Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 89/15 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokument i saka Oversendingsbrev frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet Søknad om etablering av masterprogram i rekneskap og revisjon Oversendingsbrev frå Det humanistiske fakultetet Søknad om omstrukturering av bachelor i utøvende musikk Ny 4-årig studieplan i utøvende musikk Saka gjeld Fakulteta har søkt om etablering og nedlegging av fylgjande studieprogram: Etablering av masterprogram i regnskap og revisjon ved Det samfunnsvitenskaplege fakultetet. Etablering av fireårig bachelorprogram i utøvande musikk og nedlegging av treårig bachelorprogram i utøvande musikk ved Det humanistiske fakultetet. Det ligg til Utdanningsutvalet sitt mynde å akkreditera studier. Styret skal ta stilling til om studia kan etablerast og verta tilbodne søkjarar. Universitetsdirektøren si vurdering Universitetsdirektøren vurderer at etableringane er gjort godt greie for og at søknadane oppfyller krav til finanisering, trong for studia og at dei støttar opp under universitetet sin strategi. Framlegg til vedtak: a) Universitetsstyret etablerer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng med oppstart hausten b) Universitetsstyret etablerer fireårig bachelor i utøvande musikk med 240 studiepoeng med oppstart hausten c) Universitetsstyret legg ned treårig bachelorprogram i utøvande musikk. d) Universitetsstyret ber om at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, av 16. desember 2005 slik at Universitetet i Stavanger vert gitt rett til å tildela graden bachelor med normert studietid 4 år. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 89/15 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier Masterprogram i regnskap og revisjon, Det samfunnsvitskaplege fakultetet Bakgrunn Det samfunnsvitskaplege fakultetet søkjer om etablering av masterprogram i regnskap og revisjon i samsvar med Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Fakultetet søkte om utgreiingsløyve for masterprogram i regnskap og revisjon i Grunngjevinga for å etablera studiet var at det er trong for ein slik kompetanse i marknaden. Dei store revisjonsselskapa i regionen rekrutterar i minkende grad studentar med bachelor i regnskap og revisjon, og søkjer i staden etter høgare kompetanse. Løyve til å greia ut studiet vart gitt av universitetsstyret i møte 13. mars 2014, sak 10/14. I vedtaket heiter det at «Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt.» Søknaden er handsama i instituttstyret og i fakultetsstyret. Utdanningsutvalet gjorde fylgjande vedtak i møte 16. september i år, sak 32/15: a) Utdanningsutvalet akkrediterer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng, med dei kommentarane som kom fram i møtet. b) Utdanningsutvalet tilrår styret å etablera programmet med oppstart hausten Om søknaden og studiet Søknaden gjeld etablering av eit nytt studium. Søknaden er sett opp etter malen som gjeld for søknader om akkreditering og etablering av studier, og gjer greie for regional og nasjonal trong for studiet, strategisk grunngjeving, og dimensjonering og studieplasser. Vidare gjer søknaden greie for grunnleggjande føresetnader for akkreditering og etablering, plan for studiet, fagmiljø knytt til studiet og sjølve studieplanen med emnebeskrivelsar. Studiet er eit toårig masterprogram (120 sp) og vil gå inn i den ordinære studieporteføljen ved fakultetet. Handelshøgskolen har hatt kontakt med representantar for revisjonsbransjen og olje- og energibransjen i regionen over lang tid og studiet er blitt til i ein dialog med desse for å møta deira ynskje om å rekruttera medarbeidarar lokalt. Difor meiner instituttet at det omsøkte studiet vil skilja seg frå tilsvarande studier ved andre lærestader i landet. Tilsvarande studier finst i dag berre i Oslo, Bergen og Kristiansand. I søknaden er det gjort greie for fagprofilen ved desse studia og korleis det omsøkte studiet ved UiS vil profilera seg i høve til desse. Studiet vil verta finansiert ved omfordeling av studieplassar ved instituttet. Instituttet hadde primært ynskt tilføring av nye studieplassar for å dekkja måltalet på 40, slik som det kjem fram av søknaden. I sak om opptaksrammer for er det ikkje tilført fleire studieplasser til fakultetet og instituttet har difor nedjustert studenttalet til 30. Desse studieplassane vil verta henta frå det femårige programmet i økonomi og administrasjon, som har ei opptaksramme på 30 studentar kvart år. Denne vil verta redusert med 10 studieplassar, dvs 50 plassar totalt. Desse vil verta lagde til det omsøkte toårige masterprogrammet, slik at det vert gitt 25 studieplassar for kvart år, til saman 50 studieplassar. Ein tek i fylgje instituttet sikte på ein viss grad av overbooking, og slik nå eit opptakstal på 30. Universitetsdirektøren si vurdering Universitetsdirektøren har gått gjennom søknaden, serleg med vekt på vedtaket i utgreiingsløyvet. Universitetsdirektøren merker seg at Utdanningsutvalet har funne studiet tilfredsstillande gjort greie for med omsyn til akkreditering og at utvalet tilrår styret å etablera studiet. 2

3 Universitetsdirektøren ser at fakultetet har funne ei tilfredsstillande løysing på spørsmålet om finanisering av studiet og korleis studieplassar vil verta omfordelt. Søknaden oppfyller dermed kravet om at eit nytt studium må finansierast på ein av fylgjande måtar: omdisponering av studieplassar frå andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplassar tildelt frå institusjonen eller departementet. Søknaden synest også å gjera godt greie for trong for studiet, serleg knytt til næringslivet i regionen. Universitetsdirektøren kjenner seg difor trygg på at rekrutteringa til studiet vil vera god nok. Universitetsdirektøren ser også at studiet støttar opp om universitetet sin strategi for , der det går fram at UiS har som målsetnad å tilby gjennomgåande utdanningar frå bachelor til ph.d. Det omsøkte studiet vil rekruttera søkjarar frå m.a. to bachelorprogram ved fakultetet. Universitetsdirektøren gjer på bakgrunn av ovanståande vurdering framlegg om etablering av studiet. Fireårig bachelorprogram i utøvande musikk, Det humanistiske fakultetet Bakgrunn Det humanistiske fakultetet søkjer om etablering av fireårig bachelorprogram i utøvande musikk. Samtidig søkjer fakultetet om at treårig bachelorprogram i utøvande musikk vert lagt ned. I oversendingsbrevet er saka formulert som ei orientering om omstrukturering av studiet, men saka vart lagt fram for Utdanningsutvalet som ein søknad om akkreditering av nytt studium og nedlegging av eksisterande studium. Dette vart gjort i samråd med dekanen ved fakultetet. Bachelorprogram for utøvande musikk (klassisk og jazz) vart etablert i Frå hausten 2010 vart dei to programma slegne saman til eitt og utlyst frå hausten Studentar ved dette programmet kunne fram til 2013 velja å integrera 60 studiepoeng PPU med å forlenga studietida med eitt år. Instituttleiinga vedtok då å gjera ei utgreiing om muligheten for å oppretta eit fireårig bachelorprogram i utøvande musikk. Utgreiingsløyve for ein fireårig bachelor i utøvande musikk vart gjeve av rektor på fullmakt 25. april 2014 med fylgjande tillegg i vedtaket: «I den videre utredningen må det legges vekt på å synliggjøre hvordan de planlagte tiltakene vil støtte opp om strategiplanene og universitetets studieportefølje, hvordan de vil ivareta samfunnsoppdraget og dekke et behov blant studenter og i arbeidsmarkedet samt hvordan tiltakene skal finansieres.» Saka er grundig utgreia og handsama ved Institutt for musikk og dans, og kvalitetsutvalet ved fakultetet handsama saka i møte 2. juni d.å. med råd til dekan om å godkjenna overgang til fireårig bachelor i utøvande musikk. I fylgje Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, av 16. desember 2005, har UiS i dag rett til å tildela graden bachelor med normert studietid 3 år. Skal universitetet kunna tilby det omsøkte fireårige bachelorstudiet, må forskrifta endrast. Det kan i fylgje Kunnskapsdepartementet gjerast raskt (epost frå KD ). Ein søknad om forskriftsendring føreset akkreditering av det nye studiet. Utdanningsutvalet handsama saka i møte 16. september d.å. og gjorde fylgjande vedtak i sak 33/15: a) Utdanningsutvalet akkrediterar fireårig bachelor i utøvande musikk med dei kommentarane som kjem fram i møtet. b) Utdanningsutvalet tilrår universitetsstyret å etablera programmet med oppstart hausten 2016 under føresetnad om at forskrifta vert endra slik at universitetet kan tilby graden bachelor med normert studietid 4 år. c) Utdanningsutvalet tilrår universitetsstyret å leggja ned treårig bachelorprogram i utøvande musikk, under føresetnad om etablering av det fireårige programmet. d) Utdanningsutvalet tilrår at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, 3

4 av 16. desember 2005 slik at Universitetet i Stavanger vert gitt rett til å tildela graden bachelor med normert studietid 4 år. Om søknaden og studiet Hovudsaka i søknaden er at fakultetet ynskjer å leggja om det treårige bachelorprogrammet i utøvande musikk (180 sp) og det same programmet som har ei integrert årseining i PPU til eit fireårig bachelorprogram (240 sp) med veival. Det nye studiet vil ha tre studieretningar som allereide vert tilbodne i det eksisterande programmet: direksjon, jazz og klassisk. I kvar av studieretningane vil studentane i tillegg gjera tre faglege veival, kvart på 60 studiepoeng: vidareutdanning i utøvande musikk, praktisk-pedagogisk utdanning i musikk/dans og musikkproduksjon og opptaksteknikk. Det vil ikkje verta gjort endringar i desse årsstudia, men pga at desse årsstudia vert valretningar i det fireårige programmet, vert det overordna læringsutbytet på programnivå endra. Ei tilføring av eit emne i entreprenørskap fører også til eit tillegg i læringsutbytet. I fylgje Studietilsynsforskrifta må difor det nye studiet akkrediterast. Det nye programmet har to avdelingar; 1. avdeling omfattar dei to fyrste studieåra og 2. avdeling dei to siste. 1. avdeling er sett saman av obligatoriske emne, veivala er lagt til andre avdeling. Dette er ei inndeling som finst ved tilsvarande studier ved andre institusjonar i Norge også, og gjer det mogeleg for studentar å byta mellom utdanningsinstitusjonar etter to år. Grunnen til at fakultetet ynskjer å endra studiet til eit fireårig program, er i fylgje søknaden at den nasjonale hovudnormen for bachelorgrad i utøvande musikk er fireårig. M.a. har fylgjande institusjonar fireårig bachelor i utøvande musikk: Norges musikkhøgskole, Griegakademiet (Institutt for musikk UiB), Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk ved NTNU og Barratt-Dues Musikkinstitutt. Musikkstudia står i ein sterk europeisk tradisjon, der hovudnormen også er fireårige utdanningar på bachelornivå. Det vert elles vist til pkt 2.2 i utgreiinga frå instituttet, lagt ved denne saka. Vidare vert det vist til kunstutdanningane sin eigenart, der mogning og utvikling av dugleik er viktig for å førebu studentane til eit yrkesaktivt liv som utøvande musikarar. Ei fireårig utdanning vil styrkja ei slik utvikling hjå studentane. I fylgje undersøkjingar er dette også ei endring som studentar ynskjer. Omlegginga vil også i fylgje søknaden gjera studiet meir oversiktleg, forenkla det faglege emneansvaret og gjera timeplanlegging og registrering i FS enklare og medverka til betre kvalitetssikring. Omlegginga vil såleis i fylgje søknaden føra til betre ressursutnytting i administrasjonen av studiet. Universitetsdirektøren si vurdering Det er eit eksisterande program som fakultetet ynskjer å endra. Formelt har fakultetet sendt ei orientering om omstrukturering av bachelorprogram i utøvande musikk ved IMD. Saka er frå instituttet si side sett opp som ein søknad om omstrukturering av eksisterande studium, i samsvar med Mal og veiledning for akkreditering og etablering av studier ved UiS. Studiet er grundig gjort greie for både i søknaden, og i program- og emnebeskrivelsane. På grunn av at læringsutbytet på programnivå er endra, vurderte utdanningsdirektøren, med tilvising til Studietilsynsforskrifta 2, at søknaden måtte handsamast som ei akkrediteringssak i Utdanningsutvalet. Utdanningsdirektøren vurderte saka også som ei endring i studieporteføljen ved fakultetet, sidan eit treårig studium skal leggjast ned og erstattast av eit fireårig studium, og gjorde difor framlegg i vedtaket om at utvalet tilrår universitetsstyret å etablera det fireårige bachelorprogrammet og leggja ned det treårige programmet. Universitetsdirektøren sluttar seg til denne vurderinga. Ei etablering av eit fireårig bachelorprogram krev ei endring i gradsforskrifta. Etter dei signala universitetsdirektøren har fått frå Kunnskapsdepartementet skal dette vera ei enkel sak som ikkje vil ta lang tid og søknad vil verta sendt så raskt som mogeleg når det ligg føre eit akkrediteringsvedtak. Universitetsdirektøren vil i det fylgjande adressera momenta i vedtaket om utgreiingsløyve frå 25. april

