Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 04/14 SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR MASTER I REGNSKAP OG REVISJON ephortesak: 13/3534 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg./. Søknad om utredningstillatelse for mastergrad i regnskap og revisjon./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om utredningstillatelse for masterprogram i regnskap og revisjon (120 sp) skal sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. Fakultetet har allerede et bachelorprogram på fagområdet, og en etablering av masterprogrammet som søkes utredet vil medføre at UiS kan tilby et gjennomgående løp for revisjonsstudenter ved UiS. Søknaden har ikke blitt behandlet i instituttstyret ved Handelshøgskolen ved UiS, men det planlagte studiet har forankring i instituttets strategidokument for årene , som ble vedtatt av instituttstyret i sak HHUiS 27/13. Bakgrunn og prosess Før arbeidet med utformingen av et nytt studieprogram kan starte, må det søkes om utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt For studier over 60 studiepoeng er det Universitetsstyret som fatter vedtak om utredningstillatelse, etter tilråding fra Utdanningsutvalget. Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal for søknad om etablering av emner og studium ved UiS, del 1. Utredningstillatelse må være gitt for at det skal være mulig å søke om etableringstillatelse. Det er dekan selv som oversender søknader om utrednings- og etableringstillatelse til universitetsdirektøren. Det fremgår ikke eksplisitt i institusjonens retningslinjer at søknadene skal behandles i institutt- og fakultetsstyret, men dekan anser like fullt dette som et viktig moment for å sikre at eventuelle nye studier har en strategisk forankring, både på institutt og fakultet. Vurdering I henhold til søknadsmalen, skal det gjøres rede for det nasjonale og regionale behovet for studiet, den strategiske begrunnelsen for studiet, samt hvordan studiet skal finansieres. Avslutningsvis skal det foretas en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet. Foreliggende søknad er kortfattet, men følger den oppsatte malen for utredningstillatelser, og adresserer alle punktene i den. Dekanen vurderer søknadens fire hovedkomponenter som følger: Behov for studiet: I søknaden gis det en god redegjørelse for behovet for studiet. Økende krav til kompetanse medfører at fremtidens revisjonsstudenter vil ønske en mastergrad innen fagområdet, så det bør være et godt potensial for stabil studentrekruttering. Foreløpig er det kun NHH og BI som har tilsvarende studietilbud. Strategisk begrunnelse: Det gis en god redegjørelse for den strategiske begrunnelsen for studiet i søknaden. Økonomi og ledelsesfag er i Universitetet i Stavangers strategi for nedfelt som et av de primære faglige videreutviklingsområdene. Det er viktig at UiS beholder og styrker posisjonen som en attraktiv og sterk aktør innen de økonomisk-administrative fagområdene, og et mastergradstilbud i revisjon er et viktig steg på veien. Finansiering: I søknaden gis det en beregning av forventede inntekter, og det identifiseres hvilke ekstraressurser som vil være nødvendig for å drifte studiet. Oversikten er noe summarisk, og det tas heller ikke høyde for at de 50 planlagte studieplassene under gjeldende bestemmelser må tas fra eksisterende studier ved instituttet. Dekanen kan imidlertid ikke se at dette bør være et hinder for at det kan gis tillatelse til å utrede studiet videre. Det vil først være i en eventuell etableringssøknad at det vil være naturlig å stille detaljerte krav til finansieringsplanen. For øvrig er det varslet en gjennomgang av opptaksrammene ved UiS, som kan resultere i Side: 1/2

