Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 03/14 SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR MASTER I HELSESØSTERFAGET ephortesak: 14/3534 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg./. Søknad om utredningstillatelse for mastergrad i helsesøsterfag./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om utredningstillatelse for masterprogram i helsesøsterfag (120 sp) skal sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. Programmet som søkes utredet vil være en omstrukturering av den eksisterende helsesøsterutdanningen ved UiS, som er en deltidsbasert videreutdanning på 60 studiepoeng som går over to år. Søknaden ble godkjent i styret ved Institutt for helsefag i sak IS-IH 36/13, og har således forankring på instituttnivået. Bakgrunn og prosess Før arbeidet med utformingen av et nytt studieprogram kan starte, må det søkes om utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt For studier over 60 studiepoeng er det Universitetsstyret som fatter vedtak om utredningstillatelse, etter tilråding fra Utdanningsutvalget. Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal for søknad om etablering av emner og studium ved UiS, del 1. Utredningstillatelse må være gitt for at det skal være mulig å søke om etableringstillatelse. Det er dekan selv som oversender søknader om utrednings- og etableringstillatelse til universitetsdirektøren. Det fremgår ikke eksplisitt i institusjonens retningslinjer at søknadene skal behandles i institutt- og fakultetsstyret, men dekan anser like fullt dette som et viktig moment for å sikre at eventuelle nye studier har en strategisk forankring, både på institutt og fakultet. Vurdering I henhold til søknadsmalen, skal det gjøres rede for det nasjonale og regionale behovet for studiet, den strategiske begrunnelsen for studiet, samt hvordan studiet skal finansieres. Avslutningsvis skal det foretas en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet. Foreliggende søknad besvarer alle momentene som kreves i en utredningstillatelse, og det fremgår videre at arbeidet med etableringssøknaden allerede har kommet et stykke på vei. Dekan vil i denne saken ikke gå inn og foreta en vurdering av det som skrevet under del II, ettersom dette ikke er et formkrav i en utredningstillatelse. Behov for studiet: Søknaden redegjør godt for rekrutteringsgrunnlaget til studiet, selv om det er vanskelig å gi presise vurderinger av hvordan en omgjøring til master vil påvirke søkertallene. Videre gis det en redegjørelse for andre institusjoner som tilbyr utdanning innen helsesøsterfag, og det er verdt å merke seg at UiT og HiB allerede har omdannet sine videreutdanninger til master. Det gis ingen beskrivelse av hvordan samarbeidspartnere i arbeidslivet vil bli involvert i utviklingen av studiet, men for dette studiets del er det allerede et eksisterende samarbeid på det kliniske feltet som vil bli videreført. Strategisk begrunnelse: Studiet synes å ha god forankring i nasjonale politiske signaler, og også i strategi- og handlingsplaner på institusjonsnivået, fortrinnsvis på fakultet og institutt. Utviklingen i både helsesektoren og utdanningssektoren går i retning av at økende kompetansekrav fører til at tidligere videreutdanninger omdannes til mastergrader. Det er viktig at UiS til enhver tid har en oppdatert studieportefølje som er i tråd med samfunnets og studentenes behov, og det er derfor strategisk riktig å utrede om det er grunnlag for en omstrukturering av tilbudet innen helsesøsterfaget. Finansiering: I søknaden foretas ingen beregninger av forventede inntekter og kostnader, men det blir presisert at en omlegging fra videreutdanning til master vil innebære en høyere finansieringskategori. Det anføres ikke behov for tilførsel av nye stillingsressurser, ettersom det er godt potensial for emnesamarbeid med de øvrige masterprogrammene ved Institutt for helsefag. Dekan mener det ikke er naturlig å kreve at det foreligger en Side: 1/2

2 detaljert finansieringsplan i en søknad om utredningstillatelse, men vil presisere at det i en eventuell etableringssøknad må gis en mer fyllestgjørende oversikt. Risikovurdering: Det er foretatt en risikovurdering i søknaden som er relativt kortfattet, og som ikke spesifiserer hvilke risikoreduserende tiltak som bør iverksettes eller hvilket risikonivå som er akseptabelt. Dette er imidlertid ikke et formkrav i søknadsmalen. Det angis at risikonivået er lavt på fire av fem identifiserte områder, og at det kun er tilgangen til praksisplasser som har moderat risiko. Ettersom UiS allerede har en etablert helsesøsterutdanning, er det naturlig at det vil være færre ukjente faktorer ved en omstrukturering enn ved opprettelsen av et helt nytt studium. Dekanen vil etter en samlet vurdering av søknaden tilrå at utredningstillatelse innvilges. Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om mastergrad i helsesøsterfag (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Eventuelle merknader fra fakultetsstyret innarbeides i søknaden. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp saken. Stavanger, xx. mai 2013 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren Side: 2/2

