INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag , 12:00-15:30 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Gorm Kipperberg, førsteamanuensis Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Fredrik Aarrestad, studentrepresentant Ruth Myrvågnes, studentrepresentant Varamedlemmer: Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-2/15 Godkjenning av møtebok av HHUIS-3/15 HHUIS-4/15 HHUIS 5/15 HHUIS 6/15 Etableringssøknad: Master i regnskap og revisjon Utlysning av stipendiatstillinger Utlysning av metodestilling og prinsipper for ansettelser i toerstillinger Eventuelt Diskusjons- og orienteringssaker: Informasjon om nybygg ved ressursdirektør Rolf Ringdahl Årsregnskap Ledelsesstruktur ved HHUiS Kvalitetsrapport

2 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen Anne-Lin Brobakke Fredrik Aarrestad Ruth Myrvågnes Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-19/14 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-20/14 Godkjenning av møtebok av HHUIS-21/14 Pedagogikk utfordringer og tiltak HHUIS-22/14 Forskningsproduksjon og bonus HHUIS-23/14 Eventuelt: Ingen saker Orienteringssaker: Ny master i regnskap og revisjon Rekruttering Arbeidet med budsjettet for 2015 HHUIS- 19/14: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 20/14: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av

3 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 21/14: Pedagogikk utfordringer og tiltak Vedlegg: Sak om pedagogikk fra styremøtet Oppdatert evalueringsskjema Econas studentundersøkelse Vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av en arbeidsgruppe bestående av ansatte og studenter som skal se på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. Styresekretariatet utarbeider et forslag til mandat som sendes styremedlemmene på sirkulasjon for endelig godkjenning. Alle nyansatte skal følges opp av en mentor for å sikre en best mulig inngang til undervisningen. I forbindelse med gjennomgang av emneevalueringene ønsker ikke styret at det etableres en fast skår som utløser pedagogiske oppfølgingstiltak. Instituttleder må gjøre individuelle behovsvurderinger. HHUIS- 22/14: Forskningsproduksjon og bonus Vedlegg: Sak om publisering fra styremøtet Møtebok fra styret Vedtak: Instituttstyret godkjenner at det med virkning fra og med januar 2015 gis individuell bonus i form av kroner i driftstilskudd per publiseringspoeng. Fra og med januar etableres det også forskergrupper for å øke trykket på forskningsproduksjon. Stavanger Gunnar Christensen styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 2

4 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-3/15: Etableringssøknad, masterprogram i regnskap og revisjon Dokumenter i saken: Søknad om akkreditering og etablering av masterprogram i regnskap og revisjon (vedlegg 2) Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår kurs innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger. I Norge er det kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. MRR gir den nødvendige kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Økt satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er basert på et svært tett samarbeid med de største aktørene i næringslivet, er i så måte et strategisk produkt for HHUiS. Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG, BDO og Statoil har alle bidratt i utredningen som ligger til grunn for denne etableringssøknaden. Studieprogrammet vil også komplettere og styrke de øvrige programmene våre innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Det er ønskelig å videreføre det eksisterende bachelorprogrammet i regnskap og revisjon. Studiet har hatt en stabil søkermasse over flere år, og er et populært studium: Bachelor i regnskap og revisjon Studieplasser bachelor Søkertall totalt bachelor Søkertall førsteprioritet bachelor Primærsøkere per studieplass bachelor 2,5 2,8 2,5 2,3 2,4 2,2 Opptaksgrense bachelor (Ordinær kvote) 45,5 51,1 48,3 46,3 47,5 46,1 Lars Atle Kjøde, som har ledet utredningsarbeidet og utformet søknaden sammen med Marius Sikveland, orienterer ytterligere om saken i møtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner søknad om etablering av et masterprogram i regnskap og revisjon. Det eksisterende bachelorprogrammet i regnskap og revisjon videreføres. Skulle vi bli nødt til å prioritere blant våre nåværende studieplasser, må studieplassene imidlertid hentes fra bachelorprogrammet og/ eller fra vårt femårige program i økonomi og administrasjon.