2 at økonomi- og ledelsesfagene på sikt vil bli tilført flere studieplasser, og derigjennom økt basis- og resultatfinansiering. Risikovurdering: I en risikovurdering er det viktig å identifisere risiko på bakgrunn av hvilke mål og kritiske suksessfaktorer som er satt opp for det som ønskes gjennomført. I foreliggende søknad blir de tre største risikoområdene identifisert, og det angis risikonivå og risikoreduserende tiltak. Dekan er enig i at de tre punktene som omtales utgjør en utfordring. Søkertallene på bachelorstudiet i regnskap og revisjon ved UiS er stabilt høye, men antall studieplasser og uteksaminerte kandidater på bachelorstudiet er på et nivå som tilsier at det vil være avgjørende å profilere et toårig masterprogram nasjonalt for å ha høye søkertall. Risikopunktene som omtaler bruk av eksterne lærekrefter, samt rekruttering og bevaring av ansatte, er også et utfordrende felt, gitt at studietilsynsforskriften stiller krav til fagmiljøets sammensetning og kompetanse. Dette er et moment det må arbeides videre med fram mot en eventuell etableringssøknad. Dekan vurderer at søknaden sett under ett gir et tilstrekkelig grunnlag til at det bør innvilges tillatelse til å utrede studiet videre. Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om utredningstillatelse for masterprogram i regnskap og revisjon (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Eventuelle merknader fra fakultetsstyret innarbeides i søknaden. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp saken. Stavanger, 7. januar 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren Side: 2/2

3 Søknad om utredningstillatelse for en masterutdanning i regnskap og revisjon ved HHUiS 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår kurs innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger, det er kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. Vi ønsker med dette å be om utredningstillatelse for et MRR studium med målsetting om studiestart høsten MRR gir den nødvendige kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet - i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal eller statlig sektor. BI tok i 2013 opp 120 studenter til MRR- studiet, mens NHH tok opp 104. UiS tar sikte på å rekruttere ca. 50 studenter pr år. De store revisjonsselskapene i regionen rekrutterer i minkende grad studenter med bachelor i regnskap og revisjon (BRR). Selskapene foretrekker i økende grad å rekruttere studenter med ferdig mastergrad, som de enten kan lære opp selv eller sende til Oslo eller Bergen for å ta en MRR. Dialog med representanter fra revisjonsbransjen gjennom lang tid bekrefter at selskapene sterkt ønsker å kunne rekruttere lokalt, og mange studenter ville nok også foretrukket å ta en MRR ved UiS, fremfor å flytte til en annen by. Vi ønsker å skille oss fra de andre lærestedene som tilbyr MRR. En måte å gjøre dette på er til en viss grad å tilpasse utdanningen til bransjer som står sterkt i regionen som UiS er en del av. Utdanningen kan spisses mot petroleum og finans, noe som vil skape et et stort regionalt behov for MRR studentene fra UiS, men vi må samtidig gjøre utdanningen generell nok til at studentene også kan benytte sin kunnskap i andre deler av arbeidsmarkedet. MRR tilbys som tidligere nevnt kun ved BI Nydalen og NHH. Tabellen under er en oversikt over emner som tilbys ved nevnte studiesteder. BI Sp Høst Vår Høst Vår Internasjonal regnskapsregulering (IFRS) 15 M Regnskapsanalyse og verdivurdering 9 M Revisjonsteori og metode 6 M Videregående emner i revisjon 12 M Emner i selskapsskatt, omorganiseringer, internasjonal skatte- og avgiftsrett, skatteforvaltning 12 M

4 Selskapsrett 6 M Metode 6 M Etikk 6 M Velge tre av følgende fire emner for 3. semester Forretningsjus 6 M Regnskap: Teorier og metoder 6 M Økonomi- og virksomhetsstyring 6 M Financial Management 6 M Masteroppgave 30 M NHH Sp Høst Vår Høst Vår Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Foretaksrett 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Selvstendig arbeid 30 M M Velg fire av 20 emner innen finans, regnskap, økonometri, ledelse, økonomistyring og innovasjon 30 M M Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Juss 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Den 16. oktober 2013 hadde MRR-arbeidsgruppen (Bjarte Ravndal, Benn Folkvord og Marius Sikveland) møte med de fem store revisjonsselskapene (EY, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt Statoil. Hensikten med møtet var å presentere våre overordnede tanker rundt et MRR studie ved UiS, samt få innspill fra næringen. Dette for å gjøre et eventuelt studium best mulig, og mest mulig tilpasset de forhold som er relevante for regionen her. Det ble avtalt et nytt møte der vi får innspill på emnebeskrivelser som skal bli sendt til høring til de fem store revisjonsselskapene samt Statoil.