3 Søknad om utredningstillatelse for mastergrad i helsesøsterfag Institutt for helsefag Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitet i Stavanger 1

4 Innhold Del I Rammer og strategisk del lokale krav Nasjonalt og regionalt behov for studiet Strategisk begrunnelse Finansiering (omdisponering- fellestjenester- infrastruktur?) Risikovurdering... 6 Del II Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Vitnemål og Diploma Supplement Forventet studentrekruttering Forventet arbeidsomfang for studentene Samarbeid med kommunehelsetjenesten om kliniske studier Plan for studiet Studiets navn Beskrivelse av studiet Studiets kobling til forskning og faglig utviklingsarbeid Studentutveksling Fagmiljøet tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Fagmiljøets og studentveiledernes kliniske erfaring Fagmiljøets forskning, faglig- og utviklingsarbeid Fagmiljøets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk Støttefunksjon og infrastruktur

5 Del I Rammer og strategisk del lokale krav Det søkes herved om å utvikle videreutdanning til helsesøster (60 studiepoeng) til en mastergradsutdanning (120 studiepoeng). Utdanningen er i dag finansiert gjennom instituttets basisfinansiering. Helsesøster er i dag den eneste profesjonen i Norge som har en videreutdanning som er spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0 20 år, i fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten i kommunene. Helsesøsteryrket og rammebetingelsene for utøvelsen er i stadig endring, og kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis er økende. Dette krever en endring av utdannelsen til en utvidelse av studentenes kunnskaper om forskning, evnen til kritisk tenkning og for kvalitetsutvikling innen eget fagområde. Det vil bidra til regjeringens ønske om å styrke kompetanse og forskning innen profesjonsutdanningene (St meld13, ), og til regjeringens satsing på en god folkehelse for alle (St meld 34, ). 1 Nasjonalt og regionalt behov for studiet Kartlegging viser underdekning av helsesøsterårsverk (SSB). Dersom utdanningskapasiteten ikke endres, viser Statistisk sentralbyrås framskrivning at det vil være opp mot 20 % underdekning av helsesøsterårsverk frem mot Dette utgjør over 500 årsverk, og tar utgangspunkt i at Norge har full dekning i dag noe vi ikke har. Etter Helsedirektoratets beregninger fra 2010 (IS -1798) mangler tjenesten 850 helsesøstre. En rekke nasjonale planer de senere årene, har pekt på at helsefremmende og forebyggende arbeid skal styrkes i årene som kommer. Regjeringen bevilget sommeren millioner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og har også varslet videre opptrapping. I dag er det 8 læresteder i Norge som tilbyr utdanning av helsesøstre; Diakonova, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og her ved Universitetet i Stavanger. Ved Universitetet i Tromsø og ved Høgskolen i Bergen, er videreutdanningen nylig gjort om til en mastergradsutdanning. Rekruttering av studenter til videreutdanningen ved Universitetet i Stavanger har vært svært god, med henholdsvis 364, 353, 350, 327 kvalifiserte søkere til 25 studieplasser, ved de tre siste opptakene , 2009, 2011 og I 2013 var det 11,92 primærsøkere pr studieplass (Opptaksrapport 2013, UIS). Vi har hatt en studentgjennomstrømning på 100 %, bortsett fra i 2013 hvor en kandidat ikke fullførte. Vårt nedslagsfelt er stort og skal dekke Rogaland og Vest Agder. Pågangen av søkere til helsesøsterstudiet er stor ved alle lærestedene i landet. 3