5 «Hvordan de planlagte tiltakene vil støtte opp om strategiplanene og universitetets studieportefølje» Fakultetet sin strategi for seier at fakultetet har sterke og profilerte fagmiljø innanfor musikk og dans som ein ynskjer å vidareføra og vidareutvikla. Vidare seier strategien at utvikling av entreprenørielle dugleikar som initiativ, nytenking, samarbeidsevne og sosiale dugleikar er sentrale i alle utdanningsprogramma ved fakultetet. UiS sin strategi for seier at universitetet siktar mot i større grad å integrera innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen. Utdanningsdirektøren ser det som eit tiltak i så måte at det nye studiet vil inkludera entreprenørskap i eigne emne (2 x 5 sp i refleksjon og entreprenørskap). IMD sin Handlingsplan for med visjoner og strategiske føringer frem mot 2025 byggjer på universitetet sin overordna strategi. Her er utvikling av studieplanar, serleg med sikte på etablering av en fireårig bachelor i musikk, eitt av tiltaka for å nå instituttet sine mål innan utdanning og læringsmiljø. Det nye programmet vil innehalda meir vitskapsteori og vil gi kandidatar eit betre grunnlag for å fortsetja på studier i høgare grad. Dette er eit ledd i instituttet sitt arbeid med å leggja grunnen for eit løp vidare til master og kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research) og universitetsdirektøren ser det også i tråd med universitetet sin strategi som siktar mot å auka rekrutteringa av master- og ph.d-studentar. Universitetsdirektøren meiner at omlegginga vil støtta opp under universitetet, fakultetet og instituttet sine strategiplanar og universitetet si studieportefølje. «Hvordan de vil ivareta samfunnsoppdraget og dekke et behov blant studenter og i arbeidsmarkedet» Universitetet sitt samfunnsoppdrag er i fylgje Universitets- og høgskolelova å driva forsking, faglig- og kunstnarisk utviklingsarbeid, utdanning og formidling. Instituttet driv i dag forsking og utdanning og kunstnarisk utviklingsarbeid innan musikkfag og driv eit omfattande formidlingsarbeid gjennom både tilsette og studentar si deltaking i musikklivet i regionen. M.a. er instituttet ein av aktørane i Bjergsted kulturpark og har eit nært samarbeid med næringslivet i regionen. Søknaden viser også til undersøkingar der studentar meiner at omleggjing til fireårig utdanning vil gjera studiet meir ettertrakta og verta opplevd som meir solid. Universitetsdirektøren vurderar at omlegginga vil styrka universitetet si oppfylling av samfunnsoppdraget. Dei argumenta som er førde for omlegging til fireårig program vert også i søknaden heldne fram som tiltak for å auka rekrutteringa til studiet. Universitetsdirektøren støttar instituttet og fakultet sine vurderingar. «Hvordan tiltakene skal finansieres» Omlegginga til fireårig bachelorprogram skal i fylgje søknaden finansierast innanfor instituttet sine rammer. Mange av studentane på det eksisterande treårige bachelorprogrammet fortset også pr i dag på ei eittåring vidareutdanning ved instituttet. Pr i dag er berekna studenttal på utøvande musikkstudier PPU kjem i tillegg, då denne omfattar både musikk og dans. Arbeidsformene i desse studia krev eit samarbeid mellom studentar i ulike grupperingar, og desse samanstillingane vil variera ut frå kva instrument studentane har som sitt hovudinstrument. Difor opererar instituttet med eit samla studenttal for utøvande musikkstudier, både bachelor og master, og deler det ikkje inn i dei ulike studieprogramma. Opptaksramma for det eksisterande treårige bachelorprogrammet i utøvande musikk er 30 studieplasser. 176 hadde studiet som 1. prioritet i år og 44 søkjarar fekk tilbod om plass. Pr 1. september 2015 har 28 studentar teke imot tilbod om studieplass. Tala for 2. år er 32 studentar og for 3. år 20 studentar. Universitetsdirektøren ser at eit fireårig løp der dei tre eittårige studia er integrerte som val, vil styrka rekrutteringa til desse faga. Samtidig kan det verta ei utfordring å finna finanisiering med eit tilsynelatande større studenttal. Universitetsdirektøren føreset difor at eit opptak til eit heilt fireårig studieløp må medføra ein reduksjon i opptaka til dei tre eittårige vidareutdanningane. 1 Styresak 66/15 5

6 I dag er musikkstudia passerte i finansieringskategori B, medan årsstudiet i PPU er plassert i kategori D. Dette medfører ei redusert inntekt i studiepoengproduksjon på kr pr student (60 sp). Ved ei integrering av PPU i bachelorprogrammet vil også denne delen koma i kategori B og såleis få konsekvensar for økonomien i programmet. Det må likevel arbeidast med å endra kategori for årsstudiet i PPU. Universitetsdirektøren ser med dette finansieringa av studiet som tilfredsstillande gjort greie for, og vil understreka at det må finansierast innføre instituttet og fakultetet sine rammer. Slik universitetsdirektøren vurderar det, vil det nye programmet medverka til å integrera innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen. Universitetsdirektøren gjer på bakgrunn av ovanståande vurdering framlegg om etablering av fireårig bachelorprogram i utøvande musikk og nedlegging av treårig bachelorprogram i utøvande musikk. Framlegg til vedtak: a) Universitetsstyret etablerer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng med oppstart hausten b) Universitetsstyret etablerer fireårig bachelor i utøvande musikk med 240 studiepoeng med oppstart hausten c) Universitetsstyret legg ned treårig bachelorprogram i utøvande musikk. d) Universitetsstyret ber om at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, av 16. desember 2005 slik at Universitetet i Stavanger vert gitt rett til å tildela graden bachelor med normert studietid 4 år. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef J. Gard seniorrådgjevar 6

7

8

9 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Master i regnskap og revisjon 120 studiepoeng.

10 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Generelt om studiet Om studiet Navn: Master i regnskap og revisjon Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet Ikke aktuelt Oppstart: August 2016 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) x Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) x Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 1

11 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Del 1 Utredning av studium Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet: Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger. I Norge er det kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. MRR gir den nødvendige kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet - i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i statlig sektor. BI tok i 2013 opp 120 studenter til MRR- studiet, mens NHH tok opp 104. UiS tar sikte på å rekruttere 40 studenter pr år. De store revisjonsselskapene i regionen rekrutterer i minkende grad studenter med bachelor i regnskap og revisjon (BRR). Selskapene foretrekker i økende grad å rekruttere studenter med fullført mastergrad, som de enten kan lære opp selv eller sende til Oslo eller Bergen for å ta en MRR. Dialog med representanter fra revisjonsbransjen, olje & energibransjen og rekrutteringsbransjen i regionen gjennom lang tid bekrefter at selskapene har et sterkt ønske om å kunne rekruttere lokalt. Det er grunn til å tro at også studenter vil foretrukket å ta en MRR ved UiS, fremfor å flytte til en annen by. Vi har mulighet til å skille oss fra de andre lærestedene som tilbyr MRR ved å tilpasse utdanningen til bransjer som står sterkt i regionen og som UiS er en del av. Flere av foreleserne har tidligere erfaring fra disse bransjene, og andre gjesteforelesere jobber til daglig i disse bransjene. Utdanningen er tenkt å bli spisset mot olje & energi og finans, noe som blant annet medfører et stort regionalt og nasjonalt behov for MRR studentene som utdannes ved UiS. Dette skyldes at de øvrige lærestedene ikke har tilpasset utdanningen. Samtidig vil vi påse at utdanningen er generell nok til at studentene også er attraktive for andre deler av arbeidsmarkedet. Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner MRR tilbys pr. i dag kun ved BI Nydalen og NHH. BI Sp Høst Vår Høst Vår Internasjonal regnskapsregulering (IFRS) 15 M Regnskapsanalyse og verdivurdering 9 M Revisjonsteori og metode 6 M Videregående emner i revisjon 12 M Emner i selskapsskatt, omorganiseringer, internasjonal skatte- og avgiftsrett, skatteforvaltning 12 M Selskapsrett 6 M Metode 6 M Etikk 6 M 2

12 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Velge tre av følgende fire emner for 3. semester Forretningsjus 6 M Regnskap: Teorier og metoder 6 M Økonomi- og virksomhetsstyring 6 M Financial Management 6 M Masteroppgave 30 M NHH Sp Høst Vår Høst Vår Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Foretaksrett 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Selvstendig arbeid 30 M M Velg fire av 20 emner innen finans, regnskap, økonometri, ledelse, økonomistyring og innovasjon 30 M M Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Juss 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet På slutten av 2013 ble en MRR-arbeidsgruppe dannet (Bjarte Ravndal, Lars Atle Kjøde, Benn Folkvord og Marius Sikveland). Arbeidsgruppen inviterte de fem store revisjonsselskapene (Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt Statoil til diskusjon. Hensikten med møtet var å presentere arbeidsgruppens overordnede tanker rundt et MRR-studium ved UiS, samt få innspill fra næringen. Basert på møtet ble det laget et utkast til faglig skisse, og i løpet av 2014 har det vært hyppige utvekslinger av synspunkter og diskusjon med de enkelte aktørene. Dette for å gjøre et eventuelt studium best mulig, og mest mulig tilpasset de forhold som er relevante for aktørene og næringslivet. 3

13 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner UiS har som målsetning å kunne tilby gjennomgående utdanninger til sine studenter. Dette tilsier at vi også bør bestrebe oss på å tilby en spesialisert mastergradsutdanning for de som begynner på vår bachelor i regnskap og revisjon. Samtidig har UiS en målsetning om å øke den relative andelen mastergradsstudenter. Dette for å stadfeste sin satsning som universitet. Denne målsettingen vil øke ytterligere ved en fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund. Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Øket satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er basert på et svært tett samarbeid med de største aktørene i næringslivet, er i så måte et strategisk produkt for HHUiS. Studieprogrammet vil også komplettere og styrke de øvrige programmene våre innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Økonomi- og ledelsesfag er også omtalt i universitetets strategi som et av tre utvalgte videreutviklingsområder for UiS. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Med et nasjonalt og internasjonalt blikk, så er revisjonsbransjen i sterkt endring. Inntoget av internasjonale regnskapsregler gjør at omstillingstakten i næringslivet stadig øker. Det er derfor et stort behov for institusjoner som kan utdanne morgendagens regnskapssjefer, økonomiansvarlige, revisorer, kredittgivere, analytikere, konsulenter og ledere. I tillegg har frafallet av revisjonsplikten for mindre selskaper medført en dreining fra revisjon og over mot regnskapsfører- og controller-funksjoner. Dette har medført blant annet at NRØA og Finanstilsynet har utarbeidet en ny plan for autorisasjon av regnskapsførere. Utviklingen i EU går mot én autorisasjon for revisorer. Dersom dette skjer i Norge også, så forventes det at denne autorisasjonen vil knyttes til mastergrad. Det er dermed svært viktig for UiS, og bachelorgraden i regnskap og revisjon, å posisjonere seg for denne utviklingen. Til slutt vil vi trekke fram hva Den norske revisorforening formidler gjennom sin deltakelse i NRØA. De trekker fram at to regioner i Norge skiller seg ut: Oslo og Stavanger. Det er disse regionene som representerer tyngden og volumet på revisoroppdrag. Dette skyldes at de fleste industrielle konsern har sine hovedkontor i Oslo, og de fleste store selskap i olje & energisektoren har sine hovedkontor i Stavanger. Vi har derfor i tillegg alle de store revisjonsselskapene tungt representert i vår region. Et MRR-studium vil øke samarbeid og attraktivitet med denne viktige bransjen, og det vil bidra til å forbedre Handelshøgskolen ved UiS sin konkurranseposisjon vesentlig. I tillegg vil dette være et viktig bidrag til å styrke næringslivet i Stavanger-regionen. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet bygger til en viss grad på eksisterende emner i rettslære, skatterett og finans. Dette vil styrke fakultetets posisjon innenfor disse fagområdene, samtidig som fagområder som regnskap og revisjon får den nødvendige tyngde og dybde som utviklingen innenfor fagområdene krever. 4