5 2. Strategisk begrunnelse: UiS har som målsetning å kunne tilby gjennomgående utdanninger til sine studenter. Dette tilsier at vi også bør bestrebe oss på å tilby en spesialisert mastergradsutdanning for de som begynner på vår bachelor i regnskap og revisjon. Samtidig har UiS en målsetning om å øke den relative andelen mastergradsstudenter. Dette for å stadfeste sin satsning som universitet. Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Øket satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er basert på et svært tett samarbeide med de største aktørene i en bransje, er i så måte et strategisk produkt for HHUiS. Studieprogrammet vil komplettere og styrke de øvrige programmene våre innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Med et nasjonalt og internasjonalt blikk, så er revisjonsbransjen i sterkt endring. Med frafallet av revisjonsplikten for mindre selskaper, så vi relativt raskt en viss dreining fra revisjon og over mot regnskapsfører. Dette har medført at NRØA og finanstilsynet har utarbeidet en ny plan for autorisasjon av regnskapsførere. Videre ser vi at utviklingen i EU går mot én autorisasjon for revisorer. Dersom dette skjer i Norge også, så forventes det at denne autorisasjonen vil knyttes til mastergrad. Det er dermed viktig for UiS å posisjonere seg for denne utviklingen. Til slutt vil vi trekke fram hva Den norske revisorforening formidler gjennom sin deltakelse i NRØA. De trekker fram at to regioner i Norge skiller seg ut: Oslo og Stavanger. Det er disse regionene som representerer tyngden og volumet på revisoroppdrag. Dette skyldes at de fleste industrielle konsern har sine hovedkontor i Oslo, og de fleste store selskap i olje og gass har sine hovedkontor i Stavanger. Vi har derfor alle de store revisjonsselskapene tungt representert i vår region. Et MRR-studie vil øke samarbeid og attraktivitet med denne viktige bransjen, og det vil bidra til å forbedre Handelshøgskolen ved UiS sin konkurranseposisjon vesentlig. 3. Finansiering: 3.1 Inntekter Finansieringen for et MRR-studie vil bestå av basisfinansiering og resultatbasert finansiering. Utdanningen er på nivå D (samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå). Dette representerer kr , i basisfinansiering og kr , i resultatbasert finansiering, totalt kr , pr. student. 3.2 Kostnader Beregning av ressursbehov for mastergradsutdanning i regnskap og revisjon er basert på 50 heltidsstudenter. Av totalt ni emner á 10 studiepoeng vil to være felles med Master i økonomi og administrasjon. To av emnene undervises av revisjonsnæringen + Statoil vederlagsfritt. Tre av emnene undervises av forelesere med II-er stillinger. Undervisningen i de gjenstående to emnene kan utføres én nyansatt fagperson. Ressursberegningene tar utgangspunkt i mal for arbeidsplan ved HHUiS, samfunnsvitenskapelig fakultet og fordeler seg slik: En studieprogramansvarlig person i 20 % stilling Emneansvarlige personer 7 emner á 5 % stilling Veiledning masteroppgave

6 Tre nye II-er stillinger (lektor-, førsteamanuensis eller professor-ii) Én ny førsteamanuensis/professor stilling (ett nytt årsverk) En regner med å drive mastergradsutdanningen innenfor eksisterende rammer når det gjelder behov for fellestjenester og infrastruktur. 4. Risikovurdering: Det er identifisert tre områder hvor det er aktuelt å sette mål og foreta risikovurderinger ved etablering av en mastergradsutdanning i regnskap og revisjon. 1. Etablering av høye søkertall Identifiserbar risiko: Behovet for utdanning i regnskap og revisjon på masternivå er stort og forventes å være tilstede i overskuelig framtid. Risiko er rimelig lav. Risikoreduserende tiltak: Styrke aktuelle nettsider ved UiS med tanke på rekruttering av studenter Omdømmebygging dialog med aktører i revisjonsbransjen, og markedsføring av en MRRstudie i relevante kanaler 2. Lærekrefter fra revisjonsnæringen og Statoil Identifiserbar risiko: Ved en eventuell etablering av en MRR-utdanning budsjetterer vi med at revisjonsnæringen og Statoil er ansvarlig for undervisningen i to av emnene uten vederlag. Risiko er moderat. Risikoreduserende tiltak: Videreutvikle gode relasjoner til de fem store revisjonsselskapene og Statoil Fortsette/utvide det gode samarbeidet med gjesteforelesere fra UiA når det gjelder undervisning. Gjesteforelesere fra andre høgskoler/universiteter kan være aktuelt. 3. Rekruttering av kompetanse innen regnskap og revisjon: Én ny førsteamanuensis/professor i regnskap og revisjon, samt tre nye II-er stillinger. Identifiserbar risiko: Det kan være vanskelig å rekruttere kompetanse innen regnskap og revisjon. Risiko er moderat. Risikoreduserende tiltak: Fortsette/utvide det gode samarbeidet med gjesteforelesere fra UiA når det gjelder undervisning. Gjesteforelesere fra andre høgskoler/universiteter kan være aktuelt. På sikt kan vi utdanne stipendiater innen regnskap og revisjon med undervisningsplikt og eventuelt ansette disse. Vi vil vurdere hele studieporteføljen og eventuelt hente ressurser fra andre studieprogram

7 Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Følgende opplysninger skal redegjøres for i søknad om etablering og akkreditering av nye studier ved Universitetet i Stavanger. Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav Opplysningene i 1 Rammer og strategisk del utgjør søknad om utredningstillatelse. De samme opplysningene eller en revidert versjon skal også inngå i den endelige søknaden om etablering av nytt studium. 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: - Vurdering av behov for studiet og potensial for rekruttering, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. - Omtale av hvilke tilsvarende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner. - Redegjøre for hvordan relevante bransjer i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet, herunder læringsutbytte, læringsformer og element av nyskaping i studiet. 2. Strategisk begrunnelse: - Vurdering av studiets forankring i nasjonale politiske signaler, universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. - Vurdering av hvordan studiet faller inn i og støtter opp under fakutetets-/universitetets øvrige studieportefølje. 3. Finansiering: Fakultetet skal redegjøre for hvordan studiet skal finansieres. Nye studier skal som hovedregel finansieres gjennom omdisponeringer. Fakultetet skal også synliggjøre behov for fellestjenester og infrastruktur. 4. Risikovurdering: Fakultetet skal gi en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig personale, forskningsaktivitet, tilgjengelighet på medier fra biblioteket, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter osv. 5. Intern behandling i fakultetet Dette punktet fylles ut ved innlevering av selve søknaden, og skal ikke inngå i søknad om utredningstillatelse. Vedtak vedlegges.

8 Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften I søknad om etablering av studium skal studiet beskrives og begrunnes med utgangspunkt i standardene og kriteriene i tilsynsforskriftens 4. Nedenfor er all tekst hentet fra selve forskriften markert med fete typer, mens tekst hentet fra forskriftens merknader står i kursiv. Alle kriterier er likeverdige og må være tilfredsstilt for at akkreditering skal kunne oppnås. Tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Vitnemål og Diploma Supplement Beskrivelse av selve studiet som skal stå på vitnemålet/diploma Supplement. Viser til mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg (dato xx.xx.2012) Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt. Med aktuelle forskrifter menes KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, forskrift om opptak til høyere utdanning og liknende. For første og andre syklus: Er studiet regulert av en rammeplan må denne legges til grunn for søknaden om akkreditering. For andre syklus: Det skal redegjøres for hva slags mastergradsstudium ( 3, 4 eller 5) det søkes om, og hvordan relevante krav fylles, jf. 3 og 4 om faglige minste krav ved opptak og 6 om krav til selvstendig arbeid. 1 (Lage lenke til KDs forskrift + vedlegg i håndboken) 2. Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Fakultetet skal i akkrediteringssøknaden redegjøre for forventet studentrekruttering, og der det er naturlig også redegjøre for forholdet mellom ekstern og intern rekruttering. Rekruttering må vurderes ut fra studiets omfang og nivå. Det skal redegjøres for tiltak som sikrer et godt læringsmiljø og stabilitet i studiet. Det kan ikke fastsettes noen generell norm for hva som vil være et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag. Kriteriet må vurderes ut fra studiets egenart, omfang og nivå. 1 Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad: 3. Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang, 4. Krav til mastergrad av 300 studiepoengs omfang, 5. Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, 6. Krav til selvstendig arbeid

9 3. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene2 Fakultetet skal kunne gjøre rede for hvordan den tilrettelegger for fullt arbeid i et studium på en slik måte at studentene vet hva som forventes av dem. Fakultetene fremlegger en oversikt over hvordan studieinnsatsen fordeles på de ulike undervisningsformene. Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS: et studieår er arbeidstimer. 4. Der deler av studiet foregår utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Deler av studiet som gjennomføres utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), gjelder alle deler som er nødvendig for å få fullført studiet og dermed oppnå vitnemål. Bestemmelsen innebærer at vitnemålsutsteder må kunne vise til avtaler som regulerer samarbeidet på en tilfredsstillende måte og klargjør vitnemålsutsteders ansvar. Klare ansvarsforhold er ikke minst viktig for praksisstudier. En tilfredsstillende praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, beskrive ansvarsfordeling, regulere tiltak for oppfølging av studentene og retningslinjer for kvalitetssikring. Når det gjelder nasjonale og internasjonale fellesgrader, se Retningslinjer for fellesgrader (vedlegg xx). For tredje syklus: Samarbeidsavtaler skal inneholde beskrivelse av blant annet avtalt veiledning og arbeidstid, støttefunksjoner og infrastruktur, samt fremdriftsplan. Vedlegg - tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vitnemål og Diploma Supplement Samarbeidsavtaler Praksisavtaler 2 Dette punktet gjelder ikke for tredje syklus. Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Navnet med eventuell undertittel, skal på en tydelig måte være beskrivende for studiets innhold, omfang og nivå. 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse Kunnskapsdepartementet har fastsatt læringsutbyttebeskrivelser for alle nivåene i det norske utdanningssystemet. Med utgangspunkt i de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene stiller tilsynsforskriften krav om at kvalifikasjonene en kandidat oppnår ved fullført studium, skal beskrives som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier

10 skal beskrives. a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Beskriv studiets læringsutbytte b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging må vise forholdet mellom obligatoriske og valgfrie deler og spesialiseringer. Det må tydelig fremgå hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som beskrevet som læringsutbytte. En redegjørelse for studiets innhold og oppbygging skal også inneholde en omtale av studiets bredde, dybde og indre faglige sammenheng. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudium. Forskningsoppgaver, annet selvstendig arbeid og eventuell praksis som inngår som del av studiet, skal også redegjøres for. Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbyttet. Praksisavtaler skal beskrive praksisens relevans for læringsutbyttet. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Bestemmelsen stiller krav til tydelig sammenheng mellom studiet og FoU-arbeidet som utføres. Intensjonen er å tydeliggjøre UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart Innholdet i studentutvekslingen, dokumentert med avtaler, skal være relevant i henhold til læringsutbyttet for studiet. Tiltak for internasjonalisering må vurderes som tilstrekkelig i henhold til studiets nivå, omfang og egenart. For gradsstudier skal planen inneholde liste over de mest sentrale samarbeidende utenlandske institusjonene i programmet og vise hvordan studiet praktisk er tilrettelagt for studentutveksling. Det skal framgå av planen