6 1.2 Strategisk begrunnelse Institutt for Helsefag ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitet i Stavanger, har siden 1990 gitt tilbud om helsesøsterutdanning som et videreutdanningstilbud for sykepleiere. Helsesøsterutdanningen er en profesjonsutdanning på videreutdanningsnivå som er regulert gjennom en nasjonal rammeplan (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Målet for helsesøsterutdanningen er å kvalifisere sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Kort sagt, til å kvalifisere til helsesøsterarbeid i kommunen. Landets kommuner er gjennom Folkehelseloven (2011) pålagt å bidra til å fremme befolkningens helse og å tilby helsefremmede og forebyggende tjenester for barn, unge og deres familier. Helse og omsorgstjenesteloven (2013) pålegger kommunene et ansvar for å tilby hele aldersgruppen 0-20 år, en helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Nasjonalt har det siden Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning trådte i kraft, skjedd en endring med hensyn til krav til helsetjenesten (Folkehelseloven, 2011; St meld 47, ; St meld 34, ) og i forhold utvikling av norsk høgre utdanning (St.meld. nr. 7, ). Som følge av Kvalitetsreformen er det innført nytt gradssystem hvor bachelor, master og doktorgrad er hovedstruktur i oppbygning av utdanning. I statusrapport for kvalitetsreformen (St. meld 7, ) påpekes viktigheten av at kvalitet av utdanningen ses i sammenheng med samfunns- og arbeidslivets behov. I St meld 13, Utdanning for velferd ( ) står det at for et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenestene og tilpasse utdanningene til nye behov slik at fremtidige generasjoner får tilgang til gode tjenester. Videre vektlegges betydningen av at det er mye å vinne på tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende arbeid og god sammenheng i tjenestetilbudet. I Samhandlingsreformen (St meld 47, ) forventes det ressursvekst og oppbygning av kompetanse og tjenester i kommunene. Reformen påpeker viktigheten av å styrke de forebyggende tjenestene i kommunene. Denne satsingen på helsefremmende og forebyggende arbeid understrekes videre i Folkehelsemeldingen (St meld 13, ). Imidlertid viser nasjonale undersøkelser mangelfulle tilbud i kommunene relatert til helsetjenester for barn og unge, og at det er behov for økte personell ressurser ved helsestasjon og skolehelsetjenesten for å oppfylle gjeldene lover og forskrifter (Helsedirektoratet, 2010). Gjennom Samhandlingsreformen (St meld 47, ) stilles det også forventninger til at helsetjenesten skal baseres på forskningsbasert kunnskaper, meldingen omtaler at det er viktig å kvalifisere studentene ved helsefaglige utdanningene i samhandlingskompetanse og kunnskapshåndtering. I dokumentet Forskning og innovasjon for bedre samhandling (Helse og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi, ) beskrives det å legge til rette for kombinerte utdanningsløp for spesialiseringer og forskerutdanninger som et virkemiddel for bedre samhandling i helsetjenesten og en bedre folkehelse. I St meld 13 - Utdanning for velferd (St meld 13, ) påpekes utdanningsinstitusjonenes ansvar for å sørge for at utdanning og kompetanse er i godt samsvar med tjenestenes behov. 4

7 Et av hovedmålene i universitets strategidokument fram mot 2020 er å gi studentene mulighet for gjennomgående studieløp. Et av hovedmålene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultets Handlingsplan ( ) er at studieporteføljen til en hver tid skal være sammensatt av etterspurte og relevante studier på høyt faglig nivå. Her er et av delmålene at fakultet skal møte utfordringene som reises i den bebudede stortingsmeldingen om fremtidige politiske målsetninger for velferdsutdanningene, derunder integrere fakultetets gjenværende videreutdanninger i gradsløp`. Et tiltak for å nå disse målene er å utrede omstruktureringer av fakultets gjenværende videreutdanninger innen helse- og sosialfag til nye mastergradsutdanninger, eller som en integrert del av den eksisterende mastergradsutdanningen. Ved Institutt for Helsefag er dette målet konkretisert i Handlingsplanen ( ) for Helsesøsterutdanningen i form av å starte arbeidet med å utvikle helsesøsterutdanningen til mastergrader. 1.3 Finansiering (omdisponering- fellestjenester- infrastruktur) Økonomiske rammebetingelser Finansiering for dagens videreutdanning til helsesøster inngår i instituttets basisfinansiering. Utdanningen har vært i kategori E(NSD). Studiet planlegges som deltidsstudium, dvs at hver student forventes å produsere 30 studiepoeng pr år. Det er planlagt opptak av 30 studenter hvert andre år, i mot dagens antall på 25 studenter. Dette er en økning med 5 studieplasser hvert andre år. Arbeidsgruppen har i sine beregninger lagt til grunn at masterutdanningen vil bli innplassert i finansieringskategori D (NSD) Estimert kostnader Beregning av ressurser for masterutdanning i helsesøsterfag, er basert på 30 deltidsstudenter. En økning av studenter og studiepoeng ved masterstudiet vil kreve tilleggsressurser knyttet til kursene i vitenskapsteori, forskningsmetoder, veiledning i kliniske studier og i arbeidet med masteroppgaven, samt i vurdering av eksamensarbeid. Det er i dag ca halvannet årsverk til videreutdanning til helsesøster. Det samarbeides med andre videreutdanninger om forelesninger, samt i tillegg benyttes innleide gjesteforelesere. En regner med å drive utdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. 5

