Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 10/14 Søknad om utgreiing av nedlegging og oppretting av studier med nasjonalt opptak ephortesak: 2014/654 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokument i saka Søknad frå Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet om utgreiingsløyve for bachelorstudium i bioingeniørfag. Vedlegg 1. Søknad frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet utgreiingsløyve for masterstudium i regnskap og revisjon. Vedlegg 2. Søknad frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet utgreiingsløyve for masterstudium i helsesøsterutdanning. Vedlegg 3. Søknad frå Det humanistiske fakultetet utgreiingsløyve for faglærarutdanning i idrett. Vedlegg 4. Saka gjeld Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for bachelorstudium i bioingeniørfag. Det samfunnsvitskaplege fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for fylgjande studier: Masterprogram i regnskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS. Omstrukturering av eksisterende helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag ved Institutt for helsefag. Det humanistiske fakultetet søkjer om utgreiingsløyve for faglærarutdanning i idrett. Universitetsdirektøren si vurdering Det ligg føre søknadar om å få utgreia fire studieprogram. Alle har ei strategisk forankring i UiS sine relevante dokument. Universitetsdirektøren meiner på dette grunnlaget at programma kan utgreiast vidare, men at utgreiingane serleg må adressera fakulteta sine prioriteringar innan strategi og innan strame rammer, korleis samfunnsoppdraget kan takast i vare best mogeleg, korleis programma og naudsynt kompetansebygging eventuelt skal finansierast og kvar dei studieplassane som er naudsynte skal hentast eller omprioriterast frå. Framlegg til vedtak Universitetsstyret gjev løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet, korleis ein vil omfordela studieplassar og om det kan gjerast Y-veg opptak til studiet. Fakultetet må også tydelegare grunngje trong for auka utdanningskapasitet. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert og kvar ein vil finna nye studieplassar. Vidare må fakultetet greia ut ei løysing med ein kombinasjon av vidareutdanning og påbygging som til saman gjev ei masterutdanning som godt varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar. d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/6

2 US 10/14 Søknad om utgreiing av nedlegging og oppretting av studier med nasjonalt opptak Bakgrunn Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt seier at for nye studier over 60 studiepoeng skal søknad om utgreiingsløyve sendast frå dekan sjølv til Universitetsdirektøren. Søknaden skal gjere greie for nasjonal og regional trong for studiet, strategisk grunngjeving, finansiering og risikovurdering. Universitetsstyret fattar vedtak om utgreiingsløyve etter tilråding frå Utdanningsutvalet. Dei same opplysingane eller ein revidert versjon skal også inngå i den endelege søknaden om etablering av nytt studium. Dei nemnde retningslinene og Mal for søknad om etablering av emner og studier ved UiS vart reviderte og gjort gjeldande frå Etter denne datoen har det ikkje kome inn søknader om utgreiing før fakulteta nå har sendt fylgjande søknader om utgreiingsløyve innan fristen 15. januar: Om søknadane Bachelorstudium i bioingeniørfag Fakultetet syner til trong for bioingeniørar både nasjonalt og regionalt i lang tid framover. I fylgje søknaden dekkjer ikkje dagens utdanningskapasitet denne trongen. Fakultetet syner til strategiplanen for universitetet, der helsefag vert trekt fram som område for vidareutvikling. I strategidokumentet er eitt av tiltaka for å nå mål under området formidling og samfunnskontakt, samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) i utvikling av eit Helsefakultet ved Universitetet i Stavanger. Fakultetet samarbeider med SUS i planlegging av studiet, og planlegg også samarbeid med SUS om fagmiljø knytt til studiet. Eitt av dei faglege satsingsområda i strategien for Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet for perioden er biomedisin. Fakultetet meiner at etablering av eit studium innan bioingeniør vil kunna ha positive effektar saman med det eksisterande studiet i biologisk kjemi, med tanke på rekruttering av studentar til masterstudiet og ei utviding av valemne innan studiet biologisk kjemi. Studieprogrammet vil verta bygd opp i samsvar med Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsett av Utdannings- og forskingsdepartementet 1. desember I hovudsak vil det verta nytta allereie etablerte emne ved Institutt for matematikk og naturvitskap. Det vil også vera aktuelt å nytta emne gitt ved andre institutt ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet, i tillegg til emne frå Institutt for helsefag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet. Studieplassane vil i fylgje søknaden verta finansierte ved ei omfordeling av studieplassar innan instituttet, men det vil også vera trong for nye studieplassar. Fakultetet ynskjer også å tilby ein eigen undervisingspakke som vidareutdanning til tidlegare uteksaminerte ingeniørar i biologisk kjemi og andre kandidatar, med sikte på godkjenning som bioingeniør. Dette er føreslege finansiert gjennom UiS Pluss, og kan vera med å finansiera studiet. Instituttet har gjort vurderingar av risiko under fylgjande punkt: studentrekruttering, rekruttering av vitskapleg personale, forskingsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur og tilgang på praksisplassar. Risiko under desse punkta vert vurdert som låg eller moderat. Det vert vist til vedlegg 1 for nærare utgreiing. Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS Fakultetet syner til at det er trong for studiet, serleg grunngjeve i dreiinga i arbeidsmarknaden mot etterspurnad etter kandidatar med master i rekneskap og revisjon. HHUiS vil tilpassa studiet til det lokale næringslivet, serleg petroleum og finans, som er tungt representert i regionen. Samstundes skal utdanninga vera generell nok til at kandidatar skal kunna nytta kompetansen i andre deler av næringslivet. Der er i dag to andre institusjonar som tilbyr dette studiet: BI Nydalen og NHH. Såleis er der ingen andre tilsvarande utdanningar i regionen. 2/6