5 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

6 Vedtatt i Utdanningsutvalget DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET MAL OG VEILEDNING FOR Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Master i regnskap og revisjon 120 studiepoeng 13/

7 Vedtatt i Utdanningsutvalget Innhold 1

8 Vedtatt i Utdanningsutvalget Innledning Dette dokumentet er både en veiledning og en mal for søknader om utredning, akkreditering og etablering av studieprogram. Den skal brukes for alle studier i samsvar med Retningslinjer for emneog studieprogramarbeid. Søker skriver i tekstboksene i malen. Veiledningstekstene tas ut av saksbehandler før søknaden legges fram i respektive behandlende organ. Universitetet i Stavanger kan i følge Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler ( ), tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanning, begge med normert studietid som angitt: Grader: Høgskolekandidat, normert studietid 2 år Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 1 ½ - 2 år Master, normert studietid 5 år Philosophiae dictor (ph.d.), normert studietid 3 år Doctor philosophiae (dr. philos) Yrkesutdanning: Grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, normert studietid 4 år. Utredning av studium Del 1 beskriver det som søknad om utredningstillatelse skal inneholde. Godkjent utredningstillatelse gir anledning til å utarbeide fullstendig studieprogram med emnebeskrivelser, samt søknad om akkreditering og etablering. Søknadsprosess og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. Akkreditering og etablering av studium Del 2 beskriver kriteriene for søknad om akkreditering og etablering av studium. Her finnes en liste knyttet til hvert kriterium som sier hva søknaden skal inneholde. Søknaden skal inneholde en fullstendig oversikt over programmet og emnene i programmet. Med søknaden skal også følge søknad om utredningstillatelse samt dekans vedtak om utredning av studiet. Akkreditering er en forutsetning for å tilby et studium innen høyere utdanning. Gjennom institusjonsakkrediteringen er Universitetet i Stavanger tildelt retten til selv å akkreditere studier på alle nivå. Akkrediteringen skal være basert på en vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier som er fastsatt av NOKUT gjennom studietilsynsforskriften. I tillegg finnes andre krav som må være oppfylt for at akkreditering kan gis, for eksempel i nasjonale forskrifter eller rammeplaner, og i universitetets egne forskrifter og retningslinjer. Denne veiledningen gir en detaljert gjennomgang av kriteriene. Den er basert på NOKUTs egne veiledninger for søknader om akkreditering. Gjennom søknaden skal instituttet/fakultetet beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriene i studietilsynsforskriften. Søknadsprosessen og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. For alle søknader Når dekan (for studier til og med 60 studiepoeng) eller universitetsdirektøren (for studier over 60 2

9 Vedtatt i Utdanningsutvalget studiepoeng) mottar søknaden, behandles den først for å se om formelle krav er oppfylt. Dersom søknaden inneholder formelle mangler, sendes den tilbake med ny søknadsfrist. Akkrediteringer og etableringer av studier til og med 60 studiepoeng Instituttleder sender søknaden til dekan. Dekan akkrediterer og etablerer studiet og vedtak sendes til universitetsdirektøren for orientering. Akkrediteringer og etableringer av studier over 60 studiepoeng Dekan sender søknaden til universitetsdirektøren. Utdanningsdirektøren saksbehandler søknaden og legger den fram for Utdanningsutvalget med vurdering og forslag til vedtak. Utdanningsutvalgets mandat er å akkreditere studieplanen i samsvar med gjeldende regelverk. Ved positivt vedtak om akkreditering blir søknaden lagt fram for universitetsstyret for etablering. 3

10 Vedtatt i Utdanningsutvalget Generelt om studiet Om studiet Navn: Master i regnskap og revisjon Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet Ikke aktuelt Oppstart: August 2016 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) x Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) x Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 4

11 Vedtatt i Utdanningsutvalget Del 1 Utredning av studium Det vises til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid pkt. 2 når det gjelder myndighetsfordeling og frister for utredning av studier. Omfanget av søknaden skal ikke være stort, to sider vil som oftest være nok. Skriv i tekstboksene nedenfor. Nasjonalt og regionalt behov for studiet I søknad om utredningstillatelse skal det gis en vurdering av behov for studiet, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Det er det samfunnsnyttige perspektivet i begrunnelsen som her må komme fram. Samfunnsnytte kan begrunnes i etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, eventuelt i fagmiljøets egne vurderinger av hvordan det omsøkte studiet vil tjene samfunnsnyttige formål. En oversikt over tilsvarende og lignende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner skal inngå i søknaden. Søknaden skal også redegjøre for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studieprogrammet, herunder læringsutbytte, læringsformer, praksis i studiet og element av nyskaping i studiet. Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet: Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår kurs innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger. I Norge er det kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. MRR gir den nødvendige kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet - i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i statlig sektor. BI tok i 2013 opp 120 studenter til MRR- studiet, mens NHH tok opp 104. UiS tar sikte på å rekruttere 40 studenter pr år. De store revisjonsselskapene i regionen rekrutterer i minkende grad studenter med bachelor i regnskap og revisjon (BRR). Selskapene foretrekker i økende grad å rekruttere studenter med ferdig mastergrad, som de enten kan lære opp selv eller sende til Oslo eller Bergen for å ta en MRR. Dialog med representanter fra revisjonsbransjen, olje & energibransjen og rekrutteringsbransjen i regionen gjennom lang tid bekrefter at selskapene har et sterkt ønske om å kunne rekruttere lokalt. Det er grunn til å tro at også studenter vil foretrukket å ta en MRR ved UiS, fremfor å flytte til en annen by. Vi har mulighet til å skille oss fra de andre lærestedene som tilbyr MRR ved å tilpasse utdanningen til bransjer som står sterkt i regionen og som UiS er en del av. Flere av foreleserne har tidligere erfaring fra disse bransjene, og andre gjesteforelesere jobber til daglig i disse bransjene. Utdanningen er tenkt å bli spisset mot olje & energi og finans, noe som blant annet medfører et stort regionalt og nasjonalt behov for MRR studentene som utdannes ved UiS. Dette skyldes at de øvrige lærestedene ikke har tilpasset utdanningen. Samtidig vil vi påse at utdanningen er generell nok til at studentene også er attraktive for andre deler av arbeidsmarkedet. Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner 5

12 Vedtatt i Utdanningsutvalget MRR tilbys pr. i dag kun ved BI Nydalen og NHH. BI Sp Høst Vår Høst Vår Internasjonal regnskapsregulering (IFRS) 15 M Regnskapsanalyse og verdivurdering 9 M Revisjonsteori og metode 6 M Videregående emner i revisjon 12 M Emner i selskapsskatt, omorganiseringer, internasjonal skatte- og avgiftsrett, skatteforvaltning 12 M Selskapsrett 6 M Metode 6 M Etikk 6 M Velge tre av følgende fire emner for 3. semester Forretningsjus 6 M Regnskap: Teorier og metoder 6 M Økonomi- og virksomhetsstyring 6 M Financial Management 6 M Masteroppgave 30 M NHH Sp Høst Vår Høst Vår Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M Foretaksrett 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Selvstendig arbeid 30 M M Velg fire av 20 emner innen finans, regnskap, økonometri, ledelse, økonomistyring og innovasjon 30 M M Revisjon 7,5 M Finansregnskap 7,5 M 6

13 Vedtatt i Utdanningsutvalget Juss 7,5 M Skatt og avgift 7,5 M Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet På slutten av 2013 ble en MRR-arbeidsgruppe dannet (Bjarte Ravndal, Lars Atle Kjøde, Benn Folkvord og Marius Sikveland). Arbeidsgruppen inviterte de fem store revisjonsselskapene (Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt Statoil til diskusjon. Hensikten med møtet var å presentere arbeidsgruppens overordnede tanker rundt et MRR studie ved UiS, samt få innspill fra næringen. Basert på møtet ble det laget et utkast til faglig skisse, og i løpet av 2014 har det vært hyppige utvekslinger av synspunkter og diskusjon med de enkelte aktørene. Dette for å gjøre et eventuelt studium best mulig, og mest mulig tilpasset de forhold som er relevante for aktørene og næringslivet. Strategisk begrunnelse Søknaden skal videre vise hvordan studiet vil være forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Der det er relevant, må søknaden vise hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå. Det skal gis en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje. Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner UiS har som målsetning å kunne tilby gjennomgående utdanninger til sine studenter. Dette tilsier at vi også bør bestrebe oss på å tilby en spesialisert mastergradsutdanning for de som begynner på vår bachelor i regnskap og revisjon. Samtidig har UiS en målsetning om å øke den relative andelen mastergradsstudenter. Dette for å stadfeste sin satsning som universitet. Denne målsettingen vil ytterligere øke ved en fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund. Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Øket satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er basert på et svært tett samarbeid med de største aktørene i næringslivet, er i så måte et strategisk produkt for HHUiS. Studieprogrammet vil også komplettere og styrke de øvrige programmene våre innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Med et nasjonalt og internasjonalt blikk, så er revisjonsbransjen i sterkt endring. Inntoget av internasjonale regnskapsregler gjør at omstillingstakten i næringslivet stadig øker. Det er derfor et stort behov for institusjoner som kan utdanne morgendagens regnskapssjefer, økonomiansvarlige, revisorer, kredittgivere, analytikere, konsulenter og ledere. I tillegg har frafallet av revisjonsplikten for mindre selskaper medført en dreining fra revisjon og over 7

14 Vedtatt i Utdanningsutvalget mot regnskapsfører/controller-funksjoner. Dette har medført blant annet at NRØA og finanstilsynet har utarbeidet en ny plan for autorisasjon av regnskapsførere. Utviklingen i EU går mot én autorisasjon for revisorer. Dersom dette skjer i Norge også, så forventes det at denne autorisasjonen vil knyttes til mastergrad. Det er dermed svært viktig for UiS, og bachelor-graden i regnskap og revisjon, å posisjonere seg for denne utviklingen. Til slutt vil vi trekke fram hva Den norske revisorforening formidler gjennom sin deltakelse i NRØA. De trekker fram at to regioner i Norge skiller seg ut: Oslo og Stavanger. Det er disse regionene som representerer tyngden og volumet på revisoroppdrag. Dette skyldes at de fleste industrielle konsern har sine hovedkontor i Oslo, og de fleste store selskap i olje & energisektoren har sine hovedkontor i Stavanger. Vi har derfor i tillegg alle de store revisjonsselskapene tungt representert i vår region. Et MRR-studie vil øke samarbeid og attraktivitet med denne viktige bransjen, og det vil bidra til å forbedre Handelshøgskolen ved UiS sin konkurranseposisjon vesentlig. I tillegg vil dette være et viktig bidrag til å styrke næringslivet i Stavanger-regionen. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet bygger til en viss grad på eksisterende kurs i rettslære, skatterett og finans. Dette vil styrke fakultetets posisjon innenfor disse fagområdene, samtidig som fagområder som regnskap og revisjon får den nødvendige tyngde og dybde som utviklingen innenfor fagområdene krever. Dimensjonering og studieplasser Her må søknaden beskrive størrelsen på studiet med hensyn til antall studieplasser. Det må også forklares hvor studieplasser er planlagt hentet fra, for eksempel omdisponering av studieplasser fra andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplasser tildelt fra institusjonen/departementet. Angi antall studieplasser er tenkt å komme fra skolebenken, 20 fra næringslivet. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Tentativt bør det legges opp til nye masterplasser, men i den grad det ikke går så må vi se på overføring fra øvrige studier som har ledige plasser. 8

15 Vedtatt i Utdanningsutvalget Del 2 Akkreditering og etablering av studiet Denne delen omhandler søknaden om akkreditering og etablering av studiet, og fungerer som en mal for utforming av søknaden etter at utredningstillatelse er gitt. Jfr. Retningslinjene pkt Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering (Studietilsynsforskriften 7-1) 1.1 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være oppfylt Dette er en oversikt over de mest aktuelle forskriftene. Søkeren har selv et ansvar for å sette seg inn i relevant regelverk, og for å redegjøre for dette i søknaden. Nasjonale forskrifter: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskrift om opptak til høyere utdanning (gjelder for opptak til grunnutdanninger) Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUTforskriften) Lokale forskrifter: Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Stavanger Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Rammeplaner: Dersom studiet er underlagt rammeplan gitt i forskrift av Kunnskapsdepartementet, må søknaden vise hvilke fag/emner i studiet som tilsvarer de enkelte enhetene (fag/emner) i rammeplanen. Noen rammeplaner har krav om praksis i studiet. Dersom dette er tilfelle, må det vises hvordan praksis i studiet oppfyller kravene i rammeplanen. Fullstendig oversikt over forskrifter og retningslinjer finnes på ansattsidene. Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt Revisorlovens krav er tilfredsstilt Godkjenningsforskriften antas anvendt (tilsvarende gjelder for NHH og BI). Denne kan gi, søkere med en relevant mastergrad i økonomi og administrasjon, fritak for inntil 60 studiepoeng på MRR. Relevant mastergrad skal inneholde minst 60 studiepoeng samlet i kurs og selvstendig arbeid innenfor fagområdene regnskap, revisjon, finansiell økonomi eller økonomisk styring, hvorav minst 15 studiepoeng skal være innenfor verdsettelse, finansregnskap eller revisjon. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. Bachelor i regnskap og revisjon For studenter med Bachelor i økonomi og administrasjon, Master i økonomi og administrasjon, Siviløkonomer, Jurister må avlegge opptakseksamener i regnskap, revisjon, rettslære og skatterett tilsvarende obligatoriske fag på bachelorutdanningen i regnskap og revisjon. Intensive kurs i disse fagområdene gis på sommeren forut for studiestart. 9

16 Vedtatt i Utdanningsutvalget Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ikke aktuelt Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet 1.2 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Tittel på vitnemål: Master i regnskap og revisjon Tittel på Diploma Supplement: Master in Accounting and Auditing 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium Dette punktet handler spesifikt om læringsmiljø knyttet til rekruttering og et stabilt studium. Det skal beskrives og begrunnes i søknaden hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø. Videre skal tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet beskrives. Det skal også beskrives hva som vil være viktige forhold for å opprettholde en høy gjennomføringsgrad i studiet. Dette punktet er særlig viktig for levedyktigheten til studiet, og det må derfor gis en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium. For tredje syklus gjelder i tillegg: Fakultetet må dokumentere kapasitet og rekrutteringspotensiale til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Fakultetet må også sannsynliggjøre at det kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1). Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 20 Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Styrke aktuelle nettsider ved UiS med tanke på rekruttering av studenter. Omdømmebygging dialog med aktører i revisjonsbransjen, finansbransjen og olje & energibransjen. Markedsføring av et MRR-studie i relevante kanaler. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Det forventes at 70-80% av studentene vil gjennomføre et påbegynt masterstudium i regnskap og revisjon ved HHUiS. Dette er på samme nivå som gjennomføringsgraden i det eksisterende masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved instituttet. 10

17 Vedtatt i Utdanningsutvalget En tett oppfølging av hver enkelt student gjennom studiet skal bidra til å sikre gjennomføringsgraden. Blant annet gjennomføres det årlige dialogmøter med studenter som av ulike grunner er forsinket i studiene, og der studentene følges opp med en plan for fullføring av graden. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Ved en eventuell etablering av en MRR-utdanning budsjetterer vi med at revisjonsbransjen, olje & energibransjen og finansbransjen er delaktige i undervisningen i tre av emnene uten vederlag. Risiko er moderat/lav. Fokus på følgende områder vil sikre en lavere risiko: - Videreutvikle gode relasjoner til de store revisjonsselskapene, selskapene i oljesektoren og finansnæringen. - Fortsette/utvide det gode samarbeidet med gjesteforelesere fra næringslivet og UiA når det gjelder undervisning. Gjesteforelesere fra andre høgskoler/universiteter kan være aktuelt. For tredje syklus må rekrutteringspotensialet for doktorgradsstudenter sannsynliggjøres 1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Dersom det skal være praksis i studiet, skal praksisavtale legges ved. Dersom det ikke er inngått konkret praksisavtale med ekstern aktør, skal mal for slik avtale samt inngått intensjonsavtale om samarbeid legges ved. En praksisavtale må inneholde beskrivelse av krav til eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Ikke aktuelt Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet Praksisavtaler og intensjonsavtaler Vedlegg nr. Viser til eksisterende maler for vitnemål ved UiS. Ikke aktuelt Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 1) 11

18 Vedtatt i Utdanningsutvalget Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk navn som samsvarer med det norske. Det norske navnet på studiet Master i Regnskap og revisjon Det engelske navnet på studiet Master in Accounting and Auditing Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Som navnet tilsier er dette et masterstudium, og fagområdene er tett knyttet til regnskap og revisjon 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha program- og fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med NKR, utarbeidet av fagmiljøet. Studiet skal ha en overordnet læringsutbyttebeskrivelse. Dette innebærer at eventuelle spesialiseringer eller studieretninger må gi det samme læringsutbyttet. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes om separate akkrediteringer. Utdanninger som er underlagt forskrift om rammeplan må forholde seg til de læringsutbyttebeskrivelsene som er fastsatt i rammeplanen. Det skal også utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. I hvert emne skal innholdet beskrives, og det skal vises hvordan innholdet gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet i emnet. Følg malen for emnebeskrivelser i del 3. Det kan vurderes om alle tre kategoriene fra NKR skal finnes på hvert emne. Det totale læringsutbyttet for studiet skal oppnås gjennom emnene, slik at de ulike emnene må ses i sammenheng med programbeskrivelsen. Sammenhengen mellom læringsutbytte på programnivå og læringsutbytte på emnenivå kan gjerne illustreres ved en tabell som eksemplet i mal for programbeskrivelse i del 3 viser. Læringsutbyttebeskrivelser som på programnivå ikke er utformet i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR, vil ikke bli godkjent. Det samme gjelder tilnærmede kopier av NKR. 12

19 Vedtatt i Utdanningsutvalget I søknaden skal det gjøres rede for hvordan en meningsfull sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsformer er sikret i studiet. Det skal også gjøres rede for hvordan læringsutbyttet i de enkelte emnene bidrar til at det samlede læringsutbyttet for studiet kan oppnås. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et masterstudie dekker kompetansekravet til å bli statsautorisert revisor. Etter gjennomført MRR vil kandidaten: Kunnskap Ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og verdsettelse Ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og avgiftsrett Ferdigheter Forstå og kunne anvende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdene Ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter Kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene Generell kompetanse Ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder Inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor Kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle Problemstillinger Det teoretiske fundamentet for- og øvelse i å strukturere og løse avanserte problemstillinger i virksomhetene Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Etter endt studium har studentene mulighet for statsautorisering gitt at karakterkrav, relevant praksis og praktisk prøve bestås. De faglige krav for å kunne bli statsautorisert revisor er tilfredsstilt i læreplanen. Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Alle fag henger sammen og studiet er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et masterstudie gir kompetanse som statsautorisert revisor. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås Oppbygningen skal vise alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. Søknaden må inneholde en oversikt over de ulike emnene og hvor de er plassert i studieløpet (se mal for programbeskrivelse i del 3). Oversikten skal vise hvilke emner som er obligatoriske og eventuelt 13

20 Vedtatt i Utdanningsutvalget hvilke emner som er valgfrie. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor disse emnene er valgt og hvordan de gir bredde og fordypning i studiet. Beskrivelsen av de enkelte emnene framgår av studieplanen. Oversikten skal også vise når i studiet utveksling kan foregå. Dette skal gjøres i pkt Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne HHUiS Sp Høst Vår Høst Vår Finansregnskap 1 10 M Foretaksrett/Selskapsrett 10 M Skatt og avgift 10 M Strategisk økonomistyring 10 M Finansmarkeder/foretakets finansiering 10 M Verdsettelse 10 M Juss/transaksjoner 10 M Finansregnskap 2 10 M Revisjon 10 M Masteroppgave 30 M Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle er obligatoriske 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Arbeids- og undervisningsformene beskrives i de enkelte emnene. Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alt fra forelesninger og selvstudium til praksis, arbeid med bachelorog masteroppgave og avhandling. Det må beskrives hvordan studentaktiv læring integreres i de ulike arbeids- og undervisningsformene. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Studentenes totale arbeidsomfang i studiet skal framgå. Arbeidsomfang for studiet skal i følge ECTS være mellom 1500 og 1800 arbeidstimer per studieår, dvs at ett studiepoeng tilsvarer mellom 25 og 30 arbeidstimer. Et studieår er i følge uh-loven normalt ti måneder. Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester 30 studiepoeng pr. semester. Ca timer per semester 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås 14

21 Vedtatt i Utdanningsutvalget Eksamensordningene er beskrevet i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Eksamensordningene beskrives i de enkelte emnene. Det bør etterstrebes variasjon i vurderingsformer, men det viktigste er at vurderingsformene er egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk Obligatoriske innleveringsoppgaver og skriftlige eksamener 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Når det gjelder relevans for arbeidsliv, kan uttalelser fra Råd for samarbeid med arbeidslivet, aktuelle avtakerbedrifter, kandidatundersøkelser eller lignende brukes i redegjørelsen for å understøtte at studiet er relevant for arbeidslivet. Søknaden skal også beskrive hvordan dette studiet gir grunnlag for opptak til videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Generelt er det stort behov for statsautoriserte revisorer og mangel på høyt faglig kvalifiserte økonomer med regnskapsforståelse i markedet. Dette synet underbygges av blant annet diskusjoner med de fem store revisjonsselskapene (Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt ledende olje & energiselskaper og rekrutteringsselskaper. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Det skal beskrives hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av studiet. Det skal også beskrives hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet. For studier i tredje syklus vil det være spesielt aktuelt hvordan stipendiatene blir integrert i eksisterende forskning og forskningsnettverk. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet På MRR får du landets ledende kompetanse i regnskap og revisjon. Studiet er solid forankret i forskningsbasert kunnskap og fagpersonene på MRR er ledende innenfor sine fagfelt. Foreleserne er håndplukkede ut fra sin unike kompetanse og engasjement innenfor sine fagfelt dette for å gi studentene en tung og bred bedriftsøkonomisk kompetanse og en unik kompetanse innenfor relevante deler av jussen Innenfor hvert fagområde det undervises vil det gis oversikt over aktuell forskning Se den enkeltes CV. Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. Studentene vil som en del av obligatoriske term-papers og masteroppgave skriving kunne ta del i forskning. 15

22 Vedtatt i Utdanningsutvalget Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Ordninger for studentutveksling innebærer et tilbud for de studentene som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Ordninger for internasjonalisering hjemme kan omfatte en rekke ulike løsninger, slik som emne med tverrkulturelt og komparativt innhold, emner på andre språk enn norsk, fellesemne med utenlandske institusjoner over internett, bruk av utenlandske forelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltakelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. For kortere studier med et omfang til og med 60 studiepoeng, skal det finnes ordninger for internasjonalisering, men NOKUT krever ikke utvekslingsavtaler. For studier over 60 studiepoengs omfang, skal det finnes ordninger for både studentutveksling og internasjonalisering. Når det gjelder studentutveksling, kreves det minst en juridisk bindende avtale som søker er kontraktspart i. Det vil si avtaler som er inngått og signert. Tilbudet om utveksling skal likevel stå i forhold til studenttallet på studiet. I tillegg til juridisk bindende avtaler, kan intensjonsavtaler om utveksling legges ved søknaden. Ordningene for studentutveksling og internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Det må angis når i studiet utveksling kan foregå og hvorfor den angitte lengden er valgt. Søknaden må gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for tilretteleggingen av studentutveksling og internasjonalisering. Beskriv ordninger for internasjonalisering Mulighet for utveksling til blant annet følgende læresteder - Karl-Franzens University Graz - Århus Universitetet - KU Leuven - Lund Universitetet - Ålborg Universitetet Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Foreliggende Erasmusavtaler med overnevnte studiesteder Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3. Vårsemester første år (andre semester) Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling 16

23 Vedtatt i Utdanningsutvalget I/A 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet Infrastruktur, støttefunksjoner og annet relevant utstyr skal gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet. Dette innebærer også at infrastrukturen må være dimensjonert til antall studenter. Dersom det nye studiet innebærer en utvidelse av antall studenter må det sannsynliggjøres at infrastrukturen vil være god nok også med det økte studenttallet. Eksempelvis skal det beskrives om studenter trenger tilgang til spesialrom og -utstyr. For øvrig skal det vises til ordninger for opplæring av studenter i bibliotektjenester og IKTressurser, bruk av læringsplattform og verktøy, søk i kunnskapsbaser på nett og lignende. Dersom studiet tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium), skal det gjøres rede for valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr o.l. Videre må rutiner og organisering av teknisk støtte til studenter og lærere. Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig Forskningsbiblioteket er lokalisert sentralt på campus. Her er det tilgang til kjerneområdenes litteratur og tisskriftserier. Der dette eventuelt ikke skulle finnes vil det bli anskaffet og budsjettert inn i utgiftene for de enkelte emnene og finansiert gjennom forventede inntekter av dette ekstern finansierte studiet. Supplert med god online tilgang, samt gode fjernlåns- og innkjøpsmuligheter, vurderes den totale tilgjengeligheten på litteratur som tilstrekkelig. Programmet har behov for lokaler som er tilpasset den forventning studentene vil ha til en MRR. Vi er i dialog med FRES for reservering av lokaler som egner seg til dette formål. Studentene vil være sikret en felles basis IKT ressurs på lik linje med andre masterstudenter. Administrative og tekniske tjenester, IKT- ressurser og arbeidsforhold for studentene vil være dekkes av eksisterende tjenester. For studier som tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium): Gjør rede for valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr o.l. Ikke aktuelt Gjør rede for eventuelle behov for teknisk støtte til studenter og lærere Ikke aktuelt Vedlegg til Plan for studiet: Studieplan Avtaler om studentutveksling Vedlegg nr. 17

24 Vedtatt i Utdanningsutvalget Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Fagmiljø tilknyttet studiet (Studietilsynsforskriften 7-3) 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og Søkeren må beskrive kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for studiet, og hvordan fagmiljøet ved institusjonen som skal bidra inn i studiet, oppfyller denne profilen. Størrelsen på fagmiljøet må være tilpasset antall studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet. For studier i første syklus skal eventuelle stipendiaters tidsbruk til undervisning og veiledning av studenter i årsverk, regnes med i fagmiljøets størrelse. Stipendiatenes forskningsbidrag skal ikke regnes med i fagmiljøets størrelse. Tekniske og administrative ansattes oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet, spesifiseres i kommentarfeltet, men regnes ikke med i fagmiljøet. Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever Viser til CVer. Fagmiljøet knyttet til regnskap, finans, økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen UiS utgjør ca 40 årsverk. Av dette er følgende 4 årsverk tenkt tilknyttet MRR. Dette vil være tilstrekkelig til å gjennomføre den foreslåtte aktiviteten. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet Relevant samarbeid og nettverk bidrar til at fagmiljøet får kunnskap og erfaringer som kan brukes i studiet og kan bidra til økt utdanningskvalitet. Fagmiljøets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk skal beskrives. Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i Institusjonen har via de ansatte knyttet til seg et omfattende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Naturlige samarbeidsinstitusjoner er de universiteter og høyskoler som vi har utvekslingsavtaler med i tillegg til Norges Handelshøgskole, Handelshøyskolen BI og Universitetet i Agder. 18

25 Vedtatt i Utdanningsutvalget Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 skal være ansatte med førstestillingskompetanse. For tredje syklus framgår kravene av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 tredje ledd. Studiet skal ha «minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse» Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Nærmere krav til de enkelte stillingskategoriene finnes i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Det er viktig at tallene som oppgis i dette kriteriet stemmer overens med tallene i tabell 2, Fagmiljøets planlagte faglige bidrag til studiet. Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. Se tabell 2. Fem av seks har hovedstilling ved UiS: 83% Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. Se tabell 2. Fem av seks har førstestillingskompetanse: 83% 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. Eksempler på dokumentasjon kan være fagfellevurderte artikler, bokkapitler og monografier, fagfellevurderte konferansepapers, siteringsindeks, andel publikasjoner på nivå 2, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer, Forskningsrådets fagevalueringer, publiserte utstillingskataloger, annen type formidling, kunstnerisk utviklingsarbeid eller andre indikasjoner på kvalitet som er anerkjente i fagfeltet. Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet 19

26 Vedtatt i Utdanningsutvalget utfører og har utført de siste fem år Se CVer 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Hensikten med dette punktet er å vise at der er tilstrekkelig og god nok kompetanse til å ivareta den praksisveiledningen som studentene skal ha. Søker må beskrive hvilken erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet. Dersom det finnes krav om formell kompetanse for praksisveiledere, skal dette gjøres rede for. Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet Ikke relevant da det i MRR studiet ikke er praksis. 3.6 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad Det skal fremgå tydelig hvilke deler av studiet de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for. Det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet. Delene studiet består av skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for studiet. Deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, skal tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studier i 7-1 til 7-3. Det må vises til avtaler som regulerer samarbeidet på en tilfredsstillende måte og som klargjør vitnemålsutsteders ansvar. Det er utarbeidet en veileder for utvikling og drift av fellesgrader på bachelor- og masternivå ved UiS. (lenke) 3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Det skal foreligge et reglement for deltakelsen i programmet. Deltakelsen i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon, skal være klart beskrevet. Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være klart beskrevet i særskilt avtaleformular. Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle den kunstneriske kvaliteten i programmet. Institusjonen skal drive aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltakelsen i programmet. Institusjonen skal vise hvordan stipendiatenes deltakelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. 20

27 Vedtatt i Utdanningsutvalget Institusjonen skal kunne tilby sine stipendiater nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Vedlegg nr. Inngår i CV 21

28 Vedtatt i Utdanningsutvalget Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Informasjon om programmet/studieplanen Tall/tekst Studiets omfang (antall studiepoeng) 120 Antall studenter (årlig opptak) 40 Maksimalt studenttall på emne/klasse 40 Regnskap og Fagområde (for beregning av finansieringskategori) revisjon Nye emner (antall/studiepoeng) 60 Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 30 Omfang av praksis (antall studiepoeng) 0 Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 30 Praksis? Hvor stor andel av studiet? 0 Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)?? Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)?? Ekstern finansiering? I/A Andre ressursspørsmål ingen ingen Kommentar Skriv eventuelle kommentarer her 22