8 1.4 Risikovurdering Det er identifisert fem områder hvor det er aktuelt å sette mål og foreta risikovurderinger ved etablering av mastergrad i helsesøsterfag Studentrekruttering Søkertallet er pr i dag høyt, og det forventes fortsatt å være høyt om de politiske føringene i forhold til økning av stillinger ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomføres, slik at studentene etter endt utdanning tilbys stilling. Risiko anses som svært lav Vitenskapelig personale og forskningsaktivitet Instituttet har 7 professorer i 100 % stilling. Ved videreutdanningen til helsesøster er det pr i dag 2 førsteamanuensis i 100 %, 1 høyskolelektor i 100 % som har påbegynt PhD utdanning. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet og Institutt for helsefag har flere programområder for forskning hvor vitenskapelig personalet er tilknyttet. Risikoen vurderes som lav Tilgang til studieplasser med kompetente kliniske veiledere Vi rekrutterer studenter fra mange kommuner, og samarbeider med kommunene i Rogaland og Vest-Agder om praksisplasser for kliniske studier. Antall studieplasser i kliniske studier avhenger av et godt samarbeid. Risiko vurderes som moderat, men kan reduseres ytterligere gjennom faste avtaler med kommunene Internasjonal utveksling Pr i dag finnes ingen samarbeidsavtale spesifikk for utdanning i helsesøsterfag. Det kommende året vil det arbeides med å opprette en samarbeidsavtaler. Dette vil være en viktig en sentral del av utredningen frem til søknaden foreligger. Risikovurdering lav Støttefunksjon og infrastruktur En regner med å drive utdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. Risiko vurderes som lav. 6

9 Del II 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 2.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det vil bli utarbeidet et utkast til vitnemål som følger vedlagt til søknaden. Det vises her til at utdanningen bygger på rammeplanen for videreutdanning for helsesøsterutdanning fastsatt 1. desember 2005 av utdannings og forskningsdepartementet. Utkastet er i hovedsak etter tidligere mal for norske vitnemål og vitnemål tillegg, men presenterer også læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, slik mal av anbefaler. Studiet tilfredsstiller krav til 3 etter i forskrift om krav til mastergrad. Graden oppnås her på grunnlag av mastergradseksamen på grunnlag av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til 6. Graden bygger på bachelorgrad i sykepleie og består av en integrert yrkesrettet utdanning på 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden. 2.2 Forventet studentrekruttering Studiet bygger på og viderefører kunnskapsområder i bachelorutdanning i sykepleie. Sykepleiere som vil starte på mastergradsstudiet skal i tillegg ha minst 1års praksis som autorisert sykepleier. Kommunehelsetjenesten står overfor store utfordringer i forhold til nye kunnskaps- og kompetansebehov. Arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere, og regjeringen understreker utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. Denne masterutdanningen vil støtte opp om samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnets behov for god og riktig kompetanse. Studiet møter de økende krav som stilles til en kunnskapsbasert praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid. Behov for sykepleie med en slik kompetanse bør også styrkes ut i fra kunnskap om alderssammensetningen blant nåværende yrkesutøvere. En omlegging av mastergraden vil kunne gjøre utdanningen attraktiv for studenter som ønsker å bli helsesøster og samtidig ta en mastergrad. Studiet organiseres etter helse og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi, et kombinert løp med mulighet for både å ta en videreutdanning (70 stp, en økning med 10 i forhold til dagens videreutdanning) eller å velge å fullføre som en masterstudie (120stp). Studiet tilbys som deltids studie over 4 år, 8 semestre med opptak hvert andre år. Etter 4 semestre og 70 studiepoeng vil studenten være kvalifisert helsesøster i trå med Rammeplan for Helsesøsterutdanning,

10 2.3 Forventet arbeidsomfang for studentene I følge European Communities (ECTS users guide, European Communities, 2009) er studiebelastning pr akademisk år på timer. For et ECTS (= studiepoeng) forventes en studieinnsats på timer og for 10 studiepoeng en innsats på timer. Et akademisk studieår, 40 uker, utgjør på fulltidsstudium timer, og på deltidsstudium ca 20 timers arbeidsinnsats pr uke. Dette masterstudiet består av både teoretiske og kliniske studier. Det teoretiske studiet inklusiv masteroppgaven, utgjør 110 studiepoeng, hvor av masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng. Det kliniske studiet består av 10 studiepoeng. 2.4 Samarbeid med kommunehelsetjenesten om kliniske studier Den kliniske delen av studiet omhandler helsefremmende og forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøsterutdanningen (videreutdanningen) ved Institutt for helsefag har et godt samarbeid om praksisplasser og veiledning av studenter med kommunene i Rogaland og Vest-Agder. 3 Plan for studiet 3.1 Studiets navn Studiet er en videreutvikling av eksisterende videreutdanning til helsesøster. På denne bakgrunn er det valgt å benevne studiet som mastergrad i helsesøsterfag. 3.2 Beskrivelse av studiet Studiet tar utgangspunkt i rammeplan for Helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Omlegging til mastergradsutdanning blir en fagspesifikk og klinisk rettet utdanning som skal kvalifisere for den spesialsykepleie som har ansvar for og kan ivareta helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge, 0-20 år. Studieretningen skal kvalifisere for en sykepleietjeneste i kommunehelsetjenesten innenfor helsestasjons og skolehelsetjeneste som spesifikt skal ivareta befolkningsrettet folkehelsearbeid, overfor barn og unge. I studiet legges til grunn et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spebarns, småbarns og ungdomstid. Studiet innebærer etablering og utvikling av kompetanse innen individ, - og samfunnsrettet helsesøsterfaglig arbeid. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på et høyt og komplekst nivå, og gir kompetanse med et balansert forhold mellom praktisk og akademisk kunnskap. Den helsesøsterfaglige kompetansen innbefatter praktisk handlingskunnskap og fagkunnskap utviklet gjennom teoretiske og kliniske studier, samt forskning. Den eksplisitte del utover rammeplanen som omhandler forskningskompetanse, vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode samordnes med andre mastergrader ved Institutt for helsefag. 8

11 3.21 Studiets læringsutbytte Det forventes at studenten etter fullført studieprogram: Kunnskaper - har avansert kunnskaper om aktuelle områder innenfor helsesøsterfaget - har kunnskap om helsesøsterfagets historie og tradisjoner sammenholdt med dagens situasjon og utfordringer - har inngående kunnskaper om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder - har inngående kunnskaper om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk Ferdigheter - analyserer helsesøsterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i helsesøsterfagets tradisjoner og egenart - analyserer eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen for faget - leder og administrerer helsesøsterfaglig arbeid i kommunal virksomhet - gjennomfører et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt i trå med gjeldene forskningsetiske normer, og formidler resultatet av dette innenfor fagområdets uttrykksformer Generell kompetanse - ivaretar helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag) på en selvstendig, kompetent måte og på nye områder og i uforutsette situasjoner - vurdere kvalitetsaspekter i faget, har en kritisk holdning og reflektert adferd når anvendelse av ny kunnskap implementeres - kommuniserer faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmenheten - samarbeider med andre yrkesgrupper om praktiske og teoretiske problemstillinger - synliggjør og initierer fagutviklings- og forskningsområder i helsesøsterfaget herunder nytenkning og innovasjonsprosesser 9

12 3.2.2 Studiets relevans Studiet kvalifiserer for - arbeid som helsesøster i kommunehelsetjenesten - stillinger hvor kompetanse innen helsefremmende og forebyggende tenkning, og folkehelsearbeid etterspørres - stillinger på ulike organisatoriske nivå i helse- omsorgssektoren der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetssikring - å søke opptak til PhD studier. Mastergradsutdanning i helsesøsterfag har som mål å utdanne reflekterte og velkvalifiserte helsesøstre som har funksjonsdyktighet til å ivareta helsefremmende og forebyggingene arbeid i kommunehelsetjenesten. Helsesøsteryrket har lang tradisjon og er tydelig etablert i det norske helsevesenet. Yrkesfeltet er primært knyttet til virksomhet overfor barn, unge og deres familier. Det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidets fokus og oppgaver overfor målgruppene er uløselig knyttet til endringer i samfunnet. Ansvar, oppgaver, metoder, fag og forskning har alltid vært knyttet til det som til enhver tid har vært, og er, sentralt og viktig sett i et samfunnsperspektiv. Utdanningen vil imøtekomme samfunnets behov for kompetanseløft i tråd med regjeringens intensjoner i Utdanning for velferd (St melding 13, ), Samhandlingsreformen (St meld 47, ) og Folkehelsemeldingen (St meld 34, ). Sykepleiens omsorgsdimensjon er et viktig grunnlag i helsesøsterfaget, og sykepleiens tradisjoner og verdiforankring videreføres og understrekes i en helsesøsterfaglig sammenheng. De første 70 studiepoengene i masterutdanningen gir spesialisering i område helsefremmende og forebyggende arbeid (helsesøsterfag). Dette kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling i kommunehelsetjenesten. De siste 40 studiepoengene er spesielt relatert til forskningsarbeid. 10

13 3.2.3 Studiets oppbygning Emne Sp År 1 År 2 År 3 År Vitenskapsfilosofi og etikk Folkehelse vitenskap +10 Barn, unge og familien Metoder i yrkesutøvelse Kliniske studier Forskningsmetode Mastergradsoppgave Studiets arbeids- og undervisningsformer Mastergradsstudiet skal gi studenten en helsesøsterfaglig funksjonsdyktighet gjennom teoretisk og kliniske studier. Studiet vektlegger avansert kunnskap i fagområdets teori og metodetilfang, og evnen til selvstendig analyse hos den enkelte student, både i muntlig og skriftlig form. Studiets arbeidsformer omfatter selvstudier, forelesning, seminarer, gruppearbeid i basisgrupper, ferdighetstrening, studentfremlegg samt utforming av fag og refleksjonsnotat. Helsesøsters faglighet og profesjonelle utøvelse av yrket inkluderer et personlig aspekt, hvor innlevelse, intuisjon og empati inngår. I helsesøsterfaget forutsettes det at ulike sider ved kunnskap utvikles på en integrert måte, hvor aspektene holdning og etikk-forståelse og abstraksjon og ferdigheter ses på som en helhet. Målet er å formidle og utvikle fagkunnskap som innbefatter evne til selvstendig tenkning, initiativ, samarbeidende arbeidsinnsats og personlig engasjement. 11

14 3.2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer Eksamensordninger vil veksle mellom skiftelige hjemmeoppgaver, skoleeksamener og løpende evaluering i kliniske studier. Evalueringen skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenelig med god yrkesutøvelse og fagutvikling. Vurdering av studentenes kompetanse er knyttet til emnebeskrivelsene og basert på rammeplanens forskrifter. Eksamensform og obligatoriske undervisningsaktiviteter er relatert til læringsutbyttene i de ulike emnene og er beskrevet i punkt seks. 3.3 Studiets kobling til forskning og faglig utviklingsarbeid Instituttet har pr i dag 6 programområder, og de fleste av disse vil være aktuelle for masterstudentene. Programmene er: Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer: Rus i samfunnsvitenskapelig perspektiv: Helsefremming ved kronisk lidelse: Profesjonelle relasjoner: Pårørende: Etikk: og Livsfenomener og livskvalitet. I tillegg har Instituttet enkeltstående prosjekter studentene kan knytte seg til som: forskning relatert til kvinne helse og relatert til det å bli foreldre, samt samarbeidsforskning mellom praksis og høyere utdanning. 3.4 Studentutveksling Pr i dag finnes ingen samarbeidsavtale spesifikk for utdanning i helsesøsterfag. Det kommende året vil det arbeides med å opprette en samarbeidsavtaler. Dette vil være en viktig del av utredningen frem til søknaden foreligger, aktuelle emner for studentutveksling avgjøres når en slik avtale foreligger. 4 Fagmiljøet tilknyttet studiet 4.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Studiet har faglig kompetanse for emnene som omfattes av mastergraden, og dens spesialisering. Institutt for helsefag har ressurser som kan bidra til den akademiske kompetansen innenfor områder som vitenskapsfilosofi og metode. Følgende personer er tilsatt i stillinger ved Institutt for helsefag og knyttet til spesialiseringen i studiet: Professor: Bjørg Karlsen Berit Brinchmann 12