11 hvilke(t) semester(e) som er tilrettelagt for internasjonal utveksling ordninger for faglig forhåndsgodkjenning hvordan utvekslingsvirksomheten i studiet er organisert at studiet har tilstrekkelige ressurser knyttet til faglig og administrativ internasjonal koordinering hvordan studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonal utveksling likevel vil tilegne seg internasjonal kompetanse (internasjonalisering hjemme) Vedlegg - tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet Studieplan/fagplan Dokumentasjon på FoU Avtaler internasjonalisering Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Kravet til formell kompetanse og kravet til resultater fra forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid må vurderes i forhold til hva som forventes i forhold til studiets nivå og egenart og fagmiljøet tilknyttet studiet. 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Med fagmiljø menes de personene som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet. Fagmiljøet angis i årsverk. Innsats av mindre omfang enn 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset plan for studiet, dvs. dimensjonert i forhold til antall studenter. Fagmiljøet skal dekke alle deler av studiet med relevant kompetanse. Merk at relevant kompetanse kan innebære mer enn kompetanse knyttet til studiets innhold. Størrelse og kompetanse skal i tillegg til undervisning og veiledning, også være tilpasset behov for forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For tredje syklus: For ph.d. vises til Kunnskapsdepartementets forskriftsbestemmelser for akkreditering av doktorgradsstudier. 3 Hvis fakultetet er i prosess med å ansette nye personer til studiets fagmiljø, skal det kun tas hensyn til disse hvis prosessen er nådd så langt at innstillingen foreligger fra tilsettingsrådet, at aktuell person har takket ja til stillingen, og at vedkommendes CV kan vurderes. 2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal dekkes av ansatte i hovedstilling. Med hovedstilling menes at UiS selv er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse

12 menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc, dosent og professor. Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med annen faglig basis. Et område eller flere kan fremstå som sentrale i studiet. Fakultetet må identifisere slik(e) del(er). Fakultetet skal ha egne ansatte med minst førstestillingskompetanse innen de(n) sentrale delen(e) av studiet. 3 Kunnskapsdepartementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, Kapittel 3. Akkreditering av studier og institusjoner i høyere utdanning, 3-1 (3) Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. c. For tredje syklus, ph.d., skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. d. For tredje syklus, kunstnerisk stipendprogram, skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer/dosenter, de øvrige skal ha førstestillingskompetanse. 3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid I tillegg gjelder: a. For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser benyttes i vurderingen av fagmiljøets resultater for alle sykler. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk for, må dokumenteres på annen måte. Resultater vurderes for de siste 3 til 5 år. Sammenhengen mellom fagmiljøets forskning, faglige- og kunstneriske utviklingsarbeid og studiets faglige innhold og nivå må gjøres klart.

13 b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser benyttes i vurderingen av fagmiljøets resultater for alle sykler. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk for, må dokumenteres på annen måte. Resultater vurderes for de siste 3 til 5 år. Sammenhengen mellom fagmiljøets forskning, faglige og kunstneriske utviklingsarbeid og studiets faglige innhold og nivå må gjøres klart. For master kreves resultater på høyt nivå. Publiseringsomfanget og andelen publikasjoner på nivå 2 vil gi indikasjon på kvalitet. Det samme gjelder for kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsrådets fagevalueringer, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer o.l. c. For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå med tilstrekkelig faglig bredde. Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser benyttes i vurderingen av fagmiljøets resultater for alle sykler. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk for, må dokumenteres på annen måte. Resultater vurderes for de siste 3 til 5 år. Sammenhengen mellom fagmiljøets forskning, faglige- og kunstneriske utviklingsarbeid og studiets faglige innhold og nivå må gjøres klart. For ph.d. kreves resultater på høyt internasjonalt nivå, i tillegg kreves tilstrekkelig faglig bredde. Publiseringsomfanget og andelen publikasjoner på nivå 2 vil gi indikasjon på kvalitet. Det samme gjelder for kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsrådets fagevalueringer, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer o.l. 4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet Fagmiljøet skal dokumentere forpliktende eller aktiv deltakelse i faglige nasjonale og/eller internasjonale samarbeid og nettverk med relevans for studiet. 5. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Vurderingen gjelder både interne og eksterne praksisveiledere. Med hensiktsmessig menes både relevant praksis og tilstrekkelig erfaring fra praksis. Vedlegg - tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Publikasjonslister 3-5 år Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk

14 Tilsynsforskriftens 4-4 Støttefunksjon og infrastruktur 1. Lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT ressurser og arbeidsforhold for studentene skal være tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet. Bestemmelsen om at støttefunksjoner og infrastruktur skal være tilpasset studiet innebærer at disse skal være dimensjonert i forhold til antall studenter og tilpasset studiets egenart slik det framkommer i studiets plan. Støttefunksjoner og infrastrukturen omfatter administrativt og teknisk personale og tjenester, bibliotektjenester og -personale, annet relevant personale, IKT-ressurser og - tjenester, lokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. Disse skal være egnet for at studentene skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbytte for studiet. Listen er ikke uttømmende. Støttefunksjoner og infrastruktur må tilrettelegges for det enkelte studium og læringsutbytte som skal oppnås med fullført utdanning. Studieplanen skal omtale hvordan kravene til universell utforming er ivaretatt jfr. UHL ledd. Del 3: Emnebeskrivelse Følgende punkter er obligatoriske i alle emnebeskrivelser. For utfyllende informasjon vises det til Håndbok for studieprogramarbeid. 1. Emnekode, emnenavn (bokmål, nynorsk, engelsk), antall studiepoeng: Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.). 2. Undervisningsspråk angis. 3. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er vurdering. 4. Studierett: Det skal framgå hvilke(t) studieprogram emnet er knyttet til. 5. Forkunnskapskrav: Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan melde seg opp til eksamen skal angis. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav. 6. Anbefalte forkunnskaper: Emner som det anbefales at studentene har fullført, uten at dette er et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst. 7. Innhold: Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen. Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte. 8. Læringsutbytte: Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes å ha tilegnet seg ved fullført emne, og hvordan arbeids-, undervisnings- og prøveformer samsvarer med studentenes forventede læringsutbytte. 9. Arbeidsformer: Det skal beskrives hvilke arbeids- og undervisningsformer emnet vil omfatte. 10. Vilkår for å gå opp til eksamen a. Eventuelle krav om obligatorisk deltakelse skal beskrives og begrunnes faglig og/eller pedagogisk. Konsekvenser av manglende deltakelse må framgå tydelig. Det må også komme klart fram om den obligatoriske deltakelsen gjelder retten til å gå opp til eksamen eller for å få endelig karakter i emnet, samt hvor omfattende deltakelsen er. b. Hensikten med en obligatorisk undervisningsaktivitet og hva som skal oppnås med kravet skal angis. Det skal tydelig framkomme om den obligatoriske undervisningsaktiviteten er et vilkår for å kunne gå opp til eksamen. Dersom den obligatoriske undervisningsaktiviteten er en del av vurderingsgrunnlaget, se punkt 11. c. Dersom studiereiser/ekskursjoner er del av studiekravene, skal reisemål, kostnader og

15 varighet angis i studieplanen eller emnebeskrivelsen. Det må komme klart fram hvilke forhold som gir fritak fra studietur/ekskursjoner, og et alternativt studieopplegg må utarbeides for studenter som får fritak. d. Kravene under punktene 10 a, b og c vurderes med godkjent/ikke godkjent. 11. Prøving og vurdering: Det skal beskrives hvilke prøveformer emnet skal ha. a. All prøving skal angis, jf. 1 og 6.2 i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger.b. Vurdering / karaktersetting: Det skal opplyses om det gis gradert karakter (A-F) ellerbestått/ikke bestått. Jf. forskriftens 14. c. Dersom vurderingsgrunnlaget består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen. Jf. forskriftens 6.5 d. Dersom flere emner inngår i en emnegruppe med felles prøving, for eksempel muntlig eksamen, skal dette inngå i emnebeskrivelsen. Eventuell vekting mellom ulike delkarakterer skal angis nøyaktig i prosent eller med brøk. Det må komme klart fram hvordan den endelige karakteren regnes ut. Jf. forskriftens 13.1 og 13.2 e. Varighet: det skal angis omfang av prøvingen f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf forskriftens 10 g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres. h. Ved muntlig eksamen må det gå klart fram om denne er justerende i forhold til en skriftlig karakter eller vektes med andre delkarakterer. 12. Litteratur/pensum a. Emnebeskrivelsen skal angi obligatorisk pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard. b. For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekanen gi dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom it s learning. 13. Privatister: Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen prøveform for privatister skal beskrives. 14. Studiepoengreduksjon: Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon, emnenavn og antall studiepoeng. 15. Studentevaluering: Rutiner for studentevaluering og øvrige mekanismer for kvalitetssikring skal beskrives. 16. Ansvarlig fakultet og institutt: Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emnebeskrivelsen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for tilbudet. 17. Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet.