteroaryl, som eventuelt er substituert med ett eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, hydroksy og cyano; R er valgt blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, (C -C 7 )-sykloalkenyl, tetrahydropyranyl, fenyl og heteroaryl, hvori sykloalkyl og sykloalkenyl eventuelt er substituert med én eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant fluor, trifluormetyl, (C 1 -C 4 )-alkyl og hydroksy, og fenyl og heteroaryl er eventuelt substituert med ett eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen,(c 1 -C 6 )-alkyl, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -, hydroksy-(c 1 -C 6 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O- (C 1 -C 6 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-nh-(c 1 -C 6 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O-, hydroksy-(c 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )- alkyl-o-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O-(C 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-nh-(c 1 - C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 6 )-alkyl-s(o) m - og cyano; R 40 er valgt blant halogen,(c 1 -C 4 )-alkyl, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -, fenyl-(c 1 -C 4 )- alkyl-, heteroaryl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )- alkyl-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O-(C 1 -C 4 )-alkyl-, fenyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-, heteroaryl- O-(C 1 -C 4 )-alkyl-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-(c 1 -C 4 )-alkyl-, HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )- alkyl-o-co-(c 1 -C 4 )-alkyl-, H 2 N-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-,

6 1 2 3 (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -O-, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, heteroaryl-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl- C v H 2v -O-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, fenyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, heteroaryl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co- (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, H 2 N-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl- C v H 2v -CO-O-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -NH-CO-O-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, nitro, amino, (C 1 -C 4 )-alkylamino, di((c 1 -C 4 )-alkyl)amino, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-nh-, (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -CO-NH-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) 2 -NH-, HO-CO-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-, H 2 N-CO-, ((C 1 -C 4 )-alkyl)-nh-co-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-co-, cyano, HO-S(O) 2 -, H 2 N-S(O) 2 -, ((C 1 -C 4 )-alkyl)-nh-s(o) 2 - og di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-s(o) 2 -, hvori alle substituentene R 40 er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige; én av gruppene Y 1, Y 2, Y 3 og Y 4 er N og de andre er like eller forskjellige grupper CH eller CR 40 ; heteroaryl er en aromatisk monosyklisk, -leddet eller 6-leddet, heterosyklisk gruppe som omfatter 1, 2 eller 3 like eller forskjellige ringheteroatomer valgt blant N, O og S, hvori én av ringnitrogenatomene kan bære et hydrogenatom eller en (C 1 -C 4 )- alkylgruppe, og hvori heteroarylgruppen er bundet via et ringkarbonatom; m er valgt blant 0, 1 og 2, hvori alle tallene m er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige; n er valgt blant 0, 1, 2 og 3; p og q, som er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige, er valgt blant 2 og 3; u er valgt blant 0, 1 og 2, hvori alle tallene u er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige; v er valgt blant 0, 1 og 2, hvori alle tallene v er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige; hvori alle alkylgruppene, uavhengig av hverandre, eventuelt er substituert med ett eller flere fluoratomer; hvori alle sykloalkylgruppene, uavhengig av hverandre eventuelt er substituert med én eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl, med mindre annet er angitt; hvori alle fenyl- og heteroarylgruppene som er til stede i R og R 40, uavhengig av hverandre eventuelt er substituert med ett eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) 2 - og cyano. [0008] Dersom strukturelle elementer som grupper, substituenter eller tall kan forekomme flere ganger i forbindelsene med formel I, er de alle uavhengige av hverandre, og kan i hvert tilfelle ha en hvilken som helst av de angitte betydningene, og kan i hvert tilfelle være like eller forskjellige fra ethvert annet slikt element.

7 [0009] Alkylgrupper, dvs. mettede hydrokarbonrester kan være rettkjedede (lineære) eller forgrenede. Dette gjelder også dersom disse gruppene er substituert eller er en del av en annen gruppe, for eksempel en alkyl-o-gruppe (alkyloksygruppe, alkoksygruppe) eller en alkyl-s(o) m -gruppe. Avhengig av den respektive definisjonen, kan antallet karbonatomer i en alkylgruppe være 1, 2, 3, 4,, 6, 7 eller 8. Eksempler på alkyl er metyl, etyl, propyl inkludert n-propyl og isopropyl, butyl inkludert n-butyl, sec-butyl, isobutyl og tert-butyl, pentyl inkludert n-pentyl, 1-metylbutyl, isopentyl, neopentyl og tert-pentyl, heksyl inkludert n-heksyl, 3,3-dimetylbutyl og isoheksyl, heptyl inkludert n-heptyl og oktyl inkludert n-oktyl. Eksempler på alkyl-o- er metoksy, etoksy, n- propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy, tert-butoksy og n-pentoksy. Eksempler på alkyl-s(o) m - er metansulfanyl-(ch 3 -S-, metylsulfanyl-), metansulfinyl-(ch 3 -S(O)-), metansulfonyl-(ch 3 -S(O) 2 -), etansulfanyl-(ch 3 -CH 2 -S-, etylsulfanyl-), etansulfinyl- (CH 3 -CH 2 -S(O)-), etansulfonyl-(ch 3 -CH 2 -S(O) 2 -), 1-metyletansulfanyl-((CH 3 ) 2 CH-S-, 1-metyletylsulfanyl-), 1-metyletansulfinyl-((CH 3 ) 2 CH-S(O)-) og 1-metyletansulfonyl- ((CH 3 ) 2 CH-S(O) 2 -). I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er tallet m valgt blant 0 og 2, hvori alle tall m er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige. [00] En substituert alkylgruppe kan være substituert i enhver posisjon, forutsatt at den resulterende forbindelsen er tilstrekkelig stabil og er egnet som en farmasøytisk aktiv forbindelse. Det forutsettes at en spesifikk gruppe og en forbindelse med formel I er tilstrekkelig stabil og egnet som en farmasøytisk aktiv forbindelse, gjelder generelt med hensyn til alle gruppene i forbindelsene med formel I. Dersom en alkylgruppe kan være monosubstituert eller polysubstituert med fluor, kan den være usubstituert, dvs. bære ikke fluoratomer, eller substituert, for eksempel med 1, 2, 3, 4,, 6, 7, 8, 9, eller 11 fluoratomer, fortrinnsvis med 1, 2, 3, 4 eller fluoratomer, som kan være til stede i enhver posisjon. For eksempel kan, i en fluorsubstituert alkylgruppe én eller flere metylgrupper bære tre fluoratomer hver og være til stede i form av trifluormetylgrupper, og/eller én eller flere metylengrupper (CH 2 ), kan bære to fluoratomer hver og være til stede som difluormetylengrupper. Forklaringene med hensyn til substitusjonen av en gruppe med fluor gjelder også dersom gruppen i tillegg bærer andre substituenter og/eller er en del av en annen gruppe, for eksempel av en alkyl-o-gruppe. Eksempler på fluor-substituerte alkylgrupper er trifluormetyl, 2-fluoretyl, 1,1-difluoretyl, 2,2,2- trifluoretyl, pentafluoretyl, 3,3,3-trifluorpropyl, 2,2,3,3,3-pentafluorpropyl, 4,4,4- trifluorbutyl og heptafluorisopropyl. Eksempler på fluorsubstituerte alkyl-o-grupper er trifluormetoksy, 2,2,2-trifluoretoksy, 3,3,3-pentafluoretoksy og trifluorpropoksy. Eksempler på fluor-substituerte alkyl-s(o)m-grupper er trifluormetansulfanyl-(cf 3 -S-, -trifluormetylsulfanyl-), trifluormetansulfinyl-(cf 3 -S(O)-) og trifluormetansulfonylklorid-(cf 3 -S(O) 2 -). [0011] Hvis det er aktuelt, kan de ovennevnte forklaringene med hensyn til alkylgruppene gjelde tilsvarende for toverdige alkylgrupper (alkandiylgrupper)