15 Førstestillingskompetanse: Marit Alstveit, Helsesøster Eva Christina Furskog Risa, Helsesøster og Jordmor Øvrige fagpersoner: Nina Egeland, Helsesøster, Universitetslektor Ettersom master i helsesøsterfag vil inneholde emne i metode og vitenskapsteori som er felles med de øvrige mastergradsprogrammene på instituttet, vil utdanningen ha noe vitenskapelig personell felles med disse mastergradsprogrammene. Oversikt over fagpersonell fagpersoner direkte knyttet til spesialiseringen i helsesøsterfaget Navn Kompetanse Stilling Bjørg Karlsen Professor 100 % Berit Brinchmann Professor 50 % Marit Alstveit Førsteamanuensis 100 % Christina Furskog Risa Førsteamanuensis 100 % Nina Egeland Universitetslektor/PhD stud 100 % 4.2 Fagmiljøets og studentveiledernes kliniske erfaring Majoriteten av personene i fagmiljøet knyttet til mastergraden har autorisasjon som sykepleiere og videreutdanning som helsesøster. I kliniske studier veiledes studentene av helsesøstre i kommunehelsetjenesten, og i nær kontakt med fagpersonell ved masterutdanningen. 4.3 Fagmiljøets forskning, faglig- og utviklingsarbeid Vitenskapelige publikasjoner for personene som inngår i fagmiljøet er synliggjort gjennom den enkeltes CV, som følger som vedlegg til søknaden. 4.4 Fagmiljøets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk Utdanningen deltar i et nasjonalt lærernettverk hvor alle helsesøsterfaglige utdanninger er representert. Disse gjennomfører årlig nettverkssamlinger hvor faglige, pedagogiske og studiesosiale problemstillinger er på dagsorden. Videre deltar fagmiljøet i det fakultære programområdet Kjønnsforskning, det europeiske forskningsnettverket Barnefødande i Europa samt det EU finansierte nettverket, PERARES (Public Engagement with Research and Research Engagement with Society). 13

16 4.5 Støttefunksjon og infrastruktur Studiet som omfattes av søknaden representerer en videreutvikling av den etablerte videreutdanningen Helsesøster, knyttet til Institutt for helsefag. Studentvolumet er planlagt med en viss økning. Dette er grunnet usikkerhet knyttet til antall studenter som vil avslutte etter kvalifisering til helsesøster, og antall som vil fullføre hele utdanningsløpet til mastergrad. Dersom alle studentene velger å fullføre studiet (120 stp), kan det for en periode bli underskudd av helsesøstre. Det eksiterer hensiktsmessige ordninger mellom administrativt- og vitenskapelig personell for eksisterende videreutdanning. Det antas at denne mastergraden kan organiseres innenfor de samme rammene. Det er i dag etablert en ordning ved SV fakultetet hvor mastergradsstudenter kan søke om å få disponere lesesal/kontor. 14

17 Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Følgende opplysninger skal redegjøres for i søknad om etablering og akkreditering av nye studier ved Universitetet i Stavanger. Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav Opplysningene i 1 Rammer og strategisk del utgjør søknad om utredningstillatelse. De samme opplysningene eller en revidert versjon skal også inngå i den endelige søknaden om etablering av nytt studium. 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: - Vurdering av behov for studiet og potensial for rekruttering, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. - Omtale av hvilke tilsvarende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner. - Redegjøre for hvordan relevante bransjer i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet, herunder læringsutbytte, læringsformer og element av nyskaping i studiet. 2. Strategisk begrunnelse: - Vurdering av studiets forankring i nasjonale politiske signaler, universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. - Vurdering av hvordan studiet faller inn i og støtter opp under fakutetets-/universitetets øvrige studieportefølje. 3. Finansiering: Fakultetet skal redegjøre for hvordan studiet skal finansieres. Nye studier skal som hovedregel finansieres gjennom omdisponeringer. Fakultetet skal også synliggjøre behov for fellestjenester og infrastruktur. 4. Risikovurdering: Fakultetet skal gi en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig personale, forskningsaktivitet, tilgjengelighet på medier fra biblioteket, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter osv. 5. Intern behandling i fakultetet Dette punktet fylles ut ved innlevering av selve søknaden, og skal ikke inngå i søknad om utredningstillatelse. Vedtak vedlegges.

18 Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften I søknad om etablering av studium skal studiet beskrives og begrunnes med utgangspunkt i standardene og kriteriene i tilsynsforskriftens 4. Nedenfor er all tekst hentet fra selve forskriften markert med fete typer, mens tekst hentet fra forskriftens merknader står i kursiv. Alle kriterier er likeverdige og må være tilfredsstilt for at akkreditering skal kunne oppnås. Tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Vitnemål og Diploma Supplement Beskrivelse av selve studiet som skal stå på vitnemålet/diploma Supplement. Viser til mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg (dato xx.xx.2012) Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt. Med aktuelle forskrifter menes KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, forskrift om opptak til høyere utdanning og liknende. For første og andre syklus: Er studiet regulert av en rammeplan må denne legges til grunn for søknaden om akkreditering. For andre syklus: Det skal redegjøres for hva slags mastergradsstudium ( 3, 4 eller 5) det søkes om, og hvordan relevante krav fylles, jf. 3 og 4 om faglige minste krav ved opptak og 6 om krav til selvstendig arbeid. 1 (Lage lenke til KDs forskrift + vedlegg i håndboken) 2. Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Fakultetet skal i akkrediteringssøknaden redegjøre for forventet studentrekruttering, og der det er naturlig også redegjøre for forholdet mellom ekstern og intern rekruttering. Rekruttering må vurderes ut fra studiets omfang og nivå. Det skal redegjøres for tiltak som sikrer et godt læringsmiljø og stabilitet i studiet. Det kan ikke fastsettes noen generell norm for hva som vil være et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag. Kriteriet må vurderes ut fra studiets egenart, omfang og nivå. 1 Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad: 3. Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang, 4. Krav til mastergrad av 300 studiepoengs omfang, 5. Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, 6. Krav til selvstendig arbeid

19 3. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene2 Fakultetet skal kunne gjøre rede for hvordan den tilrettelegger for fullt arbeid i et studium på en slik måte at studentene vet hva som forventes av dem. Fakultetene fremlegger en oversikt over hvordan studieinnsatsen fordeles på de ulike undervisningsformene. Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS: et studieår er arbeidstimer. 4. Der deler av studiet foregår utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Deler av studiet som gjennomføres utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), gjelder alle deler som er nødvendig for å få fullført studiet og dermed oppnå vitnemål. Bestemmelsen innebærer at vitnemålsutsteder må kunne vise til avtaler som regulerer samarbeidet på en tilfredsstillende måte og klargjør vitnemålsutsteders ansvar. Klare ansvarsforhold er ikke minst viktig for praksisstudier. En tilfredsstillende praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, beskrive ansvarsfordeling, regulere tiltak for oppfølging av studentene og retningslinjer for kvalitetssikring. Når det gjelder nasjonale og internasjonale fellesgrader, se Retningslinjer for fellesgrader (vedlegg xx). For tredje syklus: Samarbeidsavtaler skal inneholde beskrivelse av blant annet avtalt veiledning og arbeidstid, støttefunksjoner og infrastruktur, samt fremdriftsplan. Vedlegg - tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vitnemål og Diploma Supplement Samarbeidsavtaler Praksisavtaler 2 Dette punktet gjelder ikke for tredje syklus. Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Navnet med eventuell undertittel, skal på en tydelig måte være beskrivende for studiets innhold, omfang og nivå. 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse Kunnskapsdepartementet har fastsatt læringsutbyttebeskrivelser for alle nivåene i det norske utdanningssystemet. Med utgangspunkt i de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene stiller tilsynsforskriften krav om at kvalifikasjonene en kandidat oppnår ved fullført studium, skal beskrives som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier

20 skal beskrives. a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Beskriv studiets læringsutbytte b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging må vise forholdet mellom obligatoriske og valgfrie deler og spesialiseringer. Det må tydelig fremgå hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som beskrevet som læringsutbytte. En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging skal også inneholde en omtale av studiets bredde, dybde og indre faglige sammenheng. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudium. Forskningsoppgaver, annet selvstendig arbeid og eventuell praksis som inngår som del av studiet, skal også redegjøres for. Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbyttet. Praksisavtaler skal beskrive praksisens relevans for læringsutbyttet. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Bestemmelsen stiller krav til tydelig sammenheng mellom studiet og FoU-arbeidet som utføres. Intensjonen er å tydeliggjøre UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart Innholdet i studentutvekslingen, dokumentert med avtaler, skal være relevant i henhold til læringsutbyttet for studiet. Tiltak for internasjonalisering må vurderes som tilstrekkelig i henhold til studiets nivå, omfang og egenart. For gradsstudier skal planen inneholde liste over de mest sentrale samarbeidende utenlandske institusjonene i programmet og vise hvordan studiet praktisk er tilrettelagt for studentutveksling. Det skal framgå av planen

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 04/14 SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR MASTER I REGNSKAP OG REVISJON ephortesak: 13/3534 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: 14.1.2014 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter 1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og UTVIT1500 studienivåkode i FS Emnets omfang i studiepoeng 10 Finansiering av emnet KD

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Kort navn: Retningslinjer for studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger INNHOLD

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 11 HØST, versjon 08.aug.13 11:15:35 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering... 3 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften...

Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering... 3 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften... 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering... 3 NOKUTs formål... 3 Søknad om akkreditering... 4 Vedtak om akkreditering, gyldighet og klageadgang... 5 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Doktorgradsstudier/ph.d.-grader Institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 15. februar 2011 1 Del 1 Akkreditering... 3

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 13 HØST, versjon 31.mai.13 06:45:30 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer