Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 10/14 Søknad om utgreiing av nedlegging og oppretting av studier med nasjonalt opptak ephortesak: 2014/654 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokument i saka Søknad frå Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet om utgreiingsløyve for bachelorstudium i bioingeniørfag. Vedlegg 1. Søknad frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet utgreiingsløyve for masterstudium i regnskap og revisjon. Vedlegg 2. Søknad frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet utgreiingsløyve for masterstudium i helsesøsterutdanning. Vedlegg 3. Søknad frå Det humanistiske fakultetet utgreiingsløyve for faglærarutdanning i idrett. Vedlegg 4. Saka gjeld Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for bachelorstudium i bioingeniørfag. Det samfunnsvitskaplege fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for fylgjande studier: Masterprogram i regnskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS. Omstrukturering av eksisterende helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag ved Institutt for helsefag. Det humanistiske fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for faglærarutdanning i idrett. Universitetsdirektøren si vurdering Det ligg føre søknadar om å få utgreia fire studieprogram. Alle har ei strategisk forankring i UiS sine relevante dokument. Universitetsdirektøren meiner på dette grunnlaget at programma kan utgreiast vidare, men at utgreiingane serleg må adressera fakulteta sine prioriteringar innan strategi og innan strame rammer, korleis samfunnsoppdraget kan takast i vare best mogeleg, korleis programma og naudsynt kompetansebygging eventuelt skal finansierast og kvar dei studieplassane som er naudsynte skal hentast eller omprioriterast frå. Framlegg til vedtak Universitetsstyret gjev løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet, korleis ein vil omfordela studieplassar og om det kan gjerast Y-veg opptak til studiet. Fakultetet må også tydelegare grunngje trong for auka utdanningskapasitet. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert og kvar ein vil finna nye studieplassar. Vidare må fakultetet greia ut ei løysing med ein kombinasjon av vidareutdanning og påbygging som til saman gjev ei masterutdanning som godt varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar. d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/6

2 US 10/14 Søknad om utgreiing av nedlegging og oppretting av studier med nasjonalt opptak Bakgrunn Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt seier at for nye studier over 60 studiepoeng skal søknad om utgreiingsløyve sendast frå dekan sjølv til Universitetsdirektøren. Søknaden skal gjere greie for nasjonal og regional trong for studiet, strategisk grunngjeving, finansiering og risikovurdering. Universitetsstyret fattar vedtak om utgreiingsløyve etter tilråding frå Utdanningsutvalet. Dei same opplysingane eller ein revidert versjon skal også inngå i den endelege søknaden om etablering av nytt studium. Dei nemnde retningslinene og Mal for søknad om etablering av emner og studier ved UiS vart reviderte og gjort gjeldande frå Etter denne datoen har det ikkje kome inn søknader om utgreiing før fakulteta nå har sendt fylgjande søknader om utgreiingsløyve innan fristen 15. januar: Om søknadane Bachelorstudium i bioingeniørfag Fakultetet syner til trong for bioingeniørar både nasjonalt og regionalt i lang tid framover. I fylgje søknaden dekkjer ikkje dagens utdanningskapasitet denne trongen. Fakultetet syner til strategiplanen for universitetet, der helsefag vert trekt fram som område for vidareutvikling. I strategidokumentet er eitt av tiltaka for å nå mål under området formidling og samfunnskontakt, samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) i utvikling av eit Helsefakultet ved Universitetet i Stavanger. Fakultetet samarbeider med SUS i planlegging av studiet, og planlegg også samarbeid med SUS om fagmiljø knytt til studiet. Eitt av dei faglege satsingsområda i strategien for Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet for perioden er biomedisin. Fakultetet meiner at etablering av eit studium innan bioingeniør vil kunna ha positive effektar saman med det eksisterande studiet i biologisk kjemi, med tanke på rekruttering av studentar til masterstudiet og ei utviding av valemne innan studiet biologisk kjemi. Studieprogrammet vil verta bygd opp i samsvar med Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsett av Utdannings- og forskingsdepartementet 1. desember I hovudsak vil det verta nytta allereie etablerte emne ved Institutt for matematikk og naturvitskap. Det vil også vera aktuelt å nytta emne gitt ved andre institutt ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet, i tillegg til emne frå Institutt for helsefag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet. Studieplassane vil i fylgje søknaden verta finansierte ved ei omfordeling av studieplassar innan instituttet, men det vil også vera trong for nye studieplassar. Fakultetet ynskjer også å tilby ein eigen undervisingspakke som vidareutdanning til tidlegare uteksaminerte ingeniørar i biologisk kjemi og andre kandidatar, med sikte på godkjenning som bioingeniør. Dette er føreslege finansiert gjennom UiS Pluss, og kan vera med å finansiera studiet. Instituttet har gjort vurderingar av risiko under fylgjande punkt: studentrekruttering, rekruttering av vitskapleg personale, forskingsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur og tilgang på praksisplassar. Risiko under desse punkta vert vurdert som låg eller moderat. Det vert vist til vedlegg 1 for nærare utgreiing. Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS Fakultetet syner til at det er trong for studiet, serleg grunngjeve i dreiinga i arbeidsmarknaden mot etterspurnad etter kandidatar med master i rekneskap og revisjon. HHUiS vil tilpassa studiet til det lokale næringslivet, serleg petroleum og finans, som er tungt representert i regionen. Samstundes skal utdanninga vera generell nok til at kandidatar skal kunna nytta kompetansen i andre deler av næringslivet. Der er i dag to andre institusjonar som tilbyr dette studiet: BI Nydalen og NHH. Såleis er der ingen andre tilsvarande utdanningar i regionen. 2/6

3 Strategisk er søknaden grunngjeven i UiS si målsetjing om å tilby gjennomgåande utdanningar. Økonomiog leiingsfag er også nemnde i UiS sitt strategidokument som eitt av tre faglege område for vidareutvikling. Det vert vidare vist til internasjonal utvikling innføre fagfeltet. HHUiS har eit overordna mål om å oppnå EQUIS-akkreditering (European Quality Improvement System). Auka satsing på mastergrader og samarbeid med næringslivet er ein del av denne strategien. Det er gjort kort greie for forventa inntekter og ressurstrong for å driva studieprogrammet. Søknaden syner ikkje til planar for kvar studieplassar til studiet skal hentast. I tillegg til det fagmiljøet som finst ved instituttet i dag, skal undervisingskompetanse hentast inn frå revisjonsnæringa og Statoil. Det vert også lagt opp til tilsetjing av ein ny fagperson. Søknaden peikar på at det kan vera vanskeleg å rekruttera kompetanse innan rekneskap og revisjon. Instituttet gjer rekning med å kunna driva programmet innføre dei eksisterande rammene når det gjeld fellestenester og infrastruktur. Instituttet si risikovurdering knyter seg til studentrekruttering og fagmiljø. Det er tidlegare vist til stor trong for studiet og ein reknar difor med at risiko for utilstrekkeleg studenttilgong er låg. Derimot knyter det seg usikkerhet til rekruttering av fagmiljø og naudsynt undervisingskompetanse. Det vert vist til vedlegg 2 for nærare utgreiing. Omstrukturering av eksisterande helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag Fakultetet syner til stort trong i helsesektoren for høg kompetanse i helsefremjande og førebyggande arbeid blant born og unge. Det vert også vist til føringar frå sentrale styresmakter når det gjeld oppbygging av kompetanse og tenester i kommunane. Vidare syner fakultetet til eigen handlingsplan for som har som eit hovudmål at studieporteføljen skal vera samansett av etterspurde og relevante studier på høgt fagleg nivå. Eit delmål er at vidareutdanningane til fakultetet skal integrerast i gradsløp, og eitt av tiltaka vil vera å omstrukturera vidareutdanningar til mastergradsutdanningar, eller å integrera vidareutdanningar i eksisterande mastergradsutdanningar. I søknaden vert det gitt ei kortfatta framstilling av finansiering av studiet. Søknaden gir også ei risikovurdering knytt til studentrekruttering, fagmiljø, tilgang til praksisplassar, internasjonalisering og infrastruktur. Risiko er vurdert som låg til moderat. Sjå vedlegg 3 for ei nærare utgreiing. Faglærarutdanning i idrett Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) tilbyr i dag bachelorutdanning i idrett/kroppsøving. For å gje undervisingskompetanse i idrett/kroppsøving i skulen må ferdige bachelorkandidatar i tillegg ta eitt år praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). For dei kandidatane som søkjer opptak på masterprogram i utdanningsvitskap vert det i dag lagt til rette for å gi fagdidaktikk som ei særordning. Denne ordninga vil falla bort frå neste år på grunn av ny forskrift for lektorutdanning (av 18. mars 2013). Fakultetet viser til generell trong for kompetanse i skule og samfunn. Strategisk vert det vist til Strategi for Universitetet i Stavanger , der utdanningsvitskap vert identifisert som eitt av tre faglege satsingsområde. Fakultetet meiner at faglærarutdanninga vil falla inn under definisjonen utdanningsvitskap. Fakultetet meiner også det vil verta lettare å skaffa praksisplassar i ei faglærarutdanning, samanlikna med dagens ordning. Fakultetet vil utvikla Faglærarutdanning i idrett i samsvar med Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Fakultetet viser til at grunnfinansieringa er til stades frå gjeldande bachelorprogram i idrett, og at ein planlegg med same studentopptak i ei faglærarutdanning. Derimot er ikkje finansiering for ei utviding av praksis til 14 veker sikra pr søknadsdato. Fakultetet vil arbeida vidare med å greia ut denne delen, saman med finansieringsgrunnlaget for omstruktureringa. Risikovurderinga knyter seg hovudsakleg til studentrekruttering. Fakultetet fryktar dårlegare rekruttering til master i utdanningsvitskap dersom ein ikkje legg om til treårig faglærarutdanning. Ein opplever i dag at studentar og faglærarar er noko usikre på attraktiviteten til dagens bachelorutdanning, sjølv om søkinga 3/6

4 til studiet til nå har vore god. Samtidig er ein usikker på om eit faglærartilbod vil oppretthalda, styrka eller svekka god søking og rekruttering. Sjå vedlegg 4 for ei nærare utgreiing. Strategiske og økonomiske vurderingar Bachelorstudium i bioingeniørfag Universitetsdirektøren ser at søknaden er grunngjeven i trong for studiet og i universitetet og fakultetet sin strategi. Søknaden gjev eit kortfatta oversyn over korleis studiet er tenkt finansiert og korleis ein ser for seg oppbygging av studieplassar. Universitetsdirektøren ser ikkje at denne delen av søknaden er godt gjort greie for. Fakultetet planlegg noko omfordeling av studieplassar innan instituttet, men også ei tildeling av nye studieplassar i 2016 og I eit vidare arbeid må fakultetet greia ut korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela studieplassar. Fakultetet må også gjera ei utgreiing av trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet. Universitetsdirektøren vil også ha ei vurdering av om det kan vera høveleg å tilby bioingeniørstudiet i staden for studiet i biologisk kjemi. Vidare ynskjer Universitetsdirektøren at fakultetet greier ut om det kan gjerast opptak til studiet via Y- vegen. Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS Universitetsdirektøren vurderer søknaden som forankra i strategidokumenta. Søknaden gir eit kortfatta oversyn over forventa kostnadar knytt til studiet. Universitetsdirektøren ser ikkje at denne delen av søknaden er godt gjort greie for. Fakultetet planlegg utifrå eit studenttal på 50, men gjer inga vurdering av kva som kan byggast ned for å gje naudsynt rom for omfordeling. Fakultetet må prioritera ei nærare utgreiing av korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar. Størst usikkerhet er likevel knytt til kompetanse i fagmiljøet. I fylgje Studietilsynsforskrifta 7-3 skal «Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse. være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.» Vidare seier Studietilsynsforskrifta at minst 50 % av årsverka knytt til studiet skal utgjerast av tilsette med hovudstilling ved institusjonen. Av desse skal det vera personar med minst førstestillingskompetanse i dei sentrale delane av studiet. Ut frå søknaden synest det som om det vil krevja stor omprioritering av instituttet eller fakultetet sine ressursar for å møta desse kompetansekrava. Fakultetet må prioritera ei nærare utgreiing av korleis naudsynt kompetanse kan skaffast og korleis ein vil omfordela ressursar til dette. Omstrukturering av eksisterande helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag Universitetsdirektøren vurderer søknaden som forankra i strategidokumenta, mellom anna når det gjeld samfunnet sin trong for kompetanse og universitetet sin strategi om å vidareutvikla helsefag. Dagens eittårige vidareutdanning til helsesøster er finansiert innføre instituttet si basisfinansiering. Søknaden identifiserar auka kostnader knytt til kursa i vitskapsteori, forskingsmetodar, rettleiing i kliniske studier og i arbeidet med masteroppgåva, og til sensurarbeid. Det er ikkje gjort greie for om auka inntekter i form av studiepoengproduksjon vil dekkja dei auka kostnadene forbunde med å gå frå ei 60 stp vidareutdanning til å driva eit 120 stp masterprogram. Fakultetet syner heller ikkje til planar om kvar studieplassar til studiet skal hentast. Grunngjevinga for omlegging frå eittårig vidareutdanning til masterprogram er mellom anna henta frå nasjonale styringsdokument der det vert argumentert for auka kompetanse for å dekkja samfunnet sin trong for kvalitet i tenestene. Søknaden syner likevel ikkje tydeleg at det er ein uttalt trong i helsetenestene for omlegging av helsesøsterutdanning til masterutdanning. Omarbeidinga av vidareutdanningane i anestesi-, intensiv- og operasjonssjukepleie og behandlinga i haust syner klårt at det er ulike oppfatningar mellom fagmiljø og regionen om kva som er omverda sin viktigaste trong for kompetanse i helsetenestene. I regionen gjer ein uttrykk for stor trong for kandidatar frå grunnutdanninga og vidareutdanningane og synest mindre opptatt av masterutviklinga. 4/6

5 Universitetsdirektøren ber fakultetet greia ut ei kombinasjonsløysing med eitt år vidareutdanning og eitt påbyggingsår som saman med vidareutdanninga kan utgjera eit masterprogram. I eit vidare arbeid må fakultetet prioritera ei nærare utgreiing av korleis studiet vil verta finansiert, kor ein vil finna nye studieplassar og om det er ei utvikling av grunnutdanninga med framhald av dagens vidareutdanningar eller ei masterutvikling som varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar best. Faglærarutdanning i idrett Søknaden er grunngjeven i at nåverande ordning med bachelorprogram i idrett og tilpassingsordningar for vidare studier til master i utdanningsvitskap vil falla bort og dermed svekkja rekrutteringsgrunnlaget for masterstudiet. Denne omlegginga har utgangspunkt i ny rammeplan for lektorutdanning. Ei omlegging til faglærarutdanning vil også gjera studiet meir attraktivt for søkjarar som siktar mot å arbeida som lærarar i idrett/kroppsøving i skulen, når fagdidaktikken vert bygd inn i det treårige programmet. Det knyter seg usikkerhet til konsekvensar i høve til økonomi og praksiskapasitet ved ei omlegging til faglærarutdanning. Dette peikar fakultetet sjølv på i søknaden, og det må utgreiast nærare. Handsaming i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet handsama saka i møtet 5. februar d.å. og gjorde fylgjande vedtak: Utdanningsutvalet tilrår Universitetsstyret å gi løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med fylgjande merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, behov for praksisplassar og laboratoriekapasitet, og korleis ein vil omfordela studieplassar. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar mellom anna med tanke på å bygga opp naudsynt kompetanse. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet -Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, kor ein vil finna nye studieplassar og om det er ei utvikling av grunnutdanninga eller ei masterutvikling som varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar best. d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Universitetsdirektøren si samla vurdering Det ligg føre søknadar om å få utgreia fire studieprogram. Alle har ei strategisk forankring i UiS sine relevante dokument. Universitetsdirektøren meiner på dette grunnlaget at programma kan utgreiast vidare, men at utgreiingane serleg må adressera fakulteta sine prioriteringar innan strategi og innan strame rammer, korleis samfunnsoppdraget kan takast i vare best mogeleg, korleis programma og naudsynt kompetansebygging eventuelt skal finansierast og kvar dei studieplassane som er naudsynte skal hentast eller omprioriterast frå. Framlegg til vedtak Universitetsstyret gjev løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet, korleis ein vil omfordela studieplassar og om det kan gjerast Y-veg opptak til studiet. Fakultetet må også tydelegare grunngje trong for auka utdanningskapasitet. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert og kvar ein vil finna nye studieplassar. Vidare må fakultetet greia ut ei løysing med ein kombinasjon av vidareutdanning og påbygging som til saman gjev ei masterutdanning som godt varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar. 5/6

6 d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard seniorrådgiverjevar 6/6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39