14 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser 40. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Det bør legges opp til nye studieplasser, men i den grad det ikke går så må vi se på overføring fra øvrige studier som har ledige plasser. Skulle vi bli nødt til å prioritere blant nåværende studieplasser, må studieplassene hentes fra vårt femårige masterprogram i økonomi og administrasjon. Det eksisterende bachelorprogrammet i regnskap og revisjon videreføres. 5

15 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt Revisorlovens krav er tilfredsstilt. Godkjenningsforskriften antas anvendt (tilsvarende gjelder for NHH og BI). Denne kan gi, søkere med en relevant mastergrad i økonomi og administrasjon, fritak for inntil 60 studiepoeng på MRR. Relevant mastergrad skal inneholde minst 60 studiepoeng samlet i emner innenfor fagområdene regnskap, revisjon, finansiell økonomi eller økonomisk styring, hvorav minst 15 studiepoeng skal være innenfor verdsettelse, finansregnskap eller revisjon. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. Bachelor i regnskap og revisjon Studenter med Bachelor i økonomi og administrasjon, Master i økonomi og administrasjon eller Master i rettsvitenskap må ha eksamen i emner tilsvarende: Årsregnskap (tilsvarende BRE 320) Revisjon (tilsvarende BRE 330) Skatterett (tilsvarende BRE 340) Emnene kan tas som enkeltemner ved HHUiS. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ikke aktuelt Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet 1.2 Vitnemål og Diploma Supplement Tittel på vitnemål: Master i regnskap og revisjon Tittel på Diploma Supplement: Master in Accounting and Auditing 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 40. Dette for å få hensiktsmessig klasseromsundervisning og gruppepresentasjoner, samt diskusjon i klasse/gruppe. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet 6

16 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Styrke aktuelle nettsider ved UiS med tanke på rekruttering av studenter. Omdømmebygging dialog med aktører i revisjonsbransjen, finansbransjen og olje & energibransjen. Markedsføring av et MRR-studium i relevante kanaler. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Det forventes at 70-80% av studentene vil gjennomføre et påbegynt masterstudium i regnskap og revisjon ved HHUiS. Dette er på samme nivå som gjennomføringsgraden i det eksisterende masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved instituttet. En tett oppfølging av hver enkelt student gjennom studiet skal bidra til å sikre gjennomføringsgraden. Blant annet gjennomføres det årlige dialogmøter med studenter som av ulike grunner er forsinket i studiene, og der studentene følges opp med en plan for fullføring av graden. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Ved en eventuell etablering av en MRR-utdanning budsjetterer vi med at revisjonsbransjen, olje & energibransjen og finansbransjen er delaktige i undervisningen i tre av emnene. Risiko er moderat/lav. Fokus på følgende områder vil sikre en lavere risiko: - Videreutvikle gode relasjoner til de store revisjonsselskapene, selskapene i oljesektoren og finansnæringen - Benytte gjesteforelesere fra næringslivet og andre Universiteter og Høgskoler. Studentantall: Vi bruker anerkjente forelesere fra akademia og næringsliv. Risikoen anses således som lav for at vi ikke klarer å opprettholde ønsket studentantall. For tredje syklus må rekrutteringspotensialet for doktorgradsstudenter sannsynliggjøres 1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Ikke aktuelt Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet 1 Praksisavtaler og intensjonsavtaler Ikke aktuelt Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 1) 7

17 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon 2 Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk navn som samsvarer med det norske. Det norske navnet på studiet Master i Regnskap og revisjon Det engelske navnet på studiet Master in Accounting and Auditing Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Som navnet tilsier er dette et masterstudium, og fagområdene er tett knyttet til regnskap og revisjon. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et masterstudium dekker utdanningskravet til å bli statsautorisert revisor. En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og verdsettelse Ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og avgiftsrett Kunne anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet samt analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Forstå og kunne anvende teorier, forskning, metoder og fortolkninger innenfor fagområdene Ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter Kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer 8

18 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder Inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor Kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle problemstillinger og prosjekter Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Alle fag henger sammen og studiet er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et masterstudium dekker utdanningskravet for å bli statsautorisert revisor. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne HHUiS Sp Høst Vår Høst Vår Finansregnskap og metode 10 M Selskapsrett 10 M Skatt og avgift 10 M Strategisk økonomistyring 10 M Corporate Finance 10 M Valuation 10 M Juss/transaksjoner 10 M Finansregnskap 2 10 M Revisjon 10 M Masteroppgave med metodelære 30 M 9

19 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle emner er obligatoriske. For studenter som velger utveksling 2.semester må tilsvarende emner dekkes ved annet lærested. Det legges opp til en viss grad av gjenbruk av eksisterende emner fra masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Dette gjelder følgende emner: MØA230 Selskapsrett, MØA310 Corporate finance og MØA370 Valuation. I tillegg vil det tidligere emnet MØA245 Økonomistyring bli gjenopprettet og nå inngå i masterprogrammet i regnskap og revisjon. 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester 30 studiepoeng pr. semester. Ca timer per semester. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk Obligatoriske innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og gruppepresentasjoner samt skriftlige eksamener. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Generelt er det stort behov for statsautoriserte revisorer og mangel på høyt faglig kvalifiserte økonomer med regnskapsforståelse i markedet. Dette synet underbygges av blant annet diskusjoner med de fem store revisjonsselskapene (Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt ledende olje & energiselskaper og rekrutteringsselskaper. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet På MRR får du landets ledende kompetanse i regnskap og revisjon. Studiet er solid forankret i forskningsbasert kunnskap og fagpersonene på MRR er ledende innenfor sine fagfelt. Foreleserne er håndplukket ut fra sin unike kompetanse og engasjement innenfor sine fagfelt. Dette for å gi studentene en tung og bred bedriftsøkonomisk kompetanse og en unik kompetanse innenfor relevante deler av jussen. Innenfor hvert fagområde det undervises vil det gis oversikt over aktuell forskning 10

20 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Se den enkeltes CV. Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. Studentene vil som en del av obligatoriske term-papers og masteroppgaveskriving kunne ta del i forskning. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskriv ordninger for internasjonalisering Mulighet for utveksling til blant annet følgende læresteder - Karl-Franzens University Graz - Århus Universitetet - KU Leuven - Lund Universitetet - Ålborg Universitetet Studiet inneholder emner hvor undervisning gis på engelsk, derfor er det mulighet for at internasjonale utvekslingsstudenter kan delta på disse emnene. I tillegg er muligheten til stede for å invitere internasjonale gjesteforelesere. Det undersøkes konkret om hvilke ressurser som internasjonalt er tilgjengelig. Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Foreliggende Erasmusavtaler med overnevnte studiesteder. Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3. Vårsemester første år (andre semester). Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling Det foreligger risiko for at ekvivalente emner ved andre læresteder legges ned og studenten således ikke får dekket det faglige behovet ved utveksling. Studenter som kommer i denne situasjonen kan ta emnene ved HHUiS. 11

21 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig Forskningsbiblioteket er lokalisert sentralt på campus. Her er det tilgang til kjerneområdenes litteratur og tidskriftserier. Der dette eventuelt ikke skulle finnes vil det bli anskaffet og budsjettert inn i utgiftene for de enkelte emnene og finansiert gjennom forventede inntekter av dette studiet. Supplert med god online tilgang, samt gode fjernlåns- og innkjøpsmuligheter, vurderes den totale tilgjengeligheten på litteratur som tilstrekkelig. Programmet har behov for lokaler som er tilpasset den forventning studentene vil ha til en MRR. Vi er i dialog med FRES for reservering av lokaler som egner seg til dette formål. Studentene vil være sikret en felles basis IKT ressurs på lik linje med andre masterstudenter. Administrative og tekniske tjenester, IKT- ressurser og arbeidsforhold for studentene vil være dekkes av eksisterende tjenester. Vedlegg til Plan for studiet: Studieplan Avtaler om studentutveksling Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Vedlegg nr. 3 Fagmiljø tilknyttet studiet (Studietilsynsforskriften 7-3) 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever Viser til CVer. Fagmiljøet knyttet til regnskap, finans, økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen UiS utgjør ca 40 årsverk. Av dette er 6,4 årsverk tenkt tilknyttet MRR. Dette vil være tilstrekkelig til å gjennomføre den foreslåtte aktiviteten. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i Institusjonen har via de ansatte knyttet til seg et omfattende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Naturlige samarbeidsinstitusjoner er de universiteter og høyskoler som vi har utvekslingsavtaler med i tillegg til NHH, Handelshøyskolen BI og UiA. 12

22 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. Se tabell 2. Seks av åtte har hovedstilling ved UiS og vår fusjonspartner HSH: 75% Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. Se tabell 2. Syv av åtte har førstestillingskompetanse: 87,5% 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år Se CVer. 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet Ikke relevant da det i MRR-studiet ikke er praksis. 3.6 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad 3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Vedlegg nr. Inngår i CV 13

23 Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Informasjon om programmet/studieplanen Tall/tekst Studiets omfang (antall studiepoeng) 120 Antall studenter (årlig opptak) 40 Maksimalt studenttall på emne/klasse 40 Økonomi og administrasjon på høyere Fagområde (for beregning av finansieringskategori) grads nivå Nye emner (antall/studiepoeng) 90 Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 30 Omfang av praksis (antall studiepoeng) 0 Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 30 Praksis? Hvor stor andel av studiet? 0 Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)? Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? 30* Ekstern finansiering? *se kommentar på side 5 angående studieplasser Andre ressursspørsmål ingen ingen I/A Kommentar Skriv eventuelle kommentarer her 14

24 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Stillings-betegnelse Ansettelsesforhold Årsverk i andre studier oppgi studium og institutt Formell pedagogisk kompetanse Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Antall år Ekstern praksiserfaring Årstall Folkvord, Benn Heskestad, Terje Kjøde, Lars Atle Professor 100% 100% HHUiS Førsteamanuensis 20% 20% II HHUiS Universitetslektor 100% 100% HHUiS Martinussen, Roald Dosent 100% 100% HHUiS Sikveland, Postdoktor 100% 100% Marius HHUiS Anne Isabelle Robbestad Olsen, Trond Professor 20% 20% HHUiS Ødegaard, Professor 100% 100% Bernt Arne HHUiS Kommentar: Pedagogisk seminar Pedagogisk seminar Startet pedagogisk seminar Pedagogisk seminar Påbegynt NyTi Førsteamanuensis 100% 100% HSH Pedagogisk seminar SUM Pedagogisk seminar Pedagogisk seminar Skatterett Regnskap Regnskap Rettslære Regnskapsteori og forskningsmetode Økonomistyring Corporate finance Valuation Arbeider for Deloitte Ernst & Young, BDO Pågående Statoil Se CV Se CV Se CV 15

25 NAVN AKADEMISK TITTEL Marius Sikveland PhD STILLING Postdoktor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) PhD i økonomi Universitetet i Stavanger 2012 Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Du, Q., Shen, R., and Sikveland M. (2014) Peer performance and earnings management. UiS Working paper Misund, B., Osmundsen, P., and Sikveland M. (2014) Vertical Integration and valuation of international oil companies. UiS Working paper Asche, F. and Sikveland, M. (2014) The Behavior of operating earnings in Norwegian Salmon Aquaculture. Forthcoming in Aquaculture Economics and Management Mohn. K., Misund, B and Sikveland M. (2014) Exploration risk in oil and gas shareholder returns. UiS Working paper Asche, F., Misund, B and Sikveland M. (2014) Who s a major: a novel approach to peer group selection. UiS Working paper Asche, F., Oglend, A., Osmundsen, P., and Sikveland M. (2014) Cyclical gas demand and volatility transmission in European oil and gas markets Asche, F., Misund, B., & Sikveland, M. (2013). The relationship between spot and contract gas prices in Europe. Energy Economics, 38, Dahl, R. E., Oglend, A., Osmundsen, P., & Sikveland, M. (2012). Are oil and natural gas going separate ways in the United Kingdom? Cointegration tests with structural shifts. Journal of Energy Markets, 5(3), Oglend, A., & Sikveland, M. (2008). The behaviour of salmon price volatility. Marine Resource Economics, 23(4). 16

26 Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist 2012-pågående: Studiekoordinator for bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon samt regnskap og revisjon (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) NAVN Lars Atle Kjøde AKADEMISK TITTEL Cand. Merc, Master i regnskap og revisjon, siviløkonom STILLING Universitetslektor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Høyere Revisor Studium ved NHH. (Master i Regnskap og Revisjon/ Statsautorisert Revisor) Ph.D kurs/stipendiat Norges Handelshøyskole (Økonomisk styring) -Reg 503: Finansregnskapsforskning. -Reg 512: Issues in Management Accounting research. -Org 503: Corporate Strategy. -Org 505: IT støtte av strategisk beslutningssystemer. -Met 501: Forskningsdesign og metodevalg. -Met 504: Teori og forskningsevaluering Høyere avdeling bedøk NHH Siviløkonom HiA Nettopp påbegynt akademisk karriere. Haugnes, T. og Kjøde, L.A. (2008) IFRS i praksis - noen observasjoner fra regnskapsåret Praktisk økonomi & finans. - Årg. [27], nr. 1 Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) BDO, Senior Manager Ernst & Young, Avdelingsleder - Financial Accounting Advisory Services Sensor på Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI Veileder ved masterutdanning på Universitetet i Agder Sensor ved Trondheim Økonomiske Høyskole 17

27 Ernst & Young, Manager Fagavdeling Regnskap, Spesialfelt på IFRS Ernst & Young, Manager revisjon, Statoil som hovedkunde NAVN AKADEMISK TITTEL Benn Folkvord PhD STILLING Professor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) PhD Universitetet i Bergen Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Bøker: Utbytte, Lovlige og ulovlige tilpasninger til skattereglene, 302 s. Gyldendal akademisk Aktuell bedriftsbeskatning, 208 s, Gyldendal akademisk, 2013 (red. sammen med Ole Gjems-Onstad) Corporate income tax subjects, kapitel i bok. ( EATLP 2013). The Burden of Proof in Tax Matters, kapitel i bok. ( EATLP 2013). Artikler ect: Tvangslønn (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 3, 2012) Nøytral skattlegging av finansielle instrumenter, (Praktisk økonomi og finans nr. 1, 2012). Kommentar til forslag om nye regler for trekantfusjoner og trekantfisjoner (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 2, 2010) Hvilke aksjefond innen EØS omfattes av fritaksmetoden, (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 1, 2010) Lovlighetskravet Skatterettslige sanksjoner mot selskapsrettslige feil, (Nordisk tidsskrift for selskabsret nr 3 18

28 2009) Rabatt i arveavgift ved arv av ikke-børsnoterte aksjer mv. (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 3, 2009, sammen med H. Olsen) Betydningen av ulemper ved ulovfestet omgåelse (Tidskrift for skatt og avgift nr 3, 2009) Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Advokatbevilling 2002, Styrmedlem/Styreleder Spødarbakken BA Nestleder i Skatteklagenemden for utenlandsskattesaker 2008-d.d. Styreleder og dagligleder i Stiftelsen for høyere økonomisk/administrativ utdanning og forskning i Rogaland 2008-d.d. Medlem av Academic Committee i European Association of tax law professors 2010-d.d. Underviser og sensurerer på Handelshøyskolens BIs mastergradsprogram i skatterett samt mastergraden i regnskap og revisjon 2007-d.d. Delstilling som førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde 2009-d.d. Styremedlem Fakultetsrådet, senere fakultetstyret Samfunnsvitenskaplige fakultet Universitetet i Stavanger 2010 d.d. Leder og studiekoordinator ved opprettelsen av Bachelor i Rettsvitenskap ved Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger

29 NAVN AKADEMISK TITTEL Terje Heskestad Dr. Oecon. STILLING Førsteamanuensis UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Doktorgrad (dr. oecon), NHH. Avhandlingen omfattet lønnsomhetsmåling, usikkerhet og regnskapsmessige avskrivninger. Høyere avdeling i Bedriftsøkonomisk analyse, NHH Siviløkonom Heskestad Terje Feltham-Ohlsons regnskapsbaserte verdsettelsesmodell : utvidelser og kritikk (2014). Beta. ISSN (1), s Boye, K., Heskestad, T., og Eirik Holm (2011) Kostnads- og inntektsanalyse,universitetsforlaget, 9 utgave. Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Heskestad er tilknyttet Deloitte avd. Sørlandet hvor hans hovedoppgaver er relatert til rådgivning og avholdelse av kurs/seminarer. (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) 20

30 NAVN AKADEMISK TITTEL Anne Isabelle Robbestad PhD STILLING Førsteamanuensis UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist 2011 Doktorgrad NHH (Business Economics) Translating accrual accounting into health care: the case of the 2002 norwegian health care reform 1999: Mastergrad i økonomistyring ved NHH Submitted: Robbestad og Karbøe: The Valuation of Fixed Assets in Norwegian Health Care: An Account of Change Agent Struggle, Journal of accounting and Organizational change Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) til nå: Studieleder Øk/adm studier ved Høgskole Stord Haugesund (HSH) Jan.2002 til : Førsteamanuensis (mars des.2011))/høgskolelektor (jan2002-mars2011) ved HSH. Undervisning :Finansregnskap; Strategisk økonomistyring; Foretaksstrategi ved Bachelor utdanning øk-adm. Feb. 96 til des.2001: Fylkessjukehuset i Haugesund, Økonomisjef. Ansvarlig for budsjett, rapportering til fylket, rådgivning for avdelingene og oppfølging av driften. Medlem av topplederrådet og saksbehandler for saker til styret. Feb.91-Feb.96: Fylkessjukehuset i Haugesund, Første konsulent Økonomiavdeling. Budsjett / oppfølging / prognose/ saksbehandling av flere somatiske avdelinger og psykiatrisk avdeling Jul.90-Jan.91: GECO Stavanger, senior accountant (Corporate). Konsolidering av periodiske regnskapsrapporter fra GECO's tre regioner 21

31 NAVN AKADEMISK TITTEL Roald Martinussen Cand. jur. STILLING Dosent UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Cand. jur. Universitetet i Oslo 1979 Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Martinussen, R. (2012) Kjøpsrett 6. utg. Cappelen Damm Martinussen, R. (2010) Forbrukerkjøp. 2. utg. Cappelen Damm Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Universitetet i Stavanger (tidligere Rogaland distriktshøgskole, Høgskolesenteret i Rogaland, Høgskolen i Stavanger). Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger. Dosent siden 2011 NAVN AKADEMISK TITTEL Bernt Arne Ødegaard PhD STILLING Professor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Ph.D. of Finance, Carnegie Mellon University Høyere Avdelings Eksamen, NHH, Siviløkonom, NHH, Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Bøker: Lectures on Corporate Finance. (med Peter Bossaerts). Lærebok, World Scientific Press sider. Andre utgave publiserert i 22

32 november Financial Numerical Recipes (in C++). Jun Lærebok tilgjengelig på internett. 260 sider. Artikler ect: The tenuous relationship between effort and performance pay, Journal of Public Economics, 2015, 121, (Online ) (with Ola Kvaløy). The rise of individual performance pay, Journal of Economics & Management Strategy, 2012, 21(2), (with Ola Kvaløy). Multinationals, tax competition and outside options, Journal of Public Economics, 2011, 95(11/12), (with Petter Osmundsen). Tournaments with prize-setting agents, Scandinavian Journal of Economics, 2011, 113(3), (with Kristoffer W. Eriksen and Ola Kvaløy). Company Taxation and Merger Incentives in International Oligopoly: on International Policy Coordination with Strategic Trade, Journal of Industry, Competition and Trade, 2010, 10(2), (with Kjell Erik Lommerud, and Odd Rune Straume). Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Professor, Universitet i Stavanger (UiS), fra Professor II, Finans, Norges Handelshøyskole (NHH), fra Forsker (deltid), Norges Bank, Styremedlem, Folketrygdfondet Visiting Scholar, University of Oslo, Høsten Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI, Oslo, Prosjektleder for en rekke forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd og Finansmarkedsfondet. Konsulent, Norges Banks Kapitalforvaltning, Visiting assistant professor of finance, University of British Columbia, Vancouver, Canada, Assistant professor of finance, University of Illinois, Chicago, USA,

33 NAVN AKADEMISK TITTEL Trond Olsen PhD STILLING Professor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Ph. D., Stanford University 1986 Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Bøker: Artikler etc: The tenuous relationship between effort and performance pay, Journal of Public Economics, 2015, 121, (Online ) (with Ola Kvaløy). The rise of individual performance pay, Journal of Economics & Management Strategy, 2012, 21(2), (with Ola Kvaløy). Multinationals, tax competition and outside options, Journal of Public Economics, 2011, 95(11/12), (with Petter Osmundsen). Tournaments with prize-setting agents, Scandinavian Journal of Economics, 2011, 113(3), (with Kristoffer W. Eriksen and Ola Kvaløy). Company Taxation and Merger Incentives in International Oligopoly: on International Policy Coordination with Strategic Trade, Journal of Industry, Competition and Trade, 2010, 10(2), (with Kjell Erik Lommerud, and Odd Rune Straume). Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) NHH, 2000-pågående, professor i bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Universitetet i Bergen , professor i økonomi. Universitetet i Bergen, førsteamanuensis

34 Del 3 Program- og emnebeskrivelser Navn på studiet Det norske navnet på studiet: Master i regnskap og revisjon Det engelske navnet på studiet: Master in Accounting and Auditing Studiepoeng Antall studiepoeng: 120 Ansvarlig fakultet og institutt Handelshøgskolen ved UiS Målgruppe Kandidater med følgende utdanning med: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Master i juridiske emner Kandidater som ikke innehar en bachelor grad i regnskap og revisjon må ha forkunnskaper tilsvarende regnskap (BRE 320 Årsregnskap), revisjon (BRE 330 Revisjon) og skatterett (BRE 340 Skatterett)). Opptakskrav Se under «målgruppe». Innhold i studiet Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått studium skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og Verdsettelse Ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og avgiftsrett Kunne anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet samt analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Forstå og kunne anvende teorier, forskning, metoder og fortolkninger innenfor fagområdene Ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter Kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger 25

35 Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor Fagområdene Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder Inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor Kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle problemstillinger og prosjekter Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i offentlig sektor. Mastergraden i regnskap og revisjon gir grunnlag til å søke på doktorgradsstudier. Oppbygging av studiet 26

36 Emne Finansregnskap og metode LUK 1 LUK 2 LUK 3 LUF 1 LUF 2 LUF 3 LUF 4 LUF 5 LUF 6 X X X X X X X X X X X X X Selskapsrett X X X X X X X X X X X X Skatt og avgift X X X X X X X X X X X X Strategisk økonomistyring X X X X X X X X X X X X X Corporate Finance X X X X X X X X X X X X Valuation X X X X X X X X X X X X X Juss/transaksjoner X X X X X X X X X X X Finansregnskap 2 X X X X X X X X X X X X X Revisjon X X X X X X X X X X X X LUF 7 LUG 1 LUG 2 LUG 3 LUG 4 LUG 5 LUG 6 LUG 7 Masteroppgave med metodelære X X X X X X X X X X X X X X X X 27

37 Arbeids- og undervisningsformer Vilkår for å gå opp til eksamen er at studentene har fått godkjent obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret. Dette gjelder alle emner. Disser obligatoriske arbeidskravene er basert på læringsutbyttet til de ulike emner. Innleveringene baseres på ett eller flere kunnskaps- /ferdighets- /kompetansemål. Undervisningsform er forelesninger, øvelser og diskusjon av case i plenum. I enkelte emner vil også studentene gi gruppepresentasjoner. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid i gruppe på 2. Praksis i studiet Ingen praksis. Internasjonalisering Det vil være mulighet for utveksling til blant annet følgende læresteder: Karl-Franzens University Graz Århus Universitetet KU Leuven Lund Universitetet Ålborg Universitetet Det foreligger Erasmusavtaler med overnevnte studiesteder. Utvekslingen vil skje vårsemester første år (andre semester). Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Kvalitetssikring og evalueringer av studiet Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Tilbakemeldinger fra studentene via It s Learning etter endt undervisning i hvert emne. Nødvendige tiltak/endringer gjøres basert på tilbakemeldinger. Ansvar: Instituttleder 28

38 Finansregnskap og metode Emnet bygger videre på emner innen finansregnskap fra bachelorstudiet. Sentrale tema er konseptuelle rammeverk og internasjonale regnskapsregler. Videre gis det en innføring i regnskapsforskning og forskningsmetode. FAKTA Emnekode: MRR401 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Et siktemål for emnet er å gi innsikt i den "ramme" ("IASB Conceptual Framework") som er grunnlaget for IFRS-regelverket. Her drøftes blant annet definisjon, innregning og måling av sentrale regnskapsstørrelser som eiendeler, forpliktelser, egenkapital og overskudd. Drøftelsen skal gjennomføres ut ifra et kritisk og analytisk perspektiv. Rammen drøftes også med bakgrunn i norsk regnskapstradisjon/regler. Emnet gir i tillegg god innsikt i IFRS- regulering av sentrale regnskapstemaer som f.eks. regnskapsmessige behandling av virksomhetssammenslutninger; oppkjøp og fusjoner. Det gis også en fordypning i konsernregnskap, samt at det gis en gjennomgang av regnskapsmessige behandlingen av finansielle instrumenter. Emnet behandler også temaer som regnskapsmessig behandling av skatter, nedskrivninger, pensjonsforpliktelser, immaterielle eiendeler, aksjebasert avlønning, avsetninger etc. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: Konseptuelle rammeverk: balanseorienterte og resultatorienterte Internasjonal regnskapsutvikling og reguleringsorganer Ulike teorier for regnskap: o Normativ regnskapsteori o Deskriptiv regnskapsteori Regnskapsforskning og forskningsmetode Internasjonale regnskapsregler og sammenligning mot GRS o Inntektsføring o Anleggskontrakter o Varelager o Eiendom, anlegg og utstyr o Virksomhetssammenslutning o Leasing o Immaterielle eiendeler o Konsern o Skattekostnad o Investeringseiendom 29

39 o o o Nedskrivning av anleggsmidler Finansielle eiendeler og forpliktelser Sikring, valuta og derivater Kontantstrømanalyse og avsløring av regnskapsmanipulasjon Ferdigheter Studenten skal kunne: Anvende regler knyttet til ovenstående kunnskapsmål Generell kompetanse Studenten Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen regnskapsfaget Kan se emnet i en større regnskapsfaglig sammenheng Kan planlegge og gjennomføre regnskapsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Lars Atle Kjøde/ Terje Heskestad Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 30

40 Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Kvifte et. Al. IFRS i Norge Bransje og temaartikler (7.utgave) EY. Internasjonale regnskapsstandarder Festskrift til Atle Johnsen Kvifte, S. S. og A. Johnsen. Konseptuelle rammeverk for regnskap. DnR forlaget Alfredson, Keith... [et al.] Applying international financial reporting standards. 3rd ed. John Wiley Kompendium med utvalgte artikler Støttelitteratur: Internasjonale regnskapsstandarder (IAS og IFRS) Regnskapsloven (1998) (se lovdata) Tofteland Andre, Kvifte Steinar Sars, Bernhoft Anne-Cathrine, Finansregnskap - God regnskapsskikk og IFRS Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes IFRS på norsk: forskrift om internasjonale regnskapsstandarder. 4. utg. Den norske revisorforening 31

41 Selskapsrett Emnet gir oversikt over sentrale selskapsrettslige spørsmål med hovedfokus på transaksjoner. FAKTA Emnekode: MØA230 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Emnet gir oversikt over selskapslovgivningens formål og organisatoriske krav til de ulike selskapsformer og selskapsmedlemmenes rettsstilling. Kurset har et transaksjonsfokus. Det gis en grundig innføring i problemstillinger knyttet til egenkapitaltransaksjoner, herunder: Fusjon Fisjon Utbytte Konsernbidrag Erverv og overdragelse av egne aksjer Stiftelse og kapitalforhøyelse Oppløsning og kapitalnedsettelse Omdanning Læringsutbytte Kunnskap: Studentene skal ha oversikt over problemstillinger knyttet til valg av selskapsform, grunnprinsippene i selskapsretten og hvordan selskap styres. Studentene skal ha oversikt over samspillet mellom skatte- regnskaps- og selskapsretten. Studentene skal ha grundig innsikt i reglene om transaksjoner og konsekvenser ved valg av transaksjonsform. Ferdigheter Kunne anvende de grunnleggende prinsippene, herunder hensynet til å beskytte kreditorer og mindretallsaksjonærer, i selskapsretten for å løse enhver selskapsrettslig problemstilling. Generell kompetanse Ha grunnleggende forståelser for reglene om styring og omorganisering av selskap. 32

42 Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 4 timer A F Ikke-programmerbar kalkulator. Lovsamling. Utskrift av lovtekst og forskrift fra lovdata. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk innlevering i løpet av semesteret. Fagperson(er) Benn Folkvord/Roald Martiniussen Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid og gjennomgang av gruppeoppgaver. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Selskapsrett, Geir Woxholth, Gyldendal akademisk, siste utgave. Egenkapitaltransaksjoner, Den norske Revisorforeningen, siste utgave. Støttelitteratur Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Mads Andenæs, siste utgave Utbytte, Den norske Revisorforeningen, siste utgave. 33

43 Skatt og avgift Sentrale emner i det regulatoriske regelverket innenfor skatt- og avgifts rett. Emnet skal sette studentene i stand til å utvikle selvstendige, rettslige resonnement og vise ulike rettskilders relevans og vekt på praktiske og kompliserte problemstillinger. Emnet bygger videre på introduksjonsemnet i skatterett på bachelornivå. FAKTA Emnekode: MRR403 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Et siktemål for emnet er å gi innsikt i avanserte og komplekse problemstillinger knyttet til skatt og avgift som revisorer blir stilt overfor. Studentene skal utvikle selvstendige, rettslige resonnement og vise ulike rettskilders relevans og vekt. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: Oversikt og forståelse om reglene for skattlegging av virksomhet og eiere av virksomhet, herunder selskap og selskapseiere Utsatt-skatt-modellen, og grunnleggende forståelse for midlertidige forskjeller og forholdet mellom regnskaps og skatterettslige regler Reglene for skattemessige avskrivninger Reglene for direkte fradrag Oversikt over grunnleggende internasjonal skatterett og skatteavtaler Lov og ulovfestet omgåelse av regelverket De sentrale sidene av Norsk merverdiavgifts rett Petroleumsbeskatning Ferdigheter Studenten skal kunne: Selvstendig kunne anvende regler knyttet til kompliserte skatte- og avgiftsmessige problemstillinger Sette de enkelte reglene i skatte- og avgifts retten inn i en større sammenheng, og kritisk vurdere reglenes hensiktsmessighet Generell kompetanse Studenten Kan se emnet i en større jusfaglig sammenheng Kan planlegge og gjennomføre skatterettslige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe 34

44 Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor fagområdet Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Benn Folkvord/Roald Martiniussen Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Ole Gjems-Onstad og Tor Kildal, Innføring i merverdiavgifts rett. Ole Gjems-Onstad, Norsk bedriftsskatterett. 9. utg. Gyldendal akademisk 35

45 Strategisk økonomistyring Emnet gir studentene en innføring i strategisk økonomistyring og setter studentene i stand til å bruke moderne teknikker innenfor økonomisk styring for strategisk formål FAKTA Emnekode: MØA245 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Vår Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Temaet bygger på studentenes kunnskap fra tradisjonelle emner i finansregnskap, økonomisk styring og analyse. Emnet omfatter temaet strategisk økonomistyring og skal sette studentene i stand til å bruke moderne teknikker innenfor økonomisk styring i et strategisk perspektiv. Det legges også vekt på at deltakerne skal kunne forstå hvilke prinsipper som ligger til grunn for utarbeidelsen av finansregnskap og budsjett, slik at man kan identifisere «røde» flagg og indikasjoner på lønnsomhetsproblemer. Emnet introduserer viktige idéer, begreper og verktøy for strategisk økonomistyring og kontroll som ABC, strategisk kostnadsstyring, analyse av kundelønnsomheten, målkostnadskalkulering, budsjettering og beyond budgeting, ansvarliggjøring av resultatenheter (responsibility accounting), resultatmåling, balansert målstyring og incentivsystemer. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: Hva som menes med strategisk økonomistyring Beslutningsrelevante kostnader Problemer med tradisjonell økonomistyring Strategiske lønnsomhetsanalyser Oppfølgning og prestasjonsmåling Ferdigheter Studenten skal kunne: Utarbeide beslutningsrelevant informasjon Utføre ulike typer strategiske lønnsomhetsanalyser Implementere flerdimensjonal prestasjonsmåling Formidle sentral fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Være en aktiv bidragsyter i store og mellomstore virksomheter Større opp under nytenkning og i innovasjonsprosesser Generell kompetanse Studenten Kan se emnet i en større regnskapsfaglig sammenheng 36

46 Kan planlegge og gjennomføre regnskapsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Gruppeoppgave/presentasjon Skriftlig eksamen Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel 40%/60% 6 timer A - F Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Anne Isabell Robbestad/Terje Heskestad Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Litteratur Advanced Management Accounting, Atkinson, Robert S. Kaplan (siste utgave). Artikkelsamling 37

47 Corporate Finance The course covers theory and some empirical evidence in corporate finance, with a focus on analyzing possibilities and limitations for firms to cover their financing needs. FAKTA Emnekode: MØA310 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Vår Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Vår Undervisningsspråk: Engelsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Contents The course first analyses reasons for credit rationing, and then factors that affect firms' borrowing capacity, such as diversification possibilities and collateralization. In this setting optimal capital structure is also analyzed. The course further analyzes financing under asymmetric information, corporate governance, the importance of control rights and the market for corporate control. Learning outcome Knowledge: Upon completion of the course the student shall be able to explain and understand important concepts and models in corporate finance. Skills: Upon completion of the course the student shall be able to apply the theory to analyze and understand firms' decisions regarding financing. Competence: Upon completion of the course the student shall have a deeper understanding of challenges and solutions regarding financing of corporations. Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 4 timer A - F Ikke-programmerbar kalkulator som deles ut under eksamen Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Ingen. Fagperson(er) Trond Olsen 38

48 Methods of work Teaching will mostly take place in the form of lectures, where the central parts of the course will be discussed. In addition some time will be used to discuss exercises. Open to Business Administration Master of Sciense Accounting and Auditing - Master Course assessment Student evaluations of the course will be conducted in accordance with the evaluation system of the School of social sciences. Literature Jean Tirole, The theory of corporate finance, Princeton University press

49 Valuation Faget omhandler sentrale emner innenfor verdsettelse og skal gjøre studentene i stand til å foreta selvstendige verdsettelser av selskapers eiendeler, gjeld og selskaper som helhet. I tillegg gis en kobling mot internasjonale regnskapsregler og verdsettelse av selskaper basert på avlagte regnskaper FAKTA Emnekode: MØA370 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Vår Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Verdsettelse av eiendeler og gjeld samt hele foretak blir stadig viktigere for revisor både som del av revisjonsarbeidet og i forbindelse med konsulentoppdrag. Verdi må fastsettes i forbindelse med transaksjoner og stadig oftere i den løpende måling. Nedskrivningsvurdering skjer hyppigere, og for noen eiendels- og gjeldsposter brukes virkelig verdi løpende. Revisor må teste disse verdiene. Verdier må også bekreftes i forbindelsen med fusjon og ved tings innskudd. I tillegg vil revisor ofte bli bedt om å bistå med rådgivning i forbindelse med oppkjøp (due diligence m. v.) eller utføre oppdrag som sakkyndig i rettstvister. Formålet med emnet er å gi deltakerne økt kompetanse i å gjennomføre og vurdere verdifastsettelser. Emnet omfatter analyse av lønnsomhet som grunnlag for å gjennomføre en verdsettelse. Ulike verdsettelsesmodeller drøftes og sammenhengen mellom dem. Beregning av krav til avkastning for egenkapital og gjeld blir viet spesiell oppmerksomhet. Emnet går inn på verdsettelse i samband med regnskapsavleggelsen. Det drøftes bruk av virkelig verdi i regnskapet generelt og verdsettelse av spesielle eiendeler som investeringseiendommer og biologiske eiendeler. I tillegg drøftes verdsettelse i spesielle situasjoner, spesielt ved verdifall. Også revisjon av virkelig verdi og andre regnskapsposter som avhenger av estimater, blir tatt opp. Avslutningsvis tar emnet opp skattemessig problemstillinger knyttet til verdivurdering i ulike sammenhenger. I denne delen gjøres det et forsøk på å integrere skatterett og økonomisk teori. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: Ulike måter å verdsette selskaper, selskapers eiendeler og gjeld Grunnleggende verdsettelsesmetoder Kobling mellom verdsettelse og kravene i internasjonal regnskapsregler Ferdigheter Studenten skal kunne: 40 Foreta analyse av, og verdsettelse av, selskaper og selskapers eiendeler og gjeld

50 Selvstendig kunne anvende verdsettelsesmetoder innenfor ulikeregnskapsmessige problemstillinger Generell kompetanse Studenten Kan se emnet i en større finansfaglig sammenheng Kan planlegge og gjennomføre finansfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav MRR401 Finansregnskap og metode. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Gruppeoppgave/presentasjon Skriftlig eksamen 40%/60% 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Marius Sikveland/Bernt Arne Ødegaard Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. 41

51 Litteratur Titman, Martin, Valuation, the art and science of corporate investment decisions, Pearson, 2nd ed Penman, S. H.: «Financial Statement Analysis and Security Valuation. Støttelitteratur: Koller, Goedhart, Wessel/McKinsey & co: "Valuation", fifth edition (2010) Damodaran, Investment valuation. Wiley 3 rd edition Møller m.fl./ernst & Young: "Verdivurderinger" DnR 42

52 Juss/Transaksjoner Sentrale emner i det regulatoriske regelverket innenfor transaksjoner og juss gjennomgås. FAKTA Emnekode: MRR501 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Siktemål for emnet er å gi innsikt i transaksjoner og de rettslige og regnskapsmessige problemstillinger som oppstår i forbindelse med transaksjoner. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: Regnskap- selskaps- og skattemessige regler for følgende transaksjonstyper: o Utbytte og konsernbidrag o Salg av aksjer, herunder egne aksjer o Fusjon og fisjon o Stiftelse og kapitalforhøyelse o Kapitalnedsettelse og likvidasjon Ferdigheter Studenten skal kunne: Anvende regler om de ulike transaksjonsformene, herunder ha grundig kjennskap til kapitalisering av selskap Se selskaps- skatte- og regnskapsrettslige regler i sammenheng Planlegge og gjennomføre transaksjoner Løpende vurdere omorganiseringsbehov Generell kompetanse Studenten Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen jusfaget Kan se emnet i en større jusfaglig sammenheng Kan planlegge og gjennomføre jusfaglige oppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv 43

53 Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Benn Folkvord/Roald Martiniussen Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Økonomisk-administrative fag masterstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Revisorforeningen, Egenkapitaltransaksjoner Benn Folkvord, Utbytte, Lovlige og ulovlige tilpasninger. Ole Gjems-Onstad, Norsk bedriftsskatterett, kapittel 17,18, 19, 20,21, 22,23,30 og

54 Finansregnskap 2 Emnet er et videregående emne i internasjonale regnskapsregler og skal sette studentene i stand til å utvikle selvstendige resonnement, og anvende disse på avanserte problemstillinger. FAKTA Emnekode: MRR502 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Emnet omhandler i sin helhet videregående tema innenfor finansregnskap som konsernregnskap og virksomhetssammenslutninger. Emnet tar utgangspunkt i internasjonale regnskapsregler og tar avslutningsvis et bransjerettet fokus. IFRS standardene er forsøkt utledet av et konseptuelt rammeverk og GRS er basert på grunnleggende regnskapsprinsipper. IFRS er regulert i regnskapsstandarder og GRS er regulert i lov og regnskapsstandarder. Ingen av regelverkene er uttømmende. Studentene gis først en fordypning i regnskapsteori. Prinsipiell og kritisk analyse av regelverk som IFRS og GRS er viktig for å forstå regelverkene. Deretter gis det en grundig fordypning innen IFRS, og spesielt innenfor regnskapsstandarder av spesiell betydning for olje & energi og finans. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: IFRS generelt Forstå formålet med finansregnskapet Ha solid forståelse for regnskapskonsepter og prinsipper Kunne anvende konsepter og prinsipper for innregning, periodisering, måling, presentasjon og noter på praktiske regnskapsproblemstillinger Sentrale standarder relevante for offshorenæringen og for finansnæringen o Olje og gass: IFRS 6, IAS 16, IFRS 8 og IFRS 11 o Finans: IAS 39 Ferdigheter Studenten skal kunne: Analysere komplekse regnskapsspørsmål og foreta egne resonnementer Utarbeide et regnskap for virksomhetskjøp og sammenslåinger Anvende sentrale standarder relevant for olje- og gassindustrien samt innenfor finansindustrien Generell kompetanse Studenten Kan se emnet i en større regnskapsfaglig sammenheng 45

55 Kan planlegge og gjennomføre regnskapsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav MRR401 Finansregnskap og metode. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Gruppe presentasjon og Skriftlig eksamen 40%/60% 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Lars Atle Kjøde, Marius Sikveland Arbeidsformer Forelesninger og diskusjon av case i plenum. Åpent for Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Kvifte, S. S. og A. Johnsen. Konseptuelle rammeverk for regnskap. DnR forlaget Alfredson, Keith... [et al.] Applying international financial reporting standards. 3rd ed. John Wiley Kvifte et. al. IFRS i Norge Bransje og temaartikler (7.utgave) EY. Kvifte et. al - Internasjonale regnskapsstandarder Festskrift til Atle Johnsen Deegan, C. and Unerman J. (2011) Financial Accounting Theory. 2 nd European ed McGrawHill Brady et al. (2011) Petroleum Accounting Principles, procedures & issues Artikkelsamling: 46

56 Christensen, J Conceptual frameworks of accounting from an informational perspective. Accounting and Business Research. Vol 40 (3) Kothari, S Capital Markets Research in Accounting, Journal of Accounting & Economics 31, Støttelitteratur: - Internasjonale regnskapsstandarder (IAS og IFRS) - Regnskapsloven (1998) (se lovdata) - Tofteland Andre, Kvifte Steinar Sars, Bernhoft Anne-Cathrine, Finansregnskap - God regnskapsskikk og IFRS - Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes IFRS på norsk: forskrift om internasjonale regnskapsstandarder. 4. utg. Den norske revisorforening 47

57 Revisjon Sentrale og komplekse tema innenfor revisjon belyses, og skal sette studentene i stand til å kunne bli statsautoriserte revisorer. FAKTA Emnekode: MRR503 Vekting (SP): 10 Semester undervisningsstart: Høst Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Siktemålet med emnet er å gi en videreføring i revisjonsteori. Emnet bygger direkte på revisjonsemnet fra bachelor i regnskap og revisjon, og viderefører studentenes kunnskap innenfor komplekse problemstillinger i revisjon. Emnet dekker revisors profesjonsoppgaver, revisoretikk og regulering, og i tillegg legges det vekt på hvordan profesjonelt revisorskjønn utøves innenfor rammen av reguleringene Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: de grunnleggende revisjonskonsepter Revisors rolle i kapitalmarkeder og som allmennhetens tillitsperson Revisjon i et internasjonalt perspektiv Hvordan revisjonshandlinger velges og utformes for å håndtere anslåtte risikoer Betydningen av foretakets interne kontroll for revisjonen og hvordan revisjonen kan bygge på den interne kontrollen Utforming, gjennomføring og evaluering av resultatet av statistiske og ikke-statistiske stikkprøver i revisjon Hvordan revisor konkluderer og gir utrykk for sin mening om regnskapet i revisjonsberetning Være fortrolig med innholdet i og forstå kravene til revisor i revisorloven Kjenne til kravene om rapportering etter hvitvaskingsreglene Besitte den nødvendige innsikten ut fra krav i lovgivningen og etiske profesjonsregler, inkludert uavhengighetsregler, for å kunne finne gode løsninger på etisk vanskelige problemstillinger for revisor Forstå virksomhetsstyring, risikostyring og intern kontroll, inkludert styrets, revisjonsutvalgets, internrevisjonens og revisors rolle Forstå revisors utfordringer ved revisjon i IT-miljø og revisors bruk av IT-ekspert Kjenne kravene til rapportering i regnskapet og innholdet i revisors oppgaver når det foreligger usikkerhet om fortsatt drift Forstå kravene i utfordrende revisjonsstandarder og hvordan revisor håndterer krevende revisjonsproblemstillinger Ha god kunnskap om kravene til og innholdet i revisors kommunikasjon og rapportering, inkludert i avslutningen av revisjonen og i revisjonsberetningen 48

58 Kjenne til revisors oppgaver knyttet til og innholdet i forenklet revisorkontroll av regnskaper, avtalte kontrollhandlinger og spesialområder Forstå rammene for attestasjonsoppdrag og ha kunnskap om attestasjonsstandarder og attestasjonsoppdrag revisor utfører Våre fortrolig med bakgrunnen for og innholdet i revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen Forstå reglene om revisors erstatningsansvar og innholdet i saker der revisor er domfelt Ferdigheter Studenten skal kunne: Foreta vurderinger av risikoer for vesentlig feilinformasjon, inkludert mislighetsrisiko; og vesentlighetsvurderinger i en revisjon Planlegge en revisjon og utforme relevante revisjonstester Anvende revisjonskonsepter på inntekts-, innkjøps- og varelagerområdet. Anvende konsepter på revisjon av estimater, konsern. Planlegge og gjennomføre vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Vite om revisors erstatningsansvar og plikter Generell kompetanse Studenten Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen revisjonsfaget Kan se emnet i en større revisjonsfaglig sammenheng Kan planlegge og gjennomføre revisjonsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i gruppe Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og ferdighetsområder Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Forkunnskapskrav Ingen. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret. Fagperson(er) Lars Atle Kjøde 49

59 Arbeidsformer Forelesninger, øvelser og innleveringer Åpent for Regnskap og revisjon - masterstudium Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Litteratur Eilifsen, Aa. W. F. Messier Jr., S. M. Glover og D. F. Prawitt Auditing & Assurance Services Third International Edition, McGraw-Hill. Ahrens et al Auditing and assurance services 15.ed Cordt-Hansen, H., H. A. Siebke og E. Knudsen. Revisorloven med kommentarer. Den norske Revisorforening, ISA-er og andre oppdragsstandarder (ISRE-er, ISAE-er, ISRS-er), samt ISQC 1. Artikkel samling 50

60 Masteroppgave med metodelære Masteroppgaven er et nøye utformet vitenskapelig dokument som presenterer en problemstilling og argumenter som er dokumentert basert på primære og / eller sekundære kilder. Oppgaven skal ha en betydelig forskningskomponent, og må være skrevet med hjelp av en faglig veileder. Oppgaven gir studenten en mulighet til å demonstrere kompetanse innen regnskap, revisjon, juss, eller finans. Som forberedelse til masteroppgaven skal studentene delta på seminar om vitenskapsfilosofi, forskningsprosessen, formulering av problemstillinger, forskningsdesign, forskningsetiske problemstillinger, datainnsamling, juridisk metode, kvalitativ og kvantitativ dataanalyse, litteratursøk og skriveråd for masteroppgaven. FAKTA Emnekode: MRRMAS Vekting (SP): 30 Semester undervisningsstart: Vår Antall semestre: 1 Vurderingssemester: Vår Undervisningsspråk: Norsk Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Innhold Formålet med masteroppgaven er at studentene skal utføre et selvstendig arbeid. Studentene skal velge emne(r) og definere problemstilling(er) og arbeidet skal vise tilknytning til forskning og bruk av metode. Læringsutbytte Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om: Hvordan definere og presentere en problemstilling Hvordan utvikle en teori Teorier og metoder som kan brukes til å løse valgt problemstilling Ferdigheter Studenten skal kunne: Søke fram relevante kilder for teorier og data som kan løse den valgte problemstillingen Gjennomgå eksisterende teorier og empiriske bevis Organisere, oppsummere og analysere data Skrive tydelig om den valgte problemstillingen Generell kompetanse Studenten kan Planlegge og gjennomføre et stort prosjekt under veiledning og i samsvar med gjeldende normer for forskningsetikk Anvende kunnskap og ferdigheter innen valgt fagområde 51

61 Forkunnskapskrav Fullført 60 studiepoeng fra Masterprogrammet i regnskap og revisjon. Eksamen/vurdering Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel En godkjent oppgave 1/1 1 semester A - F Alle. Fagperson/Emneansvarlig Lars Atle Kjøde Arbeidsformer Selvstendig arbeid i gruppe på 2 studenter. Studenter som ønsker å skrive oppgaven alene, må søke om dette. Åpent for Regnskap og revisjon - masterstudium Litteratur Boe, Erik Grunnleggende juridisk metode: en introduksjon til rett og rettstenking. 3. utg. Universitetsforlaget Ghauri, Pervez N., Kjell Grønhaug Research methods in business studies. 4th ed. Financial Times Prentice Hall Neuman, W.L. (2011). Social Research Methods (7th ed.). Boston: Pearson. Artikkelhefte Selvvalgt i samarbeid med veileder. 52

62

63

64 Vedlegg 89/15 4 HUMANISTISK FAKULTET Søknad om omstrukturering av eksisterende studieprogram ved Universitetet i Stavanger Bachelor i utøvende musikk (240 studiepoeng) - med veivalg [ ] 1

65 Vedlegg 89/15 4 Innhold Del 1 Utredning av studium Del 2 Akkreditering og etablering av studiet Del 3 Fagmiljø tilknyttet studiet Vedlegg: 1) Studieplan for godkjenning: Bachelor i utøvende musikk (240 sp) Med vedlegg: Beregnet arbeidsomfang for studenter på 4-årig Bachelor i utøvende musikk 2) Arbeidsgruppens utredningsarbeid: «3- eller 4-årig utøvende Bachelor ved IMD» pr 19. november ) IS-IMD 11/15: Saksfremlegg og skjematisk oversikt 4) IMDs Handlingsplan med strategiske føringer frem mot ) NIFU-rapport 10/2014: «Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer utdannet i skapende og utøvende musikk» (link: ) 6) UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i norsk musikkutdanning» 2

66 Vedlegg 89/15 4 Innledning Søknaden og arbeidet som her foreligger er en videreføring og omstrukturering av gjeldende studieplaner i Bachelor i utøvende musikk: 1) Bachelor i utøvende musikk med integrert PPU (240 sp) Utdanningsutvalget fra 2010/UU 48/10: 2) Bachelor i utøvende musikk (180 sp) som har vært tilbudt ved IMD som Bachelorprogram fra kvalitetsreformen, og er en videreføring av det utøvende studieprogrammet fra konservatorietiden. Det vises til vedlegg: «3- eller 4-årig utøvende Bachelor ved IMD» pr 19. november 2013 Kap.2, s.3 for nærmere beskrivelse av historikk. Institutt for musikk og dans har gjort et utredningsarbeid som ligger til grunn for omleggingen som her foreslås til en 4-årige Bachelor i utøvende musikk (240 sp), med ulike veivalg i tillegg til PPU. I denne utvidelsen tenkes integrert også 2 andre parallelle årsstudier ved IMD, som allerede er en del av instituttets studieportefølje. Disse vil utgjøre ulike veivalg i profilering av et 4-årig bachelorstudium: 1) Videreutdanning i utøvende musikk (60 sp) (V-UTØVMUS) 2) Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk/dans (60 sp) (P-PPUMUDA) 3) Musikkproduksjon og opptaksteknikk (60 sp) (Å-MUSPROD) Beskrivelse av omleggingen er her så langt som gjort i samsvar med UiS mal for Søknad om akkreditering og etablering av studium, vedtatt i Utdanningsutvalget Ettersom studieporteføljen allerede eksisterer ved IMD, fremmes dette som en Søknad om omstrukturering av eksisterende studieprogram, snarere enn en søknad om oppretting av et nytt studium. Den videre fremstillingen vil derfor ta høyde for at studieprogrammene allerede eksisterer som en del av IMDs studieportefølje. Foreliggende plan er også en oppgradering i forlengelse av tidligere evalueringer av emner og studieprogram, samtidig som det fokuseres på aktualitet i forhold til faglige standarder og gjeldende norm i vår del av utdanningssektoren. Institutt for musikk og dans er en videreføring av det tidligere Rogaland musikkonservatorium, som sammen med tilsvarende tidligere fusjonerte musikkutdanningsinstitusjoner i dag utgjør Profesjonsrådet for utøvende musikk (RUM), under Universitets og høgskolerådet. De tidligere musikkonservatoriene har gjennom RUM et nært samarbeid, der studieportefølje og faglige standarder for denne type utdanninger er en del av ansvarsområdet. Den nasjonale hovednormen for en Bachelorgrad i utøvende musikk fremholdes å være 4-årig. Dette begrunnes generelt med kunstutdanningenes egenart, hvor det i særlig grad dreier seg om modning, ferdighetsutvikling, repertoartilegnelse og konkurranseevne i markedet etter endt studium. Denne gjennomgangen IMD nå har hatt for å fremme en 4-årig Bachelorplan kretser rundt utbedringer i forhold til - studiekvalitet, struktur og progresjon - emnesammensetning og emneportefølje - konkurranseevne og rekruttering 3

67 Vedlegg 89/ slik det fremgår av IMDs arbeidsgruppe sitt utredningsarbeid om 3- eller 4-årig utøvende bachelor ved IMD, pr 19. november Utredningen gjøre rede for relevante bakgrunnsforhold vedrørende eksempelvis historikk, Kvalitetsreformen for utøvende kunstfag (jf St. meld 18 (2001/02), begrunnelser for 4-årig BA ved våre søsterinstitusjoner, grunnlag for studiekvalitet, struktur og progresjon mm. Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM) fikk tildelt SAK-midler fra KD i 2013 for utredningsarbeid for musikkutdanningene. Rapportene utgjør en del av grunnlaget for det arbeidet IMD brukt i vurdering og videreutvikling av sin studieportefølje: NIFU-rapport 10/2014: «Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer utdannet i skapende og utøvende musikk» UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i norsk musikkutdanning» Endelig vedtak om den omleggingen som her oversendes fakultetet er behandlet i interne organ ved IMD, og endelig vedtatt på IS-IMD 5. mai 2015 (IS-IMD 11/15). Utdanningsdirektøren ga tidligere sin tilslutning til arbeidet pr mail til instituttleder 18/3-14. I videre dialog ble tidsplanen om første mulige oppstart av programmet utsatt til høsten Endringer i forhold til nåværende Bachelor i utøvende musikk Arbeidet med en ny 4-årig Bachelor i musikk ved IMD har hatt til hensikt å oppjustere og videreutvikle hovedområdene i gjeldende Bachelorplan, for å oppnå et samsvar med standarder og krav og den utvikling som har funnet sted i feltet de siste årene. Det foretas ikke her noen endringer av de eksisterende årsstudiene som tenkes integrert som veivalg, kun det utøvende bachelorstudiet som utgjør rammen i gradsløpet. Tidligere faglige mål er ivaretatt eller videreutviklet i læringsutbytte- og emnebeskrivelser, med en mer hensiktsmessig oppdeling av emner innen studieretningene som svarer til overordnede læringsutbyttebeskrivelser, og tilsvarende en mer ryddig oversikt av aktiviteter innenfor det enkelte emne. Læringsutbyttebeskrivelsen for studieprogrammet videreføres fra tidligere plan med oppdateringer som her er markert med rødt: Læringsutbytte (fra 4-årig BA i musikk fra 2010) - oppdatert: Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å gjennom utøving realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre oppdatere sin egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger, og slik ta ansvar for egen faglig utvikling kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og med publikum bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til veivalgene Utøvende musikk, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk 4

68 Vedlegg 89/15 4 sette opp en enkel forretnings- og produksjonsplanplan og gjennomføre og vurdere et kunstnerisk prosjekt- og produksjonsarbeid, samt etablere og føre regnskap for et enkeltmannsforetak plassere sin egen virksomhet, sitt utøvermateriale og teoretisk kunnskap i en allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og sosial kontekst og demonstrere bevissthet om egen identitet og sin profesjon som en virksomhet i det totale kulturfeltet kjenne til og kunne forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger Utvidelsen er særlig gjort i henhold til en tydeliggjøring av entrepenørskap og de ulike veivalgene som her integreres i et 4-årig studieløp. Entreprenørskap innlemmes som egne obligatoriske emner i 1. avdeling, samt et utvalg av aktuelle valgemner. IMD bestreber seg på å ha en samlende studieplan for Bachleor i utøvende musikk med en overordnet læringsutbyttebeskrivelse/kvalifikasjon. Underordnede spesialiseringer og forgreininger fremkommer i ulike studieretninger; klassisk musikk og jazz/improvisasjon. Innenfor den klassiske hovedretningen fordrer også instrumentvalget dirigering spesifikke tilrettelegginger i form av andre undervisningsaktiviteter og en annen emnekombinasjon for å kunne svare til de samme kravene og læringsutbyttebeskrivelser som skal være felles for alle studieretningene. En større oversiktlighet der vi i dag har en mengde «underkurs» som i realiteten kunne vært spesifisert som egne emner, vil medføre bedre tilrettelegging mht timeplanlegging av et komplisert «skyggesystem» av underordnede aktiviteter som vi i dag erfarer, og lette tilrettelegging prøving/eksamen, og arbeidet med protokollføringer og registreringer i FS. Omgjøringen er tenkt å være innenfor instituttets gjeldende rammer. Det vises videre til saksfremlegg IS-IMD 11/15. Generelt om studiet Om studiet Navn Bachelor i utøvende musikk (240 sp) Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: Bachelor i utøvende musikk (180 sp)/ Bachelor i utøvende musikk med integrert PPU (240 sp fra 2010). Tidspunkt for oppstart studiet Høst 2016 Type studium (kryss av) x Bachelorgradsstudium (4-årig) Masterstudium o Ph.d. o 5

69 Vedlegg 89/15 4 Videreutdanning o Årsstudium o Annet o (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) x Campus-/stedbasert studium: Bjergsted campus Samlingsbasert o studium Desentralisert o studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium o Nettstudium o med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) x Heltidsstudium Deltidsstudium o Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre (IS-IMD) IS-IMD 03/14 og IS-IMD 11/15 Vedtak fra kvalitetsutvalg (IMD-KU) IMD-KU 25/13 (10/9-2013) Vedtak fra fakultetsstyre Del 1 Utredning av studium Nasjonalt og regionalt behov for studiet Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet Bachelorstudiet i utøvende musikk er en videreføring og omstrukturering av gjeldende studieprogram. I henhold til de siste utredningene som det vises til innledningsvis, fremgår behovet for denne type utdanninger i nært samarbeid med regionens kunst- og kulturliv. Det vises til NIFU-rapport 10/2014: «Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer utdannet i skapende og utøvende musikk», og UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i norsk musikkutdanning». Her bekreftes et arbeidsmarked for utdannede kandidater fra våre institusjoner. Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Tidligere musikkonservatorier som i dag utgjør Rådet for utøvende musikk (UHR), Bachelor i utøvende musikk er i dag 4-årig ved alle disse institusjonene, med unntak av UiS (og UiA): Norges musikkhøgskole (NMH) Tidligere Østlandets Musikkonsvt. m.fl. Griegakademiet (Institutt for musikk UiB) Bergen Musikkonservatorium Institutt for musikk og dans (UiS) Rogaland Musikkonservatorium Institutt for musikk (NTNU) Musikkonservatoriet i Trondheim Institutt for musikk (UiT) Musikkonservatoriet i Tromsø Fakultet for kunstfag (UiA) Musikkonservatoriet i Agder 6

70 Vedlegg 89/15 4 Under vises til de tidligere musikkonservatoriene ved universitetene (RUM-institusjonene): Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø: (4-årig BA i utøvende musikk) Norges musikkhøgskole (4-åriga BA i utøvende musikk) Griegakademiet ved Universitetet i Bergen : (4-årig BA i utøv.musikk) Institutt for musikk ved NTNU: (4-årig BA utøv mus. Klassisk) I tillegg vise til Barratt-Dues Musikkinstitutt: (4-årig BA i utøvende musikk) Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Studiet er allerede etablert i 2 varianter, både som et 3-årig Bachelorprogram med muligheter for valg av et 4. år videreutdanning, eller som et 4-årig løp med integrert PPU. Samarbeid mellom IMD og tilhørende arbeidslivet er allerede nært, IMDs aktiviteter i det lokale- og regionale kunst- og kulturlivet fremgår bla. av IMDs Handlingsplan/strategi Studenter deltar i SSO-produksjoner, ved Jazzforum og i andre profesjonelle sammenhenger. IMD-KU nedsatte en arbeidsgruppe for utredning av overgang fra 3-4 årig Bachelor i utøvende musikk (Utredningsrapport pr ). IMD har et nært samarbeid med det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bjergsted kulturpark, i regionen og med kulturskolene. I utdanningssammenheng er det særlig den musikalske fagkompetansen og instrumentale ferdigheter som er selve grunnlaget for en god yrkesutøvelse, enten studentene velger en videre utøvende musikerkarriere, en mer musikk-/instrumentalpedagogisk retning på sitt karriereløp, eller andre alternativer som studioarbeid/musikkproduksjon. Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner IMD har utarbeidet sin Handlingsplan for med strategiske føringer frem mot 2025 som viser IMDs arbeid og prioriteringer innenfor UiS og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Omleggingen som foreslås er en del av mål og tiltak som skal fremme instituttets utdannings- og læringsmiljø (s.9 i IMDs Handlingsplan) I forhold til dagens Bachelor i utøvende musikk, utvides studiet eksempelvis med entreprenørskap, tilrettelagt i hh til behov i feltet slik det fremgår av NIFU-rapporten. Ellers er det en bedre utnyttelse av både faglige og administrative ressurser i en bedre tilrettelegging i forhold til reelle aktiviteter under studiet i denne oppdaterte planen. Som en konkurransefaktor vil en 4-årig Bachelor i utøvende musikk slik den her er omarbeidet, bli oppfattet av studentene som en forbedring. Som det fremgår av studentenes uttalelser oppleves eksempelvis en 3-årig bachelor i utøvende musikk som en lettere variant enn den 4-årige som gjelder ved de øvrige institusjonene. For en utøvende musikkstudent er det viktig å ha oppfølging og veiledning av sin hovedinstrumentlærer over lengre tid for eksempelvis modning, ferdighetsutvikling og repertoartilegnelse. Utredningsarbeidet s. 8 vedr konkurranseevne og rekruttering: Studentene mener den gjengse oppfatningen blant dem er at man søker/velger eks. Stavanger på tross av treårig bachelor, ikke på grunn av. Den fireårige grunnutdanningen betraktes som tyngre og mer solid (..)» I praksis er det for studentene en vinning å få lengre tid med sin instrumentallærer i studiet. Det er ikke først og fremst graden i seg selv som er det viktigste for videre karriere, men det ferdighetsnivået studenten har oppnådd på sitt instrument og tilhørende støttefag og veivalgsprofil. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå 7

71 Vedlegg 89/15 4 Vises til arbeidsgruppens utredning, særlig s. 3 og 4. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Med en bearbeidet4-årig Bachelor i musikk, tenkes integrert allerede eksisterende videreutdanninger(/påbyggingsstudier) ved Institutt for musikk og dans, jf innledningen. Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser De utøvende musikkstudiene er spesielt tilrettelagt med individuelle studieløp for hver student, med bl.a. individuell undervisning på hovedinstrument, og kammermusikk/ensemblevirksomhet samt støttefag i mindre grupper. Det er viktig for studentene og studiekvalitet i studieløpet at studentene opplever samspill med utgangspunkt i variert repertoar og besetninger for ulike prosjekter og konsertproduksjoner. IMD må derfor se sine måltall for musikkstudier under ett, og kan ikke dele inn for hvert enkelt studieprogram. Dvs at det til enhver tid tas høyde for å ha studenter på utøvende musikkstudier, fordelt på de ulike musikk-programmene. Opptak skjer spesifikt pga opptaksprøver og ferdighetsnivå, og sammensetninger av studentgrupper skjer etter instrumentalbesetninger på tvers av studienivå/-år og program. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Utvidelser av veivalg i den 4 årige bachelorutdanningen henter studieplasser fra nevnte videreutdanningsprogram. IMD er i dag dimensjonert for utøvende musikkstudenter. Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1.1 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være oppfylt IMD har tatt høyde for følgende lover og forskrifter i arbeidet: Nasjonale forskrifter: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskrift om opptak til høyere utdanning (gjelder for opptak til grunnutdanninger) Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT-forskriften) Lokale forskrifter: Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt Dette ligger allerede i studiet. Den 4-årige varianten er en oppgradering tilsvarende de andre utøvende musikkutdanningene (RUM) i Norge. I den sammenheng ser vi behov for at det slik vi forstår, må gjøres en forskriftsendring: Av arbeidsgruppens utredningsarbeid (s.4) fremgår at en eventuell omlegging til en 4- årig Bachelorgrad vil kreve en forskriftsendring i hh til Forskrifter om grader, yrkesutdanninger, beskyttede titler og normert studietid av nr Her finner man at våre søsterinstitusjoner og tidligere musikkonservatorier, hhv. Norges musikkhøgskole, Griegakademiet 8

72 Vedlegg 89/15 4 ved UiB, Musikkonservatoriet ved UiT og Institutt for musikk ved NTNU tildeler bachelorgraden etter fire år, mens kunstutdanningene ved Universitetene i Stavanger og Agder etter 3 år. En eventuell endring av bachelorløpet ved IMD/UiS krever derfor en forskriftsendring, som må søkes departementet og innvilges. I 4-årig Bachelor i utøvende musikk er det i læringsutbyttene til emnene BAM311 og 321 eksplisitt nedfelt krav om vitenskapsteori, entreprenørskap og etikk, som står som et eget krav i Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger. For utøvende musikkstudier/bachelor kreves i RUM-samarbeidet minimum 90 sp (-120 sp) av utøvende emner for videre søknad til eksempelvis PPU i musikk- og Master i utøvende musikk. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. Opptakskrav til studiet blir som i gjeldende Bachelor i utøvende musikk: Studiets grunnleggende opptakskrav er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve i teori, gehør og utøving. Det henvises til Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler (Rundskriv F-10-05). I tillegg til tilstrekkelig utøvernivå på hovedinstrumentet er det å anbefale at kandidatene har en generelt god basiskunnskap innenfor satslære/jazzteori, gehør og musikkhistorie samt et visst nivå på et annet instrument enn hovedinstrumentet (biinstrument). Opptaket skjer etter individuell vurdering av opptaksprøver. Det henvises til IMDs eget opptaksreglement. Opptaket er basert på: 1. Opptaksprøve: for instrumentspesifikke krav henvises det til repertoarkrav slik de fremstår i informasjon fra RUM og årviss opptaksinformasjon fra instituttet 2. Bestått prøve i gehør og teori 3. Intervju i forbindelse med opptaksprøven 4. En helhetlig vurdering av søkerens kunnskaper, kompetanse og egnethet for studiet. Det vil være en samlet vurdering av opptaksprøve, intervju og den faglige og ressursmessige oppfølgingen som instituttet kan tilby. 1.2 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement legges ved Vitnemål skrives ut ved fakultetet. Vitnemålet for Bachelor i utøvende musikk med veivalg må beskrive kandidatenes kvalifikasjoner, med en fremstilling som anerkjenner utdanningen i feltet. Vitnemål skrives ut fra fakultetet, det finnes allerede en mal for en 4-årig Bachelor. 9

73 Vedlegg 89/ Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet Læringsformer innen studiet er vel etablert, og bygger på profesjonell erfaringslæring/- overføring fra lærer/utøver til student. Det utøvende står i fokus. Her vil det være gunstige instrumentalbesetninger som vil avgjøre et tilfredsstillende læringsmiljø, samt spesialiserte lærere. Studenttallet må være dimensjonert for IMDs størrelse både mht ansatte og lokaliteter og instrumentarium. Et samlet måltall for utøvende musikkstudier samlet ved IMD er , der ulike instrumentalbesetninger må være tilgjengelig for ulike ensembler og repertoar. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet En oppgradering av det 4-årige bachelorprogrammet i musikk er et av rekrutteringstiltakene i seg selv, jf IMDs utredningsrapport vedlagt. IMD har egne rekrutteringsarbeid i forhold til sine målgrupper. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne I henhold til dagens tall (DBH) er gjennomføringsgraden på IMDs studenter svært høy (utøvende studieprogram 2014: gjennomsnitt 51.9 sp) Det er rimelig å forvente tilsvarende gjennomføringsgrad. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Konkurransedyktighet mht attraktive lærekrefter og faglig oppdateringer, aktuelle samspillsprosjekter, flere valgfag enn i dag, bedring av enkelte organisatoriske faktorer som søkes utbedret i den omstrukturerte planen. 2 Plan for studiet 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Det norske navnet på studiet Bachelor i utøvende musikk Det engelske navnet på studiet Bachelor in Music Performance Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Tittelen er innarbeidet og vel kjent nasjonalt og internasjonalt 10

74 Vedlegg 89/ Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne Vedlagt informasjon i studieplanen og andre vedlegg fra IS-IMD 11/15: Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Bachelorprogrammets grunnstruktur er to avdelinger, hver på to år. Obligatoriske emner og valgemner er disponert slik at første avdeling ikke rommer noen valgemner. Her er det vektlagt en bredde som er i samsvar med tradisjonell musikkopplæring, men som også er myntet på et marked i endring. De obligatoriske emnene viser en balanse mellom teori, refleksjon og praktiske ferdighetsfag. Valgemnene kommer i annen avdeling direkte forutsatt av grunnopplæringen i første. Hovedinstrumentområdet som danner ryggraden i et utøvende studieprogram videreføres imidlertid som obligatorisk enhet også i annen avdeling, mens teori- og håndverksfag her videreutvikles i valgfagporteføljen. Som valgemner får de tiltagende karakter av selvstendig arbeid, dels som fordypning og spesialisering, og dels som skapende fag, eksempelvis SAK valgemne I og II, som går over i kreativt komposisjonsarbeid. Det overordnede siktet med valgemnene er på den ene side at kandidatene skal dyktiggjøre seg til spesifikke sektorer og arbeidslivspreferanser, og dels at de skal være stimulerende for deres kunstneriske modning. 11

75 Vedlegg 89/ Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Dette fremgår også av studieplanens innledning, som viser utbedringer fra tidligere læringsutbyttebeskrivelse. Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å gjennom utøving realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre oppdatere sin egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger, og slik ta ansvar for egen faglig utvikling kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og med publikum kjenne til og kunne forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til veivalgene Utøvende, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk sette opp en enkel forretnings- og produksjonsplanplan og gjennomføre og vurdere et kunstnerisk prosjekt- og produksjonsarbeid, samt etablere og føre regnskap for et enkeltmannsforetak plassere sin egen virksomhet, sitt utøvermateriale og teoretisk kunnskap i en allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og sosial kontekst og demonstrere bevissthet om egen identitet og sin profesjon som en virksomhet i det totale kulturfeltet Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til veivalgene Utøvende, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng sikret i studiet Det utøvende BA-studiet av utøvende disipliner gir grunnlag for veivalg og spesialiseringer som er tatt med i den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen/kvalifikasjon. Dette er ivaretatt gjennom innhold, ulike arbeidsformer, ulike prøveformer og vurderinger. RUM har tidligere utarbeidet egne prinsipper for progresjon i læringsutbyttebeskrivelser for utøvende kunstfag, i forlengelsen av Dublin-diskriptorene. Disse er innarbeidet i studiet slik det er i dag, og videreutviklet i den 4-årige planen. (Se også AEC-publikasjoner: policies/curriculum-design ) 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne Det vises til oversikter slik det fremgår av vedlagt plan 12

76 Vedlegg 89/15 4 Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Det vises til oversikter slik det fremgår av vedlagt plan 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Arbeids- og undervisningsformene beskrives i de enkelte emnene i planen. Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester Egen beskrivelse med beregnet arbeidsomfang for de ulike studieenhetene legges ved. Her vises en generell oversikt med generell fordeling mellom de ulike studieenhetene (=emnesgruppene): 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås 13