3 Strategisk er søknaden grunngjeven i UiS si målsetjing om å tilby gjennomgåande utdanningar. Økonomiog leiingsfag er også nemnde i UiS sitt strategidokument som eitt av tre faglege område for vidareutvikling. Det vert vidare vist til internasjonal utvikling innføre fagfeltet. HHUiS har eit overordna mål om å oppnå EQUIS-akkreditering (European Quality Improvement System). Auka satsing på mastergrader og samarbeid med næringslivet er ein del av denne strategien. Det er gjort kort greie for forventa inntekter og ressurstrong for å driva studieprogrammet. Søknaden syner ikkje til planar for kvar studieplassar til studiet skal hentast. I tillegg til det fagmiljøet som finst ved instituttet i dag, skal undervisingskompetanse hentast inn frå revisjonsnæringa og Statoil. Det vert også lagt opp til tilsetjing av ein ny fagperson. Søknaden peikar på at det kan vera vanskeleg å rekruttera kompetanse innan rekneskap og revisjon. Instituttet gjer rekning med å kunna driva programmet innføre dei eksisterande rammene når det gjeld fellestenester og infrastruktur. Instituttet si risikovurdering knyter seg til studentrekruttering og fagmiljø. Det er tidlegare vist til stor trong for studiet og ein reknar difor med at risiko for utilstrekkeleg studenttilgong er låg. Derimot knyter det seg usikkerhet til rekruttering av fagmiljø og naudsynt undervisingskompetanse. Det vert vist til vedlegg 2 for nærare utgreiing. Omstrukturering av eksisterande helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag Fakultetet syner til stort trong i helsesektoren for høg kompetanse i helsefremjande og førebyggande arbeid blant born og unge. Det vert også vist til føringar frå sentrale styresmakter når det gjeld oppbygging av kompetanse og tenester i kommunane. Vidare syner fakultetet til eigen handlingsplan for som har som eit hovudmål at studieporteføljen skal vera samansett av etterspurde og relevante studier på høgt fagleg nivå. Eit delmål er at vidareutdanningane til fakultetet skal integrerast i gradsløp, og eitt av tiltaka vil vera å omstrukturera vidareutdanningar til mastergradsutdanningar, eller å integrera vidareutdanningar i eksisterande mastergradsutdanningar. I søknaden vert det gitt ei kortfatta framstilling av finansiering av studiet. Søknaden gir også ei risikovurdering knytt til studentrekruttering, fagmiljø, tilgang til praksisplassar, internasjonalisering og infrastruktur. Risiko er vurdert som låg til moderat. Sjå vedlegg 3 for ei nærare utgreiing. Faglærarutdanning i idrett Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) tilbyr i dag bachelorutdanning i idrett/kroppsøving. For å gje undervisingskompetanse i idrett/kroppsøving i skulen må ferdige bachelorkandidatar i tillegg ta eitt år praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). For dei kandidatane som søkjer opptak på masterprogram i utdanningsvitskap vert det i dag lagt til rette for å gi fagdidaktikk som ei særordning. Denne ordninga vil falla bort frå neste år på grunn av ny forskrift for lektorutdanning (av 18. mars 2013). Fakultetet viser til generell trong for kompetanse i skule og samfunn. Strategisk vert det vist til Strategi for Universitetet i Stavanger , der utdanningsvitskap vert identifisert som eitt av tre faglege satsingsområde. Fakultetet meiner at faglærarutdanninga vil falla inn under definisjonen utdanningsvitskap. Fakultetet meiner også det vil verta lettare å skaffa praksisplassar i ei faglærarutdanning, samanlikna med dagens ordning. Fakultetet vil utvikla Faglærarutdanning i idrett i samsvar med Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Fakultetet viser til at grunnfinansieringa er til stades frå gjeldande bachelorprogram i idrett, og at ein planlegg med same studentopptak i ei faglærarutdanning. Derimot er ikkje finansiering for ei utviding av praksis til 14 veker sikra pr søknadsdato. Fakultetet vil arbeida vidare med å greia ut denne delen, saman med finansieringsgrunnlaget for omstruktureringa. Risikovurderinga knyter seg hovudsakleg til studentrekruttering. Fakultetet fryktar dårlegare rekruttering til master i utdanningsvitskap dersom ein ikkje legg om til treårig faglærarutdanning. Ein opplever i dag at studentar og faglærarar er noko usikre på attraktiviteten til dagens bachelorutdanning, sjølv om søkinga 3/6

4 til studiet til nå har vore god. Samtidig er ein usikker på om eit faglærartilbod vil oppretthalda, styrka eller svekka god søking og rekruttering. Sjå vedlegg 4 for ei nærare utgreiing. Strategiske og økonomiske vurderingar Bachelorstudium i bioingeniørfag Universitetsdirektøren ser at søknaden er grunngjeven i trong for studiet og i universitetet og fakultetet sin strategi. Søknaden gjev eit kortfatta oversyn over korleis studiet er tenkt finansiert og korleis ein ser for seg oppbygging av studieplassar. Universitetsdirektøren ser ikkje at denne delen av søknaden er godt gjort greie for. Fakultetet planlegg noko omfordeling av studieplassar innan instituttet, men også ei tildeling av nye studieplassar i 2016 og I eit vidare arbeid må fakultetet greia ut korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela studieplassar. Fakultetet må også gjera ei utgreiing av trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet. Universitetsdirektøren vil også ha ei vurdering av om det kan vera høveleg å tilby bioingeniørstudiet i staden for studiet i biologisk kjemi. Vidare ynskjer Universitetsdirektøren at fakultetet greier ut om det kan gjerast opptak til studiet via Y- vegen. Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Handelshøgskolen UiS Universitetsdirektøren vurderer søknaden som forankra i strategidokumenta. Søknaden gir eit kortfatta oversyn over forventa kostnadar knytt til studiet. Universitetsdirektøren ser ikkje at denne delen av søknaden er godt gjort greie for. Fakultetet planlegg utifrå eit studenttal på 50, men gjer inga vurdering av kva som kan byggast ned for å gje naudsynt rom for omfordeling. Fakultetet må prioritera ei nærare utgreiing av korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar. Størst usikkerhet er likevel knytt til kompetanse i fagmiljøet. I fylgje Studietilsynsforskrifta 7-3 skal «Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse. være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.» Vidare seier Studietilsynsforskrifta at minst 50 % av årsverka knytt til studiet skal utgjerast av tilsette med hovudstilling ved institusjonen. Av desse skal det vera personar med minst førstestillingskompetanse i dei sentrale delane av studiet. Ut frå søknaden synest det som om det vil krevja stor omprioritering av instituttet eller fakultetet sine ressursar for å møta desse kompetansekrava. Fakultetet må prioritera ei nærare utgreiing av korleis naudsynt kompetanse kan skaffast og korleis ein vil omfordela ressursar til dette. Omstrukturering av eksisterande helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag Universitetsdirektøren vurderer søknaden som forankra i strategidokumenta, mellom anna når det gjeld samfunnet sin trong for kompetanse og universitetet sin strategi om å vidareutvikla helsefag. Dagens eittårige vidareutdanning til helsesøster er finansiert innføre instituttet si basisfinansiering. Søknaden identifiserar auka kostnader knytt til kursa i vitskapsteori, forskingsmetodar, rettleiing i kliniske studier og i arbeidet med masteroppgåva, og til sensurarbeid. Det er ikkje gjort greie for om auka inntekter i form av studiepoengproduksjon vil dekkja dei auka kostnadene forbunde med å gå frå ei 60 stp vidareutdanning til å driva eit 120 stp masterprogram. Fakultetet syner heller ikkje til planar om kvar studieplassar til studiet skal hentast. Grunngjevinga for omlegging frå eittårig vidareutdanning til masterprogram er mellom anna henta frå nasjonale styringsdokument der det vert argumentert for auka kompetanse for å dekkja samfunnet sin trong for kvalitet i tenestene. Søknaden syner likevel ikkje tydeleg at det er ein uttalt trong i helsetenestene for omlegging av helsesøsterutdanning til masterutdanning. Omarbeidinga av vidareutdanningane i anestesi-, intensiv- og operasjonssjukepleie og behandlinga i haust syner klårt at det er ulike oppfatningar mellom fagmiljø og regionen om kva som er omverda sin viktigaste trong for kompetanse i helsetenestene. I regionen gjer ein uttrykk for stor trong for kandidatar frå grunnutdanninga og vidareutdanningane og synest mindre opptatt av masterutviklinga. 4/6

5 Universitetsdirektøren ber fakultetet greia ut ei kombinasjonsløysing med eitt år vidareutdanning og eitt påbyggingsår som saman med vidareutdanninga kan utgjera eit masterprogram. I eit vidare arbeid må fakultetet prioritera ei nærare utgreiing av korleis studiet vil verta finansiert, kor ein vil finna nye studieplassar og om det er ei utvikling av grunnutdanninga med framhald av dagens vidareutdanningar eller ei masterutvikling som varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar best. Faglærarutdanning i idrett Søknaden er grunngjeven i at nåverande ordning med bachelorprogram i idrett og tilpassingsordningar for vidare studier til master i utdanningsvitskap vil falla bort og dermed svekkja rekrutteringsgrunnlaget for masterstudiet. Denne omlegginga har utgangspunkt i ny rammeplan for lektorutdanning. Ei omlegging til faglærarutdanning vil også gjera studiet meir attraktivt for søkjarar som siktar mot å arbeida som lærarar i idrett/kroppsøving i skulen, når fagdidaktikken vert bygd inn i det treårige programmet. Det knyter seg usikkerhet til konsekvensar i høve til økonomi og praksiskapasitet ved ei omlegging til faglærarutdanning. Dette peikar fakultetet sjølv på i søknaden, og det må utgreiast nærare. Handsaming i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet handsama saka i møtet 5. februar d.å. og gjorde fylgjande vedtak: Utdanningsutvalet tilrår Universitetsstyret å gi løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med fylgjande merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, behov for praksisplassar og laboratoriekapasitet, og korleis ein vil omfordela studieplassar. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, og korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar mellom anna med tanke på å bygga opp naudsynt kompetanse. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet -Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, kor ein vil finna nye studieplassar og om det er ei utvikling av grunnutdanninga eller ei masterutvikling som varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar best. d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Universitetsdirektøren si samla vurdering Det ligg føre søknadar om å få utgreia fire studieprogram. Alle har ei strategisk forankring i UiS sine relevante dokument. Universitetsdirektøren meiner på dette grunnlaget at programma kan utgreiast vidare, men at utgreiingane serleg må adressera fakulteta sine prioriteringar innan strategi og innan strame rammer, korleis samfunnsoppdraget kan takast i vare best mogeleg, korleis programma og naudsynt kompetansebygging eventuelt skal finansierast og kvar dei studieplassane som er naudsynte skal hentast eller omprioriterast frå. Framlegg til vedtak Universitetsstyret gjev løyve til utgreiing av fylgjande studieprogram, med merknader: a) Bachelorprogram i bioingeniørfag ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, trong for praksisplassar og laboratoriekapasitet, korleis ein vil omfordela studieplassar og om det kan gjerast Y-veg opptak til studiet. Fakultetet må også tydelegare grunngje trong for auka utdanningskapasitet. b) Masterprogram i rekneskap og revisjon ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt. c) Masterprogram i helsesøsterfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet - Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert og kvar ein vil finna nye studieplassar. Vidare må fakultetet greia ut ei løysing med ein kombinasjon av vidareutdanning og påbygging som til saman gjev ei masterutdanning som godt varetek samfunnsoppdrag og samfunnsansvar. 5/6

6 d) Faglærarutdanning i idrett ved Det humanistiske fakultetet - Fakultetet må greia ut dei økonomiske konsekvensane knytt til praksis med ei omlegging til faglærarutdanning. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard seniorrådgiverjevar 6/6

7

8

9

10

11 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Til: Universitetsdirektøren Sak: 2013/1949 Dato: Endringer i studieporteføljen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet - søknad om utredningstillatelse for nye studier Det vises til gjeldende retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt , hvor det fremgår at søknad om utredningstillatelse for studier over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren innen 15. januar. Det samfunnsvitenskapelige fakultet søker med dette om tillatelse til å utrede følgende studier: - Nytt masterprogram i regnskap og revisjon ved Handelshøgskolen ved UiS - Omstrukturering av eksisterende helsesøsterutdanning til masterprogram i helsesøsterfag ved Institutt for helsefag Søknad om utredningstillatelse for masterprogram i regnskap og revisjon ble behandlet i fakultetsstyret i sak FS-SV 4/14. Følgende vedtak ble fattet: «1. Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om utredningstillatelse for masterprogram i regnskap og revisjon (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. 2. Fakultetsstyret forutsetter at studiet er bærekraftig i forhold til økonomi, rekruttering og kontinuitet. 3. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp saken» Forankring på instituttnivået finnes i instituttets strategidokument for årene , som ble vedtatt i instituttstyret i sak HHUiS 27/13. Utredningstillatelse for masterprogram i helsesøsterfag ble behandlet i fakultetsstyret i sak FS-SV 3/14. Følgende vedtak ble fattet: «1. Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om utredningstillatelse for masterprogram i helsesøsterfag (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. 2. Fakultetsstyret forutsetter at studiet er bærekraftig i forhold til økonomi, rekruttering og kontinuitet. 3. Fakultetsstyret ber om at det i den videre utredning ses på muligheten for å endre navnet på studiet. 4. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp saken» Søknaden ble behandlet og godkjent i instituttstyret i sak IS-IH 36/13, og har forankring i instituttets strategi for årene , vedtatt i sak IS-IH 23/13. Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren, tlf.: Side: 1/2

12 Vedlegg: - Søknad om utredningstillatelse for masterprogram i regnskap og revisjon - Saksfremlegg FS-SV 4/14 - Søknad om utredningstillatelse for masterprogram i helsesøsterfag - Saksfremlegg FS-SV 3/14 Side: 2/2

13 Søknad om utredningstillatelse for en masterutdanning i regnskap og revisjon ved HHUiS 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår kurs innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger, det er kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. Vi ønsker med dette å be om utredningstillatelse for et MRR studium med målsetting om studiestart høsten MRR gir den nødvendige kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet - i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal eller statlig sektor. BI tok i 2013 opp 120 studenter til MRR- studiet, mens NHH tok opp 104. UiS tar sikte på å rekruttere ca. 50 studenter pr år. De store revisjonsselskapene i regionen rekrutterer i minkende grad studenter med bachelor i regnskap og revisjon (BRR). Selskapene foretrekker i økende grad å rekruttere studenter med ferdig mastergrad, som de enten kan lære opp selv eller sende til Oslo eller Bergen for å ta en MRR. Dialog med representanter fra revisjonsbransjen gjennom lang tid bekrefter at selskapene sterkt ønsker å kunne rekruttere lokalt, og mange studenter ville nok også foretrukket å ta en MRR ved UiS, fremfor å flytte til en annen by. Vi ønsker å skille oss fra de andre lærestedene som tilbyr MRR. En måte å gjøre dette på er til en viss grad å tilpasse utdanningen til bransjer som står sterkt i regionen som UiS er en del av. Utdanningen kan spisses mot petroleum og finans, noe som vil skape et et stort regionalt behov for MRR studentene fra UiS, men vi må samtidig gjøre utdanningen generell nok til at studentene også kan benytte sin kunnskap i andre deler av arbeidsmarkedet. MRR tilbys som tidligere nevnt kun ved BI Nydalen og NHH. Tabellen under er en oversikt over emner som tilbys ved nevnte studiesteder. BI Sp Høst Vår Høst Vår Internasjonal regnskapsregulering (IFRS) 15 M Regnskapsanalyse og verdivurdering 9 M Revisjonsteori og metode 6 M Videregående emner i revisjon 12 M Emner i selskapsskatt, omorganiseringer, internasjonal skatte- og avgiftsrett, skatteforvaltning 12 M

14 Selskapsrett 6 M Metode 6 M Etikk 6 M Velge tre av følgende fire emner for 3. semester Forretningsjus 6 M Regnskap: Teorier og metoder 6 M Økonomi- og virksomhetsstyring 6 M Financial Management 6 M Masteroppgave 30 M NHH Sp Høst Vår Høst Vår Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Foretaksrett 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Selvstendig arbeid 30 M M Velg fire av 20 emner innen finans, regnskap, økonometri, ledelse, økonomistyring og innovasjon 30 M M Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Juss 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Den 16. oktober 2013 hadde MRR-arbeidsgruppen (Bjarte Ravndal, Benn Folkvord og Marius Sikveland) møte med de fem store revisjonsselskapene (EY, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt Statoil. Hensikten med møtet var å presentere våre overordnede tanker rundt et MRR studie ved UiS, samt få innspill fra næringen. Dette for å gjøre et eventuelt studium best mulig, og mest mulig tilpasset de forhold som er relevante for regionen her. Det ble avtalt et nytt møte der vi får innspill på emnebeskrivelser som skal bli sendt til høring til de fem store revisjonsselskapene samt Statoil.

15 2. Strategisk begrunnelse: UiS har som målsetning å kunne tilby gjennomgående utdanninger til sine studenter. Dette tilsier at vi også bør bestrebe oss på å tilby en spesialisert mastergradsutdanning for de som begynner på vår bachelor i regnskap og revisjon. Samtidig har UiS en målsetning om å øke den relative andelen mastergradsstudenter. Dette for å stadfeste sin satsning som universitet. Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Øket satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er basert på et svært tett samarbeide med de største aktørene i en bransje, er i så måte et strategisk produkt for HHUiS. Studieprogrammet vil komplettere og styrke de øvrige programmene våre innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Med et nasjonalt og internasjonalt blikk, så er revisjonsbransjen i sterkt endring. Med frafallet av revisjonsplikten for mindre selskaper, så vi relativt raskt en viss dreining fra revisjon og over mot regnskapsfører. Dette har medført at NRØA og finanstilsynet har utarbeidet en ny plan for autorisasjon av regnskapsførere. Videre ser vi at utviklingen i EU går mot én autorisasjon for revisorer. Dersom dette skjer i Norge også, så forventes det at denne autorisasjonen vil knyttes til mastergrad. Det er dermed viktig for UiS å posisjonere seg for denne utviklingen. Til slutt vil vi trekke fram hva Den norske revisorforening formidler gjennom sin deltakelse i NRØA. De trekker fram at to regioner i Norge skiller seg ut: Oslo og Stavanger. Det er disse regionene som representerer tyngden og volumet på revisoroppdrag. Dette skyldes at de fleste industrielle konsern har sine hovedkontor i Oslo, og de fleste store selskap i olje og gass har sine hovedkontor i Stavanger. Vi har derfor alle de store revisjonsselskapene tungt representert i vår region. Et MRR-studie vil øke samarbeid og attraktivitet med denne viktige bransjen, og det vil bidra til å forbedre Handelshøgskolen ved UiS sin konkurranseposisjon vesentlig. 3. Finansiering: 3.1 Inntekter Finansieringen for et MRR-studie vil bestå av basisfinansiering og resultatbasert finansiering. Utdanningen er på nivå D (samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå). Dette representerer kr , i basisfinansiering og kr , i resultatbasert finansiering, totalt kr , pr. student. 3.2 Kostnader Beregning av ressursbehov for mastergradsutdanning i regnskap og revisjon er basert på 50 heltidsstudenter. Av totalt ni emner á 10 studiepoeng vil to være felles med Master i økonomi og administrasjon. To av emnene undervises av revisjonsnæringen + Statoil vederlagsfritt. Tre av emnene undervises av forelesere med II-er stillinger. Undervisningen i de gjenstående to emnene kan utføres én nyansatt fagperson. Ressursberegningene tar utgangspunkt i mal for arbeidsplan ved HHUiS, samfunnsvitenskapelig fakultet og fordeler seg slik: En studieprogramansvarlig person i 20 % stilling Emneansvarlige personer 7 emner á 5 % stilling Veiledning masteroppgave

16 Tre nye II-er stillinger (lektor-, førsteamanuensis eller professor-ii) Én ny førsteamanuensis/professor stilling (ett nytt årsverk) En regner med å drive mastergradsutdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. 4. Risikovurdering: Det er identifisert tre områder hvor det er aktuelt å sette mål og foreta risikovurderinger ved etablering av en mastergradsutdanning i regnskap og revisjon. 1. Etablering av høye søkertall Identifiserbar risiko: Behovet for utdanning i regnskap og revisjon på masternivå er stort og forventes å være tilstede i overskuelig framtid. Risiko er rimelig lav. Risikoreduserende tiltak: Styrke aktuelle nettsider ved UiS med tanke på rekruttering av studenter Omdømmebygging dialog med aktører i revisjonsbransjen, og markedsføring av en MRRstudie i relevante kanaler 2. Lærekrefter fra revisjonsnæringen og Statoil Identifiserbar risiko: Ved en eventuell etablering av en MRR-utdanning budsjetterer vi med at revisjonsnæringen og Statoil er ansvarlig for undervisningen i to av emnene uten vederlag. Risiko er moderat. Risikoreduserende tiltak: Videreutvikle gode relasjoner til de fem store revisjonsselskapene og Statoil Fortsette/utvide det gode samarbeidet med gjesteforelesere fra UiA når det gjelder undervisning. Gjesteforelesere fra andre høgskoler/universiteter kan være aktuelt. 3. Rekruttering av kompetanse innen regnskap og revisjon: Én ny førsteamanuensis/professor i regnskap og revisjon, samt tre nye II-er stillinger. Identifiserbar risiko: Det kan være vanskelig å rekruttere kompetanse innen regnskap og revisjon. Risiko er moderat. Risikoreduserende tiltak: Fortsette/utvide det gode samarbeidet med gjesteforelesere fra UiA når det gjelder undervisning. Gjesteforelesere fra andre høgskoler/universiteter kan være aktuelt. På sikt kan vi utdanne stipendiater innen regnskap og revisjon med undervisningsplikt og eventuelt ansette disse. Vi vil vurdere hele studieporteføljen og eventuelt hente ressurser fra andre studieprogram

17 Søknad om utredningstillatelse for mastergrad i helsesøsterfag Institutt for helsefag Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitet i Stavanger 1

18 Innhold Del I Rammer og strategisk del lokale krav Nasjonalt og regionalt behov for studiet Strategisk begrunnelse Finansiering (omdisponering- fellestjenester- infrastruktur?) Risikovurdering... 6 Del II Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Vitnemål og Diploma Supplement Forventet studentrekruttering Forventet arbeidsomfang for studentene Samarbeid med kommunehelsetjenesten om kliniske studier Plan for studiet Studiets navn Beskrivelse av studiet Studiets kobling til forskning og faglig utviklingsarbeid Studentutveksling Fagmiljøet tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Fagmiljøets og studentveiledernes kliniske erfaring Fagmiljøets forskning, faglig- og utviklingsarbeid Fagmiljøets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk Støttefunksjon og infrastruktur

19 Del I Rammer og strategisk del lokale krav Det søkes herved om å utvikle videreutdanning til helsesøster (60 studiepoeng) til en mastergradsutdanning (120 studiepoeng). Utdanningen er i dag finansiert gjennom instituttets basisfinansiering. Helsesøster er i dag den eneste profesjonen i Norge som har en videreutdanning som er spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0 20 år, i fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommunene. Helsesøsteryrket og rammebetingelsene for utøvelsen er i stadig endring, og kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis er økende. Dette krever en endring av utdannelsen til en utvidelse av studentenes kunnskaper om forskning, evnen til kritisk tenkning og for kvalitetsutvikling innen eget fagområde. Det vil bidra til regjeringens ønske om å styrke kompetanse og forskning innen profesjonsutdanningene (St meld13, ), og til regjeringens satsing på en god folkehelse for alle (St meld 34, ). 1 Nasjonalt og regionalt behov for studiet Kartlegging viser underdekning av helsesøsterårsverk (SSB). Dersom utdanningskapasiteten ikke endres, viser Statistisk sentralbyrås framskrivning at det vil være opp mot 20 % underdekning av helsesøsterårsverk frem mot Dette utgjør over 500 årsverk, og tar utgangspunkt i at Norge har full dekning i dag noe vi ikke har. Etter Helsedirektoratets beregninger fra 2010 (IS -1798) mangler tjenesten 850 helsesøstre. En rekke nasjonale planer de senere årene, har pekt på at helsefremmende og forebyggende arbeid skal styrkes i årene som kommer. Regjeringen bevilget sommeren millioner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og har også varslet videre opptrapping. I dag er det 8 læresteder i Norge som tilbyr utdanning av helsesøstre; Diakonova, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og her ved Universitetet i Stavanger. Ved Universitetet i Tromsø og ved Høgskolen i Bergen, er videreutdanningen nylig gjort om til en mastergradsutdanning. Rekruttering av studenter til videreutdanningen ved Universitetet i Stavanger har vært svært god, med henholdsvis 364, 353, 350, 327 kvalifiserte søkere til 25 studieplasser, ved de tre siste opptakene , 2009, 2011 og I 2013 var det 11,92 primærsøkere pr studieplass (Opptaksrapport 2013, UIS). Vi har hatt en studentgjennomstrømning på 100 %, bortsett fra i 2013 hvor en kandidat ikke fullførte. Vårt nedslagsfelt er stort og skal dekke Rogaland og Vest Agder. Pågangen av søkere til helsesøsterstudiet er stor ved alle lærestedene i landet. 3

20 Strategisk begrunnelse Institutt for Helsefag ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitet i Stavanger, har siden 1990 gitt tilbud om helsesøsterutdanning som et videreutdanningstilbud for sykepleiere. Helsesøsterutdanningen er en profesjonsutdanning på videreutdanningsnivå som er regulert gjennom en nasjonal rammeplan (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Målet for helsesøsterutdanningen er å kvalifisere sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Kort sagt, til å kvalifisere til helsesøsterarbeid i kommunen. Landets kommuner er gjennom Folkehelseloven (2011) pålagt å bidra til å fremme befolkningens helse og å tilby helsefremmede og forebyggende tjenester for barn, unge og deres familier. Helse og omsorgstjenesteloven (2013) pålegger kommunene et ansvar for å tilby hele aldersgruppen 0-20 år, en helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Nasjonalt har det siden Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning trådte i kraft, skjedd en endring med hensyn til krav til helsetjenesten (Folkehelseloven, 2011; St meld 47, ; St meld 34, ) og i forhold utvikling av norsk høgre utdanning (St.meld. nr. 7, ). Som følge av Kvalitetsreformen er det innført nytt gradssystem hvor bachelor, master og doktorgrad er hovedstruktur i oppbygning av utdanning. I statusrapport for kvalitetsreformen (St. meld 7, ) påpekes viktigheten av at kvalitet av utdanningen ses i sammenheng med samfunns- og arbeidslivets behov. I St meld 13, Utdanning for velferd ( ) står det at for et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenestene og tilpasse utdanningene til nye behov slik at fremtidige generasjoner får tilgang til gode tjenester. Videre vektlegges betydningen av at det er mye å vinne på tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende arbeid og god sammenheng i tjenestetilbudet. I Samhandlingsreformen (St meld 47, ) forventes det ressursvekst og oppbygning av kompetanse og tjenester i kommunene. Reformen påpeker viktigheten av å styrke de forebyggende tjenestene i kommunene. Denne satsingen på helsefremmende og forebyggende arbeid understrekes videre i Folkehelsemeldingen (St meld 13, ). Imidlertid viser nasjonale undersøkelser mangelfulle tilbud i kommunene relatert til helsetjenester for barn og unge, og at det er behov for økte personell ressurser ved helsestasjon og skolehelsetjenesten for å oppfylle gjeldene lover og forskrifter (Helsedirektoratet, 2010). Gjennom Samhandlingsreformen (St meld 47, ) stilles det også forventninger til at helsetjenesten skal baseres på forskningsbasert kunnskaper, meldingen omtaler at det er viktig å kvalifisere studentene ved helsefaglige utdanningene i samhandlingskompetanse og kunnskapshåndtering. I dokumentet Forskning og innovasjon for bedre samhandling (Helse og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi, ) beskrives det å legge til rette for kombinerte utdanningsløp for spesialiseringer og forskerutdanninger som et virkemiddel for bedre samhandling i helsetjenesten og en bedre folkehelse. I St meld 13 - Utdanning for velferd (St meld 13, ) påpekes utdanningsinstitusjonenes ansvar for å sørge for at utdanning og kompetanse er i godt samsvar med tjenestenes behov. 4

21 Et av hovedmålene i universitets strategidokument fram mot 2020 er å gi studentene mulighet for gjennomgående studieløp. Et av hovedmålene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultets Handlingsplan ( ) er at studieporteføljen til en hver tid skal være sammensatt av etterspurte og relevante studier på høyt faglig nivå. Her er et av delmålene at fakultet skal møte utfordringene som reises i den bebudede stortingsmeldingen om fremtidige politiske målsetninger for velferdsutdanningene, derunder integrere fakultetets gjenværende videreutdanninger i gradsløp`. Et tiltak for å nå disse målene er å utrede omstruktureringer av fakultets gjenværende videreutdanninger innen helse- og sosialfag til nye mastergradsutdanninger, eller som en integrert del av den eksisterende mastergradsutdanningen. Ved Institutt for Helsefag er dette målet konkretisert i Handlingsplanen ( ) for Helsesøsterutdanningen i form av å starte arbeidet med å utvikle helsesøsterutdanningen til mastergrader. 1.3 Finansiering (omdisponering- fellestjenester- infrastruktur) Økonomiske rammebetingelser Finansiering for dagens videreutdanning til helsesøster inngår i instituttets basisfinansiering. Utdanningen har vært i kategori E(NSD). Studiet planlegges som deltidsstudium, dvs at hver student forventes å produsere 30 studiepoeng pr år. Det er planlagt opptak av 30 studenter hvert andre år, i mot dagens antall på 25 studenter. Dette er en økning med 5 studieplasser hvert andre år. Arbeidsgruppen har i sine beregninger lagt til grunn at masterutdanningen vil bli innplassert i finansieringskategori D (NSD) Estimert kostnader Beregning av ressurser for masterutdanning i helsesøsterfag, er basert på 30 deltidsstudenter. En økning av studenter og studiepoeng ved masterstudiet vil kreve tilleggsressurser knyttet til kursene i vitenskapsteori, forskningsmetoder, veiledning i kliniske studier og i arbeidet med masteroppgaven, samt i vurdering av eksamensarbeid. Det er i dag ca halvannet årsverk til videreutdanning til helsesøster. Det samarbeides med andre videreutdanninger om forelesninger, samt i tillegg benyttes innleide gjesteforelesere. En regner med å drive utdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. 5

22 Risikovurdering Det er identifisert fem områder hvor det er aktuelt å sette mål og foreta risikovurderinger ved etablering av mastergrad i helsesøsterfag Studentrekruttering Søkertallet er pr i dag høyt, og det forventes fortsatt å være høyt om de politiske føringene i forhold til økning av stillinger ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomføres, slik at studentene etter endt utdanning tilbys stilling. Risiko anses som svært lav Vitenskapelig personale og forskningsaktivitet Instituttet har 7 professorer i 100 % stilling. Ved videreutdanningen til helsesøster er det pr i dag 2 førsteamanuensis i 100 %, 1 høyskolelektor i 100 % som har påbegynt PhD utdanning. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet og Institutt for helsefag har flere programområder for forskning hvor vitenskapelig personalet er tilknyttet. Risikoen vurderes som lav Tilgang til studieplasser med kompetente kliniske veiledere Vi rekrutterer studenter fra mange kommuner, og samarbeider med kommunene i Rogaland og Vest-Agder om praksisplasser for kliniske studier. Antall studieplasser i kliniske studier avhenger av et godt samarbeid. Risiko vurderes som moderat, men kan reduseres ytterligere gjennom faste avtaler med kommunene Internasjonal utveksling Pr i dag finnes ingen samarbeidsavtale spesifikk for utdanning i helsesøsterfag. Det kommende året vil det arbeides med å opprette en samarbeidsavtaler. Dette vil være en viktig en sentral del av utredningen frem til søknaden foreligger. Risikovurdering lav Støttefunksjon og infrastruktur En regner med å drive utdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. Risiko vurderes som lav. 6

23 Del II 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 2.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det vil bli utarbeidet et utkast til vitnemål som følger vedlagt til søknaden. Det vises her til at utdanningen bygger på rammeplanen for videreutdanning for helsesøsterutdanning fastsatt 1. desember 2005 av utdannings og forskningsdepartementet. Utkastet er i hovedsak etter tidligere mal for norske vitnemål og vitnemål tillegg, men presenterer også læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, slik mal av anbefaler. Studiet tilfredsstiller krav til 3 etter i forskrift om krav til mastergrad. Graden oppnås her på grunnlag av mastergradseksamen på grunnlag av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til 6. Graden bygger på bachelorgrad i sykepleie og består av en integrert yrkesrettet utdanning på 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden. 2.2 Forventet studentrekruttering Studiet bygger på og viderefører kunnskapsområder i bachelorutdanning i sykepleie. Sykepleiere som vil starte på mastergradsstudiet skal i tillegg ha minst 1års praksis som autorisert sykepleier. Kommunehelsetjenesten står overfor store utfordringer i forhold til nye kunnskaps- og kompetansebehov. Arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere, og regjeringen understreker utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. Denne masterutdanningen vil støtte opp om samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnets behov for god og riktig kompetanse. Studiet møter de økende krav som stilles til en kunnskapsbasert praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid. Behov for sykepleie med en slik kompetanse bør også styrkes ut i fra kunnskap om alderssammensetningen blant nåværende yrkesutøvere. En omlegging av mastergraden vil kunne gjøre utdanningen attraktiv for studenter som ønsker å bli helsesøster og samtidig ta en mastergrad. Studiet organiseres etter helse og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi, et kombinert løp med mulighet for både å ta en videreutdanning (70 stp, en økning med 10 i forhold til dagens videreutdanning) eller å velge å fullføre som en masterstudie (120stp). Studiet tilbys som deltids studie over 4 år, 8 semestre med opptak hvert andre år. Etter 4 semestre og 70 studiepoeng vil studenten være kvalifisert helsesøster i trå med Rammeplan for Helsesøsterutdanning,

24 Forventet arbeidsomfang for studentene I følge European Communities (ECTS users guide, European Communities, 2009) er studiebelastning pr akademisk år på timer. For et ECTS (= studiepoeng) forventes en studieinnsats på timer og for 10 studiepoeng en innsats på timer. Et akademisk studieår, 40 uker, utgjør på fulltidsstudium timer, og på deltidsstudium ca 20 timers arbeidsinnsats pr uke. Dette masterstudiet består av både teoretiske og kliniske studier. Det teoretiske studiet inklusiv masteroppgaven, utgjør 110 studiepoeng, hvor av masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng. Det kliniske studiet består av 10 studiepoeng. 2.4 Samarbeid med kommunehelsetjenesten om kliniske studier Den kliniske delen av studiet omhandler helsefremmende og forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøsterutdanningen (videreutdanningen) ved Institutt for helsefag har et godt samarbeid om praksisplasser og veiledning av studenter med kommunene i Rogaland og Vest-Agder. 3 Plan for studiet 3.1 Studiets navn Studiet er en videreutvikling av eksisterende videreutdanning til helsesøster. På denne bakgrunn er det valgt å benevne studiet som mastergrad i helsesøsterfag. 3.2 Beskrivelse av studiet Studiet tar utgangspunkt i rammeplan for Helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Omlegging til mastergradsutdanning blir en fagspesifikk og klinisk rettet utdanning som skal kvalifisere for den spesialsykepleie som har ansvar for og kan ivareta helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge, 0-20 år. Studieretningen skal kvalifisere for en sykepleietjeneste i kommunehelsetjenesten innenfor helsestasjons og skolehelsetjeneste som spesifikt skal ivareta befolkningsrettet folkehelsearbeid, overfor barn og unge. I studiet legges til grunn et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spebarns, småbarns og ungdomstid. Studiet innebærer etablering og utvikling av kompetanse innen individ, - og samfunnsrettet helsesøsterfaglig arbeid. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på et høyt og komplekst nivå, og gir kompetanse med et balansert forhold mellom praktisk og akademisk kunnskap. Den helsesøsterfaglige kompetansen innbefatter praktisk handlingskunnskap og fagkunnskap utviklet gjennom teoretiske og kliniske studier, samt forskning. Den eksplisitte del utover rammeplanen som omhandler forskningskompetanse, vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode samordnes med andre mastergrader ved Institutt for helsefag. 8

25 Studiets læringsutbytte Det forventes at studenten etter fullført studieprogram: Kunnskaper - har avansert kunnskaper om aktuelle områder innenfor helsesøsterfaget - har kunnskap om helsesøsterfagets historie og tradisjoner sammenholdt med dagens situasjon og utfordringer - har inngående kunnskaper om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder - har inngående kunnskaper om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk Ferdigheter - analyserer helsesøsterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i helsesøsterfagets tradisjoner og egenart - analyserer eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen for faget - leder og administrerer helsesøsterfaglig arbeid i kommunal virksomhet - gjennomfører et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt i trå med gjeldene forskningsetiske normer, og formidler resultatet av dette innenfor fagområdets uttrykksformer Generell kompetanse - ivaretar helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag) på en selvstendig, kompetent måte og på nye områder og i uforutsette situasjoner - vurdere kvalitetsaspekter i faget, har en kritisk holdning og reflektert adferd når anvendelse av ny kunnskap implementeres - kommuniserer faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmenheten - samarbeider med andre yrkesgrupper om praktiske og teoretiske problemstillinger - synliggjør og initierer fagutviklings- og forskningsområder i helsesøsterfaget herunder nytenkning og innovasjonsprosesser 9

26 Studiets relevans Studiet kvalifiserer for - arbeid som helsesøster i kommunehelsetjenesten - stillinger hvor kompetanse innen helsefremmende og forebyggende tenkning, og folkehelsearbeid etterspørres - stillinger på ulike organisatoriske nivå i helse- omsorgssektoren der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetssikring - å søke opptak til PhD studier. Mastergradsutdanning i helsesøsterfag har som mål å utdanne reflekterte og velkvalifiserte helsesøstre som har funksjonsdyktighet til å ivareta helsefremmende og forebyggingene arbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøsteryrket har lang tradisjon og er tydelig etablert i det norske helsevesenet. Yrkesfeltet er primært knyttet til virksomhet overfor barn, unge og deres familier. Det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidets fokus og oppgaver overfor målgruppene er uløselig knyttet til endringer i samfunnet. Ansvar, oppgaver, metoder, fag og forskning har alltid vært knyttet til det som til enhver tid har vært, og er, sentralt og viktig sett i et samfunnsperspektiv. Utdanningen vil imøtekomme samfunnets behov for kompetanseløft i tråd med regjeringens intensjoner i Utdanning for velferd (St melding 13, ), Samhandlingsreformen (St meld 47, ) og Folkehelsemeldingen (St meld 34, ). Sykepleiens omsorgsdimensjon er et viktig grunnlag i helsesøsterfaget, og sykepleiens tradisjoner og verdiforankring videreføres og understrekes i en helsesøsterfaglig sammenheng. De første 70 studiepoengene i masterutdanningen gir spesialisering i område helsefremmende og forebyggende arbeid (helsesøsterfag). Dette kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling i kommunehelsetjenesten. De siste 40 studiepoengene er spesielt relatert til forskningsarbeid. 10