8 inkludert de toverdige alkylgruppene C u H 2u og C v H 2v, hvilke grupper kan også betraktes som alkyldelen av en substituert alkylgruppe. Således kan toverdige alkylgrupper inkludert de toverdige alkylgruppene C u H 2u og C v H 2v også være rettkjedede eller forgrenede, bindingene til de tilstøtende gruppene kan være til stede i en hvilken som helst posisjon og kan starte fra det samme karbonatomet eller fra forskjellige karbonatomer, og de kan være substituert med fluor. Eksempler på toverdige alkylgrupper er -CH 2 -, -CH 2 -CH 2 -, -CH 2 -CH 2 -CH 2 -, -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -, -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -, -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -CH 2 -, -CH(CH 3 )-, -C(CH 3 ) 2 -, -CH(CH 3 )-CH 2 -, -CH 2 -CH(CH 3 )-, -C(CH 3 ) 2 -CH 2 - og -CH 2 -C(CH 3 ) 2 -. Eksempler på fluor-substituerte toverdige alkylgrupper som kan inneholde 1, 2, 3, 4, eller 6 fluoratomer er for eksempel -CHF-, -CF 2 -, -CF 2 -CH 2 -, -CH 2 -CF 2 -, -CF 2 -CF 2 -, -CF(CH 3 )-, -C(CF 3 ) 2 -, -C(CH 3 ) 2 -CF 2 - og -CF 2 -C(CH 3 ) 2 -. Hvis antallet u i en toverdig alkylgruppe C u H 2u eller antallet v i en toverdig alkylgruppe C v H 2v er 0 (null), er de to tilstøtende gruppen som er bundet til denne gruppen direkte bundet til en annen ved hjelp av en enkeltbinding. For eksempel dersom gruppen R 40 er gruppen (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v -, hvilken gruppe er bundet til resten av molekylet via C v H 2v - delen som symboliseres med den terminale linjen (hypen) ved siden av C v H 2v -delen som representerer den frie bindingen, og antallet v deri er 0, er(c 3 -C 7 )-sykloalkylgruppen bundet direkte gjennom en enkeltbinding til karbonatomet som bærer gruppen R 40. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er antallet v valgt blant 0 og 1, hvori alle tallene v er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige. [0012] Antallet ringkarbonatomer i en sykloalkylgruppe kan være 3, 4,, 6 eller 7. Antallet ringkarbonatomer i en sykloalkenylgruppe kan være, 6 eller 7. Eksempler på sykloalkyl er syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl og sykloheptyl, eksempler på sykloalkenyl er syklopentenyl, sykloheksenyl og sykloheptenyl. Dobbeltbindingen i en sykloalkenylgruppe kan være til stede i hvilken som helst posisjon i forhold til karbonatomet i posisjon 1 via hvilken gruppen er bundet til azaindolringen, og sykloalkenyl kan således være for eksempel syklopent-1-enyl, syklopent-2-enyl, syklopent-3-enyl, sykloheks-1-enyl, sykloheks-2-enyl, sykloheks-3- enyl, syklohept-1-enyl, syklohept-2-enyl, syklohept-3-enyl, syklohept-4-enyl. I foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen er en sykloalkylgruppe, så som (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, i definisjonen av en hvilken som helst gruppe valgt blant en undergruppe av en hvilke som helst to eller flere av de nevnte særskilte sykloalkylgruppene, for eksempel fra syklopropyl og syklobutyl, eller fra syklopropyl, syklobutyl og syklopentyl, eller fra syklopropyl, syklopentyl og sykloheksyl, eller fra syklopentyl og sykloheksyl, eller fra syklopentyl, sykloheksyl og sykloheptyl. Tilsvarende, i foretrukne utførelsesformer er sykloalkenylgruppen valgt blant en undergruppe av hvilke som helst to eller flere av de nevnte særskilte sykloalkenylgruppene, for eksempel fra syklopentenyl og sykloheksenyl, eller fra sykloheksenyl og sykloheptenyl, eller fra

9 syklopent-1-enyl, syklopent-2-enyl, sykloheks-1-enyl, sykloheks-2-enyl, syklohept-1- enyl og syklohept-2-enyl, eller fra syklopent-2-enyl, syklopent-3-enyl, sykloheks-2- enyl, sykloheks-3-enyl, syklohept-2-enyl, syklohept-3-enyl og syklohept-4-enyl, eller fra syklopent-2-enyl og sykloheks-2-enyl, eller fra syklopent-2-enyl, sykloheks-2-enyl og syklohept-2-enyl. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er karbonatomet via hvilket sykloalkenylgruppen representerer R er bundet til azaindolringen ikke en del av dobbeltbindingen, det vil si at sykloalkenylgruppen ikke er en sykloalk-1-enylgruppe. Sykloalkylgrupper og sykloalkenylgrupper er generelt eventuelt substituert med én eller flere (C 1 -C 4 )-alkylsubstituenter. dvs. at de er usubstituert, det vil si ikke bærer alkylsubstituenter, eller substituert, for eksempel med 1, 2, 3 eller 4 like eller forskjellige (C 1 -C 4 )-alkylsubstituenter, for eksempel ved metylgrupper og/eller etylgrupper og/eller isopropylgrupper og/eller tert-butylgrupper, særlig av metylgrupper, hvilke substituenter kan være til stede i enhver posisjon. Eksempler på alkyl-substituerte sykloalkylgrupper er 1-metylsyklopropyl, 2,2-dimetyl-syklopropyl, 1-metylsyklopentyl, 2,3-dimetyl-syklopentyl, 1-metyl-sykloheksyl, 4-metyl-sykloheksyl, 4- isopropyl-sykloheksyl, 4-tert-butylsykloheksyl og 3,3,,-tetrametyl-sykloheksyl. Eksempler på alkyl-substituerte sykloalkenylgrupper er 1-metyl-syklopent-2-enyl, 2- metyl-syklopent-2-enyl, 3-metyl-syklopent-2-enyl, 3,4-dimetyl-syklopent-3-enyl, 1- metyl-sykloheks-2-enyl, 2-metyl-sykloheks-2-enyl, 3-metyl-sykloheks-2-enyl, 4-metylsykloheks-2-enyl, 2-metyl-sykloheks-3-enyl, 3-metyl-sykloheks-3-enyl, 4-metylsykloheks-3-enyl, 2,3-dimetyl-sykloheks-2-enyl, 4,4-dimetyl-sykloheks-2-enyl, 3,4- dimetyl-sykloheks-3-enyl. Sykloalkylgrupper og sykloalkenylgrupper er generelt også eventuelt substituert med ett eller flere fluoratomer. Dvs. at de er usubstituert, det vil si ikke bærer fluoratomer, eller substituert, for eksempel med 1, 2, 3, 4,, 6, 7, 8, 9, eller 11 fluoratomer, fortrinnsvis med 1, 2, 3, 4, eller 6 fluoratomer. Sykloalkylgrupper og sykloalkenylgrupper kan også være substituert samtidig med fluor og alkyl. Fluoratomene kan være til stede i enhver posisjon, og kan også være til stede i en alkylsubstituent. Eksempler på fluor-substituerte sykloalkylgrupper er 1-fluorsyklopropyl, 2,2-difluor-syklopropyl, 3,3-difluor-syklobutyl, 1-fluor-sykloheksyl, 4,4- difluor-sykloheksyl og 3,3,4,4,,-heksafluor-sykloheksyl. Eksempler på fluorsubstituerte sykloalkenylgrupper er 1-fluor-syklopent-2-enyl, 1-fluor-sykloheks-2-enyl, 4-fluor-sykloheks-2-enyl, 4,4-difluor-sykloheks-2-enyl. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er sykloalkylgrupper ikke eventuelt substituert med substituenter valgt blant fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl. Hvis en sykloalkylgruppe eller sykloalkenylgruppe kan være substituert med ytterligere substituenter, som hydroksy, som i tilfellet med en sykloalkylgruppe eller sykloalkenylgruppe som representerer R, kan den være substituert med én eller flere slike ytterligere substituenter som hydroksy kun og ikke med substituenter valgt blant fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl, eller med én eller flere slike

10 ytterligere substituenter og samtidig med én eller flere substituenter valgt blant fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl. Antallet slike ytterligere substituenter som hydroksy som kan være til stede på en sykloalkyl- eller sykloalkenylgruppe er fortrinnsvis 1, 2 eller 3, mer foretrukket 1 eller 2, for eksempel 1. Det totale antallet av alle substituenter i en sykloalkylgruppe eller sykloalkenylgruppe er fortrinnsvis 1, 2, 3, 4,, 6, 7 eller 8, mer foretrukket 1, 2, 3, 4 eller, for eksempel 1, 2 eller 3. Slike ytterligere substituenter som hydroksy kan være til stede i enhver posisjon, forutsatt at den resulterende forbindelsen er tilstrekkelig stabil og er egnet som en undergruppe i en farmasøytisk aktiv forbindelse. Fortrinnsvis er hydroksysubstituenten ikke til stede i posisjon 1 i en sykloalkenylgruppe eller sykloalkylgruppe som representerer R, og i en sykloalkenylgruppe er hydroksysubstituenten ikke til stede på et karbonatom som er en del av dobbeltbindingen. Eksempler på hydroksy-substituerte sykloalkylgrupper er 3-hydroksy-syklobutyl, 2-hydroksy-syklopentyl, 3-hydroksy-syklopentyl, 3,4-dihydroksy-syklopentyl, 2-hydroksy-sykloheksyl, 3-hydroksy-sykloheksyl, 4-hydroksy-sykloheksyl, 2,3-dihydroksy-sykloheksyl, 2,4-dihydroksy-sykloheksyl, 3,4-dihydroksy-sykloheksyl, 3,-dihydroksy-sykloheksyl, 3,4,-trihydroksysykloheksyl, 2-hydroksy-sykloheptyl, 3-hydroksy-sykloheptyl, 4-hydroksysykloheptyl. Eksempler på hydroksy-substituerte sykloalkenylgrupper er -hydroksysyklopent-2-enyl, 4-hydroksy-sykloheks-2-enyl, -hydroksy-sykloheks-2-enyl, 6-hydroksy-sykloheks-2-enyl, 6-hydroksy-sykloheks-3-enyl. Eksempler på gruppen sykloalkylalkyl-, som kan være til stede i gruppen (C 3 -C 7 )-sykloalkyl-c v H 2v - er syklopropylmetyl-, syklobutylmetyl-, syklopentylmetyl-, sykloheksylmetyl-, sykloheptylmetyl-, syklopropyldifluormetyl-, syklobutyldifluormetyl-, syklopentyldifluormetyl-, sykloheksyldifluormetyl-, sykloheptyldifluormetyl-, 1-syklopropyletyl-, 2-syklopropyletyl-, 1-syklobutyletyl-, 2-syklobutyletyl-, 1-syklopentyletyl-, 2-syklopentyletyl-, 1-sykloheksyletyl-, 2-sykloheksyletyl-, 1-sykloheptyletyl-, 2-sykloheptyletyl-. [0013] En tetrahydropyranylgruppe som representerer R, hvilken gruppe kan også betegnes som oksanylgruppe eller tetrahydro-2h-pyranylgruppe, kan bindes via et hvilket som helst karbonatom og kan være tetrahydropyran-2-yl, tetrahydropyran-3-yleller tetrahydropyran-4-yl. Fortrinnsvis er tetrahydropyranyl tetrahydropyran-3-yl eller tetrahydropyran-4-yl. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er tetrahydropyranyl tetrahydropyran-4-yl. [0014] I substituerte fenylgrupper kan substituentene være til stede i enhver posisjon. I monosubstituerte fenylgrupper kan substituenten være til stede i 2-posisjonen, 3-posisjonen eller 4-posisjonen. I disubstituerte fenylgrupper kan substituentene kan være til stede i 2,3-posisjon, 2,4-posisjon, 2,-posisjon, 2,6-posisjon, 3,4-posisjon eller 3,-posisjon. I trisubstituerte fenylgrupper kan substituentene kan være til stede i 2,3,4-posisjon, 2,3,-posisjon, 2,3,6-posisjon, 2,4,-posisjon, 2,4,6-posisjon eller

11 ,4,-posisjon. Hvis en fenylgruppe bærer fire substituenter, hvorved en, to, tre eller fire substituenter kan være fluoratomer, for eksempel, kan det usubstituerte ringkarbonatomet være til stede i 2-posisjonen, 3-posisjonen eller 4-posisjonen. Hvis en polysubstituert fenylgruppe eller heteroarylgruppe bærer forskjellige substituenter, kan hver substituent være til stede i en hvilken som helst egnet posisjon, og den foreliggende oppfinnelsen omfatter alle posisjonelle isomerene. Antallet substituenter i en substituert fenylgruppe kan være 1, 2, 3, 4 eller. Fortrinnsvis bærer en substituert fenylgruppe, og likeledes en substituert heteroarylgruppe, 1, 2 eller 3, særlig 1 eller 2, like eller forskjellige substituenter. I foretrukne utførelsesformer ifølge oppfinnelsen er substituentene i substituerte fenyl- og heteroarylgrupper valgt blant en hvilken som helst undergruppe av substituentene angitt i den respektive definisjonen, for eksempel av substituenter valgt blant halogen,(c 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl- S(O) m -, eller fra halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- og cyano, eller fra halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, i tilfellet der fenylgruppen eller heteroarylgruppen representerer R, hvori alle alkylgruppene som kan være usubstituert eller substituert med ett eller flere fluoratomer, og som et eksempel på substituenter som inneholder fluor-substituert alkyl kan substituentene som omfatter gruppen CF 3 (trifluormetyl) så som CF 3 i seg selv, CF 3 -O- eller CF 3 -S- kan være inkludert i hver liste av substituentene i tillegg til substituenter som omfatter usubstituert alkyl. [001] I en heteroarylgruppe, som er en rest av et aromatisk monosyklisk, -leddet eller 6-leddet heterosyklisk ringsystem, kan ringheteroatomene angitt i definisjonen av gruppen være til stede i hvilken som helst kombinasjon og kan være til stede i en hvilken som helst egnet posisjon, forutsatt at gruppen er på linje med dets definisjon og den resulterende forbindelsen med formel I er stabil og egnet som en farmasøytisk aktiv forbindelse. Den ene av ringnitrogenatomene spesifikt referert til i definisjonen av gruppen heteroaryl kan bære et hydrogenatom eller en substituent som for eksempel alkyl, er ringnitrogenatomet i et -leddet ringsystem som pyrrol, pyrazol, imidazol eller triazol til hvilket et eksosyklisk atom eller gruppe er bundet. Eksempler på ringsystemer fra hvilke en heteroarylgruppe kan avledes er pyrrol, furan, tiofen, imidazol, pyrazol, triazoler så som [1,2,3]triazol og [1,2,4]triazol, oksazol ([1,3]oksazol), isoksazol ([1,2]oksazol), tiazol ([1,3]tiazol), isotiazol ([1,2]tiazol), oksadiazoler så som [1,2,4]oksadiazol, [1,3,4]oksadiazol og [1,2,]oksadiazol, tiadiazoler så som [1,3,4]tiadiazol, pyridin, pyridazin, pyrimidin, pyrazin, triaziner så som [1,2,3]triazin, [1,2,4]triazin og [1,3,]triazin. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen omfatter en heteroarylgruppe én eller to like eller forskjellige ringheteroatomer, i en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen omfatter heteroaryl ett ringheteroatom, som er definert som indikert. I en annen utførelsesform er heteroaryl valgt blant tiofenyl, tiazolyl og pyridininyl. I en annen utførelsesform er heteroaryl valgt blant tiofenyl og pyridinyl. I en annen utførelsesform er heteroaryl tiofenyl. Heteroarylgrupper kan være

12 bundet via et hvilken som helst ringkarbonatom. For eksempel kan en tiofenylgruppe (tienylgruppe) være tiofen-2-yl (2-tienyl) eller tiofen-3-yl (3-tienyl), furanyl kan være furan-2-yl eller furan-3-yl, pyridinyl (pyridyl) kan være pyridin-2-yl, pyridin-3-yl eller pyridin-4-yl, pyrazolyl kan være 1H-pyrazol-3-yl, 1H-pyrazol-4-yl eller 2H-pyrazol-3- yl, imidazolyl kan være 1H-imidazol-2-yl, 1H-imidazol-4-yl eller 3H-imidazolyl-4-yl, tiazolyl kan være tiazol-2-yl, tiazol-4-yl eller tiazol--yl, [1,2,4]triazolyl kan være 1 H- [1,2,4]triazol-3-yl, 2H-[1,2,4]triazol-3-yl eller 4H-[1,2,4]triazol-3-yl. [0016] I substituerte heteroarylgrupper kan substituentene være til stede i enhver posisjon, for eksempel i en tiofen-2-yl-gruppe, eller en furan-2-yl-gruppe i 3-posisjonen og/eller i 4-posisjonen og/eller i -posisjonen, i en tiofen-3-yl-gruppe, eller en furan-3-yl-gruppe i 2-posisjonen og/eller i 4-posisjonen og/eller i -posisjon, i en pyridin-2-yl-gruppe i 3-posisjonen og/eller i 4-posisjonen og/eller i -posisjonen og/eller i 6-posisjonen, i en pyridin-3-yl-gruppe i 2-posisjonen og/eller i 4-posisjonen og/eller i -posisjonen og/eller i 6-posisjonen, i en pyridin-4-yl-gruppe i 2-posisjonen og/eller i 3-posisjonen og/eller i -posisjonen og/eller i 6-posisjonen. Fortrinnsvis er en substituert heteroarylgruppe substituert med en, to eller tre, særlig én eller to, for eksempel en, lik eller forskjellig substituent. Hvis et ringnitrogenatom er til stede som kan bære et hydrogenatom eller en substituent kan substituenten på dette nitrogenatomet være en metylgruppe, en etylgruppe, en propylgruppe eller en tert-butylgruppe, for eksempel, hvilke grupper kan også være monosubstituert eller polysubstituert med fluor. Generelt kan egnede ringnitrogenatomer i en aromatisk ring i en heteroarylgruppe, for eksempel nitrogenatomet i en pyridinylgruppe eller et nitrogenatom i en [1,2,]oksadiazolylgruppe, og ringnitrogenatomet i den 6-leddede ringen av azaindoldelen også bære en oksidosubstituent -O - og forbindelser med formel I er således til stede i form av et N-oksid. [0017] Halogen er fluor, klor, brom eller jod, fortrinnsvis fluor, klor eller brom, særlig fluor eller klor. [0018] Den foreliggende oppfinnelsen omfatter alle stereoisomere former av forbindelsene med formel I, for eksempel alle mulige enantiomerer og diastereomerer, inkludert cis/trans-isomerer. Oppfinnelsen omfatter likeledes blandinger av to eller flere stereoisomere former, for eksempel blandinger av enantiomerer og/eller diastereomerer inkludert cis/trans-isomerer, i alle forhold. Asymmetriske sentre som finnes i forbindelsene med formel I, for eksempel i usubstituerte eller substituerte alkylgrupper, eller i diazasykloalkanringen avbildet i formel I, kan alle uavhengig av hverandre ha S-konfigurasjonen eller R-konfigurasjonen. Oppfinnelsen vedrører enantiomerer, både venstredreiende og høyredreiende antipode, i enantiomerisk ren form og i det vesentlige enantiomerisk ren form og i form av rasemater og i form av blandinger av de to enantiomerene i alle forhold. Oppfinnelsen vedrører likeledes diastereomerer i form av rene og i det vesentlige rene diastereomerer og i form av

13 blandinger av to eller flere diastereomerer i alle forhold. Oppfinnelsen omfatter også alle cis/trans-isomerer av forbindelsene med formel I i ren form og i det vesentlige ren form og i form av blandinger av cis-isomeren og trans-isomeren i alle forhold. Cis/trans-isomerisme kan forekomme i substituerte sykloalkanringer og i diazasykloalkanringen avbildet i formel I, for eksempel. Fremstillingen av enkeltstereoisomerer, kan om ønskelig utføres ved å løse opp en blanding ifølge vanlige fremgangsmåter, for eksempel ved hjelp av kromatografi eller krystallisering, eller ved anvendelse av stereokjemisk ensartede utgangsforbindelser i syntese eller ved hjelp av stereoselektive reaksjoner. Eventuelt, før en separering av stereoisomerer, kan en derivatisering utføres. Separeringen av en blanding av stereoisomerer kan utføres på stadiet av forbindelsen med formel I eller på stadiet med et mellomprodukt under syntesen. Oppfinnelsen omfatter også alle tautomere former av forbindelsene med formel I. [0019] Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene med formel I er særlig salter med en ikke-toksisk saltkomponent og fortrinnsvis er farmasøytisk anvendbare salter. De kan inneholde uorganiske eller organiske saltkomponenter. Slike salter kan være dannet fra for eksempel forbindelser med formel I som inneholder en sur gruppe, for eksempel en karboksylsyregruppe(ho-co-) eller en sulfonsyregruppe (HO-CO) 2 -) og ikke-toksiske uorganiske eller organiske baser. Egnede baser er for eksempel alkalimetallforbindelser eller jordalkalimetallforbindelser, så som natriumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumkarbonat eller natriumhydrogenkarbonat, eller ammoniakk, organiske aminoforbindelser og kvartære ammoniumhydroksider. Reaksjoner med forbindelsene med formel I med baser for fremstilling av saltene er generelt utført i henhold til vanlige prosedyrer i et løsningsmiddel eller fortynningsmiddel. På grunn av fysiologisk og kjemisk stabilitet er de fordelaktige saltene av de sure gruppene i mange tilfeller natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsium- eller ammoniumsalter som også kan bære én eller flere organiske grupper på nitrogenatomet. Forbindelser med formel I som inneholder et basisk, dvs. protonbar gruppe, for eksempel en aminogruppe, der diazasykloalkandelen avbildet i formel I i tilfelle R er hydrogen, eller en annen grunnleggende heterosyklus så som den 6-leddede ringen i azaindoldelen, kan være til stede i form av deres syreaddisjonssalter med fysiologisk akseptable syrer, for eksempel som salt med hydrogenklorid, hydrogenbromid, fosforsyre, svovelsyre, eddiksyre, benzosyre, metansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, som generelt kan fremstilles fra forbindelsene med formel I ved omsetning med en syre i et løsningsmiddel eller fortynningsmiddel i henhold til vanlige prosedyrer. Som vanlig, særlig i tilfelle med syreaddisjonssalter av en forbindelse inneholdende to eller flere basiske grupper, kan forholdet mellom saltkomponenter i et oppnådd salt avvike oppover eller nedover fra det støkiometriske forholdet, for eksempel molforholdet 1:1 eller 1:2 i tilfellet med syreaddisjonssaltet av en forbindelse med formel I som inneholder én eller to basiske grupper med en enverdig syre og variere avhengig av de anvendte

14 tilstandene. Den foreliggende oppfinnelsen omfatter også salter som inneholder komponentene i et ikke-støkiometrisk forhold, og en indikasjon på at et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel I inneholder en syre i en todelt molar mengde, for eksempel, også gjør det mulig for en lavere eller høyere mengde syre i det oppnådde saltet, for eksempel omtrent 1,8 eller omtrent 2,1 mol syre per mol forbindelse med formel I. Hvis forbindelser med formel I samtidig inneholder en sur og en basisk gruppe i molekylet omfatter oppfinnelsen også interne salter (betainer, zwitterioner) i tillegg til de nevnte saltformene. Den foreliggende oppfinnelsen omfatter også alle saltene av forbindelsene med formel I som, på grunn av lav fysiologisk toleranse, ikke er direkte egnet for anvendelse som et farmasøytisk middel, men er egnet som mellomprodukter for kjemiske reaksjoner eller for fremstilling av fysiologisk akseptable salter, for eksempel ved hjelp av anionebytte eller kationebytte. En målsetning med den foreliggende oppfinnelsen er også solvater av forbindelsene med formel I og deres salter, så som hydrater og addukter med alkoholer som (C 1 -C 4 )-alkanoler, særlig fysiologisk akseptable solvater. [00] Gruppen A er fortrinnsvis valgt blant O, S, NCH 3 og C(R a ) 2, mer foretrukket fra O, S og C(R a ) 2, særlig foretrukket fra O og C(R a ) 2. I én utførelsesform ifølge oppfinnelsen er gruppen A valgt blant O og S. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er gruppen A O, i en annen utførelsesform er gruppen A C(R a ) 2. [0021] Dersom de to gruppene R a sammen er en toverdig (C 2 -C 8 )-alkylgruppe, er alkylgruppen fortrinnsvis bundet til karbonatomet som bærer R a -gruppene via to atskilte karbonatomer og danner, sammen med karbonatomet bærer R a -gruppene, en sykloalkanring til hvilken azaindolringen avbildet i formel I og gruppen R er bundet i den samme ringposisjonen. Sykloalkanringen, så som en sykloalkanring i forbindelsene med formel I generelt, kan bære én eller flere (C 1 -C 4 )-alkylgrupper, for eksempel en, to, tre eller fire metylgrupper, og/eller ett eller flere, for eksempel en, to, tre eller fire fluoratomer. Fortrinnsvis er nevnte sykloalkanring en syklopropan-, syklobutan-, syklopentan- eller sykloheksanring som alle kan være usubstituert eller substituert med alkyl og/eller fluor, som angitt. I én utførelsesform ifølge oppfinnelsen er nevnte sykloalkanring en syklopropanring som kan være usubstituert eller substituert med alkyl og/eller fluor som angitt, dvs. at i denne utførelsesformer er den toverdige (C 2 -C 8 )-alkylgruppen en etan-1,2-diylgruppe (1,2-etylengruppe) som er usubstituert eller substituert med alkyl og/eller fluor, som indikert. Fortrinnsvis er den toverdige (C 2 -C 8 )-alkylgruppen en (C 2 -C )-alkylgruppe, mer foretrukket en (C 2 -C 4 )-alkylgruppe, for eksempel en C 2 -alkyl-gruppe. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R a -gruppene valgt blant hydrogen og fluor, i en annen utførelsesform fra hydrogen og (C 1 -C 4 )-alkyl, hvori de to gruppene R a er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige, eller i alle disse utførelsesformene er de to gruppene R a sammen en toverdig (C 2 -C 8 )-alkylgruppe. I én utførelsesform ifølge oppfinnelsen er gruppene

15 R a -gruppene like eller forskjellige grupper valgt blant hydrogen og fluor, i en annen utførelsesform er de like og forskjellige grupper valgt blant hydrogen og (C 1 -C 4 )-alkyl. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R a -gruppene Ra like og valgt blant hydrogen, fluor og (C 1 -C 4 )-alkyl, eller de to gruppene R a er til sammen en toverdig (C 2 -C 8 )-alkylgruppe. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R a -gruppene begge hydrogen eller de to gruppene R a er sammen en toverdig (C 2 -C 8 )-alkylgruppe. I en ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R a -gruppene begge hydrogen, dvs. gruppen C(R a ) 2 som representerer gruppen A er gruppen CH 2. En (C 1 -C 4 )-alkylgruppe som representerer R a er fortrinnsvis metyl. [0022] I diazasykloalkandelen avbildet i formel I er fortrinnsvis en, to, tre eller fire, mer foretrukket en, to eller tre, særlig foretrukket én eller to, for eksempel én, av R-gruppene, som er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige, som definert ovenfor eller nedenfor, og er valgt blant alle angivelsene som omfattes av definisjonen inkludert hydrogen og alle andre R-grupper er hydrogen. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er alle R-gruppene hydrogen og diazasykloalkandelen avbildet i formel I er en piperazinring, homopiperazinring eller 1,-diazokanring, særlig en piperazinring, som bærer R - gruppen, men er ikke substituert med substituenter på ringkarbonatomene. R-gruppene som er forskjellige fra hydrogen kan være til stede i enhver posisjon av diazasykloalkandelen forutsatt at den resulterende forbindelsen med formel I er stabil og egnet som en undergruppe i en farmasøytisk aktiv forbindelse. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er (C 1 -C 4 )-alkyl-o-grupper som representerer R ikke bundet til karbonatomer i diazasykloalkanringen avbildet i formel I som er tilstøtende et ringnitrogenatom. Fortrinnsvis er kun én eller to, for eksempel kun én av R-gruppene (C 1 -C 4 )-alkyl-o-. [0023] I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R-gruppene valgt blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-, fenyl-(c 1 -C 4 )- alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-c u H 2u - og R 1 -NH-CO-C u H 2u -, i en annen utførelsesform blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl- og R 1 -NH-CO-C u H 2u -, i en annen utførelsesform blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy- (C 1 -C 4 )-alkyl- og R 1 -NH-CO-C u H 2u -, i en annen utførelsesform blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl og hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, i en annen utførelsesform blant hydrogen, (C 1 -C 4 )-alkyl og R 1 -NH-CO-C u H 2u -, i en annen utførelsesform blant hydrogen og (C 1 -C 4 )-alkyl, i en annen utførelsesform blant hydrogen og R 1 -NH-CO-C u H 2u -, og alle R-gruppene er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige og fenyl er eventuelt substituert som angitt. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er én av R-gruppene valgt (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-c u H 2u - og R 1 -NH-CO-C u H 2u - og særlig er R 1 -NH-CO-C u H 2u -, og alle andre R-grupper er hydrogen. R-gruppene som er forskjellig fra hydrogen kan bindes til ethvert ringkarbonatom i diazasykloalkanringen avbildet i formel I. I tilfellet to eller flere R-grupper er til stede som er forskjellig fra

16 hydrogen, kan et ringkarbonatom bære enten én eller to slike R-grupper som er forskjellig fra hydrogen. I tilfelle der diazasykloalkanringen avbildet i formel I er en piperazinring som bærer en R-gruppe som er forskjellig fra hydrogen, kan denne R-gruppen være til stede i 2-posisjonen eller i 3-posisjonen i forhold til ringnitrogenatomet som er bundet til CO-gruppen avbildet i formel I. I tilfelle diazasykloalkanringen avbildet i formel I er en piperazinring som bærer to R-grupper som er forskjellig fra hydrogen, kan disse R-gruppene begge være til stede i 2-posisjonen, eller de kan begge være til stede i 3-posisjonen, eller de kan være til stede i posisjonene 2 og 3, eller i posisjonene 2 og, eller i posisjonene 2 og 6, eller i posisjonene 3 og, med hensyn til ringnitrogenatomet som er bundet til CO-gruppen avbildet i formel I, der med tilfelle av to forskjellige R-grupper kan begge disse være til stede i hver posisjon. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er tallet u valgt blant 0 og 1, i en annen utførelsesform er u valgt blant 1 og 2, i en annen utførelsesform er u 0, i en annen utførelsesform er u 1, i en annen utførelsesform er u 2, hvori alle tall u er uavhengig av hverandre og kan være like eller forskjellige. [0024] I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R 1 valgt blant (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl- og H 2 N-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-, i en annen utførelsesform blant (C 1 -C 4 )-alkyl og hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, i en annen utførelsesform blant (C 1 -C 4 )-alkyl og H 2 N-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R 1 hydrogen, i en annen utførelsesform er R 1 (C 1 -C 4 )-alkyl, i en annen utførelsesform R 1 hydroksy-(c 1 - C 4 )-alkyl-, i en annen utførelsesform er R 1 H 2 N-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-. [002] R er fortrinnsvis valgt blant hydrogen og (C 1 -C 6 )-alkyl-o-co-, mer foretrukket fra hydrogen og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R hydrogen. [0026] I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R valgt blant fenyl og heteroaryl, hvori heteroaryl er valgt blant tiofenyl, tiazolyl og pyridinyl, i en annen utførelsesform fra fenyl og heteroaryl hvori heteroaryl er tiofenyl, der alle eventuelt er substituert som angitt. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R fenyl som eventuelt er substituert med én eller flere like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, hydroksy og cyano. Fortrinnsvis er antallet substituenter i en substituert R -gruppe en, to, tre eller fire, mer foretrukket en, to eller tre, for eksempel én eller to. Substituentene i en substituert R -gruppe kan være til stede på karbonatomer i alle posisjonene som er angitt ovenfor med hensyn til substituerte fenyl- og heteroarylgrupper generelt. Således kan for eksempel, i tilfellet med en monosubstituert fenylgruppe som representerer R, substituenten være til stede i 2-posisjonen, 3-posisjonen eller 4-posisjonen, og i tilfellet med en disubstituert fenylgruppe kan substituentene være til stede i posisjonene 2 og 3, eller posisjonene 2 og 4, eller posisjonene 2 og, eller posisjonene 2 og 6, eller posisjonene 3 og 4, eller posisjonene 3 og. Likeledes kan en trisubstituert fenylgruppe som representerer R

17 bære substituentene i enhver posisjon, og kan være en gruppe så som 3-klor-2,6- dimetyl-fenyl, 3-fluor-2,6-dimetyl-fenyl, 6-klor-3-fluor-2-metyl-fenyl eller 2-klor-3- fluor-6-metyl-fenyl, for eksempel i tilfellet med en fenylgruppe trisubstituert med fluor og/eller klor og metyl. Substituentene som kan være til stede i gruppen R er fortrinnsvis valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m - og cyano, mer foretrukket fra halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )- alkyl-s(o) m -, særlig foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, mer særlig foretrukket blant halogen og (C 1 -C 4 )-alkyl, for eksempel blant klor, fluor og metyl, hvori i en utførelsesform ifølge oppfinnelsen alkylgruppene i substituentene i gruppen R kan være usubstituerte eller substituerte med ett eller flere fluoratomer, og, som et eksempel på substituenter som inneholder fluor-substituert alkyl, kan substituentene som omfatter trifluormetylgruppen så som CF 3 i seg selv, CF 3 -O- eller CF 3 -S- inkluderes i hver liste av substituenter i tillegg til substituentene som omfatter usubstituert alkyl, og i en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er alkylgruppene i substituentene i gruppen R ikke substituert med fluor, og i denne sistnevnte utførelsesformen betyr nevnte alkyl således usubstituert alkyl. Spesifikke grupper i tillegg til de ovennevnte spesifikke gruppene, som kan representere gruppen R og hvorfra, eller blant en hvilken som helst undergruppe av disse, kan R i forbindelsene med formel I velges, inkluderer fenyl, dvs. usubstituert fenyl, 2-fluor-fenyl, 3-fluorfenyl, 4-fluor-fenyl, 2-klor-fenyl, 3-klor-fenyl, 4-klor-fenyl, 2-metyl-fenyl (o-tolyl), 3-metyl-fenyl (m-tolyl), 4-metyl-fenyl (p-tolyl), 2-etyl-fenyl, 3-etyl-fenyl, 4-etyl-fenyl, 2-metoksy-fenyl, 3-metoksy-fenyl, 4-metoksy-fenyl, 2,3-difluor-fenyl, 2,4-difluorfenyl, 2,-difluor-fenyl, 2,6-difluor-fenyl, 3,4 - difluor-fenyl, 3,-difluor-fenyl, 2,3-diklor-fenyl, 2,4-diklor-fenyl, 2,-diklor-fenyl, 2,6-diklor-fenyl, 3,4-diklor-fenyl, 3,-diklor-fenyl, 2-klor-3-fluor-fenyl, 2-klor-4-fluor-fenyl, 2-klor--fluor-fenyl, 2-klor- 6-fluor-fenyl, 3-klor-2-fluor-fenyl, 3-klor-4-fluor-fenyl, 3-klor--fluor-fenyl, 4-klor-2- fluor-fenyl, 4-klor-3-fluor-fenyl, -klor-2-fluor-fenyl, 2,3-dimetyl-fenyl, 2,4-dimetylfenyl, 2,-dimetyl-fenyl, 2,6-dimetyl-fenyl, 3,4-dimetyl-fenyl, 3,-dimetyl-fenyl, 2-fluor-3-metyl-fenyl, 2-fluor-4-metyl-fenyl, 2-fluor--metyl-fenyl, 2-fluor-6-metylfenyl, 3-fluor-2-metyl-fenyl, 3-fluor-4-metyl-fenyl, 3-fluor--metyl-fenyl, 4-fluor-2- metyl-fenyl, 4-fluor-3-metyl-fenyl, -fluor-2-metyl-fenyl, 2-klor-3-metyl-fenyl, 2-klor- 4-metyl-fenyl, 2-klor--metyl-fenyl, 2-klor-6-metyl-fenyl, 3-klor-2-metyl-fenyl, 3-klor- 4-metyl-fenyl, 3-klor--metyl-fenyl, 4-klor-2-metyl-fenyl, 4-klor-3-metyl-fenyl, -klor- 2-metyl-fenyl, 2-metoksy-3-metyl-fenyl, 2-metoksy-4-metyl-fenyl, 2-metoksy--metylfenyl, 2-metoksy-6-metyl-fenyl, 3-metoksy-2-metyl-fenyl, 3-metoksy-4-metyl-fenyl, 3-metoksy--metyl-fenyl, 4-metoksy-2-metyl-fenyl, 4-metoksy-3-metyl-fenyl, -metoksy-2-metyl-fenyl, for eksempel. [0027] I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R valgt blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, (C -C 7 )-sykloalkenyl, tetrahydropyranyl og fenyl, i en annen utførelsesform blant

18 (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, (C -C 7 )-sykloalkenyl og fenyl, i en annen utførelsesform blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, (C 3 -C 7 )-sykloalkenyl og tetrahydropyranyl, i en annen utførelsesform blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, (C -C 7 )-sykloalkenyl, fenyl og heteroaryl, i en annen utførelsesform blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl, fenyl og heteroaryl, i en annen utførelsesform blant (C 3 -C 7 )-sykloalkyl og (C -C 7 )-sykloalkenyl, i en annen utførelsesform blant(c 3 -C 7 )-sykloalkyl og fenyl, hvori sykloalkyl-, sykloalkenyl-, fenyl- og heteroarylgruppene alle er eventuelt substituert som angitt og sykloalkyl er fortrinnsvis (C -C 7 )-sykloalkyl, mer foretrukket (C -C 6 )-sykloalkyl, for eksempel sykloheksyl, sykloalkenyl er fortrinnsvis (C -C 6 )-sykloalkenyl, for eksempel sykloheksenyl og heteroaryl er fortrinnsvis valgt blant tiofenyl og pyridinyl og er mer fortrinnsvis tiofenyl. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R fenyl som eventuelt er substituert som angitt. Fortrinnsvis er antallet substituenter i en gruppe substituert R én, to, tre eller fire, mer foretrukket én, to eller tre, særlig foretrukket én eller to, særlig foretrukket én. Substituentene i en gruppe substituert R kan være til stede på karbonatomer i alle posisjonene som er angitt ovenfor med hensyn til substituerte sykloalkyl-, sykloalkenyl-, fenyl- og heteroarylgrupper generelt. For eksempel, i tilfellet med en monosubstituert fenylgruppe som representerer R kan substituenten være til stede i 2-posisjonen, 3-posisjonen eller 4-posisjonen, og i tilfellet med en disubstituert fenylgruppe substituentene kan substituentene være til stede i posisjonene 2 og 3, eller posisjonene 2 og 4, eller i posisjonene 2 og, eller i posisjonene 2 og 6, eller i posisjonene 3 og 4, eller i posisjonene 3 og. Substituentene som kan være til stede i en sykloalkyl- eller sykloalkenylgruppe som representerer R er fortrinnsvis valgt blant fluor, metyl og hydroksy, for eksempel blant fluor og metyl. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er substituentene i en sykloalkyl- eller sykloalkenylgruppe som representerer R hydroksy. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er en sykloalkyl- eller sykloalkenylgruppe som representerer R usubstituert. Substituentene som kan være til stede i en fenyl- eller heteroarylgruppe som representerer R er fortrinnsvis valgt blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl, hydroksy-(c 1 - C 6 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-nh-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 6 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl- O-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-nh-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 6 )-alkyl-s(o) m - og cyano, mer fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-o-, (C 1 -C 6 )-alkyl-s(o) m - og cyano, særlig fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 6 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-o-, mer fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 6 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl- O-, særlig foretrukket valgt blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl, (C 1 -C 6 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-o-, for eksempel valgt blant halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl-oog (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 6 )-alkyl-o- eller valgt halogen, (C 1 -C 6 )-alkyl og (C 1 -C 6 )-

19 alkyl-o- eller blant halogen og (C 1 -C 4 )-alkyl, hvori i en utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan alkylgruppene i substituentene i fenyl- og heteroarylgruppene som representerer R være usubstituerte eller substituerte med ett eller flere fluoratomer, og, som et eksempel på substituenter som inneholder fluor-substituert alkyl, kan substituentene som omfatter gruppen trifluormetyl, så som CF 3 i seg selv, CF 3 -O- eller CF 3 -S- inkluderes i hver liste av substituenter i tillegg til substituentene som omfatter usubstituert alkyl, og i en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er alkylgruppen i substituentene i gruppen R ikke substituert med fluor, og i denne sistnevnte utførelsesformen betyr nevnte alkyl således usubstituert alkyl. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er en (C 1 -C 6 )-alkylgruppe i en substituent i R en (C 1 -C 4 )- alkylgruppe. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er substituentene som kan være til stede i en fenyl- eller heteroarylgruppe som representerer R valgt blant halogen, fortrinnsvis blant fluor, klor og brom, fortrinnsvis blant fluor og klor. Spesifikke grupper som kan forekomme som gruppen R og fra hvilken, eller fra en hvilken som helst undergruppe av hvilken kan R i forbindelsene med formel I velges blant de som inkluderer syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl, syklopent-2-enyl, sykloheks-2-enyl, syklohept-2-enyl, 4-fluor-sykloheksyl, 4-metyl-sykloheksyl, 2-hydroksy-syklopentyl, 3-hydroksy-syklopentyl, 2-hydroksy-sykloheksyl, 3-hydroksy-sykloheksyl, 4- hydroksy-sykloheksyl, 2-hydroksy-sykloheptyl, 3-hydroksy-sykloheptyl, 4-hydroksysykloheptyl, 4,4-difluor-sykloheksyl, 3,3-dimetyl-sykloheksyl, 4,4-dimetylsykloheksyl, tetrahydropyran-3-yl, tetrahydropyran-4-yl, fenyl, dvs. usubstituert fenyl, 2-fluor-fenyl, 3-fluor-fenyl, 4-fluor-fenyl, 2-klor-fenyl, 3-klor-fenyl, 4-klor-fenyl, 3- brom-fenyl, 4-brom-fenyl, 2-metyl-fenyl, 3-metyl-fenyl, 4-metyl-fenyl, 2-hydroksyfenyl, 3-hydroksy-fenyl, 4-hydroksy-fenyl, 2-metoksy-fenyl, 3-metoksy-fenyl, 4- metoksy-fenyl, 2-(2-metoksyetoksy)-fenyl, 3-(2-metoksyetoksy)-fenyl, 4-(2- metoksyetoksy)-fenyl, 2-(3-metoksypropoksy)-fenyl, 3-(3-metoksypropoksy)-fenyl, 4- (3-metoksypropoksy)-fenyl, tiofen-2-yl, tiofen-3-yl, pyridin-2-yl, pyridin-3-yl, pyridin- 4-yl, 2-hydroksypyridin-3-yl, 4-hydroksypyridin-3-yl, -hydroksy-pyridin-3-yl, 6- hydroksy-pyridin-3-yl, 2-metoksy-pyridin-3-yl, 4-metoksy-pyridin-3-yl, -metoksypyridin-3-yl, 6-metoksy-pyridin-3-yl, 2-hydroksy-pyridin-4-yl, 3-hydroksy-pyridin-4- yl, 2-metoksy-pyridin-4-yl, 3-metoksy-pyridin-4-yl, for eksempel. [0028] Substituentene R 40 kan være til stede på ringkarbonatomer i en hvilken som helst av posisjonene 4 og/eller og/eller 6 og/eller 7 i den 6-leddede ringen til azaindoldelen avbildet i formel I, forutsatt at ringatomet i den respektive posisjonen er et karbonatom. I tilfelle tallet n av substituentene R 40 er lavere enn 3, bærer alle karbonatomene i posisjonene 4,, 6 og 7 i azaindolringen som ikke bærer en substituent R 40 et hydrogenatom, det vil si at de respektive gruppene Y 1, Y 2, Y 3 og Y 4 er CH-grupper. I tilfellet der tallet n er 0 bærer alle ringkarbonatomene i posisjonene 4,, 6 og 7 i azaindolringen hydrogenatomer. Fortrinnsvis er tallet n av substituentene

20 R 40 0, 1 eller 2, mer foretrukket 0 eller 1. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er tallet n 1. I en annen utførelsesform er tallet n 0, dvs. at ingen substituent R 40 er til stede i forbindelsen med formel I. R 40 er fortrinnsvis valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl- O-, fenyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, HO-CO-(C 1 -C 4 )- alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl- NH-CO-O-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o)m-, HO-CO-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-, H 2 N-CO- og cyano, mer foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, fenyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-(c 1 - C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, HO-CO-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-, H 2 N-CO- og cyano, særlig foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, fenyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, di((c 1 -C 4 )-alkyl)n-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o-, HO-CO-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co- og H 2 N-CO-, mer særlig foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- CO- og H 2 N-CO-, særlig foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 4 )- alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co- og H 2 N-CO-, hvori alle substituentene R 40 er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige, og hvori alle fenylgruppene uavhengig av hverandre eventuelt er substituert som angitt. I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R 40 valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-, HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )- alkyl-o-co-(c 1 -C 4 )-alkyl-o- og H 2 N-CO-, fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co- og H 2 N-CO-, hvori alle substituentene R 40 er uavhengige av hverandre og kan være like eller forskjellige. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er R 40 valgt blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- (C 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, hydroksy-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl- O-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-co-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-co-o-, (C 1 -C 4 )-alkyl-nh-co-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o-, (C 1 -C 4 )- alkyl-o-(c 1 -C 4 )-alkyl-o-, HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o- og (C 1 -C 4 )-alkyl-s(o) m -, mer fortrinnsvis blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, fenyl-(c 1 -C 4 )-alkyl-, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl- O- og HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, særlig foretrukket blant halogen, (C 1 -C 4 )-alkyl, hydroksy, (C 1 -C 4 )-alkyl-o- og HO-CO-(C 1 -C 4 )-alkyl-o-, mer særlig foretrukket blant